Programrapport 2016 Lærertetthet og læringseffekt (LÆREEFFEKT) Programmets overordnede mål og formål LÆREEFFEKT ble lansert i 2015 som en del av regjeringens satsing på flere lærere for de yngste elevene i grunnskolen. Nærmere 425 mill. kroner skal over en periode på fire år fordeles på 65 kommuner slik at man kan forske på effektene av ulike måter å bruke ekstra lærerstillinger på i 1.- 4. trinn i grunnskolen. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet finansierer LÆREEFFEKT forsøk med økt lærertetthet og måter for hvordan 150 nye lærerstillinger skal brukes i skolen. Målet med satsingen er å utvikle kunnskap om effektene av ulike former for økt lærertetthet i småskolen. Satsingen skal gi ny kunnskap om hvilke effekter ulike måter å bruke økte lærerressurser på i skolen, har for elevenes læring og læringsmiljø. Hvilke effekter økt lærertetthet har på elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter samt læringsmiljø i klasserommet og elevenes psyko-sosiale tilpasning i skolen vil bli undersøkt og det er ønskelig å belyse underliggende mekanismer for eventuelle effekter. LÆREEFFEKT er organisert som en satsing i Forskningsrådet, men driftes tilsvarende et forskningsprogram. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover LÆREEFFEKT startet opp våren 2015. Satsingen lyste ut midler til forskningsprosjekter med frist i oktober 2015. Prosjektene som har fått bevilgning startet opp i 2016. Mye av aktiviteten i satsingen i 2016 vært knyttet til prosjektenes arbeid med å planlegge og implementere intervensjonene i samarbeidskommuner og skoler, samt datainnhenting. Intervensjonene ble satt i gang skoleåret 2016/2017. Våren 2016 gjennomførte satsingen en ekstra utlysning av forskningsmidler til prosjekter som supplering de to pågående intervensjonsstudiene. Bakgrunnen for utlysningen var en ytterligere satsing på økt lærertetthet utenom LÆREEFFEKT og det var et ønske om to prosjekter med mål om å undersøke hvordan kommuner som har fått midler gjennom det generelle tilskuddet til økt lærertetthet på 1.- 4. trinn har brukt ressursene, og analysere virkninger av ressursinnsatsen på elevenes læring. Satsingen mottok færre søknader enn antatt til utlysningen, og av de to søknadene som ble mottatt fikk ett prosjekt tildelt forskningsmidler. LÆREEFFEKT gjennomførte i november 2016 det første programseminaret, hvor prosjektene, det rådgivende vitenskapelige utvalget, styringsgruppen og administrasjonen deltok. Formålet med seminaret er at aktørene i satsingen samles for å diskutere framdriften og mulige forbedringer i prosjektet og for satsingen som helhet. Satsingen vil gjennomføre denne typen seminar årlig. I 2017 vil programseminaret skje i kombinasjon med et eksternt rettet formidlingsseminar. 1
Ettersom prosjektene i satsingen hadde oppstart i 2016 er det for tidlig å vurdere resultater fra forskningsinnsatsen. Erfaringene fra oppstarten av intervensjonene ved skolestart høsten 2016 viser at den innledende fasen av prosjektene i all hovedsak har vært vellykket, som er verdt å nevne tatt i betraktning størrelsen og kompleksiteten i satsingen. Per utgangen av 2016 har LÆREEFFEKT ikke midler til eller planer om å øke antallet prosjekter i porteføljen. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Prosjektene som har fått bevilgning fra LÆREEFFEKT startet opp i 2016. Det er derfor for tidlig å vurdere resultater fra satsingen. Men det er verdt å nevne at intervensjonene som startet opp med skolestarten høsten 2016 i all hovedsak har hatt en vellykket oppstartsfase. Randomiserte kontrollerte forsøk i denne skalaen er krevende forskningsdesign å planlegge, implementere og drifte og de foreløpige erfaringene virker lovende for fremdriften i prosjektene som vil vare frem til 2021. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Satsingen finansierer prosjekter som prøver ut, og forsker på effektene av, ulike former for økt lærertetthet. Forskningsspørsmålene som skal besvares har bidrag fra flere fag. Det være seg forskningskompetanse om ressursbruk og resultatoppnåelse i skolen, lærernes arbeidsmåter og undervisningsformer, elevenes læringsprosesser og læringsutbytte samt læringsmiljø, trivsel og psykisk helse. I intervensjonsstudiene er sentrale fagdisipliner lese- og skriveferdigheter og matematikk sterkt representert. Forskningsspørsmål knyttet til økonomi og offentlig forvaltning blir også besvart i satsingens prosjekter. Forskningskapasitet LÆREEFFEKT vil bidra til å styrke kapasiteten og kvaliteten innenfor forskning med eksperimentelt design. Intervensjonsstudier av den typen som satsingen finansierer har stor interesse og blir stadig oftere etterspurt, også utenfor utdanningsområdet. Samfunnsvitenskapelige randomiserte kontrollerte forsøk og andre eksperimentelle studier vil kunne utgjøre viktige verktøy i for eksempel politikkutforming og LÆREEFFEKT vil gi ny kapasitet på og kunnskap om denne typen forskning. Internasjonalt samarbeid Prosjektene vil bli gjennomført i tett samarbeid med andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. For å monitorere og styrke den faglige framdriften i prosjektene har styringsgruppen oppnevnt et rådgivende vitenskapelig utvalg bestående av internasjonale toppforskere på området. Utvalget skal gi råd som kan bidra til å styrke prosjektenes vitenskapelige kvalitet og synlighet på den internasjonale forskningsagenda, og bidra med innspill til videre utvikling av satsingen som helhet. Studiene i LÆREEFFEKT tar utgangspunkt i forskningsfronten på feltet og det er forventet at prosjektene vil bidra med ny kunnskap av internasjonal interesse. Forskningssystemet Forskningsrådet opplever en økende interesse for intervensjonsstudier og studier med eksperimentelt design på utdanningsområdet. Programmet Forskning og innovasjon i utdanningssektoren FINNUT finansierer flere studier med slike forskningsdesign, og Kunnskapsdepartementet i senere tid satt i gang et program for systematisk utprøving av tiltak for å bedre gjennomføring av videregående opplæring. 2
Disse initiativene vil sammen med LÆREEFFEKT-satsingen bidra til å bygge forskningsmiljøer og nettverk med kompetanse på intervensjonsstudier og studier med eksperimentelt design i Norge. LÆREEFFEKT vil gi et viktig bidrag i denne sammenhengen, og satsingen har lagt vekt på at forskningsprosjektene integrerer kompetansebyggende elementer og rekruttering. Forskningsmiljøene i satsingen har også gått sammen i større tverrfaglige forskningskonsortier og vil gjennomføre intervensjoner som er godt koordinerte. Kommunikasjon og rådgivning Det er stor interesse for satsingen i skolesektoren, og resultatene vil kunne bidra til endringer på sentralt og lokalt nivå. Det er derfor lagt opp til at de ulike aktørene i satsingen prioriterer arbeidet med kommunikasjon, brukerrettet formidling og allmennrettet formidling. Det overordnede ansvaret for formidling og kommunikasjon er delt mellom prosjektene som finansieres av satsingen og Forskningsrådets administrasjon, vil skje i samarbeid med forskning.no, Kunnskapssenter for utdanning, Utdanningsdirektoratet, KS, Utdanningsforbundet og andre aktører i FoU-systemet for utdanningssektoren. I februar 2016 ble det avholdt oppstartsmøte for prosjektene i satsingen og et styremøte i styringsgruppen. På oppstartsmøtet deltok Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Personvernombudet for forskning ved Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste og Mikroutlånsavdelingen ved SSB. Målet med møtet var å etablere dialog med ulike aktører om realiseringen av prosjektene og legge til rette for videre framdrift i satsingen. LÆREEFFEKT vil gjennomføre årlige formidlingsseminarer hvor det blant annet legges opp til at satsingen presenterer status og fremdrift i prosjektene. Ettersom studiene ble satt i gang ved skolestart høsten 2016 vil første formidlingsseminar gjennomføres i 2017. Inntekter og ressurser Det er satt av nærmere 425 mill. kroner til forskningssatsingen. Ca. 65 mill. kroner av disse er øremerket forskning. Resterende midler skal finansiere intervensjonene og dekke kommunenes utgifter til økt lærertetthet, dvs. lærerårsverk. Satsingen ble etablert i 2015 etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Ambisjonene med oppdraget var å finansiere forskningsprosjekter som skal forske på intervensjoner som systematisk prøver ut ulike modeller for økt lærertetthet i småskolen, hvor intervensjonene inkluderer midler til nye lærerstillinger. Satsingen nådde denne ambisjonen i 2015 gjennom å gi bevilgning til to intervensjonsstudier. I 2016 tildelte Kunnskapsdepartementet i 2016 12 mill. kroner til en ekstra utlysning av forskningsmidler. Utlysningen skulle dekke to prosjekter som skal supplere intervensjonsstudiene, og gi kunnskap om effekter på læringsutbytte og læringsmiljø av satsingen på økt lærertetthet i de kommuner og/eller skoler som har fått tilskudd til økt lærertetthet på 1.- 4. trinn utenom LÆREEFFEKT. Ett prosjekt fikk tildelt forskningsmidler. Etter forslag fra Forskningsrådet fikk LÆREEFFEKT sent i 2016 tildelt midler til å dekke uforutsette utgifter i forskningsprosjektene som skal forske på intervensjoner. Bakgrunnen for forslaget var at prosjektene møtte flere utfordringer i oppstartsfasen av intervensjonene, utfordringer som blant annet skyldes kort planleggingstid mellom bevilgning om implementering av intervensjonene. Uforutsette kostnader i 2016 knyttet til for eksempel rekruttering av skoler og datainnsamling fikk utslag i budsjett for 2016, og prosjektene vil derfor i 2017 kunne søke om å få dekket uforutsette 3
kostnader. Risikoen for at budsjettsituasjonen i prosjektene på sikt vil kunne få implikasjoner for gjennomføringen av intervensjonsstudiene er derfor redusert betydelig. Per utgangen av 2016 har LÆREEFFEKT ikke midler eller planer om å øke antallet prosjekter i porteføljen. 4
Nøkkeltall NØKKELTALL FOR LÆREEFFEKT 2015 2016 mill. kroner 2015 2016 Medlemmer i programs tyret 31.12 FoU-inntekter 0 15,8 Knut-Inge Klepp/Forsker Kunnskapsdepartementet 0 15,8 Vibeke Grøver/Forsker Lars Wichstrøm/Forsker Disponibelt budsjett 0 15,8 Frode Nyhamn/Bruker Forbruk 0 9,1 Ann Helen Elgsæter/Bruker Overføringer 0 6,7 Knud Knudsen/Forsker Intern administrasjon - bidrag 0,2 0,6 Antall programstyremøter 5 4 Ekstern administrasjon 0 0 Drift, søknads beha ndling 0,2 0,3 Totalt antall aktive prosjekter 2 3 Kunnskapsgrunnlag og utredning 0 0 Antall utlysninger 1 1 Kommunikasjon og formidling 0 0 herav fellesutlysninger 0 0 Antall søknader 7 2 Prosjektbevilninger 50 7,7 Antall søknader med karakter 6 & 7 2 0 Undervis ning og læring 50 7,7 Antall nye prosjekter 2 1 Antall avsluttende prosjekter 0 0 Forskerprosjekter 50 7,7 Innvilgels espros ent Forskserprosjekter 29 50 Humaniora 0 0 Landbruks- og fiskerifag 0 0 Mat.nat. 0 0 Antall prosjektledere 2 3 Samfunnsvitenskap 50 7,7 Antall nye prosjektledere 2 1 Medisin og helsefag 0 0 Andel kvinnelige nye prosjektledere 100 0 Teknologi 0 0 Andel kvinnelige prosjektledere 100 66 Andel kvinnelige prosjektledere blant s økere 71 0 Grunnforskning 0 0 Doktorgradss tipend (årsverk/antall) 0 0 Anvendt forskning 50 7,7 Menn 0 0 Utviklingsarbeid 0 0 Kvi nner 0 1 Pos tdoktor (å rs verk/antall) 0 0 Univers itet- og høgskoles ektor 25 5,3 Menn 0 0 Instituttsektor 25 2,4 Kvinner 0 0 Næringsliv 0 0 Øvrige institusjoner 0 0 Avlagte dokotorgrader 0 0 Menn 0 0 Internasjonalt samarbeid 0 0 Kvi nner 0 0 Pros jekts amarbeid 0 0 Inngående/utgående mobilitet 0 0 Antall prog. konferanser og arrangementer 0 0 Stimuleringsmidler 0 0 Vertska p 0 0 Faglig publisering: Samarbeid om utlysninger 0 0 Publisert artikkel i periodika og serier 0 0 Publisert artikkel i antologi 0 0 Landsdel Publiserte monografier 0 0 Agder og Roga land 25 5,3 Formidl ing, s amfunnspåvi rkni ng: 0 0 Vestl andet 0 0 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møt 0 0 Oslo og Akershus 25 2,4 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikl 0 1 Sørøstlandet 0 0 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm 0 54 Hedmark og Oppland 0 0 Trøndel ag 0 0 Innova sjonsresultater: Nord-Norge 0 0 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modell 0 0 Svalbard og Jan Mayen 0 0 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 0 0 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 0 0 Søkte patenter 0 0 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 0 Nye foretak s om følge av prosjektet 0 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedr 0 0 Bedrifter i pros jektet som har innført nye/for 0 0 Bedrifter utenfor pros jektet som har innført 0 0 Bedrifter i pros jektet som har innført nye/for 0 0 Samarbeidspartnere i prosjektene Antall UoH-sektor 0 2 Antall Institituttsektor 0 2 Antall Næringsliv 0 0 Antall Helseforetak 0 0 Antall Utland 0 3 5