FIRST LEGO League Stavanger 2012 Presentasjon av laget Lassa NXT Vi kommer fra Stavanger Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 0 jenter og 8 gutter. Vi representerer Lassa Type lag: Skolelag Lag nr: 19 Lagdeltakere: Bendik Skarpnes Gutt 10 år 1 Kristian Bruun Mikalsen Gutt 11 år 1 Bernard Sverre Håvardsholm Eirik Rødsæther Høgberg Gutt 11 år 1 Hauk Solli Michaelsen Gutt 11 år 1 Mads Bruno Solli Michaelsen Gutt 10 år 1 Gutt 11 år 1 Magnus Malmanger Gutt 11 år 1 Martin Ruben Sørheim Abrahamsen Gutt 11 år 1
1a Forskningsoppgaven Lagets valg av problemstilling i forbindelse med årets oppdrag: Forklar kort hvordan og hvorfor dere landet på problemstillingen dere har valgt. Lagets løsning på problemet som er valgt: Beskriv lagets idé og forklar kort hva som er nyskapende ved deres løsning, er den realiserbar, hvordan kom dere fram til akkurat denne løsningen og litt om hvilken betydning vil denne løsningen ha for samfunnet vårt. Vi har valgt å fokusere på hva det innebærer å bli eldre, og hva som kan gjøres for å lette hverdagen. Vi vet at mange gamle sliter med å aktivisere seg, de sitter mye stille, de trenger hjelp til daglige gjøremål og det er ikke alltid de får besøk. Vi vet også at de har problemer med ny teknologi. Vi har kalt løsningen vår: "TFE - Trening for Eldre"! Vi har utviklet en hjelp med en innebygget skjerm. Den har kunstig intelligens, og viser bilder, filmer, etc. på innsiden av skjermen foran øynene. Det er drevet av solceller, og det er et solcellepanel på toppen av hjelmen. Det er også en batteripakke for lagring av strøm. Det er luftehull og av/på knapp. Hjelmen kan spille musikk, vise filmer og har en telefonfunksjon. Slik kan de gamle få underholdning, og holde kontakten med familien. Men aller viktigst er at den viser en virtuell verden i form av ulike spill og treningsprogrammer. På denne måten kan de gamle aktiviseres og stimuleres til å trene. Den er også koblet til hjernen slik at den kan hente fram gamle minner. Mange gamle har mistet venner og den de er gift med. Slik kan de hente fram minner fra gamle dager. Vi har testet den på farmoren til Bernhard, og den virker bra! Bildet viser en tidlig utgave av hjelmen:
2. Teknologioppgaven Robotens design og programmering: Sett inn bilde av roboten. Beskriv kort hvorfor den ser nettopp slik ut, hvilke overveielser ligger bak design og konstruksjon. Forklar kort om programmeringen deres, hvordan programmet er bygd opp og hvilke sensorer som er benyttet. Strategi på robotbanen: Forklar strategien deres på banen. Begrunn valgene. Hva har dere lært i arbeidet med roboten? Er det laget selv som har kommet frem til disse ideene eller har laget hentet inspirasjon andre steder? Teknologioppgaven Oppgavebordet ble bygget opp av hele laget på en ettermiddag. Fordeling av oppgaver i teamet Ikke alle teammedlemmer hadde kunnskap om NXT-programmering. Opprinnelig skulle alle medlemmer bidra på alt, men det viste seg at dette var lite effektivt. Laget ble derfor delt i to. Først var det fem medlemmer i teknologigruppen senere bare to, de beste programmerere. Utvikling av roboten Roboten har gått gjennom flere utviklingsstadier, hvor det første stadiet var preget av hjul, stor fart, mange sensorer og en iver etter å takle de vanskelige oppgavene først (som for eksempel tjenestedyr / hunden). Etter drøye tre uker ble det klart for laget at man måtte fokussere på de noe enklere oppgavene for å få mer fremdrift. Her kom beltene på banen og etter omfattende testing ble disse valgt for roboten. Programmeringen Programmeringen er et resultat av prøv og feil, samt mange kuvendinger for startposisjonen og bruk av sensorer. Laget har nærmet seg en konklusjon som tilsier at det enkle ofte er det beste. Oppgavene Medisin Medisin-oppgavene ble programmert først. Oppgaven ble ansatt som relativ enkelt og suksessen var en stor opplevelse for teamet. Bendik og Kristian, som hadde meste erfaring med roboten før turneringen, har valgt en sensor-løsning for å identifisere den grønne pakken. Utfordringen var å finne den riktige startposisjonen. Når roboten stå bare litt feil, så kjørte roboten enten i pakkene eller avstanden mellom sensor og pakkene var for stor. Senere ble bestemt at oppgavene skulle gjøres som annen oppgave etter de blåe teppene. Blå teppene Tekonologi-teamet kjente at oppgaven kunne løses godt, når verktøyet blir bare skyvet frem, men ble ikke tatt med tilbake til basen. Det ble undersøkt om regelverket står imot dette men ingenting ble funnet. Verktøyet er fleksibel, dvs kan bevege seg når de to førings-skinner berører de fastlimte tepper. Dermed kan evtl unøyaktighet utlignes som har oppstått under kjøringen. Problemet er at den fleksibiliteten er velig vanskelig under kjøringen, spesiell når roboten må kjøre kurver. Derfor valgte teamet en startposisjon som trenger bare lite kurver for å komme i mål. Det var dessuten viktig at oppgaven løses før evtl løsning av videooppgaven fordi flaggen til den store computeren ellers ligger i veien. Bowling Hele laget syntes at bowling-oppgaven var en av de kuleste og det ble utviklet forskjellige skyte-konstruksjoner. Siden disse konstruksjoner, som skulle også brukes for oppgaven tjenestedyr, var veldig store, ble roboten for langt og det viste seg å være for vanskelig å programmere kjøringen. Det var hissige diskusjoner i teamet på dette tidspunktet. På slutt ble det lagt en enkelt løsning som trenger veldig lite tid, men er nokså unøyaktig. En katapult kan skyte ballen nesten over hele bordet og dermed er det mulig å få noen poeng uten lange kjøreveier. Denbne løsningen ble valgt som annen siste oppgave før roboten kjøres opp til avslutningen (oppgave overganger). Overganger Laget kjente at trappene er vankeligere enn rampen, men at det trenges mye mer tid for å komme til rampen. Siden laget hadde valgt belter for fremdriften kunne roboten "klatre" opp trappen. Ballspill Tekonologi-spesialistene på temaet kjente at ballspillet kunne gi veldig mange poeng for det laget som klarer dette. Dessuten var det klart at hvis et team klarer oppgaven og det andre hadde ikke programmert oppgaven, så ville det være veldig vanskelig til å vinne. Da laget begynte å programmere oppgaven, viste det seg veldig vanskelig å komme forbi pekeren fra oppgaven Gjennkjennelse av likhet og samarbeid. Problemet ble løst gjennom at robotten måtte kjøre mellom de to apparater (pekeren og ball spillet) før den snus mot ball spillet.
3. Profileringsoppgaven Plan for profilering av lag og prosjekt: På hvilken måte har dere delt løsningen deres på prosjektoppgaven med andre? Har dere noen planer for markedsføring av det dere kom fram til etter turneringsdagen? Hvordan vil lage profilere seg/bli lagt merke til på turneringsdagen? Forklar litt rundt arbeidet deres med pit og det dere vil presentere der. Vi har laget en prototype av roboten. Vi har også laget en reklamefilm som viser hjelmen i bruk. Her har vi filmet farmoren til Bernhard. Vi har også laget en powerpoint presentasjon av hjelmen. Til sist har vi laget et 3D figur i "skineditor" i Minecraft, som viser hvordan roboten ser ut når du har den på. Alt dette vil vi vise i piten. Vi har også laget plakater som skal henge på veggen.
4. Lagets arbeidsprosess Beskriv kort arbeidsprosessen i laget. Hvordan har laget organisert seg og hvilke erfaringer dere har gjort dere. Dere har jobbet mot et felles mål. Hva har vært positivt og hva har vært vanskelig? Hvordan har laget som helhet fungert? Beskriv prosessen både på forskningsdelen, teknisk oppgave og profilering. Hvilken intern og ekstern hjelp og støtte har dere hatt i arbeidsprosessen? Hva har dere lært om samarbeid i et prosjekt? Laget gikk fra en fase hvor de fleste ville delta på teknologidelen til å ende med at de fleste deltok på forskningsdelen. Vi forsøkte først med to teknologigrupper (2+3 deltakere) og gruppene oppdaget raskt at man trengte mye disiplin om man skulle komme skikkelig i gang med oppgavene, og anbefalte at noen fikk gå over til forskningsdelen. Det fine var at man sorterte ut oppgavene internt mellom medlemmene (og fikk minimalt med støtte fra voksne). Medlemmene måtte dermed sortere ut nederlagene og finne veien videre selv. Dette var vesentlig mer tidkrevende enn alle trodde og det så en stund ut som man ikke skulle komme i mål, men samarbeidet ble ytterligere forbedret og prosjektet fikk økt fart de siste to ukene. Men det har vært vanskelig å ta tak i manglende fremdrift og å innse at et forslag til løsning ble for ambisiøs. Men laget har først og fremst hatt en kjekk og lærerik tid, hvor man ble bedre kjent og oppdaget at samarbeid krever mye av hver enkelt.
1b Kildehenvisninger Kildehenvisninger. Hvor har dere funnet bakgrunnsstoff og informasjon om forskningsoppgaven deres? Det første vi gjorde da vi gikk igang med forskningsoppgaven, var å komme med mange gode ideer for hvordan hverdagen til gamle kan gjøres lettere. Etter hvert (og her fikk vi litt hjelp av veilederen vår), fant vi ut at vi først må finne ut hvordan det er å være gammel idag, og deretter komme med forslag til hva som kan hjelpe. Vi delte oss derfor inn i grupper som arbeidet med å finne ut dette. En gruppe sjekket på internett, en gruppe intervjuet gamle (farfaren til Martin, mormoren til Bendik og farmoren til Bernhard). En gruppe fikk i oppgave å observere gamle. De fulgte etter gamle i butikken for å se hva de handlet, og fulgte etter dem hjem for å se hvordan de bodde. Dette fant vi ut: Det er stor forskjell på å leve idag sammenlignet med da de var små. Mange har problemer med å bruke ny teknologi Mange trenger hjelp til å komme seg rundt De gamle er fornøyde, og de bor godt De har som oftest det de trenger Mange trenger å holde seg i aktivitet Etc.. Så tok vi fram ideene vi først hadde kommet fram til, og gikk videre med de to beste, en virtuell hjelm og en ryggsekk med innebygget sete som det går an å hvile seg på. Vi syntes hjelmen var den kjekkeste å jobbe med, så vi valgte den. Vi har jobbet med å lage en prototype av hjelmen, og har funnet ut hvordan den kan virke, og hvordan den kan løse problemer for de gamle.