Sluttrapport FARVE, Forsøksmidler ARbeid & VElferd

Selvrapportert sykefravær eller registerdata? - selvrapporterte opplysninger om arbeids- og sykmeldingsforhold og samsvar med registerdata fra NAV trygd Sluttrapport FARVE, Forsøksmidler ARbeid & VElferd Desember 2007 Irene Øyeflaten Stein Atle Lie Camilla Ihlebæk Søren Brage Hege Randi Eriksen

2 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Mål/hensikt... 3 1.2 Sammendrag... 3 1.3 Bakgrunn... 5 1.4 Problemstillinger... 7 1.5 Prosjektorganisering... 7 2 Metode... 8 2.1 Forsøkspersoner... 8 2.2 Variable... 9 2.2.1 Variable fra selvrapporteringsskjema... 9 2.2.2 Variable fra NAV trygd... 10 2.3 Statistisk metode... 12 2.3.1 Kappa verdier... 12 2.3.2 Diskrepans i kappaverdier... 12 3 Resultater... 13 3.1 Svar på problemstilling 1... 13 3.1.1 Arbeids- og stønadssituasjon 3 måneder etter rehabiliteringsopphold på AiR 13 3.1.2 Samsvar... 15 3.1.3 Arbeids- og stønadssituasjon 12 måneder etter rehabiliteringsopphold på AiR..... 15 3.1.4 Samsvar... 16 3.2 Svar på problemstilling 2... 17 3.2.1 Forskjeller i kappaverdier i samsvar for rapportering ved 3 måneder og 12 måneder... 17 3.3 Svar på problemstilling 3... 18 3.3.1 Samsvar etter 3 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdeetatens registre, stratifisert for kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose og sykmeldingslengde... 18 3.3.2 Samsvar etter 12 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdeetatens registre, stratifisert for kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose og sykmeldingslengde... 21 3.4 Svar på problemstilling 4... 23 3.4.1 Antall sykmeldingsperioder... 24 3.4.2 Antall dager i gjennomsnitt pr. sykmeldingsperiode... 25 3.4.3 Antall dager sykmeldt totalt i 10 års perioden... 26 3.5 Svar på problemstilling 5... 28 3.5.1 Responsbias i svar på spørreskjema... 28 4 Diskusjon... 29 4.1 Metodologiske betraktninger... 32 5 Konklusjon og implikasjoner... 33 6 Referanser... 34 7 Vedlegg... 36 7.1 Selvrapporteringsskjema brukt i studien... 36 7.2 Selvrapporteringsskjema utviklet etter studien... 40

3 1 Innledning 1.1 Mål/hensikt Formålet med denne undersøkelsen var å finne ut om pasienters selvrapporterte opplysninger fra et spørreskjema med spørsmål vedrørende arbeidsstatus, sykmeldingsstatus og økonomisk ytelse/stønad 3 måneder og 12 måneder etter arbeidsrettet rehabilitering, samsvarte med de opplysningene som var oppgitt i Trygdeetatens registre på samme tidspunkt. Et delmål var å undersøke hva som kunne forklare eventuelt manglende samsvar. 1.2 Sammendrag I denne rapporten er selvrapporterte opplysninger om arbeids- og sykmeldingsforhold blitt sammenlignet med registerdata fra NAV trygd. De 153 forsøkspersonene som deltok i undersøkelsen var alle brukere ved Attføringssenteret i Rauland (AiR) høsten 2002. 132 personer besvarte et selvrapporteringsskjema 3 måneder etter rehabiliteringsopphold ved institusjonen og 93 personer besvarte samme skjema etter 12 måneder. Samsvar mellom selvrapporterte opplysninger og opplysninger fra NAV trygd sine registre ble undersøkt for 4 kategorier. Disse kategoriene var i arbeid, sykmeldt, yrkesmessig attføring/rehabilitering og uførepensjon. Det var fra akseptabelt til meget godt samsvar mellom selvrapporterte opplysninger om arbeids- og stønadssituasjon og trygdeetatens registre både ved 3 måneder og 12 måneder etter arbeidsrettet rehabilitering. Det beste samsvaret fant vi for opplysninger om yrkesrettet attføring/rehabilitering (kappa = 0.70 ved 3 måneder og 0.65 ved 12 måneder) og uførepensjon (kappa = 0.65 ved 3 måneder og 0.84 ved 12 måneder). Samsvar var dårligst for kategorien sykmeldt (kappa = 0.36 ved 3 måneder og 0.25 ved 12 måneder) og for kategorien i arbeid (kappa = 0.49 ved 3 måneder og 0.67 ved 12 måneder). Det var ubetydelige forskjeller i samsvar mellom rapporteringer ved 3 måneder og 12 måneder. For å undersøke om det var forskjeller i samsvar mellom selvrapporterte opplysninger og registerdata fra NAV trygd mellom ulike undergrupper, ble det gjort stratifiserte analyser. Disse undergruppene ble laget på bakgrunn av den sykmeldte personens kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose og sykmeldingslengde ved inntak til AiR. Det var variasjon fra ubetydelige til betydelige forskjeller i samsvar mellom ulike undergrupper. Disse forskjellene fulgte imidlertid ikke noe helt entydig mønster.

4 Det var kjønnsforskjeller i samsvar for flere av kategoriene. Størst forskjell var det for kategorien i arbeid ved 12 måneder (kappa = 0.90 for kvinner og 0.30 for menn). Personer over 45 år hadde bedre samsvar for nesten samtlige kategorier enn personer under 45 år. Personer med mer enn 13 års utdanning hadde ved 3 måneder bedre samsvar enn personer med kortere utdanning, for kategorien yrkesrettet attføring/rehabilitering. Ved 12 måneder hadde imidlertid personer med mer enn 13 års utdanning dårligere samsvar for kategorien sykmeldt. Personer med muskel/skjelett diagnose hadde ved 3 måneder bedre samsvar for kategorien sykmeldt og yrkesrettet attføring/rehabilitering, mens personer med uspesifikk/annen diagnose hadde bedre samsvar for kategorien uførepensjon. Ved 12 måneder hadde personer med psykisk diagnose betydelig bedre samsvar for kategorien i arbeid enn personer med andre diagnoser og de hadde noe bedre samsvar for kategorien uførpensjon. Det var bedre samsvar mellom selvrapporterte opplysninger og trygdeetatens registre for personer som hadde vært sammenhengende sykmeldt i mindre enn 12 måneder ved inntak til AiR, enn personer som hadde vært sykmeldt over 12 måneder. Tidligere sykefravær hos forsøkpersonene i en 10 års periode før inntak til AiR, ble beskrevet ved tre ulike kategorier: antall sykmeldingsperioder, antall dager sykmeldt i gjennomsnitt pr sykmeldingsperiode og antall dager sykmeldt totalt i 10 års perioden før inntak. Tidligere sykefravær hadde ikke betydning for manglende samsvar mellom selvrapporterte opplysninger og trygdeetatens registre ved 3 måneder, mens det hadde noe betydning for manglende samsvar ved 12 måneder. Alder hadde betydning for svarprosenten ved selvrapportering. Etter 12 måneder var det kun 93 av 153 personer som valgte å svare på selvrapporteringsskjemaet om arbeids- og sykmeldingsforhold. Disse 93 personen var i gjennomsnitt mer enn 10 år eldre enn de 60 personene som ikke besvarte skjemaene Disse funnene indikerer at selvrapportering av sykefravær samsvarer rimelig bra med registerdata fra NAV trygd. Selvrapportering kan være et godt alternativ når registerdata ikke er tilgjengelig og hvis man kun ønsker informasjon om arbeids- og stønadssituasjon på et gitt tidspunkt. Svakheter ved selvrapporing vil imidlertid kunne være redusert svarprosent, spesielt i longitudinelle studier. I tillegg ser det ut til at det ikke er tilfeldig hvem som velger å svare/velger å ikke svare. Funnene indikerte noe usikkerhet i selvrapport fra yngre

5 aldersgrupper og personer som hadde vært sammenhengende sykmeldt i over 12 måneder før rehabiliteringsoppholdet. Vi fant også svakheter i selve selvrapporteringsskjemaet i forhold til differensiering mellom de ulike svarkategoriene. 1.3 Bakgrunn Sykefravær blir regnet som et mål på sykelighet (Marmot m. fl. 1995; Fredriksson m.fl. 1998; Kivimäki m. fl. 2003) og det å være tilbake i arbeid er et mye brukt effektmål ved forskning på sykefravær og uførhet (Wasiak m. fl. 2007; Pransky m. fl. 2005). Denne forskningen baserer seg ofte på selvrapporterte data (Voss m. fl. 2007). Dette kan skyldes vanskelig tilgang på offentlige registre (Ferrie m.fl. 2005), enten på grunn av etiske begrensninger i forhold til pasientens integritet, eller problemer med ufullstendige og gamle dataregistre (Burdorf m. fl. 1996; Fredriksson m.fl. 1998). Det er gjort få studier for å undersøke om slike selvrapporterte data fra spørreskjemaer er sammenlignbare med det som finnes i ulike offentlige registre. En studie fra England fant relativt god overensstemmelse mellom antall selvrapporterte og registrerte sykemeldingsdager fra et arbeidsgiverregister (Ferrie m. fl 2005), og en tilsvarende studie fra Sverige fant også god overensstemmelse (Voss m. fl 2007). En nederlandsk studie fant imidlertid ikke tilfredsstillende samsvar mellom selvrapport og registerdata fra arbeidsgiver (van Poppel m. fl. 2002). De opplysningene som ligger i offentlige registre eller i arbeidsgiverregistre varierer i stor grad mellom ulike nasjoner (Hensing 2004). Vi kjenner totalt til 7 studier som på forskjellige måter har sammenlignet selvrapport med registerdata, hvorav 6 av disse har brukt arbeidsgiverregistre (Agius m. fl. 1994; Burdorf m. fl. 1996; Severens m. fl. 2000; van Poppel m. fl. 2002; Ferrie m. fl. 2005; og Voss m. fl. 2007). Kun en svensk studie av Fredriksson og medarbeider (1998), hadde tilgang til data fra offentlig trygderegister. I Norge har det så vidt vi vet ikke tidligere vært gjort studier som ser på samsvar mellom selvrapporterte sykmeldingsdata og registerdata. Undersøkelser viser at 5 10 % av de sysselsatte står for ca. 80 % av sykefraværet (NoU 2000:27; Tveito m.fl. 2002). Dette betyr at samme individ kan bli sykmeldt og friskmeldt flere ganger over et gitt tidsrom. Det kjennes ikke til studier som har undersøkt om et gitt måletidspunkt gir korrekt informasjon om den sykemeldtes bevegelser inn og ut av arbeid før og etter dette måletidspunktet. Med bakgrunn i dette kan det ligge en stor feilkilde i bruk av selvrapporterte opplysninger om sykefravær som bare måler på et gitt tidspunkt.

6 I Norge er det mulig å være delvis sykmeldt og delvis på ulike trygdeordninger som yrkesrettet attføring/rehabiliteringspenger og uførepensjon. Det finnes flere ulike kombinasjonsmuligheter mellom arbeid og trygdeytelser. Dette gjør innsamling og analyser av sykefraværsdata mer komplisert. Tydelig instruksjon og klare regler for hvordan delvis sykmelding skal rapporteres er blitt etterlyst (Voss m. fl. 2007). Dette gjelder også rapportering av fulltids- og deltids- stillinger. Det er grunn til å tro at dette er et område med stor variasjon i praksis både innen og mellom landegrenser. I studier der tilbake i arbeid blir brukt som effektmål ser vi ofte at slike problemstillinger ikke blir berørt. Overensstemmelsen mellom selvrapporterte data og registerdata kan tenkes å være påvirket av en rekke ulike faktorer. Fra tidligere studier kan det synes som om validiteten av selvrapportert sykefravær går ned desto lenger tilbake i tid individet blir bedt om å rapportere fra (Severens m. fl. 2000; Fredriksson m. fl. 1998), og som om lengre varighet på sykefraværet reduserer rapportens pålitelighet (van Poppel m.fl. 2002; Ferrie m. fl. 2005). Det kan også være forskjeller i selvrapporterte opplysninger mellom kvinner og menn, mellom ulike utdanningsgrupper (Ferrie m. fl. 2005; Voss m. fl 2007) og mellom ulike yrkesgrupper (van Poppel m. fl. 2002). Det er en utfordring i forskning på sykefravær at de målemetodene som velges i stor grad vil influere på resultatet, og derfor bør velges med omhu (Borg m. fl. 2006). En litteraturgjennomgang viser at både terminologi og mål for outcome i stor grad varierer mellom ulike studier og at dette sjelden blir diskutert (Hensing m. fl. 1998). Det kjennes ikke til noen standard for selvrapportert sykefravær, og ulike skjemaer og spørsmål er blitt utviklet avhengig av om man ønsket retrospektive eller dagsaktuelle opplysninger. Ved AiR har man utviklet et selvrapporteringsskjema der brukeren svarer på spørsmål som både gjelder personens aktuelle arbeidssituasjon og hvilken ytelse personen mottar. Skjemaet inneholder også spørsmål om graderte ytelser. Dette skjemaet har i en årrekke blitt brukt som et mål på det å være i arbeid eller fortsatt sykmeldt 3 måneder etter arbeidsrettet rehabilitering. I denne undersøkelsen ble skjemaet brukt både ved 3 måneder og etter 12 måneder.

7 1.4 Problemstillinger I denne rapporten er selvrapporterte opplysninger om arbeids- og sykmeldingsforhold blitt sammenlignet med registerdata fra NAV trygd for å belyse følgende problemstillinger: 1. Samsvarer selvrapporterte opplysninger om sykefravær og yrkesaktivitet med den informasjonen som foreligger i trygdeetatens registre vedrørende den sykmeldte 3 måneder og 12 måneder etter opphold ved AiR? 2. Er det forskjeller i samsvar mellom de to ulike måletidspunktene, dvs. ved 3 måneder og ved 12 måneder? 3. Kan en eventuell diskrepans mellom trygdeetatens registre og selvrapportert sykefravær forklares av den sykmeldtes kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose eller sykmeldingslengde ved inntak til AiR? 4. Skiller de pasientene som har diskrepans mellom selvrapportert sykefravær og trygdeetatens registre seg ut vedrørende tidligere sykefravær siste 10 år før oppholdet ved AiR (antall sykmeldingsperioder, antall dager i gjennomsnitt pr. sykmeldingsperiode og antall dager sykmeldt totalt i 10 års perioden). 5. Er det responsbias i svar på spørreskjema og kan eventuell bias forklares ut fra kjønn, alder og medisinsk diagnose ved inntak til AiR, (med responsbias mener vi her om de 93 personene som svarte på spørreskjemaet ved 12 måneder skiller seg ut fra resten av utvalget på 153 personer). 1.5 Prosjektorganisering Prosjektet har bestått av en styringsgruppe som også har fungert som arbeidsgruppe. Fra Universitetet i Bergen/Unifob helse: Forskningsdirektør dr.philos, professor Hege R. Eriksen, statistiker, dr.philos Stein Atle Lie og forskningsleder, dr.philos Camilla Ihlebæk. Fra universitetet i Oslo: forsker, dr.med Søren Brage. Fra Attføringssenteret i Rauland: fysiot.cand.san Irene Øyeflaten.

8 2 Metode 2.1 Forsøkspersoner De 153 forsøkspersonene som deltok i denne undersøkelsen var alle brukere ved AiR høsten 2002. Samtlige forsøkspersoner deltok den gangen i et annet forskningsprosjekt og besvarte i forbindelse med dette en rekke spørreskjemaer. Informasjon om utdanningsnivå er hentet fra disse besvarelsene. Fra dette prosjektet forelå også informasjon fra journal på AiR om forsøkspersonenes kjønn, alder, medisinske diagnose og sykmeldingsstatus ved inntak. Av de 153 forsøkspersonene var 100 kvinner (65 %), og gjennomsnittsalderen på brukerne var 45 år (24 til 61 år). Forsøkspersonene hadde i gjennomsnitt 13.6 års utdanning (8 til 22 år). Formell utdanning og medisinsk diagnose ved inntak er beskrevet i tabell 1. Tabell 1 Deskriptiv fordeling av utvalget på formell utdanning og medisinsk diagnose (ICPC) Antall (n) og prosent Variabel % Medisinsk diagnose: n = 152* 100 Sykdom i muskelskjelettsystemet 67 44 Psykisk sykdom 55 36 Uspesifisert/annet 30 20 Formell utdanning: n = 121** 100 Grunnskole 11 9 Videregående skole/yrkesskole 53 44 Høgskole/universitet eller høyere universitetsgrad 57 47 * Manglet informasjon om diagnose på 1 person ** Det var ikke tilgang på informasjon om utdanningsnivå på 31 personer Det var 50 personer (33 %) som ved inntak til AiR i 2002 hadde vært sykmeldt i 12 måneder eller mer, 101 personer (66 % ) hadde vært sykmeldt under 12 måneder ved inntak. På to personer manglet det data i AiR sin journal på sykemeldingslengde. Gjennomsnittlig sykmeldingslengde var 10 måneder (fra 20 dager til 2 år og 10 måneder). Det var 118 personer (77 %) som kun hadde ett sykmeldingstilfelle siste 12 måneder, mens 35 personer (23 %) hadde vært sykmeldt flere ganger. 126 personer var 100 % sykmeldt ved ankomst, mens 27 personer (18 %) var gradert sykmeldt på daværende tidspunkt. Det var 8 personer (5 %) som hadde en kombinasjon av uførepensjon og ordinært lønnsarbeid og 40 personer (26 %) hadde vært på aktiv sykmelding i løpet av de siste 12 måneder.

9 Alle disse forsøkspersonene fylte i forbindelse med oppholdet på AiR ut en fullmakt som gjorde det mulig å innhente informasjon om arbeids- og sykmeldingsstatus fra NAV trygd (den gang RTV) sine registre i etterkant av oppholdet. Tre måneder etter oppholdet på AiR besvarte 132 personer (86 %) et selvrapporteringsskjema vedrørende arbeids- og sykmeldingsstatus. Etter 12 måneder besvarte 93 personer (61 %) et likelydende selvrapporteringsskjema. Disse selvrapporterte opplysninger ble koblet elektronisk til opplysninger fra NAV trygd sine registre for å muliggjøre statistisk analyse. 2.2 Variable 2.2.1 Variable fra selvrapporteringsskjema Selvrapporteringsskjemaet som ble utfylt 3 og 12 måneder etter rehabiliteringsoppholdet ved AiR inneholder følgende spørsmål. Arbeidssituasjon Din nåværende arbeidssituasjon: 1) Tilbake i arbeidet ditt 2) Tilbake i arbeidet ditt (samme funksjon), men med lettere arbeidsoppgaver 3) Begynt i annet arbeid (ny plass/funksjon) i samme bedrift 4) Begynt i helt ny bedrift 5) Aktiv sykmelding/arbeidstrening/hospitering 6) Yrkesrettet attføring 7) Er for tiden ikke i arbeid (pga. sykmelding eller arbeidsledighet). Yrke 1) Har du begynt i nytt yrke? Hvis ja, hvilket yrke? 2) Går du på skole eller kurs? Hvis ja hva utdanner du deg til? Jobbstørrelse Jobbstørrelse i prosent: (ansettelsesforhold, ikke ta hensyn til om du er sykmeldt) Økonomisk ytelse/stønad: 1) Har sykepenger; 100 %, 50 % eller annen % sats 2) Har attføringspenger/rehabiliteringspenger; 100 %, 50 % eller annen % sats 3) Har arbeidsledighetstrygd

10 4) Har annen stønad (for eksempel via KLP, Statens pensjonskasse, sosial stønad etc.) Uføretrygd 1) Har du søkt uføretrygd? 2) Mottar du uføretrygd? (skriv prosentstørrelsen du mottar) 2.2.2 Variable fra NAV trygd Datafilen fra NAV trygd inneholdt opplysninger om forsøkspersonens kjønn og alder. Videre inneholdt filen datofelt fra/til for ulike former for ytelser: Sykepenger: - Opptil 10 registrerte sykepengeperioder fom 01.01.2002 og fram til 2007 - Antall sykepengeperioder siste 10 år før rehabiliteringsoppholdet høsten 2002 Yrkesrettet attføring. Siste 3 perioder* Uførepensjon. Siste 2 perioder* Tidsavgrensa uførepensjon. 1 periode* Rehabiliteringspenger. Siste 5 perioder* I arbeid. 8 siste perioder registrert i arbeidstakerregister* (* tilbake i tid fra datainnsamling i 2007). For å gjøre det mulig å sammenligne selvrapporterte opplysninger og opplysninger fra NAV trygd, ble selvrapporterte variable og variable fra NAV trygd slått sammen til 4 nye kategorier. Disse kategoriene var: i arbeid, sykmeldt, yrkesmessig attføring/rehabilitering og uførepensjon (se tabell 2).

11 Tabell 2 Kategorisering av variable basert på selvrapporterte opplysninger fra AiR og data fra NAV 4 samle kategorier: I arbeid # Sykmeldt Variable selvrapportert Selvrapporterte opplysninger om nåværende arbeidssituasjon Tilbake i arbeid Tilbake i arbeid m/ lettere oppgaver Tilbake i annet arbeid Tilbake i ny bedrift Aktiv sykmelding Er for tiden ikke i arbeid Selvrapporterte opplysninger økonomisk ytelse/stønad Personen kan samtidig rapportere gradert ytelse/stønad Har sykepenger 50 %,100 % eller annen % sats YA/rehab Yrkesrettet attføring Har attførings- /rehabiliteringspenger 50 %,100 % eller annen % sats Uførepensjon Mottar uførepensjon i en eller annen grad Trygdedata Opplysninger fra NAV trygd Personen er ikke registrert med noen form for ytelse i det aktuelle tidsrommet Mottar sykepenger i en eller annen grad Mottar attføringspenger eller rehabiliteringspenger i en eller annen grad Mottar uførepensjon i en eller annen grad # De tilgjengelige opplysningene fra NAV trygd inneholdt ikke informasjon om en person faktisk var i arbeid eller ikke. Personer som ikke var registrert med noen form for stønad eller økonomisk ytelse i det aktuelle tidspunkt, og som i tillegg var registrert i arbeidstakerregisteret, blir derfor regnet som i arbeid. Dato for innhenting av opplysninger 3 og 12 måneder etter rehabiliteringsopphold er beregnet ut i fra hjemreisedato fra Attføringssenteret i Rauland. Vi vet ikke med sikkerhet om selvrapporteringsskjemaene er fylt ut nøyaktig 3 måneder og 12 måneder etter oppholdet. For å ta hensyn til denne usikkerheten ble det lagt inn et 60 dagers slingringsmonn i etterkant og et 10 dagers slingringsmonn i forkant på opplysningene fra NAV trygd, dette ble gjort i tillegg til å gjøre analyser på de eksakte datoene. Personer kan både være gradert tilbake i arbeid og gradert på en eller annen form for ytelse, dvs. motta sykepenger, yrkesrettet attføring/rehabiliteringspenger eller uførepensjon. Både selvrapporterte data og NAV data inneholdt informasjon om graderte løsninger. Vi ønsket å undersøke samsvar mellom selvrapporterte opplysninger ved 3 måneder og 12 måneder med opplysninger fra NAV trygd på samme tidspunkt (med slingringsmonn 10/+60 dager), uavhengig av om de hadde graderte løsninger eller ei. En og samme person kan derfor telles

12 flere ganger. For eksempel vil en person som er registrert med 50 % sykepenger og 50 % i arbeid bli telt med i begge kategorier. 49 personer (av i alt 132) var talt i flere kategorier ved 3 måneder og 27 personer (av 93) var talt i flere kategorier ved 12 måneder. 2.3 Statistisk metode Analysene ble utført i SPSS versjon 14.0. Samsvar mellom selvrapportert opplysninger og opplysninger fra NAV trygd ble undersøkt med kryssanalyser (crosstabs). Samsvar oppgis ved Kappa verdier. Kappa indikerer samsvar mellom to observasjoner etter korreksjon for hva man ville forvente om den var helt tilfeldig: 2.3.1 Kappa verdier Kappa-verdi Forklarende tekst 0.81-1.00 Meget godt samsvar 0.61 0.80 Godt samsvar 0.41 0.60 Moderat samsvar 0.21 0.40 Akseptabelt samsvar Mindre enn 0.20 Dårlig samsvar. (Altman 1991) Vi har for alle variable regnet ut kappa verdier med og uten slingringsmonn, men har valgt å kun rapportere resultater med slingringsmonn. 2.3.2 Diskrepans i kappaverdier Vi ønsket å undersøke om det var noe mønster i de forskjellene vi fant i kappa verdier mellom ulike måletidspunkt eller mellom ulike undergrupper. Det er ingen standard for rapportering av diskrepans i samsvar. I denne rapporten angir vi forskjeller i kappa verdier ved de to ulike tidspunktene (dvs: ved 3 måneder og 12 måneder) og for samsvar mellom ulike undergrupper (her: stratifisert for kjønn, alder, diagnoser, sykmeldingslengde og utdanning). Vi har i denne rapporten lagt følgende vurderinger til grunn for våre konklusjoner. Diskrepans i kappa verdier for samsvar på: - under 0.19 regnes som ubetydelig forskjell i samsvar * - over 0.20 regnes som noe forskjell i samsvar ** - over 0.40 regnes som betydelig forskjell i samsvar ***

13 For å undersøke om forskjeller i samsvar kunne forklares av kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose eller sykmeldingslengde, ble disse variablene stratifisert og det ble gjort separate kryssanalyser. Samsvar oppgis i Kappa verdier. Diskrepans i kappa verdier for samsvar er oppgitt i henhold til vurderinger i avsnittet over. For å undersøke om det var responsbias mellom de som valgte å svare på selvrapporteringsskjemaet ved 12 måneder og de som ikke gjorde det, ble det utført logistisk regresjonsanalyse. Resultatene er oppgitt som Odds ratio (OR) med 95 % konfidensintervall og p-verdier. 3 Resultater 3.1 Svar på problemstilling 1 Samsvarer selvrapporterte opplysninger om sykefravær og yrkesaktivitet med den informasjonen som foreligger i trygdekontorets registre vedrørende den sykmeldte, 3 måneder og 12 måneder etter oppholdet på AiR? Resultater ved 3 måneder og 12 måneder er rapportert hver for seg. Informasjon om sykefravær og yrkesaktivitet er rapportert i tabeller, en tabell for selvrapporterte opplysninger og en tabell for opplysninger fra NAV trygd. Tabellene er basert på samlekategoriene beskrevet i tabell 2; i arbeid, sykmeldt, yrkesrettet attføring/rehabiliteringspenger og uførepensjon. Samsvar mellom selvrapportering og registerdata blir rapportert i kappa verdier basert på informasjon fra tabellene. 3.1.1 Arbeids- og stønadssituasjon 3 måneder etter rehabiliteringsopphold på AiR Tabell 3 beskriver brukernes arbeids- og stønadssituasjon slik den ble rapportert av brukeren selv tre måneder etter oppholdet ved AiR. Kolonnen total viser antall personer som har krysset av på de ulike svaralternativene.

14 Tabell 3 Arbeids- og stønadssituasjon etter 3 mnd basert på selvrapporterte opplysninger 100 % 50 % annen % grad ukjent Total** I arbeid 43* 12* 0* 7* 62 Sykmeldt 17 6 4 34 61 YA /rehab 33 6 9 4 52 Uførepensjon 2 4 0 0 6 * kalkulert gradering (ikke rapportert i skjema). Det vil si at der personen har krysset av både tilbake i arbeid og gradert stønad/økonomisk ytelse, er andelen i ordinært arbeid blitt regnet ut. ** Summen blir større enn 132 personer pga av rapportering av graderte løsninger. Det vil si at en person som er registrert med 50 % sykepenger og som også har krysset av tilbake i arbeid, bli telt med i begge kategorier. Tabell 4 beskriver brukernes arbeids- og stønadssituasjon slik den var registrert hos NAV trygd 3 måneder etter oppholdet ved AiR. Kolonnene ikke justert og justert viser antall personer innen de ulike kategoriene uten og med justering for slingringsmonn 10/+60 dager. Tabell 4 Arbeids- og stønadssituasjon etter 3 mnd basert på opplysninger fra NAV- trygd ikke justert justert* I arbeid ** 43 41 Sykmeldt 46 46 YA / rehab 38 49 Uførepensjon 9 9 * justert for slingringsmonn 10/+60 dager ** De tilgjengelige opplysningene fra NAV trygd inneholdt ikke informasjon om en person faktisk var i arbeid eller ikke. Personer som ikke var registrert med noen form for stønad eller økonomisk ytelse i det aktuelle tidspunkt, og som i tillegg var registrert i arbeidstakerregisteret, blir derfor regnet som i arbeid. Registerdata fra NAV trygd inneholdt også informasjon om gradert stønad/økonomiske ytelser. Dette er ikke rapportert i tabell 4, fordi tabellen ble uoversiktlig og unødvendig komplisert. Graderte løsninger ble imidlertid tatt med i analysene som ligger til grunn for kappaverdiene rapportert nedenfor.

15 3.1.2 Samsvar Det var akseptabelt til godt samsvar mellom selvrapporterte opplysninger om arbeids- og stønadssituasjon og trygdeetatens registre 3 måneder etter arbeidsrettet rehabilitering, og det beste samsvaret fant vi for opplysninger om yrkesrettet attføring/rehabilitering: I arbeid Når vi justerte for slingringsmonn, var det moderat samsvar for opplysninger om tilbake i arbeid etter 3 måneder, (kappa = 0.49). Sykmeldt Når vi justerte for slingringsmonn, var det akseptabelt samsvar for opplysninger om sykepenger etter 3 måneder, (kappa = 0.36). Yrkesrettet attføring/rehabilitering Når vi justerte for slingringsmonn, var det godt samsvar for opplysninger om yrkesrettet attføring/rehabiliteringspenger etter 3 måneder, (kappa = 0.70). Uførepensjon Når vi justerte for slingringsmonn, var det godt samsvar for opplysninger om uførepensjon etter 3 måneder, (kappa = 0.65). Selv om vi har foretatt analyser med og uten slingringsmonn [-10/+60 dager], har vi valgt kun å rapportere kappa verdier med slingringsmonn. Dette fordi analyser uten slingringsmonn ikke skilte seg vesentlig fra analyser med slingringsmonn. NAV data (datoer) med slingringsmonn anses likevel i større grad å treffe riktig dato for selvrapportering. 3.1.3 Arbeids- og stønadssituasjon 12 måneder etter rehabiliteringsopphold på AiR Tabell 5 beskriver brukernes arbeids- og stønadssituasjon slik den ble rapportert av brukeren selv 12 måneder etter oppholdet ved AiR. Kolonnen total viser antall personer som har krysset av på de ulike svaralternativene.

16 Tabell 5 Arbeids- og stønadssituasjon etter 12 mnd basert på selvrapporterte opplysninger 100 % 50 % annen % grad ukjent total I arbeid 27* 7* 0* 0* 56 Sykmeldt 12 4 3 28 32 YA / rehab 16 5 7 5 22 Uførepensjon 2 2 0 0 10 * kalkulert gradering (ikke rapportert i skjema). Det vil si at der personen har krysset av både tilbake i arbeid og gradert stønad/økonomisk ytelse, er andelen i ordinært arbeid blitt regnet ut. ** Summen blir større enn 93 personer pga av rapportering av graderte løsninger. Det vil si at en person som er registrert med 50 % sykepenger og som også har krysset av tilbake i arbeid, bli telt med i begge kategorier. Tabell 6 beskriver brukernes arbeids- og stønadssituasjon slik den var registrert hos NAV trygd 12 måneder etter oppholdet ved AiR. Kolonnene ikke justert og justert viser antall personer innen de ulike kategoriene uten og med justering for slingringsmonn 10/+60 dager. Tabell 6 Arbeids- og stønadssituasjon etter 12 mnd basert på opplysninger fra NAV- trygd ikke justert Justert * I arbeid ** 54 53 Sykmeldt 8 8 YA / rehab 23 24 Uførepensjon 10 11 * justert for slingringsmonn 10/+60 dager ** De tilgjengelige opplysningene fra NAV trygd inneholdt ikke informasjon om en person faktisk var i arbeid eller ikke. Personer som ikke var registrert med noen form for stønad eller økonomisk ytelse i det aktuelle tidspunkt, og som i tillegg var registrert i arbeidstakerregisteret, blir derfor regnet som i arbeid. 3.1.4 Samsvar Det var akseptabel til meget god overensstemmelse (samsvar) mellom selvrapporterte opplysninger om arbeids- og stønadssituasjon og trygdeetatens registre 12 måneder etter arbeidsrettet rehabilitering. Det beste samsvaret var for uførepensjon: I arbeid Når vi justerte for slingringsmonn, var det godt samsvar for opplysninger om tilbake i arbeid etter 12 måneder, (kappa = 0.67).

17 Sykmeldt Når vi justerte for slingringsmonn, var det akseptabelt samsvar for opplysninger om sykepenger etter 12 måneder, (kappa = 0.25). Yrkesrettet attføring/rehabilitering Når vi justerte for slingringsmonn, var det godt samsvar for opplysninger om yrkesrettet attføring/rehabiliteringspenger etter 12 måneder, (kappa = 0.65). Uførepensjon Når vi justerte for slingringsmonn, var det meget godt samsvar for opplysninger om uførepensjon etter 12 måneder, (kappa = 0.84). 3.2 Svar på problemstilling 2 Er det forskjeller i samsvar mellom de to ulike måletidspunktene, dvs. ved 3 måneder og ved 12 måneder? 3.2.1 Forskjeller i kappaverdier i samsvar for rapportering ved 3 måneder og 12 måneder Det var diskrepans i kappa verdier for samsvar mellom selvrapporterte opplysninger og trygdeetatens registre mellom rapportering ved 3 måneder og 12 måneder (se tabell 7). Disse forskjellene følger imidlertid ikke noe bestemt mønster. Ved 3 måneder var det best samsvar for å være sykmeldt eller på yrkesrettet attføring/rehabilitering, mens det ved 12 måneder var best samsvar for å være i arbeid eller på uførepensjon. Disse forskjellene i samsvar var mindre enn 0.19. Dette regnes som ubetydelige forskjeller i kappa verdier for samsvar mellom rapportering ved 3 måneder og 12 måneder. Tabell 7 Samsvar mellom selvrapport og registerdata ved 3 måneder og 12 måneder 3 måneder 12 måneder I arbeid 0.49 0.67 * Sykmeldt 0.36 * 0.25 Yrkesrettet attføring/rehabilitering 0.70 * 0.65 Uførepensjon 0.65 0.84 * Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn. Høyeste kappa verdi er markert. * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar (Vi har valgt å markere den høyeste kappa verdien) ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar

18 3.3 Svar på problemstilling 3 Kan en eventuell diskrepans mellom trygdeetatens registre og selvrapportert sykefravær forklares av den sykmeldtes kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose eller sykmeldingslengde ved inntak til AiR? For å svare på denne problemstillingen ble det regnet ut separate kappa verdier for de ulike undergruppene, dvs at analysene ble stratifisert for kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose og sykmeldingslengde registrert ved inntak til AiR. Alder ble kategorisert i under/over 45 år. Utdanning ble kategorisert i under/over 13 år på skole. Medisinsk diagnose er basert på International Classification of Primary Care (ICPC) og ble kategorisert i muskel/skjelett diagnose (L diagnose), psykisk diagnose (P diagnose) og uspesifisert eller annen oppgitt diagnose. Sykmeldingslengde ble kategorisert i under/over 12 måneder sykmeldt ved inntak til AiR. Stratifiserte kappa verdier ved 3 måneder er rapportert i tabell 8 12. Stratifiserte kappa verdier ved 12 måneder er rapportert i tabell 13 17. Vi har valgt å markere den kappa verdien som er høyest. For å gi bedre oversikt er også ustratifiserte kappa verdier (fra problemstilling 1), tatt med i tabellene. 3.3.1 Samsvar etter 3 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdeetatens registre, stratifisert for kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose og sykmeldingslengde Det var noe kjønns forskjeller i samsvar ved 3 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata (se tabell 8). Menn hadde bedre samsvar for kategoriene sykmeldt eller uførepensjon sammenlignet med kvinner. Tabell 8 Samsvar etter 3 måneder stratifisert for kjønn Alle Kvinner Menn I arbeid 0.49 0.51 * 0.46 Sykmeldt 0.36 0.26 0.57 ** Yrkesrettet attføring/rehab 0.70 0.74 * 0.61 Uførepensjon 0.65 0.61 0.81 ** 3.3.1.1.1.1 Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar

19 Det var noe forskjell i samsvar ved 3 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata hos personer i ulike aldersgrupper (se tabell 9). Personer over 45 år hadde bedre samsvar for kategoriene yrkesrettet attføring/rehabilitering sammenlignet med personer under 45 år. Tabell 9 Samsvar etter 3 måneder stratifisert for alder Alle < 45 år > 45 år I arbeid 0.49 0.43 0.53 * Sykmeldt 0.36 0.30 0.41 * Yrkesrettet attføring/rehab 0.70 0.58 0.81 ** Uførepensjon 0.65 # 0.82 Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar # Det var ved 3 måneder ingen registrerte under 45 år. Det var også noe forskjell i samsvar ved 3 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata hos personer med ulike utdanningslengde (se tabell 10). Personer som hadde mer enn 13 års utdanning hadde bedre samsvar mellom selvrapporterte data og NAV`s registre for yrkesrettet attføring/rehabilitering sammenlignet med personer med 12 år eller mindre utdanning. Tabell 10 Samsvar etter 3 måneder stratifisert for utdanning Alle </ = 12 år > 13 år I arbeid 0.49 0.41 0.60 * Sykmeldt 0.36 0.52 * 0.40 Yrkesrettet attføring/rehab 0.70 0.63 * 0.90 ** Uførepensjon 0.65 0.54 * 0.51 Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar

20 Det var noe forskjell i samsvar ved 3 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata hos personer med ulike medisinske diagnoser (se tabell 11). Personer med muskel/skjelett diagnose hadde bedre samsvar for kategorien sykmeldt enn personer med psykisk diagnose. Personer med muskel/skjelett diagnose hadde også bedre samsvar for attføring/rehabilitering enn personer med uspesifikk/annen diagnose. Personer med uspesifikk/annen diagnose hadde bedre samsvar for kategorien uførepensjon, enn personer med muskel/skjelett diagnose. Tabell 11 Samsvar etter 3 måneder stratifisert for medisinsk diagnoser (ICPC) Alle Muskel Psykisk Uspes./annet I arbeid 0.49 0.51 * 0.50 0.50 Sykmeldt 0.36 0.55 ** 0.21 0.31 Yrkesrettet attføring/rehab 0.70 0.75 ** 0.73 0.50 Uførepensjon 0.65 0.54 0.71 0.80 ** Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar Det var noe og betydelig forskjell i samsvar ved 3 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata hos personer med ulike sykmeldingslengde (se tabell 12). Personer som hadde vært sykmeldt mindre enn 12 måneder ved inntak hadde best samsvar for sykmeldt, ufør og på yrkesrettet attføring/rehabilitering sammenlignet med personer som hadde vært sykmeldt mer enn 12 måneder. Tabell 12 Samsvar etter 3 måneder stratifisert for sykmeldingslengde Alle 0-12 måneder > 12 måneder I arbeid 0.49 0.51 * 0.43 Sykmeldt 0.36 0.45 ** 0.21 Yrkesrettet attføring/rehab 0.70 0.82 *** 0.40 Uførepensjon 0.65 0.71 ** 0.50 Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar

21 3.3.2 Samsvar etter 12 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdeetatens registre, stratifisert for kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose og sykmeldingslengde Det var noe og betydelige kjønns forskjeller i samsvar ved 12 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata (se tabell 13). Kvinner hadde best samsvar for kategoriene i arbeid og på yrkesrettet attføring/rehabiliteringspenger, mens menn hadde best samsvar for kategorien uførepensjon. Tabell 13 Samsvar etter 12 måneder stratifisert for kjønn Alle Kvinner Menn I arbeid 0.67 0.90 *** 0.30 Sykmeldt 0.23 0.24 0.26 * Yrkesrettet attføring/rehab 0.65 0.80 ** 0.50 Uførepensjon 0.84 0.80 1.0 ** 3.3.2.1.1.1 Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar Det var noe forskjell i samsvar ved 12 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata hos personer i ulike aldersgrupper (se tabell 14). Personer over 45 år hadde bedre samsvar for kategorien sykmeldt og på yrkesrettet attføring/rehabiliteringspenger sammenlignet med personer under 45 år. Tabell 14 Samsvar etter 12 måneder stratifisert for alder Alle < 45 år > 45 år I arbeid 0.67 0.65 0.71 * Sykmeldt 0.23 0.09 0.41 ** Yrkesrettet attføring/rehab 0.65 0.52 0.80 ** Uførepensjon 0.84 0.72 0.91 * Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar

22 Det var noe forskjell i samsvar ved 12 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata hos personer med ulike utdanningslengde (se tabell 15). Personer som hadde mer enn 13 års utdanning hadde dårligere samsvar for kategorien sykmeldt sammenlignet med personer med 12 år eller mindre utdanning. Tabell 15 Samsvar etter 12 måneder stratifisert for utdanning Alle </ = 12 år > 13 år I arbeid 0.67 0.71 * 0.61 Sykmeldt 0.23 0.30 ** -0.04 Yrkesrettet attføring/rehab 0.65 0.63 0.70 * Uførepensjon 0.84 0.81 0.91 * Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar Det var noe og betydelig forskjell i samsvar ved 12 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata hos personer med ulike medisinske diagnoser (se tabell 16). Personer med psykisk diagnose hadde bedre samsvar for kategorien i arbeid enn personer med uspesifikk/annen diagnose og bedre samsvar for kategorien uførepensjon enn personer med muskel/skjelett diagnose. Tabell 16 Samsvar etter 12 måneder stratifisert for diagnoser Alle Muskel Psykisk Uspes./annet I arbeid 0.67 0.61 0.93 *** 0.42 Sykmeldt 0.23 0.24 0.25 * 0.21 Yrkesrettet attføring/rehab 0.65 0.61 0.71 * 0.61 Uførepensjon 0.84 0.73 1.0 ** 0.91 Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar

23 Det var også noe og betydelig forskjell i samsvar ved 12 måneder mellom selvrapporterte opplysninger og trygdedata hos personer med ulike sykmeldingslengde (se tabell 17). Personer som hadde vært sykmeldt mindre enn 12 måneder ved inntak hadde bedre samsvar for kategorien yrkesrettet attføring/rehabiliteringspenger og sykmeldt sammenlignet med personer som hadde vært sykmeldt mer enn 12 måneder. Tabell 17 Samsvar etter 12 måneder stratifisert for sykmeldingslengde Alle 0-12 måneder > 12 måneder I arbeid 0.67 0.73 ** 0.50 Sykmeldt 0.23 0.26 * 0.22 Yrkesrettet attføring/rehab 0.65 0.85 *** 0.42 Uførepensjon 0.84 0.80 0.90 * Alle kappa verdier er oppgitt med slingringsmonn * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar 3.4 Svar på problemstilling 4 Skiller de pasientene som har diskrepans mellom selvrapportert sykefravær og trygdeetatens registre seg ut vedrørende tidligere sykefravær siste 10 år før oppholdet ved AiR Tidligere sykefravær hos forsøkspersonenes i en 10 års periode før inntak til AiR,, ble beskrevet ved følgende 3 kategorier: antall sykmeldingsperioder, antall dager sykmeldt i gjennomsnitt pr. sykmeldingsperiode og antall dager sykmeldt totalt i 10 års perioden. For å muliggjøre sammenlignende analyse i krysstabeller, ble hver av disse 3 kategoriene dikotomisert i 2 nye kategorier basert på median splitt.

24 3.4.1 Antall sykmeldingsperioder Det var i gjennomsnitt registrert 4 sykmeldingsperioder (SD=3.4) for hver forsøksperson siste 10 år før oppholdet på AiR høsten 2002 (se figur 1). Maks antall sykmeldingsperioder var 20 og minimum var 0. Median var 3 sykmeldingsperioder. Figur 1

25 3.4.2 Antall dager i gjennomsnitt pr. sykmeldingsperiode Det var i gjennomsnitt registrert 119 sykmeldingsdager (SD=117.5) pr. sykmeldingsperiode for hver forsøksperson (se figur 2). Maks antall dager pr. periode var 400 og minimum var 0 Median var 100 dager sykmeldt pr. periode. Figur 2

26 3.4.3 Antall dager sykmeldt totalt i 10 års perioden Det var i gjennomsnitt registrert 436 sykmeldingsdager (SD=340) for hver forsøksperson i hele 10 års perioden før oppholdet på AiR (se figur 3). Maks antall dager var 1500 og minimum var 0. Median var 365 dager sykmeldt i hele perioden. Figur 3

27 Tidligere sykefravær hos forsøkspersonenes i en 10 års periode før inntak til AiR, synes ikke å ha betydning for manglende samsvar (diskrepans) mellom selvrapportert sykefravær og trygdetatens registre ved 3 måneder (se tabell 18). Det var ubetydelige forskjeller i samsvar (<0.19 i kappa verdi) for samtlige kategorier. Tabell 18 Kappa verdier for samsvar ved 3 måneder for antall sykmeldingsperioder, antall dager sykmeldt i gjennomsnitt og totalt antall dager sykmeldt siste 10 år før opphold ved AiR Antall sykmeldingsperioder Antall dager i gj.snitt pr. sykmeldingsperiode Antall dager sykmeldt totalt < / = 3 > 3 < / = 100 > 100 < / = 365 > 365 I arbeid 0.52 * 0.45 0.55 * 0.41 0.56 * 0.42 Sykmeldt 0.33 0.39 * 0.51 * 0.25 0.42 * 0.29 YA/rehab 0.65 0.74 * 0.73 * 0.63 0.72 * 0.64 Uførepensjon 0.65 * 0.64 # 0.68 # 0.75 * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar # Det var ingen registrerte på uførepensjon ved 3 måneder som i gjennomsnitt hadde hatt kortere sykmeldingsperioder enn 100 dager eller som hadde vært sykmeldt i 365 dager eller mindre. Tidligere sykefravær hos forsøkspersonen synes å ha noe betydning for manglende samsvar (diskrepans) mellom selvrapportert sykefravær og trygdetatens registre ved 12 måneder (se tabell 19). Personer som hadde registrert 3 eller færre sykmeldingsperioder siste 10 år, hadde best samsvar for kategorien i arbeid og på yrkesrettet attføring/rehabilitering, mens personer med over 100 dager i gjennomsnitt pr sykmeldingsperiode hadde best samsvar for kategorien uførepensjon. Tabell 19 Kappa verdier for samsvar ved 12 måneder for antall sykmeldingsperioder, antall dager sykmeldt i gjennomsnitt og totalt antall dager sykmeldt siste 10 år før opphold ved AiR Antall sykmeldingsperioder Antall dager i gj.snitt pr. sykmeldingsperiode Antall dager sykmeldt totalt < / = 3 > 3 < / = 100 > 100 < / = 365 > 365 I arbeid 0.80 ** 0.53 0.58 0.73 * 0.61 0.63 * Sykmeldt 0.25 * 0.21 0.26 * 0.23 0.14 0.26 * YA/rehab 0.80 ** 0.53 0.60 0.71 * 0.73 * 0.59 Uførepensjon 0.90 * 0.78-0.02 0.93 *** 0.85 * 0.84 * <0.19 = ubetydelig forskjell i samsvar ** >0.20 = noe forskjell i samsvar *** >0.40 = betydelig forskjell i samsvar

28 3.5 Svar på problemstilling 5 Er det responsbias i svar på spørreskjema og kan eventuell bias forklares ut fra kjønn, alder og diagnose ved inntak til AiR, (med responsbias mener vi her om de 93 personene som svarte på spørreskjemaet ved 12 måneder skiller seg ut fra resten av utvalget på 153 personer). 3.5.1 Responsbias i svar på spørreskjema Det var økt sjanse for at forsøkspersonene skulle svare på selvrapporteringsskjemaet med økende alder (se tabell 20). Dvs. at det var over dobbelt så stor sjanse for at de 93 forsøkspersonene som valgte å svare på og returnere spørreskjemaet om arbeids- og stønadssituasjon 12 måneder etter oppholdet på AiR, skulle være mer enn 10 år eldre enn de som ikke svarte. Tabell 20 Odds ratio (95 % konfidensintervall) for å svare på spørreskjemaet om arbeids- og stønadssituasjon 12 måneder etter oppholdet på AiR Odds ratio p-verdi * Kjønn 0.85 (0.42-1.72) 0.64 Muskel/skjelett diagnose 1 # 0.76 Psykisk diagnose 0.77 (0.36-1.64) 0.49 Uspesifikk/annen diagnose 0.99 (0.39-2.56) 0.99 Alder (intervaller på 10 år) 1.59 (1.06-2.40) 0.026 * Signifikansnivå er basert på logistisk regresjonsanalyse. p<0.05 ved tall i fet skrift # Muskel/skjelett diagnose var referansekategori for diagnoser, som de to andre diagnosekategoriene ble sammenlignet med.

29 4 Diskusjon I denne undersøkelsen fant vi relativt godt samsvar mellom selvrapportert sykefravær og registerdata fra NAV trygd både ved 3 måneder og 12 måneder etter arbeidsrettet rehabilitering. Samsvar varierte noe mellom de 4 kategoriene som ble undersøkt; i arbeid, sykmeldt, yrkesmessig attføring/rehabilitering og uførepensjon. Det var best samsvar for kategoriene yrkesrettet attføring/rehabilitering og uførepensjon. Det er også i flere andre tilsvarende studier funnet akseptabelt samsvar mellom selvrapport og registerdata (Burdorf m. fl. 1996; Fredriksson m. fl 1998; Severens m. fl. 2000; Ferrie m. fl. 2005; Voss m. fl. 2007). Denne undersøkelsen er imidlertid ikke direkte sammenlignbar med noen av disse studiene. Kun Fredrikssons studie fra 1998 hadde tilgang på registerdata fra den svenske Forsäkringskassan, mens de andre studiene brukte data fra arbeidsgiverregistre. Samtlige av disse studiene undersøkte retrospektive data, der personen skulle huske sykmeldingsperioder og antall sykefraværsdager tilbake i tid, hos Burdorf siste 6 måneder, hos Voss, Ferrie og Severens siste 12 måneder og hos Fredriksson siste 4 år. I vår undersøkelse var ikke utfordringen å huske om man var sykmeldt på et gitt tidspunkt tilbake i tid, men å vite hva slags trygdeordning eller ytelse man mottar på et dagsaktuelt tidspunkt, sjekket opp mot det som er registrert hos NAV på samme tidspunkt. Denne undersøkelsen er således relatert til norske forhold og det kjennes ikke til tilsvarende undersøkelser her hjemme som resultatene kan sammenlignes med. Retrospektive data om sykefravær er mye brukt i epidemiologiske undersøkelser og er ofte koblet med andre selvrapporteringsspørsmål om helse (Voss m. fl. 2007). Et typisk spørsmål i en slik studie vil være: Har du det siste året vært sykmeldt pga. et helseproblem - i tilfelle hvilket helseproblem, hvor mange ganger, hvor lenge? osv. Såkalt Return to work (RTW) - forskning benytter seg også av sykefraværsdata. Men i undersøkelser om mulig effekt av en eller annen form for intervensjon hos sykmeldte personer, vil spørsmålstillingen være annerledes. Er du fortsatt sykmeldt eller er du tilbake i arbeid? Mottar du noen form for trygdeytelse? Er du på graderte tiltak? osv. I denne typen forskning på tilbake i arbeid, etterlyses konsistente og standardiserte målemetoder både ved selvrapport og registerdata (Wasiak m.fl. 2007; Pransky m.fl. 2005). Det etterlyses også effektmål som synliggjør den komplekse og langvarige prosessen tilbake til arbeid kan være for enkelte langtidssykmeldte personer (Young m.fl. 2005). Funnene i vår undersøkelse kan muligens gi et lite bidrag til å bedre datagrunnlaget for studier som har tilbake til arbeid som et effektmål.

30 Stratifiserte analyser viste fra ubetydelige til betydelige forskjeller i samsvar innad i undergruppene kjønn, alder, utdanning, medisinsk diagnose og sykmeldingslengde ved inntak til AiR. Disse forskjellene fulgte imidlertid ikke noe entydig mønster ved at samsvar varierte både mellom kategoriene som ble undersøkt; i arbeid, sykmeldt, yrkesrettet attføring/rehabilitering og uførepensjon, og mellom de to ulike måletidspunktene; ved 3 måneder og 12 måneder. Det var forskjeller i samsvar mellom kvinner og menn, men disse forskjellene skiftet ved de ulike måletidspunktene. Ved 3 måneder hadde menn noe bedre samsvar for kategorien sykmeldt og uførepensjon, mens ved 12 måneder hadde kvinner betydelig bedre samsvar enn menn for kategorien i arbeid. Vi konkluderer således med at det ikke var klare ulikheter mellom kjønn i dette materialet. Flere av studiene vi har brukt som sammenligningsgrunnlag for våre data kunne ikke undersøke forskjeller mellom kjønn pga kjønns-homogene grupper. Både Ferrie og medarbeidere (2005) og Voss og medarbeidere (2007) fant dårligere samsvar for kvinner, men disse forskjellene ble i Ferrie sitt materiale delvis borte ved justering for alder og type arbeidsoppgaver. Vi har ingen god forklaring på de tydelige forskjellene i samsvar vi fant for alder i dette materialet. Det var bedre samsvar mellom selvrapport og registerdata hos personer over 45 år enn hos personer under 45 år. Disse forskjellene var tilstede for samtlige kategorier og ved begge måletidspunkt. Ingen andre studier fant forskjeller mellom ulike aldergrupper. Det var ikke entydige forskjeller i samsvar mellom selvrapporterte opplysninger og registerdata for ulike utdanningsgrupper. I dette materialet ble mer enn 13 års utdanning regnet som lang utdanning, mens 12 år eller kortere ble regnet som kort utdanning. Antall år på skole har i regelen betydning for personens yrkesmuligheter og arbeidsoppgaver senere i livet, såkalt blue-collar og white-collar workers. I flere studier ble yrker som krevde lite utdanning sammenlignet med yrker med høyere krav til utdanning. Både i Ferrie (2005) og Voss (2007) sine studier ble det funnet noe forskjeller i samsvar mellom yrker med ulike krav til utdanning. Burdorf og medarbeider (1996) fant imidlertid ikke slike forskjeller. I to andre nederlandske studier tilhørte forsøkspersonene homogene yrkesgrupper. Den ene (Severens 2000) fant godt samsvar hos kontorarbeidere, mens van Poppel og medarbeider (2002) fant dårlig samsvar hos blue-collar workers. Sistnevnte konkluderte med at disse forsøkspersonene var uvant med å lese og fylle ut skriftlig materiell og tolker også lav svarprosent som et tegn på manglende motivasjon hos denne gruppen arbeidere, for å delta i studien.