Den sosiologiske interessen i og den praktisk-politiske betydningen av forskningen om matvaner i befolkningen Prøveforelesning for dr.polit-graden Av Annechen Bahr Bugge NTNU, den 20. mai 2005
Hva skal jeg snakke om? Den matsosiologiske forskningsinteresse Problemområder Tilnærmingsmåter Eksempel: Mat og kroppsvekt Den matsosiologiske forskningens praktisk-politiske betydning Deltaker/tilskuer-problematikken Eksempel: Samfunnsvitenskapelige forskeres deltakelse i den offentlige debatt Det matsosiologiske bidrag Hva, hvem, hvordan Og hvorfor
Matsosiologi Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg Den matsosiologisk analyse Historisk: Tradisjoner Kulturell: Verdier og normer Strukturell: Regulering og organisering Kritisk: Sosial mobilisering A sociology of food and nutrition. The social appetite Germov and Williams eds. (1999) De matsosiologiske tilnærminger Struktur/aktør-debatten
Det durkheimske perspektiv Matvaner er et objektiv faktum (struktur) Det weberske perspektiv Matvaner er en subjektiv vev av mening og betydninger (aktør) En dobbel hermeneutikk Matvaner er både strukturert av samfunnet og aktivt formet av handlingene til den enkelte
Livssjanser og livsvalg Internaliseringsmekanismer Innlæring og sosialisering. Hvordan blir normer, verdier, kunnskaper, vurderinger, persepsjonsmønstre og ytre strukturer gjort til en del av jeget? Eksternaliseringsmekanismer Et fenomenologisk inspirert begrep. Hvordan etablerer, opprettholder og endrer aktører meningsbærende strukturer og symboler ved å projisere egne tolkninger av omverdenen?
Internaliseringsmekanismer Standardisering McDonaldisering (Ritzer 1993, 1996) Romlig og tidsmessig kolonisering av pseudo-mat (Winson 2004) Sosial kontroll De uskrevne matreglene; das Man (Murcott 1982, 1983, Charles og Kerr 1988) Diskursformasjoner som forsøker å mestre og regulere den menneskelige kropp (Foucault 1976) The McDonaldization thesis Ritzer (1993, 1996)
Eksternaliseringsmekanismer Sosial mobilitet Aktiv bruk av matkulturelle symboler for å signalisere klassetilhørighet (Bourdieu 1984, McCracken 1988, Tomlinson og Warde 1993, Crotty 1999) Geografisk mobilitet Etniske entreprenører som butikkeiere og restauranteieres påvirkning på den hegemoniske matkulturen (Harbottle 1997) Sosial mobilisering Forbrukerbevegelser/-boikotter: Slow food eller Nei til Tine melk (Lang 2001)
Matsosiologens forskningsinteresser Det avslørende Undersøke selvfølgelig-utsagn, tatt for gittheter, ok-verden Det urespektable Undersøke andre virkeligheter enn den hegemoniske Vegetarianisme - et eksempel på en urespektabel praksis Det relativiserende Undersøke konkurrerende tolkningssystemer
Mat og kroppsvekt - det ernæringsvitenskapelige problem Forstå hvordan man kan forebygge og behandle overvekt og fedme Nasjonalt folkehelseinstitutt (2002) Helseprofil for Oslo
Mat og kroppsvekt - det sosiologiske problem Forstå hvordan hele det sosiale systemet omkring mat og kropp virker... - Mat, kroppen og selvet Food, the body and the self Lupton (1996)
Sosiologiske tilnærminger til mat og kropp Sosiologisk diskursanalyse Inspirert av Foucaults analyser av diskursformasjoner (Foucault 1976) Symbolsk interaksjonisme Inspirert av Goffmas analyser av interaksjonsorden (Goffman 1959)
Ramme Overvekt- og fedmeepidemien i den norske befolkning Opinionsdannere Medisinske eksperter, helsebyråkrater, SEF, slanke-, skjønnhets- og moteindustrien Målgruppe: Barn, unge kvinner, middelaldrende menn Slankesjefene
Fedonfenomenet De hellig kuers slakter Kritiserer sentrale ingredienser i den norske matidentiteten: Brød, poteter og brunost En maktperson og opinionsformer Omsatt bøker for 50 millioner kroner Stadig flere matprodukter i hans navn Faste spalter i mange blader og ekspert i NRK1s helseprogram Karbokameratene (Rolf Groven 2004) En karismatisk autoritet Webers teori om nådegaver (gr. karisma) Karisma = En voldsom, lidenskapelig utfordring til de fastsatte definisjoners herredømme
Fortolkning av fatness og thiness Interaksjonistisk tilnærming Hvordan forhandler folk om en vektidentitet? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som betydelig overvektig? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som slank? Interpreting weight. The social management of fatness and thiness Sobal og Maurer eds. (1999)
Kroppsvekt en sosial konstruksjon Det feminine tynne ideal Et vestlig ideal de siste 40 årene (Williams and Germov 1999) Strengere rammer for kvinnelige kropper og utseende enn for menn Dieting er blitt et vestlig kvinnelig spisemønster The thin ideal: women, food and dieting (Williams and Germov 1999) Opptattheten av kroppsvekt er mer motivert at utseende enn helse (Holm 2003)
Stigma Høy kroppsvekt - et stigma En diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept (Goffman 1963) Definisjon av overvekt og fedme En tilstand av høyt nivå av lagret kroppsfett Kvantitative definisjoner, f.eks BMI Relative definisjoner som åpner for variasjon (kvinner/menn, ballettdanser/ bygningsarbeider Stigma. Notes on the management of spoiled identity Goffman (1963)
Hvordan forklares fedme? Stigmatiserende forklaringer Individuelle: Mangel på selvkontroll og vilje i form av fråtsing, overspising og sofa-sliting Destigmatiserende forklaringer Strukturelle: McDonaldisering og kolonisering av pseudo-mat Medisinske: Genetikk og metabolisme Den dominerende forklaringen Den enkelte ansvarlig for sin kroppsvekt. Personlig svakhet
Tilpasning og mestring av betydelig overvekt Internalisering Hvordan stigmatiseres den overvektige? På hvilke sosiale felter er det overvektige stigmatiseres? A sociological analysis of the stigmatisation of obesity Sobal (1999) Eksternalisering Hvordan etablerer og endrer individet en overvektig identitet? Hvordan mestrer den overvektige interaksjon med andre?
Fysisk kapital innsnevrer og muliggjør Det romantiske ideal Mann og kvinne blir par fordi de er forelsket Dette er en uimotståelig følelse som slår ned tilfeldig Det sosiologiske faktum Amors piler blir styrt i helt bestemte retninger Parforholdet er en innviklet vev av økonomisk, kulturell, sosial og fysisk kapital Kjærlighetens mirakel blir således noe kunstig Love is free.. Free is love (John Lennon 1970)
Hvordan vinne og opprettholde sosial aksept? Problematiske handlinger og situasjoner Spise Vise kropp (Sobal og Maurer 1995) Klær både liberaliserer og kontrollerer kroppen The Clothed body (Calefato 2004) Sosial anerkjennelsesstrategier Omdefinere, fornekte, unnskylde og rettferdiggjøre Spise i skjul Unngå bestemte situasjoner og steder Kamuflere kroppen (eks. T-shirt) (Finkelstein 1991, Entwistle 2000, Tseëlon 2001) Søke gruppetilhørighet
Overvektige stigmatiseres Og så da? Forskningsmål Avsløre, utfordre og relativisere matens betydninger Forskningsinteresse Hovedsakelig av teoretisk art Forskerens dilemmaer Tilskuer eller deltaker? Hvordan skal man i så fall delta?
, sier matsosiologen. 300 250 200 150 100 naturv idens k. Sundheds v. humaniora s amf unds v. 50 0 1961 1971 1981 1991 2001 Veksten i antall avisartikler med forskere oppdelt etter vitenskapelig hovedområde (Albæk 2002)
Det matsosiologiske bidrag Hva Kunnskapsproduksjon og -formidling som til syvende og sist kan gi den enkelte større selvforståelse (bevisstgjøring, refleksivisering) Hvem Alle dem som måtte ønske å ta i mot slik kunnskap for eksempel andre forskere, offentlige myndigheter, private aktører, vanlig folk Hvordan Artikler, bøker, rapporter, undervisning, forelesninger, foredrag, opptredener, massemedier, råd, utvalg, konsulentoppdrag
Konklusjon - Og hvorfor? Legge sentrale brikker i det store matpuslespillet!
This document was created with Win2PDF available at http://www.daneprairie.com. The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.