Frykt, flukt, men ingen fremtid; erfaringer og utfordringer i arbeidet for mennesker uten lovlig opphold. Frode Eick Trine Myhrvold
Papirløse migranter De som til enhver tid ikke har gyldig oppholdstillatelse i det landet de befinner seg i.
Helsesenteret for papirløse migranter Fra høsten 2009 Manglet et humanitært rom Kirkens Bymisjon og Røde Kors Helseproblemer; primærhelse til migrasjonsbefolkning, psykososial behov
Levekår Helse hva vet vi litt om? Reproduktiv helse Infeksjonssykdommer Tilværelsen som papirløs migrant
frykt Tilværelsen som papirløs migrant omfattende tap mangel på psykisk støtte og sosialt nettverk diskriminering risiko for vold og overgrep på vent, parkert, mangel på meningsfylte aktiviteter anstrengt økonomi dårlige boforhold/hjemløshet
Risikofaktorer knyttet til psykisk helse Flukt p.g.a. krig og forfølgelse Meget dårlig økonomi Hjemløshet Sult Overgrepserfaringer Utnyttelse
Likeverd og tillit Opplevelsen av å bli ivaretatt uten å komme i (takknemlighets)gjeld, å bli tatt på alvor som personer i relasjonen, å bli vist tillit fremkommer som verdifullt i relasjoner til andre, enten disse er private, i foreninger eller i arbeidslivet
Samspill mellom traumatiske opplevelser, levekår og helse Høy symptombelastning er ikke nødvendigvis et uttrykk for psykiske lidelser, men uttrykk for ganske normale reaksjoner på svært krevende livssituasjoner og meget dårlige levekår
Sårbarhetsforsterkende faktorer Svært innskrenket rettigheter ifht helse- og sosialhjelp. Krav til betaling, blant annet egenandeler, og krav til identifikasjon hindrer muligheten til å benytte tilbud. Manglende språk og samfunnsforståelse gjør at papirløse mangler kunnskap om de tilbud som finnes Mangel på overskudd til å pleie sin egen helse
Misforhold mellom nasjonale lover og praksis Menneskerettsloven understreker alles rett til å nyte den høyeste tilgjengelige standarden av fysisk og psykisk helse. Utlendingsloven slår fast at humanitær assistanse, herunder helsehjelp, ikke skal kriminaliseres.
Sosial ulikhet i helse den største utfordringen i folkehelsearbeidet Hvem som er mest utsatt endrer seg med samfunnsutviklingen og representerer både en utfordring i folkehelsearbeidet og selve dynamikken i fenomenet marginalisering. Det innebærer at vi må styrke innsatsen for individer og grupper som risikerer marginalisering med hensyn til tilgang på både helse og sosialtjenester og de forholdene som ligger til grunn for god helse.
Kan noe gjøres når ingenting kan gjøres? Bekreftelse (helsekortet) Tilstedeværelse selve møtets betydning Behandling ved behov Sensitivitet i møte med flyktninger Øke aktiviteten være med i ulike frivillige tiltak Grupper med oppmerksomheten rettet mot her og nå
Gruppetilnærming Foreldregruppe ICDP Kroppsbevissthetsgruppe Hverdagsmestringsgruppe Fokus på stabilisering Sosiale, politiske og religiøse forhold inn i gruppa
Det ordinære hjelpeapparatet virker for alle som behøver det, uavhengig av den status man måtte ha eller ikke ha i samfunnet Dette forutsetter at pasientens behov er avgjørende for organiseringen av det alminnelige systemet for helsehjelp MÅL
Humanitært arbeid innebærer bl.a. å bygge rom av normalitet midt i det unormale å sette enkeltindivider i stand til å gjenerobre sine rettigheter og sitt menneskeverd å fremkalle forandringer å avdekke urettferdighet ved feilslått politikk
Referanser Myhrvold, T. & Småstuen, M.C. (2017). The mental health care needs for undocumented migrants: an exploratory analysis of psychological distress and living conditions among undocumented migrants in Norway. Journal of Clinical Nursing 26: 5-6, 825 839. doi: 10.1111/jocn.13670. Ottesen, S.H., Eick, F., Hilden, P.K. (2015) Erfaringer fra Helsesenteret for papirløse migranter. I: Eksepsjonell Velferd? Irregulære migranter i det norske velferdssamfunnet. Bendiksen S.K., Jacobsen C. M. & Søvig K. H. (red.) Gyldendal Norsk Forlag. Mburu, C. B., Middelthon, A-L. & Hilden, P. K. (2015). Utvikling av psykiske og psykososiale helsetjenester ved Helsesenteret for papirløse migranter. I: Eksepsjonell Velferd? Irregulære migranter i det norske velferdssamfunnet. Bendiksen S.K., Jacobsen C. M. & Søvig K. H. (red.) Gyldendal Norsk Forlag. Opprop - rett til helsehjelp for papirløse (2015). Helsesenteret for papirløse immigranter. http://legeforeningen.no/pagefiles/200351/opprop-rett%20til%20helsehjelp%20for%20papirløse.pdf Myhrvold T (2015) Human rights, health and our obligations to refugees. Nursing Ethics 22: 399-400 doi: 10.1177/0969733015586322. United Naton s Committee on Economic, Social and Cultural Rights Concluding observations on the fifth periodic report of Norway, 2013 Eick, F.; Cassidy, R.E. Hivtester papirløse migranter, Sykepleien 2013 101 (3):50-53. Myhrvold, T. (2010) Illegale ved sin blotte eksistens. Om papirløse migranters helsestatus og behov for helsetjenester. En systematisk litteraturstudie. Vård i Norden Nordic Journal of Nursing Research 97 (3), 38-43. Nãsholm, L. (2014) A Study of Irregular Migrants Experiences of Doing Volunteer Work Master Thesis of International Social Welfare and Health Policy, Oslo and Akershus University College, Faculty of Social Sciences. Platform for International Cooperation on Undocumented Migrants (2012). Access to Health Care for Undocumented Migrants in Europe. https://www.asef.org/images/docs/ms%20kadri%20soova-picum%20presentation.pdf United Naton s Committee on Economic, Social and Cultural Rights Concluding observations on the fifth periodic report of Norway, 2013. Oribinski, J. (1999), Doctors without borders. The Nobel Prize Acceptance Speech. Retrieved from http://www.doctorswithoutborders.org/news-stories/speechopen-letter/nobel-prize-acceptance-speech