Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/892-2 Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Videre arbeid med samhandlingsreformen i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 15.02.2010 Rådmannens innstilling Endelig innstilling i saken blir fremmet i samsvar med Samkommunestyrets vedtak 5.2.10.
Vedlegg 1 Vedlegg: Rapportdel Saksopplysninger Regjerningen la i juni fram St.meld. nr47, samhandlingsreformen. Meldingen skal etter planen behandles i stortinget i vårsesjonen og reformen er planlagt iverksatt i 2012. Reformen kan bety store endringer i ansvarsfordelingen og mellom helseforetakene og kommunene men også fokus og prioriteringer i helse-norge. MNR behandlet i sak PS 6/09 i møte 14.04.09 forslag til prinsipper og mandat for utredning av behandling av samhandlingsreformen i Midtre Namdal samkommune. Vedtaket var som følger: 1. Det utredes forslag til en offensiv satsing på primærhelsetjenestene i deltakerkommunene som del av samkommuneforsøket. Det etableres en pilot i tilknytning til samhandlingsreformen som tar utgangspunkt i følgende prinsipper: Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste der det investeres mer i forebyggende tiltak, styrket primærhelsetjeneste og utvikling av nye samarbeidsløsninger med spesialisthelsetjenesten. Nye tjenester skal utvikles i tråd med prinsippet om Laveste Effektive Omsorgsnivå (LEON). Forsøket skal forankres i nasjonale føringer, helseforetakets behov og lokale utfordringer i deltakende kommuner (Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla). Det legges til grunn at Regionstyret som generalistorgan for samarbeid skal ha ansvar for nye desentraliserte spesialisthelsetjenester og andre oppgaver som krever høy kompetanse og/eller stort befolkningsgrunnlag. Det forutsettes at nye kompetansekrevende tjenester blir et integrert tilbud i alle kommunene. Kommunene skal fortsatt ha ansvar for hoveddelen av dagens omsorgstjenester, inkludert heldøgns omsorg. Det skal vurderes endret oppgavefordeling mellom helseforetaket, regionstyret og kommunene, og endringer i systemet for planlegging og løpende samhandling. De vil bli behov for utvikling av nye finansieringsordninger. Dette bør skje med utgangspunkt i nasjonale føringer og lokale løsninger. 2. Konkretisering av forsøkets innhold krever nærmere utredning. Utredningen legges opp som et felles utviklingsprosjekt mellom kommunene og helseforetaket under ledelse av et bredt sammensatt utvalg. Representanter fra fastlegene og berørte MNR-ordninger involveres. Utvalgets mandat framgår av saksframleggets punkt 1 a-g. 3. Utvalget starter sitt arbeid i april 2009 og arbeider ut fra en foreløpig målsetting om avgivelse av sluttrapport med forslag til løsninger innen 1.oktober 2009. Framdriften i arbeidet tilpasses framdriften i den nasjonale reformen. Det legges opp til en foreløpig rapportering på regionstyrets møte den 19.juni 2009. 4. Utvalget settes sammen på følgende måte: - 4 representanter fra regionstyret: Morten Stene, Bjørg Tingstad, Jostein Hildrum og Tove Sagnes - 1 representant fra rådmannsgruppen: Hege Sørlie
- 4 representanter, en fra hver av kommunene (helsesjefene i kommunene) - Kommuneoverlegen i MNR - 1 representant fra fastlegene i kommunene - 1 representant fra helseforetaket - 1 representant for tillitsvalgte i kommunene Kommuneoverlegen i Midtre Namdal oppnevnes som leder. Utvalget kan selv nedsette underutvalg for utredning av særskilte problemstillinger eller satsingsområder. 5. Det etableres et kompetent sekretariat for utvalget som skal bistå utvalget i utredningsarbeidet. Sekretariatet må ha bred kompetanse innenfor både helsefaglige spørsmål og kommunale styringsmessige spørsmål 6. Det iverksettes et offensivt informasjonsarbeid for å etablere partnerskap, forankring og godkjennelse for pilotsatsingen. Dette involverer både informasjon til nasjonale og regionale myndigheter, inkl Helseforetaket og KS informasjon til ansatte, tillitsvalgte og innbyggere informasjon til Flatanger og andre nabokommuner 7. Eksterne utgifter med utredningen forutsettes finansiert fra statlige myndigheter. Som en følge av vedtaket ble det søkt helse- og omsorgsdepartementet om pilotstatus i brev av 02.06.09. Det ble samtidig søkt tilskudd til utredningsfasen. Søknaden ble avslått i brev fra HOD av 30.09.09. I svaret kan vi bl.a. lese: St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen ble lagt fram den 19. juni 2009. Reformens siktemål er mer koordinerte helse- og omsorgstjenester og en større innsats for å forebygge og begrense sykdom. Meldingen beskriver aktuelle oppgaver og funksjoner for en framtidig kommunal helse- og omsorgstjeneste, herunder kommunale tjenestetilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold, bedre legetjenester, styrking av det forebyggende helsearbeidet og utvikling av elektronisk samhandling. Meldingen tydeliggjør også at kommunene i nødvendig utstrekning må inngå samarbeid om aktuelle oppgaver. Det legges imidlertid ikke opp til en lovregulering av hvordan dette arbeidet skal skje. Slik departementet ser det har Midtre Namdal fanget opp flere av strategiene i samhandlingsreformene. Som dere sikkert er kjent med har Stortinget ikke behandlet Stortingsmeldingen. Det videre arbeidet med reformen vil følge de vedtak Stortinget fatter i saken. Departementet legger imidlertid meldingens fem hovedgrep til grunn i sitt videre arbeid: 1) Utvikle en klarere pasientrolle 2) Utvikle en ny framtidig kommunerolle slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. 3) Etablere økonomiske insentiver som understøtter ønsket oppgaveløsning og som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. 4) Utvikle spesialisthelsetjenestens rolle, slik at de i større grad enn i dag kan bruke sin spesialiserte kompetanse. 5) Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Når det gjelder konkretiseringer og økte satsinger på de kommunale oppgavene vil dette som normalt bli avklart i de årlige budsjettproposisjoner. Det er understreket i
meldingen at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektoren skal komme i form av frie inntekter til kommunene. Rapporten fra arbeidsgruppen inkl. arbeidsgruppens anbefalinger foreligger nå og følger vedlagt saksutredningen. Vedlagt følger også et oppsett over alternative modeller som er brukt i diskusjonene og avveiningene underveis i arbeidet. Hovedkonklusjonene i utredningen er at det er et grunnlag for å gå videre med forberedelse og implementering av samhandlingsreformen i et samkommuneperspektiv. Det beskrives en helhetlig modell for helsetjenesten i kommunene og det presenteres et forslag til deling av arbeidsoppgaver mellom primærkommunen og samkommunen samt hvordan deltjenestene skal samhandle med hverandre. Arbeidsutvalgets anbefalinger er sammenfattet i eget vedlegg. Det legges også opp til en utstrakt samarbeid med nabokommuner om vertskommuneløsninger på enkeltområder og et utstrakt samarbeid i Namdalen på andre områder. Utredningen gir også et grunnlag for å søke å etablere en pilot. Dette betinger at det etableres en politisk kanal for drøfting etablering av helsepilot i Midtre Namdal og om det skulle vise seg umulig å gi pilotstatus for en helhetlig modell, en videre drøfting av hvilke områder som kan være aktuelt å prøve ut i Midtre Namdal. Vurdering Det er et meget omfattende arbeid som er gjort i utredningen som nå legges fram for samkommunestyret. Det tas mål av seg til presentere en helhetlig modell for helsetjenestene i Midtre Namdal, herunder hva som kan/bør løses i samkommunens regi og hva som skal/bør løses i primærkommunens regi. Saken er ekstra komplisert i med at reformen ligger til behandling i stortinget og at diskusjonen omkring reformen indikerer at det fortsatt er mye uavklart i forhold til hvilke konsekvenser reformene får for kommunens ansvar. Dette både i forhold til justering av ansvar mellom helseforetakene og kommunene og i forhold til fokus og prioriteringer i helsepolitikken. En av de store uavklarte spørsmålene er hvilken finansieringsordning som vedtas. De signalene som ligger i HODs svar på vår pilotsøknad på dette området er relativt vage. Midtre Namdal regjonråd har slått fast viktige prinsipper for framtidens helsetjeneste i Midtre Namdal allerede i mandatet. Primærkommunen skal også i framtida ha hovedansvaret for helsetilbudet for innbyggerne sine. Samkommunale løsninger skal søkes når: En samkommunal løsning er best for brukeren. Oppgaven er av en slik art og omfang at samordning er nødvendig for å få en kvalitativ god tjeneste og en effektiv resursutnyttelse. Oppgaven krever spesialistkompetanse som ikke kan forventes rekruttert i alle kommuner eller der det må bygges bærekraftige fagmiljøer for å få rekruttert rett kompetanse. Det er økonomisk fordelaktig for primærkommunen Noen andre viktige prinsipper bør også tas med: Det skal søkes løsninger som åpner for samhandling med nabokommunene der samkommunen kan være vertskommune for samarbeid om tiltak. Der det er formålstjenelig skal søkes løsninger for samhandling i Namdalen. Her tenkes spesielt på rehabiliteringsfeltet der Namdal rehabliteringssenter knytter oss sammen om et konkret tiltak. Det kan også være aktuelt på andre områder der kravet til spesialisering og kritisk masse er stort.
Å bevare det sterke helsefaglige miljøet knyttet til Sykehuset Namsos vil være viktig for hele Namdalen og bør også tillegges vekt når løsninger for samkommunale/interkommunale tiltak skal velges. Utredningen og mandatet til utredningen har et ambisiøst mål om å lage en helhetlig modell for implementering av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Ambisiøst dels fordi helsetjenester i Norge er svært komplekst oppbygd og finansiert og dels fordi samhandlingsreformen er fortsatt i planstadiet med mange momenter uavklart. Utredningen gir et solid grunnlag for å kunne fremme en søknad om etablering av en helsepilot i Midtre Namdal. Vårt store pre er at vi gjennom etableringen av Midtre Namdal samkommune allerede har et formelt samarbeid, en etablert organisasjon og en enhet som er tilstrekkelig stor til å kunne håndtere samhandlingsreformens utfordringer slik de er beskrevet i stortingsmeldningen. Vi skal imidlertid ha realistiske forventinger til i hvilken grad HOD vil forskottere beslutninger som har med pengestrøm og betalingsprinsipper. Om HOD ikke ser hensiktsmessigheten i å etablere en helhetlig helsepilot i Midtre Namdal, må vi ha mulighet til drøfte om det kan være elementer som kan prøves ut i Midtre Namdal. Videre prosess med etablering av en helsepilot hviler på om det kan opprettes en politisk kanal til departementet. Uavhengig av arbeidet med helsepiloten har utredningen gitt et solid grunnlag for å arbeide videre med planlegging og implementering av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Det er viktig at dette arbeidet videreføres slik at vi på så mange områder som mulig er godt rustet til implementering av samhandlingsreformen. Dette kan gjøres med at det tar fatt i noen av forslagene med detaljplanlegging med sikte på implementering. Hva kan så vi i Midtre Namdal gjøre allerede nå for å forberede oss på samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen utfordrer kommunene og distriktene spesielt i forhold til å rekruttere og beholde kvalifisert personale. Nye oppgaver til kommunene vil kreve robuste helsefagmiljøer. Å bygge og vedlikeholde nødvendig kompetanse vil være avgjørende for at vi skal lykkes med reformen. Her har kommunene og helseforetaket felles utfordringer og vi bør om mulig søke felles løsninger. Vi må derfor arbeide strategisk og langsiktig med tiltak som investerer i regionens samlede helsefaglige humankapital gjennom en kompetanseoppbygging. Tiltakene må gi kvalitetsforbedringer for brukerne og svare på samhandlingsreformenes utfordringer til kommunene. To tiltak peker seg ut i utvalget innstilling. 1) Satsing på offentlig legearbeid generelt og tilsynslegeordningen i våre institusjoner spesielt. Dette er et konkret kvalitetshevingstiltak med perspektiver til samhandlingsreformen. Forslaget om samarbeid med helseforetaket om sykeheimsleger med muligheter for spesialisering er spennende og nytenkende og bør forfølges. 2) Etablering av ambulante team er også et spennende forslag i en kompetanseoppbyggingssammenheng. Forslaget ivaretar også intensjonen om at spesialiserte tjenester skal være et integrert tilbud i alle kommunene. Ambulante team vil også kunne ta ansvar for en styrking av det forebyggende arbeidet på sine spesialistområder og også representere en kvalitetsheving for brukere med store og kompliserte hjelpebehov. Aktuelle områder for utvikling av slike team kan være kreft, kols, diabetes og demens. Også rusområdet kan være aktuelt. Egen plan for dette arbeidet er under utarbeidelse. Begge disse tiltakene vil være md på å bygge kompetanse som gjør oss bedre i stand til i framtiden å løse samhandlingsreformens målsettinger om større kommunalt ansvar for prehospitale tjenester og rehabiliterting/etterbehandling av pasienter. Forslaget om en felles administrativ organisering av fastlegeordningen herunder også administrering og fordeling av offentlig legearbeid foreslås overført til MNSkommuneoverlegen. Fordelen med dette er at vi samler kompetansen omkring rekruttering,
avtaleverk og forvaltning av legehjemler på et sted. Området er på mange måter utfordrende og også juridisk komplisert. Det betinges at det overføres administrative resurser som setter kommuneoverlegen i stand til å forvalte oppgaven. Vi kan med dette administrative grepet samordne og utvikle bruken av offentlig legearbeid mer strategisk i et samkommunalt perspektiv. Utvikling av kommunenes legetjenester er et viktig element i samhandlingsreformen. Det må presiseres at dette forslaget ikke innebærer endringer dagens lokalisasjoner av legekontorer. Forslaget om felles pasientkoordinator foreslås også konkretisert for implementering. At kommunene møter pasienten allerede før utskriving, virker å være et tiltak som er viktig sett i et brukerperspektiv og for å utvikle en klarere pasientrolle. Å komme inn i planleggingen av tiltakene etter utskriving så tidlig som mulig er svært viktig. Dermed kan vi unngå at pasienter utskrives til heimen uten at nødvendige kommunale hjelpetiltak er på plass eller at pasienten utskrives med feil forvendinger til kommunale hjelpetiltak. Pasientkoordinator skal også ta seg av koordinering av tiltakene innad i kommunen og i framtiden mellom samkommunen og primærkommunen. Både i forhold til videre planleggig av samhandlingsreformen og til planlegging og iverksetting av konkrete tiltak vil det bli søkt prosjektfinansiering for å sikre kvalitet og øke gjennomføringshastigheten.
21.jan 2010 Helsepilot Arbeidsutvalgets anbefalinger Kommuneoverlegens kontor utvides til også å omfatte administrativ ledelse av helsetjenesten. I tillegg legges det opp til en ressursmessig styrking av samfunns- medisinske tjenester i tråd med reformen Stillingsressursen økes til 100% stilling Felles stedfortrederfunksjon for hele samkommunen. Innebærer en styrking av samfunnsmedisinske tjenester. Stillingen bør legge til rette for spesialisering innen samfunnsmedisin (minimum 7,5 t/uke) Konsulent miljørettet helsevern 100% - ingen endring Folkehelsekoordinator 100% - ingen endring Pasientkoordinator. Samkommunal stilling som forbereder utskrivelse fra foretaket (40 % stilling) Felles inntakskontor for rehabilitering, herunder Namdal rehabilitering. Arbeidsutvalget ber om at HOD blir utfordret på å fjerne skillet mellom spesialisert og kommunal rehabilitering, ikke minst ut fra den spesielle eierstrukturen ved Namdal Rehab IKS. Sykeheimene: o Basisoppgaver: Alle sykeheimer tilbyr generell pleie og omsorg, og vil i tillegg tilby egendefinerte spesialiserte oppgaver. o Akuttsenger: Etablering av et lite antall akuttsenger ved å omdefinere eksisterende senger i alle kommunale sykeheimer, uavhengig av etablering av forsterket enhet. Hver kommune er ansvarlig for å ha et visst antall akuttsenger til enhver tid. o Forsterket enhet: Tilbudet vil gjelde brukere som trenger behandling som de lokale sykeheimene ikke har ressurser til, på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad. Disse sengene er et alternativ til sykehusinnleggelse. Ressursbehovet her vil være avhengig av
hvor mange senger som skal opprettes. (12-16 nye senger for Namdalen). Forvaltningen av disse sengene skal skje gjennom felles inntakskontor. Hjemmetjenestene: ingen endring Praktisk bistand: ingen endring Rusoppfølging: Arbeidsutvalget ser behov for samkommunalt tilbud, da brukerne ofte reiser inn til Namsos. Henvises også til ruspolitisk handlingsplan. Psykisk helsetjeneste: dagens ordning videreføres. Nye stillinger som kommunepsykolog vurderes etablert. Skole og helsestasjonstjenesten: ingen endringer. Jordmortjenesten: ingen endringer Lærings og mestringssenteret: Tilbudet i helseforetaket avvikles og flyttes ned på samkommunenivå. Alle Namdalskommunene bør få tilbud om å benytte LM sentret. Bør gradvis bygges opp over tid. 2 nye stillinger som koordinatorer (kan overføres fra helseforetaket). Undervisning i samkommunen utføres av fagpersoner i eksisterende stillinger innenfor dagens ressurser. I tillegg må man benytte helseforetakets fagpersoner gjennom kjøp av tjenester. Ambulerende tjenester: Spesialisert kompetanse i enkeltkommuner til veiledning og hjemmebesøk felles for samkommunen. Fysio og ergoterapeut som ambulerende tjenester. Mulighet for tilbud av tjenester til Namdalskommunene på sikt. Spesialstillinger i turnus i dag må frikjøpes til å yte tjenester til samkommunen. Nye stillinger: 100 % stilling ergoterapeut, 100 % stilling fysioterapeut. Helsestasjon for eldre: Helsestasjon for eldre kan utvikles i hver kommune tilpasset kommunen. Kommunal rehabilitering: Videreutvikle samarbeidet med Namdal rehabilitering, slik at omfattende rehabilitering skjer der og enkel rehabilitering i den enkelte kommune. o Felles inntakskontor o Det stilles økte krav til behandlingstilbudet ved Namdal rehabilitering IKS til også å omfatte grensetilfelle mellom kompleks rehabilitering og pleie. LINA legevaktordningen i Namdalen ingen endring Midtre Namdal legevakt: Ingen endring Fastlegeordningen: Administrasjonen overføres til samkommunen. 17 hjemler, med 1 2 turnuslegestillinger. Nåværende kontorlokalisasjoner videreføres. Offentlig legearbeid: o Dimensjoneringen er ikke avklart i øyeblikket: Avtalt ukentlig møter med hjemmetjenestene: 1 t/fastlege Tilsynslegeordning for BSS Skole og helsestasjonstjenesten ingen endring. Legetjenesten for flyktninger og asylsøkere. Grupperettet undervisning i LMS regi Forskning Sykeheimsleger: 2 nye stillinger etableres som tilsynsleger i samarbeid med foretaket. Det legges til rette for spesialiseringsløp. Hvis forsterket sykeheim etableres, opprettes ytterligere en legestilling. Oppfyllelse av lovmessige krav til internkontroll (IK) i forhold til en rekke lovverk: Etablering av et samkommuneprosjekt over 2 år, hvor hensikten er å få oppdatert, komplettert og samordnet IK-dokumentasjon som dekker alle IK-krav for helsesektoren i ulike lovverk. Digitale hjelpemidler (IKT): Utarbeide IKT-politisk handlingsplan for helse for samkommunen som del av piloten. Målsettingen er å implementere nye elektroniske samhandlingsløsninger mellom ulike aktører på ulike nivå. I tillegg å øke den samlede IKT- kompetansen blant alle tjenesteytere for å bruke disse tjenestene.
Administrasjonssjefens innstilling til Sammkommunestyret 5.2.2010: 1. Utredningen skal danne utgangspunkt for en søknad til Helse- og omsorgsdepartementet om etablering av en helsepilot i Midtre Namdal samkommune. 2. Utredning fra utvalget legges til grunn for videre arbeid med forberedelse og implementering av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Samkommunen tillegges overordnet ansvar for videre strategiutvikling og planlegging av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Det skal søkes løsninger der det åpnes for samhandling med nabokommuner og i Namdalen forøvrig. Hensynet til styrking og oppbygging av effektive fagmiljø for de kommunale helsetjenestene skal vektlegges. Hensynet til ivaretakelse av sterke helsefaglige miljø bl.a. knyttet til Sykehuset Namsos skal også vektlegges. 3. Administrasjonen bes parallelt starte arbeidet med detaljplanlegging for politisk behandling av forslagene om a. Felles administrering av fastlegeordningen og det offentlige legearbeidet i Midtre Namdal. Administrasjonen legges til kommuneoverlegen. b. En styrking av tilsynslegetilbudet ved institusjonene i Midtre Namdal, herunder etablering av forsøk med sykeheimsleger i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. c. Etablering av ambulante team i Midtre Namdal. d. Etablering av felles pasientkoordinator. 4. De tillitsvalgte skal involveres i den videre prosessen.