RAPPORT. Støyutredning. Rieber Eiendom AS Omregulering Birkeland. Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 00

Transkript

1 RAPPORT Støyutredning Kunde: Prosjekt: Rieber Eiendom AS Omregulering Birkeland Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 00

2 Sammendrag: Sweco Norge AS er engasjert av GC Rieber Eiendom for å utrede støysituasjonen for foreslått ny reguleringsplan Ytrebyen gbnr. 114/367 m.fl. mellom Ytrebygdsveien i vest, Birkelandsvatnet i øst og Flyplassveien i sør, Bergen kommune. Det er kun vurdert veitrafikkstøy og støy fra Bybanen i denne rapporten Alle bygg har støyutsatte fasader og utformingen av bygningsmassen er gjort med tanke på å sikre flest mulig gjennomgående leiligheter med tilgang til en stille side mot tunene. «Lameller Sør» langs Flyplassveien er de mest støyutsatte byggene. Dernest følger byggene rundt Tun 5 og Lamell B langs Ytrebygdsveien. Barnehagen kan plasseres både nedenfor Lamell A (øst i planområdet) eller i Lamell B (langs Ytrebygdsveien). Dersom den plasseres i Lamell B må uteoppholdsareal skjermes. Dette må dimensjoneres av akustiker. Alle støyutsatte fasader må dimensjoneres av akustiker for å sikre innendørs lydforhold som tilfredsstiller NS8175. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utformet av: Sign.: Hallvard Granseth Kontrollert av: Sign.: Jenny Luneng Prosjektleder: David Bendiksen Prosjekteier: er: David Bendiksen Revisjonshistorikk: Original Hallvard Granseth Jenny Luneng Rev. Dato Beskrivelse Utformet av Kontrollert av Sweco Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Norge Telefon Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Hallvard Granseth Rådgiver akustikk Avdeling Brann-Akustikk, Bergen Mobil Hallvard.Granseth@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Situasjon Resultat Bybanen Uteoppholdsarealer Uten Ringvei Vest Fasadenivå Uten Ringvei Vest Med Ringvei Vest Vurderinger Stille side Innendørs støyforhold Konklusjon Referanser Vedlegg T Kommuneplan Underlag Trafikkdata Bybanen Bybanen RAPPORT SIDE 3 AV 18

4 1 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av GC Rieber Eiendom for å utrede støysituasjonen for foreslått ny reguleringsplan Ytrebyen gbnr. 114/367 m.fl. mellom Ytrebygdsveien i vest, Birkelandsvatnet i øst og Flyplassveien i sør, Bergen kommune. Det er kun vurdert veitrafikkstøy og støy fra Bybanen i denne rapporten. Det refereres til Swecorapport [1] som viser at støy fra flytrafikk fra Bergen lufthavn Flesland er neglisjerbart. Andre støykilder er ikke vurdert. Oversiktskart er vist i Figur 1. Ytrebyen Figur 1. Oversiktskart hentet fra Ikke i målestokk. Tekniske begreper for lyd, krav og retningslinjer, samt fremgangsmåte er forklart i: Vedlegg 1 Begreper Vedlegg 2 Støykrav Vedlegg 3 Underlag og metode Vedlegg 4 Ekstra beregninger RAPPORT SIDE 4 AV 18

5 2 Situasjon Planområdet er utsatt for vegtrafikkstøy fra Ytrebygdsveien i vest og nord, og Flyplassveien i sør. Ringvei Vest Trinn 3 er planlagt i øst mellom planområdet og Birkelandsvatnet. Innføring av Ringvei Vest vil endre støysituasjonen på planområdet radikalt. Vegvesenet er ikke sikre på når veien blir bygget. Støyutredningen viser derfor 2 alternativer for trafikksituasjonen; med og uten Ringvei Vest. Bybanen går langs Ytrebygdsveien, på veiens vestre side. Flystøy er vurdert tidligere [1] og er beregnet som ikke relevant støykilde for planområdet. Eksisterende bebyggelse på planområdet forutsettes fjernet. Situasjonsplan a er vist i Figur 2. Bebyggelsen er gruppert i tun med omkransende blokker. Dette er gjort med tanke på å bruke bygningsmassen som støyskjerm. Denne utformingen muliggjør store utearealer på tunene skjermet for støy fra flere retninger og åpner for at et stort flertall av gjennomgående leiligheter kan få stille side. Unntaket er bebyggelsen langs Flyplassveien «Lameller Sør». Her vil ikke bygningskroppen alene kunne skjerme for uteoppholdsareal og lage stille side. Arkitekt har foreslått for Lameller Sør at de får støyskjerm foran fasade mot Flyplassveien i hele byggets høyde og at takarealer benyttes som uteoppholdsarealer. Med støyskjermingstiltak på tak vil dette være gjennomførbart. RAPPORT SIDE 5 AV 18

6 Ringvei Vest Bybanen Tun 1 Tun 2 Ytrebygdsveien Tun 3 Lamell A Lamell B Tun 4 Tun 5 Lameller sør Flyplassveien Figur 2. Situasjonsplan. RAPPORT SIDE 6 AV 18

7 3 Resultat 3.1 Bybanen Beregnet støynivå fra Bybanen er vist i Figur 10 i Vedlegg 4 Ekstra beregninger. Bybanens bidrag til støysituasjonen på planområdet er neglisjerbar og er ikke vurdert videre i denne rapporten. 3.2 Uteoppholdsarealer Det oppnås tilfredsstillende støynivåer på uteoppholdsarealer på Tun 1,2,3 og 5, samt på parkområdet langs bekkeleiet mellom Tun 3 og Tun 4 og på deler av Tun 5. Det er sannsynligvis mulig å oppnå tilfredsstillende støynivåer på tak. Vurdering av avbøtende tiltak må gjøres i samråd med akustiker og arkitekt for å sikre tilstrekkelig reduksjon av støy og god tilpasning til hus og brukssituasjon. Privat uteoppholdsareal kan løses både på tun og som balkonger. Ved bruk av balkonger på stille side (inn mot tun) som privat uteoppholdsareal trengs ingen videre tiltak. Ved bruk av balkonger på støyutsatt side som privat uteoppholdsareal må disse glasses inn. RAPPORT SIDE 7 AV 18

8 3.2.1 Uten Ringvei Vest Beregnet støynivå på uteoppholdsarealer er vist i Figur 3. < Figur 3. Beregnet støynivå Lden 1,5 m over lokalt terreng uten Ringvei Vest. Gridoppløsning 7,5x7,5 m. RAPPORT SIDE 8 AV 18

9 3.2.2 Med Ringvei Vest Beregnet støysituasjon med Ringvei Vest Trinn 3 forutsetter støyvoll langs veien mellom planområdet og veien. Denne støyvollen er hentet fra reguleringsplanen til Ringvei Vest Trinn 3 (plan-id ). Beregnet støynivå på uteoppholdsarealer er vist i Figur 4. < Figur 4. Beregnet støynivå Lden 1,5 m over lokalt terreng med Ringvei Vest. Gridoppløsning 7,5x7,5 m. RAPPORT SIDE 9 AV 18

10 Fasadenivå Uten Ringvei Vest Figur 5 viser beregnet støynivå ved fasade for mest støyutsatte etasje Figur 5: Beregnet støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte fasade (uavhengig av etasjehøyde). Støynivåene er i stor grad representative for de forskjellige etasjene. RAPPORT SIDE 10 AV 18

11 Med Ringvei Vest Figur 6 viser beregnet støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte etasje Figur 6: Beregnet støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte fasade (uavhengig av etasjehøyde). Støynivåene er i stor grad representative for de forskjellige etasjene RAPPORT SIDE 11 AV 18

12 4 Vurderinger 4.1 Stille side Bygningsmassen er utformet med den hensikt å optimalisere mulighetene for stille side i flest leiligheter. Figur 7 viser arkitektens forslag til leilighetsplan for Tun 1, Tun 2 og Tun 3. Ensidige (ikke gjennomgående) leiligheter vil ikke kunne oppnå stille. Med forslag til leilighetsplan som vist i Figur 7 vil tilnærmet alle gjennomgående leiligheter få tilgang til en stille side hvor støynivå Lden db. Tun 1 Tun 2 Tun 3 Figur 7. Forslag til leilighetsplan Tun 1, Tun 2 og Tun RAPPORT SIDE 12 AV 18

13 5 Innendørs støyforhold Støynivå ved fasade for mange av boligene er høye. For å sikre at innendørs støynivå tilfredsstilles kreves det gode løsninger og detaljer. Bruk av tunge konstruksjoner i yttervegg og varevinduer kan vurderes. Dette kan tas i en senere fase. 6 Konklusjon «Lameller Sør» langs Flyplassveien er de mest støyutsatte byggene. Dernest følger byggene rundt Tun 5 og Lamell B langs Ytrebygdsveien. Alle bygg har støyutsatte fasader og utformingen av bygningsmassen er gjort med tanke på å sikre flest mulig gjennomgående leiligheter med tilgang til en stille side mot tunene. Barnehagen kan plasseres både nedenfor Lamell A (øst i planområdet) eller i Lamell B (langs Ytrebygdsveien). Dersom den plasseres i Lamell B må uteoppholdsareal skjermes. Dette må dimensjoneres av akustiker. Alle støyutsatte fasader må dimensjoneres av akustiker for å sikre innendørs lydforhold som tilfredsstiller NS Referanser [1] H. Granseth og J. Luneng, « Omregulering Birkeland. Støyutredning.», RIAKU01 REV00, mai [2] «T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», Klima- og miljødepartementet, des [3] «TEK10 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)», Kommunal- og moderniseringsdepartementet, FOR , jan [4] «NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper», Standard Norge, [5] «Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010», Bergen kommune, , apr [6] «Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen», Bergen kommune, jul [7] Hans Jonasson og Hygo Lyse Nielsen, Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method. TemaNord, [8] «Railway Traffic Noise - Nordic Prediction Method», Nordic council of ministers, TemaNord 1996:524, [9] «Bybanen i Bergen - A og B verdier til nordisk beregningsmetode», Norconsult, nov Vedlegg Vedlegg 1 Begreper Vedlegg 2 Støykrav Vedlegg 3 Underlag og metode Vedlegg 4 Ekstra beregninger RAPPORT SIDE 13 AV 18

14 Vedlegg 1 Begreper I denne rapporten benyttes følgende faglige begreper for støy: L den L 5AF Tidsmidlet støynivå A-veid tidsmidlet støynivå der støybidragene i kveldsperioden (kl ) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (kl ) er gitt et tillegg på 10 db Statistisk maksimalt støynivå For veg- og flytrafikk er maksimalt støynivå definert som det støynivået som overskrides av de 5 % mest støyende hendelsene. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelser der det er stor nattrafikk. L5AF er A-veid maksimalnivå med tidskonstant «fast» og brukes om vegtrafikk. ÅDT Støynivå Gul støysone Rød støysone Antall kjøretøy pr. døgn som et årsgjennomsnitt. Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Vurderingssone hvor bebyggelse med støyfølsomt bruksformål som boliger o.l. kan (i henhold til T-1442) oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende lydforhold. I rød støysone tillattes som hovedregel ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse. Bruksendring av eksisterende bygning til støyfølsomt formål eller andre tiltak som gir økning i antall boenheter tillattes heller ikke. RAPPORT SIDE 14 AV 18

15 Vedlegg 2 Støykrav T-1442 Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 [2] anbefaler grenser for støynivå utenfor støyømfintlige rom i ny bebyggelse. Disse tilsvarer nedre grenseverdi for gul støysone. Grenseverdier for gul og rød støysone fra vei- og banetrafikk er vist i Tabell 1. Disse refereres også til som «nedre grenseverdi for gul/rød sone» i TEK10 [3] med NS 8175 [4]. Tabell 1. Grenseverdier for støysoner fra veitrafikk i T Støykilde Vei Bane Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) Lden = db Lden = 65 db Lden = db Lden = 68 db Støynivå utenfor soverom natt kl L5AF = 70 db* L5AF = 80 db* L5AF = 75 db* L5AF = 90 db* *Grenseverdien gjelder ved flere enn ti enkelthendelser på natt. Kommuneplan Bergen kommune har i kommuneplanens arealdel 2010 (KPA) vedtatt «Bestemmelser og retningslinjer» [5]. Temaet støy i KPA bygger på retningslinjen T-1442 og grenseverdier angående støy er her gjort rettslig bindende. Hovedregelen i KPA er at i gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I rød støysone tillates som hovedregel ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger. I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke disse grenseverdiene til Lden = 70 db og i øvrig sentrumsformål til Lden = 73 db for støy fra vei og bane. Stille side Kommuneplanbestemmelsene krever at alle boenheter er gjennomgående til en stille side for alle støyutsatte boliger der det er vei- eller banestøy. Stille side skal også være skjermet mot støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum ett av soverommene skal ha vindu (åpningsvindu for ventilering) på stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. Uteareal Bestemmelsene stiller også krav til kvalitet og størrelse på uteoppholdsareal. På utearealer skal støynivå ifølge KPA ikke overskride Lden = db. Denne grenseverdien gjelder også flystøy [6]. Arealkrav: Minimum 7 m 2 pr boenhet for andre bygg med 4 eller flere boenheter. Privat uteplass kan lages som vinterhage/innglasset balkong i følgende områder: sentrum (S1 og 8), bydelssentra og i senterområder langs bybanen (sør tom. S21 Lagunen) dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet. Fellesareal (minimumsareal beregnet pr. boenhet ved 4 eller flere enheter): RAPPORT SIDE 15 AV 18

16 For blokkbebyggelse: 15 m 2 i bydelssentra og i senterområder langs Bybanen, 25 m 2 i øvrige senterområder, 30 m 2 utenfor senterområder. For annen type bebyggelse: 50 m 2. Vedlegg 3 Underlag og metode Underlag Digitalt kartunderlag bestilt fra Infoland og produsert av Bergen kommune, mottatt Sweco-notat « Omregulering Birkeland Trafikkanalyse» (Stein Emilsen), Situasjonsplan, mottatt fra HLM arkitektur as Forslag til leilighetsplan, mottatt fra HLM arkitektur as Skiltet hastighet på veier hentet fra Nasjonal vegdatabank ( , med unntak av Ringvei Vest, som antas 80 km/t på hovedløp og 60 km/t på ramper. Databasen inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Støynivå fra vegtrafikk og Bybanen er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode [7] [8] med programvaren CadnaA Trafikkdata Trafikkdata benyttet i beregningen er hentet fra Sweco-notat Trafikkanalyse (2017). Trafikkdataene er presentert i Figur 8 og Figur 9. Døgnfordelingen på trafikken er usikker. Det er derfor lagt til grunn standard fordeling Gruppe 1 «riksveg» på alle veier bortsett fra for Ytrebygdsveien (kun for alternativet med Ringvei Vest) og for veien på planområdet (for begge alternativer). På disse veiene er standard fordeling Gruppe 2 «byveg» lagt til grunn: Riksveg: 10 % tungtrafikk. Døgnfordeling (%) på dag/kveld/natt: 75/15/10. Byveg: 5 % tungtrafikk. Døgnfordeling (%) på dag/kveld/natt: 84/10/6. Bybanen Trafikktall for Bybanen er oppsummert i Tabell 2. A- og B-verdier er hentet fra Bybanen i Bergen A og B-verdier til nordisk beregningsmetode [9]. Fremtidig prognose for trafikk på Bybanen er usikker og det er her antatt en økning på 30 % fra dagens trafikk for byggetrinn 1-3, Sentrum-Flesland. Tabell 2. Trafikkdata for Bybanen. Antall avganger [#] Dag (7-19) Kveld (19-23) Natt (23-07) Sportype Hastighet [km/t] Toglengde [m] Ballast RAPPORT SIDE 16 AV 18

17 Figur 8. ÅDT 2036 med utbygget planområde uten Ringvei Vest Trinn 3. Figur 9. ÅDT 2036 med utbygget planområde med Ringvei Vest Trinn 3. RAPPORT SIDE 17 AV 18

18 Vedlegg 4 Ekstra beregninger Bybanen Beregnet støynivå fra Bybanen er vist i Figur 10. Beregningshøyde 4 m over lokalt terreng. Figur 10. Beregnede støynivåer Lden fra Bybanen, beregningshøyde 4 m. Gridoppløsning 10x10 m. Bybanens bidrag til støysituasjonen i planområdet anses som neglisjerbar. RAPPORT SIDE 18 AV 18