Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Kommuneplanutvalget Saksbehandler: Rune Lian Møtedato Arkivsaksnr.:14/6495-2Arkiv: 130 K54 REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021 HØRINGSUTTALE RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: 1. Kommuneplanutvalget mener at høringsdokumentene Regional plan og Regionalt tiltaksprogram for vannforvaltningen i vannregion Rogaland 2016-2021 er et godt utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøet i regionen. 2. Kommuneplanutvalget slutter seg til de foreslåtte endringene som kommer fram under Vurderinger i saksframlegget. SAKSUTREDNING: Saken skal behandles i følgende utvalg: Kommuneplanutvalget Vedtaket ekspederes til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland v/rogaland Fylkeskommune, postboks 130, 4001 Stavanger. Evt. firmapost@rogfk.no Oversikt over vedlegg: - Høringsbrev, datert 30.6.2014 - Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, 2016-2021 - Høringsforslag: Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland - Oppsummering av innholdet i høringsdokumentene, kortversjon - Tilstandsoversikt over vannforekomstene i Sola Saken gjelder: Uttalelse til «Regional plan for vannforvaltning for Vannregion Rogaland 2016-2021» med tilhørende tiltaksprogram, ligger nå ute til høring og offentlig ettersyn fra 1. juli 31. desember 2014. Bakgrunn: I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner for vann, med tilhørende tiltaksprogram, for hver vannregion.
Vannforskriften deler Norge inn i 11 vannregioner med avrenning til norskekysten, som igjen er delt inn i 106 vannområder. Hvert vannområde er deretter inndelt i vannforekomster. Vannregion Rogaland er delt inn i 4 vannområder og 1228 vannforekomster. Vannregion Rogaland er organisert i følgende 4 vannområder, Dalane, Jæren, Ryfylke og Haugalandet. Sola kommune er del av Jæren vannområde, se figur 1. Sola kommune er delt inn i 11 vannforekomster som fordeler seg på 4 elve- og bekkefelt, 1 innsjø og 6 kystvannsforekomster. Figur 1: Jæren vannområde Forslag til regional plan for Vannregion Rogaland beskriver miljøstatus for vannmiljøet, basert på tilgjengelig kunnskap. Det er i plandokumentene foreslått tiltak for vannforekomster i risiko, miljømål for alt vann, og det er foreslått prioritering av enkelte tiltaksområder og geografiske områder. Standard miljømål etter vannforskriften er å oppnå minimum «god økologisk og kjemisk tilstand» for alt overflatevann, og «god kjemisk og kvantitativ tilstand» for grunnvannet. Arbeidet med vannmiljømålene er delt inn i faser på 6 år. Første fase går fra 2016 til 2021. Det er lagt opp til to påfølgende 6-årige planfaser; (2022-2027) og (2028-2033), se figur 2. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring av vannforskriften. Arbeidet med forbedring av vannmiljøet vil være en kontinuerlig prosess, oppdelt i 6-årige faser. Rogaland fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Rogaland, og koordinerer planarbeidet etter vannforskriften. Høringsdokumentene er utarbeidet av Rogaland fylkeskommune i samarbeid med sektormyndighetene og vannområdeutvalgene. Vannforvaltningsplanen skal vedtas av fylkestinget som regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning, jf. plan- og bygningsloven 8-1 andre ledd. Regionalplanen skal godkjennes senest innen utgangen av 2015 og skal deretter revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år. Godkjent regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens 8-2. Høring Saksnr.: 14/6495-2 Løpenr.: 55735/142
Høringsdokumentene «Regional plan for vannforvaltning for Vannregion Rogaland 2016-2021» med tilhørende tiltaksprogram, ligger nå ute til høring og offentlig ettersyn fra 1. juli 31. desember 2014. I høringsbrevet har vannregionmyndigheten beskrevet hva som spesielt ønskes innspill på; - Er det foreslått rett miljømål og tiltak? - Er det samsvar mellom foreslåtte miljømål og foreslåtte tiltak? - Er det forslag til andre miljømål eller tiltak? - Hvilke tiltak, temaer og geografiske områder bør prioriteres? - Er det eksisterende kunnskap og tiltak av betydning, som ikke er beskrevet? - Er det konsekvenser av planforslaget, som ikke er belyst? 1. Regional plan for vannforvaltning i Rogaland Planprosessen Prosessen med å utarbeide en regional plan for vannforvaltning følger tidsfrister fastsatt i vannforskriften. Plandokumentene utarbeides i samsvar med nasjonale maler og veiledning. Planprogram Planprosessen startet opp i 2010 med utarbeidelse og fastsettelse av planprogram. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannforskriften krever at det skal gjennomføres en midtveishøring kalt Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Dokumentet «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» ble utarbeidet i 2012/2013. Hensikt med dokumentet var å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringer og utfordringer tidlig i planprosessen. Kommuner og regionale sektormyndigheter hadde en særlig viktig rolle for å bidra med innspill, men også interesseorganisasjoner, næringsinteresser, og andre ble invitert til å komme med innspill. Med bakgrunn i tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og mottatte innspill, ble det vurdert å være 12 vesentlige utfordringer for planprosessen og for kommende planperioden; 1. Mulig konflikt mellom behovet for økt kraftproduksjon og større grad av miljøhensyn i konsesjonsvilkår 2. Mulig konflikt mellom mål om økt matproduksjon og mål om god miljøtilstand i allerede jordbrukspåvirka vassdrag 3. Det er behov for mer kunnskap om påvirkninger på vannmiljøet og fisk i fjordene og i kystvann 4. Det er behov for mer kunnskap om omfang av utslipp fra landbruk og avløp 5. Det er behov for økt kunnskap om omfanget av avrenning fra urbane områder 6. Det er behov for mer kunnskap om jordsmonn og effekt av landbrukstiltak 7. Det kan være vanskelig å nå miljømålene i de mest intensive jordbruksområdene 8. Det kan være vanskelig å nå målene i de mest forurensa havne- og fjordområdene 9. Det trengs nasjonal og internasjonal handlekraft for ytterligere å redusere langtransportert forurensning (sur nedbør) 10. Det trengs nasjonal og internasjonal handlekraft for å hindre spredning av fremmede arter i kystvann 11. Vann- og avløpsnettet er ikke tilpasset klimaendringene som vil komme 12. Det kan være vanskelig å identifisere og iverksette tiltak i vannforekomster med mange påvirkningskilder Saksnr.: 14/6495-2 Løpenr.: 55735/143
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS) ble godkjent av Vannregionutvalget 20. juni 2013 med følgende merknad; Fiskeridirektoratet Region Sør presiserer at de er sektormyndighet etter Akvakulturloven og mener deres sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. Fiskeridirektoratet Region Sør godtar ikke de beskrivelser i dokumentet som gjelder akvakultur og meldte uenighet på dette. Uenigheten som oppstod om akvakultur som påvirkning i VVS, ble tatt tak i av sektormyndighetene og er beskrevet i plandokumentene. Tiltaksanalyser Arbeidet med å utarbeide en tiltaksanalyse for hvert av de fire vannområdene ble startet opp våren 2013. Arbeidet med tiltaksanalysene ble noe forsinket grunnet ufullstendig klassifisering av vannet samt manglende innspill fra flere sektormyndigheter. Tiltaksanalysene ble endelig ferdig våren 2014. Sola kommune har bidratt i planprosessen ved å utarbeide en tiltaksanalyse for vannforekomstene i Sola kommune. Tiltaksanalysen er utarbeidet med hensyn på finne de tiltak som kan være med på å få vannforekomsten opp i god kjemisk og økologisk tilstand. Dette er basert på den best tilgjengelige kunnskapen og tiltak på det tidspunktet. Tiltaksanalysen er basert på tiltak uten økonomisk ramme. Sola kommune har i planprosessen uttrykt en viss skepsis til karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med hensyn på hvilke status vannforekomster, og da spesielt bekkevannsforekomstene, skal ha. Dette kommenteres nærmere under vurderinger. Kunnskapsgrunnlaget Eksisterende kunnskap om tilstanden til vannet er hentet inn og lagt inn i det nettbaserte nasjonale kartsystemet Vann-Nett. Fylkesmannen har hatt hovedansvar for karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet, mens sektormyndighetene har bidratt med kvalite tssikring. Der det ikke har vært tilgjengelig overvåkingsdata, er faglige vurderinger lagt til grunn. Vann-nett vil være en database som oppdateres hele tiden i takt med at ny overvåkingsdata legges inn. Behov for mer kunnskap, kom klart frem i arbeidet med å karakterisere fjord- og kystområdene. For å avklare uenighet mellom sektormyndighetene om miljøstatus og risiko for sjøområdene, ble det gjennomført problemkartlegging underveis i planprosessen. Uenigheten som oppstod midt i planprosessen, poengterer viktigheten av et godt fundamentert kunnskapsgrunnlag til å basere videre arbeid på. Den regionale planen viser at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å foreta fullstendige vurderinger av tiltaksbehovene for veldig mange av vannforekomstene i vannre gionen. Dette gjelder særlig vannområdene; Ryfylke, Haugalandet og Dalane. Det er behov for et betydelig løft på overvåkingssiden for å få etablert tilstrekkelig kunnskap om miljøtilstanden og evt behov for tiltak. I Jæren vannområde er situasjonen noe annerledes. Der er kunnskapsgrunnlaget for mange vassdrag og fjorder svært godt, siden kommunene i fellesskap har gjennomført overvåking gjennom mange år. Grunnlaget for å foreslå mange konkrete tiltak i Jæren vannområde har derfor vært tilstrekkelig, selv om det også her registreres behov for mer problemkartlegging og overvåking. Regional plan og tiltaksprogram er utarbeidet basert på det kunnskapsgrunnlaget som var tilgjengelig i starten av 2014. Saksnr.: 14/6495-2 Løpenr.: 55735/144
Høringsutkastet til regional plan og tiltaksprogram Forvaltningsplanen er utarbeidet som en regionalplan jf. plan- og bygningsloven 8-1, annet ledd, 8-3 og 8-4. Forslag til regional plan beskriver miljøstatus for vannmiljøet, basert på tilgjengelig kunnskap. Det er i plandokumentene foreslått miljømål for vannforekomstene, tiltak for vannforekomster i risiko og det er foreslått prioriteringer av enkelte temaer eller geografiske områder. Det er pekt ut 9 tiltaksområder som bør prioriteres i Vannregion Rogaland i tiltaksperioden (2016-2021); 1. Forsuring 2. Landbrukssektoren 3. Vannkraftreguleringer 4. Habitatforbedrende tiltak 5. Vann- og avløpssektoren 6. Forurensa sedimenter 7. Fremmede arter i ferskvann 8. Arealplanlegging 9. Sektorovergripende tiltaksplaner og utredninger Hvorfor er det viktig med et godt vannmiljø De økosystemtjenestene som bekker, kanaler, innsjøer og kystvann yter til samfunnet er viktige. Bekkene og kanalene bidrar til å lede bort vann fra jordbruksområder og bolig-, sentrums- og industriområder. Bekkene og kanalene fungerer som et levested for en rekke organismer som er viktige oppover i økosystemet. Videre er og har bekkene og kanalene et stort potensial rent visuelt. Sola kommune har to innsjøer/vann, ett på Rott (ikke med i vannforvaltningsplanen) og Harvelandsvatnet sør for Tjelta. Harvelandsvatnet har en viktig rolle i økosystemet og er vernet ved egen forskrift med hjemmel i naturmangfoldsloven. Harvelandsvatnet har status som RAMSAR-område som bestyr at det som mange andre vann langs Jærkysten har en viktig internasjonal funksjon som rastested for trekkfugl. Sola kommune har en lang kyststrekning ut mot Nordsjøen. Mange av landets flotteste strender ligger langs Jærkysten og har en svært viktig rolle i frilufts-, sports- og rekreasjonssammenheng. Hafrsfjorden er også en viktig vannforekomst. Hafrsfjord har i historisk sammenheng en svært viktig betydning knyttet til Slaget i Harfsfjord, innehar tre naturreservater og er et viktig rekreasjonsområde som bare blir viktigere etter hvert som turvei langs Hafrsfjord etableres. Vannet i Sola kommune I henhold til vedlagt oversikt over vannforekomstene i Sola kommune er over 90 % av vannforekomstene i risiko for ikke å nå god kjemisk og økologisk tilstand i 2021. Over 72 % av vannforekomstene er i moderat til svært dårlig økologisk tilstand. Det er i hovedsak vannkvaliteten i bekker, kanaler og innsjø som viser størst utfordring for å oppnå god vannkvalitet. Dette skyldes i utgangspunktet avrenning fra landbruket, men stedvis spiller mest sannsynelig også punktutslipp og avrenning fra bolig-, sentrums- og næringsområder en negativ rolle inn på vannkvaliteten. Risikovurdering Saksnr.: 14/6495-2 Løpenr.: 55735/145
Som sagt står over 90 % av vannforekomstene i Sola i risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021. Sola kommune har i mange år jobbet aktivt for å bedre vannmiljøet i spesiel t bekker og kanaler og mange virkemidler har vært benyttet. Bekker og kanaler Sola kommune har en enkel overvåkning av 12 bekker og kanaler i kommunal regi som rapporteres inn til Jæren vannområde årlig gjennom IRIS-rapport. De aller fleste bekker og kanaler har over en tiårsperiode vist en reduksjon i fosforinnhold, men de siste 3-4 årene viser de fleste bekkene og kanalene kun en utflating eller svak økning i fosforinnholdet. Ser en bort i fra næringsinnholdet i bekkene og kanalene er det en felles utfordring for vannforekomstene at disse stedvis er helt eller delvis lukket. Bekkelukking var tidligere en praksis som var ansett å være til fordel for jordbruket, men har en ulempe ved at bekken totalt mister sitt naturlige løp og selvrensende funksjon. Selv om mange tiltak er i funksjon i dag er vannkvalitet i bekker og kanaler i hovedsak påvirket av tilstanden på overflatevannet som forsyner bekken eller kanalen. Å redusere næringsinnholdet i landbruksjorden ned til et gunstig miljømessig og agronomisk nivå tar svært lang tid, slik at selv om en gjør en rekke tiltak i dag vil ikke disse vise full effekt før etter mange år. Innsjø Harvelandsvatnet har over en åtteårsperiode vist en svak reduksjon i fosforinnhold uten at dette har gitt noen vesentlig bedring i den økologiske tilstanden. Harvelandsvatnet mottar mye avrenning fra landbruket og samtidig som vannet har blitt senket. Innsjøkjemi og prosesser som skje i en innsjø er komplekse vannkvaliteten er avhengig av hvilke påvirkninger innsjøen utsettes for og hvordan sedimentforholdene er. Det er lite trolig at Harvelandsvatnet vil kunne nå miljømålene innen 2021. Kystvann Kystvannet i Sola er stort sett godt med unntak av Tananger havn og Hafrsfjord. Tananger havn er i risiko for ikke å oppnå miljømålene. Dette skyldes nok i hovedsak tidligere og dagens bruk av havnen samt utformingen som reduserer vannutskiftingen. Hafrsfjord har med sin trange åpning mot Nordsjøen og som terskelfjord utfordringer med hensyn på vannutskifting. I tillegg til dette så drenerer større landbruksområder, bolig-, sentrums- og næringsområder til Hafrsfjord. Sola kommune jobber aktivt inn mot overordnede myndigheter for å få kunnskap om og etablere virkemidler for å redusere påvirkningen til Hafrsfjord. Dersom ikke vesentlige tiltak skjer med Hafrsfjord vil det være svært vanskelig å oppnå miljømålene for vannforekomsten. Vurderinger Vureringen er at Sola kommune har til dels store utfordringer for å kunne nå miljømålene for vannforekomstene innen 2021. Er det foreslått rette miljømål? Ingen av vannforekomstene i Sola er trukket ut av det felles miljømålet om god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021. Som beskrevet over er det en rekke forhold som gjør at vannkvaliteten i Sola i mange vannforekomster er dårlig. Spesielt gjelder dette for noen kystvannsforekomster og bekker/kanaler. Hafrsfjord og Tananger havn er begge relativt lukkede vannforekomster med begrenset vannutskifting. Dette er til dels menneskelig konstruert. Det vil være svært kostnadskrevende å oppnå de generelle miljømålene. Det vurderes derfor til at parallelt med tiltaksarbeidet må det jobbes med å utrede hvorvidt disse vannforekomstene er Saksnr.: 14/6495-2 Løpenr.: 55735/146
kategorisert rett. For vannforekomster som er særlig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål slik som kraftproduksjon, drikkevann, landbruk, skipsfart, flomvern, og liknende kan disse klassifiseres som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Dette innebærer at miljømålene blir endret ut i fra hvilke potensial som vurderes som mulig. For en rekke bekker og kanaler er det også behov for en gjennomgang om de er klassifisert rett, eller om disse skulle vært klassifisert som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Bekkelukking og kanalisering er begge tiltak som gjør at de generelle miljømålene svært vanskelig kan la seg oppnå. Det vurderes derfor at for bekker og kanaler som er delvis lukket må det parallelt med gjennomføringen av tiltaksprogrammet gjøres en gjennomgang om bekkene og kanalene er klassifisert rett. Følgende vannforekomster bør vurderes som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): - Tananger Havn - Hafrsfjord - Deler av bekkefelt mot sjø i Sola - Deler av bekkefelt til Hafrsfjord For vannforekomster som ikke er særlig fysisk påvirket vil det generelle miljømålet om god økologisk tilstand innen 2021 gjelde. For en rekke vannforekomster er særlige utfordringer for å nå disse målene. Det vurderes derfor til at det bør gis utsatt frist for følgende vannforekomster i Sola: - Deler av bekkefelt mot sjø i Sola (2027) - Deler av bekkefelt mot Hafrsfjord (2027) - Hafrsfjord (2027) - Harvelandsvatnet (2027) Er det samsvar mellom foreslåtte miljømål og foreslåtte tiltak? De foreslåtte tiltakene i tiltaksprogrammet vurderes til å kunne gi en effekt. Disse tiltakene er arbeidskrevende, kostnadskrevende og krever at det er vilje til å gjennomføre og følge opp. Per i dag er det ikke tilstrekkelig med ressurser for å kunne gjennomføre tiltak med mål om god økologisk tilstand innen 2021. Mest sannsynelig vil også 2027 være uoppnåelig for en del vannforekomster. Uten større ressurstildelinger til kommunen vil gjennomføring av tiltaksprogrammet være en stor utfordring. Mye av problemene knyttet til vannforekomstene skyldes næringsavrenning fra landbruket og overvann fra bolig-, sentrums- og næringsområder. Forslag til landbrukstiltak Landbruksavrenning jobbes det mye med gjennom dagens tilskuddsregelverk innen jordbruket. Regional miljøprogram (RMP) med miljøavtaler gjennom frivillige tiltak i landbruket i Skas- Heigre vurderes som en særlig faktor som bidrar til bedret vannmiljø. Særlig viktige RMPordninger som konkret retter seg mot gjødselhåndtering gjelder per i dag kun for deler av Sola. Det vurderes til at RMP-ordninger som fremmer god agronomisk og miljømessig bruk av husdyrgjødsel bør dekke hele Sola. Saksnr.: 14/6495-2 Løpenr.: 55735/147
Jæren har en knapphet på spredeareal for husdyrgjødsel sett i forhold til antall husdyr. Det bør i større grad stimuleres til å bygge større gjødsellager slik at gjødselen kan spres i og helst tidlig i vekstsesongen. Husdyrgjødselen har en stor verdi for jordbruket. Men potensialet i husdyrgjødselen kan utnyttes også i energisammenheng. Det bør satses mer på å utnytte potensialet i husdyrgjødselen for biogass. Forslag til tiltak i regulerte områder Sentrums-, bolig- og næringsområder byr på andre utfordringer enn landbruket. Her er det større utfordringer som følger av fysiske endringer og miljøgifter. Lukking av overflater med betong og asfalt medfører at overvann mister områder å trenge inn i jorden. Dette medfører en raskere avrenning til bekker og kanaler. Dette har en uheldig effekt at mye partikler følger med samt at bekkene og kanalene blir utsatt for erosjon. Det bør i større grad fokuseres på å fordrøye overvann lokalt både i nye og eksisterende bebygde områder. Overflateavrenning fra bebygde områder kan ta med seg stoffer som kan ha uheldige virkninger i vannmiljøet. Det er lite kunnskap om hvilke utfordringer bebygde områder byr på med hensyn på vannforekomster i Sola. Det bør i større grad fokuseres på å innhente kunnskap om slike påvirkninger og ta hensyn til disse i planlegging. Økonomiske konsekvenser av planen Planen legger opp til økt behov for kontroll og tilsyn på den ene siden og gjennomføring av tiltak på den andre siden. Dette medfører i alle ledd et økt behov for ressurser i form av tid og økonomi. Positive konsekvenser av planen Et godt vannmiljø har stor betydning for mange mennesker. Vannet er lokalitet for bading, fiske og rekreasjon som er noe mange verdsetter høyt. Godt vannmiljø har også en svært viktig økologisk betydning hvor rent vann fremmer det biologiske mangfoldet i vannmiljøet. De kommunene som er best til å ta vare på vannet sitt i videste forstand, vil få mye positiv omtale med stor betydning, også økonomisk, langt inn i framtiden. Konklusjon Den regionale planen for helhetlig vannforvaltning vil bety følgende for Sola kommune: - Bedre oversikt og kunnskap om vannmiljøet i kommunen - Bedring av vannmiljøet i bekker/kanaler, innsjø og kystvann - Økt arbeidsmengde - Behov for flere økonomiske midler til overvåkning, tilsyn og tiltak. Rådmannen mener at høringsdokumentet Regional plan og Regionalt tiltaksprogram for vannforvaltningen i vannregion Rogaland 2016-2021 er godt utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøet i Rogaland. Rådmannen tilrår at Kommuneplanutvalget slutter seg til de foreslåtte endringene som kommer fram under Vurderinger i saksframlegget. RÅDMANNEN I SOLA, 01.12.2014 Saksnr.: 14/6495-2 Løpenr.: 55735/148
Ingrid Nordbø rådmann Arve B. Nyland kommunalsjef samfunnsutvikling Ståle Undheim plan- og bygningssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Saksnr.: 14/6495-2 Løpenr.: 55735/149