Grenseløst arbeid. Holger Ursin Senter for stress, søvn, arbeid og helse HALOS Universitetsforskning Bergen



Like dokumenter
Tøffe krav på jobben - hvordan har vi det og hvordan tar vi det? Anette Harris Forsker Uni helse HMS-dagen Bergen Næringsråd Bergen 2012

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid. Irene Øyeflaten

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Vet vi hva som virker?

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Hvordan kan allmennlegen bli en viktig støttespiller i oppfølgingen av langtidssykmeldte pasienter med MUPS? Aase Aamland

Mestring og sosiale ulikheter i helse. Professor Hege R. Eriksen Forskningsdirektør Uni Research Helse

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Sykefravær: Fakta, fiksjon og panikk

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Aldring, helse og funksjon

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer?

Arbeid er bra for helsa. Aage Indahl Overlege, Prof, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Å snu døgnet hva gjør vi?

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

HMS-konsekvenser av arbeidstidsordninger i petroleumsvirksomheten Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov 15. mars 2007 hos Petroleumstilsynet Stavanger

UNIVERSITETET I OSLO

Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Overordnet mål og ambisjonsnivå for norsk toppidrett

Stress og mestring i arbeidslivet ARV konferansen 2018, Bergen 6. november

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Sosiale ulikheter i helse og arbeid, og betydningen av aktiv og passiv arbeidsmarkedpolitikk

Introduksjon til mindfulness

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Norges miljø- og biotekniske universitet. Helse og mestring. Victoria Telle Hjellset. Førsteamanuensis UiO, NMBU

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Psykososiale forhold som årsak til muskelog skjelettplager

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

InnvaDiab innvandrer diabetes

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

SiS GO ELECTROLYTE POWDERS

Nina Amble, Dr. Philos/1. amanuensis Høyskolen i Oslo og Akershus, HIOA, YFL

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

«Stress» på arbeidsplassen hva skaper «stress»?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Arbeidstidsordninger (Monstervakter)

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET

* Hvem får uføretrygd? * Hvorfor får så mange i Norge uføretrygd? * Noen ideer om trygdepolitikk

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

God kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress som risikofaktor for hjerte- og karsykdom

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse

Slope-Intercept Formula

Arbeidsinnvandring Varig gevinst?

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Institutt for økonomi og administrasjon

Accuracy of Alternative Baseline Methods

Nærvær - hva vet vi om tiltak som gir resultater?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days dager/4 days NY/NEW dager/5 days NY/NEW 1090

Mestring og egenomsorg

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN

Arbeid eller uføretrygd: en biopsykososial modell

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no

The building blocks of a biogas strategy

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

InnvaDiab - «They are not aliens» Victoria Telle Hjellset

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

ibedrift kunnskapsformidling om alminnelige helseplager på arbeidsplassen

Arbeidstid og Tilgjengelighetsteknologi. «Work Life Management» «never get so busy making a living that you forget to make a life»

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Forskning ved NaKs. Monica Eftedal Møteplassen

Transkript:

Grenseløst arbeid Holger Ursin Senter for stress, søvn, arbeid og helse HALOS Universitetsforskning Bergen

Hva kommer han til å si? Hva husker jeg? Helse, Arbeid, Livsstil, Oppvekst, Samfunn www.halos.uib.no www.ryggnett.no www.backpaineurope.org www.uib.no/insuhc

Shorter workday Reduction of work hours from 7 hours (or more) to 6 hours (30 hour week), same salary, extra help employed Care institutions Finland, Norway, Sweden; 1995-1998 Self rated muscle pain (back, neck/shoulder) and fatigue Wergeland et al (2003) Scand J Work Environ Health 29: 27-34

Shorter workday: Intervention Neck/shoulder Oslo 41-26 Helsinki 57-39 Stockh 82-68 LBP Oslo 16-12 Helsinki 27-21 Stockh 51-27 Reference Neck/shoulder Oslo 35-33 Helsinki 49-50 Stockh 64-73 LBP Oslo 28-26 Helsinki 38-39 Stockh 50-32

Shorter workday One tailed statistics :.034 Effect at 1 year follow up : Risk Ratio 1.08 (.84 1.37) Non randomized Strong motivation for intervention, full pay, less work, more help Regression towards the mean Eriksen et al (2003) Scand J Work Environ Health 29 : 488.

Shorter workday www.stami.no: 10.11.2004: Arbetslivsinstitutet i Sverige : Offentlige arbeidsplasser: Redusert arbeidstid Full lønn Svenske regjering: satt av 100 mill kroner til prosjektet (400 personer)

84 hour workweek 12 hours 7 days/ 1 week off : 41 male construction workers (21-60 yrs) Control: 23 male construction workers, 24-65 yrs, 40 hours/week Counterbalanced, repeated measures : neurobehavioral performance, cortisol, self rated fatigue Persson et al (2003) Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 29: 261-269.

84 hour workweek Neurobehavioral performance: no reduction in performance, reaction time faster Day 7 vs Day 1 and 5 Normal HPA activation pattern No elevation of self rated fatigue or sleepiness Persson et al (2003) Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 29: 261-269

84 hour workweek 84 hour workweek requested by workers does not induce performance decrements compared with ordinary 40 h week Persson et al (2003) Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 29: 261-269

Tunnel workers - Svea 10 hours on, 14 hours off 21 days on, 21 days off 52 males Building a tunnel in Svea (Spitzbergen, 78º N). 8 months observation period

Subjective health complaints Similar levels as the control population No increase during the 8 months period Severity of subjective health complaints lower than the control population

Subjektive helseplager 10 5 SH CMUSC SH CPSEU SH CGAS SH CALLE SH CFLU 0 Svea Svea 2 Svea 3 Norwegian men

Psychosocial climate Modest decrease: Increased self reported job demands Low job control High coping and social support from colleagues and management No decrease over 8 months observation period

Conclusion No apparent association between extreme work hours and subjective health complaints in this extreme environment No influence of apparent modest decrease in psychosocial climate

Antarctic Subjective health complaints 10 5 SHCMUSC SHCPSEU SHCGAS SHCALLE SHCFLU 0 March July October

SHC total October 2003 Subjektive helseplager 10 5 SHCMUSC SHCPSEU SHCGAS SHCALLE SHCFLU 0 Native Coast Thai Antarctic Svea Norwegian

How is your health? (Norwegian Bureau of Statistics, 1995) 120 Total 100 80 % 60 40 20 0 Good Good/Bad Bad Disease, Injury, Disability No Disease, Injury, Disability

Mortality (Norwegian Bureau of Statistics, 1995) 50 45 CHD 40 35 % 30 25 20 15 Cancer Other Respiration 10 5 Accidents 0

Long term sickness compensation Diagnostic categories Norway 2002 3 % 17 % 20 % 5 % 3 % 47 % 5 % Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other Trygdestatistisk årbok 2003, tabell 6.15

Uførepensjonister etter alder, kjønn og diagnose 3 % 17 % 4 % Gastrointestinal 30 % 7 % Cardiovascular Muscle Nervous 6 % 42,5% rygg 33 % Mental Airways Others Trygdestatistisk årbok 2002, tabell

Subjektive helseplager Muskelsmerter Gastrointestinale plager Pseudoneurologi Urogenital Allergier, respiratoriske plager Forkjølelse, flu

Subjektive helseplager Ingen objektive funn, eller sterkere plager enn det som tilsvarer de objektive funn Muskelsmerter, mage-tarm-plager, pseudoneurologi (trett, slapp, humør,svimmel) Hyppige hos den vanlige, arbeidsdyktige befolkning, og hyppig årsak til sykmelding Ca 40 % av langvarig sykmelding og 40 % av permanent uførhet.

Subjektive helseplager Referansegruppe, normal, representativt utvalg: ca 1.000 Nordisk materiale: 4.046

Prevalence, Nordic countries 1993 tiredness 51% headache 42% worry 37% LBP 35% arm/shoulder 33% Eriksen et al., 1998. Prevalence for subjective health complaints in the Nordic European countries in 1993. Europ. J. of Public Health, 8, 294-298

Prevalence, Nordic countries 1993 Substantial tiredness 51% 22% headache 42% 7% worry 37% 13% LBP 35% 14% arm/shoulder 33% 15% Neck pain 32% 12% Eriksen et al., 1998. Prevalence for subjective health complaints in the Nordic European countries in 1993. Europ. J. of Public Health, 8, 294-298

10.0 15.0 30.0 25.0 35.0 60.0 55.0 200 Helseplager siste 30 døgn 100 0 Std. Dev = 8.22 Mean = 10.9 N = 961.00 0.0 5.0 20.0 40.0 50.0 45.0

200 GRUPPE: 1 16 GRUPPE: 2 14 12 100 10 8 0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 SHC_TOT Std. Dev = 9,46 Mean = 12,1 N = 950,00 6 4 2 0 Std. Dev = 10,30 Mean = 25,5 N = 73,00 2,5 12,5 22,5 32,5 42,5 52,5 7,5 17,5 27,5 37,5 47,5 57,5 SHC_TOT

Subjektive helseplager AIR - rehabilitering Subjektive h elseplager 20 15 10 5 SHCMUSC SHCPSEU SHCGAS SHCALLE SHCFLU 0 AIR Normal

Subjective health complaints Stress? Urban life? Burnout?

Pace of life as health risk Our nerve-sick epoch Detrimental effect on nervous system by fast walking, fast driving, fast eating, fast drinking, fast bargains, fast business, fast everything--but fasting The bustle from the street, the ceaseless thunder from the vehicles, the rush to-andfro of multitudes of people is more than people can bear

Test: Medical History Our nerve-sick epoch Joachim Heinrich Campe 1787 Detrimental effect on nervous system by fast walking, fast driving, fast eating, fast drinking, fast bargains, fast business, fast everything--but fasting Urban editors and physicians in the United States 1830-1840: (James Cassidy)

Pace of life as health risk? Cross cultural test Happiness in the jungle? Human body (and soul?) adapted to jungle life, not to urban life? Human body (and soul) adapted to stone age and not to industrialized societies? (What is the brain and learning for, anyway?)

Means 6 5 4 3 2 1 0 Subjective health complaints * * * * * * * Norway Mangyan Maasai N=1243 N=120 N=302 Musculoskeletal Pseudoneurology Gastro Allergy Flu

2 0 1 0 0 4. 0 5.0 4.5 5.5 6.0 7.0 8. 0 9.0 1 0.0 6.5 7.5 8.5 9.5 HOURS 1. 0 12.0 10.5 1.5 S td. De v=.86 M ea n= 7.8 N = 436 8.0 0 3000 Søvnbehov 2000 Kvinner 1000 0 4.0 5.0 6.0 7.0 8.0 9.0 10.0 11.0 12.0 13.0 Std. Dev =.86 Mean = 7. 8 N = 4368.00 N= 4368 Gj.snitt 7 timer 45 min Median 8 timer 2000 HOURS 1500 Menn 1000 N= 3150 Gj.snitt 7 timer 16 min Median 7 timer 500 Std. Dev =.87 0 Mean = 7. 27 N = 3150.00 p< 0.0001 4.00 6.00 8.00 10.00 12.00 5.00 7.00 9.00 11.00 13.00 TIMER

Søvnmangel Øket subjektiv søvnighet Kortere søvnlatens på MSLT (Multiple Sleep Latency Test normalt 10-20 min) Øket mengde lapses uoppmerksomme øyeblikk Prestasjonsendringer: Bruker mer tid Flere feil Flere unødvendige bevegelser Ulykker! (20-25 % av trafikkulykker i England)

Søvnbehov - søvndeprivasjon Symptomer ved søvnmangel: Nedsatte prestasjoner i monotone situasjoner Nedsatt aktivering, søvntendens. OBS døgnrytme Ikke klare organiske endringer etter 2-3 døgn Søvn etter søvndeprivasjon: Totalsøvn lite øket Stadium 3 og 4 øket Delta-aktivitet øket Homeostatisk faktor

Skiftarbeid Dissosierer søvn-våkensyklus og døgnrytme: Beholder temperaturrytmen første uke Snudd etter 2 uker Ideelt: Sove første natt etter nattskift Evt: Lange perioder med nattskift (>3 uker) Rotere fremover: dag- ettermiddag-natt Problemer: Søvn og fordøyelse Eldre slutter

Spesiell døgnrytmeproblematikk Jet lag: Dissosiasjon døgnrytme og søvnvåkensyklus Innstilling tar 1 døgn per time forskjell Total tidløs isolasjon: Free run Forskyver søvnstart til minimum på døgnrytmen Hopper over søvnperioder

Deaktivering Monoton lyd 6-42 Hz Vibrasjon Ensformig, kjedelig Mørke Sitte stille, helautomatisk kontroll Komfortabel varme

Søvnmangel Øket subjektiv søvnighet Kortere søvnlatens på MSLT (Multiple Sleep Latency Test normalt 10-20 min) Øket mengde lapses uoppmerksomme øyeblikk Prestasjonsendringer: Bruker mer tid Flere feil Flere unødvendige bevegelser Ulykker! (20-25 % av trafikkulykker i England)

Sovner på jobb Fra Hordalandsundersøkelsen 97-99 7000 6000 5000 4000 Antall % Aldri 6304 78.0 Nesten aldri 1337 16.5 Noen g/mnd 389 4.8 Noen g/uke 43 0.5 Alltid 13 0.2 3000 2000 Øket risiko (noen g/mnd. til alltid): Mann 1.9 ganger øket Antall 1000 0 Aldri Få g anger per mnd Alltid Nesten aldri Flere ganger per uke risiko Snorker 1.4 Sover kort1.5 Høyt søvnbehov 1.3 Dårlig søvn 1.6

Kognitiv aktiverings teori om stress CATS (Ursin & Eriksen, 2000) Belastning Kroppslige Forandringer Slitasje & Sykdom Tonisk Katabol Trening & Helse Fasisk Anabol

Kognitiv aktiverings teori om stress CATS (Ursin & Eriksen, 2000) Belastning Krav Input Stress Stressor Stimulus Kroppslige Forandringer Slitasje & Sykdom Tonisk Katabol Trening & Helse Fasisk Anabol

Input filtreres Forvrengt stimulus forventning (Forsvar) Responsutfalls forventning

Kognitiv aktiverings teori om stress Bearbeiding/filtrering av krav Belastning Kroppslige Forandringer Stimulus forventning (forvrengt) Slitasje & Sykdom Tonisk Katabol Trening & Helse Fasisk Anabol Responsforventning

Psychological defense

Kognitiv aktiverings teori om stress Belastning Kroppslige Forandringer Stimulus forventning (forvrengt) Slitasje & Sykdom Tonisk Katabol Trening & Helse Fasisk Anabol Responsforventning

Respons utfalls forventninger Kognitive reformuleringer (CATS) Positiv responsforventning = Mestring Mine handlinger fører til et godt resultat Ingen responsforventning = Hjelpesløshet Jeg vet ikke resultatet av mine strategier Negativ responsforventning = Håpløshet Uansett hva jeg gjør så blir resultatet negativt

Positive response outcome expectancy

Hjelpesløshet Det er ingen problemer jeg kan løse Ingen sammenheng mellom det jeg gjør og det som skjer med meg Noe går godt, mye går galt Total mangel på tro Ingen responsforventning

Håpløshet Allle mine handlinger fører til et generelt dårlig resultat Det er min skyld også Negativ responsforventning

Stress Alarmsystem når kroppen mangler noe vesentlig : AKTIVERING Stress er når det er et misforhold mellom det individet forventer og det som virkelig skjer SV AV

DÅRLIG LEDERSKAP?

Arbeidsmiljøloven 12 Arbeidstaker skal ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger Arbeidstaker må kunne utvise aktsomhet og ivareta sikkerhet

Arbeidstakeren sikres Nødvendige hjelpemidler Mulighet for faglig og personlig utvikling Selvbestemmelse, faglig ansvar Skal unngå ensformig arbeid, og arbeidstakt styrt av maskiner og samlebånd Variasjon i arbeid og kontakt med andre Sammenheng mellom produksjonskrav og resultater

Muehlegg

Lukka, ho kan vera sjeldan, ho. Men av og til, når ho kjem tuslande til deg, sånn på sokkaleisten, så spør du: har du kanskje vore her heila tido, du? Oskar Stein Bjørlykke: Hans Klure.

Hva sa mannen, egentlig? Helse, Arbeid, Livsstil, Oppvekst, Samfunn www.halos.uib.no www.ryggnett.no www.backpaineurope.org www.uib.no/insuhc