Arbeid eller uføretrygd: en biopsykososial modell

Transkript

1 Arbeid eller uføretrygd: en biopsykososial modell 10. Oktober 2007 Stein Knardahl Arbeidsfysiologisk seksjon, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

2 Sykefravær: konjunkturavhengighet Disiplineringshypotesen Høykonjunktur: Liten frykt for å miste jobb eller arbeidsplass mange har lav terskel for å bli hjemme Sammensetningshypotesen Høykonjunktur: Folk med svakere helse får jobb Disse har mer fravær Hypotese om konsekvenser av aktivitet Høykonjunktur: Flere arbeider overtid, flere har tidspress

3 SAMFUNN Nedbemanning VIRKSOMHET Arbeidsforhold - lang arbeidstid - skiftarbeid -søvnmangel - krav/kontroll - innsats/belønning - lav sosial støtte - urettferdighet -tunge løft etc - kjemisk ekspon. INDIVID God funksjonsevne Riktig kompetanse Helseproblemer Nedsatt funksjonsevne Utilstrekkelig kompetanse Arbeid Ikke arbeid

4 Work and cardiovascular disease Longitudinal studies Mortality Kivimäki M et al, British Medical Journal, 325, 2002: Industrial employees High demands + low control 120% increased risk Coronary heart disease (CHD) Kuper K & Marmot M, J Epidemiology Community Health, 2003: British civil servants High demands + low control High demands Low decision latitude increase risk increase risk increase risk

5 Ubalanse mellom anstrengelse og belønning Effort-reward imbalance modellen: Anstrengelse Indre Ytre kilde: kilde: Behov for Krav kontroll Ubalanse Belønning Penger Selv- Status følelse kontroll

6 Organizational downsizing and cardiovascular mortality Prospective study Vahtera et al, 2004, British Medical Journal, 328: Downsizing of Finish counties After 7.5 yrs: 100% increased risk of death Large downsizing groups (>18% reduction) compared to no downsizing groups (< 8% reduction)

7 Organizational justice and cardiovascular disease Prospective study Kivimäki, 2005, Arch Internal Med, 165: Male British civil servants (mean follow-up 8.7 years) High level of justice at work: 35 % lower risk of coronary heart disease than low justice

8 Work and back pain Hoogendorn et al, Spine, 25: , 2000 Systematic review studies jan 1966 nov studies identified 13 acceptable 9 high quality score Strong evidence was found for -Low social support - Low job satisfaction - Low control (job decision latitude) increase risk of back pain

9 Work and back pain Prospective study Back pain Sick leave due to back pain Eriksen, Bruusgaard & Knardahl, 2004, Occup Environ Med, 61: Nurses aides: Low support from immediate superior Culture lacking encouragement and support Frequent heavy lifts and moving patients

10

11 Anbefalinger Kunnskapsbehov Det er nå godt dokumentert at arbeidsforhold har betydning for helse og sykdom. Man trenger kunnskap om hvilke arbeidsforhold som har betydning for langvarig sykefravær og tidlig pensjonering. Arbeidsgruppen anbefaler at parter i arbeidslivet sammen med kompetente forskningsmiljø(er) danner en prosjektgruppe som skal utrede muligheten for innsamling av data om arbeidsmiljø/arbeidsinnhold, helse, og kompetanse på en slik måte at de kan kobles til registre for sykefravær, attføring og pensjonering. Hensikten skal være systematisk overvåking og kartlegging av (1) forhold som har betydning for helse, funksjonsevne, kompetanse og utstøting, og (2) overvåking av utviklingstrekk.

12 Hva er stress? 1. stringere = bind tight (Latin) 2. destresse = emergency; negative emotion (French) English: distress

13 Eksponering = påvirkning Omstillingsreaksjon Effekt = resultat Definisjoner av stress Fysikk Ingeniørfag Cellebiologi stress = fordeling av krefter Selye s teori Medisin stress = generell omstillingsreaksjon Samfunnsfag stress = når opplever at krav overskrider ressurser = distress

14 Trender ved arbeid og helse Endringstakten øker Krav i arbeid er økende? Økende Stress? og eller Individene har lavere toleranse for utfordringer? Individene har lavere toleranse for symptomer?

15 SAMFUNN Massemedia Helsevesenet Nedbemanning VIRKSOMHET Arbeidsforhold - lang arbeidstid - skiftarbeid -søvnmangel - krav/kontroll - innsats/belønning - lav sosial støtte - urettferdighet -tunge løft etc - kjemisk ekspon. Vurdering av plager INDIVID God funksjonsevne Riktig kompetanse Helseproblemer Nedsatt funksjonsevne Utilstrekkelig kompetanse Arbeid Ikke arbeid

16 Repetitive strain injury - RSI Australia telecom % av telegrafister/telefonister arm- eller nakkesmerter Geografisk variasjon: Melbourne 4 % Sydney 25 % Telefonister << 1000 anslag/time 34 % Telegrafister > anslag/time 3.4 % 1982 Diagnose Repetitive strain injury - RSI Anbefalinger og kriterier Massemedia: store oppslag Behandling: Hvile - Bandasje - Sykemelding

17

18 PLACEBO NOCEBO Mekanismer - Vurdering av trussel endres - Forventninger - Læring forsterkning - Nocicepsjon endres - Opioide transmittere, Dopamin, Glutamat Konsekvenser - Opplevelsen av symptomer og plager endres - Rapportering av plager endres - Synet på egne ressurser og muligheter endres Knardahl

19 European Journal of Neurology H. Schrader, L. J. Stovner, D. Obelieniene, D. Surkiene, D. Mickevičiene, G. Bovim, T. Sand Examination of the diagnostic validity of 'headache attributed to whiplash injury': a controlled, prospective study a Department of Neurology and Clinical Neurophysiology, Trondheim University Hospital, Trondheim, Norway; and b Department of Neurology, Kaunas University of Medicine, Kaunas, Lithuania Abstract Acute and chronic headache attributed to whiplash injury are new diagnostic entities in the International Classification of Headache Disorders, second edition. A main objective of the present study was to assess the validity of these nosologic entities by studying the headache pattern in an inception cohort of 210 rear-end car collision victims and in 210 matched controls. Consecutive drivers involved in rear-end collisions were identified from the daily records of the Traffic Police Department of Kaunas, Lithuania. A standard self-report questionnaire was sent to the drivers between 2 and 7 days after the collision, and their passengers were recruited as well. Headache and neck pain were evaluated within 7 days of the collision, at 2 months and 1 year after the collision. A control group of non-traumatized subjects received questionnaires at the time of the selection and 1 year later. Of the 75 collision victims who developed headache within the first 7 days of the collision, 37 had a clinical picture in accordance with the criteria for acute whiplash headache (i.e., concomitant neck pain) and 38 did not. For acute headache after collision, concomitant neck pain was of no relevance to the headache type or its course. In both these subgroups, migraine and tension-type headache could be diagnosed in similar proportions and the prognosis after 2 months and 1 year was also similar. Preexisting headache was a strong prognostic factor in both groups for both acute and chronic pain. Compared with the non-traumatized control group, the 1-year incidence of new or worsened headache, or of headache improvement, was the same. A likely interpretation of the data is that acute headaches after rear-end car collisions mainly represent episodes of a primary headache precipitated by the stress of the situation. We conclude that the nosologic validity of both acute and chronic whiplash headache is poor as the headaches, in accordance with the criteria lack distinguishing clinical features and have the same prognosis compared with headaches in a control group. European Journal of Neurology 13 (11),

20

21

22 Grunnleggende antakelser ( Basic beliefs ) Ikke-bevisste antakelser man har om bestemte forhold eller årsaker og blir sjelden diskutert eller betvilt Grunnleggende antakelser om årsaker til helseplager og sykdom kan få betydning for forløp av plager, for sykefravær og muligens for utstøtning Eksempel: Hvis man er overbevist om at man trenger å være i ro ved ryggsmerter, vil det være uakseptabelt å gå på jobb

23 Grunnleggende antakelser: attribusjon Lege bekrefter attribusjon: Årsaksdiagnoser Utbrent Utslitt Årsaksdiagnoser forutsetter sikker årsak!

24

25 FOREBYGGELSE KRONISKE SMERTER Umiddelbar utredning Ikke ventetid for undersøkelser Tiltak snarest mulig etter beslutning Relevant informasjon Ikke bekrefte trusler OBS: diagnose Fortsette med mest mulig normal aktivitet - møte på jobb Unngå feillæring Lære hva man tåler Unngå depresjon Knardahl

26 FOREBYGGELSE KRONISKE SMERTER Kognitiv behandling Endre grunnleggende antakelser Endre vurdering av - smerter og plager -funksjon -muligheter -mål Instrumentell læring -operant betinging Ikke forsterke smerteatferd Ikke forsterke funksjonshemninger Forsterke bedring (frisk-atferd) Må omfatte familie (og jobb) Knardahl

27 The Job characteristics model - Hackman & Oldham kjernedimensjoner bestemmer motivasjon: Oppgave variasjon: antall oppgaver en person gjør i en jobb Oppgave identitet: om en person gjør en komplett eller identifiserbar del av en oppgave Oppgave betydning: oppfattet viktighet av oppgavene Autonomi: kontroll over arbeidet Feedback: om en person vet hvor godt arbeidet blir utført Måleinstrument: The Job diagnostic survey

28 Holdninger Oppfatninger og følelser om ting, mennesker og hendelser, og tendenser til å reagere på bestemte måter Jobb tilfredsstillelse ( job satisfaction ): En generell holdning til jobben Jobb engasjement ( Job involvement ): Holdningen at man identifiserer seg med sin egen jobb og arbeidsoppgaver, dvs betrakter utførelsen av jobben som viktig for selvfølelsen De som har høyt jobb engasjement har mindre fravær og mindre tendens til å ville slutte i jobben. Organisasjonstilknytning ( organizational commitment ): Holdningen at man identifiserer seg med bedriften og dens mål Noen undersøkelser har vist at denne holdningen er viktig for fravær og ønske om å slutte (kanskje viktigere enn jobb tilfredsstillelse )

29 Verdier Grunnleggende overbevisninger om at bestemte måter å handle på eller bestemte mål er å foretrekke fremfor andre Verdisystem er et sett med verdier som er rangert etter hvor viktige de er I. Verdier knyttet til mål II. Instrumentelle verdier: verdier for atferd og midler for å nå målene Ledere har andre verdisystemer enn arbeidere (Frederick & Weber, 1990) Endringer i verdisystem kan medføre at det å kunne arbeide ikke verdsettes like høyt som tidligere

30 Samsvar Person - Arbeid Ansattes ønsker Behov Mål Verdier Interesser Preferanser etc samsvar Jobbens tilbud Penger Positive utfordringer Mulighet for utvikling Mulighet for sosiale forhold Selvfølelse Statuskontroll etc

31 SAMFUNN Kultur Massemedia Verdisystem Grunnleggende antagelser Massemedia Helsevesenet Pensjonsytelser: lønn for arbeid vs pensjon Mulighet for jobb på bosted Tiltak fra NAV Arbeid Trygd VIRKSOMHET INDIVID God funksjonsevne Riktig kompetanse Nedbemanning Arbeidsforhold - lang arbeidstid - skiftarbeid -søvnmangel - krav/kontroll - innsats/belønning - lav sosial støtte - urettferdighet -tunge løft etc - kjemisk ekspon. Helseproblemer Vurdering av plager Situasjoner der arbeidsgiver velger ansatte som skal satses på Nye kontrakter Omorganisering Nedbemanning Opplæring Etterutdannelse Overtallig Ledere Alder yteevne Overtallig Holdninger Motivasjon Tiltak i virksomheten Ansatte Alder yteevne Nedsatt funksjonsevne Utilstrekkelig kompetanse Arbeid Ikke arbeid

32 Lykke til!