Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg 19. mai. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no
Problemstilling Svensk/norsk marked for grønne sertifikater Vil gi samme støttenivå i begge landene Forskjeller i regulatorisk styrte kostnader vil være bestemmende for hvor fornybar energi lokaliseres Hovedformål Identifisere områder hvor kravet til et velfungerende, felles sertifikatmarked fordrer en harmonisering av regelverk og praksis Fundamentale forskjeller bør opprettholdes Regulatorisk betingede forskjeller bør jevnes ut 2 2
Datatilgang ser vi alt? Gode data Tariffering av tapsledd i S-nett Innmatingsavgifter i S-nett Regelverk for anleggsbidrag Prisområder Dårlige data Tariffer R-nett Store forskjeller mellom regioner og land både i tariffstruktur og tapsavregnigner I stor grad opp til det enkelte nettselskap Praksis for bruk av anleggsbidrag, både i S-nett og R-nett 3 3
Identifiserte hovedforskjeller Områdepriser Tapsledd i sentralnett Administrative grenser for avregning (+/- 10 % i Sverige, +/-15 % i Norge) Korreksjonsfaktor i Sverige reduserer tapskostnadene til svenske aktører med 20 % Fast vs. flytende tapssats (ukentlig systempris i Norge, årlig områdepris i Sverige) Innmatingsavgift i sentralnettet Geografisk justering i Sverige Kostnadsnivå (historisk betinget) Anleggsbidrag Regelverk masket nett Praksis radielt og masket nett Tariffering i regionalnett Tariffstrukturer Tapsberegninger 4 4
Områdepriser i Sverige Retter opp eksisterende regulatoriske skjevheter Kortsiktige priseffekter: Høyere pris i Sør-Sverige og lavere pris i Nord-Sverige Effektene smitter til en viss grad over til Norge Marginale/ingen påvirkning på planlagte nettutbyggingsprosjekter i Norge Langsiktig konvergens av områdepriser Store prisforskjeller gjør det samfunnsøkonomisk lønnsomt å forsterke nettet Prisforskjeller over flaskehalser gir signaler og incentiver til effektiv bruk av nettet (produksjon, forbruk og utbygging) Langsiktig pris systempris 5 5
Nettariffering (Prinsippskisse 1) Marginalprisingsprinsippet Øre/kWh Etterspørsel etter overføring Ingen absolutte overføringsbeskrankninger og en samfunnsmessig optimal prising av nettap (p = marginalkostnad ved overføring) gir en overført mengde elektrisitet lik q* til prisen p* Marginalkostnad ved overføring (kortsiktig) p* q* kwh 6 Etterspørsel etter overføring av elektrisitet faller når prisen øker. Marginaltapet ved overføring stiger ved økende kapasitetsutnyttelse på overføringslinje dette gir en stigende marginalkostnadskurve (tilbud av overføringstjenester) 6
Nettariffering (Prinsippskisse 2) Avvik fra marginalprisingsprinsippet (forutsetter samme reelle overføringskostnad i begge land) 7 1. Administrative tak gir utflating av marginalkostnadskurver ved høye marginaltap 2. Korreksjonsfaktor (Sverige) gir negativt skift i kostnadskurven Ikke-optimal tilpasning i markedet 7
Årlig kontantstrøm (M ) ved ulike marginaltap Figuren viser effektene av ulikt regelverk på årlig kontantstrøm med systempris. Tapsavregning (adm. grenser, korreksjonsfaktor, avregningspris) og innmatingsavgift Årlig kontantstrøm 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 M Norge Sverige Sør Sverige Nord -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 8 Systempris antatt for alle områder 50. Sertifikatpris 25. Vindpark: 100 MW. 2800 t/år. 12 øre/kwh 8
Nåverdi (M ) ved ulike marginaltap Figuren viser nåverdi for samme vindkraftprosjekt lokalisert i områder med forskjellig marginaltap og forskjellig regelverk 1) Lønnsomhetsaspekt 2) Nedsiderisiko Alle vindprosjekter er marginale prosjekter Små ulikheter slår hardt ut! 9 Systempris antatt for alle områder 50. Sertifikatpris 25. Avkastningskrav = 8 %. Vindpark: 100 MW. 2800 t/år. 25 år.15 MNOK/MW. 12 øre/kwh 9
NOK/MWh Viktigste områder for harmonisering 1. Tapsavregninger i S-nett Korreksjonsfaktor i Sverige reduserer tapskostnadene til svenske aktører med 20 % Administrative grenser for avregning Avregningspris 35 30 25 20 15 10 Differanse: Norge vs. Sør-Sverige (15% MT) 31,2 2. Anleggsbidrag Mindre regelforskjeller, men forskjeller i praksis kan gi store utslag 5 0 5,3 0,9? 0,0? 0,0? 0,0 3. Innmatingstariff S-nett Geografisk differensiering i Sverige virker i samme retning som nye prisområder 4. Regionalnett et uklart bilde Kan gi store lokale forskjeller En mer standardisert avregningsmodell vil kunne bidra til likebehandling av aktører og minske usikkerheten 10 10
Konklusjon Hvem favoriseres uten harmonisering? Avhenger av fortegnet på marginaltap De fleste utbyggingsområdene for vind i Norge vil ha positivt marginaltap for innmating (unntaket er Møre) Prosjekter i Nord-Norge er særlig utsatt Dette innebærer at svenske prosjekter vil favoriseres, alt annet like Andre økonomiske virkninger Administrative grenser for tap gir incentiver til overinvesteringer, som kan gi problemer for sertifikatmarkedet (for mange sertifikater i forhold til sertifikatplikt) 11 11
Spørsmål? Kjetil Ingeberg: kin@xrgia.no / 93245623 Ole Lislebø: oli@xrgia.no / 97194384 www.xrgia.no 12 12
EKSTRAFOILER 13 13
Kvantitative anslag på effekter (5 % MT) Avvikende praksiser Kvantifiserte anslag ved 5 % marginaltap i alle områder Tapsavregninger (Korreksjonsfaktor og variabelt ledd) Regulatorisk eller fundamental Regulatorisk M 1,75 ( 150`) [95%] Avregningspris Regulatorisk M 0,4 ( 30`) [20%] Innmatingsavgift Anleggsbidrag masket nett Fundamental? Regulatorisk? Norge vs Sør-Sverige Effekt på NNV (årlig kontantstrømeffekt) [% av norsk NNV] M 2,0 ( 170`) [110%] Regulatorisk?? Norge vs. Nord-Sverige Effekt på NNV (årlig kontantstrømeffekt) [% av norsk NNV] M 1,75 ( 150`) [95%] M 0,4 ( -10`) [20%] M - 0,8 ( -40`) [-40%] Prisområder Fundamental Ja, på kort sikt Ja, på kort sikt 14 14
Nettregulering sentralnettet Anleggsbidrag masket nett Tariff fastledd [kr/år] Tariff variabelt ledd [kr] Norge Nei. 0,8 øre/kwh x antatt midlere årsproduksjon *) x [kwh/år] Systempris [kr/kwh] x marginaltapssats [%]x innmatet energi[kwh] Sverige Ja, basert på nettnytte. Varierer lineært med breddegrad fra 6 kr/kw i sør til 31 kr/kw i nord. Områdepris [kr/kwh] x marginaltapssats [%] x innmatet energi[kwh] x 0,8 Adm. Tak marginaltap: +/- 15 % Adm. Tak marginaltap: +/- 10 % 15 Eksisterende anlegg: Midlere årsproduksjon i perioden 1999 2008. Nye anlegg: forventet årsproduksjon i henhold til konsesjonssøknad 15
Nettregulering regionalnettet Anleggsbidrag Masket nett Tariff fastledd [kr/år]* Norge Kun ekstraordinære tilfeller. Lik som i overliggende nett Sverige Ja, basert på nettnytte. Settes av nettselskapet. Skal være rimelig. Etterprøves Tariff, variabelt ledd [kr] Settes av nettselskapet., marginaltap beregnes for hvert innmatningspunkt. Systempris [kr/kwh] **x marginaltapssats [%] x energi innlevert [kwh]. Settes av nettselskapet. Skal være rimelig, transparent og objektiv. Etterprøves. 16 *) Produsenter med installert effekt < 1 MW har antatt midlere årsproduksjon satt til 30 % av installert effekt og brukstid på 5000 timer i året. **) I følge aktører i bransjen brukes ofte i praksis områdepris også i Norge 16