1. Avdelingens måltavle for perioden 2009-2011

INNSPILL TIL PLAN- OG BUDSJETTARBEIDET 2009-2011 1 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 1. Avdelingens måltavle for perioden 2009-2011 Avdelingens måltavle for perioden 2009 2011 følger som vedlegg til dette dokumentet. 1.1. Kommentarer til måltavla Antall primærsøkere ved avdelingen virker å være relativt konstant. Forskjellene vi ser på aggregert nivå skylles at ikke alle videreutdanningene har opptak hvert år. Tradisjonelt er det flere søkere pr. studieplass på videreutdanningene enn det er til bachelorstudiet. Antall uteksaminerte kandidater i 2007 er 255. Fordelt på 189 på bachelor campus, 39 studenter bachelor desentralt og 27 på videreutdanning helsesøster. Når det gjelder måltavlas indikatorer: HiST-U1.1.3-1.1.5 er disse basert på så liten svarprosent at vi velger å ikke kommentere dem i denne sammenhengen. Avdelingen hadde færre studenter som reiste ut i 2007 enn i 2006. Internasjonalisering er et område avdelingen jobber målbevist i forhold til og vi tolker ikke nedgangen fra 06 til 07 til å være større enn at det kan tilskrives tilfeldige fluktuasjoner. Studiepoengproduksjonen og gjennomstrømningen ved ASP er meget god og det jobbes kontinuerlig med å sikre et faglig engasjement i emnene det blir undervist i. Det ble i 2007 avlagt 48 900 studiepoeng ved avdelingen (PSP og PVI), 814,8 SPE. Dette er en produksjon som er noe over det vi hadde som målsetting, 45 000 studiepoeng. Noe av grunnen til dette er at ABIOK-utdanningene ble budsjettfinansiert f.o.m. 2007, og dermed kommer denne produksjonen i tillegg til det vi hadde forventet. Andelen undervisning på bachelorprogrammet som er foretatt av personale med førstekompetanse er ikke så høy som vi hadde forventet. Grunnen til dette er at flere av våre dr.gradsstipendiater ble forsinket. Dette regner vi med vil rette seg når disse nå leverer. Dette ga seg også utslag i antall publikasjoner og publikasjonspoeng. Vi regner med at vi vil skåre høyere også disse indikatorene når dr.gradskandidatene har fått antatt sine publikasjoner. En annen faktor er at det tar veldig lang tid å få publisert artikler. Det er flere av stipendiatene som har artikler inne og som venter på at disse skal publiseres. Antall studenter pr. undervisnings-, forsker og formidlingsårsverk er på 11,9 på avdelingsnivå. Dette er et tall avdelingen har ambisjon om å få opp. Grunnen til at det er så lavt i 2007 har vi ikke fått analysert, men det er flere faktorer det er grunn til å se på. For det første er det mange stipendiater ved avdelingen. Når disse går inn i regnestykket som forskningsårsverk og deres vikarer går inn i regnestykket som undervisningsårsverk vil det totale antall årsverk bli kunstig høyt. Dette er en problemstilling som særlig gjør seg gjeldende når vi har et fagområde som har en unaturlig sterk satsning på kompetanseoppbygging. Dette har vært og er tilfellet for vår avdeling. Etter pålegget fra NOKUT om at 20 prosent av det vitenskapelige personalet skal ha førstekompetanse har avdelingen hatt en massiv satsning på kompetanseheving. En annen nærliggende årsak kan være at det har vært undervisning ved alle videreutdanningene ved avdelingen. Dette er til dels små utdanninger som krever relativt mye undervisningsressurser. ABIOK-utdanningene har lærertettheten fastsatt i Rammeplanen, hvor det står at en praksisveileder ikke bør ha ansvaret for mer enn 8-10 studenter. Dermed vil antall studenter pr. undervisnings-, forsker og formidlingsårsverk ved avdelingen variere etter om det arrangeres videreutdanninger eller ikke. Avdelingen har startet en diskusjon om fordeling av ressurser til ulike typer aktiviteter. En naturlig del av denne diskusjonen vil være å se på hvor undervisningsintensive undervisningsmetoder ønsker/har vi råd til å ha. Avdelingen ønsker gjennom dette arbeidet også å få fastsatt prinsipper for hvordan årsverkene skal regnes for

så å ha en total gjennomgang av datamaterialet på dette området. Avdelingen har derfor valgt å ikke bryte ned tallet på antall studenter pr årsverk på program/utdanningsnivå denne gangen. En slik beregning ville lett kunne gi et skjevt bilde av forholdet mellom enhetene. Andelen FoU pr forsker og formidlingsårsverk er relativt lav i forhold til målsettingen om 25%. Dette skylles at når man beregner antall årsverk på denne måten, dvs. inkluderer vikarer som ikke har muligheter for forskningstid i sin stilling vil beregningsgrunnlaget bli unaturlig høyt og den relative prosentandelen tilsvarende lav. Når det gjelder netto gjennomføringstid for tilsatte i doktorgradsstipend kan vi ikke si noe om dette pga. at ingen av våre tilsatte ennå har levert sin avhandling. To er helt i sluttfasen og vil levere med det aller første. Avdelingen har ikke hatt ansatte i utveksling i 2007. 2 2. Avdelingens resultatprognose for 2008 og budsjett for 2009 2011 Avdelingens prognose for 2008 og budsjett for 2009 2011 følger som vedlegg til dette dokumentet 2.1.Kommentarer og forutsetninger for prognose 2008 Avdelingens prognose pr. utgangen av året ligger på et merforbruk på ca. 1,2 mill. Det stipulerte resultatet er noe svakere enn opprinnelig planlagt, og skyldes større utgifter enn forutsatt til lønnsoppgjør og investeringer i tilknytning til innflyttingen i Øya Helsehus. Avdelingen har et akkumulert mindreforbruk fra tidligere på ca 1,8 mill. Regnskapsresultatet kan bli noe bedre enn anslått fordi forventede inntekter knyttet til revidert budsjett for Yrkesfaglærerutdanningen, husleieinntekter av utleid areal til Nasjonalt Kompetansesenter for Psykisk helsearbeid samt avdelingens andel av samarbeidsmidler innen kommunehelsetjenesten, ikke er innarbeidet i prognosen så langt. Innflytting i nye lokaler representerer en usikker faktor på utgiftssiden, det samme gjelder virkningen av lokalt lønnsoppgjør. Prognosen for EFV for 2008 er fortsatt lik budsjettet for 2008, prognosen har ikke blitt justert selv om det i løpet av året har blitt forsøkt startet ulike utdanningstilbud som ikke har blitt satt i gang. Dette fordi disse ikke var tatt med i budsjettet for 2008, budsjettet inneholdt kun de sikre inntektene og utgiftene våre. 2.2.Kommentarer og forutsetninger for budsjett 2009 2011 (BFV og EFV) ASP sin økonomiske situasjon er anstrengt, men under kontroll. ASP arbeider systematisk med å tilpasse utgiftene til inntektssiden noe som bla har resultert i at flere midlertidige stillinger på bachelorprogrammet ikke er videreført i høst. En er også tilbakeholden med å benytte vikarer ved sykefravær. Avdelingen har noen usikre økonomiske faktorer å forholde seg til på kort og lang sikt. Det ene er det permanente inntrekket i forhold til sentraliseringen av samarbeidsmidler på kr. 1.260 mill. Hvor mye som kommer tilbake til ASP vil være et usikkert element hvert år i økonomiplanperioden. Så vidt vites er det enda ikke brakt klarhet rundt finansieringen av ABIOK-utdanningene når det gjelder eventuell honorering av studiepoengproduksjon. HiST er i omstilling, om dette vil få innvirkning på avdelingens økonomi i tiden framover er uklart. Prognosene for årene framover viser et negativt resultat hovedsakelig fordi tildelinger til FoU-virksomheten er holdt utenfor forventet tildelingen. Avdelingen har som intensjon å se nærmere på de faktorer som bestemmer lønnsbudsjettet, deriblant eksisterende undervisningsformer. Avdelingens satsing på kompetanseutvikling de senere årene har vært ressurskrevende. ASP ser for seg at innsatsen på dette området må tones noe ned i årene som kommer.

Når det gjelder budsjettet 2009-2011 for EFV er det satt inn det vi vet vi kan tilby av ekstern virksomhet i årene som kommer. Vi har jo et mål om å skape mer ekstern virksomhet, men det er vanskelig å tallfeste den i budsjettet. 3 2.3. Økonomistyringen ved HiST Fra avdelingens ståsted har implementeringen av det nye lønns- og personal-systemet SAP paradoksalt nok bidratt negativt i forhold til avdelingens mulighet til å ha god økonomistyring. Tidligere ble det importert langt flere opplysninger i HiST sitt økonomisystem, Agresso. I dag er det nødvendig å slå opp i forsystemene til Agresso, som SAP, for å få ut de samme opplysningene. Dette er en ekstremt tidkrevende operasjon. Et annet svakhet ved dagens økonomisystem er innleggingen av opplysninger om syke- og fødselspengerefusjoner i Agresso. I Agresso mangler det sentrale opplysninger om bl.a refusjonsperiode som gjør det svært vanskelig å foreta kontroller og avstemminger. Når det gjelder sammenhengen mellom regnskapsrapporteringen sentralt og ved avdeling har vi observert at det er til dels store forskjeller hvilket resultat som rapporteres. Hovedårsaken er nok at forbruksmønsteret ved avdeling i stor grad har et annet forløp enn tildelingene til f.eks FoU skulle tilsi. Dette innbærer at avdelingen periodiserer aktiviteten på en helt annen måte enn det den sentrale regnskapsrapporteringen legger til grunn. Det bør arbeides med å utvikle et rapporteringssystem der det er større samsvar mellom inntekts- og utgiftsstrømmene ved HiST. 3. Omtale av prioriteringer, mål og ambisjonsnivå for de ulike strategiområdene [Med utgangspunkt i styrets føringer for plan- og budsjettarbeidet 2009 2011, skal avdelingene gi sine omtaler av prioritering, satsinger og ambisjoner innenfor de fire strategiområdene. Malen under er en minimumsmal og avdelingen må fylle på med nye punkter der det er nødvendig. Det er viktig at enhetenes aktivitets- og ambisjonsnivå avstemmes med ressurstilgangen. Det er derfor viktig at fastsetting av mål og prioritering av tiltak tar utgangspunkt i forventet budsjett og øvrige rammer for langtidsperioden.] 3.1.Strategiområde: Utdanning 3.1.1. Strategiske prioriteringer Avdeling for sykepleie tilbyr utdanning både på bachelornivå og videreutdanning. Når det gjelder bachelorutdanningen er denne rammeplanstyrt og belagt med produksjonsmål så rammene er fastlagt. Alle utdanningene ved avdelingen har tradisjonelt hatt meget god søkning og god gjennomføringsprosent. Avdelingen har i løpet av 2008 gjennomført en omfattende evaluering av fagplanen på bachelorutdanningen. Evalueringsrapporten fra denne studien vil være et viktig dokument i prosessen vi nå har startet med å jobbe fram en ny fagplan tilpasset vår nye hverdag ved Øya Helsehus. Flyttingen til Øya har medført muligheter til en faglig aktivitet vi ikke har hatt tidligere. Dette gjelder både i forhold til nærhet til fagmiljøene ved St. Olavs hospital og NTNU. Et annet aspekt som vil få stor innvirkning på undervisningen er mulighetene for å ha studentaktive avdelinger. Dette er en mulighet vi til nå ikke har hatt og som avdelingen ser et stort læringspotensiale i. Avdelingen hadde i år sitt andre opptak til bachelorstudiet i Yrkesfaglærer. Dette er en utdanning som er et samarbeid mellom NTNU og HiST.

4 Når det gjelder videreutdanningene er Jordmorutdanningen nå i gang med sitt andre kull. 22 jordmorstudenter ble uteksaminert våren 2008. De tre resterende vil bli ferdige i løpet av inneværende studieår. I høst hadde vi et opptak på 28 studenter. Dette er en 2-årig videreutdanning på 120 studiepoeng. Helsesøsterutdanningen er et 1-årig tilbud hvor vi i høst hadde et opptak på 33 studenter. Også her er det god søkning til studieplassene. Begrensningen her, som for flere av våre utdanninger, er tilgangen på praksisstudieplasser. Avdelingen valgte i høst å ta ett lite overopptak både på helsesøster og jordmor for å sikre studiepoengproduksjonen. Begrensningen når det overopptak her som for mange av de andre utdanningene våre er meget begrenset antall praksisplasser. Pedagogisk veiledning er en tverrfaglig utdanning som skal dekke behovet for utdanning/videreutdanning innen veiledning for våre praksisveiledere. Dette er primært et tilbud til praksisveiledere ved AHS, AMMT og ASP og består av 3 avsluttende moduler. Dette tilbudet var etterspurt av våre samarbeidspartnere. ASP tok i sin tid ansvaret for utdanningen og dimensjonerte fagstab og planer etter et opptak på 70 studenter 2 ganger pr år i Modul 1 og 50 studenter pr år i Modul 1 og 2. Det har vist seg at søknaden til studiet ikke har vært så stor som vi hadde forventet. Det har vært god søkning fra primærhelsetjenesten, men svært få fra St. Olavs hospital. Opptaket er på bakgrunn av dette skalert ned til 70 studenter til Modul 1 én gang pr år og 50 studenter til Modul 2 og 50 studenter til Modul 3 hvert andre år. Avdelingen er opptatt av at dette skal være et godt tilbud til praksisveilederne. Problemet for avdelingen er at dette tilbudet gis med grunnlag i tildeling av strategiske studipoeng. Dette er studiepoeng som gis fra år til år. Dette er en meget lite tilfredsstillende situasjon for avdelingen. Dette er et tverrfaglig tilbud som gis til praksisveilederne til tre av HiSTs avdelinger. Vi ber derfor om at bevilgningen fra 2007 videreføres og at de 20 studieplassene til pedagogisk veiledning permanentiseres. Subsidiært ber vi om at fjorårets tildeling videreføres gjennom strategiske studieplasser. Psykisk helsearbeid er en tverrfaglig videreutdanning som er lagt til Avdeling for sykepleie. Dette er en avdelingsovergripende videreutdanning med bidrag i hovedsak fra AHS og ASP. Dette har vært en deltidsutdanning på 60 studiepoeng fordelt på 2 år. I forbindelse med at vi ønsker å tilpasse denne utdanningen til et pågående samarbeid med HiNT om et mastergradstilbud ønsker vi fra høsten 2009 å tilby dette studiet som et heltidsstudium på ett år. HiNT er akkreditert for et Masterstudie i Tverrfaglig Helse- og sosialfag med fordypning psykisk helsearbeid. Videreutdanningen i psykisk helsearbeid tilsvarer de første 60 studiepoengene. HiNT ønsker samarbeid med HiST i forhold til rekruttering av studenter samt undervisningsog veiledningskompetanse, spesielt på masteroppgaven. HiST og HiNT ligger geografisk nært og har mange studenter som tar videreutdanning i psykisk helsearbeid. For enkelte av disse vil det være ønskelig å kunne ta en master. Som et ledd i denne samordningen vil det være en fordel/nødvendig at fagplanene til videreutdanning i psykisk helsearbeid ved begge høgskolene er lik. Dette er en prosess som allerede er startet på inneværende kull ved utvidereutdanningene. HiST sine studenter vil da kunne gå videre i et masterløp på HiNT. For å sikre jevn rekruttering til masterstudiet vil både HiST og HiNT endre på studiefarten. HiST utreder nå konsekvensen av å endre fra deltid utdanning med måltall på 110 studenter til fulltid på 55 studenter. HiNT utreder muligheten om å endre fart fra 2/3 fart til ½ fart. Videre som et ledd i å øke rekrutteringen til masterstudiet har HiST i samarbeid HiNT utarbeidet en studieplan i forskningsmetode og vitenskapsteori som skal kvalifisere helsepersonell med gammel videreutdanning, for eksempel psykiatrisk sykepleie, til å kunne søke opptak til masterstudiet. Dette tilpassingskurset lyses ut som eksternt tilbud. Det er relativt små og sårbare fagmiljø innenfor psykisk helse ved begge høgskolene. En kan derfor se for seg at det benyttes fagpersoner på tvers av utdanningene til konkrete forelesninger og veiledning. Ut i fra en slik betraktning ønsker både HiNT og HiST å utvikle mastergraden ved HiNT til en såkalt joint degree. Dette sikrer likeverd i samarbeidsforholdet, og definerer ikke HiST som bare en leverandør av søkere og kompetanse.

Utfordringene for HiST er å skaffe den nødvendige professor kompetanse slik at skolen kan bli akkreditert for sin del av masteren, og videre er det en utfordring å opparbeide en økonomi som kan bære 2. året av masterstudiet. NOKUT er kontaktet i forbindelse med framgangsmåte og kriterier for akkreditering av HiSTs del av en joint degree, når samarbeidspartneren allerede er akkreditert for hele masterstudiet. Det er etterspurt kommentarer fra det kliniske fagfelt angående endringen fra deltid til fulltidsstudium, og vedrørende innpasningen av videreutdanningen i psykisk helsearbeid som en del av en mastergrad. Så langt er det kommet bare positive reaksjoner. Avdelingen vil komme tilbake med søknad om studieplasser til mastergradsstudiet når samarbeidet med HiNT om fordelingen av innholdet i masteren er mer avklart. 5 ABIOK-utdanningene ble fra 01.01.07 bevilgningsfinansiert og ASP fikk et produksjonsmål på 55 studenter. Fordelingen på de ulike utdanningene er i stor grad avhengig av behovet for kompetanse ved St. Olavs hospital. Også disse utdanningene har meget god søkning. Problemet er at avdelingen har for få studieplasser til å kunne opprettholde et stabilt fagmiljø innenfor alle spesialiseringene. Dette betyr at vi må prioritere hvilke utdanninger som skal kjøres og hvilke som må settes på vent. Dette er uheldig både for studentene, praksisfeltet og fagmiljøet. Å avvikle et fagmiljø for deretter og etablere det igjen 1,5 år senere er både vanskelig og ressurskrevende. Avdelingen ønsker derfor å søke om 15 studieplasser til ABIOK i søknaden utenfor rammen. 3.1.2. Tiltak for måloppnåelse og vurdering av risiko og vesentlighet Avdelingen har meget god søkning og vi har som målsetting å opprettholde den gode søkningen også i årene som kommer. Det er ikke aktuelt å sette inn tiltak for dette, men avdelingen satser heller på en systematisk jobbing for å gi et godt studietilbud og et godt studiemiljø som skal gjøre avdelingen til et attraktivt sted å studere. Kandidatproduksjonen har også vært god ved avdelingen. Tradisjonelt har vi hatt et overopptak som har ført til at vi har økt volumet på utdanningen. Denne volumøkningen har vært dyr for avdelingen. Hovedgrunnen til dette er den tette studentoppfølgingen vi har og at vi ikke får basisbevilgning for studenter ut over produksjonsmålet. I tider med stram økonomi har avdelingen derfor valgt å redusere overopptaket, og heller basere seg på å ta inn studenter som søker overflytting fra andre studiesteder. Dette har det til nå ikke vært mulighet for pga. meget store kull. Avdelingen er klar over at med redusert kullstørrelse er vi avhengig av en god oppfølging og rapportering på studietall for å så raskt som mulig registrere uforutsette fluktuasjoner i studentmassen. 3.1.3. Etablering/avvikling av studietilbud Etter en evaluering av videreutdanningen i aldring og eldreomsorg startet avdelingen opp en ny Videreutdanning i aldring, eldres helse og velferd høsten 2008. Dette er en tverrfaglig utdanning i tett samarbeid med AHS, og som bygger på faggrunnlaget og erfaringene fra Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg. Utdanningen er modulbasert og tilbys på deltid over 2 år. Da høgskolen fikk redusert studenttall ble dette fordelt på avdelingene. Konsekvensen for ASP ble at alle de 10 studieplassene ved Aldring og eldreomsorg ble tatt bort. Avdelingen forutsatte i budsjettdokumentet for 2008-2010 at de 10 studieplassene som ble tatt fra Aldring og eldreomsorg skulle tilbakeføres for å gjøre det mulig å starte nytt kull. Dette er gjort for høsten 2008, men er ikke videreført i 2009 og 2010. Vi vil be om at disse studieplassene permanentiseres på dagens nivå. Fagområdet aldring og eldres helse er et område hvor det er et stort behov for kompetanse og med de signalene vi har fått er det ingen ting som tyder på at dette ikke er et tilbud vi bør ha på permanent basis. 3.1.4. Aktivitetskrav Bachelorutdanningen har et aktivitetskrav på 197. ABIOK-utdanningene har et aktivitetskrav på 55. Alle disse utdanningene hadde oppstart høsten 2007. Her er det lagt til grunn følgende studenttall og prognose for kandidatproduksjon.

Utdanning Opptak i 2007 Studenter i dag Ferdige kandidater Anestesi 15 14 13 Barn 0 0 0 Intensiv 20 20 18 Operasjon 20 15 15 Kreft 10* 10* 9* *Omregnet til heltidsstudenter 6 Når det gjelder opptakstall for disse studiene etter at nåværende kull er uteksaminert i 2009 finner avdelingen det ikke mulig å si noe om pr i dag. Det er et nært samarbeid med St. Olavs hospital og studieplassenes fordeling mellom de ulike utdanningene er i sterk grad påvirket av St. Olavs hospitals behov for spesialsykepleiere innenfor de ulike områdene. Som vi har vært inne på tidligere vil vi fremme en søknad utenfor ramma for å få økt studenttallet slik at vi kan tilby kontinuerlige opptak til alle utdanningene. Kullet med opptak i 2007 er det første kullet etter at disse utdanningene ble budsjettfinansiert. De var tidligere på oppdrag fra St Olavs hospital. En av usikkerhetsfaktorene når utdanningene ble budsjettfinansierte var om det ville påvirke studentmassen. Tidligere var det kun ansatte ved St Olavs hospital som i utgangspunktet kunne ta disse utdanningene. Etter at de ble budsjettfinansiert ble de lyst ut som ordinære studier som alle kunne søke på. Om dette har hatt noen betydning er det litt tidlig å si noe om enda. Det vi imidlertid ser er at vi har et oppsiktsvekkende høyt frafall på Operasjonssykepleie. Dette er noe avdelingen vil følge opp i tiden som kommer og se på om vi bør øke opptakstallet for å klare produksjonskravet. 3.1.5. Finansiering av videreutdanningstilbud Erfaringsvis er det vanskelig å få høy søknad til videreutdanninger hvor studentene selv finansierer utdanningen. Oppdragsfinansiering er i første rekke aktuelt der helseforetak/kommuner ber om en spesifikk utdanning. Avdelingen har flere slike tilbud som er laget på forespørsel fra bl.a. kommuner, men det viser seg likevel å få høye nok søkertall. 3.1.6. Kvalitetssystem: Intern evaluering av studieprogram Avdelingen foreslår at Jordmorutdanningen evalueres i løpet av denne perioden. 3.1.7. Kvalitetssystem: oppfølging av evalueringer Avdelingen har i dag en god struktur på studieevalueringene ved både bachelor og videreutdanningene. På bachelorutdanningen er svarprosenten relativt høy tidlig i studiet, men faller utover i studiet. Dette er et problem i og med at det innsamlede datamaterialet beveger seg ned mot, og under grensen for hva vi kan betrakte som valid informasjon for å foreta justeringer av undervisning etc. Dette har vært et enda større problem når det gjelder evalueringene på virksomhetsnivå. Her har svarprosenten for våre studenter vært så lav at resultatene i de fleste tilfellene ikke kan brukes til analysformål. Dette er et problem som avdelingen tar på alvor, men hvor vi ikke ser noen umiddelbar løsning. Vi har startet et arbeid for å gjennomgå alle studieevalueringene med tanke på standardisering og ikke minst se på hvordan de avdelingsvise evalueringene kan samordnes med evalueringene på virksomhetsnivå. Et annet meget viktig aspekt ved dette arbeidet er å se på hvordan avdelingen kan organisere behandlingen av innsamlet datamateriale på en slik måte at det gir optimal styringsinformasjon for både faglærer og avdelingens ledelse. 3.2.Strategiområde: Forsknings- og utviklingsarbeid 3.2.1. Strategiske prioriteringer Avdelingen har tre satsningsområder innenfor forskning; Klinisk sykehjemsarbeid, Psykosomatisk helse hos kvinner og barn/unge og Psykisk helsearbeid. I tillegg har avdelingen et satsningsområde under oppbygging; Fagdidaktikk.

7 To av disse områdene er også strategiske satsningsområder for høgskolen; Klinisk sykehjemsarbeid og Psykosomatisk helse hos kvinner og barn/unge. Disse to områdene er også de som har kommet lengst i å bygge et forskningsmiljø og som var de første som ble vedtatt som satsningsområde etter at vi ble egen avdeling. Klinisk sykehjemsarbeid er det satsningsområde som har eksistert lengst ved avdelingen. Dette området har i dag en professor, en stipendiat og en stipendiatstilling under utlysning. Området har hatt en meget god utvikling både i forhold til kompetansebygging og faglig etablering. Dette er et område hvor det ikke finnes andre tunge forskningsmiljøer i regionen. Regionalt er det et meget nært samarbeid med Søbstad undervisningssykehjem. Nasjonalt er det i første rekke fagmiljøene ved Universitetet i Stavanger og ved Helsedirektoratet som er samarbeidspartnere. Når det gjelder høyere grads utdanning innenfor dette området finnes ikke dette i regionen. Strategien blir derfor å lage moduler som holder et slikt nivå at de kan innpasses i en evt. ekstern mastergrad. På sikt vil vi også vurdere om det skal jobbes mot en egen mastergrad innenfor dette området. Psykosomatisk helse er et fagfelt som eksisterer ved flere institusjoner i regionen, med bl.a. tunge forskningsmiljøer både ved NTNU og St. Olavs hospital. Vårt fagmiljø har inngått et nært samarbeid med de øvrige forskningsmiljøene i regionen. I 2008 ble det etablert et Senter for helsefremmende forskning med aktører fra de forannevnte fagmiljøene. Senteret skal bidra til økt kunnskap og kompetanse om faktorer og forhold som gjør at mennesker holder seg friske eller kan gjenopprette helse, funksjon og livskvalitet etter sykdom. Senteret skal drive helseforskning i vid forstand i motsetning til den tradisjonelle sykdomsforskningen. Interdisiplinært forskningssamarbeid i tillegg til aktiv formidling av forskningsresultater og kunnskap til aktuelle institusjoner og miljøer står sentralt. Senteret kan bidra til at Midt-Norge får en unik posisjon som en helsefremmende region. Den overordnede målsetting er å bidra med kvalitetsmessig god forskning og undervisning slik at senteret i løpet av 10 år etableres som ledende fagmiljø i Norden innenfor området. De første år etter oppstart er senteret finansiert av senterets eiere men skal etter hvert drives med eksterne forskningsmidler. Når det gjelder mastergradsutdanning vil det for Psykosomatisk helse hos kvinner og barn/unge være mest naturlig å tenke et samarbeid med NTNU. Her satses det på å kunne tilby en mastergradsmodul inn mot NTNUs mastergradsprogram i løpet av 2009. Ut i fra en betraktning om at begge de forannevnte områdene hadde meget god aktivitet og at de delvis begynte å nå grensen for veiledningskapasitet valgte Avdelingsstyret ved avdelingen å opprette et nytt satsningsområde: Psykisk helsearbeid. Dette er et fagområde som har eksistert ved høgskolen lenge, men da primært som videreutdanning. Da denne tverrfaglige videreutdanningen ble lagt til Avdeling for sykepleierutdanning ble det besluttet å styrke område i form av økt stillingsressurs som skulle initiere og drive FoU-arbeid. Dette har gitt meget gode resultater og avdelingen har pr i dag to førstelektorer og en stipendiat innenfor området. I tillegg er det en stipendiatstilling under tilsetting. Området fikk i 2007 en intern tildeling på kr. 400 000 i året i en treårsperiode over store prosjekter. Dette har gitt oss handlingsrom for å starte en konstruktiv og langsiktig bygging av forskningsmiljø også innenfor dette feltet. Denne satsningen har til nå resultert i opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter i psykisk helse for kommunene. Hovedaktiviteten ved senteret være å dokumentere den praksisnære kunnskapen, drive kunnskapsspredning samt å etablere faglige nettverk. På sikt vil det være aktuelt med forskning. Innenfor målområdene vil senteret i første omgang prioritere: å bidra til å tydeliggjøre og dokumentere psykisk helsearbeid som fag - og praksisområde med vekt på de gode praksisene å bidra til å styrke den tverrfaglige samarbeidskompetansen og utvikle nye samarbeidsformer innen kommunens tjenester, mellom kommuner og mellom kommunal sektor og DPS er. å bidra til å styrke og videreutvikle arbeidsmåter som fremmer brukernes selvstendighet, medvirkning og empowerment Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom HiST, SINTEF helse, NTNU og Regionalt senter for brukerstyrking og tjenesteutvikling som er organisert som en avdeling under NTNU, Samfunnsforskning med fysisk lokalisering i Øya helsehus. I etableringsfasen vil senteret bemannes med utleid personell fra de fire søkermiljøene tilsvarende ca 4 årsverk derav 1,2 årsverk fra HiST.

I driftsfasen vil senteret bestå av 6 faste stillinger, 1,5 årsverk regulert av en rammeavtale om leveranser og personell i midlertidige stillinger som kan utføre tidsavgrensede oppdrag. 8 Når det gjelder høyere grads utdanning er Psykisk helse, som vi tidligere har vært inne på godt i gang med et mastergradssamarbeid med HiNT. Dette samarbeidet har altså som siktemål å lage joint deree hvor begge fagmiljøene er akkreditert og er likeverdige samarbeidsparter. I tillegg til dette har avdelingen et satsningsområde under oppbygging: Fagdidaktikk. Som en utdanningsinstitusjon er det naturlig å ha et fokus på pedagogikk og kvaliteten på vår undervisning. Dette er et område det har vært jobbet mye innenfor og som har gitt mye god kunnskap om læringsmessige konsekvenser av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter. Etter avdelingens vurdering er alle disse områdene så nye i forskningssammenheng at det vil være aktuelt å videreføre dem som satsningsområder med tilhørende finansiering i alle fall ut denne planperioden. Målsettingen er naturligvis at de med tiden skal være selvfinansiert, men avdelingen vurderer ikke dette som realistisk i denne perioden. Avdelingen ser heller ikke for seg en utvidelse av satsningen i form av flere områder med det aller første. Et meget spennende område vil være: Sykepleie mellom omsorg og teknologi. Dette er et felt som vil favne flere av avdelingens videreutdanninger i tillegg til de som jobber på bachelorutdanningen. Med tanke på at vi er en utdanningsinstitusjon som ligger i det vi liker å kalle for Norges teknologihovedstad ligger rammefaktorene meget godt til rette for en slik satsning. Avdelingen ser absolutt et spennende potensiale i dette området, men pr i dag har vi hverken kompetanse eller ressurser til å fremme dette som et satsningsområde innenfor forskning. Med tanke på den relativt korte tiden som har gått siden vi ble egen avdeling finner avdelingen utviklingen innenfor FoU meget tilfredsstillende. Avdelingen har klart å avsette langt større tidsressurs til FoU-aktivitet enn tidligere. Dette lar seg ikke automatisk lese ut av rapporterte prosentsatser for FoU-tid pga av at antall årsverk varierer så sterkt. Tidligere opererte man med faste tilsatte som grunnlag for beregningene. Blant annet på grunn av økt FoU-aktivitet, gjennom mer enn en dobling av antall stipendiater i løpet av få år, har tallet på midlertidig tilsatte økt. Konsekvensen av dette er at antallet faglige årsverk har økt og den relative andelen FoU-tid går ned. Dette er etter avdelingens oppfatning et misvisende mål på FoU-aktiviteten, særlig hvis den kobles opp mot målsettingen på 25% FoU-tid. Midlertidig tilsatte har ut fra avdelingens tildelingskriterier ikke rett på FoU-tid. De som går i vikariater for stipendiater atc. og som ikke har mulighet til å søke FoU-tid burde etter avdelingens oppfatning vært holdt utenfor i beregningsgrunnlaget for tildelt FoU-tid. Ut fra tallene i måltavla, som inkluderer vikarer etc. fremgår det at avdelingen ikke har nådd målsettingen om 25% til FoU. Vi har helt siden vi ble egen avdeling hatt en klar målsetting om å nå målet på 25% til FoU. Ut i fra en beregning av tildelt FoU-tid delt på de i fagstaben som kan søke om slik tid (dvs. ekskl. vikarer etc.) ligger avdelingen på litt i underkant av 25% i FoU-tid. Et annet trekk ved FoU-aktiviteten ved avdelingen som må kommenteres er publikasjonsraten. På tross av en positiv utvikling på tildelt FoU-tid har vi sett en relativt lav publikasjonsrate. Årsakene til dette er nok flere, men de to viktigste er nok: For det første fikk avdelingen et klart pålegg fra Nokut om å heve kompetansen blant våre faglig tilsatte. Minimum 20 prosent av de faglig tilsatte skal ha førstekompetanse (førstelektor, førsteamanuensis, dosent eller professor). For å ha en mulighet for å nå dette målet valgte avdelingen å starte en bred kompetansebygging internt. Dette stilte store krav til veilederressurser og de få som hadde førstekompetanse ble satt til å veilede, holde skrivekurs og metodeseminar etc. Dette ser vi har gitt meget gode resultater i forhold til kompetansehevingen ved avdelingen, men må nok samtidig innse at det har gått ut over publikasjonsraten. For det andre ser vi av måltavla at ca halvparten av FoU-tiden ved avdelingen er allokert til dr.gradsstipendiater. Mange av disse er i en tidlig fase i sitt dr.gradsarbeid og har ikke kommet så langt at de har begynt å publisere artikler. I tillegg tar det som tidligere nevnt lang tid fra en artikkel er ferdig og sendes inn til den blir publisert. Når det gjelder utviklingen fremover forventer avdelingen en markant økning i antall publikasjoner. Vi har fått mange førstelektorer og beregner at tre av stipendiatene skal levere i løpet av dette studieåret. Dette gir et godt grunnlag for å anslå at avdelingen i årene som kommer vil ha en publikasjonsrate som samsvarer med den tidsressursen som innvilges til FoU. 3.2.2. Tiltak for måloppnåelse og vurdering av risiko og vesentlighet Ph.D-stipendiatenes gjennomstrømig ser ut til å være en stor utfordring. Avdelingen har flere stipendiater som skulle ha disputert. Avdelingen vil se på hvilke virkemidler som kan tas i bruk

for å sikre god gjennomstrømning på dr-gradsnivået. Avdelingen ser det også som viktig å sikre at publikasjoner blir registrert på høgskolen for våre stipendiater. Når det gjelder publikasjonsraten vil avdelingen fortsette satsningen på metodeseminarer og skrivekurs. I tillegg har avdelingen allokert ressurser til systematisk veiledning i skriveprosessen. Med et stadig økende antall førstestillinger og økt tildeling av FoU-tid vurderer vi risikoen som relativt lav for at vi ikke skal klare å øke publikasjonsraten ihht. resultatmålene i måltavla. Når det gjelder antall stipendiater mener avdelingen vi har nådd det antallet det er ønskelig å ha. Vi ser derfor for oss at økningen i FoU-tid vil komme som følge av at flere vil få førstekompetanse og derigjennom et økt fokus på, og ønske om å drive forskning. Avdelingens tildeling fra NFR pr faglig årsverk forventer vi skal øke i tiden som kommer. Vårt fagmiljø har ikke hatt tradisjon for å drive forskning basert på ekstern finansiering. Vi fikk i 2006 en bevilgning til Psykosomatisk helse hos kvinner og barn/unge. I og med en økning i førstestillinger, særlig førsteamanuensisstillingene, må vi forvente at vi i årene som kommer kan øke tildelingen fra NFR pr faglige årsverk. For å nå et slikt mål vil det være aktuelt å prioritere søknadsskriving ved tildeling av intern FoU-tid. En annen utfordring for avdelingen er at flere av våre fagmiljøer er små, dette gjelder særlig videreutdanningene. Dette fører til at det blir vanskelig å få tatt ut FoU-tid. Avdelingen jobber for å se på hvordan det kan legges til rette for optimal utnyttelse av tildelt FoU-tid. 9 3.2.3. Mål for høgskolens strategiske satsingsområder: Klinisk sykehjemsarbeid Dette området er som tidligere nevnt det eldste satsningsområdet ved avdelingen, og det som først ble et strategisk satsningsområde for høgskolen. Området har finansiering til medio 2009 og søker sentrale FoU-midler for ytterligere 3 år. Målsettinger for resten av planperioden vil være bl.a.: deltatt på årlige forskningskonferanser med foredrag og postere ha delte stillinger sammen med Trondheim kommune delta i ulike forskningsprosjekter med andre nasjonale og internasjonale forskere arrangert en vitenskapelig konferanse tilby forskningsseminar opprettet et samarbeid med Øya helsehus og startet opp prosjekter innenfor området Studentaktive avdelinger rekruttere stipendiater legge til rette for førstelektorløp tilsette professor i fast stilling høy vitenskapelig publikasjon gjennom vitenskapelige artikler, fagartikler og bøker. ha interaktive websider Psykosomatisk helse for kvinner og barn/unge Målsettinger for resten av planperioden vil være bl.a.: videreutvikle ASP s teoretiske fundament på psykosomatisk helse hos kvinner og barn/unge mot et Salutogenetisk perspektiv. Invitere aktuelle forskere til innspill. undervise på grunn- og videreutdanningsnivå ved ASP i forskningsmetode samt aktuelle presentasjoner av forskning innen satsingsområdet. utarbeide plan for forskningssamarbeid mellom internasjonalt anerkjente forskningsinstitusjoner høy vitenskapelig publikasjon gjennom vitenskapelige artikler, fagartikler og bøker. publisering mot allmennheten og ulike pasientorganisasjoner. arrangerer PhD-kurs sammen med NTNU rekruttere stipendiater legge til rette for førstelektorløp utarbeide en modul i Psykosomatisk helse hos kvinner og barn som et tilbud til mastergrad i helsevitenskap, NTNU. i løpet av planperioden skal satsingsområdet ha: o én professor og én professor II. o fire førsteamanuenser. o fem stipendiater. o to førstelektorer.

10 3.2.4. De avdelingsvise FoU-satsingene Psykisk helsearbeid Målsettinger for resten av planperioden vil være bl.a.: videreutvikle innhold og profil på forskningsområdet initiere og utvikle en til to større forskningsprosjekter i samarbeid med regionale og internasjonale samarbeidspartnere initiere og utvikle forskningsprosjekter med vekt på brukerinvolvering delta med posters og papers på relevante nasjonale og internasjonale konferanser legge til rette for publisering arrangere minst et FoU-seminar pr år for å presentere satsningsområdets forskningsaktivitet søke om to doktorgradsstipend finansiert gjennom NFR i planperioden en av de ansatte i professorkvalifiseringsløp i løpet av perioden gjennomføre seminarer sammen med samarbeidspartnere hvert år etablere en regional modell for forskningssamarbeid Fagdidaktikk Målsettinger for resten av planperioden vil være bl.a.: arrangere ett seminar per år knytta til temaet fagdidaktikk tilsatte som tildeles FoU-tid rapporterer i form av konferanser, poster og abstract og tidsskrift legge til rette for lærerutveksling innen ett av de nordiske nettverkene arbeide for at det stilles veiledningsressurser til rådighet til prioriterte FoU-prosjekt der dette er nødvendig. Dette er særlig aktuelt i forhold til: å vurdere pedagogiske metoder knyttet til læring i teoretisk- og praksisstudier, og forholdet mellom disse læring i enfaglige / tverrfaglige praksisstudieprosjekt evalueringsstudier av studenter sin kompetanse etter avsluttet utdanning refleksjon, utvikling og tilpassing av faglig IKT ved ASP internasjonalisering 3.2.5. Ph.D stipendiater og forfatteradresser Som tidligere nevnt ser vi dette som meget viktig i forhold til å få registrert publiseringen ved avdelingen. Det vurderes om forfatteradresser bør inn i for eksempel dr.gradskontraktene. 3.3.Strategiområde: Samfunnsoppdraget 3.3.1. Strategiske prioriteringer Etter at ABIOK-utdanningene i 2007 ble budsjettfinansiert har avdelingen hatt svært lite eksternfinansiert aktivitet. Avdelingen ser store utfordringer i å bygge opp ny eksternfinansiert virksomhet i en sektor som tradisjonelt ikke har hatt mye ressurser til dette formålet. Når det gjelder samarbeidspartnere har ASP et meget nært samarbeid med St. Olavs Hospital, både innenfor utdanning og formidling. På utdanningssiden er samarbeidet selvfølgelig knyttet til utdanning av bachelorkandidater, men kanskje enda tettere når det gjelder utdanningen av Spesialsykepleiere, ABIOK. I tillegg har ASP samarbeid med St. Olavs Hospital når det gjelder fagdager for personalet. Her legges det stor vekt på gjensidig formidling. Avdelingen arrangerer Etterutdanning i psykisk helsearbeid for helsesøstre ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er et eksternt finansiert studietilbud på 3 moduler á 5 studiepoeng.

Det utlyses også studieplasser innenfor Tverrfaglig videreutdanning i kommunehelsetjenesten. Dette er et studietilbud på 30 studiepoeng på deltid som vil starte i februar 2009. Her er vi også bedt om å lage en fordypning på 30 studiepoeng. Det ble vurdert som mest hensiktsmessig å vente med detaljplanleggingen av fordypningen til man ser hvilken studentgruppe som søker til den første modulen for å få en så relevant fordypning som mulig. Dette tilbudet er i samarbeid med AHS og henvender seg til Trondheim og omliggende kommuner. Det tas sikte på et opptak på minimum 25 studenter. Avdelingen har som mål å dekke hele regionen når det gjelder utdanning. Avdelingen har tidligere arrangert desentral bachelorutdanning både for Fjellregionen, Orkdal og Fosen. Inneværende kull på kreftsykepleie arrangeres også desentralt. Målsettingen framover er at alle videreutdanningene ved skal kunne tilbys desentralt. For 2009 planlegges det nytt opptak til desentral bachelorutdanning. Dette er et samarbeid mellom Avdeling for sykepleierutdanning, Bli Lyst og Kystressurs. Aktuelle kommuner vil være Røros, Støren eller Meldal og muligens Selbu. Fra Kystressurs er det ønske om undervisning i Bjugn, Frøya og kanskje Åfjord. Avdelingen har satt ned en gruppe som jobber med dette opp mot Bli Lyst og Kystressurs. Ressursmessig skal dette gjennomføres innenfor avdelingens ordinære ramme. 3.3.2. Tiltak for måloppnåelse og vurdering av risiko og vesentlighet Som tidligere nevnt er ikke Helse- og sosialsektoren tradisjonelt kjent for å ha særlig store ressurser til etter og videreutdanning. Det er derfor en utfordring å klare å lage tilbud som er skreddersydd til behovet, og som er av en slik karakter at de kan gjennomføres uten for store omkostninger for våre samarbeidspartnere. Et godt eksempel på dette er videreutdanningen i Pedagogisk veiledning. Dette er et gratistilbud til praksisveilederne for tre HiST-avdelinger. Dette er et tilbud som har vært etterspurt på individnivå, men søkningen til tilbudet har vært høyst varierende. Årsaken til dette er ikke fullt ut kartlagt, men mye kan tyde på at ressurssituasjonen hos enkelte av våre samarbeidspartnere er slik at det er vanskelig å fristille personell for å ta videreutdanning. 11 3.4.Strategiområde: Effektiv organisasjon 3.4.1. Strategiske prioriteringer Avdelingen vil også i fremtiden satse på kompetanseheving i fagstaben, selv om det ikke vil være i samme omfang som det har vært de siste årene. Vi ser at den økonomiske situasjonen tvinger oss til å satse på fullfinansierte dr.gradsstipend fremfor HiST-stipend i årene som kommer. Det er klart at satsningen som avdelingen har gjennomført har kostet relativt store ressurser. Når vi i tillegg har forskuttert oppstarten av to nye utdanninger, Jordmorutdanningen og Pedagogisk veiledning, har dette medført et ressursbruk som har vært større en de tildelingene avdelingen har fått. Dette har vært et styrt overforbruk som vi forventer skal falle bort når studiepoengsproduksjonen ved de to nevnte utdanningene begynner å få budsjettmessige konsekvenser. I årene som kommer forventer avdelingen å legge fram budsjetter som går i balanse. Vi tar også sikte på å gjennomføre et prosjekt i forhold til å innføre et ressursregnskap som vi gi oss langt større oversikt, og bedre styringsparametre for ressursbruken ved avdelingen. 3.4.2. Tiltak for måloppnåelse og vurdering av risiko og vesentlighet Merforbruket ved avdelingen har som nevnt vært planlagt og kontrollert. Årsakene har i første rekke vært kompetanseheving og forskuttering av nystartede utdanninger. Når disse faktorene faller bort forventer vi at budsjettene skal balansere. Et annet forhold som kan bli en utfordring i årene som kommer er nyrekruttering. Avdelingen har et relativt høyt alderssnitt. Dette gir oss minst to utfordringer: For det første skal arbeidet legges til rette slik at arbeidstakerne kan stå lengst mulig i arbeid og at sykefraværet ikke stiger. For det andre skal godt kvalifisert arbeidskraft erstattes. 3.4.3. Avgang/nyrekruttering Ved Program for sykepleierutdanning har vi i år hatt 1 avgang pga. oppnådd pensjonsalder. Vi har også hatt 4 ansatte som har fått redusert sine stillinger i forbindelse med at de mottar delvis AFP. Til sammen gjelder dette 1,5 stilling.

12 I inneværende år har vi tilsatt 7 personer i faste stillinger: En førsteamanuensis, fem høgskolelektorer og en høgskolelærer. Seks av disse er tilknyttet grunnutdanningen i sykepleie og en er ved Yrkesfaglærerutdannningen. 4 av disse har gått over fra midlertidige stillinger til faste i forbindelse med at de har vært ansatt midlertidig i minst 4 år og dermed opparbeidet seg sterkt stillingsvern. Ved Program for videreutdanning har man for inneværende studieår tilsatt en høgskolelærer i 40 % midlertidig stilling ved Paramedicutdanningen. I forbindelse med oppstart av nytt kull ved Jordmorutdanningen har begge de som er tilsatt der fått forlenget sine midlertidige tilsettinger til og med 30.06.10. 3.4.4. Tjenestefri med lønn for tilsatte over 62/65 år Det er vanskelig for ansatte å forstå forskjellen mellom tjenestefri med lønn etter fylte 62/65 år og ferie. Som avdeling har vi ikke gått ut med informasjon om tjenestefri til våre ansatte etter fylte 62/65 år. Vi ser også at vi kommer til å få økt antall ansatte i denne alderen, samtidig som sykefravær i aldersgruppen 60-69 dessverre ikke har blitt redusert noe fra i fjor. 3.4.5. Sykefravær 1. og 2 kvartal 2008 1. og 2 kvartal 2007 1. og 2 kvartal 2006 1. og 2 kvartal 2005 HiST sum 8,5 % 4,50 % 5,55 % 5,53 % ASP sum 11,10 % 6,65 % 7,80 % 4,80 % Avdeling for sykepleierutdanning har fortsatt høyt sykefravær, og det er ingen aldersgrupper som skiller seg spesielt ut. For 1.kvartal i 2008, er det lavest i alderen 30-39 på 3,4 %, mens det er høyest i alderen 60-69 er på 13,4 %. For ansatte mellom 40 59 er sykefraværet på ca. 10 %. Når vi i tillegg er kjent med at vi får økt antall ansatte i alderen 55 +, har vi pr i dag ingen entydig løsning på hvordan vi skal få ned sykefraværet ved ASP, foruten at vi har fått tildelt kr. 69 600 for å jobbe aktivt med å få ned sykefraværet i forhold til å gi ansatte hjelp til å holde seg i form. 4. Satsningstiltak utenfor rammen ABIOK-utdanningene ble fra 01.01.07 bevilgningsfinansiert og ASP fikk et produksjonsmål på 55 studenter. Det er meget god søkning til disse utdanningene. Problemet er at avdelingen har for få studieplasser til å kunne opprettholde et stabilt fagmiljø innenfor alle spesialiseringene. Et studenttall på 55 er for lite til å kunne tilby alle 5 utdanningene ved hvert opptak. Dette ville i snitt gitt en klassestørrelse på 11 studenter på hver utdanningsretning. Dette er spesialistutdanninger som er meget undervisningsintensive og hvor det er mye praksis. Dette betyr at det ikke vil være økonomisk forsvarlig å starte kull med 11 studenter pr. utdanningsretning. Noe som fører til at vi må prioritere ved hvert opptak hvilke utdanningsretninger som skal tilbys. En slik praksis er meget lite tilfredsstillende for alle parter. Klinikken får ikke utdannet de spesialsykepleierne de har behov for. Studentene får ingen forutsigbarhet i forhold til hvilke utdanninger som vil bli tilbudt i årene som kommer. Høgskolen har store problemer med å opprettholde fagmiljøene innenfor alle disiplinene. Når en videreutdanning ikke skal tilbys vil det være vanskelig å holde på fagkompetansen. Vi har ikke muligheter for å bygge opp en fast tilsatt fagstab som kan drive undervisning og forskning innenfor disse områdene. Avdelingen søker på bakgrunn av dette om å få tildelt 15 studieplasser til ABIOK-utdanningen slik at vi kan tilby alle utdanningsretningene ved hvert opptak og dermed også kan ha mulighet til å bygge opp og vedlikeholde et sterkt fagmiljø innenfor disse områdene. Vi vil avslutningsvis presisere at søknaden gjelder 15 studieplasser, både basisbevilgning og produksjonskomponenten.