Basiskurs i hjerterehabilitering 18.09.13 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose) Symptomer Årsaker/risikofaktorer Utredning Behandling Hjerterehabilitering/sekundærforebygging Hul muskel Veier mellom 250 og 350 g 4 kamre; Hø. og ve. forkammer Hø. og ve. hjertekammer 4 klaffer Bindevevshinne rundt Ve. side av hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Hø. side av hjertet Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Funksjon: hindre at blodet strømmer feil vei 1
Årsaker; Hjerteinfarkt Forkalkning Medfødt Infeksjoner Konsekvens: Lekkasje/insuffisiens trangt utløp/stenose fører til økt arbeid for hjertemuskelen og fare for redusert pumpefunksjon på sikt Klaffereparasjon (klaffeplastikk) Bytte klaff -mekanisk klaff -biologisk klaff (kalv/gris) Blodfortynnende beh. livet ut ved mekanisk klaff (Marevan) Åpen hjerteoperasjon Kateterteknikk via blodårene (TAVI) Systole; hjertemuskelen trekker seg sammen og pumper blodet videre Diastole; hjertemuskelen slapper av og hjertet fylles med blod «to atskilte pumper» høytrykkssystem venstre side lavtrykkssystem høyre side Slagvolum(SV) mengde blod hjertet pumper pr hjerteslag (60 70 ml i hvile) Minuttvolum(MV) antall slag i minuttet multiplisert med slagvolum (4 5 l/min) i hvile Ejeksjonsfraksjon(EF) mål på hjertets pumpeevne (normal venstre ventrikkelfunksjon ved EF over 50 %) Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov (EF < 40%) Ulike uheldige kompensasjonsmekanismer aktiveres Vanligste årsaker: -hjerteinfarkt, AP -hypertensjon -klaffefeil -rytmeforstyrrelse -kardiomyopati Mange grader av hjertesvikt Symptomer: Tungpust Tr etthet/r ed. ar b.toler anse Br ystsmer ter, hjer tebank, hevelser i beina Undersøkelse Kr oppslig us. BT EKG Røntgen av br ystkassen/lunger Ultr alyd av hjer tet (ekko cor ) Blodpr øver Egenbehandling Vektkontroll Salt- og væskeinntak Røykeslutt Alkohol Fysisk aktivitet (seksuell aktivitet) Vaksiner Medikamentell behandling ACE-hemmere/ARB Betablokkere Vanndrivende (Digitalis) (Marevan) (Statin,Albyl E) (RCA) (LCA) (CX) Annen beh. CRT, ICD, kirurgi, transplantasjon/ hjertepumpe (LAD) 2
Koronar hjertesykdom Angina pectoris Hjerteinfarkt Årsaken. Opphopning av fettstoffer, bindevev og kalk i åreveggen Fører til gradvis forsnevring av blodårene Utvikler seg gradvis fra 20-30 års alder Mer hos individer med høy risikoprofil Kolesterol- fettstoff i kroppen, viktig byggesten, kroppen produserer kolesterol selv, tilførsel fra mat unødvendig Transporteres i blodet som bundet til proteiner lipoproteiner Viktigste transportformer av kolesterol: -LDL (det dårlige kolesterolet) -HDL (det gode kolesterolet) Andre er VLDL og kylomikroner med bl.a. triglyserider (fettsyreforbindelser) 1. LDL fra blodet tas opp I blodåreveggen, modifiseres 2. Modifisert LDL starter en betennelsesrespons med tiltrekning av hvite blodceller (betennelesesceller). 3. Monocyttene-en type hv. blodceller- modner til makrofager (spiseceller) 4. Makrofagene spiser modifisert LDL 5. Betennelsesprosessen akselererer og fremmer veksten av det aterosklerotiske plakket, det dannes en bindevevskappe over lipidkjernen 6. Glatte muskelceller utvikles, øker i antall og danner forbindelser som bidrar til vekst av plakket 7. Betennelsesprosessen kan bidra til at bindevevskappen svekkesustabilt plakk som lett kan få en ruptur 8. Ved ruptur utskiller de lipidholdige makrofagene vevsfaktor som starter reparasjonen av rupturen-trombose 3
Normalt langsom progresjon Plakk danner seg der hvor blodet flyter langsomt Økt drag på blodåreveggene fra en raskere blodstrøm (ved f.eks trening), fører til at cellene i åreveggen produserer forbindelser som beskytter årene = bedre endotelfunksjon En prosess som foregår i hele arteriesystemet i større el mindre grad. Mest utsatt er blodårene til hjertet, hjernen og beina Ikke-påvirkelige faktorer Familiehistorie/arv (kolesterol etc.) Kjønn Alder Medfødt tendens til å danne blodpropper Påvirkelige faktorer Kolesterolnivå (kosthold) Høyt blodtrykk Røyking Fysisk inaktivitet Diabetes-regulering Stress/depresjon Overvekt/fedme Sykehistorie Klinisk undersøkelse Effekt av nitroglycerin? EKG og arbeids-ekg Belastnings-scintigrafi Ecco-Cor Angiografi- ved positiv AKG eller scintigrafi eller langvarige brystsmerter uten sikre funn Evt CT av hjertet Symptomet på trange kransårer.. Typisk kvalitet: tr ykkende, klemmende, br ennende, ver kende lokalis ering: bak br ystbeinet, mot ve. Ikke typisk kvalitet: skar p, stikkende lokalis erin g: ikke bak br ystbeinet, ve. side mot ar mhulen uts tråling: hals, kjeve, skuldr e, ar m utløs ende: fysisk belastning, str ess, kulde, etter måltid, mor gen leds agende: tungpust, svette, tr etthet uts trålin g: bakover, buk, bein utløs en de: any time, etter belastning varighet: sek-timer, usikker nitr oglycer ineffekt varighet: cr escendo/økende, opptil 10 min, til hvile/kor t etter nitroglycer in 4
Tung og ujevn pust Trøtthet Svimmelhet og/eller kvalme Tretthetsfølelse i brystet Vondt i ryggen Dårlig fordøyelse Tilstopning av en kransåre Vanligst: akutte brystsmerter, tung pust og angst Smerten vedvarer Kan være stumme Ustabil angina; -anginasymptomer som kommer oftere og gjerne i hvile Man krever reduksjon av årens indre diameter på mer enn 50% før forsnevringer ( stenose ) hindrer blodtilførselen under max arbeid 5
Forhindre nye kliniske manifestasjoner av kjent sykdom Rehabilitering etter hjerteinfarkt startet i 1950-årene rekonvalesens Hindre utvikling/forverring av hjertesvikt Retter seg mot ateroskleroseprosessen og mot trombose Tidligere skulle man hvile seg frisk, mens aktiv opptrening i dag er en viktig del av behandlingen både for de med koronar hjertesykdom og for de med hjertesvikt De siste 20 år har de fleste sykehus utviklet forskjellige modeller og tilbud om opptrening av hjerte- pasienter Intervensjon retter seg mot påvirkbare årsaker til åreforkalkningen: røykeslutt økt fysisk aktivitet/trening kostintervensjon/treningskjøkken/vektreduksjon stressmestring og sykdomsmestring medikamentell behandling forhøyet kolesterol blodtrykkskontroll hjertesvikt (som følge av infarkt) diabetes evt annen medikamentell forebyggende behandling Kolesterolsenkende- statiner ACE-hemmere Betablokkere Tromboseforebygging- platehemmere Albyl E Plavix, Efient, Brilique Blodsukkerregulerende medikamenter Medikamenter ved rytmeforstyrrelser Antianginøse medikamenter Evt antikoagulasjon Mekaniske klaffer Atrieflimmer ICD, pacemaker, CRT 6