Byrådssak 258/14 Statusrapport for barnevernet 2013 MARO ESARK-4530-201400149-35 Hva saken gjelder: Det legges med dette frem en kortfattet orientering om status i barnevernet for 2013. Byrådet vil i løpet av første halvår 2015 legge frem en ny melding som vil gi en helhetlig gjennomgang av barnevernet og gi et grunnlag for å utvikle kommunens fremtidige politikk på barnevernsfeltet. Bergen har en barnepopulasjon på 56 467 barn og unge i alderen 0-17 år (kilde SSB), og 4,7 % av disse hadde tiltak fra barnevernet i løpet av 2013. Bergen deltar i ASSS-nettverket for barnevern. ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner og er et nettverk for de 10 største kommunene i landet. Kommunesektorens organisasjon (KS) er sekretariat og samarbeidspartner for nettverket. Tall fra Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) viser at Bergen prioriterer barnevern høyt på flere indikatorer i ASSS-nettverkets tjenesteprofil for barnevern. Bergen bruker mer til barnevern enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehovet mellom kommunene. Dekningsgraden viser at Bergen i likhet med Oslo har et omfattende barnevern med et stabilt høyt antall barn som har kontakt med barnevernet i løpet av året. I forhold til Bergen skiller Oslo og Stavanger seg ut med høyere utgifter til saksbehandling og tiltak utenfor familien, mens Bergen og Trondheim skiller seg ut med høyere utgifter til tiltak i familien. Det å dreie utviklingen i retning av tiltak i familien er et mål for Bergen kommune. KOSTRA-tallene viser også at den relative arbeidsbelastningen, målt i antall barn med undersøkelser eller tiltak per fagstilling, er størst i Bergen og Stavanger. I femårsperioden har det vært en økning i meldinger behandlet av barnevernet på 29 %. Unntatt 2012 har det vært en årlig vekst i antall meldinger i perioden. I løpet av 2013 behandlet barnevernet totalt 2333 meldinger som er 522 flere sammenlignet med 2009. Videre har det vært en økning i andel undersøkelser som blir henlagt uten tiltak i perioden. Dette kan blant annet skyldes at barnevernet mottar et økende antall bekymringsmeldinger som ikke viser seg å være en sak for barnevernet. Det er et mål for barnevernet at minst 85 % av undersøkelsene gjennomføres innen 3 måneder. I 2013 ble 69 % av undersøkelsene gjennomført innen 3 måneder. Antall barn og unge samlet med tiltak fra barnevernet per 31.12 er stabilt når en ser femårsperioden under ett. Sammenlignet med 2009 har det vært en liten nedgang i antall barn tiltak i familien og en tilsvarende økning i antall barn med tiltak utenfor familien. Barnevernets familieveiledningssenter dekker 31 % av barnevernets totale behov for tiltak til hjemmeboende barn. Av alle barn og unge med tiltak utenfor hjemmet er de fleste (68 %) under offentlig omsorg, og av disse bor mer enn 90 % i fosterhjem. Det er flere unge voksne (18-23 år) med tiltak fra barnevernet i 2013 sammenlignet med 2009. Utviklingen ses blant annet i sammenheng med at lovendringer som har gitt barnevernet et tydeligere ansvar for å tilby ettervernstiltak. I tillegg har barnevernet bosatt flere enslig mindreårige flyktninger i perioden som får tiltak etter fylte 18 år. Ved utgangen av 2013 var det 106 enslige mindreårige flyktninger med tiltak fra barnevernet. 1
Fra den statlige satsingen på kommunalt barnevern har Bergen fått midler til 32,3 nye årsverk. Av disse er 29,3 årsverk fordelt til saksbehandlingsformål, mens 3 stillinger er fordelt til gjennomføring av tiltak i barnevernets familieveiledningssentre og i bo- og nærmiljøtiltaket DUE. Ved fordeling av nye årsverk til saksbehandlingsformål er det tatt utgangspunkt i arbeidsmengden, målt i antall meldinger, undersøkelser og tiltak per fagstilling, ved det enkelte kontor ved det enkelte kontor. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har ved behandling av «Melding om barnevernet» (sak 48/02) bedt om at det blir fremlagt årlige statusrapporter vedrørende barnevernsarbeidet i kommune. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar statusrapport for barnevernet i Bergen 2013 til orientering. Dato: 19. august 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder for Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg byråd Eiler Macody Lund 2
Saksutredning: Statusrapporten består av tre deler, der det i første del presenteres indikatorer på dekningsgrad, prioriteringer og kostnader som illustrerer hvordan barnevernet i Bergen plasserer seg sammenlignet med de andre storbyene. Del to viser utviklingen for barnevernet i Bergen i forhold til omfang av saker og oppfølging av tidsfrister. I tillegg vises resultat av den statlige satsingen på kommunalt barnevern i forhold til antall nye årsverk, fordeling av årsverkene samt effekt av årsverkene i forhold til økt saksbehandlingskapasitet. I tredje del oppsummeres statusen og sentrale utviklingstrekk for barnevernet. 1.0 Sammenlignende nøkkeltall mellom storbyene I denne delen presenteres indikatorer på prioritering, dekningsgrad, og barnevernutgifter som illustrerer hvordan Bergen plasserer seg sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS-nettverket og da særlig i forhold til Oslo, Stavanger og Trondheim. Hovedfokus for ASSS-nettverkets arbeid er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå og gi grunnlag for sammenligning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon av god kvalitet. 1.1 Prioritering Tabell 1 viser ressursbruksindikatoren 1 for barnevernet i 2013 sammenlignet med Oslo, Stavanger og Trondheim og snittet for ASSS-nettverket. Enhet: prosent. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Snitt ASSS Ressursbruksindikator 113,3 87,1 102,5 109,4 100,0 Kilde: KOSTRA Tabellen viser at ressursbruken i Bergen ligger 13 % høyere i forhold til snittet for ASSS-nettverket etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehovet mellom kommunene. Kriteriene som er lagt til grunn for beregning av utgiftsbehov i denne indikatoren kan slå skjevt ut mellom kommunene. Når Bergen ligger betydelig over Oslo er ikke det nødvendigvis bare et uttrykk for større ressursbruk i form av utgifter, men kan også indikere at Oslo er blitt estimert til å ha et høyere utgiftsbehov enn de faktisk har. I figuren under ser man at Oslo bruker mer enn Bergen i netto driftsutgifter per barn i alderen 0-17 år, noe som antyder at ressursbruken er mer lik enn det ressursbruksindikatoren viser. Figur 1 viser at Bergen har hatt en årlig vekst i netto driftsutgifter til barnevern i perioden. I 2013 var kommunens netto driftsutgifter til barnevern på nivå med Oslo. Figur 1 viser utvikling i kommunenes prioritering av barnevern målt i netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år sammenlignet med Oslo, Stavanger og Trondheim. Enhet: kroner. 1 Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehovet, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. 3
Kilde: KOSTRA 1.2 Dekningsgrad Figur 2 viser utvikling i dekningsgraden for andel barn med undersøkelser, og andel barn med tiltak i løpet av året av alle innbyggere i aldersgruppen 0-17 år sammenlignet med Oslo, Stavanger og Trondheim. Enhet: prosent. Kilde: KOSTRA Figuren viser at Bergen har et omfattende barnevern med en dekningsgrad for både undersøkelser og tiltak som ligger stabilt over snittet for ASSS-nettverket. Utviklingen for barnevernet i Bergen og Oslo har store likehetstrekk selv om Oslo har en noe høyere andel barn med undersøkelser. 1.3 Utgifter Tabell 2 viser brutto driftsutgifter per barn til henholdsvis saksbehandling og tiltak i familien samt netto driftsutgifter til barn med tiltak utenfor familien i 2013 sammenlignet med Oslo, Stavanger og Trondheim og snittet for ASSS-nettverket. Enhet: kroner. Brutto driftsutgift. pr barn til saksbehandling Brutto driftsutgift. pr barn med tiltak i familien Netto driftsutgift. pr barn med tiltak utenfor familien Kilde: KOSTRA Bergen Oslo Stavanger Trondheim Snitt ASSS 41 422 53 949 53 903 40 360 48 364 43 729 35 297 27 287 65 136 35 875 238 498 252 945 246 916 230 215 231 820 Bergen har lavere utgifter til saksbehandling og tiltak utenfor familien enn Oslo og Stavanger. Bergen har imidlertid høyere utgifter til tiltak i familien sammenlignet med Oslo og Stavanger og med snittet for ASSS-nettverket. Barnevernet i Bergen har som mål å dreie utviklingen fra tiltak utenfor familien til tiltak i familien, og ser på resultatet for 2013 knyttet til utgiftsfordeling som en ønsket utvikling. Figur 3 viser utvikling i fordelingen av barnevernets utgifter mellom utgifter til saksbehandling, tiltak i familien og tiltak utenfor familien sammenlignet med Oslo, Stavanger og Trondheim. Enhet: prosent. Kilde: KOSTRA 4
Figuren viser at fordelingen mellom utgifter til saksbehandling og tiltak har vært stabilt i Bergen i løpet av siste treårsperiode, mens i Oslo har utgifter til saksbehandling økt noe. Oslo har imidlertid kommer lenger i å dempe utgiftsveksten knyttet til tiltak utenfor familien. 1.4 Antall barn per årsverk Tabell 3 viser arbeidsbelastning i barnevernet målt i antall barn med undersøkelser eller tiltak i løpet av året per årsverk i 2013. Enhet: barn. Bergen Oslo Stavanger Trondheim Barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk 15,0 14,8 15,2 11,8 Kilde: KOSTRA Tabellen viser at den relative arbeidsbelastningen er størst i Bergen og Stavanger. 2.0 Utviklingstrekk for barnevernet i Bergen 2.1 Inntak meldinger, undersøkelser og tidsfrister Barnevernet er avhengig av at andre ser og melder fra om bekymring for barns situasjon. Når det oppstår bekymring for om barn utsettes for omsorgssvikt har alle offentlige og private instanser og tjenester som utfører oppgaver for stat, kommune eller fylkeskommune en lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet. I tillegg kan barn og foreldre selv henvende seg til barnevernet for råd og veiledning eller for å søke om tiltak. Slike henvendelser registreres også som en melding. Barnevernet skal gjennomgå nye meldinger innen 7 dager. Det konkluderes enten med henleggelse eller iverksettelse av en nærmere undersøkelse. En undersøkelse skal gjennomføres innen 3 måneder. I særlige tilfeller kan tidsbruken utvides med inntil 6 måneder. En undersøkelse avsluttes enten med henleggelse eller vedtak om tiltak. Departementet har anbefalt at undersøkelser som henlegges med fortsatt bekymring for barnets situasjon bør gjenopptas etter 6 måneder. En gjenopptagelse registreres som ny melding. Tabell 4 viser utvikling i antall meldinger og undersøkelser som har blitt behandlet av barnevernet siste 5 år. I tillegg viser tabellen andel meldinger som er henlagt uten nærmere undersøkelser, og andel undersøkelser som er henlagt uten vedtak om tiltak. Enhet: barn. Antall nye meldinger gjennomgått Antall undersøkelser gjennomført Andel meldinger konkludert med undersøkelse Andel undersøkelser konkludert med tiltak Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen. 2009 2010 2011 2012 2013 Endring siste år 1811 1956 2184 2118 2333 +10 % 1495 1563 1473 1851 1605-13 % 88 % 81 % 85 % 89 % 88 % - 1 % 50 % 42 % 42 % 43 % 40 % - 3 % Endring siste 5 år +29 % +7 % 0 % -10 % Tabellen viser at antallet meldinger har økt i perioden. I 2013 økte antall meldinger med 10 %, mens det var en nedgang på 13 % i antall gjennomførte undersøkelser. Dette skyldes at mange meldinger i 2013 ble mottatt på høsten og flere undersøkelser enn vanlig bel derfor overført og avsluttet i 2014. 5
Figur 4 viser utvikling i antall meldinger behandlet av kommunens barneverntjenester siste 5 år. Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen Figuren viser at det er relativt store variasjoner i antall meldinger fra år til år. Variasjonene har vært størst i Bergenhus, Fana, Laksevåg, Årstad og Åsane. I perioden har antall meldinger økt mest i Fana og Årstad med henholdsvis 60 % og 66 %. I den nye meldingen om barnevernet som legges frem i 2015 vil blant annet årsaker til de lokale variasjonene bli analysert nærmere. Tabell 5 viser andel meldinger fordelt på ulike meldingsinstanser siste 4 år. Enhet: prosent. Meldingsinstanser: 2010 2011 2012 2013 Barnet selv, foreldre/foresatte og familie forøvrig 17 17 15 13 Barnehager 4 5 3 5 Skole og PPT 15 14 15 15 Helsestasjon og skolehelsetjeneste 6 4 5 8 Psykisk helse barn/voksne, lege/sykehus/tannlege 8 9 10 9 Barnevernvakt og politi 20 20 20 20 Barneverntjenesten 10 10 13 11 Andre offentlige (NAV, Krisesenter, familievern, rustjenester, asylmottak/udi o.l.) 8 10 7 9 Andre, inkludert privatpersoner og frivillige/idrettslag 13 12 13 11 Kilde: Visma Familia Selv om antallet meldinger øker i omfang så viser tallene tilsynelatende små endringer i hvem som henvender seg til barnevernet, enten med bekymring, eller i form av en søknad om hjelpetiltak. Tabell 6 viser status i 2013 for overholdelse av tidsfrister og krav til saksbehandling når tidsfristen for gjennomføring av undersøkelser utvides til 3-6 måneder. Enhet: prosent. Andel meldinger behandlet innen frist (7 dager) Andel undersøkelser avsluttet innen 3 måneder Andel undersøkelser mellom 3-6 måneder med beslutning om utvidet frist Andel undersøkelser avsluttet etter frist (6 måneder) Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen. Mål 100 85 100 0 Status 2012 99,1 69,3 62,6 2,3 Status 2013 98,9 68,9 59,8 2,1 6
Tabellen viser at andel saker der kravene til tidsfrister og saksbehandling overholdes er stabilt, men at det fremdeles er en utfordring å få en større del av undersøkelsene avsluttet innen 3 måneder. Det er et mål for barnevernet at minst 85 % av undersøkelsene gjennomføres innen 3 måneder, mens tabellen viser at andel gjennomførte undersøkelser innen 3 måneder i 2013 var på 69 %. 2.2 Tiltak i familien Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at hjelp etter loven primært skal gis i hjemmet. I henhold til lovens 4-4 skal barnevernet bidra til å gi det enkelte barn trygge levekår og gode utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Det er av stor betydning at barnevernet velger rett tiltak til rett formål. Tiltak som iverksettes skal være så lite inngripende som mulig (mildeste inngreps prinsipp), men tilstrekkelig til at målet med tiltaket blir nådd. I tråd med oppdatert kunnskap og forskning har barnevernets tiltak beveget seg fra å ha størst vekt på kompenserende tiltak for å redusere familiens belastninger, til tiltak hvor målet er å skape betydelige endringer i foreldres fungering på sentrale områder som foreldreferdigheter og omsorgsutøvelse 2. Utvikling av et mer differensiert og kunnskapsbasert tiltaksapparat har vært en av hovedstrategiene for barnevernet i Bergen. I løpet av siste tiårsperiode er det blant annet bygget ut tiltak for familieveiledning og ettervernstiltak for ungdom. Et sentralt prinsipp er å gi effektiv og god hjelp til barn og unge i eget hjem for å forebygge barns behov for en alternativ omsorgsbase utenfor foreldrehjemmet. Tabell 7 viser utvikling i antall barn med tiltak i familien per 31.12. Barn og unge med frivillig tiltak i form av fosterhjem eller institusjon inngår ikke i tallene. Enslig mindreårige flyktninger 3 og ungdom med oppfølging i egen bopel er inkludert. Enhet: barn. 2009 2010 2011 2012 2013 Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn med tiltak i familien 1405 1274 1182 1249 1338 +7 % -5 % Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen I perioden har det vært noen i svingninger i antall barn med tiltak i familien. Antallet har imidlertid ikke oversteget nivået i 2009. Figur 5 viser utvikling i antall barn med tiltak i hjemmet per 31.12. Samtidig viser tabellen hvor mange av disse som får tiltak fra barnevernets familieveiledningssentre. Unntatt enslig mindreårige flyktninger og ungdom med oppfølging på egen bopel (f.eks. DUE-tiltak). Enhet: barn. Kilde: Styringskort 2 Jfr. NOU 2015:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. 3 Per 31.12.2013 hadde 106 enslige mindreårige flyktninger tiltak fra Bergenhus barneverntjeneste. 7
Figuren viser at antall barn med tiltak har vært relativt stabilt i perioden. Siden 2011 har sentrene for familieveiledning dekket 30 % av barnevernets totale behov for tiltak til hjemmeboende barn og unge. 2.3 Tiltak utenfor familien Det er det kommunale barnevernet som tar initiativ til plassering av barn utenfor hjemmet enten ved å fatte et administrativt vedtak med foreldres samtykke, eller ved å fremme sak for Fylkesnemnda. Av barnevernloven følger det også en plikt om å yte nødvendig bistand til barn som av ulike grunner er i en akuttsituasjon. I Bergen er barnevernsjef delegert fullmakt til å fatte vedtak i akuttsituasjoner. Hvis vedtaket er fattet mot foreldres vilje skal det sendes til Fylkesnemnda for godkjenning innen 48 timer. Når barn plasseres midlertidig skal barnets videre omsorgssituasjon avklares så snart som mulig. Barnet skal enten flytte tilbake til foreldrehjemmet, eller plasseres i et mer langvarig omsorgs- eller behandlingstiltak. Tiden barnet oppholder seg i et midlertidig tiltak bør være så kort som mulig. Tabell 8 viser utvikling i antall barn plassert i tiltak utenfor foreldrehjemmet per 31.12. Enslig mindreårige flyktninger er inkludert. Enhet: barn. 2009 2010 2011 2012 2013 Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn med i tiltak utenfor hjemmet 619 639 647 677 694 +3 % +12 % Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen Tabellen viser at det har vært en årlig økning i antall barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av femårsperioden. Tabell 9 viser utvikling i antall barn med tiltak utenfor hjemmet per 31.12 fordelt på type lovhjemmel. Enslig mindreårige flyktninger er inkludert. I tillegg viser tabellen i % hvor mange barn under omsorg som bor i fosterhjem. Enhet: barn. Antall frivillige plasseringer (hjelpetiltak) Antall midlertidige plasseringer (akutt/krise) Antall plasseringer på grunn av barnets adferd Antall barn under omsorg Andel barn under omsorg i fosterhjem Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen 2009 2010 2011 2012 2013 Endring siste år 169 189 188 196 171-13 % 37 23 25 27 41 + 52 % 23 23 24 24 19-21 % 390 401 410 430 463 + 8 % 91 % 92 % 95 % 93 % 92 % - 1 % Endring siste 5 år +1 % +24 % -17 % +19 % 1 % Tabellen viser at barnevernet i 2013 hadde en nedgang i bruk av frivillige plasseringer som hjelpetiltak, men en økning i bruk av midlertidige plasseringer som tiltak for barn i en akuttsituasjon. I det videre arbeidet med tiltaksutvikling er det en målsetning å finne alternative tiltak for å redusere bruken av midlertidige plasseringer av barn og unge. I femårsperioden er det vært en årlig økning i antall barn under omsorg. Omsorgsovertakelse danner nå lovgrunnlaget for ca. 70 % av alle plasseringene utenfor hjemmet. Over 90 % av barn og unge som er under omsorg bor i fosterhjem. 2.4 Barneverntjenester til unge voksne Tabell 10 viser utvikling i antall unge voksne 18-23 år med tiltak fra barnevernet per 31.12. I tillegg viser tabellen andel tiltak til aldersgruppen 18-23 år av alle barneverntiltak per 31.12. Tiltak for unge voksne som er bosatt som enslig mindreårige flyktninger er inkludert. 2009 2010 2011 2012 2013 Antall ungdom i alderen 18-23 år med tiltak Andel ungdom 18-23 år med tiltak av alle barn med tiltak Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen. 169 8 % 178 9 % 186 9 % 215 11 % 229 11 % 8
Tabellen viser at antall unge voksne med tiltak fra barnevernet per 31.12 har blitt flere i løpet av perioden. Unge voksne utgjør nå en større andel av barn med barneverntiltak sammenlignet med 2009. Dette kan for en stor del forklares med at barnevernet har blitt pålagt et tydeligere ansvar for ettervern i perioden i tillegg til økt bosetting av enslig mindreårige flyktninger som følges opp av barnevernet etter fylte 18 år. 2.5 Barn og unge med tiltak Tabell 11 viser utvikling i antall barn og unge med tiltak totalt per 31.12. 2009 2010 2011 2012 2013 Endring siste år Endring siste 5 år Antall barn og unge med tiltak totalt 2024 1913 1829 1926 2032 6 % 0 % Kilde: Barnevernets halvårsrapport til Fylkesmannen Tabellen viser noe årlig variasjon i antall barn med tiltak fra barnevernet per 31.12, mens antallet er stabilt når en ser femårsperioden under ett. Figur 6 viser utvikling i antall barn med tiltak per 31.12 i barneverntjenestene siste 5 år. Kilde: Barnevernets rapportering til Fylkesmannen Figuren viser at antall barn med tiltak er mer stabilt fra år til år sammenlignet med variasjonene knyttet til antall meldinger, se figur 4. I femårsperioden har antall barn med tiltak økt med 33 % i Bergenhus og med 12 % i Årstad. Rundt en tredjedel av økningen i Bergenhus kan forklares med at kontoret er tillagt et byomfattende ansvar for bosetting og oppfølging av enslig mindreårige flyktninger. I 2013 var det 36 flere i denne målgruppen som hadde tiltak fra Bergenhus barneverntjeneste sammenlignet med 2009. 2.6 Statlig satsing på kommunalt barnevern Økning i tallet på barn og unge med hjelp fra barnevernet har vært bakgrunnen for den statlige satsingen på kommunalt barnevern. For å gjøre kommunene i stand til å håndtere økningen har departementet valgt å tilføre øremerkete midler for å styrke blant annet saksbehandlingskapasiteten i barnevernet. Antall barn (omfattet av en melding, undersøkelse eller tiltak) per årsverk er valgt som indikator for å måle om satsingens målsettinger innfris. Fra den øremerkete satsingen har Bergen fått midler til 32,3 nye årsverk. Foruten 3 årsverk som er fordelt til barnevernets familieveiledningssentre og bo- og nærmiljøtiltaket DUE er øvrige årsverk fordelt til barneverntjenestene. 9
Tabell 12 viser hvordan de totalt 29,3 nye årsverkene er fordelt mellom kommunens 8 barneverntjenester. Enhet: årsverk. Arna barneverntjeneste Bergenhus barneverntjeneste Fana barneverntjeneste Fyllingsdalen barneverntjeneste Laksevåg barneverntjeneste Ytrebygda barneverntjeneste Årstad barneverntjeneste Åsane barneverntjeneste 2011 2013 2014 Totalt 1 0,5-1,5 2-1 3 3 1,5-4,5 1 1 0,3 2,3 3 2 1 6 1 0,5-1,5 2 2,5 2 6,5 3 1-4 Figur 7 viser antall meldinger behandlet i løpet 2011 og 2013 per fagstilling unntatt barnevernsjef. Både nye årsverk og enslige mindreårige flyktninger med tiltak er inkludert i figur 8 og 9. Kilde: Barnevernets rapportering til Fylkesmannen Figuren viser at etter tilførsel av til sammen 28 årsverk i 2011 og 2013 var fortsatt 4 bydeler over snittet i antall meldinger per fagstilling i Bergen. Fana og Årstad behandlet flest meldinger per fagstilling i 2013 som sammenfaller med økningen i meldinger til disse 2 kontorene, se figur 4. Figur 8 viser antall barn med tiltak per 31.12 per fagstilling unntatt barnevernsjef. Kilde: Barnevernets rapportering til Fylkesmannen 10
Figuren viser at ved 6 av 8 barneverntjenester ligger antall barn med tiltak per fagstilling under snittet for Bergen mens Bergenhus og Årstad ligger med henholdsvis 4 og 1 barn med tiltak over snittet. 2.7 Barns medvirkning I 2013 ble det tilførte en ny overordnet bestemmelse i barnevernloven om barn og unges rett til medvirkning. Dette innebærer at barn og unge skal gis mulighet til medvirkning og barnevernet skal tilrettelegge for samtaler med barnet. I de senere år har barneverntjenesten iverksatt ulike tiltak for at barn i større grad aktivt blir inkludert og gis mulighet til å medvirke på avgjørelser i sin egen barnevernssak. Under gis en kort presentasjon av metoden Familieråd og prosjektet Mitt Liv som eksempel på samarbeidet med Barnevernsproffene og Forandringsforandrings omtales Det vises her til 2 sentrale tiltak. Familieråd Familieråd er en alternativ modell for beslutninger i barnevernssaker. Tradisjonelt er det barnevernet som beslutter i barnevernssaker, og deretter blir familien presentert en ferdig løsning. I familieråd er det tanter, onkler, besteforeldre og andre voksne som barnet er knyttet til, som engasjerer seg for å hjelpe barnet. Familien blir enig om hva som skal til for at barnet og familien skal få det bedre. Familieråd gir barnet og familien reell innflytelse i en barnevernssak, og fører fram til en plan som skal bedre barnets og familiens situasjon. Deretter tar barnevernet stilling til den løsningen som barnet og familien har blitt enige om. Modellen har vært brukt i barneverntjenesten siste 10 år. Modellen krever tilgang på familierådskoordinatorer som skal være uavhengig av barneverntjenesten. I Bergen er tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte koordinatorer blitt sikret ved å bruke en stilling for å drifte en egen «koordinatorbank». Mitt Liv Mitt Liv er navnet på et landsomfattende utviklingsprosjekt som har mål om å utvikle ansatte i barneverntjenesten sine ferdigheter i å høre barnets stemme, fremme deltagelse gjennom å gi tydelig informasjon og ikke minst utvikle ansattes forståelse for hvordan det oppleves å være et «barnevernsbarn». Bergenhus barneverntjeneste startet deltakelse i prosjektet i 2013. I prosjektet samarbeides det med Forandringsfabrikken og Barnevernsproffene. Det nye samarbeidet mellom Barnevernsproffene og barnevernsansatte er svært spennende og vil kunne gi viktige bidrag til den videre utviklingen av kommunens barneverntjeneste. 3.0 Oppsummering Tall fra Kommune-Stat-Rapporteringen (KOSTRA) viser at Bergen prioriterer barnevern høyt på flere indikatorer i ASSS-nettverkets tjenesteprofil for barnevern. Bergen bruker mer til barnevern enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehovet mellom kommunene. Dekningsgraden viser at Bergen i likhet med Oslo har et omfattende barnevern med et stabilt høyt antall barn som har kontakt med barnevernet i løpet av året. I forhold til Bergen skiller Oslo og Stavanger seg ut med høyere utgifter til saksbehandling og tiltak utenfor familien, mens Bergen og Trondheim skiller seg ut med høyere utgifter til tiltak i familien. Det å dreie utviklingen i retning av tiltak i familien er et mål for Bergen kommune. KOSTRA-tallene viser også at den relative arbeidsbelastningen, målt i antall barn med undersøkelser eller tiltak per fagstilling, er størst i Bergen og Stavanger. I femårsperioden har det vært en økning i meldinger behandlet av barnevernet på 29 %. Unntatt 2012 har det vært en årlig vekst i antall meldinger i perioden. I løpet av 2013 behandlet barnevernet totalt 2333 meldinger som er 522 flere sammenlignet med 2009. Videre har det vært en økning i andel undersøkelser som blir henlagt uten tiltak i perioden. Dette kan blant annet skyldes at barnevernet mottar et økende antall bekymringsmeldinger som ikke viser seg å være en sak for barnevernet. Det er et mål for barnevernet at minst 85 % av undersøkelsene gjennomføres innen 3 måneder. I 2013 ble 69 % av undersøkelsene gjennomført innen 3 måneder. 11
Antall barn og unge samlet med tiltak fra barnevernet per 31.12 er stabilt når en ser femårsperioden under ett. Sammenlignet med 2009 har det vært en liten nedgang i antall barn tiltak i familien og en tilsvarende økning i antall barn med tiltak utenfor familien. Barnevernets familieveiledningssenter dekker 31 % av barnevernets totale behov for tiltak til hjemmeboende barn. Av alle barn og unge med tiltak utenfor hjemmet er de fleste (68 %) under offentlig omsorg, og av disse bor mer enn 90 % i fosterhjem. Det er flere unge voksne (18-23 år) med tiltak fra barnevernet i 2013 sammenlignet med 2009. Utviklingen ses blant annet i sammenheng med at lovendringer som har gitt barnevernet et tydeligere ansvar for å tilby ettervernstiltak. I tillegg har barnevernet bosatt flere enslig mindreårige flyktninger i perioden som får tiltak etter fylte 18 år. Ved utgangen av 2013 var det 106 enslige mindreårige flyktninger med tiltak fra barnevernet. Fra den statlige satsingen på kommunalt barnevern har Bergen fått midler til 32,3 nye årsverk. Av disse er 29,3 årsverk fordelt til saksbehandlingsformål, mens 3 stillinger er fordelt til gjennomføring av tiltak i barnevernets familieveiledningssentre og i bo- og nærmiljøtiltaket DUE. Ved fordeling av nye årsverk til saksbehandlingsformål er det tatt utgangspunkt i arbeidsmengden, målt i antall meldinger, undersøkelser og tiltak per fagstilling, ved det enkelte kontor ved det enkelte kontor. 12