(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2260261 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. F42C 19/06 (06.01) F42B 14/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.04. (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet: 11.11.23 (86) Europeisk søknadsnr: 0972787.8 (86) Europeisk innleveringsdag 09.03.11 (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato.12.1 (30) Prioritet 08.04.03 DE 08017437 (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Rheinmetall Waffe Munition GmbH, Heinrich-Ehrhardt-Strasse 2, 2934 Unterlüss, Tyskland (72) Oppfinner BAUMANN, Christian, Dorfstrasse 11, 0628 Martinsrieth, Tyskland BERG, Martin, Bernstorffstrasse 22, 29221 Celle, Tyskland HEITMANN, Thomas, Wildbahn 17, 2934 Unterlüss, Tyskland (74) Fullmektig Curo AS, Industriveien 3, 7080 HEIMDAL, Norge (4) Benevnelse Sabotprosjektil (6) Anførte publikasjoner DE-C1-3 443 34 B1, US-A- 26 39 B1, US-A- 078 01 B1, EP-A2-0 731 331 B1
1 [0001] Oppfinnelsen angår et sabotprosjektil med en underkalibrert prosjektilkropp og en splittende sabot, hvor prosjektilkroppen omfatter en prosjektilmantel med en sprengladning og en innstillbar prosjektiltenner. [0002] Slike eksplosive prosjektiler med innstillbare prosjektiltennere er kjent. Det er vanlig at man først kan ta av sikringen på prosjektiltenneren (antenne den)når to uavhengige kriterier er møtt. Vanligvis blir tilstedeværelsen av en forhåndsbestemt minimums utskytningsakselerasjon for sabotprosjektilet benyttet som et første kriterium. Som det andre kriteriet for å ta av sikringen kan det benyttes et forhåndsbestemt gasstrykk eller en bestemt gasstemperatur i drivgassen, et bestemt dynamisk lufttrykk på sabotprosjektilets forside eller et bestemt "spinn" (tysk Dralles) på prosjektilet. [0003] I praksis har særlig det andre kriteriet for å ta av sikringen vist seg å være problematisk. Eksempelvis er en gasstrykksbryter bak på sabotprosjektilet samt en måler for å bestemme det 1 dynamiske trykket og drivgasstemperaturen svært kostbare. Å bruke "spinn" som kriterium for å ta av sikringen er her bare fornuftig for spinn-stabiliserte prosjektil, ettersom et haleparti-stabilisert prosjektil skutt ut av en glattrørskanon først i en forholdsvis stor avstand fra våpenet oppnår spinn tilstrekkelig stort til å ta av sikringen. 2 [0004] Fra US,26,39 A er det kjent en sikkerhetsinnretning for et prosjektil med en sabot, hvor det som dipolmagnet i saboten er lagt et eksplosivt prosjektil parallelt med prosjektilets lengdeakse. Diameteren er forsynt med en spole. Denne magneten registrerer en sabot som ligger fjernt fra prosjektilet som en andre sikker størrelse. Formålet med oppfinnelsen er å finne en innretning for å ta av sikringen særlig for programmerbare prosjektiltennere, som er enkel og robust oppbygd og som er kostnadsgunstig å fremstille og som også kan settes inn i halestabiliserte underkalibrerte sprengprosjektil. 30 3 [000] Dette formålet med oppfinnelsen nås i samsvar med de karakteriserende delene av patentkrav 1. Særlig foretrukne utføringer av oppfinnelsen er angitt i underkravene. [0006] Oppfinnelsen baserer seg hovedsakelig på grunntanken om å anvende løsrivelsen av saboten fra prosjektilkroppen som et kriterium for å ta av sikringen. Dette er realisert ved at det er anordnet en sensor på prosjektilkroppen eller den splittende saboten, som gir et signal når i det minste et segment av saboten løsner, idet sensoren er forbundet med prosjektiltenneren eller en styringsenhet som er forbundet med prosjektiltenneren. Ved løsrivelse av saboten dreier det seg
fortrinnsvis om en bryter, som ved løsrivelse av saboten åpner eller lukker en strømkrets, og 2 dermed sender et entydig sensorsignal (kontaktsignal). Et slikt signal er enkelt og robust oppbygd og oppviser en sikker funksjon. Bryteren er festet på prosjektilmantelen, hvor kontakten i bryteren blir aktivert med et fjærbelastet aktiveringsledd som er støttet opp på innerveggen av saboten, slik at ved løsrivelse av saboten fra prosjektilkroppen vil det fjærbelastete aktiveringsleddet frigis og den omtalte strømkrets gjennom bryteren bli åpnet eller brutt. Videre kan det tenkes at aktiveringsleddet på bryteren er festet til innerveggen på saboten, slik at når saboten løses fra prosjektilkroppen vil aktiveringsleddet dras helt ut av bryteren, og dermed skape et kontaktsignal. 1 [0007] Løsrivelsen av saboten fra prosjektilkroppen som kriterium for å ta av sikringen, oppviser den store fordelen at antenningen av prosjektiltenneren med sikkerhet først kan forekomme når sabotprosjektilet har forlatt rørmunningen ettersom en løsrivelse av saboten inne i våpenrøret ikke er mulig. Vanligvis er derfor en antenning av prosjektiltenneren ferdig i et område mellom og m fra munningen av det aktuelle våpenet, slik at munning-sikkerheten og tenneraktiveringen kan gjennomføres med en komponent. [0008] Ytterligere detaljer og fordeler ved oppfinnelsen er gitt i det følgende, med figur belyste, utførelseseksempel. [0009] I figuren er det vist et skjematisk lengdesnitt av et vingestabilisert sabotprosjektil 1, som i det vesentlige omfatter en underkalibrert prosjektilkropp2 og en splittende sabot 3. Den splittende sabot 3 er på kjent måte satt sammen av tre tilstøtende sabotsegmenter 4 som strekker seg i retning av lengdeaksen av sabotprosjektilet, og som holdes sammen av et føringsbelte. 2 30 [00] Prosjektilkropp 2 dreier seg om et haleparti-stabilisert sprengprosjektil, som omfatter et splinthylster som er utformet som en prosjektilmantel 6, hvori det er en sprengstoffmantel 8 fylt med en sprengladning 7. I neseenden er det et ballistisk deksel 9 forbundet med splinthylsteret 6, idet dekslet omfatter en innstillbar prosjektillunte som bare er skjematisk antydet. I bakre ende er splinthylsteret 6 forbundet med en halepartibærer 11, som bærer halepartiet 12 (her et vingehaleparti) for sabotprosjektilet. [0011] Den innstillbare prosjektiltenneren er forbundet til et kontaktstykke 14 med i det minste en elektrisk ledning 13, som delvis går i sprengstoffmantelen 8 og delvis går i halepartibæreren 11. Over dette kontaktstykke 14 er prosjektiltenneren for avskytning av sabotprosjektilet (og for en 3 patron-amminisjon over en drifstofflunte) programmerbar med styringsinnretningen av et ikke vist
3 rørvåpen, slik at det vanlige tidspunktet for antenning også kan endres etter at sabotprosjektilet er plassert i ladningsrommet til rørvåpenet. [0012] Forutsetningen for en antenning av sprengladningen 7, etter en innstillbar forhåndsinnstilt 1 tidsforsinkelse er alltid at sikringen på prosjektillunta tidligere er fjernet. Dette skjer først når to vilkår er oppfylt: For det første må sabotprosjektilet 1 oppnå en bestemt akselerasjon etter utskytning, som eksempelvis kan faststilles med en akselerasjons-sensor (ikke vist) som er integrert i prosjektiltenneren. For det andre må sabotprosjektilet 1 med sikkerhet ha forlatt våpenrøret. [0013] Betingelsen om at sabotprosjektilet 1 må ha passert munningen av våpenrøret, før sikringen kan fjernes fra prosjektilluten, blir i samsvar med oppfinnelse oppnådd møtt ved hjelp av sensorer 1, som detekterer løsrivelsen av sabotsegmenter 4 fra prosjektilkroppen 2. Ettersom sabotsegmentene 4 støter mot innerveggen av våpenrøret mens sabotprosjektilet går gjennom våpenrøret, kan en åpning av saboten 3 grunnet vindtrykk fra luften på forsiden av den splittende saboten først forekomme når sabotprosjektilet ikke lengre befinner seg i våpenrøret. [0014] En særlig enkel, sikker og robust bryter er dannet av en sensor 1, som åpner eller lukker en strømkrets ved løsrivelse av en sabot. Denne strømkretsen kan overvåkes av prosjektiltenneren eller en styringsinnretning som er forbundet med denne. 2 [001] I utførelseseksemplet som er vist i figur 1, er bryteren 1 satt inn i prosjektilmantelen 6. Kontakten i denne bryteren kan aktiveres med et fjærbelastet aktiveringsledd 16, som er støttet opp på innerveggen 17 av det tilstøtende sabotsegmentet 4. Så snart det aktuelle sabotsegmentet blir løst fra prosjektilkroppen 2, blir også det fjærbelastete aktiveringsleddet 16 frigjort, og prosjektiltenneren detekterer en lukning eller åpning av den aktuelle strømkretsen. 30 [0016] Oppfinnelsen skal selvfølgelig ikke begrenses av utføringseksemplet ovenfor. På den måten kan bryteren som virker som sensor også omfatte en kontakt, som er forbundet med et aktiveringsledd, som er festet på innerveggen av sabotsegmentet, slik at når sabotsegmentet løsner fra prosjektilkroppen dras aktiveringsleddet med kontaktstykket ut av bryteren og bryteren oppviser dergjennom et tilsvarende signal. [0017] Som sensorer kan det benyttes mekaniske kontaktbrytere, og selvfølgelig også en optisk 3 eller magnetisk bryter.
4 Fortegningsliste [0018] 1 1 Sabotprosjektil 2 Prosjektilkropp 3 Splittende sabot 4 Sabotsegment Føringsbelte 6 Splinthylse, Prosjektilmantel 7 Sprengladning 8 Sprengstoffmantel 9 Ballistisk deksel Prosjektillunte 11 Halepartibærer 12 Haleparti 13 Elektrisk ledning, elektrisk forbindelse 14 Kontaktstykke 1 Sensor, bryter 16 Aktiveringsledd 17 Innervegg 0 Lengdeakse 2
Patentkrav 1. Sabotprosjektil med en underkalibrert prosjektilkropp (2) og en splittende sabot (3), hvor prosjektilkroppen (2) omfatter en prosjektilmantel (6) med en sprengladning (7) og en innstillbar prosjektillunte (7), hvor sabotprosjektilet (1) omfatter en sensor (1) som, når i det minste et sabotsegment (4) av saboten (3) frigis fra prosjektilkroppen (2) produserer et signal som blir overført via en elektrisk forbindelse (13) til prosjektillunta () eller til en kontroll-anordning som er forbundet dertil, sensoren (1) er en bryter som åpner eller lukker en krets, karakterisert ved at bryteren (1) er forbundet med eller montert i prosjektilmantelen (6) og har en bryterkontakt som er støttet mot innerveggen (17) av saboten via et fjærbelastet aktiveringsledd (16) slik at når saboten (3) frigis fra prosjektilkroppen (2) blir det fjærbelastete leddet (16) frigitt, og den tilsvarende kretsen lukket eller åpnet av bryteren (1). 2. Sabotprosjektil i samsvar med krav 1, karakterisert ved at aktiveringsleddet som er forbundet til 1 bryterkontakten, er festet til innerveggen av saboten slik at når saboten frigis fra prosjektilkroppen, blir aktiveringsleddet med bryterkontakten dratt ut av bryteren.