Betinget bevegelse

Like dokumenter
Betinget bevegelse

Betinget bevegelse neste uke: ingen forelesning (17. og 19.2) ingen data verksted (19. og 21.2) gruppetimer som vanlig

Krefter og betinget bevegelser Arbeid og kinetisk energi

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Arbeid og kinetisk energi

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

Arbeid og potensiell energi

Bevegelse i én dimensjon (2)

Go to and use the code Hva var viktig i siste forelesning? FYS-MEK

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Arbeid og potensiell energi

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde og kollisjoner

Arbeid og potensiell energi

Repetisjon Eksamensverksted i dag, kl , Entropia

Krefter og betinget bevegelser

E K S A M E N S O P P G A V E : FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

Bevegelse i én dimensjon

Repetisjon

Bevegelsesmengde og kollisjoner

, og dropper benevninger for enkelhets skyld: ( ) ( ) L = 432L L = L = 1750 m. = 0m/s, og a = 4.00 m/s.

Arbeid og potensiell energi

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Arbeid og kinetisk energi

Repetisjon

Bevegelse i én dimensjon (2)

Arbeid og kinetisk energi

Fiktive krefter

Øving 1: Bevegelse. Vektorer. Enheter.

2. Bevegelse. Fysikk for ingeniører. Klassisk mekanikk. 2. Bevegelse. Side 2-1.

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Bevegelse i én dimensjon

Spesiell relativitetsteori

Bevegelse i én dimensjon

Bevegelse i én dimensjon

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Potensiell energi Bevegelsesmengde

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Test 2.

H Ø G S K O L E N I B E R G E N Avdeling for lærerutdanning

FYSIKK-OLYMPIADEN

Fiktive krefter

Betinget bevegelse og friksjon

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Rotasjonsbevegelser

Løsningsforslag eksamen TFY des 2013

Fiktive krefter

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Betinget bevegelse og friksjon

Betinget bevegelse og friksjon

Rotasjonsbevegelser

TFY4104 Fysikk Eksamen 18. desember 2013 Side 1 av 18

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Arbeid og kinetisk energi

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2005

Fiktive krefter

Styringsteknikk. Kraner med karakter. ABUS kransystemer målrettet krankjøring. setter ting i bevegelse. Kransystemer. t t v. max.

Arbeid og kinetisk energi

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

FAG: FYS Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Newtons lover i én dimensjon

Bevegelsesmengde og kollisjoner Flerpartikkelsystemer

Stivt legemers dynamikk

FAG: FYS117 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Keplers lover. Statikk og likevekt

Bevegelse i én dimensjon (2)

Kinematikk i to og tre dimensjoner

t [0, t ]. Den er i bevegelse langs en bane. Med origo menes her nullpunktet

Løsning 1 med teori, IM3 høst 2012.

Løsningsforslag til ukeoppgave 2

Løsningsforslag til ukeoppgave 4

FAG: FYS105 Fysikk LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad

Fiktive krefter. Gravitasjon og ekvivalensprinsippet

Øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Løsning 1med teori, IM3 høst 2011.

Fysikk for ingeniører. 4. Arbeid og energi. Løsninger på blandede oppgaver. Side 4-1

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

FAG: FYS115 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Newtons lover i én dimensjon (2)

Kap 5 Anvendelser av Newtons lover

Stivt legemers dynamikk

UNIVERSITETET I OSLO. Introduksjon. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.1

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2009

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017

Bevegelsesmengde og kollisjoner

UNIVERSITETET I OSLO

Fiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Turid Knutsen

Eksamen R2, Hausten 2009

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1000, 17/3 2016

Fysikkonkurranse 1. runde november 2001

Newtons lover i én dimensjon

Transkript:

Beinge beegelse 13.0.017 FYS-MEK 1110 13.0.017 1

epeisjon: ball som spreer lfmosand: F D = D () normalkraf: = +k y j 0 y y > graiasjon: G = mgj nmerisk beregning: hensiksmessig alg a idsseg = 0.001 s = 0.01 s = 0.03 s FYS-MEK 1110 13.0.017

epeisjon: graiasjonsloen F G mm r r r mm r r å falle rn jorden bane ahengig a iniialbeingelser 0 = 1.0 10 4 m/s 0 = 3.0 10 4 m/s 0 = 4.5 10 4 m/s FYS-MEK 1110 13.0.017 3

fri beegelse beegelsen besemmes a krefene og iniialbeingelser forskjellige iniialbeingelser forskjellige bane beinge beegelse banen er gi krefene og iniialbeingelser besemmer hordan objeke beeger seg på denne banen FYS-MEK 1110 13.0.017 4

Lineær beinge beegelse beinge beegelse beegelse langs en bane Posisjon il legeme hor lang har legeme komme langs banen? i måler asand s() langs banen Perlen kan ikke beege seg enfor snoren. Snoren gir en beingelse for beegelsen il perlen. beinge beegelse Vi elger e koordinasysem: r = x()i her er de enkel: s( ) x( ) hasighe: = dr = dx ds i = i generell for beinge beegelser: Perlen beeger seg langs x aksen. FYS-MEK 1110 13.0.017 5

posisjon il oge i sysem S: r = + s()i enhesekor i beegelsesrening: i = cos θ i + sin θ j bane il oge i sysem S: r s = + si posisjon langs banen: s( ) x'( ) hasighe: = dr = d + s()i = ds i far: ( ) ( ) ds ds måler hasigheen langs banen FYS-MEK 1110 13.0.017 6

En bil kjører rnd en sing posisjonsekor: r () r r s r s r kjørelengde langs banen: s() i parameriserer banen med kjørelengden: r (s) hasighe er angenial langs eien: ( ) ( ) ( ) angensialekor: s( ) er ahengig a hor på banen bilen er og dermed også idsahengig. i kan måle faren langs banen: dr dr ds ( ) ( ) ds ( ) ( ) for små ineraller er kjørelengde og forflyning de samme: s r r' r og forflyningsekor peker i angensial rening. dr ds r s s( ) ds FYS-MEK 1110 13.0.017 7

FYS-MEK 1110 13.0.017 8 ) ( ) ( ) ( ) ( ds hasighe: akselerasjon: d a ) ( d d ) ( ) ( ) ( ) ( d ) ( ) ( for små ineraller: s ) ( rening a er normal på angensialekoren 0 1 enhesekor û s d 0 lim s lim 0 d d d a ) ( a a a senripealakselerasjon o komponener : lokal krmningsradis

a( ) d a a lokale koordinaer: aksekors a angensial og normal ekorer følger med objeke langs banen angensialkomponen a akselerasjon: forandring a faren langs banen a d angensialakselerasjon normalkomponen a akselerasjon: forandring a beegelsesrening akselerasjon som rengs for å bli på banen a senripealakselerasjon FYS-MEK 1110 13.0.017 9

( ) s 1 d 1 ds dr ds d ds s : lokal krmningsradis d r ds 1 FYS-MEK 1110 13.0.017 10

Eksempel: ds ( ) 0 E legeme beeger seg med konsan far på en sirkelbane med radis. ( ) 0 ( ) a( ) d d ( ) ( ) a a angensialakselerasjon: a d 0 legeme beeger seg med konsan far og har ingen akselerasjon langs sirkelbanen. senripealakselerasjon: ( ) ( ) 0 a senripealakselerasjonen har konsan sørrelse og peker mo sirkelens senrm. FYS-MEK 1110 13.0.017 11

Eksempel: E legeme beeger seg på en sirkelbane med radis med konsan far. De ar en id for e hel omløp. faren er konsan: ds s s( ) ( ) ds d ) d ( d inkelhasighe, enhe: rad s her er inkelhasigheen konsan: d a d konsan far ingen angensialakselerasjon a senripealakselerasjon FYS-MEK 1110 13.0.017 1

hp://pingo.pb.de/ access nmber: 45786 E objek beeger seg på en sirkelbane mo klokken. Under beegelsen peker akselerasjonsekoren allid i rening mo pnk A. Faren il objeke 1. øker i S og minker i Q.. minker i S og øker i Q. P 3. øker i P og minker i. 4. minker i P og øker i. 5. Ingen objek kan beeger seg på denne måen. Q A S FYS-MEK 1110 13.0.017 13

P Q A S far langs banen øker far langs banen minker Faren øker i P og minker i. Faren er maksimal i Q og minimal i S. FYS-MEK 1110 13.0.017 14

hp://pingo.pb.de/ access nmber: 45786 En berg-og-dalbane kjører gjennom en looping. I de laese pnk er akselerasjonen fire ganger sørre enn på oppen a loopen. I forhold il faren på oppen er faren i bnnen: A. ganger sørre B. ganger sørre C. 4 ganger sørre D. 16 ganger sørre E. ahengig a eken a a senripealakselerasjon: a Vi kan beskrie beegelsen langs en bane, men hordan finner i akselerasjonen? krefer i en beinge beegelse. FYS-MEK 1110 13.0.017 15

Spesialfall for beinge beegelse: ingen beegelse ingen beegelse, men en beingelse: bakken hindrer bilen å falle banen er gi fri-legeme diagram: konakkrefer: normalkrefer 1, langrekkende kraf: graiasjon G i kjenner graiasjonskraf: G = mgj men i kjenner ikke normalkrefene. ewons andre lo: F G ma ex 1 1 G 0 beingelse fra banen ( bilen faller ikke ) informasjon om normalkrefene FYS-MEK 1110 13.0.017 16

en bil kjører langs en horisonal ei beinge beegelse: banen er gi graiasjon: F ex 1 G = mgj normalkraf: = 1 + = G F ma 1 + j Vi anar a en yre kraf F beeger bilen horisonal langs eien. Fex = Fi + ( 1 + mg)j = ma x i + ma y j langs eien fri beegelse F ma x normal il eien beinge beegelse 1 mg may 1 mg 0 his eien er gi (beinge beegelse) dekomponer krefene: krefer langs eien krefer normal il eien FYS-MEK 1110 13.0.017 17

1 G x en bil på skråplan koordinasysem: x aksen langs plane y aksen inkelre på plane G y G ewons andre lo: F G ma ex 1 normalkraf: = 1 + = 1 + j graiasjon: komponener i x og y rening G = G x i + G y j G x Gsin() G y Gcos() G = G sin(α) i G cos(α) j G G mg G x i + 1 + + G y j = ma x i + ma y j ingen beegelse i y rening: 1 G y may 1 Gy Gcos( ) mg cos( ) 0 akselerasjon i x rening: Gx ma x G Gsin( ) mgsin( ) x ma x a x g sin() FYS-MEK 1110 13.0.017 18

hp://pingo.pb.de/ access nmber: 45786 Jeg singer en ball i en snor på en erikal sirkelbane. I de nederse pnke på banen er snordrage: 1. Sørre enn yngden il ballen. Like sor som yngden il ballen 3. Mindre enn yngden il ballen FYS-MEK 1110 13.0.017 19

Snordrage : kraf fra snoren på ballen Graiasjon G (Vi ser bor fra lfmosand.) L i y rening: G may G ma y senripealakselerasjon mo sirkelens senrm: mg m m mg a y a y mg m m mg Snordrage er sørre en yngden il ballen. Snoren kan bare dra, ikke dye: >0 minimalfar for å holde snordrage posii! FYS-MEK 1110 13.0.017 0

hp://pingo.pb.de/ access nmber: 45786 En bil kjører oer en bakkeopp med faren. Da er: 1. G. G 3. G 4. Vi kan ikke si noe om en å kjenne. G FYS-MEK 1110 13.0.017 1

erikale krefer: normalkraf fra bakken graiasjon G = mgj i neglisjerer lfmosand og friksjonskrefer = j L i y rening: G may bil i konak med bakken: a y senripealakselerasjon senripealakselerasjon må ære negai: G FYS-MEK 1110 13.0.017

hp://pingo.pb.de/ access nmber: 45786 En snmann kjører en bil med masse m = 1000 kg oer en bakkeopp med krmningsradis = 100 m. Eer noen forsøk finner han a han må kjøre med c = 113 km/h for å mise konaken med bakken. Hor for må han kjøre for å gjøre de samme med en bil med masse m = 1500 kg? 1.. 3. 4. c 113 km/h 1.5 1.5 c (1.5) c 138 km/h 169 km/h c 54 km/h FYS-MEK 1110 13.0.017 3

erikale krefer: normalkraf fra bakken graiasjon G = mgj = j L i y rening: mg may bil i konak med bakken: a y senripealakselerasjon mg m m g normalkraf er farsahengig Med økende far blir normalkrafen mindre. Passasjerer føler redser yngdeakselerasjon. Bilen miser konak med bakken når m g 0 g 981 m/s 113 km/h Om bilen miser konak er ahengig a massen m. FYS-MEK 1110 13.0.017 4

hp://pingo.pb.de/ access nmber: 45786 Jeg snrrer en jo-jo i e horisonal plan om hånden min. Hilken a følgende baner er mlige: A B C 1. Bane A. Bane B 3. Bane C 4. Bane A og B 5. Bane A og C 6. Bane B og C 7. Alle re FYS-MEK 1110 13.0.017 5

A: > 90 B: = 90 C: < 90 graiasjon W snordrage y W x y W x y W x neokraf nedoer horisonal bane ikke mlig neokraf nedoer horisonal bane ikke mlig snordrage kan kompenserer graiasjon neokraf innoer senripealakselerasjon FYS-MEK 1110 13.0.017 6