Foto: Schutterstoch 1 28-213 Sluttrapport fra -samarbeidet Kontoradresse: Akersgata 13, Oslo PB 448 Sentrum innovasjonnorge.no
2 ASIARAPPORT 3 Norsk offensiv i Avinor, Oslo Lufthavn og Innovasjon Norge utviklet i 28 en strategi og samarbeid på det asiatiske markedet for å øke trafikken til Norge. Innovasjon Norge og norsk reiseliv har gjennom en årrekke vært aktive i Japan, Sør-Korea og Kina, spesielt med tanke på å få Norge inn i flere turoperatørprogrammer. Dette er områder hvor Norge tradisjonelt har hatt trafikk og erfaringer med å betjene, og hvor Norge har hatt en viss posisjon i markedet. Gjennom det nye samarbeidet med Avinor og Oslo Lufthavn ble det også økonomisk mulig å gjøre direkte forbrukerpåvirkning i tett samarbeid med turoperatører og flyselskaper i disse markedene for å skape oppmerksomhet, interesse og salg av turer til Norge. Det har vært viktig å inkludere de viktigste produktområdene - og Fjord Norge AS, VisitBergen, NordNorsk Reiseliv AS og VisitOslo har vært gode partnere for prosjektet. I tillegg har det vært noen felles tiltak med Hurtigruten og SAS underveis i prosjektet. Målsettingen har vært å øke trafikken fra til Norge, med et langsiktig mål om direkteruter fra. Prosjektet har følgelig prioritert å rette innsatsen inn mot tiltak som bidrar til øke interessen og etterspørselen etter Norge. er et turoperatørstyrt marked og det har således vært viktig for prosjektet å forsøke å motivere operatører til å utvikle sine programmer på Norge. Dette har de gjort i form av å bygge mer trafikk på eksisterende ruter til Norge og delvis er det blitt gjort ved å sette opp egne direkte chartere til Norge. GOD ØKNING I KOMMERSIELLE GJESTEDØGN Det har vært god utvikling i besøket fra i løpet av prosjektperioden. Utviklingen i kommersielle gjestedøgn (SSB) viser en oppgang fra Japan (+21%), Kina (+81%), Sør-Korea (+146%) og samlekategorien «ellers» (+53%). Dette er en bedre utviklingstrend enn flere av våre konkurrenter kan vise til, og som har bedre direkte flyforbindelser til markedene. De japanske turoperatørene som prosjektet har samarbeidet tett med om felles markedsføring av norgesturer, melder om god vekst i salget, selv om finanskrisen og trippel-katastrofen også har hatt negativ betydning for utviklingen i første del av prosjektet. Salget til de kinesiske operatørene som prosjektet har jobbet med, var god frem til sommeren 212. Etter at kinesiske myndigheter anbefalte kinesere ikke å reise til Norge, bremset utviklingen opp for resten av året. Første kvartal 213 ser imidlertid positiv ut, med en økning i første kvartal på 25% i kommersielle gjestedøgn. ASIASAMARBEIDET 28 213 Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å øke flytrafikken på norske lufthavner, primært ved direkteflygninger fra. Konkrete ble det satt følgende målsettinger for prosjektet: Charteroperasjon/ gruppereise Rute (inkl. «sommerruter på 4-5 mnd basis) Økt asiatrafikk (gjestedøgn fra pioriterte markeder) 28 29 211 211 212 1 2 15 2 5 - - - 1 3 1% 1% Japan: 1% Kina: 25% Korea: 25% Øvrige : 15% Japan: 2% Kina:2% Korea: 2% Øvrige : 1% Fordi prosjektet for alvor først kom i gang høsten 28, besluttet styringsgruppen å forskyve prosjektperioden og målsettingenemed et år, med 213 som siste prosjektår. Målsetting ert delstrategier for områder som ble ansett som kritisk for å kunne påvirke marked og etterspørsel etter reiser til Norge. kedsprioritering Japan, Kina/Hongkong/Taiwan og Sør-Korea ble prioriterte markeder på bakgrunn av at norsk reiselivsnæring har jobbet over mange år i disse markedene og opparbeidet godt samarbeid med turoperatører. Når Thai-ruten mellom Bangkok-Oslo startet, ble det også allokert midler og gjennomført aktiviteter med flyselskapet både i Bangkok, Japan og Kina med tanke på å få operatører til å bruke ruten på sine pakkereiser til Norge. Transport Den langsiktige primærmålsettingen har vært å få opp direkteruter til Norge fra. For å bygge marked, interesse og vise både operatører og flybransjen at Norge er et attraktivt produktområde, har det blitt jobbet for å få i stand direkte chartere. Det har videre vært definert at man i prosjektet skal jobbe for å utnytte eksisterende indirekte ruter fra prioriterte markeder. kedsføring For å skape oppmerksomhet og etterspørsel etter Norge, har det vært viktig å jobbe målbevisst inn forbrukere, bransje og media. Hensikten vært å øke kjennskapen til og kunnskapen om Norge og til partnernes produktområder og legge til rette for salg av turoperatørenes produktpakker. Kapasitet og samarbeid Prosjektet har søkt samarbeid med aktører med kapasitet og vilje til offensiv satsing på, og forsøke å bidra til at de store aktørene/attraksjonene lykkes. Prosjektet har jobbet for å gjøre attraksjonene mer tilgjengelige gjennom bedre flyforbindelser, priser og kapasitet. Avinor adresserte videre behovet for å utvikle tilgjengelige avgiftssystemer og støtteordninger slik at disse blir konkurransedyktige ift direkteruter fra. Relasjonsbygging Det har vært viktig for å samle de toneangivende reiselivsaktørene og produktområdene for en felles satsing på. Det har videre vært viktig å bygge relasjoner til sentrale aktører og personer i beslutningsposisjoner hos turoperatører og flyselskaper i Japan, Kina og Korea. Prosjektorganisering Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av Anders Kirsebom og Øystein Høsteland Sundby (Avinor), Espen Ettre (OSL), Per-Arne Tuftin, Heidi Dahl og Stein Ove Rolland (Innovasjon Norge). Per Holte (IN ) har ledet prosjektet, mens Roy Ødegård har koordinert prosjektet på vegne av Avinor. I tillegg har Hege Sandtorv (Avinor) og Knut Stabæk (OSL) og Stein Ove Rolland (IN) vært i markedsgruppen. Partnere i prosjektet og deltakere i markedsgruppen har vært Ole Warberg (Bergen Reiselivslag), Kristian Jørgensen (Fjord Norge AS), Arne Trengereid (NordNorsk Reiseliv AS) og Heidi Thon (VisitOslo). Søren Leerskov og Kjell Ellefsen (Scandinavian Tourist Board) har bistått prosjektet i tilrettelegging og gjennomføring av aktiviteter. Tall i mill. kroner 29 21 211 212 213 Totalt budsjett: 9,5 9,2 9,2 9,5 8,55 Innovasjon Norge 4, 4, 4, 4, 4, Avinor 4, 4, 4, 4, 3,5 Fjord Norge/Bergen,6,6,6,45,45 NordNorsk Reiseliv,9,6,6,3,3 VisitOslo - -,3,3 Fordelt på: Japan 5,5 5,5 6, 4,9 3,9 Kina 2,5 2,5 1,7 2, 1,5 Sør-Korea 1 1 1, 1,4 2,4 Thai,5,5,5,4,4 Aktiviteter på tvers av land - - -,3,35 tiske turister er travle gjester som skal oppleve mye på en norgestur, som gjerne er del av en rundreise til Skandinavia- eller Nord-Europa. De utgjør derfor en relativt beskjeden andel av de totale utenlandske gjestedøgnene i Norge.
4 ASIARAPPORT 5 5 4 3 2 1 28 Drivstofftillegg på sitt høyeste nivå. 1.7: Første direkte charterfly fra Japan til Bergen. Totalt 9 flyvninger mellom Japan og Norge sommeren 28. -april: "Direct to the Fjords"-kampanje med SAS. Dekorasjon av tog i Tokyo. 1. henvendelser til STB og SAS. Primo 29: De omfattende virkningene av finanskrisen gjør seg gjeldende i en rekke økonomier rundt om i verden. 29 21 211 212 28.3.29: Første Nordlys-charter fra Japan til Nord-Norge (Tromsø). Totalt ble det gjennomført 7 direkteflyvninger fra Japan i 29 (sommer og vinter). i 29: Thai Airways starter opp ruten Bangkok-Oslo Ultimo 29: Svineinfluensa pandemi Ultimo 29: "Scandinavia" er rangert som den 19. mest ettertraktede destinasjonen av Japan Tourism keting Co.'s årlige undersøkelse om oversjøiske reiser og reisemål. Ultimo 29: Norge vinner 2 priser i kinesiske bransjekåringer uar 21: Japan Airlines går konkurs. Omstrukturering av selskapet og salg av B747-maskiner blant annet brukt på charteroperasjoner. 6.3.21: Første direkte chartermaskin i 21. Nordlys-charter operert av SAS, fra Tokyo Narita til Evenes. Totalt ble det gjennomført 9 direkte flyvninger fra Japan til Norge i 21. il 21: Vulkanutbrudd på Island. Eyjafjallajøkull lammer luftfarten og luftrommet i Europa i flere dager. 1.12.21: Fredspristildeling til Liu Xiaobo. Ultimo 21: "Scandinavia" på 17. plass i den årlige undersøkelsen til Japan Tourism keting. Ultimo 21: Norge vinner en pris i kinesisk bransjekåring. 11.3.211: Jordskjelv, Tsunami, atomulykke i Japan. 12.3.211: Første direkte flyvning fra Tokyo til Lakselv kansellert som følge av jordskjelvkatastrofen. 16.7.211: Oppstart av sommerflyvninger 211 fra Tokyo til Bergen.Totalt ble det gjennomført 9 direkte flyvninger fra Japan til Norge. 19.3.211: Den andre direkteflyvningen med SAS fra Tokyo til Evenes blir også kansellert. Ultimo 211: "Scandinavia" klatrer til 13. plass på Japan Tourism keting's rangering av mest attraktive reisemål. Ultimo 211: Norge vinner fire priser i kinesiske bransjekåringer. ober 211: Qatar Airways starter ruten Doha-Oslo.. Q2 212: Thailandske turoperatører reserverer 5 seter på Thai Airways sin maskin fra Bangkok til Oslo. 7.7.212: Første av 1 direkteflyvninger fra Tokyo til Bergen i 212. i 212: Kinesiske myndigheter anbefaler kinesere å ikke reise til Norge. ember 212: Regjeringsskifte i Japan. Aksjemarkedet og andre økonomiske indikatorer styrker seg. 213 ruar: 2 Nordlyschartere med SAS fra Tokyo til Evenes. 1. - 23.4. Åpning av "Café Munch" i Tokyo. Genererer enestående pressedekning på temaet Munch 15, Oslo og Norge. 25.5: Første av 5 direkteflyvninger fra Seoul til Oslo med Korean Air. i: Norwegian starter Oslo-Bangkok ruten. Ultimo 212: "Scandinavia" forsvarer sin 13. plass på Japan Tourism keting's årlige kåring. Ultimo 212: Norge vinner tre priser i kinesiske bransjekåringer. Japan Kina Sør-Korea ellers Sep Sep Sept Sep Total endring i antall gjestedøgn til Norge i perioden 29-212 5 4 3 2 1 Endring 29-212 + 53% + 168 33 gjestedøgn + 68 696 + 2 96 + 41 81 + 36 846 Sum ellers Japan Kina Sør-Korea + 48% + 21% + 81% + 146% REISENDE MED HØYT DØGNFORBRUK De asiatiske turistene er likevel noen av de mest verdifulle gjestene for norsk reiselivsnæring, målt i forbruk per dag. I Turistundersøkelsen 212 som Epinion har gjort for Innovasjon Norge, fremkommer det at snittforbruket til en asiatisk reisende er høyt sammenlignet med andre utenlandske turister. Dette er riktignok inklusive flybilletter, men viser at turister som kommer langveis fra skal oppleve, gjøre og handle mye før de drar videre. Det gjenspeiles også i Global Refund sine oversikter over de forskjellige nasjonaliteters forbruk på shopping i Norge, med Kina, Thailand, Korea og Japan plassert helt i toppsjiktet. CHARTERTURER OG DIREKTERUTER De 68 charterflyvningene som har vært fra Japan og Korea så langt (28-213), har vært svært synlige begivenheter som har fått relativt stor oppmerksomhet i norsk media. Selv om charterflyvningene har tilført reiselivsnæringen i Norge over 91. gjestedøgn og drøye 182 millioner kroner i omsetning, så kommer de langt fleste turistene fra til Norge via rutefly. Japanske gjestedøgn fra charterturer utgjorde i 212 knappe 11% av alle japanske gjestedøgn i Norge. De japanske operatørene som prosjektet har utviklet charterprogrammene med, rapporterer om at charterne har generert ny trafikk for dem. Delvis fordi charterne har vært operert ut fra regionale lufthavner og gjort Norge mer relevant og tilgjengelig for flere japanere, og delvis fordi dette har gitt dem ekstra kapasitet å produsere turer på. Det at operatørene år etter år investerer i felles markedskampanjer for Norge er også en sterk indikator på at de opplever at det de gjør har hatt effekter. Dersom disse kampanjene betød en lav «return on investment» for dem, ville de raskt rettet innsatsen sin mot andre reisemål enn Norge. I prosjektperioden frem til 213 har det blitt opprettet nye direkte flyruter til Norge fra asiatiske destinasjoner som ligger utenfor de hittil prioriterte geografiske markeder. Det har også blitt opprettet flere nye indirekte ruter inn til Norge fra prioriterte markeder, som for eksempel fra Seoul til Istanbul, eller fra Shanghai, Beijing, Guangzhou og Seoul til Doha. Disse rutene har gjort Norge mer tilgjengelig og attraktiv gjennom bedre flyforbindelser, økt kapasitet og konkurransedyktige priser. 29 21 211 212 Kilde: SSB, alle overnattingsformer. Trafikkutvikling til Norge og konkurrentland (antall ankomster) Trafikkutvikling til Norge og konkurrentland (antall gjestedøgn) ellers 8 8 8 Japan Sør-Korea 7 7 7 Kina 6 6 6 5 5 5 4 4 4 3 3 3 2 2 2 1 1 1 29 21 211 212 29 21 211 212 29 21 211 212 29 21 211 212 29 21 211 212 29 21 211 212 29 21 211 212 29 21 211 212 29 21 211 212 Canada Australia New Zealand Norge Sverige Danmark Finland Sveits Kroatia
6 ASIARAPPORT 7 NORGE ER GODT PRESSESTOFF! Pressearbeid har vært et viktig innsatsområde i prosjektet for å skape oppmerksomhet og interesse for Norge som reisemål. Det har vært gjennomført en rekke visningsturer for journalister fra aviser, magasiner, tv og digitale medier. Mediedekningen som Norge har fått er betydelig! Medieekvivalensen, det vil si prisen vi måtte betale for å få samme annonseplass i disse mediene, er på over 8 millioner kroner pr 212. I 29 var det en rekke TV programmer som bidro sterkt til den høye medieverdien. De siste årene har prosjektetjobbet spesielt inn mot digitale medier og bloggere. Dette er kanaler som er effektive i form av rekkevidde og påvirkning, men som er rimeligere å kjøpe reklameplass i enn TV og andre høyprofilerte medier. Det gjør at verdien målt i annonsepris blir lavere. I 212 hadde prosjektet for eksempel med seg to kjente bloggere fra Kina på visningstur til Norge. Til sammen hadde disse to bloggerne 84 millioner lesere av norgesartiklene, og har selvsagt stor verdi i form av oppmerksomhet, rekkevidde og troverdighet. Mediaverdi (mill. kroner) 29 21 211 212 Totalt Japan 347 29 136,4 9,3 782,7 Kina 25,2 15,4 12 18,2 7,8 Sør-Korea 9,6 4,9 3,7 1,6 28,8 Totalt 381,8 229,3 152,1 119,1 882,3 Prosjektet kan ikke ta æren for etablering av direkteruten til Thai eller Qatar sin rute på Doha-Oslo, men etter hvert som nye gode forbindelser til Norge fra og Midt-Østen har kommet til, har prosjektet allokert budsjett og gjennomført aktiviteter overfor bransjen for å vise hvordan de kan lage turer til Norge basert på disse forbindelsene. Det har resultert i at Thai sin rute fra Bangkok til Oslo har hatt en relativt god andel turister fra de prioriterte markedene. Det har vært møter med deltakelse fra Avinor og Innovasjon Norge med asiatiske flyselskaper på høyt nivå, men foreløpig har Norge ikke lykkes med å få opp noen direkteruter fra de prioriterte markedene. Dette har flere forklaringer, men det viktigste synes å være en helhetsvurdering av det totale trafikkgrunnlaget og catchment area i Norge. KRAFTIG TURBULENS Det har vært hendelser i prosjektperioden som har påvirket trafikkutviklingen, som svineinfluensa, trippelkatastrofen i Japan og fredspristildelingen til Liu Xiaobo. Sistnevnte har hatt store konsekvenser for trafikkutviklingen til Norge og på reiselivets mulighet til å utvikle seg i det kinesiske markedet. Samtidig har verden har vært igjennom en finanskrise som også har hatt innvirkninger på asiatiske flyselskaper og deres evne og vilje for ruteutvikling. ASIA VOKSER I 25 vil befolkningen ha økt fra dagens 4,2 milliarder til 5,2 milliarder. Økonomiene i er fremvoksende og kommer til å stå for en betydelig andel av den globale verdiskapingen. Den årlige veksten i bruttonasjonalprodukt er, og kommer til å være, høyere i en rekke asiatiske økonomier enn det globale gjennomsnittet. Konsekvensene av dette er økt urbanisering, økt velstand, større middelklasse og mer reising. I en eventuell videreføring av samarbeidet med Avinor, Oslo Lufthavn og øvrige partnere, må det i enda sterkere grad fokuseres på å bygge marked for de rutene som finnes direkte eller via prioriterte Hub-er inn til Norge. Det må sammen med de aktuelle flyselskapene jobbes aktivt inn mot turoperatører i etablerte og nye markeder for å utvikle og markedsføre turer med disse transportløsningene. Lykkes man med å styrke markedsgrunnlaget for disse rutene og bidra til at dette blir sterke og lønnsomme ruter for flyselskapene, vil norsk reiseliv ha større grad av langsiktighet og forutsigbarhet og økt trafikk hele året. Økt trafikk og sterke ruter har i seg selv sterk markedsføringsverdi i fly- og operatørbransjen og er det beste grunnlaget for flere og nye ruter til Norge. 4. FLERE ASIATISKE GJESTEDØGN ÅRLIG? kedsinvesteringen fra partnerne i prosjektet må være lønnsom. Turistundersøkelsen til Epinion og beregningen av verdien av charterprogrammene, viser at det er lønnsomt for Innovasjon Norge og norske reiselivsaktører å jobbe på. Den samlede investeringen er lav sett i forhold til de trafikkmessige og omsetningsmessige resultatene som er oppnådd i prosjektperioden. Partnerne i prosjektet er klar over vekstpotensialet i og ser verdien og viktigheten av at Norge er en synlig og aktiv destinasjon i markedet for å kunne ta del i veksten. En målsetting om årlig vekst på minimum 4. asiatiske gjestedøgn (målt i SSB) er realistisk basert på en investering fra partnerne på dagens nivå. Det tilsvarer totalt 16. flere asiatiske gjestedøgn over en fireårsperiode. CHARTER HAR BIDRATT TIL ØKT INTERESSE OG ØKT PRODUKSJON AV TURER TIL NORGE En av målsettingene i prosjektet har vært å bygge marked for Norge ved å motivere turoperatører og flyselskaper til å sette opp direkte chartere inn til landet. Dette har vært pakketurer som har blitt markedsført og solgt i tillegg til det operatørene ellers tilbyr av reiser til Norge ved bruk av rutefly, og har ikke erstattet deres ordinære programmer. Et estimat av de turene som har blitt gjennomført hittil (t.o.m. 213) viser at disse turistene har lagt igjen 182 millioner kroner på sine besøk i Norge. Dette er ikke medregnet flybilletter. Totalt har prosjektet investert 19 millioner kroner i felles markedsføringsaktiviteter med operatører, hvor både charterprogrammene og deres pakkereiser med rutefly har blitt markedsført overfor forbrukerne. Turoperatører i Japan har selv investert 2 millioner i felleskampanjer i denne prosjektperioden. Operatørene i Kina og Sør-Korea har til sammen investert 1 millioner kroner i felles kampanjene med prosjektet. Omfang av charterturer og estimert forbruk i Norge 8 flighter á 4 pax 3.2 personer 6 flighter á 25 pax 15. personer 68 flighter totalt i perioden 28-213 18.2 personer Gj.snittlig 5 gjestedøgn i Norge 91. gjestedøgn Estimat, gj.sn. døgnforbruk i Norge, NOK 2.,- 182.. kroner KAZI Seks siders artikkel om Norge i magasinet Kazi, til en annonseverdi av 245. kroner. Økonomisk utvikling er den viktigste driveren for flytrafikken. Flyprodusentene forventer en kraftig tilvekst av ny kapasitet de neste 2 årene for å betjene den store etterspørselen etter reiser i regionen og mellom verdensdeler som følge av utstrakt samhandel og turisme. UNWTO, verdens turisme organisasjon, spår i sine prognoser at - og Stillehavsregionen vil ha en årlig vekst i internasjonale turistankomster på oppunder 5% fremover. Det betyr at regionen kommer til å stå for nesten 3% av alle verdens turistankomster i 23. BYGGE TRAFIKK PÅ DET MAN HAR Norge må sørge for å posisjonere seg og ta del i denne veksten fremover. Målt i forbruk er asiatiske turister verdifulle gjester for norsk reiseliv og det bør være av stor interesse å øke antallet asiatiske reisende. Norge som reisemål har etter flere års målrettet markedsarbeid i opparbeidet seg en god posisjon i de prioriterte markedene i regionen. Norge har hatt god vekst i kommersielle gjestedøgn fra Japan, Kina/Hongkong/Taiwan og Sør-Korea. Dette er også land hvor Norge på sikt har reelle muligheter for å kunne få opp direkte flyturer. Direkte ruter krever imidlertid et godt markedsgrunnlag i begge ender. På kort sikt er det likevel mest realistisk med direkte charterruter i kortere perioder om sommeren og vinteren fra disse markedene. Unntaket er Norwegian sine signaler om fly direkte på Kina. Med et gjennomsnittlig døgnforbruk på 2.,- kroner, gir dette en økt omsetning på 8 millioner kroner for reiselivet i Norge pr år, og totalt 32 millioner kroner i en fireårsperiode. ASIA-SAMARBEIDET BØR VIDEREFØRES OG VIDEREUTVIKLES Partnerne i prosjektet anbefaler fortsatt å prioritere Japan, Kina (med Taiwan og Hong Kong) og Sør-Korea. Prosjektet har investert tungt i disse markedene og oppnådd en god posisjon for Norge, og det er viktig å utnytte dette fremover. Det kan gjøres med noe lavere investeringer enn i dag, noe som vil gjøre det mulig å bruke ressurser for å opparbeide trafikk fra nye segmenter i i tillegg. Det betinger imidlertid at det finnes turoperatører og flyselskaper som er villige til å investere tid og penger i fellestiltak med prosjektet. Det er realistisk å kunne betjene to-tre nye markeder i tillegg til de prioriterte markedene, og det vil være basert på taktiske aktiviteter. Det er ikke snakk om å etablere egne organisasjoner i nye markeder, men utelukkende å bearbeide nye segmenter gjennom turoperatører, incoming-operatører og flyselskaper. Partnerne i prosjektet mener det er riktig å videreføre og videreutvikle samarbeidet på for å sikre at Norge tar sin del av veksten fra regionen.
8 ASIARAPPORT 9 Verdifulle gjester for norsk reiseliv Gjennomsnittlige døgnforbruk Norge kr. 2.234 kr. 12.24 Sverige kr. 2.455 kr. 12.451 Danmark kr. 2.62 kr. 1.859 Gjennomsnittlige totalforbruk på reisen Tyskland kr. 2.643 kr. 29.43 Nederland kr. 2.238 kr. 29.41 Storbritannia kr. 3.631 kr. 23.88 USA kr. 5.224 kr. 34.463 Frankrike kr. 3.796 kr. 33.592 Spania kr. 4.876 kr. 41.92 Italia kr. 3.836 kr. 23.866 Russland kr. 4.357 kr. 29.912 (Japan, Kina, Sør-Korea) kr. 6.449 kr. 2.937 Øvrige Europa kr. 3.3448 kr. 24.142 Øvrige utenfor Europa kr. 5.66 kr. 41.73 GJESTENES DØGNFORBRUK OG DERES GJENNOMSNITTLIGE TOTALFORBRUK PÅ REISEN. Tabellen viser gjestenes gjennomsnittlige døgnforbruk og totalforbruk på deres reiser i Norge oppdelt på de forskjellige markedene. Forbruket er beregnet på bakgrunn av både ferie- og forretningsreisende. Forbruket inkluderer pris på pakkereise såfremt feriegjesten har angitt å ha kjøpt en pakkereise, samt forbruk på transport til og fra Norge, forbruk på overnatting samt øvrige utgifter. Det har ikke vært mulig å fastslå, om gjestenes forbruk er holdt i Norge eller utenfor Norge. MARKEDSANDEL OG GJENNOMSNITTLIG FORBRUK Figuren under viser hvordan reisende fra de 12 viktigste markedene fordeler seg med hensyn til deres gjennomsnittlige døgnforbruk og det totale antall overnattinger i sommersesongen. Det er en naturlig sammenheng mellom totalt antall overnattinger og det gjennomsnittlige døgnforbruket: Reisende fra Kina og Japan og Sør-Korea utgjør en relativt liten andel av det samlede antall overnattinger i Norge, men har et forholdsvis høyt døgnforbruk. Dette henger naturlig sammen med reiseformen til asiate ne. De har en lang og forholdsvis dyr flyreise til Norge, samt at Norge er et av flere reisemål på turen. Det betyr kortere oppholdstid i Norge, men hvor man skal oppleve og gjøre mye på kort tid, som også gir et høyt døgnforbruk. ASIATISK FORBRUK PÅ 85 MILLIONER KRONER SOMMEREN 212 For sommersesongen 212 er det samlede forbruket estimert til 85 millioner kroner. Forbrukstallene kommer fra Turistundersøkelsen 212, utført av Epinion på oppdrag av Innovasjon Norge. Selv om det kan hefte noe usikkerhet rundt tallene (begrenset utvalg), kommer det frem et forbruksmønster som stemmer overens med vår kunnskap om målgruppene. Norge og Skandinavia oppfattes som et komplisert reisemål, og de aller fleste kommer hit på ferdig pakkede turer. Prosjektet har prioritert å jobbe tett sammen med turoperatører lokalt om å skape oppmerksomhet for Norge og salg av deres produktpakker.samlebegrepet asiatiske reisende inkluderer besøkende fra Kina, Japan og Sør-Korea. Både ferie- og forretningsreisende inngår i beregningsgrunnlaget for det samlede forbruket.størstedelen av dette forbruket (61%) stammer fra utgifter til pakkereiser., og i alt oppgir 84% av asiaterne at de har booket en pakkereise. En pakkereise består i hovedregel av transport til og fra Norge, hotellovernattinger, måltider og transport i Norge og ofte inngangsbilletter til attraksjoner, museer osv. Samtlige asiatiske reisende oppgir hotell som overnattingsform.mye av utgiftene i pakkereisen er med andre ord forhåndsbetalt forbruk i Norge, men som er vanskelig å isolere. Dette kommer på toppen av det som turistene ellers oppgir å ha av forbruk i Norge utover selve pakkereisen.
1 ASIARAPPORT 11 kedsperspektiv World population 211 and 25 211 346 448 596 729 25 Source: United Nations 18 16 14 12 1 8 6 4 2 195 74 691 4216 5231 151 1998 Emerging markets are driving the economic growth Annual GDP growth 211 231 South China Pacific Africa Southeast Latin Middle East CIS World Oceania North Northeast Source: IHS Global Insight UNWTO Tourism Towards 23: Actual trend and forecast 195 23 International Tourist Arrivals received (million) Source: UNWTO 1.9 1.9 Actual Africa Middle East s n and the Pacific 4.6 4.4 4.3 4.1 3.9 3.4 3.2 2.8 2.6 94 mn 1,4 bn Forecast 1,8 bn 196 197 198 199 2 21 22 23 6.5 7.1 ASIA MOT 25: BEFOLKNINGSØKNING, STØRRE BYER ØKONOMISK VEKST, ØKT VELSTAND OG ETTERSPØRSEL ETTER REISER FN har beregnet at det vil være 2 milliarder flere mennesker på jorden i 25. Økningen vil være sterkest i, hvor det vil bli over 5,2 milliarder innbyggere i 25, mot drøye 4,2 milliarder asiater i dag. Dette fører til økt urbanisering og større byer, og bidra til at folk lettere vil kunne fly.befolkningsøkning er også driveren for økonomisk vekst. Fremvoksende økonomier spiller en enda større rolle fremover. Airbus sier i sine prognoser at fremvoksende regioner kommer til å bidra med 56% av den globale økonomiske veksten frem mot 23.I følge Goldman Sachs sin «Investment Future» kan nye sterke økonomier utgjøre så mye som 46% av den globale verdiskapingen (GDP) i 25, og Kina alene kan utgjøre 21% av GDP. Økonomisk utvikling medfører økt velstand og fremveksten av en større middelklasse. I følge Airbus sin prognose mot 231, utgjør middelklassen i dag 3% av verdens befolkning, mens den i 23 vil ha vokst til 6%. I - og Stillehavsregionen forventer man at middelklassen vil vokse seg fem ganger større. Euromonitor anslår at innen 22 kan asiatiske forbrukere utgjøre over 4% av det globale middelklasseforbruket, og i 23 kan asiatisk forbruk beløpe seg til 32 billioner dollar. Økonomisk vekst er hoveddriveren for økning i flytrafikken. Økonomisk vekst og handel vil bidra til mer internasjonalisering og stimulere til økt reisevirksomhet. Den fremvoksende middelklassen vil trolig reise mer og oftere både i egen region og til andre verdensdeler. I tillegg vil økt velstand gjøre flere i stand til å reise med fly (first time flyers). Eksperter i luftfarten mener videre at økt etterspørsel etter reiser også vil bli drevet frem av etablering av flere asiatiske lavkostnads flyselskaper (LCC), samt mer drivstoffeffektive fly. VEKST I INTERNASJONAL TURISME OG STØRST VEKST I ASIA UNWTO har i sin prognose Tourism Towards 23 gjort nye vurderinger av fremtidige reisetrender. De anslår en årlig gjennomsnittlig vekst på 3,3% i internasjonale ankomster på verdensbasis frem mot 23. Det tilsvarer over 43 millioner flere internasjonale turistankomster årlig. Totalt vil det i år 23 være 1,8 milliarder internasjonale turistankomster. Fremvoksende økonomier kommer til å ha større vekst i turistreiser (+4,4% årlig) enn etablerte økonomier (+2,2% årlig). Det medfører at fremvoksende økonomier øker sin markedsandel til 57% i 23, fra 47% i 211 og 3% i 198. Det utgjør over 1 milliard internasjonale turistankomster. Den største økningen vil komme i og Stillehavsregionen. I følge prognosen til UNWTO vil denne regionen vokse med 4,9% årlig i internasjonale turistankomster, og vil utgjøre 535 millioner ankomster i 23. Nord-Øst vil alene øke fra dagens 111,5 millioner ankomster (pr 21) til 195 millioner i 22 og 293 millioner i 23. Det tilsvarer en markedsandel på 16,2 % av alle internasjonale turistankomster i 23. Sør-Øst vil gå fra dagens 69,9 millioner ankomster (pr 21) til 123 millioner i 22 og 187 millioner i 22. Det utgjør en markedsandel på 1,3% av alle internasjonale turistankomster i 23. Europa vil i sammenligning øke fra dagens 475,3 millioner ankomster til 62 millioner i 22 og 744 i 23. Økningen til tross, så vil markedsandelen gå fra dagens 5,6% til 41,1% i 23. MER FOLK, MER REISING Flyprodusentene Airbus og Boeing tar i sine markedsprognoser høyde for en kraftig økning i flytrafikken frem mot 23. De viktigste driverne for dette er i korte trekk økonomisk vekst i fremvoksende regioner, befolkningsøkning, urbanisering og økt velstand og mer kostnadseffektive fly. Airbus mener det vil være en gjennomsnittlig årlig vekst i flytrafikken på 5,8% frem mot 231 i - og Stillehavsregionen. Boeing er noe mer optimistiske i sine beregninger og ser en årlig vekst flytrafikken i regionen på 6,7% frem mot 231 og en årlig gjennomsnittlig vekst på 5% på verdensbasis.frem mot 231 legger Airbus til grunn at det blir levert totalt 9.6 nye fly til - og Stillehavsregionen de neste 2 årene, hvorav 36% er utskiftning av eksisterende flyflåte og 64% er tilvekst av ny kapasitet. Nesten 4% av de nye flyene vil være Twin-Aisles (to midtganger) på grunn av de lange distansene og de store befolkningstette områdene. Airbus mener at flyselskaper i - og Stillehavsregionen vil stå for 32% av den globale flytrafikken i 231. Europa og Nord-Amerika vil til sammen stå for 44% av flytrafikken på verdensbasis. Boeing forventer i sine prognoser behov for over 12. nye flyleveranser frem mot 231 i - og Stillehavsregionen. Currently, nine out of 1 passengers on flights between and are an, but in a decade or two, that picture will have been reversed, Mr Kjos predicts. Air travel growth varies by market n Pacific* North China Pacific North Atlantic Middle East Pacific Transpacific Latin North Latin / to CIS Africa 211 traffic Added traffic 212 231 Annual growth % 6.7% 5.1% 5.7% 3.8% 7.2% 4.8% 6.5% 4.8% 4.8% Latin 4.6% 5 1 * includes within China RPK = revenue passenger-kilometers Source: Boeing "Current ket Outlook" 3.5% 2.2% 6.9% Air travel becoming more diverse geographically 14 12 1 8 6 4 2 1991 72% 72% RPK = revenue passenger-kilomters Source: Boeing "Current ket Outlook" World average growth: 5.% 15 2 25 3 35 4 53% 53% 211 231 -Pacific to lead in world traffic by 231 Pacific North Middle East Latin CIS 2-year world annual traffic growth: 4.7% Africa 1 2 3 4 Other Middle East China Pacific (exl. China) North 4% 4% % of 211 2-year % of 231 world RPK growth world RPK 28% 5.4% 32% 27% 4.1% 24% 27% 3.3% 2% 7% 7.3% 11% 5% 5.9% 6% 3% 5.4% 4% 3% 5% 3% World Traffic by airline domicile (RPK billions) RPK = revenue passenger-kilometers. Source: Airbus "Global ket Forecast"