fuckyeahnervoussystem.tumblr.com

Transkript

1 Seminar 2 fuckyeahnervoussystem.tumblr.com Sykdommer i sirkulasjonssystemet, blodsykdommer og sykdommer i respirasjonssystemet thehigherplane.net Soneterapi og massasjeterapi Læringsutbyttebeskrivelser - sirkulasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten skal kunne definisjonen, årsakssammenheng, symptomer, samt kjenne til hovedtrekk i behandlingen av følgende sykdommer: Hypertensjon Åreforkalkning Angina pectoris Hjerteinfarkt Arytmi Hjertesvikt Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 1

2 I tillegg skal studenten kunne definisjonen og de vanligste symptomer av følgende sykdommer. Claudio intermittens (røykeben), åreknuter, venøs insuffisiens Pensum: Undervisningspresentasjonene sammen med oppgitte sider i lærebøkene (Bind 1 og 2) er å betrakte som pensum. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 2

3 Undersøkelse av hjerte og kar-sykdommer Bind 1 s Symptomer Brady- og takykardi Uregelmessig pust Hypo- og hypertensjon Nedsatt kapillærfylling og blek hudfarge Halsvenestuvning Bilyd Funn Dyspné - tungpustet Ortopné dyspné i liggende stilling Slapphet (fatigue) Nedsatt fysisk yteevne Synkope midlertidig tap av bevissthet Brystsmerter smerter eller ubehag i brystet, evt. med utstråling Palpitasjon hjerteslagene kan føles i brystet Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 3

4 Basiskunnskap Bind 1 s Hjertets anatomi 8 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 4

5 Blodkar Arterier Arterioler Kapillærer Venyler Vener Oppbygning: Tunica intima: endotelceller og litt bindevev Tunica media: glatt muskulatur og elastiske fibere Tunica adventitia: Bindevev med nerver og blodårer (vasa vasorum) Blodtrykk (BT= minuttvolum*motstand) Blodtrykket reguleres hovedsakelig av to overlappende systemer. Det autonome nervesystemet og reninangiotensin-aldosteron-systemet (RAAS) Sympatikus gir økt BT, ved å få kar til å trekke seg sammen (økt motstand) og ved å øke hjertefrekvensen (minuttvolum) RAAS gir økt BT, ved å få kar til å trekke seg sammen (økt motstand) og ved å øke blodvolumet (minuttvolum) 10 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 5

6 Hypertensjon (høyt blodtrykk) Bind 1 s Ingen sykdom i seg selv, men en risikofaktor for åreforkalkningssykdommer og andre sykdommer. Definisjon > 120/80 mmhg: Normal blodtrykk > 140/90 mmhg: Hypertensjon Symptomer og tegn Gir normalt ikke symptomer, men langvarig høyt blodtrykk kan gi symptomer som tretthet, svimmelhet, varmefølelse og hjertebank. Diagnose Diagnosen stilles ved gjentatte blodtrykksmålinger. Enkelte ganger får pasienten med et bærbart utstyr for å måle 24- timers blodtrykk. Hypertensjon som risikofaktor Hypertensjon gir økt risiko for Åreforkalkning Hjerneslag Hjerteinfarkt Hjertesvikt Nyresvikt Øyesykdommer Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 6

7 Behandling Livsstilsendringer Sunt kosthold: Lite mettet fett og salt, mye frukt/grønt Fysisk aktivitet Vektreduksjon Røykeslutt Blodtrykksreduserende medisiner Diuretika, sympatikus-hemmere, perifere vasodilatatorer, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, angiotensinantagonister. Mål med behandling Redusere risiko for sykdommer senere i livet. Blodtrykksenkende medisiner Diuretika (vanndrivende) er medisiner som øker utskillelsen av natrium i nyrene og dermed også vann. Den «normale» reabsorpsjonen av Na+ i hemmes, derfor trekkes ikke like mye væske tilbake til blodet fra preurinen. Når blodet taper volum, trekkes mer væske fra vev til blodbanen. Slik reduseres ødemer. Sympatikus-hemmere, særlig selektive β1-blokkere, brukes. Hjertets frekvens og slagkraft reduseres slik at blodtrykket synker. Hjertet trenger da mindre oksygen. Derfor brukes betablokkere også ved angina pectoris og hjerteinfarkt. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 7

8 Kalsiumantagonister hemmer innstrømming av Ca2+ i hjertemuskelceller og glatte muskler i kar. Muskelcellene er avhengige av Ca2+ for å kontrahere. De typene kalsiumantagonister som virker best på kar, gir nedsatt BT ved å redusere perifer motstand og velges ved tilstander med dårlig perifer sirkulasjon. De som virker best på hjertet, senker BT ved å senke slagkraft og ledningshastighet (frekvens) i hjertet. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 8

9 Typer hypertensjon Essensiell hypertensjon Hypertensjon som ikke skyldes en underliggende sykdom 90 % av tilfellene med hypertensjon Sekundær hypertensjon Det høye blodtrykket er en følge av sykdom i andre organer Nyresykdom: kronisk pyelonefritt, nyrearteriestenose Hjerte- og karsykdom: innsnevring av aorta, aortainsuffisiens Hormonelle sykdommer: hypertyreose, Cushings syndrom, og feokromocytom Symptomer og behandling: som ved essensiell hypertensjon, men man må i tillegg behandle grunnsykdommen Åreforkalkning (aterosklerose) Bind 1 s 11 En samlebetegnelse for avleiringssykdommer i arterieveggen. Åreveggen blir fortykket pga avleiring av kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Fettstoffene spises av makrofager som slår seg ned i åreveggen og danner betennelse og plakk. Fullt utviklet består aterosklerose av ansamlinger av fett, spesielt kolesterol, betennelsesceller (hvite blodceller og glatte muskelceller) og avleirede produkter av disse. Prosessen utvikles gjennom flere år og fører til forsnevring av hulrommet i arterien med tilhørende symptomer på nedsatt blodsirkulasjon Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 9

10 Åreforkalkning Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 10

11 Åreforkalkning Følger av åreforkalkning Arteriens hulrom forsnevres, og blodstrømmen forhindres redusert blodstrøm og dermed oksygentilførsel til vevet. Eks: Angina pectoris. Blødning eller sprekk i plakk plutselig stans i blodtilførsel. Eks: Hjerteinfarkt. Løsning av plakk blodpropp i en blodåre lenger ute der proppen setter seg fast. Eks: Hjerneinfarkt (blodpropp fra plakk i halsarteriene). Risikofaktorer for åreforkalkning Mye mettet fett i kostholdet Røyking Diabetes Forhøyet kolesterol Hypertensjon Overvekt Lite fysisk aktivitet Høy alder Arvelig disposisjon Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 11

12 Åreforkalkning Åreforkalkning er ikke farlig i seg selv, men kan føre til en rekke sykdommer ved at blodårene forsnevres eller fordi et plakk sprekker og lager blodpropper. Behandling Forebygging av aterosklerotiske sykdommer: Livsstilsendringer Medikamentelt Kirurgisk/invasivt Åreforkalkningssykdommer Angina pectoris Hjerteinfarkt Hjerneslag Røykebein Utposninger på hovedpulsåren (Hypertensjon) Delvis tett angina Trangt hulrom hindrer blodstrømmen Helt tett infarkter Helt tett stopp av blodstrømmen og vevsdød (nekrose) Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 12

13 Forebyggende behandling Livsstilsendringer Sunt kosthold: Lite mettet fett, lite salt, mye frukt/grønt Fysisk aktivitet Vektreduksjon Røykeslutt Medikamentell forebygging Medikamenter anbefales om 10 års-risiko for hjertesykdom er >20 %. Hensikt Hindre fremtidig hjerte- /karsykdom Medisiner Kolesterolsenkende (statiner) Blodtrykkssenkende Behandling av diabetes Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 13

14 Medikamentell forebygging Utfordringer Ingen subjektiv bedring hos pasienten Bivirkninger Store kostnader Sykeliggjøring av friske mennesker Kirurgisk/invasiv forebygging Kransåresykdom Åpne opp trange kransårer ved: Utblokking: Blokke ut trange årer og evt sette inn en stent Bypass: Sy blodårer på hjertet som kan gå utenom trange partier Hjerneinfarkt Fjerne plakk i halsarteriene Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 14

15 Utblokking PCI Perkutan koronar intervensjon Hvordan det gjøres Stikker inn et kateter i en blodåre i håndleddet eller lysken (PCI). Kateteret føres inn i kransårene i hjertet. Kransåren åpnes ved å blåse opp en ballong (utblokking). Setter evt inn en stent (lite rør) som holder åren åpen. Utblokking Tornvall, Läkertidningen 2005 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 15

16 Bypass Årer fra leggen sys på hjertet: fra aorta til forbi det trange området med åreforkalkning i kransåren god blodstrøm til hjertemuskelen også forbi det trange området i kransåren. Kirurgisk/invasiv forebygging Hvem behandles? Planlagt behandling Pasienter med angina pectoris der man har påvist trange områder på kransårene. Ved mange trangheter kan bypass velges. Akutt behandling Pasienter med hjerteinfarkt. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 16

17 Iskemisk hjertesykdom Kalles også koronar hjertesykdom, dvs. en sykdom som skyldes nedsatt blodtilførsel til hjertemuskelen grunnet forsnevring eller tilstopning av hjertets kransarterier (koronararterier). Sykdommen ytrer seg ved angina pectoris eller ved hjerteinfarkt Stabil angina pectoris (hjertekrampe) Ustabil angina pectoris Hjerteinfarkt Husker du? Hjertets blodforsyning Forsynes med blod av koronararteriene som går av på begynnelsen av aorta (høyre og venstre koronararterie) Hjertemuskelen har liten evne til anaerob metabolisme. Trenger derfor mye oksygen, og det er dette behovet som rammes ved infarkt. 34 Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 17

18 Angina pectoris (hjertekrampe) Bind 1 s 45 Smerter i brystet pga for lite blodtilførsel til hjertemuskulaturen. Oksygenbehovet i hjertet er større enn tilbudet og det oppstår oksygenmangel iskemi. Hovedårsak: Åreforkalkning i kransårene som gir trange områder. Symptomer og tegn Klemmende, trykkende smerter midt i og til venstre i brystet Utstråling til venstre arm/skulder, kjeve eller rygg Forverring av symptomer ved fysisk aktivitet, når hjertemuskelen har størst behov for oksygentilførsel Bedres ved hvile eller av nitroglycerin (utvider årene på venesiden- mindre volumbelastning for hjertet, på arteriesidenmindre motstand og dermed arbeid for hjertet og utvider selve kransarteriene- økt blodtilførsel til hjertemuskelceller) Stabil angina pectoris: tilstanden har vært stabil over tid og ikke øker i hyppig eller intensitet. Ustabil angina pectoris: nyoppstått eller der anfallene øker i hyppighet og intensitet. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 18

19 Funn Karakteristisk EKG under anfall. God effekt av nitroglyserin styrker diagnosen Behandling Redusere åreforkalkning: Livsstilsendringer, kolesterol- og blodtrykkssenkende medisiner Medisiner som hindrer at blodet levrer seg Hjertebeskyttende medisiner: Betablokker Nitroglycerin Kirurgisk: PCI (utblokking), bypass Hjerteinfarkt Bind 1 s Hjerteinfarkt skyldes en tilstopning av en av hjertets kransarterier (koronararterier). Tilstopningen skyldes oftest at det dannes en blodpropp i et område av kransarterien der åreveggen er skadet av åreforkalkning, arteriosklerose. Det finnes to typer; I noen tilfeller er kransarterien helt tilstoppet (såkalt STEMI, fra engelsk ST-Elevation Myocardial Infarction), ST er en del av kurven på elektrokardiogrammet) og hjertemuskulaturen vil gå til grunne i løpet av noen få timer hvis man ikke får åpnet proppen. I andre tilfeller er kransarterien bare delvis tilstoppet (non- STEMI) og det er da en viss passasje gjennom åren, slik at man har noe mer tid til å gjennomføre behandling Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 19

20 Hjerteinfarkt, forts. Symptomer Vedvarende klemmende brystsmerter som ved angina bare mer intense. Engstelig og kaldsvett pasient Ved store infarkt oppstr dyspné (tungpust) Funn Karakteristisk EKG, økt temperatur, CRP, senkningsreaksjon (SR) pga betennelse, og funn av infarktmarkører i blodet Hjerteinfarkt, forts. Behandling Krever akutt behandling. Lindre smerter og redusere størrelsen på infarktet: Morfin, oksygen, nitroglyserin og blodfortynnende. Fjerne tilstoppingen: Medisiner som løser opp blodproppen, bypass, utblokking/stenting Forebygging av nye infarkter: acetylsalisylsyre, betablokkere, ACE-hemmere og kolesterolsenkende legemidler brukes i etterkant for å forebygge nye infarkter. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 20

21 Hjerteinfarkt, forts. Komplikasjoner Rytmeforstyrrelser: vanligste. Oppstår ofte rundt infarktet der det er oksygenmangel. Ventrikkelflimmer er den mest fryktede. Hjertesvikt Kardiogent sjokk: Akutt hjertepumpesvikt Hjerteruptur: den nekrotiske muskulaturen brister. Hjerteaneurisme: en utposning av den svake veggen der det kan oppstå arytmier og embolier Animasjon Hjerteinfarkt Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 21

22 Sekundærforebygging Forhindre nye hjerteinfarkt hos en pasient som har gjennomgått et hjerteinfarkt. Livsstilsendringer Redusere åreforkalkning Medikamentelt Forhindre at blodet levrer seg Reduserer hjertets oksygenbehov (betablokker) Redusere åreforkalkning Kirurgisk Blokke ut eller bypasse trange kransårer Husker du? Hjertets ledningssystem Sinusknuten: Hjertets frekvensbestemmer. aksjonspotensialet sprer seg, via ledningssystemet, til hele hjertet og utløser en kontraksjon. Ledningssystemet består av: AV-knuten: I septum mellom atriene. His bunt: Gjennom annulus fibrosus. Purkinjefibrene: I septum og under endokard. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 22

23 Rytmeforstyrrelser Bind 1 s Avvik fra regelmessig hjerterytme. Kan skyldes forstyrrelser i: Impulsproduksjonen unormal hjertefrekvens. Takykardi: > slag/min Bradykardi: < 60 slag/min Kan oppstå i atriene eller i ventriklene. Rytmeforstyrrelser oppstått i ventriklene er mer alvorlige Impulsledningen hjerteblokk. Atrieflimmer Takykardi som oppstår i atriene Aksjonspotensialer brer seg i atriene med en frekvens på over 400/min. Bare noen av impulsene klarer å komme til ventriklene pga forsinkelsen i AV-knuten. Ventriklene trekker seg derfor sammen med en lavere frekvens ( /min) som er uregelmessig. mdguidelines.com Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 23

24 Atrieflimmer Symptomer Hjertebank Tungpust Uregelmessig puls Brystsmerter Redusert fysisk yteevne Atrieflimmer Komplikasjoner Emboli hjerneslag og hjertesvikt Behandling Unngå nye anfall Senke pulsen hos de med kronisk atrieflimmer Redusere komplikasjoner: Blodfortynnende medisiner Svi bort ledningsbaner i hjertet (ablasjon) Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 24

25 Atrieflimmer hvem rammes? Ofte underliggende sykdom, hyppigst hypertensjon. Økt risiko også ved hjertesvikt, klaffefeil, diabetes og høyt stoffskifte. 10 % har atrieflimmer uten underliggende sykdom. Eldre og menn >6 % hos personer over 80 år. Hyppigere hos menn. Andre risikofaktorer Høyt alkoholforbruk Stor treningsmengde i godt voksen alder? (birkebeinerne) Husker du? Hjertets minuttvolum Blodmengden som hjertet pumper i løpet av ett minutt. Minuttvolum (MV) = hjertefrekvens (HF) * slagvolum (SV) Slagvolum Slagvolumet er mengden blod hjertet pumper ut pr kontraksjon. Slagvolumet påvirkes av bl.a. blodtrykket, hjertefrekvens og pumpekraft. Pumpekraft øker ved bl.a. aktivering av det sympatiske nervesystem. Blodtrykk BT = MV * TPM (total perifer motstand Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 25

26 Hjertesvikt Bind 1 s Den patofysiologiske definisjonen En tilstand der hjertet ikke kan opprettholde et minuttvolum som er tilstrekkelig for kroppens behov. Mississippi College Hva er hjertesvikt? Klinisk definisjon Hjertesvikt er en tilstand der pasientene har følgende: Symptomer typisk for hjertesvikt: Tungpust, redusert fysisk yteevne, hovne bein og Tegn typisk for hjertesvikt: Rask puls, rask pust, vann i lungene, hovne bein, forstørret lever og Objektive mål på sykdomsforandringer i hjertet: Forstørret hjerte sett med røntgenundersøkelser, forhøyede verdier av sviktmarkører i blod osv. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 26

27 Utvikling av hjertesvikt sykdom/overbelastning av hjertet Eks: hjerteinfarkt, hypertensjon, klaffefeil, rytmeforstyrrelser etc. fylningskapasiteten (diastolisk dysfunksjon) eller pumpekraften (systolisk dysfunksjon) redusert minuttvolum kompensasjonsmekanismer for å forsøke å opprettholde minuttvolumet Kompensasjonsmekanismer Når hjertet fungerer dårlig, kan MV falle. Da setter kroppen i gang kompensasjonsmekanismer for å øke MV. Eksempler på kompensasjonsmekanismer Nyrene tar opp mer vann Det sympatiske nervesystemet aktiveres Hjertet vokser i størrelse for å kunne pumpe hardere Hvorfor vil kompensasjonsmekanismene føre gi økt MV? Over tid vil kompensasjonsmekanismene øke belastningen på hjertet, og dermed være ugunstige. Behandling på hjertesvikt er derfor rettet mot å hemme disse kompensasjonsmekanismene. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 27

28 Symptomer på hjertesvikt Symptomer (med årsaker) Tungpust (vann i lungene), særlig ved horisontalt leie og aktivitet Hovne bein (væskeopphopning) Redusert fysisk yteevne og slapphet (redusert minuttvolum, eller manglende evne til å øke minuttvolumet i aktivitet) Årsaker til hjertesvikt Hjertesvikt er endestadiet til enhver sykdom i hjertet. Hjerteinfarkt Klaffesykdom Hypertensjon Lungesykdommer Medfødte hjertefeil Hjerterytmeforstyrrelser Kardiomyopatier: Sykdom i myokard Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 28

29 Behandling Generelle tiltak Røykeslutt Vektreduksjon Saltrestriksjon (Væskerestriksjon) Medisiner Medisiner som utvider blodårene og reduserer væskeopptaket i nyrene Vanndrivende medisiner Medisiner som hemmer det sympatiske nervesystem (betablokkere) Karsykdommer i beina Bind 1 s Røykebein Åreknuter Venøs insuffisiens Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 29

30 Røykebein (claudicatio intermittens) Skyldes aterosklerose i abdominalaorta eller de ulike arteriene i underekstremitetene, noe som gir nedsatt blodtilførsel til bena. Symptomer Smerter fra setet til leggene ved anstrengelse (gange) Smertene går over i hvile, særlig ved huksitting Funn Tynn hud Manglende behåring Kald og blek hud (mindre blodtilførsel) Sår Behandling Røykestopp! Medisiner eller kirurgi Åreknuter - varicer Kan skyldes venøs insuffisiens. Blodet hoper seg opp i venene og de utvider seg. Dette kan vise seg som åreknuter. Kan også skyldes tidligere blodpropp i beinet som har utvidet venene og ødelagt klaffene. Symptomer Tyngdefornemmelse og ubehag i beina Kosmetisk skjemmende Behandling Støttestrømper og fysisk aktivitet Operasjon centrolab.com.com Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 30

31 Leggvaricer Venøs insuffisiens Redusert venefunksjon i beina som gir nedsatt transport av veneblod tilbake til hjertet. Skyldes defekte veneklaffer. Årsak Dyp venetrombose kan gi direkte skade på veneklaffene Økt venetrykk i bena (graviditet, overvekt) Kan føre til varcier (åreknuter), ødemer og hudforandringer. Symptomer og tegn Tyngdefølelse og ubehag i beina Tynn hud lett å få sår Brunlig hud Kroniske leggsår som ikke vil gro Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 31

32 Klaffesykdommer Bind 1 s Stenoser Stivere klaffer. F.eks. aortastenose, vanskeligere for blodet å strømme fra venstre ventrikkel til aorta. Insuffisienser Lekke klaffer. F.eks. mitralinsuffisiens. Blodet lekker fra venstre ventrikkel til venstre atrium når hjertet pumper. Aortastenose Årsak Forkalkede klaffer, hyppig hos eldre Giktfeber (uvanlig i Norge) Symptomer Tungpust Brystsmerter Besvimelse hsart.com Behandling Avlaste hjertet ved å gi medisiner Skifte klaffen ved kirurgi Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 32

33 Video Skifte av aortaklaff Øvingsoppgaver 1. Hva er hypertensjon og hvorfor bør vi behandle det? 2. Hvilke livsstilsråd kan vi gi til en person med høyt kolesterol? 3. Hvilke sykdommer kan åreforkalkning føre til? 4. Hvordan behandles åreknuter? 5. Hva er angina pectoris? 6. Forklar hva som skjer i hjertet ved et hjerteinfarkt. 7. Hvilke symptomer gir et hjerteinfarkt? 8. Hvilke to hovedtyper klaffefeil har vi? 9. Hvilke plager har pasienter med aortastenose? Kan du gi en forklaring på disse symptomene? 10. Hva er hjertesvikt? 11. Hvilke årsaker til hjertesvikt kjenner du til? Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 33

34 Blodsykdommer Studenten skal kunne definisjonen og de vanligste symptomer av følgende sykdommer. Anemier, leukemier, lymfomer Sykdommer med økt blødningstendens Sykdommer med blodproppstendens (Dyp venetrombose og lungeemboli) Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 34

35 Repetisjon blodet Blod = plasma + blodceller Plasma Vann Proteiner, f.eks. Hormoner Salter, f.eks. Ca 2+, Na + Blodceller Røde blodceller (erytrocytter): Transport O2 og CO2 Hvite blodceller (leukocytter): Immunforsvar Blodplater (trombocytter): Stanse blødning Generelle symptomer Slapphet Fysisk slapphet, nedsatt evne til å utføre normale aktiviteter og trøtthet. Økt infeksjonstendens Nedsatt funksjon eller produksjon av hvite blodceller Økt blødningstendens Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 35

36 Anemi - Bind 1 s «Blodmangel» Definisjon Anemi, blodmangel, dvs. at for få erytrocytter (røde blodceller) sirkulerer rundt i kroppen noe som gir redusert konsentrasjon av hemoglobin (Hb) i blodet. Anemi Anemi defineres som reduksjon av Hb under nedre grense for pasientens alder og kjønn. En mann er anemisk når Hb faller under 13 g/100 ml, mens en kvinne er anemisk når Hb faller under 12 g/100 ml. Anemi er verken en diagnose eller sykdom, men et sykdomstegn Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 36

37 Anemi Symptomer Tretthet Svimmelhet og hodepine Rask puls, hjertebank og tungpust Blek hud og slimhinner Evt angina pectoris og besvimelser Årsaker til anemi Nedsatt produksjon av røde blodceller Jernmangelanemi Vitamin B12-mangelanemi Hemming av benmargen, som ved systemiske infeksjoner og kreft Tap av røde blodceller Blødning Økt nedbrytning av røde blodceller (talassemi, sigdcelleanemi) Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 37

38 Produksjon av røde blodceller Røde blodceller (erytrocytter) produseres i benmargen. Stoffer nødvendige for å produsere røde blodceller Jern Vitamin B12 Folsyre Hvis noen av disse stoffene mangler, vil ikke ben- margen kunne produsere nok røde blodceller eller de vil produsere røde blodceller som ikke fungerer optimalt. Jernmangelanemi Vanligste årsaken til anemi. Årsaker til jernmangel For stort tap av jern i forhold til inntaket Menstruasjonsblødning Langvarig blødning i mage-tarmkanalen For lite jern i kosten Små barn som stort sett drikker melk (barn trenger mye jern under vekst) Slanking Eldre med ensidig feil kosthold Vegetarianere Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 38

39 Jernmangelanemi Behandling Mer inntak av jernholdig mat Behandle eventuell blødning Jerntabletter Hvor finner vi jern i kosten? Særlig rødt kjøtt og innmat, men også fjærkre og fisk Grove kornprodukter og mørkegrønne grønnsaker Vitamin C (f.eks. appelsinjuice) fremmer opptaket av jern i tarmen. Te, kaffe og melk kan hemme opptak av jern i tarmen. Anemi pga vitamin B12-mangel Opptak av vitamin B12 Vitamin B12 tas opp i nedre del av tynntarm (ileum) ved hjelp av intrinsisk faktor som produseres i magesekken. Vi har lagre av B12 i leveren som kan vare i flere år. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 39

40 Anemi pga vitamin B12-mangel Vitamin B12 sine roller Produksjon av røde blodceller Funksjon av nervesystemet Følger av vitamin B12-mangel Anemi Redusert førlighet (nevropati) Psykisk treghet, depresjoner, demenstilstander Anemi pga vitamin B12-mangel Årsaker Høy alder Alkoholikere Mangel på intrinsisk faktor: Gastritt, kirurgisk fjerning av en del av magesekken (f.eks. pga kreft) Mangelfullt kosthold hos vegetarianere, eldre og alkoholikere Redusert opptak i ileum ved f.eks. Crohns sykdom, cøliaki eller etter kirurgisk fjerning av ileum Behandling Injeksjon av vitamin B12 Økt inntak i kosten (egg, kjøtt, melk og lever) Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 40

41 Anemi pga blødning Akutte blødninger Akutt blødning over 1,5 liter medfører sirkulasjonssvikt med lavt blodtrykk. Kroniske blødninger Kroniske blødninger medfører ofte jernmangelanemi. Særlig menstruasjonsblødninger og langvarige blødninger fra mage- og tarmsystemet medfører jernmangel. Anemi grunnet hemming av benmargen Generell hemming av benmargen og dermed produksjon av røde blodceller, pga annen alvorlig sykdom. Kan forekomme ved kreftsykdommer, kroniske infeksjoner og redusert stoffskifte (hypotyreose). Nyresvikt og anemi Nyresvikt kan også gi anemi pga redusert produksjon av hormonet erytropoietin (EPO), som stimulerer benmargen til å produsere røde blodceller. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 41

42 Anemi - økt nedbrytning av røde blodceller Økt nedbrytning av røde blodcellene. Hvis benmargen ikke klarer å kompensere for den økte nedbrytningen, vil det oppstå anemi. Årsaker Arvelige tilstander der en defekt i de røde blodcellene gjør de skjøre slik at de sprekker og ødelegges raskere. Talassemi: Vanlig i middelhavslandene Sigdcelleanami: Vanlig i Afrika. Leukemi - Bind 1 s Kreftsykdom med ukontrollerbar vekst av umodne forstadier til hvite blodceller i beinmargen. Veksten av hvite blodceller fortrenger produksjonen av andre blodceller i benmargen, som fører til Blødningstendens pga lav konsentrasjon av blodplater Infeksjonstendens pga lav konsentrasjon av de øvrige hvite blodcellene Anemi Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 42

43 Leukemi Typer Lymfatisk: Kreftcellene ligner på forstadier til B- lymfocytter. Myelogen: Kreftcellene ligner på forstadiet til granulocytter. Akutt: Utvikler seg i løpet av dager/uker. Kronisk: Utvikler i løpet av måneder/år. Behandling Cytostatika Beinmargstransplantasjon Målrettet medisinsk behandling Kronisk myelogen leukemi Vanligst i aldersgruppen år. Symptomer og tegn Stor milt, som bl.a. gir anemi (økt ødeleggelse av røde blodceller) og magesmerter. Tretthet og redusert allmenntilstand Etter hvert tegn til hemming av benmarg, med anemi, blødnings- og infeksjonstendens Vekttap Utvikler seg over flere år, når til slutt en instabil fase som er vanskelig å behandle. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 43

44 Akutt myelogen leukemi Hyppigst hos eldre > 60 år. Symptomer og tegn Hemming av benmargen: anemi, blødnings- og infeksjonstendens Feber Nedsatt allmenntilstand Smerter i knokler Utvikler seg over dager/uker Prognose Ca. 50 % av de yngre blir helbredet, færre blant de eldre. Kronisk lymfatisk leukemi Hyppigste form for leukemi. Rammer oftest eldre i alderen år. Symptomer og tegn Høy infeksjonsrisiko Forstørrede lymfeknuter Behandling Ingen helbredende behandling. Prognose Gjennomsnittlig levetid er 5 år. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 44

45 Akutt lymfatisk leukemi Vanligste leukemi hos barn. Symptomer og tegn Forstørrede lymfeknuter og forstørret milt og lever. Tegn til hemming av benmargen, med anemi, infeksjons- og blødningstendens. Prognose De fleste barn blir helbredet. Benmargstransplantasjon Benmargstransplantasjon er mulig behandling ved noen typer leukemier. Normal benmarg inneholder stamceller som kan utvikle seg til røde og hvite blodceller, og blodplater. Normal benmarg kan derfor brukes til å erstatte kreftcellene. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 45

46 Malignt lymfom Kreftsykdom som utgår fra lymfocytter i lymfeknuter eller lymfatisk vev i andre organer. Hyppigst hos unge voksne år, og voksne > 50 år. Symptomer og tegn Forstørrede lymfeknuter Vekttap Feber, nattesvette Hudkløe Behandling Cellegift Strålebehandling Arvelig blødningstendens - Bind 1 s Flere årsaker, bl.a. en arvelig defekt i en av våre koagulasjonsfaktorer. Dette gir blødningstendens, f.eks. i form av kraftige menstruasjonsblødninger, blødninger ved fødsler, operasjoner og tannuttrekning. Ofte kun mild blødningstendens og derfor er mange udiagnostisert. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 46

47 Blødersykdom Arvelig sykdom som rammer flest gutter. Symptomer og tegn Langvarig og kraftig blødning etter mindre skade. Blødninger i ledd og muskler(smertefullt) Blodpropp: Trombose og emboli Bind 1 s Dannelsen av et blodkoagel inne i blodårene som fører til at blodstrømmen i blodåren stoppes. Trombose: Blodkoagelet blir værende der det blir dannet Emboli: Blodkoagelet løsner og flyter med blodbanen til den setter seg fast et annet sted. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 47

48 Ulike tromboemboliske tilstander Dyp venetrombose Blodpropp i en vene i beinet Lungeemboli Blodpropp i lungene, ofte fordi en blodpropp i en vene i beinet har løsnet og fulgt med blodbanen (via høyre side av hjertet) til arteriene i lungene. Hjerteinfarkt Blodpropp i hjertets kransårer. Hjerneinfarkt Blodpropp i hjernens arterier, ofte en embolus fra arterier på halsen. Blodpropptendens Noen arvelige tilstander gir økt tendens til blodpropp, pga defekter i koagulasjonsfaktorer. Personer med arvelig blodpropptendens skal ikke bruke p-piller og skal ha ekstra blodfortynnende behandling bl.a. under graviditet, operasjoner og flyturer. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 48

49 Andre årsaker Skader eller kirurgi Høy alder Bruk av østrogenpreparater Graviditet Overvekt, inaktivitet Behandling Løse opp tromben med medikamenter Evt kirurgisk fjerning Venetrombose Typiske symptomer er smerter, hevelser og fargeforandringer i beinet som er rammet. Behandlingen omfatter blodproppoppløsende midler (fibrinolysebehandling) og antikoagulasjonsbehandling. (Heparin, Marevan) I tillegg hjelper tiltak som øker sirkulasjonen, som å bruke elastisk strømpe. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 49

50 Dyp vene trombose Lungeemboli Symptomer er smerter i brystet og tung pust, og noen får i tillegg hoste med blodtilblandet oppspytt, feber, eller de besvimer. Hvis en større del av kretsløpet blokkeres, kan pasienten dø før man får tid til å starte behandling. Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 50

51 Lunge emboli Øvingsoppgaver - blodsykdommer 1. Definer anemi 2. Nevn de vanligste årsakene til anemi. 3. Hva er årsaken til at noen får jernmangel? 4. Hvem er det som ofte får vitamin B12-mangel? 5. Hvorfor kan kroniske infeksjoner gi anemi? 6. Hva er leukemi? 7. Hva er forskjellen på de ulike leukemitypene? 8. Hvordan behandles leukemi? 9. Hvilke symptomer og tegn gir malignt lymfom? 10. Hva bør man passe på hvis man har arvelig blodpropptendens? 11. Hva er blødersykdom og hvilke symptomer og tegn gir sykdommen? 12. Hva er forskjellen på en trombe og en embolus? 13. Hvilke tromboemboliske tilstander kjenner du til? Institutt for helhetsmedisin fagskoleutdanningene 51