Epletreet Vekst og utvikling, bygning og bæring Anita Sønsteby Bioforsk
Grunnorgan hos frukttrær Rot Utgjør 30% av den totale vekta av et frukttre Stamme Krone Utgjør ca. 30% av vekta hos et frittvoksende frukttre Sammensatt av greiner, kvist og skudd Vekstsone for bladene, som er produksjonsapparatet i treet Stamme Rot Krone
Grunnorgan hos frukttre Sammensatt av to individer Poder sammen to deler: Rot/grunnstamme Sort/edel del Sidekvister Toppkvist Poder eple på eplegrunnstamme, og pære på pæregrunnstamme Stamme Podested Rot Grunnstamme
Grunnstammer til eple Brukt i fruktdyrkinga i mer enn 2000 år Fruktsortene er vanskelig å formere vegetativt Kriterier er produktivitet, avlingseffektivitet, frostherdighet og resistens Egne foredlingsprogrammer for grunnstammer I praksis få grunnstammer som er i bruk
Grunnstammer til eple Gartnerhallens omsetning av grunnstammer til eple: Grunnstamme Prosent M9 36 B9 27 M26 25 MM106 5 *A2 og Antonovka
Eplegrunnstamme: Oppgave og påvirkning Oppgaver: Forankring Opptak av vann og næring Regulere veksten Tidlig bæring Avlingsstørrelse Sykdomsresistens Evnen til å tåle frost og tørke Det hevdes også at grunnstammen kan ha påvirkning på: Fruktstørrelse Farge Indre kvalitet
Eksempel på intensivt vs. ekstensivt plantesystem
Hvilken grunnstamme skal man velge til eple? Ønskelig med små trær i dagens plantinger Sterkvoksende eplesorter på svake grunnstammer- svakvoksende eplesorter på sterkvoksende grunnstammer Klima og jordbunnsforhold må også tas i betraktning
Grunnorgan hos frukttrær: ROT Grunnstammen = rotsystemet Opptak av vann og mineralnæring transporterer til andre deler Lagerorgan for vann og næring Forankring for planta Jo større areal treet har til rådighet, jo mer vil det bre seg utover Frukttrær har relativt lite røtter, lite rothår, og ikke knopper Hovedrøttene er horisontale, ca. 60% ligger i matjordlaget
Grunnorgan hos frukttrær: ROT Temperatur og rotvekst Rotvekst starter ved jordtemperatur >6 o C, og stagnerer ved temperaturer rundt 30 o C Optimal temperatur: 15-25 o C Periodisk lengre vekst i røtter enn i skudda Konkurranse mellom rotvekst, vekst i skudd og frukter
Fordeling av assimilat i epletre med og uten frukter Uten frukter Med frukter Totalt tørrstoff 100 112 Til fruktene 0 81 Til bladvekst 25 13 Til langskudda 12 5 Til greiner og stamme 40 13 Til røttene 23 1
Vekstkontroll ved rotskjæring: reduserer skuddveksten
Grunnorgan hos frukttrær: STAMME Den greinløse delen mellom rothals og krone Stammehøyden har vært delt inn i 3 grupper: Lavstamma trær (25-50 cm til øvre greiner) Halvstamma trær (60-90 cm) Høystamma trær (100-150 cm eller mer)
Grunnorgan hos frukttrær: STAMME Barkdelen: transport av assimilat nedover fra blad til røtter Veddelen: transportsystem for vann og mineralnæring Podehøyde: ca. 15-25 cm over røttene på grunnstammen Jo lavere poding, jo sterkere vegetativ vekst Anbefalt å pode høyere på sterkere grunnstammer
Ringing/felleskår for vekstkontroll
Grunnorgan hos frukttrær: KRONE Oppgaver: Feste for blader som fanger opp energi fra sollyset Transportsystem Bærer fram avlingen Krona er bygget opp av flere organer: Blad Skudd Kvist Greiner Knopper
Grunnorgan hos frukttrær: KRONE - SKUDD Skudd = siste års nyvekst så lenge bladene henger på Veksten starter i blomstringstiden Vekst til ut i august Knopper i hvert bladhjørne oppover skuddet Langskudd Kortskudd
Kumulativ skuddvekst (cm) Skuddvekst i eplesorter på Ås 120 100 80 60 40 20 0 27 34 41 48 55 69 77 85 Dager etter full blomstring (DAFB) Aroma Elstar Franskar Gravenstein Julyred Lobo Mutsu Prins Quinte Summerred Sävstaholm Vista Bella Vekststans: Summerred Prins Franskar (~57 DAFB) Sävstaholm Julyred Elstar Aroma (~74 DAFB)
Skuddvekst i eplesorter på Ås Vekststans ~ 15.08.13 (67 DAFB)
Grunnorgan hos frukttrær: KRONE - KNOPPER Vegetative knopper Inneholder anlegg til blad eller til et nytt skudd Blomsterknopper utvikles ofte på korte skudd Generative knopper Inneholder et eller flere velutvikla blomsteranlegg Blomsteranlegg Bladanlegg Bladanlegg Overgangsblad Knoppskjell Kjernefrukt: knopper inneholder anlegg til både blomsterorgan og skudd Kort-skudd
Grunnorgan hos frukttrær: KRONE - FRUKTVED Fruktved = den delen av treet som utvikler blomster og produserer frukt Blomsteranleggene dannes om sommeren Kjernefrukt: terminalt på kortskudd, gjerne på to-års ved Steinfrukt: på kortskudd ( bukettgreiner ) og på langskudd (som sideknopper) på årsved
Grunnorgan hos frukttrær: KRONE - FRUKTVED
Kvilebryting Beskjæring Rotskjæring Blomsterutvikling Blomsterutvikling Blomster- og kvileinduksjon Pollinering Frukt-utvikling og -modning Blomstring og vekst Gjødsling Tynning
Rotvekst Blad- og skuddvekst Tykkelsesvekst og lignifisering
A: Knopp i kvile B: Svellende knopp C: Grønn spiss C3: Knoppsprett og musørestadiet D: Tett klynge E2: Ballongstadiet
De ulike stadiene kan variere mye fra år til år
Dato for åpning av sideblomster hos seks eplesorter Sort Quinte Gravenstein Summerred Alice Ingrid Marie Aroma Dato 26. mai 27. mai 28. mai 29. mai 30. mai 31. mai *Gjennomsnitt av 10 år Aroma Foto: Finn Måge
Fruktvekst Mengde frukt er avhengig av hvor mye av frukten som er befrukta Settingsprosent: Antall kart i % av det totale blomstertallet Høy celledeling etter settinga Junifallet (i beg. av juli hos oss) Fruktprosent (5%?) Fruktvekst: cellestrekning Fruktene vokser helt fram til modning
Stage of development (1-7) 7 Tidspunkt for blomsterknoppdanning 6 5 4 3 Fruktsporer Årsskudd Fruktsporer: ~26.07.13 (62 DAFB) Årsskudd: ~18.08.13 (80 DAFB) 2 1
Effekt av avlingsnivå på blomsterinduksjon Etter år med stor avling, blir avlinga som regel liten Vekselbæring Årsak til dette Utarming av treet? Virkning av frø? Tynner i blomst og kart Mer vekselbæring hos oss, avtar sørover. Hvorfor?
Moderne dyrkingssystem i Hardanger