IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1
Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle bosettes i 2009 Bosettingen startet med et skoleår på en internasjonal folkehøyskole Bo-, omsorgs- og undervisningstilbud Kommune uten erfaring på feltet Hvordan gikk det? Evalueringsrapporten viser at planleggingen burde vært grundigere mange uavklarte punkter i samarbeidsavtalen Spesielle utfordringer med ferieavviklig Viktig å forberede ungdommen godt på hva en folkehøyskole er Krevende oppstart, men ble vurdert som en god løsning mot slutten av året Vurdert å virke integrerende i lokalmiljøet 2 Det utvikles nå fagplan for treårig kompetanseløp for enslige mindreårige i Skånland der første året gjennomføres på folkehøgskolen
Opplæring av kommuneansatte i bosetting av enslige mindreårige Alle kommuneansatte som arbeider med bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger har i løpet av 2010 fått tilbud om kompetanseheving. 2-dagerskurs som arrangeres i alle IMDis regioner i løpet av 2010 opprette dokumentsamling med relevant informasjon (imdi.no) Opplæringen skal bidra til bedre tilpassede bo- og omsorgstilbud til de enslige mindreårige som blir eller er blitt bosatt i kommunene, og en bedre integrering av disse i kommunene. 3
Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS-prosjektet) Forskningsprosjekt tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)- treårig prosjekt som mottok støtte i 2010. Utvalg på 15-18 enslige mindreårige flyktninger i bosettingsfasen, som bor i bofellesskap og er under utdanning, i alderen 15-20 år. Formål: Økt kunnskap om eksisterende utdannings- og omsorgstilbud for enslige mindreårige flyktninger i bosettingskommunene Bedre forståelse av deres egne erfaringer, behov og ønsker angående skole/utdanning og bo-/omsorgstilbud i bosettingsfasen Å kunne belyse hvilke tilbud som kan fremme eller hemme flyktningungdoms muligheter for å gjennomføre et utdanningsløp 4 Å øke de involverte fagpersoners bevissthet om unge enslige flyktningers mangfoldige og sammensatte faglige og psykososiale behov
Sosialt nettverk, mestring og psykisk helse blant helse blant ungdom som har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere Pågående forskningsprosjekt ved UngKuls (Ungdom, Kultur og Mestring) forskergruppe ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet Har mottatt støtte i 2007 2011 Rapport: «Avhengig og selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale» Rapporten samler data fra 325 ungdommer i 25 kommuner (kvantitativt og kvalitativt) 5
forts. Funn: Enslige mindreårige har en betydelig høyere andel psykiske plager enn andre ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn som bor med familiene sine. 52 prosent av guttene og 60 prosent av jentene har så mye symptomer på depresjon at de trenger hjelpe- og støttetiltak Den gruppen som har nære voksenrelasjoner blant familie i Norge har lite psykiske plager, mens ungdommer som oppgir profesjonelle hjelpere som sine fortrolige, har betydelig mer psykiske plager og de er engstelige for om de egentlig bryr seg om dem, eller er bekymret for at kontakten vil opphøre når de ikke lenger omfattes av barnevernet og flyktningtjenestens tiltak. Synliggjør viktigheten av at personer i ungdommenes lokalmiljø bidrar til å støtte og hjelpe enslige mindreårige som bosetter seg i deres nabolag 6 Viser videre behov for bedre samordning av kommunenes tiltak og tjenester
Tidligere EMA og hvordan det går med dem i et deltakelsesperspektiv (SSB) Prosjektgjennomføring høst 2010 til høst 2011 Fokuserer på EMAs deltakelse/integrering i det norske samfunnet slik det kommer frem i registerstatistikken, dvs. igangværende utdanning, sysselsetting og ledighet Sammenligner EMAs integrering/deltakelse ved inngangen til 2009 med andre flyktninger i samme aldersgruppe - for å undersøke om EMA skiller seg fra flyktninger som er kommet til Norge med foreldre Mulig monitorering Noen aktuelle problemstillinger: Hvordan klarer tidligere EMA seg når de blir myndige, eller når de passerer 22 år og ikke lenger kan motta ettervernstiltak fra Barnevernet? Er de i utdanning eller arbeid, og hvor mange er det som eventuelt faller utenom? Hva betyr botiden i Norge for arbeidsdeltakelsen, og er det forskjeller mellom kvinner og menn? Hvordan skiller enslige mindreårige seg fra andre flyktninger i samme alder når det gjelder sysselsetting og utdanningsdeltakelse 7