JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 1 2013 47. ÅRGANG Curt A. Lier Juristforbundets nyvalgte president Pressen og Vågå-saken // Juristkongressen Sakkyndighet til utredning // På jobb i Statsbygg
kommentarutgaver.no Aksjeloven og allmennaksjeloven kommentarutgave Nå tilgjengelig digitalt Bestill GRATIS prøvetilgang på kommentarutgaver.no Søk i 17 lovkommentarer Jevnlige oppdateringer Lenking til Lovdata Online Abonnér på Jusspakken på idunn.no Jusspakken gir deg tilgang til syv juridiske tidsskrifter fra Universitetsforlaget. Pakken består av Lov og Rett, Tidsskrift for Rettsvitenskap, Nordisk Domssamling, Arbeidsrett, Jussens Venner, Nordic Journal of Human Rights og Skatterett. idunn.no Les mer om de enkelte tidsskriftene på idunn.no.
Innhold 6 9 13 Curt A. Lier Juristforbundets hovedstyre Tillit til domstolene 6 Curt A. Lier Han har store planer for Juristforbundet. 14 Siden sist 16 21 22 Juristkongress Helge A. Tryti Debatt etter Vågå 16 Kongress Seminarer, debatter og kongressmiddag samlet over 450. 26 Sakkyndighet 31 Nytt fra januar 32 36 Statsbygg Trygve Lange-Nielsen 21 Entreprise Helge A. Tryti brenner for entreprisejus. 37 Christine Lagarde 38 Arbeidslivet 41 42 43 Curt A. Lier mener Juss-Buss kommenterer Stilling ledig 26 Sakkyndighet Psykiater Randi Rosenqvist mener sakkyndige skjuler uenighet. 50 Nytt om navn 32 Statsbygg Møt juristene som bygger fra Antarktis til Katmandu. Jeg mener det er heldig at vi ser uenighet mellom rettsoppnevnte sakkyndige Randi Rosenqvist, side 28
Vi søker advokater/ adv.fullmektiger KPMG Law Advokatfirma DA vokser og søker nå etter flere advokater/advokatfullmektiger. Dersom du har det lille ekstra og motiveres av å prestere, vil du trives hos oss. Vi søker etter kolleger med erfaring innenfor skatt, avgift og forretningsjuss, til våre kontorer i: Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund, Arendal, Telemark og Vestfold For søknad og mer informasjon: kpmg.no/karriere Forsker og formidler Festskrift til Erik Magnus Boe på 70-årsdagen BOKEN KOSTER: 999,- + porto Bestillingsfrist er 3. februar 2013 Professor Erik Magnus Boe har i mer enn 30 år forsket og forelest i forvaltningsrett og rettskildelære. Han har sett jussen i et bredere samfunnsperspektiv, og har stadig utfordret tilvante forestillinger med nye innfallsvinkler. Hans faglige engasjement er smittende hans pedagogiske talent uslåelig. Festskriftet har 23 bidragsytere og er redigert av professor Hans Petter Graver, advokat Ida Hjort Kraby og advokat Marius Stub. Ønsker du å hilse Erik Magnus Boe på hans 70-årsdag med oppføring av ditt navn i festskriftets Tabula Gratulatoria? Dette gjør du ved å sende en e-post til marte.olaussen.nilsen@universitetsforlaget.no
Justrender 2013 Juristforbundet avsluttet fjoråret med en stor kongress som du kan lese om i denne utgaven. Gjennomgangstema for kongressen var «fremtidsperspektiver». En av foredragsholderne under kongressen var skotten Richard Susskind. Jusprofessoren og IKT-forskeren spår store endringer når det gjelder juridisk tjenesteyting i årene som kommer. Han mener det stadig vil komme andre og mer effektive måter å arbeide på og at teknologien løper fra juristene. N år det gjelder advokatbransjen, ser hans fremtidsscenario slik ut: Bransjen har nettopp lagt bak seg en periode der man fornektet virkeligheten, der man ikke tok innover seg utviklingen, men i stedet satte i gang mindre tiltak som egentlig var en unnskyldning for å fortsette som før. Nå er vi ved starten av en periode der man begynner å arbeide annerledes, outsource tjenester osv. Men steget er ikke tatt fullt ut. Men fra 2016 / 2017 tror han teknologien virkelig kommer for fullt og at bransjen vil endres kraftig. Det dreier seg om fundamentale endringer, tror Susskind. De litt enklere tjenestene kan det bli vanskelig å ta seg betalt for, det kommer mer spesialisering og det blir flere juridiske hyllevarer. Men også mer komplekse arbeidsoppgaver kan brytes ned til enkeltoppgaver og enkeltprosesser som kan løses mest mulig effektivt. Han spår kjøpers marked i langt større grad. Men Susskind sier ikke at behovet for juridisk ekspertise forsvinner. Mange nye oppgaver og muligheter åpner seg for de som vet å fornye seg. Uansett hvilken retning utviklingen tar, er det ikke tvil om at mulighetene i teknologien kommer til å påvirke juristers arbeidshverdag enda sterkere i årene som kommer. Teknologien påvirker allerede juristers tilgjengelighet for arbeidsgiver og klienter og gjør skillet arbeid og fritid mindre tydelig. Et annet tema på kongressen var derfor begrepet livsnavigasjon. Danske Camilla Kring holdt et foredrag om hvordan vi organiserer arbeidslivet og om hvordan vi kanskje burde organisere det. Vi henger igjen i industrisamfunnets måte å tenke arbeidsliv på, mener hun, og oppfordrer til å tenke helt nytt. Teknologien kan kanskje stresse oss, men det gir også store muligheter for å jobbe på en mye mer fleksibel måte. Vi har også spurt medlemmene av Juristforbundets hovedstyre om hva de tror blir viktige spørsmål i nærmeste framtid. Mange peker på innholdet i jusutdanningen og hva som skal ligge i tittelen «jurist». Som kjent ønsker Juristforbundet å lovbeskytte juristtittelen. Les svarene de gir lenger ut i bladet. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 4. februar 2013. Redaksjonen avsluttet 15. januar 2013. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11
Juristforbundet har vært en grei organisasjon så langt, men nå skal vi opp i toppsjiktet. Det fortjener juristene Curt A. Lier ble på slutten av fjoråret valgt til president i Juristforbundet på heltid. Politikken i Juristforbundet har gått på sparebluss. Nå skal jeg skal ut å møte medlemmer, politikere og beslutningstakere, sier han. Av Ole-Martin Gangnes Foto: Thomas Haugersveen Under Juristforbundets representantskapsmøte på tampen av fjoråret ble Curt A. Lier valgt som president på heltid for Juristforbundet. Både vervet og tittelen er ny. Historisk har den politiske lederen av Juristforbundet hatt vervet ved siden av sin vanlige juristjobb, men nå er altså lederposten blitt et fulltidsverv med tittelen president. Funksjonsperioden er fireårig og maksimal funksjonstid er to perioder. Lier er 48 år gammel, avla sin juridiske embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1998 og har stort sett arbeidet i politiet fram til nå. Han er gift, har to barn og to barnebarn er vokst opp på Skullerud i Oslo og bor nå på Holmlia i samme by. Fram til presidentvalget kombinerte han ledervervet han ble valgt som forbundsleder i 2010 med en 6 Juristkontakt 1 2013
fulltidsstilling som seksjonssjef ved Oslo politidistrikt. Han har vært tillitsvalgt på alle nivåer, inkludert leder av både Akademikerne-Stat og Politijuristene. Lier mener det var helt nødvendig å gjøre om den politiske lederfunksjonen av Juristforbundet til et heltidsverv, fordi «forbundet har ambisjoner om å bli mer slagkraftig og synlig». Da jeg ble valgt som leder av forbundet for to år siden opplevde jeg at representantskapet hadde sterke forventninger til styrking av det politiske lederskapet. Men det er svært vanskelig, om ikke umulig, å kombinere slagkraftig politisk ledelse av forbundet med en fulltids lederjobb i arbeidslivet, sa han til Juristkontakt før presidentvalget. Han pekte på at avstanden mellom forventninger til politisk ledelse og det som kunne leveres ble for stor. Da Juristkontakt treffer Lier er han i ferd med å flytte inn på Juristenes Hus og det er en ny start både for Lier og Juristforbundet. Han sier det var rart å slutte i politiet etter så mange år, men forsikrer at han gleder seg til å ta fatt på oppgavene som venter. Og ambisjonene er høye. Det er viktig at juristene har en sterk og tydelig organisasjon. Juristforbundet har vært en grei organisasjon så langt, men vi har ikke vært i toppsjiktet og har en del å gå på. Nå skal vi opp i toppsjiktet, det fortjener juristene, sier han. På alle arenaer Hva brenner du for Å synliggjøre viktigheten av juridisk kompetanse. Rettsliggjøring kommer mer og mer, og da blir jeg bekymret over kommuner eller andre virksomheter som sier de klarer seg uten jurister. Vi ser jo stadig eksempler på at de ikke gjør det. Jurister er best på legalitetskontroll. Også brenner jeg selvfølgelig for Juristforbundet. Vi skal som sagt løfte organisasjonen. Derfor jobber vi blant annet med å utvikle et mer spesifikt tjenestetilbud. Vi skal til- passe det bedre for det enkelte medlem av Juristforbundet, sier han. Hvordan vil medlemmene av Juristforbundet merke at forbundet har fått president på heltid for første gang? De vil antakelig se mer av meg i media, men ikke bare der. Jeg er opptatt av at vi skal være synlig på alle arenaer. Jeg skal ut å møte medlemmene, politikere og beslutningstakere. Vi må erkjenne at politikken i Juristforbundet har gått på sparebluss. I alle deler av forbundet har det vært drevet med beslutningsprosesser som ikke nødvendigvis henger sammen. Nå skal vi utnytte kraften og bredden vår bedre. Dessuten skal grasrota i Juristforbundet mobiliseres. Hvordan skal man mobilisere og engasjere medlemmene? Jeg skal skaffe mer kunnskap om medlemmenes hverdag. Hva jobber man med der ute? Hvordan er arbeidshverdagen? For å sette meg inn i dette kommer jeg til å være mye på farten over hele landet. Som jeg har sagt til generalsekretæren i forbundet: Lyset kommer ofte til å være slukket på kontoret mitt. Jeg regner med å finne mange spennende mennesker. Vi skal bruke tid på kartlegging og planlegging og i det hele tatt mer energi på politikken. Juristforbundet skal og må engasjere medlemmene sine. Og det er mange som er interessert der ute og ønsker å delta mer, bare se på juristenes engasjement rundt Juristkongressen vi arrangerte før jul. Det er er et strålende eksempel på sånt vi ønsker mer av. Har grasrota vært for lite involvert og engasjert i forbundet? Ja, og det skal vi gjøre noe med. Det vil også samle oss mer som organisasjon. Tre områder Hva tar du med deg inn i det vervet du har fått? Jeg har vært tillitsvalgt på alle nivåer siden 1999 og mener jeg har både bredden og kunnskapen. Jeg vet en del om hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Jeg har også et stort nettverk. Men jeg understreker også at det er mye jeg ikke kjenner og som jeg trenger mer kunnskap om. Nettopp derfor kommer jeg til å bruke mye tid på å bli kjent med medlemsmassen vår. Juristforbundet har pekt ut tre områder man skal jobbe med dette året. Det er beskyttelse av juristtittelen, bedre bevissikring og arbeidstakeres balanse mellom arbeidsliv og fritid. Hvorfor mener Juristforbundet det er nødvendig å beskytte juristtittelen? Alle vet hva en jurist er i dag. Det er en innarbeidet tittel, men den har ingen beskyttelse. Det har ikke vært et stort problem tidligere, men fremveksten av bachelorutdanninger innen jus gjør at vi må se på hva en jurist er. Vi mener at tittelen jurist må være forbeholdt utdanning på masternivå. Det er da man har totalforståelsen og dybdeforståelsen, sier han. Det betyr ikke at vi lukker øynene for utviklingen med bachelorutdanninger. Om de med en bachelorutdanning hører hjemme i Juristforbundet er en annen diskusjon, og en diskusjon som pågår i forbundet. Vi ser at også disse vil jobbe med jus. Men når det gjelder tittelen jurist, er vi altså klare på hva det må innebære av utdanning. Dette er et rettssikkerhetsspørsmål og handler om hva befolkningen forventer av en som kaller seg jurist. Bedre bevissikring i domstolene er en annen av sakene Lier og Juristforbundet vil kjempe for. Han mener det bør gjøres videoopptak av alle straffesaker og sivile saker i tingretten og at videoopptakene skal erstatte nye forklaringer fra tiltalte, vitner, pårørende og sakkyndige i en eventuell ankesak. Unntaket er forklaringer om nye momenter og fremleggelse av nye bevis. Balanse Ofre, vitner og pårørende i alvorlige straffesaker utsettes for en enorm, unødig belastning, når de må forklare seg igjen og igjen om sitt livs mareritt. Men dagens ordning er også en fare for rettssikkerheten. I dag kan man gi Juristkontakt 1 2013 7
en helt annen forklaring i tingretten enn i lagmannsretten. Har man videoopptak av det som skjer i tingretten vil man få en annen behandling av saken i lagmannsretten. Da kan man ikke lenger bare tilpasse forklaringer og komme med en helt annen historie. Man unngår også at det gjenfortelles en gjenfortelling om noe som man ikke husker så godt lenger. Og hvis en rettssak kreves gjenopptatt, truer det rettssikkerheten om bevisene mangler. Det gjelder både fysiske bevis og vitneopptak, sier Lier. Et tredje satsningsområde for Juristforbundet er arbeidstakeres mulighet for balanse mellom arbeid og fritid. Er bestemmelsene om arbeidstid fleksible nok? Er det behov for lovendring? Det kan hende at det er behov for lovendring og større fleksibilitet, men beskyttelsen av arbeidstakeren må ikke svekkes. Vi har vært skeptiske til liberalisering som kan gå på bekostning av beskyttelsen. Forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om dette vil ofte ikke skje på like vilkår arbeidsgiver har større makt og arbeidstakere kan dermed tvinges til å akseptere dårlige forhold. Tilgjengelighet har nemlig en bakside hvis det ikke balanseres. Jeg har sett dette selv i arbeidslivet. Det vi arbeider med i Juristforbundet nå er derfor viktig det handler om å organisere arbeidslivet slik at balansen og fleksibiliteten blir bra. En bedre tilrettelegging vil både arbeidsgiver og arbeidstaker tjene på, sier han. I november i fjor samarbeidet Juristforbundet-Privat og Advokatforeningen om et seminar kalt «Bygg morgendagens arbeidskultur nå», der leder av Juristforbundet-Privat, Eirik Andersen, var ordstyrer. Vi ønsker å få en bevisstgjøring om balansen arbeidsliv og fritid fra alle parter. Dette tror vi kommer til å bli stadig viktigere i et moderne arbeidsliv, sier Lier. Mer kunnskap Hvilke andre saker skal dere jobbe med? Jeg mener vi må finne ut mer hva juristene jobber med og hva en skal definere som juridiske oppgaver. En viktig oppgave er å stoppe konflikter, men hvordan lærer juristene det? Får man den nødvendige opplæringen? Her tror jeg også vi trenger mer kunnskap. Jurister som ledere er et annet felt det er interessant å finne ut mer om. Du blir ikke en god leder fordi du er jurist, men det er heller ikke omvendt. Men alt handler ikke om juss og Juristforbundet. Jeg prioriterer tid med familie og barnebarn, det er viktig for meg. Tidligere har han fortalt at han er en ivrig leser og samler av tegneserier alt fra Pondus til Sandman. Og at han leser mye historie, samt bøkene til broren kriminalforfatteren Stein Morten Lier. Med politiveteranen Leif A. Lier som far, krimskrivende bror og jobb i politiet har det handlet mye om politi og krim for Curt A. Lier så langt. Men nå har altså flyttelasset gått fra Politihuset til Juristenes Hus. Og det kan bli spennende nok. Jeg blir bekymret over kommuner og andre virksomheter som sier de klarer seg uten jurister Her er Juristforbundets nye hovedstyre Styret ledes av Curt A. Lier (president) og visepresident er Erik Warberg Styremedlemmer valgt av representantskapet er: Trine Standal, Christian Zimmermann og Susanne Eliassen (møtende varamedlem) Styremedlemmer valgt av seksjonene er: Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat), Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat), Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune), Håvard Holm (Juristforbundet-Dommerforeningen) og Amie Sørensen (Juristforbundet-Student) Representant fra sekretariatet (observatør) er Michael J. H. Rummelhoff Les mer om styremedlemmene på neste side 8 Juristkontakt 1 2013
Hva mener Juristforbundets nye hovedstyre? Vi har spurt hoved styremedlemmene i Juristforbundet om hva de brenner for Erik Warberg, General Counsel & Compliance officer for Thales Norway AS Har tidligere jobbet i Oslo kommunes etat for eiendom og utbygging, Forsvarets overkommandos juridiske kontor og Forsvarets forskningsinstitutt. Sikre enkle og forutsigbare regler Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet? Tilrettelegging for god og rettet etterutdanning vil alltid være viktig, siden jurister og advokater spenner over vidt felt. Videre er mange jurister og advokater i virksomheter hvor de ikke har juridiske kolleger, så det er viktig å tilrettelegge for faglige nettverk for å sikre en robusthet i den enkeltes kompetanse og innsikt i forskjellige fagfelt. Hva er du brenner for i ditt engasjement for Juristforbundet? Regelverksutviklingen fra norske myndigheter hvor forenkling fortsatt synes å være fraværende er bekymringsfullt. Det er viktig å sikre samfunnet enkle og forutsigbare regler så langt det er mulig, både for næringsliv og for den enkelte borger. Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes? Jusstudiet som cand.jur/master-utdanning er ikke bare en gjennomgang av en rekke fag, men også en modenhetsstudie hvor man søker å gi studenter en bred oversikt over relevante norske rettsfelt, samtidig som man tillater studentene til å gå dypt inn i visse fagfelt hvor det kreves en viss selvstendighet og evne til å se både bredt og smalt. Dette gir i sum en god jurist. En person som har en bachelorutdanning vil ikke på samme måte gis nødvendig dybde og bredde. Hvilke saker bør Juristforbundet arbeide med når det gjelder balanse arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser revideres? Dette er både et enkelt og vanskelig tema, siden livssituasjonen og type jobb man har kan variere veldig. Når det er sagt, er det viktig å tilrettelegge for at ansatte har god mulighet til å ha et balansert arbeidsliv. Vi trenger derfor ikke bare strenge regler, men mer tilrettelegging for de enkelte ansattes livssituasjon og type jobb. Med andre ord mer fleksibilitet, noe arbeidsmiljøloven ikke nødvendigvis tilrettelegger for. Jeg tror det er viktig å ha en debatt om hvordan man skal håndtere det nye teknologisamfunnet hvor grenselinjene mellom arbeid og fritid mer og mer viskes ut, i relasjon til hvordan arbeidsmiljøloven frem til nå har vært utformet. Trine Standal, tingrettsdommer i Asker og Bærum tingrett Har tidligere arbeidet blant annet som advokat, dommerfullmektig, politifullmektig og i statsforvaltningen. Rettssikkerhet skal være en realitet Jeg er opptatt av etikk, av at rettssikkerhet skal være en realitet og av juristens rolle som en viktig og avgjørende aktør for dette. Christian Zimmermann, fungerende forhandlingssjef og advokat i Psykologforeningen. Har vært i prosentstillinger i Psykologforeningen siden 2003, og har jobbet parallelt i advokatkontoret Lie & Zimmermann siden jusstudiet. Lovbeskyttelse er nødvendig for samfunnsoppdraget Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet? Jeg er blant annet spesielt opptatt av profesjonsdannelsen, og tydeliggjøringen av profesjonsrollen. Jeg synes det er interessant at Juristforbundet har gått inn for å lovbeskytte juristtittelen, og det ser jeg som interessant å jobbe med videre. Jeg savner Juristforbundet som en enda viktigere rettspolitisk aktør. Hvilke saker mener du blir viktige spørsmål for jurist-norge i de kommende årene? Å ivareta samfunnsbehovet for jurister og sørge for gode nok arbeidsforhold for jurister, slik at kompetanse blir brukt der det trengs. Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes? For å skape forutsigbarhet i kompetansen. Lovbeskyttelse er nødvendig for samfunnsoppdraget til jurister, som er å ta vare på grunnleggende rettsprinsipper. Det er viktig at rettsikkerheten ivaretas på en faglig god måte, og derfor er det viktig å lovbeskytte tittelen. Dette har jeg også jobbet med profesjonelt for Psykologforeningen. Psykologer har i dag en lovbeskyttet tittel, men for dem, og for jurister, er det likevel viktig at man jobber med innholdet i profesjonen og skaper en samfunnsmessig forståelse for hva det er man bør og kan forvente av profesjonen. Hvilke saker bør Juristforbundet arbeide med når det gjelder balanse arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser revideres? Det er vel en grunn til å være restriktiv med å la arbeidet i for stor Juristkontakt 1 2013 9
grad flyte inn i fritiden, men man må se det opp mot den konkrete arbeidssituasjonen og tjenestetilbudet en er satt til å ta vare på. Arbeidsmiljøloven bør en alltid ha et aktivt forhold til, men dagens regler behøver ikke gjøres mer liberale enn de her. Susanne Eliassen, juridisk rådgiver, Oslo kommune, Helseetaten Har jobbet ti år i sosialtjenesten og barneverntjenesten i Oslo kommune, både som leder og som juridisk rådgiver og jobbet ett år som avdelingsleder i Fellesorganisasjonen, LO. Jobbe for at barneverntjenesteloven skal bli en rettighetslov Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet? Å jobbe for medlemmenes lønns og arbeidsvilkår. Jeg er opptatt av et godt arbeidsliv med en godt fungerende arbeidsmiljølov og gode tariffavtaler i alle sektorer og bransjer. Jeg er opptatt av rettssikkerheten for de svakere stilte i samfunnet, og særlig er jeg opptatt av en fungerende velferdsstat. Her må jurister ha sin selvsagte og nødvendige plass i ytre del av forvaltningen. Jeg ønsker konkret at Juristforbundet skal jobbe for at barneverntjenesteloven skal bli en rettighetslov. Hvilke saker mener du blir viktige spørsmål for jurist-norge i de kommende årene? Det blir viktig å passe på at det utdannes nok jurister og at utdanningen er slik at vi får dyktige jurister. Dette er den garantien vi skal være med å sikre borgerne i en rettsstat. Hvis jeg kan tillate meg å drømme hadde jeg vært veldig lykkelig om vi også kunne engasjert oss i internasjo- nale spørsmål, både innenfor styrking av fagforeningenes plass i et fungerende arbeidsliv og i forhold til internasjonale menneskerettigheter. Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes? Fordi borgerne skal være garantert at det er en med høyere grad av juristutdannelse som har avlagt ed og er underlagt etiske regler som gir juridiske råd, veiledning eller saksbehandling. Hvilke saker bør Juristforbundet arbeide med når det gjelder balanse arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser revideres? Jeg synes vi har en godt fungerende arbeidsmiljølov. Jeg ønsker ikke utvidet adgang til å ansette midlertidig og jeg ønsker at arbeidsgivere som ønsker større fleksibilitet bør benytte muligheten til inngå tariffavtaler med alternative arbeidstidsordninger. Jeg synes også at vi som seriøs fagforening har et ansvar for alle arbeidstakere. Selv om noen av våre medlemmer fint kunne hatt mer fleksibelt ville kanskje noen andre måtte betale prisen. Mer ugunstig arbeidstid, mindre ubekvemstillegg, mindre overtid og så videre. Tvert i mot synes jeg vi må ha en gjennomgang av bruken av særlig uavhengig stilling og ledende stilling. Lucie Christensen Berge, foretaksadvokat i Helse Fonna HF i Haugesund Har vært kommuneadvokat i Karmøy kommune og politifullmektig ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Nytt fokus på ansvarsrollen i det offentlige Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet? At Juristforbundet blir en slagkraftig organisasjon og en viktig samfunns- aktør som samtidig kan ivareta medlemmenes interesser. Vi er en fragmentert medlemsmasse og i en del saker kan medlemmenes interesser være motstridene. Jeg er opptatt av juristidentiteten og at Juristforbundet bidrar til å ivareta fagautonomien, og derfor er det viktig at forbundet kan tilby faglige nettverk og gode møteplasser. Hvilke saker mener du blir viktige spørsmål for jurist-norge i de kommende årene? Konkurransen med bachelorgraden blir et viktig spørsmål og lovutvalg som skal se på ny advokatlov blir viktig for advokatrollen og dermed også juristrollen. Jeg merker meg også et helt nytt fokus på ansvarsrollen i det offentlige, etter 22.juli-kommisjonsrapport og høringene, og dette er et fokus mange jurister vil måtte ta stilling til i tiden fremover. Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes? Det skal være et kvalitetsstempel at en jurist har vurdert en sak. Lovbeskyttelse av tittelen er nødvendig for å skape tillit i samfunnet til at jurister holder en viss faglig kvalitet. I tillegg vil en lovbeskyttet tittel også sette krav til oss jurister. Hvilke saker bør Juristforbundet arbeide med når det gjelder balanse arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser revideres? Arbeidsmiljøloven bør tilpasses et moderne samfunn som legger opp til at jobb kan gjøres også utenfor arbeidsgivers lokaler. Mange, da særlig småbarnsforeldre, har store utfordringer med å være på jobb fysisk åtte timer hver dag på grunn av levering og henting i barnehage. For slike vil det være essensielt å kunne tilby fleksibilitet med henhold til når og hvor det jobbes, samt å ha en god kommunikasjon med tillit til at jobben gjøres ved den friheten en får. 10 Juristkontakt 1 2013
Daniel Fundingsrud, rådgiver i Utlendingsdirektoratet Har arbeidet i UDI siden fullført studium i 2006, og vært frikjøpt som tillitsvalgt i UDI siden 2011 Forsvarlig saksbehandling og faglig integritet settes hardt på prøve Jeg ønsker at Juristforbundet blir mer synlig og tydelig i sitt politiske arbeid. I denne sammenheng kan det bli utfordrende å sikre at organisasjonens rettspolitiske utspill reflekterer mangfoldet i Juristforbundets medlemsmasse og de ulike sektorene av arbeidslivet. Som representant for Juristforbundet-Stat er jeg særlig opptatt av hvordan den utbredte målstyringsiveren i offentlig sektor setter prinsippet om forsvarlig saksbehandling og faglig integritet hardt på prøve. Å øke rettssikkerheten til innbyggerne i norske kommuner gjennom økt tilgang til juridisk kompetanse, samt å skape økt engasjement for Juristforbundet blant våre medlemmer. Utdanningsdebatten blir viktig i de neste årene. Hvor går juristutdannelsen? Vil vi fremdeles ha «rene» jurister, eller vil det bli en såkalt blandingsmaster som vil dominere? Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes? Blant annet som en følge av endring i jusutdanningen med åpning for bachelorkandidater i rettsvitenskap er det et viktig poeng at juristtittelen beskyttes. Slik situasjonen er i dag kan i praksis hvem som helst kalle seg jurist, med de forventninger til kompetanse det gir. Dersom tittelen jurist blir forbehold de med master i rettsvitenskap vil det sikre at alle som titulerer seg som jurist har den nødvendige kompetansen på plass. Hvilke saker bør Juristforbundet arbeide med når det gjelder balanse arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser revideres? Innenfor enkelte områder kan det se ut som det har oppstått usunne miljøer med tanke på å skille mellom arbeid og fritid. Spesielt vil nyutdannede være en utsatt gruppe som opplever en forventing til å jobbe mer enn det som er fornuftig for den enkelte. Det vil være viktig med tydelige regler som gjør at man kan forhindre overtredelse av reglene om maks timeforbruk. Frank Grønås, juridisk rådgiver, Eierskapsenheten i Trondheim kommune Har jobbet i Trondheim kommune siden jusstudiet. Øke rettssikker- heten til innbyggerne i norske kommuner Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet? Fortsette de gode prosessene som allerede er startet opp med videreutvikling av Juristforbundet og beskyttelsen av juristtittelen. Hvilke saker mener du blir viktige spørsmål for jurist-norge i de kommende årene? TLF Juristkontakt 1 2013 11
Håvard Holm, lagdommer Borgarting lagmannsrett Har tidligere vært politifullmektig i Oslo og undervist jus på Politihøyskolen og på BI, vært advokat i Kredittkassen, Realkreditt, DNB, advokat i advokatfirmaet Sander, Truyen & Co, og i egen praksis. Utdanningen må fortsatt gi rom for fordypning, modning og refleksjon Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet? Gjennomføringen av de strategiske valg forbundet nå har gjort, herunder arbeidet med de prioriterte saksområder. Bidra til synliggjøring av forbundet som en sentral faglig-politisk aktør. Hvilke saker mener du blir viktige spørsmål for jurist-norge i de kommende årene? Fremme forståelsen for nødvendigheten av juridisk kompetanse i en stadig mer komplisert og regulert virkelighet, herunder i alle kommuner, først og fremst av hensyn til borgernes rettssikkerhet. Juristutdanningen må fortsatt gi rom for fordypning, modning og refleksjon. Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes? Det bør, både av hensyn til allmennheten og eksempelvis til arbeidsgivere, avklares hvilke kvalifikasjoner som skal kreves av en som kaller seg «jurist». Dette blir ytterligere aktualisert dersom mange med bachelorgrad i jus går ut i arbeidslivet, eventuelt «blandingsmastere». Hvilke saker bør Juristforbundet arbeide med når det gjelder balanse arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser revideres? Dette er viktige spørsmål, men jeg har ikke gjort meg tanker om konkrete saker på dette området. Jeg har ikke tatt endelig standpunkt til en eventuell oppmykning av lovens regler. Amie Sørensen, student UIO Har jobbet som deltidsansatt ved advokatfirmaet Justitia AS, vært trainee i Statoil og Steenstrup Stordrange. Hvilke saker er viktig for deg i hovedstyrearbeidet? Juristforbundet kommer til å satse mer på studentmedlemmene i år. Hovedprioriteter er å tilby studentene spennende og relevante kurs og foredrag, samt videreutvikle praksisportalen på de nye hjemmesidene. Vi ønsker å være en støttespiller for jusstudentene i overgangen fra studier til yrkesliv. Slik det er i dag, er arbeidsgiverne skjevt representert på arbeidslivsdagene. Dette har vi forsøkt å bøte på ved å arrangert foredrag som informerer om karrieremuligheter på andre, kanskje mer ukjente, arbeidsplasser. Jeg mener også at studentstyret skal være en politisk aktør som overvåker og engasjerer seg i saker som kan være relevant for studentmedlemmene. Hvilke saker mener du blir viktige spørsmål for jurist-norge i de kommende årene? Aktuelle temaer tror jeg blant annet vil være behovet for jurister i fremtiden, kommende endringer av stu- Mange har nok vanskeligheter med å sette grenser for seg selv diemodellen og juss-bachelorenes rolle. Hvorfor bør juristtittelen lovbeskyttes? Det vil etter hvert komme flere bachelorjurister ut i arbeidslivet, noe som utvilsomt vil være et gode for samfunnet. Jeg mener imidlertid at det er viktig å ha et klart skille mellom juridisk kompetanse på masternivå og på bachelornivå. Beskyttelse av juristtittelen vil bidra til å skape et slikt skille. Hvilke saker bør Juristforbundet arbeide med når det gjelder balanse arbeid og fritid? Bør arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser revideres? Som nyutdannet er man ivrig og ambisiøs i første jobb, og mange har nok vanskeligheter med å sette grenser for seg selv og takke nei til oppdrag. Spesielt i advokatyrket kreves det at man tilpasser seg en varierende arbeidsrytme, herunder perioder med intens jobbing. Jeg tror ikke nødvendigvis utfordringen ligger i utformingen av arbeidsmiljøloven, men heller kulturen og praksis på de ulike arbeidsplassene. Det er viktig at arbeidsgiver bevisstgjøres sitt ansvar, samt at det stilles krav til timeregistrering. Juristforbundet kan bidra med opplysningsarbeid, samt kartlegging av arbeidsforholdene på de ulike arbeidsplassene. Hovedstyret i Juristforbundet (f.v.) Susanne Eliassen, Christian Zimmermann, Daniel Furio Fundingsrud, Michael J. H. Rummelhoff (observatør), Lucie Christensen Berge, Curt A. Lier, Frank Grønås, Trine Standal, Erik Warberg, Håvard Holm og Amie Sørensen. 12 Juristkontakt 1 2013
Tillitsundersøkelse Økt tillitt til domstolene Det er ikke store endringer i tallene, men Domstoladministrasjonens «tiltromåling» for fjoråret viser likevel at domstolene for første gang har mer tillit i folket enn politiet. 85 prosent av innbyggerne i Norge har svært eller ganske stor tiltro til domstolene. Det viser Domstoladministrasjonens årlige tiltroundersøkelse for 2012. Hver tredje nordmann, 33 prosent av de spurte, uttrykker at de har «svært stor tiltro» til domstolene som institusjon i året der den store og profilerte rettsprosessen mot Anders Behring Breivik ble gjennomført. Det er tre ganger så mye som for ti år siden, skriver Domstoladministrasjonens internblad, Rett på sak. Dette er meget gode tall for domstolene. I 2012 har folk, gjennom blant annet 22. juli-saken, fulgt med ekstra på norske domstolers arbeid. Undersøkelsen viser at folk liker det de ser. Samtidig har tilliten til domstolene vokst jevnt de siste ti årene. Det er de samlede inntrykk av over 100 000 avgjørelser hvert år som sammen med en større åpenhet har bidratt til den økte tilliten, kommenterer seniorrådgiver Iwar Arnstad i Domstoladministrasjonen til VG. Som ventet Til sammenlikning hadde bare 18 prosent «svært stor tiltro» til politiet i 2012. Men til gjengjeld er det svært mange som har «ganske stor tiltro» til politiet, og fallet i de som har «svært stort tiltro» er ikke stort. Økningen i de som har svært stor tiltro til domstolene er heller ikke veldig stor i forhold til året før. Samlet sett er derfor bildet ikke vesentlig endret de to årene etter terrorangrepet. Resultatet er som ventet. Domstolene har ikke hatt noen stor tillitsfremgang og svekkelsen av politiet er strengt tatt heller ikke stor og urovekkende, sier jusprofessor Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen til Domstolsadministrasjonens Rett på Sak. Når 81 prosent har gitt uttrykk for at de har svært eller ganske stor tillit til politiet, mener jeg det er vanskelig å si at 22. juli har skapt noen tillitskrise for politiet, sier Aarli. Oslo mest tillitsfull Tiltroen til domstolene er i 2012 klart sterkest i Oslo, der hele 47 prosent sier de har svært sterk tiltro. Tiltroen er noe svakere blant dem over 60 år enn de yngre, og politisk er det velgerne til Fremskrittspartiet og Rødt som har lavest tiltro til domstolene. Det kan se ut som 22. juli-saken først og fremst har gitt utslag i Oslo, mener Aarli, som blant annet viser til Oslo tingsretts «foregangsarbeid» når det gjelder håndtering av mediene som en av årsakene. Til sammenlikning har bare 13 prosent av de spurte i undersøkelsen svært stor tiltro til Stortinget og bare ni prosent som har svært stor tiltro til regjeringen. Undersøkelsen er utført av Ipsos MMI. Banksjef C. J. Eges Stipendielegat Legatet utdeler stipendiertil videreutdanning iutlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen 22 35 år. Søkere må i følge statuttene ha «enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis». Stipendier gis ialminnelighet for ett studieår. Søknadsfrist 15. mars 2013 Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, c/o Wikborg, Rein & Co., Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen Juristkontakt 1 2013 13
Feil om grunnlovsforslag I forrige utgaves sak om Lønning-utvalget og grunnlovsendring, var det feil om prosessen i Stortinget. Forslagene fra Lønning-utvalget, samt andre forslag fra stortingsrepresentanter, ble kun fremmet, ikke noe ble vedtatt. Det kreves utelukkende forslag senest 14 Juristkontakt 1 2013 ett år før valget. Fremsatte forslag skal så kunngjøres slik at velgerne kan få kjennskap til dem. I løpet av de tre første årene etter valget voteres det over alle forslag, men bare de som får minst 2/3 tilslutning vinner frem. Gebyr på 450 000 for kjøp av advokattjenester uten konkurranse Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har ilagt gebyr på 450 000 kroner til Kristiansand kommune v/kristiansand Havn KF for å ha kjøpt advokattjenester uten å kunngjøre kontrakten slik anskaffelsesregelverket krever, melder KOFA. Advokattjenestene ble kjøpt fra Advokatfirmaet Kjær DA og Kvale & Co i forbindelse med rettssaken mot Fjordline AS. Kontraktens samlede verdi var på 4,8 millioner kroner, og dermed langt over grensen på kr 500 000, som kan tildeles uten anbudskonkurranse, skriver KOFA. Skal revidere advokatlov Vil konfiskere mer kriminelt utbytte Inndragning av økonomisk utbytte etter straffbare handlinger gikk i fjor ned til 134 millioner fra 190 millioner i 2011, melder Dagens Næringsliv. Vi må være tydelige overfor Politidirektoratet på at vi forventer bedre resultater, sier statssekretær i Justisdepartementet, Astrid Aas-Hansen til DN. Året før lanserte Regjeringen vil revidere lovverket for advokater og har nedsatt et utvalg om blant annet å vurdere advokaters taushetsplikt, melder NTB. Utvalget skal ledes av høyesterettsdommer Bergljot Webster. Utvalget mandat er å se på vilkårene for å drive advokatvirksomhet, organiseringen av advokatvirksomhet, sanksjoner og tap av advokatbevilling, tilsyns- og disiplinærsystemet og advokaters uavhengighet. Advokatrollen har endret seg siden siste større revisjon av advokatregelverket i 1991. Det gjør det nødvendig å gjennomgå regelverket for advokatvirksomhet, sier justisminister Grete Faremo (bildet). Hun sier ifølge NTB at «stadig flere advokater driver rådgivning som ligner mer på ordinær konsulentvirksomhet», og at det er en målsetting om mer bruk av forlik og alternativ tvisteløsning. Utvalget skal komme med sin innstilling innen mars 2015. regjeringen inndragning som det sentrale element i sin handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Samtidig seiler inndragning opp som et viktigere tema i EU, etter at Irland overtok EUs presidentskap 1. januar. Inndragning er et punkt den irske statsministeren har lovet å prioritere. Landet har i 16 år hatt et eget byrå som jobber utelukkende med slik beslagleggelse i innland og utland, også skatteunndragelser. Ifølge EU-kommisjonen finnes det milliarder av euro i kriminelt utbytte, i Italia alene 150 milliarder euro, melder nettavisen EUObserver. Prisen kan bli for høy I et innlegg i Lensmannsbladet/Politilederen advarer riksadvokat Tor-Aksel Busch mot at etterforskning blir nedprioritert fordi oppmerksomheten nå rettes mot styrking av beredskap og sikkerhet. Bruker man etterforskningsinnsatsen som salderingspost, vil publikums dom bli hard, skriver han. I endringstider er det som kjent viktig ikke å gå fra den ene grøfta til den andre. Det er en reell fare for at så kan skje. 2013 og 2014 vil formentlig gi oss svaret. Jeg er redd for at endringsprisen kan bli for høy, skriver riksadvokaten. Jurister på Danmarks «Green Card-liste» Jurister og advokater er fortsatt på den danske regjeringens «mangelliste» over yrker der Danmark mangler folk til å besette stillinger. Dommerfullmektiger er et nytt yrke på listen i 2013. Utenlandske arbeidstakere med yrker fra listen har lettere for å få et dansk «greencard», skriver det danske Djøf-bladet, og melder at jurist er på listen til tross for at det er over 500 arbeidsløse jurister i Danmark. Arbeidsmarkedsdirektoratet i Danmark sier til bladet at yrker havner på listen hvis mer enn én arbeidsgiver i en region har hatt vansker med å skaffe folk til en stilling. Listen er meningsløs i en situasjon med arbeidskraftoverskudd, sier arbeidsmarkedspolitisk sjef i Djøf. Facebook-storm mot advokat Den amerikanske advokaten Irving Pinsky fra New Haven i Connecticut ble møtt av en storm av kritikk på sin egen Facebook-side etter at det ble kjent at han varslet et millionsøksmål mot staten Connecticut for ikke å ha klart å beskytte elevene mot skyteepisoden på barneskolen Sandy Hook i desember i fjor. Gjerningsmannen drepte 20 mennesker, de fleste barn, og til slutt seg selv. Pinsky representerer familien til en seks år gammel jente som overlevde massakren og mener lokale skolestyret før massakren hadde forsømt seg når det gjaldt å sikre skolen og etablere en skikkelig evakueringsplan. Han annonserte at han ville kreve 100 millioner dollar på vegne av sin klient. Jeg fikk hundrevis av Facebook-kommentarer, og bestemte meg derfor å legge planene på is for øyeblikket, sier Pinsky til CNN.
Kraftig nedgang i Kofa-klager Etter et halvår med høye klagegebyrer, har Kofa fått atskillig færre saker å ta seg av. Departementet åpner for å vurdere de høye gebyrene på nytt, skriver Kommunal Rapport. Antall Kofa-klager gikk ned med 72 prosent andre halvår 2012, sammenliknet med samme periode i 2011. Dette Norge har verdens beste sivile domstoler Norge kommer heldig ut i den internasjonale rettsstatsrankingen til organisasjonen The World Justice Project (WJP). Norge scorer høyt på maktfordeling, fravær av korrupsjon, lov og orden, borgerrettigheter, åpenhet i forvaltningen, effektivitet i å sette lover ut i livet og standarden på sivile domstoler og straffedomstolene. På rankingen av sivile domstoler er Norge best i verden, mener Stadig flere akademikere får jobb via nettverk I 2012 fikk hele 23 % av danske akademikere jobb via venner, studiekamerater eller tidligere kolleger i 2007 var andelen 14%. Det er særlig unge som får jobb via nettverk, men tallet øker også for akademikere «midt i karrieren». Det viser en undersøkelse som dansk SSB har utført for Djøfbladet. Nettverksansettelser er sjeldnere i offentlig sektor enn privat sektor. inkluderer også klager på ulovlig direkte anskaffelser, altså gebyrsaker, som fra 1. juli 2012 skal behandles i rettssalen og ikke av Kofa. 1. juli i 2012 kom det regelendringer i Lov om offentlige anskaffelser, som fratok Kofa gebyrmyndigheten. I tillegg ble klagegebyret i alle saker økt fra ett rettsgebyr (860 kroner i 2012) til 8.000 kroner, som klager må ha betalt inn før Kofa behandler saken. organisasjonen og poengene gis for å ha en tilgjengelig domstol fri for korrupsjon og diskriminering, uavhengig av politisk innblanding og som fungerer effektivt. Lavest scorer Norge på opprettholdelsen av lov og orden, der Norge havner på 11. plass. Kamerun utropes av WJP til mest korrupt i verden, sammen med Bolivia, Nigeria, Ukraina og Kirgisistan. Mener bedragerianklage hindret juristjobb Advokat Steingrim Wolland vil kreve Økokrim for en «syvsifret erstatningssum» etter at han i januar ble frifunnet for anklager om bedrageri mot DnB. Økokrim mente Wolland hadde forledet banken til å gi ham et boliglån på 8,3 Tjener mest i det private Jurister har høyere lønnsutvikling i privat sektor enn i staten. Juristforbundet har sammenliknet lønnsutviklingen for juristene som tok eksamen i 2001 og 2005. Ti år etter eksamen hadde 2001-kullet i privat sektor i snitt en avtalt lønn på 721 900 kroner, mens de i staten tjente 537 000 kroner. 2005-kullet hadde etter syv år i jobb i det private en lønn på 655 2000 kroner, mens 2005-kullet i staten hadde 472 400 kroner. Eventuelle bonuser og provisjoner er ikke regnet inn, sier analyseansvarlig i Juristforbundet. millioner kroner, men advokaten hevder underskriften var forfalsket. Jeg har hatt yrkesforbud i tre år. Med denne beskyldningen om bedrageri hengende over meg, har jeg ikke kunnet søke jobb som jurist, sier Wolland til Dagbladet. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Vi har forbilder fra utlandet. Ikke bare Nixon er jurist, men også Castro så får dere velge ideal.» (Fra professor Arvid Frihagens tale for nye juridiske kandidater) Juristkontakt for 30 år siden «Juristflukten fra Skattedirektoratet er større en noen gang. I løpet av fjoråret forsvant nærmere halvparten av folkene i toppstillingene ved skatteavdelingen.» (Skattedirektør Willy Ovesen sier det er konkurranse fra privat virksomhet) Juristkontakt for 20 år siden «Jurister i ledelsen er hva USA virkelig har fått med Clinton-administrasjonen. Ifølge Dagbladet er 75% av USAs regjering jurister, mens Aftenposten opplyser at 13 av 18 regjeringsmedlemmer er advokater. Presidentparet er begge jurister.» (Hvorfor er bildet av oss som gruppe så blekt i politikken i Norge, spør Juristforbundets leder) Juristkontakt for 10 år siden «Arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman vil flytte åtte statlige tilsyn ut av Oslo. Juristforbundet mener statsråden ikke kan peke på vesentlige samfunnsmessige gevinster.» (Juristforbundets leder er kritisk til flytting) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 1 2013 15
Stor interesse for 16 Juristkontakt 1 2013
Juristkongress I november avholdt Jurist forbundet sin første store Juristkongress med fag seminarer, debatter og kongressmiddag. Rekord oppmøte gjør at forbundet planlegger ny kongress i neste år. Av Henrik Pryser Libell Juristkontakt 1 2013 17
Juristkongressen Komikerne Øystein Bache og Rune Gokstad ledet underholdningen under middagen Aldri har så mange juristmedlemmer vært samlet til et felles arrangement, sa Juristforbundets nye president Curt A. Lier da han åpnet forbundets første kongress i Lillestrøm den 28. november i fjor. Dagen før var Lier valgt til forbundets president av Juristforbundets representantskap. Kongressen gikk over to dager, og var organisert som et større seminar med både felles foredrag i plenumsalen og flere små foredrag og debatter inndelt etter de fire temaene lov- og lovgivnig, arbeidsliv og fritid, etikk og antikorrupsjon og lokal styring. Blant navnene i plenumsalen var jusprofessorene Eivind Smith og Hans Petter Graver, fredsforsker og filosof Henrik Syse, den skotske juristen og forfatteren Richard Susskind og den danske ingeniøren og «supernavigatøren» Camilla Kring. Syse foredro for kongressen om juristenes yrkesetikk. Han minnet om hvor viktig det er for jurister og andre yrkesgrupper som tar etiske valg i jobben å tenke prinsipielt over hva deres yrkesetikk tillater før man står midt oppi dilemmaene. Susskind, som er forfatter av boka «End of Lawyers» og rådgiver for den Richard Susskind varsler store endringer for juristene britiske justisministeren, snakket om framtidsutsiktene for juriststanden og spesielt advokatbransjen. Susskind mener advokatbransjen står foran store forandringer, fordi teknologien gjør juridisk hjelp enklere tilgjengelig for menigmann. Dessuten pekte Susskind på at britiske og europeiske advokater som er vant til å utføre visse typer tjenester for høy timebetaling, kan miste dette markedet i nær fremtid rett og slett fordi de samme tjenestene kan «stykkes opp» og deles inn i mindre lettløselige oppgaver som både maskiner, ikke-jurister eller jurister i lavkostland kan overta. Syvsovere «Supernavigatøren» og stifteren av et dansk coachingfirma, Camilla Kring, slo et slag for syvsoverne, da hun lanserte sin visjon om «B-samfunnet», et arbeidsliv der arbeidstakerne bestemmer langt mer over sin egen arbeidstid og sine egne oppgaver, selv om de er ansatt i virksomheter. Dagens kunnskapsarbeidere er i ferd med å endre måten vi tenker arbeidslivsorganisering på, mente Kring. Kongressen ble avsluttet med at professorene Smith og Graver møttes til duell på scenen om temaet «hva er rett». Jusprofessor Eivind Smith foredro også i seminarserien om lovgivning. Det er valgtingene og ikke Stortinget som er landets høyeste organ, selv om jurister har en tendens til å 18 Juristkontakt 1 2013
Paul Chaffey og Jon Wessel-Aas Cato Schiøtz holdt foredrag om etikk og anti-korrupsjon glemme valgsystemet, sa Smith, i diskusjonen om lovgivning og grunnlov. I lys av debatten om innføring av menneskerettigheter i Grunnloven, minnet Smith om de mange forslag som har vært fremmet som aldri har blitt vedtatt. Forslaget om flertallsparlamentarisme fikk for eksempel ikke flertall. Det ville endret spilereglene i den norske politikken totalt, sa Smith. I samme seminarserie snakket den svenske statsviteren Olof Petterson om juristenes sentrale rolle i konstitusjonelle demokratier. Et demokrati trenger loven, men loven trenger ikke demokratiet. Demokratiets historie er kort, og lovens historie er lang, sa Petterson. Korrupsjon og hypokondere Temaene var ikke mindre tunge i seminarserien «Etikk og Anti-korrupsjon». Her snakket blant annet advokat Cato Schiøtz om rettspraksis mot korrupsjon, Cecilie Wetlesen Borge i Norske Skog snakket om compliance-funksjonen og advokat Kjell Haare Johansen fra DLA Piper snakket om gransking av bedrifter som har begått lovbrudd. Mange av kongressdeltakerne som har verv som tillitsvalgte i Juristforbundet fulgte arbeidslivstemaene, der de blant annet fikk høre partner Marco Lilli i advokatfirmaet Kluge, advokatfullmektig Nina Bergsted i Juristforbundet og leder i Yngre Legers forening Johan Torgersen foredra om sitt syn på arbeidstid og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Advokat Nikolay Skarning fra Kvale snakket om avtalen om inkluderende arbeidsliv og medisinprofessor og lege Ingvard Wilhelmsen rundet det hele av med sitt sterk humoristiske kåseri om «Hypokondermannen». Wilhelmsen, som jobber ved Universitetet i Bergen er kjent for å ha etablert verdens første hypokonderklinikk i Bergen. Juristkontakt 1 2013 19
Juristkongressen Michael Tetzschner Lovpressen går som den tyske seddelpressen på 20-tallet Stortingsrepresentant Michael Tetzschner fra Høyre uttrykte bekymring for at det er for mange lover som vedtas for lett på Stortinget. Juristforbundets Curt A. Lier sier politikerne vedtar for mange lover uten midler til å følge dem opp. Det burde være flere jurister på Stortinget, og det burde være mer respekt blant stortingsrepresentantene for jussen som fag, sa stortingsrepresentant Michael Tetzschner under et seminar om Stortingets handlingsfrihet på Juristkongressen. Tetzschner er selv jurist, og uttrykte sterk bekymring over at det går inflasjon i lovfesting i landets nasjonalforsamling. F.v. Eivind Smith, MIchael Tetzschner og Trine Skei Grande. Lovpressen går som den tyske seddelpressen i 20-årene, sa Høyre-politikeren med referanse til den tyske superinflasjonen i mellomkrigstiden. Han viste blant annet til at «ideelle interesser pusher på sitt felt» som en av årsakene, og at Stortinget ikke var bevisst nok på problemene for mye rettighetsfesting avstedkommer. Det fører til at rettigheter som finnes på papiret ikke nødvendigvis finnes i virkeligheten. Et eksempel som ble dratt frem var retten til å ikke bli mobbet, som kommer frem i vedtaket om det psykososiale miljøet til barn. I virkeligheten har ikke alle rett og noen får mer ressurser enn andre, sa han og la til at politikk betyr prioritering av noen rettigheter over andre. Juristforbundets president Curt A. Lier sa at sett fra forbundets side er det et kjempeproblem at politikere vedtar lover selv om det ikke finnes ressurser til å følge dem opp. Han nevnte problemet med midler til bevissikring i domstolene som et eksempel på dette. Også advokat Jon Wessel-Aas advarte mot «kåtheten på å bruke lov som virkemiddel». Når det oppstår et problem eller skjer en hendelse, er det kjapt gjort å vedta nye strafferammer. Det blir på en måte svaret til befolkningen, mens problemet egentlig ligger i gjennomføring av lovene, sa han. Terroråret 2011 ga færre lovforslag Terroråret 2011 var det året der departementene foreslo det laveste antallet nye lover for Stortinget. De siste ti år har departementene i snitt fremmet 114 lover i året, ifølge en sammenstilling gjort av rådgiver i Justisdepartementets lovavdeling, Arnulf Tveberg. Toppåret» for antall forslåtte lover var stortingsvalgsåret 2009, med hele 139 lover foreslått. I 2011 et bunnår ble 65 lover foreslått, sa Tveberg på Juristkongressen. Tveberg foredro for Juristkongressen om lovutvalgenes rolle i lovgivningsprosessen, og sa at det er Justisdepartementet som nedsetter flest offentlige utvalg. Justisdepartementet har nedsatt 33 utvalg siden 2001. Til sammenlikning har de fleste andre departementer satt ned mellom to og seks, mens Finansdepartementet Arnulf Tveberg har nedsatt 27. 14 av disse handlet om bankkommisjonsloven. Barne-og likestillings-og inkluderingsdepartementet nedsatte ni utvalg i samme periode. 20 Juristkontakt 1 2013