bekkedalen mot nordøst ligger det ur med relativt store blokker. Bilde 1-4 i vedlegget viser hovedtrekkene i landskapet.

Morvikbrekkene. Gnr/Bnr 184/4. Rasfarevurdering for MULTICONSULT bekkedalen mot nordøst ligger det ur med relativt store blokker. Bilde 1-4 i vedlegget viser hovedtrekkene i landskapet. Stiplet linje viser omtrent nedre begrensning av storblokkig ur Avsats i fjellside Skar med ur og bekkeløp Ca. avgrensning for felt B20, B19, B18 og B17 fra toppen og ned, med klokka Figur 1:Kartutsnitt som viser tomten med nære omgivelser. Grenser for byggefelt er omtrentlig angitt med smale, svarte linjer. Kartet er hentet fra Bergenskart. Ekvidistanse 5 m. Observasjoner Byggetomter og tilstøtende terreng Tomtene ligger i en senkning i terrenget under Storfjellet. Felt B20 ligger i forlengelsen av et lite dalsøkk som går i retning nordvest. Dette feltet grenser mot ura i foten av Storfjellet. Felt B19 grenser til felt B20 i øst og ligger nedenfor et framspring i fjellveggen. Lengst i øst grenser B19 mot bekkedalen som kommer ned fra Novarinden i nordøst. Felt B18 ligger i nordre del av Svehaugen og felt B17 på en mindre kolle litt lenger vest. Tomtegrensen mot Storfjellet i nord er markert med en gammel steingard. Steingarden er rast sammen, eller veltet, på en kort strekning. Stedet ble ikke målt inn, men ligger forholdsvis nært grensehjørnet i øst og før terrenget begynner å stige svakt opp- og vestover. Ura strekker seg østover langs tomtene om lag til grensa mellom felt B20 og B19, hvor den trekker seg opp i terrenget på grunn av et framspring i selve fjellet ovenfor felt B19. Oppe på framspringet ligger det også storblokkig ur, som fortsetter østover. Hele skaret med bekkedalen, samt skråningen ned fra Hovdane mot bekkedalen, har rikelig med tilsvarende ur. Selve fjellavsatsen ligger på kote 125-130 og er på det meste 25 m bred. Skråningen nedenfor har en steil skrent like utenfor kanten, og faller så med om lag 35 gjennomsnittlig helning. Terrenget i denne skråningen har vært utsatt for en liten skogbrann 610905/uh 10. mars 2006 Side 2 av 4 o:\610750_\610905 morvikbrekkene\610905n1.doc

Morvikbrekkene. Gnr/Bnr 184/4. Rasfarevurdering for MULTICONSULT for noen år siden. Bilde 6-8 og 12 i vedlegget viser dette partiet. Nær ytterkanten av selve avsatsen er det observert enkelte mindre blokker fra steinsprang. Dette er vist på bilde 8. Løsmassefordeling Det ligger åpenbart en del løsmasser nede i botnen. Fordelingen er foreløpig ikke kjent, men det ligger trolig en del torv i topplaget. Området har sannsynligvis opprinnelig vært en myr, men har vært brukt til grasdyrking, trolig i lengre tid. Botnen ligger mye høyere enn marin grense langs Byfjorden, og det finnes derfor ikke marine avsetninger på stedet. Det ligger sannsynligvis moreneavsetninger mot berg i botnen her, eventuelt andre typer friksjons masser. Tilkomstveg langs felt B3 Vegen er planlagt nede i en naturlig forsenkning i terrenget rett nord for felt B3 fra et tilknytningspunkt på eksisterende veg mot Kollbudalen. Vegtraseen langs B3 er om lag 100 m lang. Orienteringen er om lag rett øst-vest. På nordsiden av traseen stiger berget opp i en skrent mot boligtomtene over. Skrenten er om lag 6-10 m høy langs det meste av traseen. Bilde 13-15 i bildevedlegg viser deler av bergskrenten. Skrenten er delvis bevokst av mindre lauvtrær. Berget er oppsprukket i varierende grad. Det er generelt en del sprekker nesten parallelt med vegtraseen og med fall ut mot denne. Berget virker mer oppsprukket i partier der det er vannsig i skråningen. Det er sannsynligvis en del løse steiner og blokker i skrenten slik den ligger. Vurderinger Fare for blokk- og steinsprang mot byggetomter Fjellsiden langs Storfjellet og mot Novarinden er generelt rasfarlig. Den har produsert blokk- og steinsprang jevnlig og over tid. De betydelige urmassene langs fjellfoten viser at dette er en prosess som stadig pågår. Det antas ut fra generelle forhold at dette er et overflatefenomen i berget, det vil si at det ikke er indikasjoner på at et større fjellskred kan gå i dette området. Avsatsen i fjellsiden nord for felt B19 virker avskjermende i forhold til store blokk- og steinsprang fra fjellsiden. Imidlertid tyder våre observasjoner på at deler av nedknuste rasblokker kan sprette ut til kanten på avsatsen og derfra rulle ned skråningen. Det ligger enkelte spredte slike steiner både oppe på kanten av avsatsen og i øvre del av skråningen. Det ligger også en del stein i terrenget ved foten av denne skråningen, delvis overgrodd av mose og bunnvegetasjon. Steiner herfra er trolig blitt brukt til å bygge steingarden som markerer grenseskillet. Eventuelle steiner som har beveget seg noe lenger inn på området er blitt fjernet da arealet ble oppdyrket. Slike steiner vil ha begrenset hastighet og spranghøyde når de kommer ned mot botnen, men kan gi opphav til mindre splinter som kan få større hastighet og høyde. Fare for løsmasseskred Det vurderes ikke å være fare for løsmasseskred ned mot byggetomter på feltene B17, B18 og B19. Det kan imidlertid være fare for store setninger eller bæreevnebrudd ved bygging på eventuelle torvrike løsmasser i botnen. Tilkomstveg langs felt B3 Berget har generelt en oppsprekking som tilsier dårlig stabilitet i skråning og en eventuell skjæring. Hovedsprekkeretningen er nesten parallell med veglinjen og har fall ned mot vegen. I tillegg finnes det avskjærende sprekker i to andre retninger om lag normalt på denne. Bergoverflaten i skråningen vurderes å ha en del løse blokker slik den ligger i dag. Løst berg bør fjernes eller sikres før det startes annet arbeid i vegtraseen. Det kan være gunstig å forbolte berget dersom det skal sprenges i skjæring. 610905/uh 10. mars 2006 Side 3 av 4 o:\610750_\610905 morvikbrekkene\610905n1.doc

Morvikbrekkene. Gnr/Bnr 184/4. Rasfarevurdering for MULTICONSULT Anbefalte tiltak Blokk- og steinsprang mot B19 For å unngå at enkeltblokker eller stein fra skred eller blokksprang ovenfra skal kunne rulle eller springe over nordre grenselinje og inn på tomtearealet for felt B19, kan det være fordelaktig å heve dette arealet noe i forhold til dagens nivå. Med en heving på anslagsvis 1-2 m vil man kunne skape ei grøft i terrenget langs nordre tomtegrense som vil fungere som ei fanggrøft i forhold til slike steinsprang. Det bør i tillegg sikres mot at eventuelle splinter fra steinsprang kan treffe boliger eller utvendig bruksareal. Dette kan oppnås med et anslagsvis 2 m høyt gjerde med steinsprangnett. Høydeforskjellen mot grøfta må uansett markeres og sikres mot fall, og dette kan utføres i ett tiltak sammen med det omtalte gjerdet mot steinsplinter. Dersom det ikke er ønskelig eller gjennomførbart å heve tomtenivået som foreslått, må det legges en voll mellom byggearealet og fjellskråningen. Vollen må ha ei fanggrøft for nedfall på baksiden. Et sikringsgjerde mot steinsplinter må da settes på toppen av vollen. Vollen må bygges av friksjonsmasser (blokk/stein/grus/grov sand) og må fundamenteres på faste masser eller berg. Det må sørges for tilstrekkelig drenering bak vollen slik at det ikke kan bygge seg opp vanntrykk i den. Både fanggrøft, voll og gjerde er konstruksjoner som må dimensjoneres med tanke på høyde, lengde og treffenergi og prosjekteres av ingeniørgeolog og geotekniker. Tilkomstveg langs B17 og B18 Tilkomstveg langs felt B17 og B18 vil kreve noe sprengning i nedre del av Svehaugen. Her vil det bli behov for rensk og trolig noe stabilitetssikring i vegskjæringen, som i følge planforslaget blir inntil 5 m høy. Alternativt kan man sette av tilstrekkelig grøftebredde nedenfor skjæringen til å ta i mot eventuelle nedfall både av stein/blokk og is. Fortau bør legges på utsiden av vegen, slik planen viser. Andre forhold Det bør gjøres orienterende grunnboringer i botnen for å vurdere setningspotensiale og bæreevne. Resultatene vil gi prosjekteringsgrunnlag for fundamenteringsløsninger og eventuelle utfyllinger. Det kan bli nødvendig å masseutskifte arealet eller deler av det. Drenerings- og innsamlingssystemer for vann må ha tilstrekkelig utstrekning og kapasitet til å lede vekk vann også i tilfelle av flom. Systemene må føre vekk vann fra tomten på kontrollert vis slik at det ikke skaper flomfare, reduserer stabilitet eller er til sjenanse for andre tomter eller utbyggere. Tilkomstveg langs felt B3 Vegetasjon og jord må fjernes, og løse steiner og blokker må renskes ned før man starter på sprengningsarbeid langs traseen. I nærheten av eventuelle tørrsteinsmurer eller bygg/konstruksjonsfundamenter bør man ikke renske alt som er løst men vurdere å sikre i stedet. Dersom sprengning i linjen kommer inn i selve bergskrenten, bør det vurderes om det skal forboltes for å unngå bakbryting med større utfall av berg langs vegen. Sprengningen bør utføres med kontur for best resultat rent stabilitetsmessig, og det må uansett sprenges forsiktig av hensyn til omgivelsene. Vedlegg Vedlegg 1: Bildevedlegg, 10 sider 610905/uh 10. mars 2006 Side 4 av 4 o:\610750_\610905 morvikbrekkene\610905n1.doc

Bilde 1: Sett østover med Storfjellet oppe til venstre. Skaret opp mot Novarinden rett fram. Bilde 2: Sett østover. Flatt terreng nede i botnen. Hovdane i venstre halvdel, Svehaugen ligger mot høyre. 610905/uh 10. mars 2006 Side 1 av 10

Bilde 3: Byggetomten sett fra avsatsen i fjellsida. B17 rett fram (nedenfor huset), B18 mot venstre. Bilde 4: Sett opp mot Storfjellet fra terrenget i botnen. Storblokkig ur i foten av fjellet. 610905/uh 10. mars 2006 Side 2 av 10

Bilde 5: Ur i terrenget oppe på fjellavsatsen. Sett østover. Bilde 6: Bilde fra kanten av fjellavsatsen, grense felt B19 om lag ved granklyngen. Hvit pil markerer bekkedalen. 610905/uh 10. mars 2006 Side 3 av 10

Bilde 7: Fjellavsatsen videre mot høyre (vestover). Del av B19 nedenfor, i venstre del av bildet. Bilde 8: Enkelte steinsprang har gått ut mot kanten av fjellavsatsen. 610905/uh 10. mars 2006 Side 4 av 10

Bilde 9: Bekkedalen sett ovenfra, antatt om lag på kote 150. 610905/uh 10. mars 2006 Side 5 av 10

Bilde 10: Bekkedalen sett oppover mot skaret ved Novarinden. 610905/uh 10. mars 2006 Side 6 av 10

Bilde 11: Bunnen av bekkedalen sett nedenfra og like ovenfor grensen mot B19. 610905/uh 10. mars 2006 Side 7 av 10

Bilde 12: Framspring i berget, del av fjellavsatsen ovenfor B19. Sett mot vest, om lag på kote 140. Bilde 13: Tilkomstveg sett mot vest mot tilknytningspunkt ved eksisterende veg. 610905/uh 10. mars 2006 Side 8 av 10

Bilde 14: Bergskrent ovenfor tilkomstveg langs B3. Eksisterende bolighus ligger om lag 8 m innenfor skrenten. 610905/uh 10. mars 2006 Side 9 av 10

Bilde 15: Samme bergskrent som i bilde 14, videre mot høyre. Et vannsig kommer ned i en svak forsenkning i terrenget midt i bildet. 610905/uh 10. mars 2006 Side 10 av 10