Heldal Eiendom AS Amerikatomten. Støy fra vegtrafikk

Transkript

1 RAPPORT Støyutredning Kunde: Prosjekt: Heldal Eiendom AS Amerikatomten. Støy fra vegtrafikk Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 00

2 Sammendrag: Sweco Norge AS er engasjert av Heldal Eiendom AS for å utføre en støyutredning av foreslått reguleringsplan Ytrebygda. Gnr 38 bnr 15 m.fl, Søvikmarka, i Bergen kommune. Planområdet er påvirket av støy fra trafikk på Fv. 179 Steinsvikvegen. Alle krav i KPA med tanke på støy kan tilfredsstilles. Følgende er beregnet og foreslått som avbøtende tiltak mot støy: Støyskjerming av felles uteoppholdsareal: Nedre del av planområdet må støyskjermes med en 1,8 meter høy (toppkote 7,8) og 40 meter lang støyskjerm. Øvre del av planområdet må støyskjermes med et tett rekkverk (høyde 1,2 meter, lengde 45 meter) mot øst. Støyskjerming av private uteoppholdsarealer: Private uteoppholdsarealer (balkonger og takterrasser) som vender mot veg må støyskjermes som beskrevet i denne rapporten. Støynivå ved fasade og stille side: Høyeste beregnede støynivå Lden ved fasade 63 db. Leiligheter hvor støynivået ved fasade er over 55 db må gjøres gjennomgående mot en stille side. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver leilighet må ha åpningsbart vindu mot stille side. Innendørs støyforhold: For leiligheter med støynivå Lden større eller lik 60 db ved fasade må innendørs støyforhold vurderes og beregnes i senere fase. Erfaringsmessig vil grenseverdier være mulig å tilfredsstille med balansert ventilasjon og lydvinduer. Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Utarbeidet av: Sign.: Jenny Luneng Kontrollert av: Sign.: Marita Sørbø Prosjektleder: Jenny Luneng Prosjekteier: Edvard Falch Revisjonshistorikk: Første oversendelse nojenl nosorb Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo J e nn y Lu ne ng Rådgiver akustikk Avdeling Brann-Akustikk, Bergen Mobil jenny.luneng@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Situasjon Beregningsresultater Uten utbygging Beregningsresultater med utbygging Felles uteoppholdsareal Privat uteoppholdsareal Takterrasser Balkonger Støynivå ved fasade Stille side Innendørs støyforhold Bygg- og anleggsstøy Konklusjon Referanser Vedlegg A Krav og retningslinjer A.1 Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel A.1.1 Bygg- og anleggsstøy Vedlegg B Akustiske definisjoner Vedlegg C Beregningsmetode, forutsetninger og underlag C.1 Beregningsmetode C.2 Forutsetninger C.3 Underlag Vedlegg D Tegningsunderlag D.1 Situasjonsplan D.2 Snitt RAPPORT SIDE 3 AV 16

4 1 Bakgrunn Sweco Norge AS er engasjert av Heldal Eiendom AS for å utføre en støyutredning av foreslått reguleringsplan Ytrebygda gnr 38, bnr 15 m.fl., Søvikmarka, planid i Bergen kommune, se oversiktskart i Figur 1. Planområdet er påvirket av støy fra trafikk på Fv. 179 Steinsvikvegen. Sweco er ikke kjent med at det finnes andre relevante støykilder i området. En utfyllende beskrivelse av krav og retningslinjer finnes i Vedlegg A. Akustiske definisjoner og begreper benyttet i rapporten oppsummeres i Vedlegg B. Vedlegg C inneholder en beskrivelse av beregningsmetoden, forutsetninger og underlag. Tegningsunderlaget for beregningene ligger i Vedlegg D. Figur 1: Oversiktskart (hentet fra seeiendom.no). Aktuell tomt er markert med rød ring. RAPPORT SIDE 4 AV 16

5 2 Situasjon Tomten ligger i gul støysone jamfør Temakart støy i gjeldende kommuneplan [1]. Det er vegtrafikkstøy fra Fv. 179 Steinsvikvegen som dominerer støysituasjonen. På tomten planlegges det syv leilighetsbygg (Bygg A-G) på med totalt 68 enheter, se illustrasjon i Figur 2. Felles uteoppholdsarealer er plassert på bakkeplan. Deler av området er kupert i dag, og Sweco forutsetter planering som illustrert i Figur 3 D Felles uteoppholdsareal B C A F E G Figur 2: Illustrasjon av bebyggelse. Sett fra nord. Figur 3: Skisse over kotehøyder forutsatt i beregningene RAPPORT SIDE 5 AV 16

6 3 Beregningsresultater uten utbygging Figur 4 viser beregnet støynivå, Lden, for planområdet uten utbygging. Mindre eller lik 55 db db db db Over 70 db Grid: 4x4 m Beregningshøyde: 4 m Figur 4: Dagens situasjon (uten utbygging). RAPPORT SIDE 6 AV 16

7 4 Beregningsresultater med utbygging 4.1 Felles uteoppholdsareal Felles uteoppholdsareal på nedre del av planområdet må støyskjermes med en 1,8 meter høy (topp kotehøyde +7,8m) og omtrent 40 meter lang støyskjerm for å oppnå tilfredsstillende støyforhold. Uteoppholdsareal på øvre del av planområdet støyskjermes med et tett rekkverk med høyde 1,2 meter, lengde 45 meter. Begge støyskjermene er illustrert i Figur 5. Figur 6 viser beregnet støynivå på felles uteoppholdsarealer på bakkeplan. Alle videre beregninger er gjort med støyskjerming som beskrevet over. h = 1,8 m h = 1,2 m Figur 5: Illustrasjon av støyskjerming på felles uteoppholdsareal nord for Bygg G. RAPPORT SIDE 7 AV 16

8 Figur 6: Beregnet støynivå Lden på felles uteoppholdsareal på bakkeplan, med støyskjermer ved uteoppholdsareal. 4.2 Privat uteoppholdsareal Takterrasser Noen enheter skal ha privat uteoppholdsareal som takterrasser, se illustrasjon av disse i Figur 7 hvor de er markert med rødt. Takterrasser som må støyskjermes med ett tett rekkverk med høyde 1,2 meter er markert med grønt. For en ekstra kvalitet til prosjektet anbefales det at alle takterrasser som vender mot veg blir støyskjermet med tett rekkverk. RAPPORT SIDE 8 AV 16

9 Figur 7: Noen enheter skal ha privat uteoppholdsareal som takterrasse som tak. Takterrassene er markert med rødt. Takterrasser som trenger et tett rekkverk med høyde 1,2 meter er markert med grønn strek Balkonger Balkonger plassert på fasade med støynivå Lden over 55 db, se Figur 8 - Figur 11 må støyskjermes. I henhold til arealkravet i KPA er det kun 7 m 2 som av privat uteoppholdsareal som trenger tilfredsstillende støyforhold. Støynivå mellom db: o Tett rekkverk med høyde 1,2 meter. Underkant av overliggende balkong må gjøres lydabsorberende for å hindre uheldige lydrefleksjoner ned på uteplass. Støynivå på privat uteplass vil da være tilfredsstillende. Tette rekkverk kan bygges av glass eller andre tette materialer. Utforming må være slik at den ikke har åpning ned mot balkongdekke. Støynivå 60 db og høyere o Balkongene må glasses inn for å få tilfredsstillende støyforhold. En innglasset balkong kan for eksempel bygges med enkle glassfelter og bør ha en skyve- eller foldeløsning slik at det er muligheter for åpning. 4.3 Støynivå ved fasade Figur 8 - Figur 11 viser beregnet støynivå ved fasade. Som figuren viser er høyeste støynivå, Lden, ved fasade 63 db. Leiligheter hvor støynivået ved fasade er over 55 db må gjøres gjennomgående mot en stille side. RAPPORT SIDE 9 AV 16

10 Figur 8: Nedre del av tomt: Beregnet støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte fasade uavhengig av etasjehøyde. Figur 9: Nedre del av tomt. Støynivå i forskjellige etasjehøyder. Sett fra nordvest. RAPPORT SIDE 10 AV 16

11 Figur 10: Øvre del av tomt: Beregnet støynivå Lden ved fasade for mest støyutsatte fasade uavhengig av etasjehøyde Figur 11: Øvre del av tomt. Støynivå i forskjellige etasjehøyder. Sett fra nordøst. RAPPORT SIDE 11 AV 16

12 4.4 Stille side Alle leiligheter kan gjøres gjennomgående mot en stille side. Minst halvparten og minimum ett av soverommene må ha åpningsbart vindu mot stille side. 4.5 Innendørs støyforhold For leiligheter med støynivå Lden større eller lik 60 db ved fasade må innendørs støyforhold vurderes og beregnes i senere fase. Erfaringsmessig vil grenseverdier være mulig å tilfredsstille med balansert ventilasjon og lydvinduer. For resterende leiligheter, hvor støynivået er lavere, vil innendørs støyforhold tilfredsstilles med konstruksjoner som tilfredsstiller energikravene i TEK10. 5 Bygg- og anleggsstøy I henhold til supplerende retningslinjer i KPA skal kapittel 4 Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet i støyretningslinjen T-1442 [2] legges til grunn for utforming av reguleringsbestemmelser der slik støy er påregnelig. Det er relativt kort avstand til nærmeste bolighus og det må gjøres støytiltak når anleggsarbeidene foregår tett på disse. Anbefalte tiltak er oppsummert under: Utarbeidelse av en omforent driftsplan med prognose for støy Videreført støyberegning når detaljer om driften er avklart Varsling i henhold til støyretningslinjen T Konklusjon Alle krav med tanke på støy i kommuneplanens arealdel kan tilfredsstilles med løsninger og forutsetninger som angitt i denne rapporten. Løsningene inkluderer Støyskjerming av felles uteoppholdsarel Tette rekkverk på private uteplasser For leiligheter med støynivå større enn 55 db ved fasade må minst halvparten, og minimum ett, av soverommene vende mot en stille side 7 Referanser [1] «Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010», Bergen kommune, , apr [2] «T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging», Klima- og miljødepartementet, des [3] Hans Jonasson og Hygo Lyse Nielsen, Road Traffic Noise - Nordic Prediction Method. TemaNord, [4] «Retningslinjer for transportetatenes og Avinor sine transportanalyser og samfunnsøkonomiske beregninger for NTP , SVV-leveranse 29/5», Vegdirektoratet, apr [5] «M-128 Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)», Miljødirektoratet, Veileder, [6] «Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen.» RAPPORT SIDE 12 AV 16

13 Vedlegg A Krav og retningslinjer A.1 Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010 (KPA) [1] krever at det for boliger i gul støysone skal dokumenteres at - uteoppholdsareal skal ha støynivå mindre eller lik Lden 55 db - alle boenheter blir gjennomgående - minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet har vindu mot stille side - boenheter som får soverom eller stue mot støyutsatt side skal ha balansert ventilasjonsanlegg og behov for solskjerming eller kjøling avklares. I tillegg setter KPA arealkrav til uteoppholdsareal hvor det for boliger med 4 eller flere enheter skal etableres - felles uteoppholdsareal på 50 m 2 per boenhet - privat uteoppholdsareal på 7 m 2 per boenhet A.1.1 Bygg- og anleggsstøy I henhold til supplerende retningslinjer i KPA skal kapittel 4 1 i støyretningslinjen T-1442 [2] legges til grunn for utforming av reguleringsbestemmelser der slik støy er påregnelig. Anbefalte støygrenser fra T-1442 oppsummeres i Tabell 1. Dersom støygrensene i spesielle tilfeller ikke kan overholdes, skal de berørte partene varsles. Avvik bør bare tillates for kortvarig drift inntil 2 uker og støygrensene bør ikke heves med mer enn 5 db. Utendørs støygrenser skal som hovedregel benyttes. I noen situasjoner hvor for eksempel støynivået bare kan avbøtes med lydisoleringstiltak vil innendørs støygrenser bli gjeldende. Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer som er utsatt for vesentlig støy. Tabell 1: Høyeste anbefalte grenseverdier for støy utenfor og inne I støyfølsomme rom for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet Bygningstype Krav Utendørs* Innendørs Dag (klokken 7-19) LpA,12h 65 db 40 db Bolig Kveld (klokken 19-23) søndag/helligdag LpA,4h LpA,16h 60 db 35 db Natt (klokken 23-07) LpA,8h 45 db** 30 db * Utendørs støygrenser på dag og kveld blir strengere for lengre anleggsperioder/driftsfaser (3 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 uker, 5 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 måneder). ** Støyende aktiviteter og drift bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle tilfeller tillattes avvik fra dette og støygrensen overstiges gjelder regelen om varsling. Maksimalt støynivå LAFmax i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 db. 1 Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet RAPPORT SIDE 13 AV 16

14 Vedlegg B Akustiske definisjoner Følgende lydtekniske begreper er benyttet i rapporten: Tidsmidlet støynivå Lden er et A-veid, tidsmidlet støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Gul støysone en vurderingssone. Bebyggelse med støyfølsomt bruksformål kan, i henhold til T-1442, oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Stille side side av bygningen hvor nedre grense for gul støysone er tilfredsstilt. Nedre grense for gul støysone for vegtrafikk betyr Lden mindre eller lik 55 db. ÅDT Årsdøgntrafikk. Gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. Vedlegg C Beregningsmetode, forutsetninger og underlag C.1 Beregningsmetode Støynivå fra vegtrafikk er beregnet etter gjeldende nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy [3] med beregningsverktøyet CadnaA, versjon Støynivå på uteoppholdsareal er beregnet i 1,5 meters høyde over lokalt terreng. Fasadenivå er beregnet 1,5 meter over aktuell fasadehøyde. C.2 Forutsetninger Under oppsummeres vegtrafikkdata på Fv. 179 Steinsvikvegen. ÅDT er fremskrevet med prognoser fra vegdirektoratet [4] - ÅDT Tungtrafikkandel 5 % - Hastighet 50 km/t - Døgnfordeling Gruppe 2 2 [5] C.3 Underlag Følgende underlag er benyttet i rapporten: - Trafikkdata på Fv. 180 Nordåsvegen o Hentet fra Nasjonal vegdatabank [6] januar Skisser og situasjonsplan oversendt fra Opus Bergen AS 2 By og bynære områder. Prosentvis fordeling av ÅDT over døgnet: dag 84 %, kveld 10 %, natt 6 %. RAPPORT SIDE 14 AV 16

15 Vedlegg D Tegningsunderlag D.1 Situasjonsplan RAPPORT SIDE 15 AV 16

16 D.2 Snitt RAPPORT SIDE 16 AV 16