Støyvurdering til reguleringsplan - Bjørndalsbrotet

Transkript

1 RAPPORT Støyvurdering til reguleringsplan - Bjørndalsbrotet Kunde: Prosjekt: Håne Invest AS RIAKU Bjørndalsbrotet Bergen Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 1

2 Sammendrag: Sweco Norge AS har på oppdrag fra Håne Invest utført vurdering av støy for Bjørndalsbrotet i Bergen kommune i forbindelse med forslag til reguleringsplan for området. Planområdet ligger i gul støysone for vegtrafikk, flytrafikk (jf. støyvarselkart for Bergen kommune) og støy fra skytebanen på Haakonsvern. Støynivåene har blitt vurdert etter bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune, støyretningslinjen T-1442 og TEK17 v/ grenseverdier i NS 8175:2012, lydklasse C. Krav til støy fra vegtrafikk tilfredsstilles forutsatt: Tett rekkverk med høyde 1 m på private uteplasser mot vest (jf. Figur 6). At størrelsen på felles uteoppholdsareal med tilfredsstillende støynivå mellom bygningene tilfredsstiller krav i KPA (kommuneplanens arealdel). Minimum ett og minst halvparten av soverom må ha vindu som kan åpnes mot stille side. Krav til flystøy tilfredsstilles uten avbøtende tiltak. Punktberegning av skytebanestøy viser en overskridelse av grenseverdien på 3-5 db. Med riktig plassering og utforming av bygningene vil man kunne oppnå skjermede arealer for uteopphold og stille side. Mer detaljerte tiltak mht. skytebanestøy må utredes i byggesaken. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Kjetil Follesø Kontrollert av: Sign.: Tormod Utne Kvåle Prosjektleder: Kjetil Follesø Prosjekteier: Frode Atterås Revisjonshistorikk: Lagt til omtale av flyprognose 2022 og 2050, samt sumstøy Kjetil Follesø Tormod Utne Kvåle Første versjon Kjetil Follesø Bernt Heggøy Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Tvildesvegen 16D NO-5705 Voss, Norge Telefon S we c o No r g e A S Hovedkontor: Oslo K je t i l F ol l es ø Rådgiver akustikk Divisjon Vest, Bergen Mobil Kjetil.Folleso@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lyduttrykk Krav og retningslinjer vedr. støy Kommunale bestemmelser Teknisk forskrift Forutsetninger og metode Situasjon Trafikkdata Beregning av utendørs støynivå Resultat Støynivå fra vegtrafikk Støynivå fra flytrafikk Støynivå fra skytebane Konklusjon Referanser Vedlegg RAPPORT SIDE 3 AV 14

4 1 Innledning Sweco Norge AS har på oppdrag fra Håne Invest utført vurdering av støy for Bjørndalsbrotet i Bergen kommune i forbindelse med forslag til reguleringsplan for området. Planområdet ligger i gul støysone for vegtrafikk, flytrafikk (jf. støyvarselkart for Bergen kommune) og støy fra skytebanen på Haakonsvern (Vedlegg 1). Støynivåene har blitt vurdert etter bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Bergen kommune, støyretningslinjen T-1442 og TEK17 v/ grenseverdier i NS 8175:2012, lydklasse C. Underlag: Stedsanalyse, illustrasjoner og plankartskisser (Asplan Viak ) Digitalt kart over området med 1 m kotehøyde. N Planområdet Figur 1: Oversiktskart hentet fra 2 Lyduttrykk I rapporten er følgende faglige uttrykk for støy tatt i bruk: Dag-kveld-natt lydnivå Lden er et A-veid tidsmidlet lydtrykknivå for et helt døgn der støybidragene i kveldsperioden (kl ) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (kl ) er gitt et tillegg på 10 db. RAPPORT SIDE 4 AV 14

5 Statistisk maksimalt lydnivå L5AF: statistisk maksimalverdi av A-veid lydtrykknivå som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Målt/beregnet med tidskonstant «fast». Statistisk maksimalt lydnivå L5AS: statistisk maksimalverdi av A-veid lydtrykknivå som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Målt/beregnet med tidskonstant «slow». Maksimalt lydnivå LAFmax: A-veid maksimalt lydtrykknivå (med tidskonstant Fast 125 ms). Døgntidsmidlet lydnivå LpA,24t er et A-veid tidsmidlet lydtrykknivå for et helt døgn. 3 Krav og retningslinjer vedr. støy 3.1 Kommunale bestemmelser I bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel (KPA) for Bergen kommune [1] blir gul og rød støysone definert i samsvar med støysonene i Miljøverndepartementet sin støyretningslinje T-1442 [2]. Kriterier for støysonene er gitt i Tabell 1. Forslag til ny KPA [3] er på høring, men er ikke vedtatt enda. For aktuelt prosjekt vil støygrensene i praksis være de samme i ny og eksisterende KPA. Tabell 1. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Veg Lden = 55 db L5AF = 70 db Lden = 65 db L5AF = 85 db Fly Lden = 52 db L5AF = 80 db Lden = 62 db L5AS = 90 db Skytebane Lden = 35 db LAFmax = 65 db Lden = 45 db LAFmax = 75 db I gul støysone må alle boliger være gjennomgående mot en stille side der støynivået ikke overskrider Lden = 55 db fra vegtrafikk, Lden = 52 db fra flytrafikk og LAFmax = 65 db fra skytebane. I gul støysone er det krav om at minst halvparten av soverommene og minimum ett soverom skal ha vindu mot stille side. Sweco forutsetter, med bakgrunn i kommunens veileder [4], at disse kravene også gjelder for flystøy. Fylkesmannen i Hordaland forutsetter at støynivå ved fasade skal være Lden 52 db for å ha stille side kvalitet [5]. I rød støysone kan ikke boliger bygges uten at området samtidig blir skjermet slik at utendørs støynivå kommer under grensen for rød støysone. Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser. For veg- og flytrafikk i denne saken er Lden dimensjonerende. På skytebaner er det normalt ingen aktivitet på natten. For skytebaner med under skudd pr. år vil man normalt være under grensen på Lden = 35 db og LAFmax blir dimensjonerende. Kommuneplanbestemmelsene stiller krav til kvalitet og størrelse på utendørs oppholdsareal. Det er besluttet i prosjektet [6] at ny KPA skal legges til grunn for vurdering av kvalitet og størrelse på RAPPORT SIDE 5 AV 14

6 uteoppholdsareal. For boliger skal støynivået ikke overskride nedre grenseverdi for gul sone og for leilighetsbygg med 4 eller flere boenheter er det krav om at det skal være minimum 75 m 2 pr. boenhet (med tilfredsstillende støyforhold). Minimum 25 m 2 pr. boenhet skal utformes som fellesareal og minimum 50 m 2 av arealet skal ligge på terreng. 3.2 Teknisk forskrift Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK17 [7], har fastsatt grenser til tillatt støy fra utendørs støykilder innendørs i støyfølsomme bygg. Grenseverdiene er tallfestet i tilhørende norsk standard NS 8175:2012 [8] der minstekravene er gitt ved lydklasse C: Støynivå på uteoppholdsareal skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone, jf. T-1442 Støynivå innendørs i støyfølsomme rom skal ikke overstige LpA,24t = 30 db Støynivået innendørs i soverom skal ikke overstige LpAFmax = 45 db på natt. Gjelder dersom det er 10 eller flere hendelser over dette nivået i løpet av nattperioden (kl ). 4 Forutsetninger og metode 4.1 Situasjon Skissert plankart er vist i Figur 2. Situasjonsplan er vist i Figur 3. Området er planlagt utbygd med to blokker på tre etasjer hver med til sammen 19 boenheter. Blokkene ligger delvis senket i terrenget og får topp på hhv. kote +41 og +44,2. Felles uteareal blir på, og ved siden av, kollen mellom blokkene. Privat uteareal blir fordelt på terreng, terrasse og altan. Figur 2: Plankartskisse (Asplan Viak). RAPPORT SIDE 6 AV 14

7 Figur 3: Situasjonsplan (Asplan Viak). Figur 4: Snitt med kotehøyder (Asplan Viak). 4.2 Trafikkdata Trafikkdata for Fv. 558, Haakonsvernvegen, er hentet fra Nasjonal vegdatabank [9]. Trafikkmengden er prognosert til år 2038 ihht støyretningslinjen T Døgnfordelingen for veger er forutsatt som standard riksveg, med 75 % av trafikk på dag, 15 % på kveld, og 10 % på natt. Skiltet hastighet er 60 km/t og andel tungtrafikk er 9 %. Samme hastighet og andel tungtrafikk er brukt for prognoseåret. Trafikkdata benyttet i beregningene er oppsummert i Tabell 2. Annen veg i nærområdet forutsettes å ha så liten trafikk eller ligge så langt unna at de ikke bidrar til støynivået. Tabell 2: Trafikkdata Veg ÅDT 2017 [kjt/døgn] ÅDT 2038 [kjt/døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Fv RAPPORT SIDE 7 AV 14

8 4.3 Beregning av utendørs støynivå fra vegtrafikk Beregningene av utendørs støynivå er gjort etter gjeldende metode [10], med beregningsprogrammet CadnaA (versjon 2018). Det er beregnet støynivå for uteområder. Beregningshøyde er 1,5 m over terreng og det er forutsatt akustisk absorberende (myk) mark. Terrenget er endret ihht. snitt og planer. Støynivå ved fasade er beregnet 1,5 m over aktuell etasjehøyde. 5 Resultat 5.1 Støynivå fra vegtrafikk Støynivå i uskjermet situasjon er vist i Figur 5. Naturlig uteareal nordvest for, og opp til toppen av, kollen får støynivå over Lden = 55 db, men felles uteoppholdsareal mellom bygningene skjermes av kollen og får tilfredsstillende støynivå. Privat uteoppholdsareal vest for bygningen lengst vest (bygg 1) får også støynivå over Lden = 55 db. Tett rekkverk med høyde 1 m over terreng/terrassegulv vil være tilstrekkelig for å skjerme disse arealene, jf. Figur 6. Naturlig uteareal 2 Felles uteoppholdsareal 1 Naturlig uteareal Felles uteoppholdsareal Figur 5: Støynivå, L den (db), på uteareal. Beregningshøyde er 1,5 m over terreng. Området som er farget hvitt får støynivå Lden < 55 db. Støynivået er kun beregnet innenfor planområdet. RAPPORT SIDE 8 AV 14

9 Naturlig uteareal Felles uteoppholdsareal 2 1 Naturlig uteareal Felles uteoppholdsareal Figur 6: Støynivå, Lden (db), på uteareal. Beregningshøyde er 1,5 m over terreng. Høyden på lokale støyskjermer/tett rekkverk er 1 m over terreng/terrassegulv. Området som er farget hvitt får støynivå Lden < 55 db. Støynivået er kun beregnet innenfor planområdet. Støynivå ved fasade er vist i Figur 7 og Figur 8. Høyeste støynivå blir Lden = 57 db. Alle boenheter vil få tilgang til stille side og privat uteoppholdsareal på terreng/terrasser og altan vil få tilfredsstillende støynivå med 1 m høyt tett rekkverk. 2 1 Figur 7: 3D-bilde av støynivå, Lden (db), ved fasade sett fra nordvest. RAPPORT SIDE 9 AV 14

10 2 1 Figur 8: 3D-bilde av støynivå, Lden (db), ved fasade sett fra sørvest. 5.2 Støynivå fra flytrafikk Ihht. føringer fra Fylkesmannen i Hordaland [11] er flystøyprognosen for 2030 med to rullebaner lagt til grunn for vurdering av flystøy for reguleringsområdet. Flystøybelastningen er kartlagt av Avinor/Sintef. Flystøynivået er beregnet av Sintef i beregningsprogrammet NORTIM. Beregningene er utført i 4 meters høyde over lokalt terreng på ubebygget tomt med grov oppløsning. For støyvurderingen er det hentet ut støynivå for utvalgte punkter ved hjelp av programmet NORpoints, og for prognoseåret 2030 er støynivået på ubebygd tomt Lden = 51 db LpA,24t = 48 db L5AS = 76 db Dersom støynivået skal vurderes etter kommuneplanbestemmelsene [1] og 2050-prognosen er støygrensen Lden = 55 db. Støynivået på planområdet med 2050-prognosen er Lden = 53 db og dermed tilfredsstillende og 2050-prognosene gjelder for en fremtidig situasjon med to rullebaner. Dersom det ikke kommer to rullebaner vil 2022-prognosen kunne benyttes. Denne gjelder for en rullebane og gir et støynivå på Lden = db på planområdet. Prognosen gjelder kun fem år frem i tid, men selv med en dobling i flytrafikken vil grenseverdien være tilfredsstilt. En dobling gir 3 db tillegg. 5.3 Støynivå fra skytebane I støyvarselkartet fra Forsvarsbygg for skytebanen på Haakonsvern (Figur 9 og Vedlegg 1) er gul og rød støysone vist for LAFmax ihht. T-1442/2016. Reguleringsområdet ligger på grensen til gul støysone. Punktberegninger i 1,5 m høyde mottatt fra Forsvarsbygg 1 viser følgende støynivå: LAFmax = 68 db 70 db. 1 E-post fra Hravn Mar Sveinsson, Forsvarsbygg, RAPPORT SIDE 10 AV 14

11 Beregningene er utført etter gjeldende metode [12] med eksisterende terreng og uten nye bygninger på tomten. Beregningsmetoden forutsetter også mest støyende våpentype og gunstige forhold for lydutbredelse (svak medvind og positiv temperaturgradient slik at lydbanen avbøyes nedover). Mindre støyende våpentyper, mindre gunstige værforhold og skjerming pga. endringer i terreng og bygninger vil gi lavere støynivå. Planområdet Figur 9: Utsnitt av støysonekart for skytebanen på Haakonsvern (Forsvarsbygg ). 6 Konklusjon Vegtrafikkstøy Alle krav til støy fra vegtrafikk i kommuneplanbestemmelsene og TEK17/NS 8175, lydklasse C tilfredsstilles forutsatt: Tett rekkverk med høyde 1 m på private uteplasser mot vest (jf. Figur 6). At størrelsen på felles uteoppholdsareal med tilfredsstillende støynivå mellom bygningene tilfredsstiller krav i KPA. Minimum ett og minst halvparten av soverom må ha vindu som kan åpnes mot stille side. Flystøy Etter flystøyprognosen for 2030 vil støynivå fra flytrafikk bli Lden = 51 db på reguleringsområdet og krav til flystøy er dermed tilfredsstilt (Lden 52 db på uteoppholdsareal og ved fasade). Krav til flystøy er også tilfredsstilt for prognosene for 2050 og Skytebanestøy Punktberegningene viser en overskridelse av grenseverdien for skytebanestøy på 3-5 db. Umiddelbart bak støyskjermer og bygninger vil en kunne oppnå nødvendig demping til å komme under grenseverdien, men det er ikke sikkert grenseverdien for alle støykilder kan tilfredsstilles samtidig på alle deler av uteoppholdsarealet. Ved å ta hensyn til skytebanestøy ved utforming av RAPPORT SIDE 11 AV 14

12 bygningene (spesielt bygg 1) vil man kunne få et uteområde mellom bygningene som både tilfredsstiller grenseverdien for vegtrafikk og skytebane. Dette kan innebære at plasseringen må justeres noe slik at bygningskroppen kan fungere som skjerm mot skytebanen. De ulike uteoppholdsarealene vil supplere hverandre slik at i tilfeller der deler av uteoppholdsarealet vest for bygg 1 får støy over grenseverdien for skytebane, vil en kunne benytte andre deler av utearealet. Når det ikke skytes på skytebanen vil alt uteoppholdsareal ha tilfredsstillende støynivå. Mer detaljerte tiltak mht. skytebanestøy må utredes nærmere i forbindelse med byggesaken. Sumstøy Støy fra fly, vegtrafikk og skytebane er så ulike at de ikke uten videre kan summeres. Grenseverdien for støy fra fly, vegtrafikk og skytebane er ulik og retningslinjene sier ikke noe om hvilken grenseverdi som skal benyttes for summen av to ulike støykilder med ulike støygrenser. T-1442 avsnitt [2] sier at dersom det planlegges etablering av støyfølsom bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i et område hvor gul eller rød sone overlapper anbefales det at kommunen vurderer å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivåene angitt i tabell 3 (i T- 1442). Bergen kommune har ikke gitt særlige bestemmelser for hvilken grenseverdi som skal gjelde ved overlappende støysoner. Støygrensene er satt i forhold til plagegrad for de ulike støykildene, grensen er satt der hvor 20% av befolkningen er plaget av støynivået [13]. Dette gir de ulike støygrensene for veg (55 db), bane (58 db) og fly (52 db). Det foreligger ingen studier som angir plagegrad for summen av ulike støykilder og det er derfor ikke belegg for å si hvilken støygrense som skal gjelde i et slikt tilfelle. Når støynivået fra ulike støykilder er tilfredsstillende hver for seg anser vi grenseverdien for støy totalt sett for tilfredsstilt. I denne saken er støynivået tilfredsstillende i forhold til kravene i KPA for vegtrafikk og flytrafikk. Avbøtende tiltak i forhold til skytebanestøy må utredes nærmere i forbindelse med byggesaken. 7 Referanser [1] «Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010», Bergen kommune, , apr [2] «T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», Klima- og miljødepartementet, des [3] «Bergen kommune - Bestemmelser og retningslinjer - Høringsforslag ny KPA (KPA2016)», Bergen kommune, okt [4] «Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen», Bergen kommune, jul [5] Fylkesmannen i Hordaland, «Trekkjer del av klage - Bergen - gnr 130 bnr Håkonshellaveien 55 - bustad nybygg - dispensasjon», 22-nov [6] « Reguleringsplan Hetleviksstraumen. Stedsanalyse.», Asplan Viak, jul [7] «TEK17 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)», Kommunal- og moderniseringsdepartementet, FOR , jul [8] «NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper», Standard Norge, [9] «Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen.» [10] «Håndbok V716. Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy», Statens vegvesen, [11] Fylkesmannen i Hordaland, «Handtering av flystøy i sakshandsaminga av saker etter plan- og bygningslova (Fra Fylkesmannen til kommuner i Hordaland)», 15-sep [12] «Nordtest method. NT Acou 099. Shooting ranges: Prediction of Noise. 2. utgave.», NT Acou 099, [13] «M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)», Miljødirektoratet, Veileder, RAPPORT SIDE 12 AV 14

13 8 Vedlegg Vedlegg 1 Støyvarselkart for Haakonsvern RAPPORT SIDE 13 AV 14

14 Vedlegg 1 Støyvarselkart for Haakonsvern Figur 10: Støysoner fra skytebane på Haakonsvern. RAPPORT SIDE 14 AV 14