Utfordrende atferd. Allan Øvereng



Like dokumenter
Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Atferd vi ikke forstår

Demens er et komplisert samspill mellom:

Aldring og helse. Statlig, nasjonal kompetansetjeneste. Ca 100 ansatte, svært tverrfaglig

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

UTFORDRENDE ATFERD EN FORM FOR KOMMUNIKASJON? KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

TID for praktisk samhandling

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Undervisning TID-administratorer 2017 Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling, Sykehuset Innlandet

Hva er demens - kjennetegn

Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016)

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

TID for refleksjon. Presentasjon av TID-modellen Bjørn Lichtwarck

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Bruk meg som en Sobril Fremlegg av sykepleier Lina Welfler og fagsykepleier Caroline Boda Sakariassen Haugsåsen Bokollektiv

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder

Atferdsutfordringer ved demens Agitasjon

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Demensdiagnose: kognitive symptomer

hva virker og hva virker ikke?

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Kommunikasjon og Etikk

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Smerte og smertekartlegging

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Velkommen medarbeidere!

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova Overlege Dagfinn Green

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

APSD. Overlege Dagfinn Green 16 og 17.mars 2011

Hva er APSD? Demenskurs Narvik

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikkterapiprosjekt på Marmorberget. «Musikkterapi for å motvirke uro på en skjermet demensenhet»

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Kommunikasjon og Etikk

Smertelindring til personer med demens

Kurs i Lindrende Behandling

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Transkript:

Utfordrende atferd Allan Øvereng

Nevropsykiatriske symptomer (NPS) 1. Psykiske Angst, depresjon, hallusinasjoner, misidentifikasjoner, vrangforestillinger, søvnforstyrrelser 2. Atferdsforstyrrelser Aggresjon, roping, rastløshet, uro, vandring, kulturelt upassende oppførsel, manglende seksuell hemning, hamstring, banning fotfølging.

Forebygg! Medisinsk undersøkelse Forståelse av demens Triggere og tidlige tegn Farmakologisk behandling Personsentrert omsorg Fysisk miljø

Utløsende årsaker tidlige tegn smerte, ubehag, feilernæring, dehydrering, kjedsomhet og fysisk sykdom stress, irritabilitet, forstyrrelser i humør og mistenksomhet økt nivå av sorg og fortvilelse tidlige tegn kan bli observert på bestemte tidspunkter på dagen og indikere en spesifikk utløsende sammenheng sjeldent; men vær oppmerksom på overgrep eller neglisjering

Personsentrering - nøkkelspørsmål Blir personen behandlet med verdighet og respekt? Kjenner du deres livshistorie, livsstil, kultur og preferanser? Forsøker omsorgsgiverne å se situasjonen fra perspektivet til personen med demens? Har personen mulighet til å inngå i relasjoner med andre? Har personen tilgang til stimulering og gledesfylte aktiviteter? Har personens familie og tidligere omsorgsytere blitt konsultert? Gjenspeiles personens kommunikasjonsbehov og ferdigheter i pleieplanen?

Fysisk miljø Rullestol eller seng; har personen det komfortabelt og unngår trykksår? Kan personen relatere seg til og ha glede av det som spilles på TV og radio? Kan personen bevege seg fritt omkring og ha adgang til uteområder Anerkjenner personen miljøet som hjemme? Inneholder miljøet ting som hjelper personen med å føle seg hjemme? Kan teknologi brukes for å bedre frihet og trygghet? Har personen riktige og rene briller og hørehjelpemidler som fungerer? Er det for varmt eller kaldt? Er personen sulten?

Kort sagt: Miljøbehandling først - enkle tiltak virker Medisiner kun i enkelttilfeller og over kort tid

Edvardsson, modell Miljø, situasjon, interaksjon Livshistorie Personlighet Rutiner Vanor Behov Sykdommer Legemidler

Antall hendelser Aggressiv atferd hos sykehusinnlagte psykogeriatriske pasienter (Nilsson et al 1988) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 6 Uker Totalt antall rapporterte hendelser for hver av de seks ukene i studien

Fysiske omgivelser enkel utforming fremmer rom og stedssans ikke effekt av skilting og fargekoder nøytral design og farger - færre kastastrofereaksjoner og lavere med. bruk særpregede rom, korte korridorer, få beslutningspunkter bedrer orienteringsevne vandring; trygg vandring

Fysiske omgivelser mye lys; noe lenger søvn, mindre atferdsavvik, bedret orientering hjemlig preg; mindre psykiske plager toalett; god tilgang gir økt bruk

Hvordan oppdager du ubehag smerte? Du spør Ynk og stønn Ansiktsuttrykk Kroppsholdning Bevegelsesmønstre Diagnoser Sykehistorie Livshistorie Fysisk topp-til-tå-us Prøving og feiling

Normale reaksjoner Psykologiske reaksjoner For store utfordringer Behov for kontroll autonomi Mistrivsel og kjedsomhet Sinne og angst Reaksjonsmønstre Livshistorie og miljø Senket stressterskel Vanskelig livssituasjon Identitetstap Behov for trøst og støtte

Psykologisk forsvar Fortrengning - holde ubevisst Benekting - verbalisert avstand Rasjonalisering - gode grunner Projisering - det gjelder andre Forflytting - en annen får reaksjonen Identifisering - med noe bedre

Akutt forvirring (delir) hos personer med demens Forstoppelse Urinveisinfeksjon Medisiner Stress Og mye annet

NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk, Kirkevold, Engedal. IJoGer Psych, 22 2007) 81% demens 72% klinisk relevant NPS Psykotrop med. til 75% av pmd Sammenheng mellom type med og symptom Systematiske programmer for å øke kunnskap i evaluering og behandling av disse symptomene er nødvendig

Forekomst av NPS(Eastwood & Reisberg 1996) Agitasjon/uro 75% Vandring 60% Depresjon 50% Psykose 30% Rope-/skrikeatferd 25% Voldelig atferd 20% Seksuelt avvikende atferd 10%

Frekvens av atferdsforstyrrelser før og etter Alzheimerdiagnose Frekvens (% av pasienter) 100 80 60 40 20 0 Depresjon Sosial tilbaketrekking Paranoia Suicidale ideer Døgn rytme Irritabilitet Vandring Angst Humør- svingninger Anklagende atferd Agitasjon Aggresjon Hallusinasjoner Socialt uakseptabel atferd Vrangforestillinger Upassendeseksuell atferd -40-20 0 20 40 Jost & Grossberg J Am Ger Sociaty 1996;44:1078-1081

Medikamentell behandling Medikamentell behandling er ikke spesielt effektivt mot nevropsykiatriske symptomer Zyprexa og Risperdal har best dokumentert effekt - men beskjeden - og med fare for slag Demensmedisin bør prøves ut Benzo kun kort eller som evnt ved angst All psykoaktiv medisinering mot nevropsyk sympt bør prøveseponeres hver 3 mnd

Basal nevropsykologi 4 (Wetterberg) Frontallappene Motorikk og motorikkstyring Eksekutive funksjoner Sosiale hemninger og dømmekraft Arbeidsminne

Kommunikasjon ved frontal skade (Kraus) Verbalt; kort, sakte, minimalt Unngå; adjektiv, abstraksjoner, unødvendigheter, valg/alternativer, spørsmål, underholdning Non-verbalt; tydelig - sakte, prompt funksjon Handling; struktur, planlegging, korte sekvenser, igangsetting/styring/kontroll, grensesetting, unngå valgsituasjoner, individuell aktivisering, skjerming fra stimuli og sosiale omgivelser

Hva er de vanligste utilfredstilte behovene? (Cohen-Mansfield) Vokal/verbal atferd Fysisk nonaggressiv atferd Aggressiv atferd - engstelse - smerte - ensomhet - depresjon - behov for aktivitet og stimulering - unngåelse av ubehag - forsøk på å kommunisere behov - personlig rom

Delir hos personer med demens De vanligaste somatiska orsakerna till delirium hos patienter med demens är t.ex. förstoppning, urinvägsinfektioner och olämplig medisinering. Hos dementa ä det också uppenbart att olika psykiska påfrestningar kan utlösa ett delirium. (Yngve Gustafson, i Demens )

Stressterskel

Tankekors mhp uro og stress Flytte - fra kosmos til kaos? Ensomme og understimulerte og hoppla vi lever jo mere vi er sammen - overstimulering? Enerom - til mer enn søvn? Egenomsorg; eksamen kl 09 delir kl 14? Metodeutvikling i demensomsorgen - mest for dagvakten?

Frkvens av agitasjon Gerdner; frekvens av agitasjon 20 15 10 Baseline Klassisk Individuell 5 0 10 20 30 40 50 60 Tid (minutter) Least square means of frequency of agitation for subjects in Group A and Group B (N = 39) during baseline, classical music, and individualized music.

http://www.ks.no/pagefiles/1575/etikkhandboka.pdf Etikkhåndboka - for kommunenes helse- og omsorgstjenester Tom Eide Einar Aadland

Etisk dilemma Et etisk dilemma er en situasjon hvor vi opplever at det blir galt uansett hva vi gjør. Når faglige vurderinger går på tvers av brukerens eller pårørendes vurderinger Når brukeren har redusert evne til å forstå hva som er best for ham eller henne selv Når pårørende har sterke meninger som ikke deles av brukeren selv eller av medarbeidere Når rammer, regler og ordninger er til hinder for god pleie og omsorg Når en medarbeider oppdager eller har mistanke om vold, kriminalitet, overgrep eller liknende Situasjoner der bruker og medarbeider har ulike verdier og/eller kulturbakgrunn Når en medarbeider mener at en annen medarbeider ikke opptrer slik han eller hun bør Når etisk svikt i tjenesten meldes til leder, men leder ikke gjør noe med det Når det er faglig uenighet, og spørsmål om livskvalitet blir tungen på vektskålen

Atferd, tvang og etikk Individ Jus Etisk forsvarlig praksis Penger, ressurser Fag

Instrumenter Døgnobservasjonsskjema NPI - Nevropsykiatrisk intervju Cornell Mobid 2 CAM

Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens Våre erfaringer er at systematisk og jevnlig bruk av modellen påvirker hverdagen i avdelingen. Forståelsen for atferd generelt endres hos personalet, og dette påvirker både personalets og beboernes trivsel og atferd Bjørn Lichtwarck, sykehjemslege

3 faser kartlegging (atferd, person- og sykehistorie) veiledning (fakta, tolkninger, følelser) evaluering

Sykepleieprosessen TID Utviklingsevaluering (DCM) Marte Meo videoveiledning VIPS

strukturer Ledelse Møter