Bioteknologi for verdiskapning/biotek2021

Transkript

1 Programrapport 2016 Bioteknologi for verdiskapning/biotek2021 Programmets overordnede mål og formål BIOTEK2021 skal frembringe bioteknologi som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling knyttet til å løse store samfunnsutfordringer på en ansvarlig måte. Dette gjøres ved å: i) Utvikle de generiske elementene innenfor bioteknologien, slik at norske forskningsmiljøer i akademia og næringsliv kan hevde seg på internasjonalt toppnivå. ii) Ivareta de ulike behov og særtrekk som eksisterer innenfor hver sektor på en måte som kan utløse synergier og samhandling. iii) Sikre at områder der bioteknologi er avgjørende for verdiskaping og næringsutvikling med nytte for samfunnet ivaretas. iv) Sikre en forsvarlig teknologiutvikling som adresserer de globale samfunnsutfordringene innenfor helse og bærekraftig mat- og industriproduksjon. v) Legge til rette for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon av bioteknologisk forskning i Norge. vi) Kommunisere med definerte målgrupper for å sikre at bioteknologisk forskning og utvikling er i tråd med samfunnets behov. BIOTEK2021 er et strategisk og langsiktig program som skal videreutvikle norsk bioteknologi mot mer innovasjon. Programmet skal bidra til implementering av Nasjonal strategi for bioteknologi Strategien peker på at bioteknologi er en muliggjørende teknologi som er sentral for å møte samfunnsutfordringer, spesielt innenfor de fire sektorene landbruk, marin, industri og helse. I henhold til programplanen skal programmets prioriteringer i de ulike sektorer tilpasses ulike behov. Innenfor marin sektor skal investeringer bidra til at forskningsmiljøene i samhandling med marint næringsliv 1 fortsatt kan hevde seg i internasjonalt forskningsfront, mens det innen medisinsk sektor skal fokuseres på bedre utnyttelse av eksisterende forskningsresultater. Bioteknologisk forskning innen landbruk- og industriproduksjon skal styrkes på utvalgte områder. I den nasjonale strategien for bioteknologi er utviklingen av bioøkonomien og bioteknologiens rolle i den sammenheng viet en sentral plass. Programplanen plasserer programmet i Forskningsrådets programportefølje mellom FRIPRO og FORNY/BIA, som betyr at programmet skal bidra til å bygge bro mellom grunnleggende og innovasjonsrettet forskning. Programplanen uttrykker også forventning om at programmet vil utvikle og anvende nye søknadstyper, hvor store, nærings-/samfunnsrelevante forskerprosjekter og optimaliseringsprosjekter er omtalt. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover BIOTEK2021 har en dedikert rolle i å følge opp nasjonal bioteknologistrategi, og skal bidra til mer innovasjon og verdiskapning fra forskningen knyttet til å løse samfunnsutfordringer innen ulike samfunnsområder. Som et eksperimenterende program har BIOTEK2021 lagt stor vekt på å utvikle nye virkemidler og samarbeidsformer. Dette omfatter utvikling og utlysning av «store, næringsrettede forskerprosjekter» som er rettet mot å styrke samarbeidet mellom akademia og industri, og ordningen med «optimaliseringsmidler», rettet mot å fremme kommersialisering og verdiskapning fra akademisk forskning (delmål iii og iv). Optimaliseringsmidler har blitt tatt meget godt imot av forskningsmiljøene og TTO-kontorene, har bidratt til at flere prosjekter har oppnådd verifiseringsstøtte fra FORNY og 1 Samarbeidet med næringslivet ble aksentuert gjennom Nasjonal strategi for marin bioprospektering. 1

2 vurderes som et viktig redskap for å styrke innovasjonsarbeidet i UoH-sektoren. Over 500 mill. kroner er til nå bevilget til prosjekter innenfor disse satsingene. BIOTEK2021 har etablert «Digitalt liv - konvergens for innovasjon» som sin strategiske spydspiss, for å rigge norsk bioteknologi i en digital æra. Satsingen har som mål å skape verdier for samfunnet basert på økt samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning på tvers av fag, teknologier og institusjoner (delmål i, iii, iv, v). Ambisjonen krever rigging av brede aktørsamarbeid og gode samspillsprosesser. Et nasjonalt kompetansesenter, Senter for Digitalt liv Norge (DLN) er etablert som en samarbeidsplattform med UiO, UiB og NTNU i ledelsen, og skal fungere som et fyrtårn i å utvikle den digitale bioteknologien i Norge. Totalt 380 mill. kroner er per 2016 avsatt til denne spydspissen. Ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation) (RRI) har vært en sentral tverrgående dimensjon i programmets virksomhet. RRI tar utgangspunkt i et skifte i grunnleggende forståelse når det gjelder forholdet mellom forskning og samfunn; fra lineære modeller (fra grunnforskning, via anvendt forskning til innovasjon) til interaktive modeller med vekt på samspill og nettverk på tvers av disipliner og samfunnssektorer. RRI handler om å rigge brede læringsprosesser for utvikling av teknologi og innovasjon. Et rammeverk for RRI er utarbeidet i samarbeid med programmene SAMANSVAR, IKTPLUSS og NANO2021. Det er ennå tidlig å se konkrete resultater fra programmet når det gjelder innovasjon og kommersialiseringer, men det er verdt å legge merke til at rapporterte ferdigstilte nye/forbedrede produkter er flerdoblet i løpet av siste par år, fra 4 i 2014, 25 i 2015og 112 i Dette tyder på god måloppnåelse når det gjelder programmets ambisjon om å bidra til mer anvendelse fra forskningen. BIOTEK2021 har bidratt til forskningskapasitet innenfor hele programmets tematiske bredde, med problemstillinger innenfor medisin og marin sektor som de største områdene. Programmet har en satsing på marin bioteknologi. Andel kvinnelige prosjektledere ligger stabilt på ca. 30 prosent. Samme andel sees også i søknadsmassen. BIOTEK2021 har en sterk orientering mot internasjonalt samarbeid og har deltatt i et stort antall ERA-NET. Av en total portefølje på 100 prosjekter, er 32 knyttet til ERA-NET-utlysninger. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Optimaliseringsprosjekter som støtteform, omtalt i programplanen, ble utviklet av BIOTEK2021 i 2012 for å fremme kommersialisering og verdiskapning fra bioteknologisk forskning (delmål iii og iv). Ordningen er rettet mot å fylle et hull i finansieringen mellom forskerprosjekt og verifiseringsprosjekt (FORNY2020), og har skapt betydelig interesse i forskningsmiljøene og TTO-kontorene. Det er nå gjennomført fem utlysninger av optimaliseringsmidler og programmet har 42 løpende optimaliseringsprosjekter ved inngangen til Utlysningen i 2016 ble gjennomført i samarbeid med FORNY2020. De fleste av prosjektene som ble avsluttet i 2016 har fått eller lagt planer for videre finansiering og har takket være mentorer fra industrien eller TTO tatt et betydelig steg nærmere en realisering av innovasjon. Basert på tilbakemeldingene vi har fått, har ordningen bidratt til å skape et økt engasjement for innovasjon blant forskere. Gjennom de første fem årene med optimaliseringsmidler, har vi observert at søknadene og innvilgede prosjekter har blitt stadig bedre og at søkere har bedre forståelse for kommersialisering og utfordringene med å ta resultater fra forskning til anvendelser. Knyttet til ambisjonen om å styrke kommersialiseringskompetanse, har programmet i 2016 også bidratt til å finansiere den nye helseinnovatørskolen 2 ved UiO. Det er ennå tidlig å se konkrete resultater fra programmets aktiviteter når det gjelder innovasjon og kommersialiseringer. Men det er verdt å legge merke til at rapporterte ferdigstilte nye/forbedrede produkter er flerdoblet senere år, fra 4 i 2014, 25 i 2015 og 113 i rapporteringsåret Ett av våre optimaliseringsprosjekter har utviklet en plattform innen immunterapi i kreftbehandling, basert på å 2 Samarbeid mellom UiO og Karolinska om helseinnovasjonskompetanse for stipendiater. 2

3 forbedre kroppens egne dreperceller (såkalte NK-celler). Denne typen plattform kan gi store fremskritt i behandling av kreft. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet i media 3 og har nylig signert en lukrativ kommersiell avtale med det amerikanske legemiddelfirmaet Fate Therapeutics om videreutvikling. BIOTEK2021 programmet har etablert «Digitalt liv - konvergens for innovasjon» som sin strategiske spydspiss, for å rigge norsk bioteknologi i en digital æra. Satsingen har som mål å skape verdier for samfunnet basert på økt samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning på tvers av fag, teknologier og institusjoner. Ambisjonen krever rigging av brede aktørsamarbeid og gode samspillsprosesser. Et nasjonalt kompetansesenter, Senter for Digitalt liv Norge (DLN), er etablert som en samarbeidsplattform med UiO, UiB og NTNU i ledelsen, og skal fungere som et fyrtårn i å utvikle den digitale bioteknologien i Norge. Totalt 380 mill. kroner er per 2016 avsatt til satsingen. DLN senteret hadde oppstartseminar våren 2016 og har rigget en nasjonal forskerskole. DLN har også utarbeidet en analyse av det eksisterende næringsliv innenfor den digitale bioteknologien, som legger premisser for videre satsing. Seks forskerprosjekter ble knyttet til senteret etter første utlysning i 2014, og seks nye vil knyttes til senteret som følge av ny utlysning høsten Prosjektene adresserer viktige samfunnsutfordringer innen helse og bioøkonomi, og legger til rette for sektorovergripende læring og teknologiutveksling. Som strategisk spydspiss er satsingen nært knyttet til programmets hovedmål om å bidra til mer anvendelser fra forskningen. Det er en generisk satsing rettet mot internasjonal front (delmål i), bidrar til verdiskapning (delmål iii) og er en pilot når det gjelder å adressere samfunnsansvar (delmål iv). Det viktigste resultatet så langt er likevel når det gjelder nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling (delmål v), hvor DLN-senteret bidrar til samordning av institusjonelle strategier og investeringer. I første del av programperioden hadde BIOTEK2021 ansvar for oppfølging av nasjonal strategi for marin bioprospektering. Det har vist seg utfordrende å få til de næringsrettede aktivitetene som var målet med satsingen. Noen av utfordringene på feltet har vært at det har vært få offentlige støtteformer og et nytt næringsliv. Knyttet til øremerkede midler, har BIOTEK2021 aktivt støttet oppunder marin bioprospektering og bidratt til at flere prosjekter har kunnet ta sin forskning videre mot kommersiell realisering både i bedrifter og forskningsinstitusjoner. BIOTEK2021 har også bidratt aktivt til å tilrettelegge for at viktige verktøy for forskning har blitt etablert, slik som marine biobanker og kartlegging av laksens genom. Publisering av laksens genom var en viktig milepæl i Det ble rapportert i overkant av hundre vitenskapelige publikasjoner fra programmets prosjekter i 2016, som er om lag det samme som senere år. Tema-, fag, sektor- og næringsområder BIOTEK2021 skal i henhold til nasjonal strategi bidra innenfor de fire sektorene landbruk, marin, industri og helse. På bakgrunn av finansiering fra NFD, har programmet en satsing på marin bioteknologi. Marin bioteknologi utgjør over en tredjedel av programmets bevilgning, som er vesentlig høyere enn feltets nasjonale størrelse (ca. 20 prosent) 4. Medisinsk bioteknologi utgjør også om lag 40 prosent av programmets portefølje, og medisin er spesielt sterkt representert blant optimaliseringsprosjekter. Dette følger opp programmets ambisjon om at innsatsen innen medisin skal prioritere å få frem nye anvendelser som bygger på tidligere forskning. Industriell bioteknologi utgjør om lag 15 prosent av innsatsen, mens landbrukssektoren har en mindre del av porteføljen. Planen for årene legger opp til brede utlysninger av optimaliseringsmidler og digitalt liv prosjekter, som dekker hele bredden av tematikk og samfunnsmessige problemstillinger. 3 Ref i Finansavisen 16. februar 2017 ( 4 Ref til NIFU rapport, som viser at marin bioteknologi utgjør ca. 20 % nasjonalt. 3

4 Forskningskapasitet BIOTEK2021 støtter i hovedsak prosjekter i UoH-sektor og instituttsektor, men støtter også forskning i bedrifter gjennom samarbeidprosjekter. Samlet prosjektportefølje teller 100 prosjekter ved utgangen av rapporteringsåret, i tillegg til 22 arrangementstøtteprosjekter. Til sammen 47 nye prosjekter ble etablert i 2016; 12 optimaliseringsprosjekter, 7 prosjekter innenfor digitalt liv satsingen, 17 internasjonale prosjekter finansiert gjennom ERA-NET, og i tillegg til 11 arrangementsstøtteprosjekter. Samlet prosjektbevilgning i 2016 beløper seg til 200 mill. kroner, som er betydelig høyere enn årsinntekten og som bidrar til å redusere overføringer akkumulert i programmets første leveår. Forbruket i 2016 fordeler seg på ulike samfunnsområder (se fordeling på tema over). Av programmets portefølje, har omlag 30 prosent kvinnelig prosjektleder, og denne andelen har vært stabil gjennom siste år og reflekterer andelen i søknadsporteføljen. Til sammen 76 stipendiater (ph.d. og postdoktor) mottok finansiering fra BIOTEK2021 i 2016, fordelt på 40 årsverk. 17 av 27 ph.d.-stipendiater er kvinner (63 prosent), det samme er 20 av 29 postdoktorer (69 prosent). BIOTEK2021 har ambisjoner knyttet til å fremme anvendelser fra bioteknologisk forskning, og har ikke mål om å styrke rekruttering. Optimaliseringsmidler skal bygge bro fra forskning til verifiseringsprosjekt, og er ikke rettet mot vitenskapelig publisering. De er derfor ikke egnet for finansiering av ph.d.-stipendiater. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Kvaliteten på prosjektene som støttes i programmet er generelt sett god, og det har den også vært i Samtlige ti nye optimaliseringsprosjekter hadde 5 eller 6 i hovedkarakter, og det samme gjelder hele porteføljen av optimaliseringsprosjekter. Innvilgelsesprosenten i optimaliseringsutlysningen i 2016 var 38. Denne typen prosjekter er ikke rettet mot vitenskapelig kvalitet og publisering, og prosjektene vurderes heller ikke på vitenskapelig kvalitet. Seks nye prosjekter i digitalt liv satsingen hadde hovedkarakter 6 eller 7. Tilgjengelig budsjett rakk bare til å finansiere 3 av 10 prosjekter med hovedkarakter 6 i denne utlysningen, noe som viser potensialet gitt økte budsjettrammer (innvilgelsesprosent 14). Det er ennå tidlig å se konkrete resultater fra programmets aktiviteter når det gjelder innovasjon og kommersialiseringer. Men det er verdt å legge merke til at rapporterte ferdigstilte nye/forbedrede produkter er mangedoblet gjennom siste par år. Når det gjelder oppstartsbedrifter og lisensavtaler, er det foreløpig få resultater. Det ble rapportert om lag 100 vitenskapelige publikasjoner i 2016, som er på samme nivå som året før. Planer i 2017 inkluderer nye utlysninger av optimaliseringsmidler og innen digitalt liv, som dekker hele bredden av tematikk. Programmet vil fortsette å prioritere prosjekter med størst samfunnsmessig og næringsmessig verdiskapingspotensial. Programmet skal evalueres i 2017, og resultater fra den vil legge føringer for revidert programplan og videre planer. Internasjonalt samarbeid For å styrke norske bioteknologimiljøers mulighet til å samarbeide internasjonalt, deltar BIOTEK2021 i internasjonalt programsamarbeid i regi av ERA-NET. BIOTEK2021 deltok i 2016 i europeiske fellesutlysninger innenfor områdene marin bioteknologi, industriell bioteknologi og systemmedisin. Dette har resultert i bevilgning av 17 nye internasjonale samarbeidsprosjekter. Av en total portefølje på 100 prosjekter, er 32 resultat av ERA-NET-utlysninger. Programmet innførte i 2015 en støtteordning for aktører som ønsker å bidra til å påvirke programutviklingen i Horisont2020. Da det var liten interesse for ordningen, ble den avsluttet i En ny ordning med forsterkningsmidler er vedtatt av programstyret, og er under etablering. Ambisjonen er at ordningen vil insentivere norsk søking til Horisont

5 Laksens genom ble publisert i tidsskriftet Nature i mai 2016, og norske forskere har bidratt. Forskningsrådet har vært i førersetet og ledet prosjektet, sammen med partnere i Canada og Chile. En referansesekvens for laksens gener er lagret i relevante databaser, som gjøres tilgjengelig for et bredt sett av brukere fra akademia og industri. Kartleggingen av laksens gener utgjør en viktig ressurs for forskning på laksens biologi, og legger grunnlag for innovasjon i og for havbruksnæringen. Bioøkonomi har fått økt politisk betydning, bl.a. knyttet til oppfølging av nasjonal bioøkonomistrategi. BIOTEK2021 har i 2016 sammen med bl.a. programmet BIONÆR lagt grunnlag for nye internasjonale samarbeid knyttet til bioøkonomien (bla. «Bioeconomy in the North» og samarbeid med India) som følges opp i handlingsplanen for Forskningssystemet Som et eksperimenterende program har BIOTEK2021 lagt stor vekt på å utvikle nye virkemidler og samarbeidsformer for å nå sine ambisiøse mål om å bidra til innovasjon og verdiskapning knyttet til å løse samfunnsutfordringer. Dette omfatter blant annet utvikling av prosjektformen «store, næringsrettede forskerprosjekter» som er rettet mot å styrke samarbeide mellom akademia og industri, og ordningen med «optimaliseringsmidler», rettet mot å fremme innovasjon og kommersialisering fra akademisk forskning. Hensikten med disse tiltakene har vært å få til endringer i forskningssystemet, gjennom å fremme innovasjonstakten fra akademisk forskning. Den strategiske satsingen «Digitalt liv - konvergens for innovasjon» har som mål å bidra til varige, strukturelle endringer i måten man driver bioteknologisk forskning, gjennom å fremme transdisiplinært samarbeid som middel for å skape samfunnsmessige verdier. Senteret er ventet å ha tydelig effekt på nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling på feltet, samt å styrke koherens i forskningssystemet gjennom å legge til rette for tettere aktørsamarbeid på tvers av fag, institusjoner og sektorer. I samarbeid med programmene SAMANSVAR, IKTPLUSS og NANO2021 utarbeidet BIOTEK2021 i 2015 et rammeverk for «Ansvarlig forskning og innovasjon» (RRI). RRI tar utgangspunkt i et skifte i grunnleggende forståelse når det gjelder forholdet mellom forskning og samfunn; fra lineære modeller (fra grunnforskning, via anvendt forskning til innovasjon) til interaktive modeller med vekt på samspill og nettverk på tvers av disipliner og samfunnssektorer. I 2016 har programmet utviklet RRI videre, i samarbeid med senter for Digitalt liv Norge (DLN) og internasjonale partnere. Et dedikert RRIprosjekt er finansiert for å styrke RRI-arbeidet i DLN, og en nasjonal forskerskole innenfor digitalt liv er under etablering. Programmet har også bidratt til å rigge et samarbeid med Science Policy Research Unit (SPRU) i UK om utvikling av nye innovasjonsmodeller knyttet til omstilling, Innovation Policy 3.0. Kommunikasjon og rådgivning For et eksperimenterende program rettet mot å bidra til å utvikle forskningssystemet på feltet i retning av mer samfunnsmessig og næringsmessig innovasjon, er det viktig å legge til rette for møteplasser og erfaringsutveksling. DLN-senteret er etablert for dette formål, og har sterkt fokus på intern og ekstern kommunikasjon. Det ble også avholdt informasjonsmøte som del av utlysningen av forskerprosjekter innenfor digitalt liv høsten Programmet har etablert en læringsplattform knyttet til de store, næringsrettede forskerprosjektene, for å legge til rette for erfaringsutveksling og læring på tvers av prosjektene. Samme ambisjon ligger bak årlige optimaliseringsworkshops, som i 2016 fant sted på Lillestrøm mai. For å styrke nasjonalt kunnskapsgrunnlag har programmet i 2016 gjort avtale med NIFU om ny kartlegging av bioteknologisk forskning i Norge. Karleggingen følger opp tilsvarende undersøkelser, som er utført annet hvert år det siste tiåret. Årets undersøkelse vil i tillegg til UoH- og instituttsektor, omfatte bioteknologisk FoU i næringslivet, samt en publiseringsanalyse for å si mer om resultatene fra forskningsinnsatsen. Rapporten publiseres april

6 Inntekter og ressurser BIOTEK2021 har et budsjett på ca. 150 mill. kroner per år, hvor 60 mill. kroner kommer fra Næringsog fiskeridepartementet og 89 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet. Som oppfølging av nasjonal bioøkonomistrategi er finansieringen fra NFD økt med 5 mill. kroner fra Programmet har i sin første periode ( ) innvilget prosjekter med et samlet budsjett på tilsammen ca. 1,3 mrd. kroner, som er langt høyere enn inntekten i perioden. Det har imidlertid tatt tid å få forbruket i innvilgede prosjekter opp, og programmet har derfor hatt betydelige overføringer. I 2016 var forbruket i prosjektene rundt 200 mill. kroner, som er betydelig høyere enn tildelt budsjett og dermed bidrar til å redusere overføringer. 6

7 NØKKELTALL FOR BIOTEK mill. kroner Medlemmer i programstyret FoU-inntekter 0 0 Jostein Chr. Dalland (leder) Kunnskapsdep Ragnhild Lothe Næring- og fiskeridep Elisabeth Kommisrud Kreftforening 0 6 Stig W. Omholt FORNY 0 6 Anders Goksøyr 0 0 Sigrid Fossheim Karin Øyaas Disponibelt budsjett Jan Buch Andersen Forbruk Ellen-Marie Forsberg Overføringer Antall programstyremøter 4 5 Intern administrasjon - bidrag 6,7 6,7 Totalt antall aktive prosjekter Ekstern administrasjon 0,3 0,3 Antall utlysninger 6 5 Drift, søknadsbehandling 2,8 1,7 herav fellesutlysninger 5 3 Kunnskapsgrunnlag og utredning 0,0 0,0 Antall søknader Kommunikasjon og formidling 0,2 0,3 Antall søknader med kara kter 6 & Prosjektbevilninger Antall nye prosjekter Antall avsluttende prosjekter Innvilgelsesprosent Bedre helse Optimalisering 40 % 38 % Bioøkonomi Digitalt liv 13% 14 % Energi 4,2 5,2 ERA-nett 30 % Globale utfordringer Antall prosjektledere Marin Antall nye prosjektledere Andel kvinnelige nye prosjektledere 31 % 27 % Andel kvinnelige prosjektledere 33 % 29 % Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere 29 % 39 % Annen prosjektstøtte/støtte Doktorgradsstipend (årsverk/antall) 15/23 15/27 Forskerprosjekt Menn 8/11 5/10 Innovasjons pros jekt 5,6 2,8 Kvinner 7/12 10/17 Arrangementstøtte 1,3 0,8 Pos tdoktor (årsverk/antall) 21/44 24/49 Menn 12/22 12/20 Kvinner 9/22 12/29 Huma niora 0 0 Landbruks- og fiskerifag 3,4 5,6 Avlagte dokotorgrader Mat.nat. 0,0 0,5 Menn Samfunns vitenskap 2,2 1,7 Kvinner Medisin og helsefag 0 0 Teknologi Antall prog. konferanser og arra ngementer 2 2 Grunnfors kning Faglig publisering: Anvendt forskning Publisert artikkel i periodika og serier Utviklingsarbeid Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier 5 13 Universitet- og høgskolesektor Formidling, s amfunnspå virkning: Ins titutts ektor Rapporter, notater, artikler, foredrag på møt Næringsliv 5,8 15 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikl Øvrige institusjoner 0,1 0,1 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm Innovasjonsresultater: Internasjonalt samarbeid Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modell 0 0 Prosjektsamarbeid Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Inngående/utgående mobilitet 4 4 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 1 2 Stimuleringsmidler Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 0 0 Vertskap Søkte patenter Samarbeid om utlysninger Inngåtte lisensieringskontrakter 0 3 Nye foretak som følge av prosjektet 3 2 Nye forretningsområ der i eksisterende bedr 3 1 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/for 4 1 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført 1 4 La ndsdel Bedrifter i prosjektet som har innført nye/for 1 1 Agder og Rogaland 1,4 2,4 Vestlandet Samarbeidspartnere i prosjektene Oslo og Akershus Antall UoH-sektor Sørøstlandet 0,1 0,0 Antall Institituttsektor Hedmark og Oppland 0 0 Antall Næringsliv Trøndelag Antall Helseforetak Nord-Norge Antall Utland Svalbard og Jan Mayen 0 0 7