Byrådssak 193/13. Statusrapport for barnevernet i Bergen 2012 ESARK-4530-201300045-18



Like dokumenter
Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK

Byrådssak /12. Statusrapport for barnevernet i Bergen 2011 SARK

Byrådet vil søke om øremerkete midler med til sammen kr til følgende formål:

Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK

Intern korrespondanse

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten".

Fosterhjem mars 2013

Byrådssak 143/16. Statusmelding for barnevernet 2015 ESARK

Barneverntjenesten i Bergen. Komite for helse og sosial 16.Oktober 2013

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Byrådssak /11. Dato: 28. juli Byrådet. Statusrapport for barnevernet i Bergen 2010 SARK Hva saken gjelder:

Søknad om deltakelse i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver

Tabellen under gir nærmere informasjon om stillinger i det kommunale barnevernet

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

I tillegg søkes det om kr til kompetansetiltak i 2011 og kr til dekning av utgifter til tiltak.

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Kapittel 3 Barnets planer

HOKU Skaun

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/ F40 Siv Rørvik

OSO barnevern Hva er det?

Barnevernet - til barnets beste

SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: FORSØK MED ØKT KOMMUNALT ANSVAR PÅ BARNEVERNSOMRÅDET - ALTA KOMMUNE

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Barneverntjenesten i Asker. Rapportering til Komité for oppvekst, januar 2014

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Frokostseminar 14. desember Mari Hagve, konst. Barnevernsjef Ane Fjellanger, fagleder barnevernvakt

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

Høring. Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSSAK - FORSLAG TIL ENDRINGER AV BARNEVERNLOVEN

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2008

Intern korrespondanse

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Barneverntjenesten i Bærum

Barn som kommer alene

Resultatet av systemtilsynet ble at det ikke ble avdekket avvik i forhold til krav iht. lovgivningen i tjenesten.

Private aktører i barnevernet. Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Merknad 3 Bystyret mener det er behov for mer flerkulturell kompetanse i barnevernet for å øke forståelsen av mulige kulturkonflikter.

Velkommen til Bergen. Bedret tilrettelegging av bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger

Byrådssak 181/16. Melding om statlige systemtilsyn med sosialtjenesten i 2015 ESARK

Innspill til barnevernslovutvalget

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)

Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet

P D F Rapporteringsskjema for kommune pr

BARNEVERNET I FROSTATING

SØKNAD OM UTVIDET ANSVAR FOR BARNEVERNET «Forsøk med ny ansvarsordning mellom stat og kommune på barnevernområdet»

Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende - rapport og plan for oppfølging

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /10 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2009

Enslige mindreårige flyktninger under 15 år

Barnevernets målsetting og oppgaver

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

KS Troms Høstkonferanse

340 Barneverntjenesten

Ivar Bøe. 1

Fylkesmannen i Buskerud

Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven

Barn som kommer alene

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i Lov 17. juli 1992 Nr. 100 om barneverntjenester (Barnevernloven) med tilhørende forskrifter.

PDF Rapporteringsskjema for kommunene pr

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010

Transkript:

Byrådssak 193/13 Statusrapport for barnevernet i Bergen 2012 MARO ESARK-4530-201300045-18 Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernet i Bergen ved utgangen av 2012. I første del gjennomgås status for barnevernet sammenlignet med Oslo, Stavanger og Trondheim med utgangspunkt i ASSS-nettverkets tjenesteprofil. I andre del presenteres noen sentrale nøkkeltall for utviklingen i Bergen. I tredje del gjennomgås status med utgangspunkt i barnevernets styringskort for 2012. I fjerde og siste del drøftes sentrale utfordinger og videre strategier for barnevernet i Bergen. Saken viser at Bergen har et omfattende barnevern som gis høy prioritet målt i netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger 0-17 år sammenlignet med både gjennomsnittet og utvalgte storbyer i ASSSnettverket. Saken vil også vise at det i løpet av siste 3 årsperiode har skjedd en dreining i barnevernets kostnadsprofil slik at det i dag brukes en større andel av budsjettet på tiltak utenfor familien enn forebyggende tiltak i familien. Utviklingen kan være en indikasjon på et stadig bedre og mer kompetent barnevern til å avdekke og forberede saker om alvorlig omsorgssvikt til behandling i Fylkesnemnda. Veksten i kostnadskrevende tiltak utenfor familien gir imidlertid utfordringer når det gjelder å opprettholde forebyggende aktivitet innenfor den økonomiske rammen. Byrådet vil særlig fremheve senere års satsing på mer omfattende og endringsfokuserte hjelpetiltak som et positivt utviklingstrekk ved barnevernet. I tillegg er satsingen på et spesialisert videreutdanningstilbud til ansatte i bydelenes barnverntjenester et viktig tiltak for utvikling av tjenesten. Etter barnevernets rapportering til Fylkesmannen pr 31.12.2011 ble det i løpet av første kvartal 2012 iverksatt tiltak for å rette opp avviket for barn i fosterhjem uten tilsynsfører. Byrådet registrerer imidlertid at det fortsatt er barn i fosterhjem som mangler tilsynsfører, og at krav om gjennomføring av tilsynsbesøk i fosterhjem ikke ble innfridd i 2012. Byrådet vil prioritere oppfølging av dette området. Byrådet vil: Videreutvikle barnevernets tiltaksapparat knyttet til familieveiledningssentrene og andre hjelpetiltak som vurderes å ha god forebyggende effekt. Utvikle gode støtteordninger rundt fosterhjem som skal ivareta den daglige omsorgen for barn som ikke kan bo hos sine foreldre. I tillegg til å sikre lovens krav til oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem, skal det bygges opp et systematisk og kvalitativt godt veilednings- og støttetilbud til fosterforeldre. Satsingen skal finansieres gjennom gradvis omstilling av midler som i dag brukes til kjøp av eksterne konsulenter/veiledere til dette formålet. Foreta en helhetlig gjennomgang av barnevernets tiltaksapparat med utgangspunkt i Stortingsproposisjon 106 L om endringer i barnevernloven. Gjennomgangen skal gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle barnevernets tiltaksapparat i tråd med oppdatert og evidensbasert kunnskap, om hvilke tiltak som gir best effekt. Gjennomgangen vil også ta stilling til hvilke hjelpetiltak som skal 1

være spesifikke for barnevernet, og hvilke hjelpetiltak som må utvikles i samarbeid med andre tjenester/etater for at barn og unge skal ha tilgang på et tilstrekkelig differensiert tiltaksapparat. Rullere rekrutterings- og kompetanseplan for barneverntjenesten i Bergen 2009-2012 (Bystyresak 225/08). Byrådet vil med dette legge til rette for tiltak som sikrer en langsiktig og systematisk utvikling av barnevernet i Bergen. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har ved behandling av «Melding om barnevernet» (sak 48/02) bedt om at det blir fremlagt årlige statusrapporter vedrørende barnevernsarbeidet i kommunen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for barnevernet i Bergen 2012 til orientering. 2. Bystyret slutter seg til følgende strategier for utvikling av barnevernet: a. Styrke det tverrfaglige forebyggende arbeidet. b. Videreutvikle barnevernets hjem- og nærmiljøbaserte tiltaksapparat. c. Etablere et systematisk støtte- og veiledningstilbud til fosterforeldre med kommunal oppdragsavtale d. Sikre barn i fosterhjem oppfølging og tilsyn i henhold til lovkrav. e. Styrke det kunnskapsbaserte barnevernet. Dato: 25. jun 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder for Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg Byråd Filip Rygg 2

Saksutredning: I saken presenteres status for barnevernet i Bergen ved utgangen av 2012. I første del gjennomgås status for barnevernet sammenlignet med Oslo, Stavanger og Trondheim med utgangspunkt i ASSS-nettverkets tjenesteprofil. I andre del presenteres noen sentrale nøkkeltall for utviklingen i Bergen. I tredje del gjennomgås status med utgangspunkt i barnevernets styringskort for 2012. I fjerde og siste del drøftes sentrale utfordringer og videre strategier for barnevernet i Bergen. Del 1: Sammenlignende nøkkeltall (ASSS-nettverket) Hovedfokus for ASSS-nettverkets arbeid er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenligning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon av god kvalitet. Videre presenteres utvalgte indikatorer fra ASSS-nettverket sin tjenesteprofil for barnevernet, samt andre Kostra-tall som kan belyse utviklingen i Bergen sammenlignet med andre kommuner. På bakgrunn av kommunestørrelse er det her valgt å avgrense sammenligningen med andre kommuner til Oslo, Stavanger og Trondheim. Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Alle Kostra tall for 2012 tall er foreløpige. Endelige KOSTRA tall vil foreligge medio juni. Dekningsgrader En sentral strategi for barnevernet i Bergen har vært å yte tjenester til barn og unge og deres foreldre på en kvalitativ god og effektiv måte. Det har ikke vært barnevernets intensjon å utvide målgruppen, men å nå barnefamilier som sliter tidligst mulig slik at behovene for mer omfattende og inngripende tiltak kan forebygges. Sammenligning av dekningsgrader gir et bilde av tjenestens omfang. I ASSS-nettverket tjenesteprofil sammenlignes både dekningsgrader for barn med undersøkelser og barneverntiltak. Figuren under viser utvikling i dekningsgraden for barn med undersøkelser. Kilde: Kostra Figuren under viser utvikling i dekningsgraden for barn med barneverntiltak både i forhold til innbyggere 0-17 år og innbyggere 0-22 år. 3

Kilde: Kostra I siste 3 års periode har andelen barn med undersøkelser i barnevernet økt. Bergen har det mest omfattende barnevernet av storbyene målt i andel barn med tiltak i forhold til innbyggere 0-17 år. Utviklingen siste 3 år indikerer at behovet for barneverntjenester blant barn i Bergen er stabilt. Prioritering Kommunens prioritering av barnevern måles i netto driftsutgifter til barnverntjenester pr innbygger 0-17 år. Figuren under viser utvikling i kommunenes prioriteringer av barnevern. Kilde: Kostra Barnevern i Bergen prioriteres høyere enn både Oslo og Stavanger. Veksten i netto driftsutgifter siste 3 år har vært lavere enn i Stavanger og Trondheim, men høyere enn Oslo. Kostnader Det er flere faktorer som påvirker kostnadene i barnevernet. En av de viktigste faktorene er fordeling av tiltak mellom tiltakstypene i familien (251) og utenfor familien (252) 1. I tillegg har selve antallet barn med barneverntiltak (dekningsgrad) stor betydning, samt barnevernets effektivitet både knyttet til saksbehandling og varighet på tiltak. Kostnadene i barnevernet vil også bli omtalt senere i saken. 1 Tiltak utenfor familien anslås å ha mellom 8-10 gangere høyere kostnad enn tiltak i familien. 4

Figuren under viser utvikling i gjennomsnittlige netto kostnader pr. barn i barnevernet. Kilde: Kostra Bergen har høyere kostnader pr. barn enn Oslo, men betydelig lavere enn Trondheim. I Bergen og Stavanger økte kostnadene pr. barn fra 2011 til 2012 med 7 %. Figuren under viser gjennomsnittlige brutto kostnader pr. barn i barnevernet fordelt på de 3 Kostrafunksjonene i 2012. Kilde: Kostra Det var en økning i bruttoutgiftene for alle 3 Kostra-funksjonene fra 2011 til 2012 i Bergen. Utgiftene til tiltak utenfor familien (252) økte mest med 13 %, utgiftene til saksbehandling (244) med 12 % og utgiftene til tiltak i familien (251) økte med 7 %. I Oslo, Stavanger og Trondheim var veksten i utgiftene til saksbehandling og tiltak utenfor familien lavere enn i Bergen, mens utgiftene til tiltak i familien ble redusert med henholdsvis 12 %, 14 % og 11 %. Figuren under viser utvikling av kostnadsprofilen i barnevernet fordelt på Kostra-funksjonene 244, 251 og 252. 5

Kilde: Kostra I siste 3 års periode har utgiftsprofilen forskjøvet seg slik at barnevernet i Bergen nå bruker en større andel av budsjettet på tiltak utenfor familien enn tiltak i familien. Den samme utviklingen viser seg også i Oslo og Trondheim. Del 2: Sentrale utviklingstrekk ved barnevernet i Bergen I denne delen presenteres statistikk for å belyse utviklingstrekk på noen sentrale områder for barnevernets virksomhet, herunder inntak, omfang av hjelpetiltak og plasseringstiltak, aldersprofiler og tiltak for enslige mindreårige flyktninger. Inntak meldinger, undersøkelser og nye tiltak For å kunne ivareta sine oppgaver er barnevernet avhengig av at andre varsler om bekymring for barns livssituasjon. Dette gjelder både private og offentlige personer/organisasjoner. Alle offentlige og private instanser og tjenester som utfører oppgaver for stat, kommune eller fylkeskommune har en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet ved bekymring for om barn blir mishandlet i hjemmet, at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller at et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. I tillegg kan barn og foreldre selv henvende seg til barnevernet for råd og veiledning eller for å søke om barneverntiltak. Alle slike henvendelser registreres på barnet som meldingen omhandler. Barnevernet skal gjennomgå nye meldinger å beslutte om meldingens innhold gir grunnlag for å iverksette en nærmere undersøkelse. Hvis barnevernet finner at grunnlaget ikke er tilstede, blir meldingen henlagt. En undersøkelse konkluderes enten med henleggelse eller iverksetting av tiltak. Når foreldre ikke er enig i barnevernets vurdering av behovene for frivillige hjelpetiltak må saken henlegges på grunn av manglende samtykke. Hvis barnevernet må henlegge en undersøkelse med fortsatt bekymring for barnets situasjon har departementet anbefalt at sakens tas opp igjen etter 6 måneder. En slik gjenopptagelse er å anse som en ny melding. Tabellen under viser antall nye meldinger til barnevernet, hvor mange av disse som går videre til nærmere undersøkelse, samt hvor mange undersøkelser som resulterer i tiltak fra barnevernet. 2008 2009 2010 2011 2012 Endring siste år Endring siste 5 år Antall nye meldinger behandlet. Antall nye undersøkelser. Antall undersøkelser konkludert med tiltak. 1727 1580 715 1811 1586 748 1956 1576 651 2184 1863 727 2118 1895 787 (-3 %) 2 % 8 % 23 % 20 % 10 % Kilde: Barnevernets rapportering til fylkesmannen. Tabellen under viser andel meldinger fordelt på meldingsinstanser. Enhet: prosent. 6

Meldingsinstanser: 2010 2011 2012 Barnet selv, foreldre og familie forøvrig 16,7 16,5 14,5 Barnehager 4,1 5,0 2,8 Skole og PPT 15 14,4 14,6 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 5,9 4,4 5,3 Psykisk helse barn og voksne, lege/sykehus 8,0 8,5 9,9 Barnevernvakt og politi 20,2 19,5 19,5 Barneverntjenesten 9,9 10,3 13,2 Andre offentlige instanser og krisesentre 7,7 9,7 7,3 Frivillige organisasjoner/lag og nærmiljø 2,8 3,2 3,0 Andre 9,7 8,5 9,7 Kilde: Visma analyse Tidligere års vekst i nye meldinger har flatet ut. Flere meldinger blir undersøkt nærmere i barnevernet. Flere undersøkelser resulterer i at barn får tiltak fra barnevernet. Det er små variasjoner i hvem som melder om bekymring til barnevernet. Andel meldinger fra barnehager er fortsatt lav. Omfang hjelpetiltak (251) Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at hjelp etter loven primært skal gis i hjemmet. I henhold til lovens 4-4 skal barnevernet bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Det er av stor betydning at barnevernet velger rett tiltak til rett formål. Tiltak som iverksettes skal være så lite inngripende som mulig (mildeste inngreps prinsipp), men tilstrekkelig til at målet med tiltaket blir nådd. Mål for barnevernet de senere år har vært å vri innsatsen i retning av mer forebyggende tiltak i familien for på sikt kunne redusere behovene for mer omfattende og inngripende tiltak utenfor familien. Tabellen under viser antall barn med hjelpetiltak pr dato i forhold til antall barn med hjelpetiltak i løpet av året. 2008 2009 2010 2011 2012 Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn med hjelpetiltak pr 31.12. Antall barn med bare hjelpetiltak i løpet av året. 1543 1978 1626 2081 1504 2155 1431 2130 1505 2090 5 % (-2 %) (-2 %) 6 % Kilde: KOSTRA Antall barn med hjelpetiltak i familien er stabilt. Ingen endringer av betydning i antall barn med tiltak i løpet av siste 5 års periode. Omfang plasseringstiltak (252) Det er kommunens barneverntjeneste som tar initiativ til plassering av barn utenfor hjemmet, enten ved at barneverntjenesten selv treffer vedtak (frivillig plassering), eller ved at kommunen fremmer sak for Fylkesnemnda (tvangstiltak). I tillegg pålegger barnevernloven kommunen en plikt til å yte nødvendig bistand til barn som akutt trenger beskyttelse mot fare som har sammenheng med foreldres opptreden, eller barn med alvorlige atferdsvansker som trenger beskyttelse mot fare som henger sammen med barnets egen opptreden. Barnevernadministrasjonens leder (=barnevernsjef i Bergen) har fullmakt til å fatte vedtak etter barnevernlovens akuttparagrafer. Dersom vedtaket fattes mot foreldre, eller ungdom 7

over 15 år sin vilje, skal vedtaket sendes til Fylkesnemnda for godkjenning innen 48 timer. Når barn plasseres midlertidig skal barnets videre omsorgssituasjon avklares så snart som mulig. Barnet skal enten flytte tilbake til sine foreldre, eller plasseres i et mer langvarig omsorgs eller behandlingstiltak. Tiden barnet oppholder seg i et midlertidig tiltak bør være så kort som mulig. Tabellen under viser antall barn med plasseringstiltak pr dato (inkludert enslige mindreårige flyktninger). 2008 2009 2010 2011 2012 Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn med plasseringstiltak pr 31.12. 565 570 639 647 677 5 % 20 % Kilde: Barnevernets rapportering til fylkesmannen Tabellen under viser antall barn med plasseringstiltak fordelt på ulike hjemler pr 31.12 (inkludert enslige mindreårige flyktninger). 2008 2009 2010 2011 2012 Endring siste år Endring siste 5 år Antall frivillige plasseringer. Antall midlertidige plassering (akutt/krise). Antall plasseringer på grunn av barnets adferd. Antall under omsorg. 159 37 28 341 169 33 23 390 189 23 23 401 188 25 24 410 196 27 24 430 4 % 8 % - 5 % 23 % (-27 %) (-14 %) 26 % Kilde: Barnevernets rapportering til fylkesmannen Flere barn får tiltak utenfor foreldrehjemmet enn tidligere. Deler av veksten må ses i sammenheng med økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger, se egen tabell under. Det er ingen økning i bruk av midlertidige plasseringer i 5 års perioden verken når en sammenligner antall barn plassert pr dato, eller antall barn plassert i løpet av siste halvår. De fleste barn som bor i tiltak utenfor familier er under omsorg (64 %). Bruk av hjemmel for omsorgsovertakelse øker mest i forhold til andre type plasseringshjemler. Indikerer økt faglig fokus på tilrettelegging av langsiktige og stabile omsorgsløsninger for barn som ikke kan bo i opprinnelig familie. Aldersprofiler ungdom 18-23 år med barneverntiltak For å kunne utforme tjenestene i tråd med behovene er det viktig å ha god kunnskap om barnevernets målgruppe. Aldersprofiler er en faktor som bidrar til økt kunnskap om målgruppen. Her presenteres tall som viser omfang av barnevernets arbeid i forhold til ungdom 18-23 år. Barnevernets innsats i forhold til de minste barna (0-6 år) vil bli omtalt senere i saken. Tabellen under viser antall ungdom 18-23 år med tiltak fra barnevernet siste 5 år og hvor stor andel av disse som bor i fosterhjem (inkludert ungdom bosatt som enslige mindreårige). Tabellen viser også hvor stor andel aldersgruppen 18-23 år utgjør av alle barn med tiltak fra barnevernet. 2008 2009 2010 2011 2012 Antall ungdom i alderen 18-23 år med tiltak pr 31.12. Andel ungdom 18-23 med fosterhjem som tiltak pr 31.12. Andel ungdom 18-23 år med tiltak av alle barn med tiltak pr 31.12. 134 37 % 7 % 169 35 % 8 % 178 35 % 9 % 186 37 % 9 % 215 41 % 11 % Kilde: Barnevernets rapportering til fylkesmannen. Flere ungdommer ønsker fortsatt tiltak fra barnevernet etter fylte 18 år. 8

Veksten i andel ungdommer over 18 år må ses i sammenheng med økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Mange ønsker fortsatt å bo i fosterhjemmet sitt etter fylte 18. Ungdom 18-23 år utgjør en stadig økende andel av barnevernets målgruppe. Utviklingen indikerer at barnevernet prioriterer ettervern høyt. Tiltak for enslige mindreårige flyktninger Bergenhus barneverntjeneste er tillagt ansvar for gruppen enslige mindreårige flyktninger. Kommunenes tjenester til målgruppen ytes med hjemmel i lov om barneverntjenester. Bergenhus barneverntjenesten har øremerkete stillinger som ivaretar de forvaltningsmessige oppgavene etter barnevernloven samt drift av de kommunale bokollektivene og barneverninstitusjonen «Bergen senter for minoritetsungdom» som ble overtatt fra Bufetat i januar 2010. Tabellen viser antall barn bosatt som enslige mindreårige med tiltak fra barnevernet pr 31.12. 2008 2009 2010 2011 2012 Antall enslige mindreårige flyktninger med barneverntiltak pr 31.12 39 70 88 96 96 Kilde: Bergenhus barneverntjeneste Tabellen under viser fordeling av ulike tiltakstyper til målgruppen pr 31.12.2012. Tiltakstype Antall barn/unge Fosterhjem 2. Statlige eller private barneverninstitusjoner (via BUF-etat). Kommunens barneverninstitusjon (BSMU). Kommunale bokollektiver (bemannet med assistent). Vertsfamilie. Egen hybel med oppfølging. Kilde: Bergenhus barneverntjeneste 22 20 14 14 1 25 Antall enslige mindreårige flyktninger med barneverntiltak pr dato er mer enn fordoblet siste 5 år. Bergenhus barneverntjeneste sikrer god oppfølging av gruppen enslige mindreårige flyktninger som bosettes gjennom kompetente og erfarne medarbeidere, samt tilgang på differensierte tiltak. Del 3: Styringskort for barnevernet 2012 Balansert målstyring er vedtatt som modell for styring og oppfølging av kommunens virksomhet. God dokumentasjon av virksomhetens praksis er en forutsetning for å sikre god styring og planlegging. Styringskortet for barnevernet i 2012 inneholder 10 strategiske mål med 34 underliggende indikatorer. Byrådsavdelingen reviderer styringskortet årlig i samarbeid med Etat for barn og familie. Under presenteres de strategiske målene i styringskortet for 2012. Indikatorer med tilhørende resultater presenteres i egen tabell under hvert av målene. Strategisk mål 1: Hjelpetiltak skal fortrinnsvis være hjem- og nærmiljøbaserte og virke utviklingsfremmende for barna. Perspektiv: brukere. Barnevernet har som mål å nå barn med behov for barneverntjenester så tidlig som mulig for å forebygge videre problemutvikling og redusere behovene for mer omfattende og kostnadskrevende tiltak utenfor 2 17 fosterhjem med kommunal oppdragsavtale og 5 fosterhjem via BUF-etat. Av de med kommunal oppdragsavtale var 11 slektsfosterhjem. 9

familien. I styringskortet måles tidlig innsats i forhold til andel meldinger barn 0-6 år og andel undersøkelser som resulterer i tiltak. Andelen barn med tiltak i familien av alle barn med tiltak indikerer om barnevernet lykkes med å forebygge behovet for plasseringstiltak utenfor familien. Barnevernets tiltak skal først og fremst hjelpe foreldre til selv å klare omsorgen for sine barn på en tilstrekkelig god måte. Et differensiert tiltaksapparat bestående av kvalitativt gode tiltak er en forutsetning for å kunne yte effektive og gode barneverntjenester til barn, unge og deres foreldre. Økt tilgang og mer bruk av omfattende og endringsfokuserte hjelpetiltak er derfor en sentral strategi for barnevernet. Barn og foreldre er med sine erfaringer viktige informanter i arbeidet med kvalitetsutvikling av barnevernets tjenestetilbud. Det skal derfor gjennomføres jevnlige undersøkelser for å kartlegge brukers tilfredshet med tjenestetilbudet. Indikatorene: 2011 2012 Mål 2012 Dekningsgrad (andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggerne 0-17 år i 4,6 4,6 4,6 løpet av året). Enhet: % Andel meldinger barn 0-6 år. Enhet: % 33 38 35 Andel undersøkelser barn 0-6 år som resulterer i vedtak (NY indikatorer). Enhet: %. - 55 70 Andel barn med hjelpetiltak fra familieveiledningssentrene pr 31.12. Enhet: % 32 32 35 Andel barn med hjelpetiltak fra Bufetat eller Aleris/Styve (avtale om kjøp) pr 31.12. 5 7 15 Enhet: % Andel barn med tiltak i familien (unntatt enslige mindreårige) pr 31.12. Enhet: % 64 67 70 Kilde: Styringskort Andel barn med barneverntiltak er stabilt. Gjennom nye meldinger kommer barnevernet oftere i kontakt med småbarnsfamilier. Det iverksettes hyppigere tiltak for barn 0-6 år etter gjennomført undersøkelse. Andel barn med endringsfokuserte og utviklingsstøttende hjelpetiltak er stabilt. Barnevernet har fått en mer forebyggende tiltaksprofil økt andel barn med tiltak i familien. Strategisk mål 2: Barn som ikke får dekket sine omsorgsbehov hjemme skal tilbys kvalitativt gode plasseringstilbud. Perspektiv: brukere. Det er kommunens barnevern som tar initiativ til plassering av barn utenfor hjemmet, enten ved at barneverntjenesten selv treffer vedtak om plasseringer som forutsetter samtykke, eller ved at kommunen forbereder sak til behandling i Fylkesnemnda. Bufetat har ansvar for tilbudet av barneverninstitusjoner som både innebærer ansvar for etablering og drift av statlige institusjoner og inngåelse av avtaler om kjøp fra private. Bufetat har også ansvar for rekruttering, opplæring og generell veiledning av fosterhjem. På grunn av dagens ansvars- og oppgavefordeling mellom statlig og kommunalt barnevern vil kommunens resultater på dette målområdet i stor grad bli påvirket av det til enhver tid tilgjengelige tilbud i det statlige tiltaksapparatet. Barn som ikke kan bo sammen med sine foreldre skal fortrinnsvis vokse opp i et fosterhjem. Det må imidlertid tas forbehold om at barnet kan nyttiggjøre seg denne type familiepregete tiltak. Indikatoren i styringskortet er knyttet opp mot barn som er under barnevernets omsorg. Å utvikle tiltak for ungdom som alternativ til plassering i institusjon har vært en sentral strategi for barnevernet. DUE-tiltaket, «Der Ungdommen Er», er etablert som et fast tiltak i det kommunale tiltaksapparatet. DUE-tiltaket legger til rette for at utsatt ungdom skal få et koordinert og individuelt 10

tilpasset tilbud om oppfølging i eget nærmiljø. Hver enkelt ungdom får en egen koordinator som er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Både barneverntjenesten og NAV kommune kan søke om DUE-tiltak. Målgruppen er ungdom mellom 16 og 25 år der et eller flere av følgende kriterier er oppfylt: Står i fare for å utvikle problematikk som kvalifiserer til plassering i institusjon. Trenger videre oppfølging etter endt plassering i barnevernstiltak, institusjon eller fengselsopphold. Behov for behandlingsoppstart. Mangler bolig og/eller aktivitetstilbud på dagtid. Et godt ettervern skal ivareta ungdoms behov for kontinuitet og gode overganger til livet som voksen. Et godt ettervern sikres gjennom et tett og godt samarbeid med ungdommen selv, og med andre offentlige instanser dersom ungdommen har behov for tjenester/tiltak etter annet lovverk. Samarbeid om videreføring av tiltak etter fylte 18 år forutsetter samtykke fra ungdommen. Indikatorene: 2011 2012 Mål 2012 Andel barn under omsorg bosatt i fosterhjem pr. 31.12. Enhet: % 95 93 90 Antall ungdom med tiltak fra DUE pr. 31.12. Enhet: antall ungdommer. 31 40 40 3 Andel ungdom under omsorg som har fylt 18 år i løpet av siste år med etterverntiltak fra barneverntjenesten. Enhet: % Kilde: Styringskort 85 89 90 Tilnærmet samtlige barn som er under omsorg av barnevernet i Bergen bor i fosterhjem. Kapasiteten til DUE utnyttes fullt ut av barnevernet. De aller fleste som har vært under omsorg ønsker å fortsette et samarbeid med barnevernet etter fylte 18 år. Strategisk mål 3: Sikre døgnkontinuerlig beredskap for å trygge barn i krise. Perspektiv: brukere. Barnevernvakten ved Bergen politikammer overtar beredskapen for barn utenom barneverntjenestene i bydelene sin kontortid. Det er p.t. ikke utarbeidet egne indikatorer under dette målet, men for å belyse behovet for en slik døgnkontinuerlig tjeneste presenteres her noen nøkkeltall fra barnevernvaktens virksomhet. Tabellen under viser antall saker registret ved barnevernvakten i løpet av året. 2008 2009 2010 2011 2012 Endring siste år Endring siste 5 år Antall saker registrert i løpet av året. 2475 2624 2421 2364 2360 0 % (-5 %) Kilde: Barnevernvakten Tabellen under viser antall barn plassert med hjemmel i barnevernlovens akuttparagrafer i løpet av året. 2008 2009 2010 2011 2012 Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn og unge plassert i løpet av året. 72 77 67 70 44 (-37 %) (-39) Kilde: Barnevernvakten Antall henvendelser til barnevernvakten er stabilt. 3 Full utnyttelse av kapasitet=40 plasser. 11

Færre barn plasseres akutt av barnevernvakten. Strategisk mål 4: Barneverntjenesten skal ha et velfungerende tverretatlig forebyggende samarbeid. Perspektiv: arbeidsprosesser. For å kunne karakterisere samarbeidet som velfungerende må instanser og tjenester ha godt kjennskap til barnevernets ansvar og oppgaver og være kjent med hvordan man skal gå frem for å drøfte og/eller melde om bekymring. Deltakelse i ulike tverretatlige fora er en viktig møteplass for å formidle kunnskap om hverandres ansvar, roller og oppgaver. Med tverretatlig samarbeid som strategi har kommunen som mål å: redusere fremtidig behov for barneverntjenester i barnebefolkningen, komme tidligst mulig inn i familier som har behov for barneverntjenester, koordinere tiltak og oppfølging rundt barn med behov for sammensatte tjenester, og gode og trygge overganger fra en tjeneste til en annen. Det stilles forventninger om at barnevernet prioriterer deltakelse i tverrfaglige samarbeid. For å vite om det tverretatlige samarbeidet fungerer må aktørene spørres. I 2013 vil det bli gjennomført en samarbeidsundersøkelse om barnevern i barnehager, skoler og helsestasjoner. Alle bydeler har egne tverrfaglige konsultasjonsteam for håndtering av bekymringer eller konkrete episoder i forhold til vold og overgrep mot barn. Alle som er bekymret for om et barn har vært/er utsatt for vold eller overgrep kan møte i teamet for å drøfte sin bekymring, samt få hjelp til den videre håndtering av saken. Barneverntjenesten har ansvar for koordinering av konsultasjonsteamene. Indikatorer: 2011 2012 Mål 2012 Antall saker drøftet i bydelens konsultasjonsteam mot vold og overgrep i løpet av året. 167 151 167 Kilde: Styringskort Færre saker behandles i bydelenes konsultasjonsteam mot vold og overgrep enn tidligere. Strategisk mål 5: Barneverntjenesten skal bidra til koordinerte tjenester til barn med sammensatte hjelpebehov. Perspektiv: arbeidsprosesser. Etter endring i barnevernloven med virkning fra 1.1.2010 fikk barneverntjenesten en plikt til å utarbeide individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester når det vurderes som nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet ( 3-2 a). Når det er truffet vedtak om plassering av barn har barnevernet et særlig ansvar for å følge nøye med barnets utvikling, og iverksette de oppfølgingstiltakene som vurderes som nødvendige. Et slikt tiltak vil kunne være å sørge for at barnet får utarbeidet en individuell plan. Indikatoren for å måle barnevernets arbeid med individuell plan er derfor i første omgang avgrenset til barn med tiltak utenfor familien. Indikator: 2012 Mål 2012 Andel barn med tiltak utenfor familien med IP som barnevernet koordinerer pr 31.12 (NY indikator). Enhet: %. 8 10 Kilde: Styringskort Barnevernet tar i bruk individuell plan som verktøy i tillegg til øvrige planer som følger av 12

barnevernlovens krav. Strategisk mål 6: Barneverntjenesten skal yte tjenester i tråd med lover og forskrifter. Perspektiv: arbeidsprosesser. I henhold til barnevernloven 4-2 skal barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med en nærmere undersøkelse. Lovens 4-3 gir barnevernet både en rett og plikt til å foreta en nærmere undersøkelse når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter lovens kapitel 4. En undersøkelse skal gjennomføres snarest og senest innen 3 måneder. I særlige tilfeller kan tidsfristen utvides til 6 måneder. Tidsbruk over 6 måneder anses som fristoverskridelser. I henhold til barnevernloven skal det utarbeides en tidsavgrenset tiltaksplan for alle barn med hjelpetiltak. I forbindelse med en omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten ha utarbeidet en plan for barnets situasjon. Når et barn plasseres i institusjon uten eget samtykke, eller samtykke fra den som har foreldreansvaret, skal barneverntjenesten sørge for at det er utarbeidet en tiltaksplan for barnet. Det samme gjelder for barn (over 15 år) som plasseres på grunnlag av eget samtykke, dersom barnet og de som har foreldreansvaret samtykker ( 4-28). Senest 2 år etter fylkesnemndas vedtak skal det vedtas en plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon som ikke skal endres uten at forutsetningene for planen er falt bort ( 4-16). Det skal føres tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet, og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Barneverntjenesten i fosterhjemskommunen 4 har ansvar for at det føres tilsyn. I henhold til forskrift om fosterhjem skal tilsynsfører føre tilsyn med barnet minimum 4 ganger i året. Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan barneverntjenesten vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året. Et slikt vedtak forutsetter at barnet har fylt 15 år og har bodd i fosterhjemmet i mer enn 2 år. Indikatorene: 2011 2012 Mål 2012 Andel meldinger til undersøkelse i løpet av året. Enhet: % 85 90 90 Andel undersøkelser konkludert med barneverntiltak i løpet av året. Enhet: % 42 41 40 Andel undersøkelser gjennomført ved bruk av utrednings mal i 4. kvartal. Enhet: % 16 26 30 Gjennomsnitts varighet på tiltak i sentre for familieveiledning i 4. kvartal. Enhet: måneder 7,7 9,3 6,0 Andel undersøkelser gjennomført innen 3 måneder i løpet av året. Enhet: % 62 69 85 Andel barn med tiltaksplan pr 31.12. Enhet: % 90 89 100 Andel barn under omsorg med omsorgsplan pr. 31.12. Enhet: % 98 99 100 Andel barn i fosterhjem med tilsynsfører pr 31.12. Enhet: % 90 97 100 Andel fosterbarn som har fått gjennomført lovpålagt tilsyn i løpet av året. Enhet: % 76 66 100 Kilde: Styringskort 4 Kommunen der fosterhjemmet ligger. 13

9 av 10 meldinger som barnevernet mottar undersøkes nærmere. 4 av 10 undersøkelser resulterer i tiltak fra barnevernet. Barnevernet har implementert ny kunnskap og mal for utredning av barns omsorgssituasjon. Det gjennomføres for få undersøkelser innen 3 måneder selv om andelen økte siste år. Familieveiledningssentrene bruker i gjennomsnitt lengre tid på hvert barn. De fleste barn med barneverntiltak har enten utarbeidet en tiltaks- eller omsorgsplan. Ikke alle barn i fosterhjem har egen tilsynsfører. Ikke alle barn i fosterhjem får innfridd kravene om antall tilsynsbesøk. Strategisk mål 7: Barneverntjenesten skal fremstå som en åpen, inkluderende, profesjonell og utadrettet samarbeidsinstans med tillit i opinionen. Perspektiv: arbeidsprosesser. Barnevernet skal legge til rette for samarbeid og brukermedvirkning slik at barn, foreldre, fosterforeldre og samarbeidende instanser i den grad det er mulig blir hørt og får delta i beslutninger, utarbeidelse av planer og evaluering av tiltak. Fra forskning vet vi at familieråd er en metode som bidrar til åpenhet og medvirkning. I revidert styringskort for 2012 er derfor bruk av familieråd tatt inn som indikator for blant annet barns medvirkning i sin egen sak. Det er ikke satt eget måltall for bruken av familieråd i 2012. Det er behov for å innhente erfaringstall fra barnevernet før det settes konkret mål for bruken av familieråd. 60 barn fikk oppfølging ved hjelp av familieråd som metode i 2012. Selv om «Familieråd» benyttes av barnevernet i dag vurderes bruken fortsatt som lav. Strategisk mål 8: Bergen ønsker å være en sentral samarbeidspartner for nabokommunene. Perspektiv: arbeidsprosesser. Bergen har i dag avtale om interkommunal samordning av barnevakt med Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Osterøy og Os. I følge avtalen skal Barnevernvakten i Bergen yte barnevernfaglig bistand hver helg fra fredag kl. 17 til mandag kl. 08. Avtalen gjelder også for alle bevegelige hellig- og høytidsdager. Det er p.t. ikke utarbeidet andre indikatorer enn antall avtaler om barnevernvaktsamarbeid under dette målet. Bergen har i dag avtale om barnevernvaktsamarbeid med 6 omkringliggende kommuner. Strategisk mål 9: Barneverntjenesten skal ha kvalifiserte og stabile medarbeidere. Perspektiv: medarbeidere. Barnevernet skal løse komplekse oppgaver som krever ulike kompetanse. Målgruppen til barnevernet er avhengig av at ansatte løser oppgavene i tråd med gjeldende regelverk, oppdatert fagkunnskap og med barn, unges og foreldres medvirkning. Å møte familier med annen etnisk og kulturell tilhørighet enn den norske krever i tillegg et kultursensitivt og kulturkompetent barnevern. Kompetente og stabile medarbeidere er en forutsetning for å kunne drive et kvalitativt godt og effektivt barnevern. Indikatorene i styringskortet er valgt for å belyse utviklingen i barnevernets personalgruppe knyttet til nærvær (konsernovergripende), medarbeidertilfredshet, turn-over og kompetanse. Tildeling av øremerkete kompetansemidler i 2011 ble blant annet brukt til anskaffelse av et tilbud om videreutdanning i barnevern tilsvarende 30 studiepoeng. Etter utlyst konkurranse ble det i 2011 inngått avtale med Høgskolen i Bergen. I løpet av 2011 og 2012 har 2 kull (til sammen 60 ansatte) deltatt på videreutdanningen. 14

Bergen har til sammen fått midler til 38 nye stillinger fra regjeringens øremerkete satsing på kommunalt barnevern i 2011 og 2013. Bakgrunn for satsingen er blant annet den sterke nasjonale veksten i tallet på barn som trenger hjelp fra barnevernet. I brev om tildeling av midler vises det til at hovedmålsettingen med satsingen ert å styrke kapasiteten og kompetansen samt rette en innsats mot sviktområdene i barnevernet. I 2013 fikk kommunene også adgang til å søke om midler til stillinger for gjennomføring av tiltak (funksjon 251). Tabellen under viser utvikling i arbeidsbelastning pr årsverk i barnevernet. 2008 2009 2010 2011 2012 Barn med undersøkelser eller tiltak pr årsverk. Enhet: % 18,1 17,0 17,7 18,4 14,4 5 Kilde: Kostra På grunn av endringene i beregningsutvalget fra og med 2012 kan ikke arbeidsbelastningen for ansatte i saksbehandlerstillinger (funksjon 244) sammenlignes i 2012 med foregående år. Bergen rapporterte 39,5 tiltaksstillinger (funksjon 251) til Kostra pr 31.12 som gir utslag på tallet for antall barn pr årsverk. Indikatorer: 2011 2012 Mål 2012 Nærvær målt i 4. kvartal. Enhet: % 87,9 89,4 91,7 Medarbeidertilfredshet. (Score på skala 1-6). - 4,7 4,5 Ansatte i faste fagstillinger (24410) som har sluttet siste år (turn-over). Enhet: % 6 10 10 Ansatte i faste fagstillinger (24410) med relevant videreutdanning. Enhet: % 64 64 75 Kilde: Styringskort Mindre fravær på grunn av sykdom. Ansatte i barnevernet er mer tilfredse. Flere ansatte i faste stillinger slutter. Andel ansatte i faste stillinger i bydelenes barneverntjenester med relevant videreutdanning er stabil selv etter at 2 kull har gjennomført videreutdanning ved Høgskolen i Bergen. Flere ansatte i midlertidige vikariater kan være en forklaring på at andelen ikke øker. Strategisk mål 10: Barneverntjenesten skal yte kostnadseffektive tjenester innenfor den økonomiske rammen. Perspektiv: økonomi Som nevnt tidligere i saken er det flere faktorer som virker kostnadsdrivende for barnevernet. De viktigste faktorene er: Press på barnevernets inntak i form av nye meldinger og undersøkelser som fører til tiltak. Brukerraten hvor mange barn som omfattes av barneverntiltak til en hver tid. Tiltaksprofil og tiltakskostnader. I ASSS-nettverket anslås forholdet mellom kostnadene for henholdsvis tiltak i familien (251) og tiltak utenfor familien (252) å være i størrelsesorden 1:10. Kapasitetsutnyttelsen og effektiviteten i eksisterende tjenester og tiltak. Netto tiltakskostnader, herunder god utnyttelse av refusjonsordninger for tiltak utenfor familien. I tillegg er god økonomistyring en forutsetning for planlegging av drift og utvikling/omstilling. 5 Fra og med 2012 er tiltaksstillinger (funksjon 251) inkludert i tillegg til saksbehandler/administrasjonsstillinger (funksjon 244). 15

Til sammen skal indikatorene i styringskortet bidra til å gi et helhetlig og balansert bilde over aktuelle utfordringene og identifisering av innsatsområder for å styre utviklingen i ønsket retning. Indikatorene: 2011 2012 Mål 2012 God økonomistyring. Årsevaluering med score på skala fra 1-6. (Konsern) 2,4 3,3 6,0 Snittkostnad for hjelpetiltak i familien 25110 (NY indikator). 6-32.000 7 42.000 Snittkostnad for tiltak utenfor familien 25210 (NY indikator). - 357.000 320.000 Andel barn i fosterhjem med forsterkningstiltak som overstiger kommunal egenandel med tilsagn om refusjon fra Bufetat (NY indikator). Kilde: Agresso, styringskort og statistikk til fylkesmannen. - 90 % 100 % Det må arbeides videre med utvikling av systemer for å bedre økonomistyringen i barnevernet. Snittkostnadene for tiltak i familien (fratrukket kostnadene til drift av familieveiledningssentrene) er lavere enn antatt mens snittkostnadene for tiltak utenfor familien er høyere enn antatt. De statlige refusjonsordningene for barn i fosterhjem med forsterkningstiltak utnyttes ikke fullt ut. Del 4: Utfordringer og videre strategier Saken viser at Bergen har et omfattende barnevern som gis høy prioritet med tanke på netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger 0-17 år sammenlignet med både gjennomsnittet og utvalgte storbyer i ASSSnettverket. Byrådet vil særlig fremheve senere års satsing på mer omfattende og endringsfokuserte hjelpetiltak som et positivt utviklingstrekk ved barnevernet. I tillegg er satsingen på et spesialisert videreutdanningstilbud til ansatte i bydelenes barnverntjenester et viktig tiltak for utvikling av tjenesten. Andre positive trekk ved tjenesten som byrådet vil fremheve er: Barnevernet kommer oftere i kontakt med de minste barna (0-6 år). Flere undersøkelser som iverksettes for barn 0-6 år resulterer i vedtak sammenlignet med alle barn med undersøkelser. Indikerer både at målgruppen 0-6 år gis prioritet og at barnevernet oppnår samarbeid med foreldrene i løpet av undersøkelsesfasen. Flere undersøkelser gjennomføres ved bruk av kunnskapsbasert mal for utredning av barn i risiko. Etter barnevernets rapportering til Fylkesmannen pr 31.12.2011 ble det i løpet av første kvartal 2012 iverksatt tiltak for å rette opp avviket for barn i fosterhjem uten tilsynsfører. Byrådet ser imidlertid at det fortsatt er barn i fosterhjem som mangler tilsynsfører. I tillegg viser resultatene for 2012 at utviklingen har gått i negativ retning hva angår gjennomføring av lovpålagte tilsynsbesøk i fosterhjem. Byrådet forventer at barnevernet sikrer at praksis er i tråd med lovens krav i 2013. Utfordringene: Utviklingen viser at det i løpet av siste 3 årsperiode har skjedd en dreining i barnevernets kostnadsprofil slik at det i dag brukes en større andel av budsjettet på tiltak utenfor familien enn forebyggende 6 Snittkostnadene for tiltak i og utenfor familien beregnes i denne sammenheng internt med utgangspunkt i snittet for antall barn med tiltak på 2 ulike rapporteringstidspunkt delt på årlig regnskapsresultat. Indikatorer kan derfor ikke sammenlignes med Kostra sine enhetskostnader. Det er flere svakheter ved beregning av snittkostnadene på denne måten, men ved å følge utviklingen over tid mener vi likevel at den gir et bilde over kostnadsutviklingen i barnevernet. 7 Fratrukket driftsutgiftene til barnevernets 4 familieveiledningssentre. 16

hjelpetiltak i familien. Utviklingen kan være en indikasjon på et stadig bedre og mer kompetent barnevern til å avdekke og forberede saker om alvorlig omsorgssvikt til behandling i Fylkesnemnda. Veksten i kostnadskrevende tiltak utenfor familien gir imidlertid utfordringer når det gjelder å opprettholde forebyggende aktivitet innenfor den økonomiske rammen. I tillegg har barnevernet store utfordringer med å håndtere press på flere av de kostnadsdrivende faktorene innenfor den økonomiske rammen, herunder: Press på inntak av nye saker: Flere meldinger vurderes av barnevernet å falle innenfor lovens kriterier for nærmere undersøkelse. Samtidig konkluderes flere undersøkelser med behov for tiltak etter barnevernloven. (Andelen undersøkelser som resulterte i tiltak fra barnevernet økte med 8 % fra 2011 til 2012.) Antall brukere i målgruppen: Barnevernets rapportering til fylkesmannen viser at antall barn med tiltak pr 31.12 økte med 5 % (ca. 100 barn) sammenlignet med 2011. Tiltaksprofil: Den prosentvis veksten var høyere i antall barn utenfor familien sammenlignet med veksten i antall barn med tiltak i familien. Av type tiltak utenfor familien er det barn under omsorg som øker mest. En omsorgsovertakelse innebærer som oftest langsiktige økonomiske forpliktelser (10-20 års perspektiv). Tiltakskostnader: Kostnadene for tiltak utenfor familien er betydelige høyere enn tiltak i familien. Å finansiere de økte tiltakskostnadene innenfor den økonomiske rammen er en stor utfordring for barnevernet. Andre forhold som påvirker strategivalgene for barnevernet Tilbudet som gis til barn og unge påvirkes av hvilke tiltak som er tilgjengelig til enhver tid. Når Bufetat endrer sammensetningen av tiltak i eget apparat får det også følger for barnevernet i kommunene. I løpet av siste år har Bufetat avviklet støtte- og veiledningstilbudet til kommunale fosterhjem samt akuttiltaket ved Bergen senter for barn og familier, avdeling Årstad. Barnevernet har uttalt at disse tiltakene er særlig viktige og bør derfor være tilgjengelig i kommunens eget tiltaksapparat. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet la i vår frem en ny stortingsproposisjon om endringer i barnevernloven. Der er et av forslagene å øke den kommunale egenbetalingen for institusjonsplasser. I departementets høringsnotat ble det drøftet e mulig fordobling eller tredobling av kommunens egenandel. Hvis egenandelen tredobles vil de månedlige kostnadene for barnevernet komme på ca. kroner 110 000,-. Nevnte forhold understreker ytterligere behovet for en langsiktig planlegging og utvikling av tiltaksapparatet for barnevernets målgruppe. Byrådet vil: Videreutvikle barnevernets tiltaksapparat knyttet til familieveiledningssentrene og andre hjelpetiltak som vurderes å ha god forebyggende effekt. Utvikle gode støtteordninger rundt fosterhjem som skal ivareta den daglige omsorgen for barn som ikke kan bo hos sine foreldre. I tillegg til å sikre lovens krav til oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem, skal det bygges opp et systematisk og kvalitativt godt veilednings- og støttetilbud til fosterforeldre. Satsingen skal finansieres gjennom gradvis omstilling av midler som i dag brukes til kjøp av eksterne konsulenter/veiledere til dette formålet. Foreta en helhetlig gjennomgang av barnevernets tiltaksapparat med utgangspunkt i Stortingsproposisjon 106 L om endringer i barnevernloven. Gjennomgangen skal gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle barnevernets tiltaksapparat i tråd med oppdatert og evidensbasert kunnskap, om hvilke tiltak som gir best effekt. Gjennomgangen vil også ta stilling til hvilke hjelpetiltak som skal være spesifikke for barnevernet, og hvilke hjelpetiltak som må utvikles i samarbeid med andre tjenester/etater for at barn og unge skal ha tilgang på et tilstrekkelig differensiert tiltaksapparat. 17

Rullere rekrutterings- og kompetanseplan for barneverntjenesten i Bergen 2009-2012 (Bystyresak 225/08). Byrådet vil med dette legge til rette for tiltak som sikrer en langsiktig og systematisk utvikling av barnevernet i Bergen. Byrådet vil fortsette videreutviklingen av barnevernet med utgangspunkt i følgende strategier: Videreutvikle det tverrfaglige forebyggende arbeidet. Videreutvikle barnevernets hjem- og nærmiljøbaserte tiltaksapparat. Etablere et systematisk støtte- og veiledningstilbud til fosterforeldre med kommunal oppdragsavtale. Sikre barn i fosterhjem oppfølging og tilsyn i henhold til lovkrav. Styrke det kunnskapsbaserte barnevernet. 18