Håne Invest AS Fly- og vegtrafikkstøy 122/609 Laksevåg
RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU02 98706002 Kunde: Håne Invest AS Fly- og vegtrafikkstøy 122/609 Laksevåg Sammendrag: Utendørs flystøy er beskrevet i samsvar med Kommuneplanen 2010 (prognose 2050, 2 rullebaner), og to helt nye prognoser (2022, Avinor, anbefalt 2014) og (2030, krevet av Fylkesmannen i 2014). Støy fra vegtrafikk er beregnet. Støykrav etter T-1442, NS8175 og krav fra Bergen kommune/fylkesmannen er vist. Krav til felles og privat uteareal, stille side og innendørs støynivå er vist. Flystøyen etter KPA 2010 ligger under gjeldende grense for støy på uteareal (L den =55 db). Sumstøy for fly- og vegtrafikkstøy ligger over denne grensen. Skjermingstiltak for å gi tilfredsstillende forhold er dokumentert. Flystøy etter Avinor sin anbefaling (prognose 2022) ligger under kravene. Sumstøy er da et rent vegtrafikkstøyproblem, L den =55 db, som tilfredsstilles. Krav etter prognose 2030 (Fylkesmannen) kan bare tilfredsstilles for vegtrafikkog flystøy hver for seg. Kommuneplanbestemmelsene i Bergen (KPA2010) hindrer formelt sett ikke en slik separat vurdering av støygrensene 01 20.08.15 Oppdatert med mer omfattende støyskjerming i Haakonsv.v. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Sigurd Solberg Kontrollert av: Sign. Espen Thomassen Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Edvard Falch/ 519 Sigurd Solberg/ 519
Innhold 1 Innledning... 1 2 Begreper... 1 3 Situasjon - utestøy... 1 4 Kriterier for støy... 2 5 Støy ved aktuelle hus og utearealer uskjermet situasjon... 4 6 Støy ved aktuelle hus og utearealer skjermet situasjon... 4 7 Innendørs støy... 5 8 Konklusjon... 5 9 Referanser... 6 i
1 Innledning Håne Invest AS har gitt Sweco Norge AS i oppdrag å lage vurdering for flystøy og vegtrafikkstøy, til boliger gnr/bnr 122/609, nær Hetlevikstraumen, Bergen kommune. Støy ved en mindre tomt, gnr. 122, bnr. 34, innenfor området, er etter ønske fra oppdragsgiver også omtalt. Reguleringsplan-området er vist i vedlegg 4. Et tidligere prosjekt er rapportert i 2012, med de flystøygrenser som gjaldt den gang 1. Arbeidet er utført på grunnlag av tilsendt materiale. 2 Begreper I rapporten benyttes disse faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,24h ) er gjennomsnittlig støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. L night er et ekvivalentnivå for nattperioden 23-07. Maksimalt støynivå (L 5AS / L 5AF ): For fly og vegtrafikk er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5 % mest støyende passeringene. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk (noe som er tilfelle for flytrafikken ved Flesland). R w +C tr : oppgave av lydisolering mot vegtrafikkstøy for et bygningselement. For vinduer gjelder dataene for et komplett vindu med karm og ramme. 3 Situasjon - utestøy Flystøybelastning er kartlagt av Avinor/Sintef for ulike prognoseår. Her beskrives de 3 prognosene som er aktuelle for det aktuelle tomteområdet nå: 1. Prognose for 2050, kartlegging utarbeidet i 2007. Foreskrevet av Bergen kommune for planlegging etter KPA 2010 2,3. Flystøybelastning L den =54 db, L A,ekv,24 h =51 db og ca L 5AS =74 db. Se vedlegg 1. 2. Prognose for 2022, kartlegging utarbeidet i 2014. Anbefalt av Avinor 4, L den =49 db, L A,ekv,24 h =46 db og ca L 5AS =67 db. Se vedlegg 2. 3. Prognose for 2030, kartlegging utarbeidet i 2014. Krevet av Fylkesmannen 5, L den =52 db,l A,ekv,24 h =49 db og ca L 5AS =73 db. Se vedlegg 3. 1
Vegtrafikken på fv 588 Haakonsvernveien er beskrevet for 2014, med ÅDT= 10.000 kjt/d, 60 km/t, og 7 % tunge biler 6. Sør for kryss med fv 196 var trafikken ÅDT=7000 kjt/d, 60 km/t og 9% tunge biler. Det er regnet med ca. 1.3 x trafikktall i 2035, dvs ÅDT= 13.000 kjt/d i nord og 9100 kjt/d i sør. Ved beregning av støy ved tomt gnr. 122 bnr. 34 er det skjønnsmessig også lagt trafikk på lokalvegen over Hetlevikstraumen (ÅDT = 1500 kjt/d, 50 km/t, 5 % tunge biler). Vegtrafikkstøy for denne tomta er vist i vedlegg 7 og kommentert i kap. 6. Trafikken er regnet døgnfordelt som for riksveg 7, 75 % dagtid (07-19), 15% kveldstid (19-23) og 10 % om natta (23-07). Utendørs støy er beregnet etter gjeldende nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 8. 4 Kriterier for støy Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 9 anbefaler grenser for støynivå utenfor støyømfintlige rom i nye boliger. Grensene for støy fra fly- og vegtrafikk er vist i tabell 1. Tabell 1: Anbefalte grenser for fly- og vegtrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av støyømfintlig bebyggelse, f.eks. boliger. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 Flyplass L den =52 db L 5AS =80 db Veg L den =55 db L 5AS =70 db T-1442 3 sier generelt at det bør stilles krav om stille side alle steder der de anbefalte støygrenser overskrides (og der avvik blir godtatt). Den lokale planmyndigheten vil i noen tilfeller åpne for et kompromiss i grensene for utendørs støy - ved for eksempel å tillate bygging med én støybelastet side dersom leilighetene er gjennomgående og har en stille side. Kommuneplanbestemmelser for Bergen-2010 1 krever stille side for alle støyutsatte boliger der det er veg- og banestøy. De samme kommuneplanbestemmelsene sier at stille side også skal være skjermet mot støy fra andre støykilder. Her bruker Sweco prinsippene fra T-1442, og forutsetter krav om stille side også for flystøy der bygging tillates ved støynivåer over de anbefalte støynivåer. 2
Etablering av stille side for flystøy er ikke problemfritt, bl.a. grunnet høyt plassert støykilde. Støynivået fra enkeltpassering med fly (L 5AS /L Amaks ) blir også i mange tilfeller så høyt at mange mennesker vil bruke lukket vindu når de skal sove. Alle soveromsvindu blir dimensjonert for at innendørs støynivå blir i tråd med forskrift (TEK10/NS8175, se nedenfor). I perioder vil mange mennesker likevel ha glede av at utendørs støy ved soverommet er rimelig lavt (tilfredsstiller kravet til utendørs gjennomsnittsnivå, L den ) og det er en viss mulighet for å ventilere rommet gjennom åpent vindu. Kommuneplanbestemmelsene sier at minst halvparten og minimum 1 av soverommene skal ha vindu på stille side. Der hvor et område er berørt av flere typer støy (for eksempel flystøy og vegtrafikkstøy, som her) åpner retningslinjen for å kunne skjerpe kravene med opptil 3 db. En praktisk tillempning, som er brukt i andre kommuner, er å la flystøykravet, L den =52 db, gjelde som praktisk grense for samlet støy fra fly- og vegtrafikkstøy. Dette blir da støykravet for stille side. Med flystøykompromisset i Bergen for uteplass (fylkesmannen, juni 2013, se tredje kulepunkt under TEK, nedenfor) vil dette medføre en grense L den =55 db for sumstøynivå fra veg- og flystøy på slike areal. TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS8175 10 gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster boliger. Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C. For det aktuelle prosjektet er disse minstekravene aktuelle: Krav til innendørs døgnmidlet støynivå høyst L A24 =30 dba i oppholdsrom. Krav om at maksimalt støynivå 45 dba i soverom ikke overskrides mer enn 10 ganger pr natt. Støynivå på uteplass skal i utgangspunktet ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 (Med flytrafikk: L den =52 db). Her har Fylkesmannen i juni 2013 instruert kommunen om å praktisere en 3 db høyere verdi, L den =55 db. Instruksjonen vil ikke gjelde når KPA 2010 tas ut av bruk. NS8175 tar ikke høyde for at kommuneplanbestemmelsene i Bergen har krav til stille side, men faktisk tillater enkelte støyfølsomme rom på støysiden, og har helhetlig vurdering av løsningen (mulig krav til kjøling/ varmebeskyttelse på støysiden). Det kan være ulike krav til type og størrelse for uteareal til boliger. I Bergen kommune stiller kommuneplanen 2 krav både til felles uteareal (lekeplasser, mv) og privat uteareal (balkong, hage, mv). Ved byggemelding av boliger i enkelte områder og i enkelte reguleringsplaner blir 3
vinterhage godkjent som privat uteareal, i hovedsak gjelder dette i definerte senterområder og langs Bybanen. Det aktuelle planområdet faller ikke inn under slike områder- 5 Støy ved aktuelle hus og utearealer uskjermet situasjon Vegtrafikkstøy ved aktuelle hus er beregnet og vist i vedlegg 5. Alle bygninger får opptil 6 etg., og har under L den =55 db på baksiden mot øst og deler av sidefasadene. For utearealer på mark (mottakerhøyde 1.5 m) er beregnet støy vist i vedlegg 6. Støynivå under L den =55 db på utearealer er tilgjengelig nær alle bygninger. Med flystøyprognose 1 (KPA 2010) vil sumstøy for alt felles uteareal overstige L den =55 db. Alle bygninger vil få sumstøy under L den =52 db på stille side for gjennomgående leiligheter mot øst (bygningen vil skjerme for flystøy på den fasaden). Det vil ikke være mulig å gi tilfredsstillende privat uteareal på balkonger på vestsiden uten at disse utformes som vinterhage. Med flystøyprognose 2 (Avinor, 2022) vil sumstøy for felles uteareal på vestsiden bli tilfredsstillende (bare bestemt av vegtrafikkstøyen, L den =55 db eller lavere). Privat uteareal på balkonger mot vest må utføres som vinterhager for de to sørligste bygningene for å gi tilstrekkelig beskyttelse mot vegtrafikkstøy. Med flystøyprognose 3 (Fylkesmannen, 2030) vil sumstøy overskride L den =52 db på felles uteareal og for åpne balkonger. Stille side blir tilfredsstillende for gjennomgående leiligheter mot øst. Privat uteareal som balkonger mot vest må utføres som vinterhager for å gi tilstrekkelig beskyttelse mot sumstøy veg og fly. 6 Støy ved aktuelle hus og utearealer skjermet situasjon Med en viss skjerming langs Haakonvernvegen, vel 200 m lang, vist i vedlegg 8, vil vegtrafikkstøyen på deler av utearealet bli lavere enn L den =50 db, se vedlegg 7. Vegtrafikkstøy ved fasade vil også bli lavere i 1-2 etg, men i 4-6 etg blir forholdene uendret. Med flystøyprognose 1 (KPA 2010) vil sumstøy for en del av felles uteareal da bli lavere enn L den = 55 db (areal med lavere enn L den =50 db, areal innenfor blå kote i vedlegg 7). Balkonger må fortsatt utformes som vinterhager. Stille side blir tilfredsstillende mot øst. Med flystøyprognose 3 (Fylkesmannen, 2030) vil sumstøy for en del av utearealet vil bli lavere enn L den = 55 db (L den = 54 db for areal innenfor blå kote i vedlegg 7). Flystøyen alene vil ligge på L den = 52 db. En kan eventuelt la være å trekke inn krav til sumstøy. Både flystøy og vegtrafikkstøy vil være tilfredsstillende hver for seg. Et forsøk med mer omfattende skjerming er vist i vedlegg 9 og 10. Forsøket viser at det ikke er realistisk å redusere vegtrafikkstøyen på felles uteareal mer enn ca 1 db mer enn vist i vedlegg 7 (sumstøy L den = 53 db for areal innenfor stiplet blå kote). 4
Ved den lille tomta gnr. 122, bnr. 34 vil vegtrafikkstøyen i alle tilfeller være et tydelig problem. I beste fall vil vegtrafikkstøyen gi en støyside mot sør, en stille side kan kanskje etableres mot nord. Detaljer kan vanskelig utdypes nå. 7 Innendørs støy Innendørs støynivå etter NS8175 kan etableres ved hjelp av vinduer med forbedret lydisolering på aktuell vestvendt fasade. Vinduer med lydkrav R w +C tr =30 db vurderes som tilstrekkelig på vestfasaden her. Dette bør nærmere vurderes i byggesaken. Alle andre fasader er vinduer med standard kvalitet tilstrekkelig. 8 Konklusjon Hvilken flystøyprognose som legges til grunn, blir avgjørende her. Flystøyprognose 1 er vanligvis krevet i rammesøknader. Prognosen er kraftig utdatert, og kommunen må trolig gå over til prognose 2, prognose 3 eller en kombinasjon av disse når kommuneplanen ganske snart må revideres. Kravet til høyeste flystøynivå må da sannsynligvis endres til L den =52 db. Hvis saken behandles etter flystøyprognose 1 (KPA2010), er skjerming langs Haakonvernvegen nødvendig for å få tilfredsstillende felles uteareal (høyst L den = 55 db). Private utearealer må utformes som vinterhager. Stille side blir tilfredsstillende. Hvis saken behandles med flystøyprognose 2 (Avinor, 2022) vil uskjermet vegtrafikkstøy være tillatelig på fellesarealer (kravet til felles uteareal blir et rent vegtrafikkstøykrav, L den =55 db). Private utearealer må utformes som vinterhager for de to sørligste bygningene. Stille side blir tilfredsstillende. Hvis saken behandles med flystøyprognose 3 (Fylkesmannen, 2030), vil flystøyen alene ligge på L den = 52 db. Forsøket med mer omfattende skjerming viser at et eventuelt strengt krav til sumsstøy L den = 52 db på felles uteareal ikke kan tilfredsstilles fullt ut. En kan bare tilfredsstille krav til vegtrafikk- og flystøy på felles uteareal hver for seg. Kommuneplanbestemmelsene i Bergen (slik de er utformet i KPA2010) hindrer ikke en slik grensesetting selv om nasjonale retningslinjer anbefaler en skjerpelse på inntil 3 db av kravene ved flere støykilder. Private utearealer må utformes som vinterhager. Stille side blir tilfredsstillende. Forholdene for den lille tomta gnr. 122, bnr. 34 er bare antydet, og kan vanskelig vurderes mer omfattende nå. 5
9 Referanser 1 Fly- og vegtrafikkstøy 122/609 Laksevåg. Sweco Norge AS, 06.12.2012. 2 Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010 (revidert etter vedtak i Miljøverndepartementet 24.04.2013). Bergen kommune. 3 Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen. Etat for byggesak og private planer, Bergen kommune, 08.07.2013. 4 Brev fra Avinor til Bergen kommune etter oppdatert flystøykartlegging 2012-2022 for Bergen Lufthavn Flesland, 06.06.2014. 5 Handtering av flystøy i sakshandsaminga av saker etter plan- og bygningslova. Fylkesmannen i Hordaland, 15.09.2014. 6 NVDB Nasjonal vegdatabank, Statens vegvesen, april 2015 7 M-128, Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, SFT, 2013 8 Road Traffic Noise Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:525, Nordisk Ministerråd, København. 9 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012), Miljøverndepartementet. 10 NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge. 6
Vedlegg 1 Støyprognose 2050 2 rullebaner for Flesland lufthavn (KPA 2010) Gnr 122, bnr 609 L den =54 db
Vedlegg 2 Støyprognose 2022/2014 anbefalt av Avinor i juni 2014 Gnr 122, bnr 609 L den =49 db
Vedlegg 3 Støyprognose 2030/2014 Krevet av Fylkesmannen i september 2014 Gnr 122, bnr 609 L den =52 db
Vedlegg 4 Reguleringsplan-området
Vedlegg 5 Beregnet vegtrafikkstøy ved boligfasade. Prognose 2035. Støy under L den =55 db er vist med grønn strek. Støybeskrivelsen er bare laget for høyde 4 m over mark. Ved større etasjehøyder vil støynivået være omtrent som her. Ved skjermet situasjon vil også situasjonen i store høyder være omtrent som her (bruk av vinterhage for å oppnå privat uteareal er nødvendig).
Vedlegg 6 Under 55 db 56-58 db Vegtrafikkstøy på felles uteareal (mottakerhøyde 1.5 m). Prognose 2035. Vest for orange strek, er støy-nivået L den = 52-55 db. 52-55 db Øst og sør for orange strek ligger utearealet høyt og ubeskyttet, og støynivået blir L den = 55-60 db. 55-60 db
Vedlegg 7 Under 55 db 56-57 db Vegtrafikkstøy på felles uteareal (mottakerhøyde 1.5 m). Prognose 2035. Skjermer langs Haakonsvernvegen, vedlegg 8. Støykoter for L den = 50 db (blå) og L den = 55 db (gul) er vist 50 db 55 db I sør er støykoter for L den = 60 db (orange) og L den = 65 db på areal gnr. 122, bnr. 34 vist. Her har Sweco forutsatt trafikk på lokalvegen over Hetlevikstraumen (ÅDT=1500 kjt/d, 50 km/t, 5% tunge, kommunen har ikke gitt reelle trafikktall her ). Støyforholdene på denne tomta er i nord bestemt av Haakonsvern-vegen, nærmest lokalvegen er de bestemt av lokalvegen. Støyen på arealet er lite påvirket av om Haakonsvernvegen er skjermet eller ikke. 60 db 65 db
Vedlegg 8 Mulige skjermer mot vegtrafikkstøy langs Haakonsvernvegen. 1. Ca 130 m skjerm i vegkant, 0.8 m over senter i veg, 2. og ca 40 m øst for bussholdeplass, 2.5 m over terreng, 1.5 m over senter i veg. Skjermene gir lavere støy på felles uteareal, nær boligblokker, i beregningshøyde 1.5 m over mark, se vedlegg 7. Støy på uskjermet uteareal er vist i vedlegg 6. Skjermene gir også en virkning for støy ved fasade ved lave etasjer (1-2 etg). Ved høye etasjer (4-6.etg) gir skjermene ingen praktisk beskyttelse. Denne støyen er derfor bare vist for uskjermet veg, vedlegg 5
Vedlegg 9 Under 55 db 56-57 db Vegtrafikkstøy på felles uteareal (mottakerhøyde 1.5 m) ved mer omfattende skjerming. Prognose 2035. Skjermer vist i vedlegg 10. Støykoter for L den = 49 db (stiplet blå) og L den = 55 db (gul) er vist. Den mer omfattende skjermingen gir altså bare ca 1 db mindre støy enn det som er vist vedlegg 7. 49 db 55 db 60 db 65 db
Vedlegg 10 Mer omfattende skjerming langs Haakonsvernvegen. 1. Ca 235 m skjerm i vegkant, 1.4 m over senter i veg, 2. og ca 40 m øst for bussholdeplass, 4 m over terreng, 3 m over senter i veg. Den mer omfattende skjermingen gir bare liten forbedring i forhold til skjerming vist i vedlegg 8. Dersom større støyreduksjon skulle oppnås, måtte kryssområdet ved Hetleviksstrømmen og lokalvegene der (vist i vedlegg 4) også bli skjermet. Dette vurderes som urealistisk.