RAPPORT. RIAKU Gnr 105 bnr 554 ANN KATHRIN GLOPPEN SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK VURDERINGER AV FLYSTØY OPPDRAGSNUMMER RIAKU 01 REV 0

Transkript

1 ANN KATHRIN GLOPPEN RIAKU Gnr 105 bnr 554 OPPDRAGSNUMMER VURDERINGER AV FLYSTØY SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK ESPEN THOMASSEN (UTFØRENDE) SIGURD SOLBERG (KVALITETSKONTROLL) Sweco

2 Endringsliste VER. DATO ENDRING KONTR. AV UTARB. AV Første versjon nosiso noesth Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Espen Thomassen Rådgiver akustikk Divisjon Vest, Bergen Mobil espen.thomassen@sweco.no

3 Sammendrag Rapporten beskriver utendørs flystøy etter støykartlegging for Bergen lufthavn Flesland som er vist i Kommuneplanen 2010 (prognose 2050, 2 rullebaner). Støykrav etter T-1442, NS 8175 og krav fra Bergen kommune er vist. Krav til uteareal, stille side og innendørs støynivå er vist. Tomten har flystøynivå Lden=59 db. Etter Bergen kommunes veileder for «Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen» kreves støynivå på uteoppholdsplass høyst Lden = 55 db. Boligen får et innglasset areal hvor denne grenseverdi er tilfredsstilt. Det er krevende å få støynivå under Lden = 52 db utenfor soveromsvindu («stille side»). Dette kan eventuelt løses ved et takutstikk/overbygg tilpasset av arkitekt og noe endret planløsning. Prinsippforslag er beskrevet. Dersom kommunen godtar at stille side kan etableres som antydet, må den praktiske løsningen vises av Sweco Norge AS. Innendørs støy tilfredsstilles for alle rom med angitte konstruksjoner. Både soverom og stue må ha svært gode «lydvinduer», Rw+Ctr = db. Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Espen Thomassen Rådgiver akustikk Divisjon Vest, Bergen Mobil espen.thomassen@sweco.no

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Begreper 1 2 Utendørs støyforhold Oppdaterte prognoser for flystøy 1 3 Kriterier for støy T Kommuneplan Teknisk forskrift 2 4 Vurderinger ved aktuell tomt Uteareal Stille side Innendørs støynivå 4 5 Referanser 5 Vedlegg 1 Plassering av tomten. Støysonekart. 1 Vedlegg 2- Tegninger 2 Vedlegg 3 Plantegninger med vinduskrav 5

5 1 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Ann Kathrin Gloppen og Tord Gustavsen for å lage en støyvurdering i forbindelse med byggesøknad for enebolig i Hjellestadvegen 371, gnr 105, bnr 554, Bergen kommune. Tomten ligger i gul flystøysone sør for Bergen lufthavn Flesland (jf. vedlegg 1). Støyforholdene vurderes her etter Kommuneplanen av 2010 (KPA2010) 1. Arbeidet er utført på grunnlag av tilsendt materiale fra Framifrå Arkitekter ved Grethe Løland. 1.1 Begreper I rapporten benyttes disse faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå L p,a, 24h er gjennomsnittlig A-veid støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå Lden er et A-veid tidsmidlet støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Maksimalt støynivå L 5AF: For flytrafikk er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5 % mest støyende flypasseringene. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk slik det er på Flesland. Innendørs beskrives maksimalnivået med en litt annerledes enhet, LpAFmax, statistisk maksimalnivå. R w+c tr Laboratoriemålt trafikkstøyreduksjonstall (db). Beskrivelse av luftlydisolasjon for fasadekonstruksjoner. For vinduer gjelder dataene for et komplett vindu med karm og ramme. 2 Utendørs støyforhold Flystøynivå på tomten skal beskrives og dokumenteres etter støykartet som følger kommuneplanen av Dette går frem av retningslinjer fra Bergen kommune 2. Denne støykartleggingen er en støyprognose for 2050 med 2 rullebaner. Beregning av flystøybelastingen på tomten er foretatt vha. programmet NorPoints 3. Lden = 59 db L5AS = 79 db 2.1 Oppdaterte prognoser for flystøy Til orientering har SINTEF (oppdrag fra Avinor) i 2014 laget en oppdatert støykartlegging for Bergen lufthavn Flesland med en støyprognose for år 2022 og Denne benyttes p.t. ikke til saksbehandling i Bergen kommune. Disse støyprognosene viser et tidsmidlet støynivå på Lden = 61 db og Lden = 58 db for hhv 2022-prognosen og 2030-prognosen. Det faktiske støynivået fra 2012 var ca. Lden = 59 db ifølge denne rapporten. 1 (5)

6 3 Kriterier for støy 3.1 T-1442 Miljøverndepartementets planretningslinje T anbefaler grenser for støynivå utenfor støyømfintlige rom i nye boliger. Grensene for flytrafikk er vist i Tabell 1. Tabell 1. Anbefalte grenser for flystøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av støyømfintlig bebyggelse. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) Støynivå utenfor soverom, natt kl Flyplass Lden = 52 db L5AS = 80 db 2 (5) T-1442 sier generelt at hvis det tillates bygging i støyutsatte områder bør det stilles krav om at boenhetene får en «stille side» (fasade med støynivå under grenseverdi). 3.2 Kommuneplan Bergen Kommune har i kommuneplanens arealdel 2010 (KPA) vedtatt Bestemmelser og retningslinjer 1. Temaet støy bygger på retningslinjen T-1442 (jf. kap 3.1). Grenseverdier angående støy fra er her gjort rettslig bindende. På utearealer skal støynivå ifølge KPA ikke overskride Lden = 55 db. Det er presisert 2 at denne grenseverdien også gjelder for flystøy. For eneboliger kreves det 150 m 2 utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støynivå. Kommuneplanbestemmelsene krever stille side for alle støyutsatte boliger der det er veieller banestøy. Stille side skal også være skjermet mot støy fra andre støykilder. Her bruker Sweco prinsippene fra T-1442, og forutsetter krav om stille side også for flystøy der bygging tillates ved støynivåer over de anbefalte støynivåer, Lden = 52 db. Minst halvparten og minimum ett av soverommene skal ha vindu (åpningsvindu for ventilering) på stille side. 3.3 Teknisk forskrift Plan- og bygningsloven med TEK10 6 er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard 7 (NS 8175) som gir ulike numeriske grenseverdier for boliger, kontor osv. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy, er samordnet med Miljøverndepartementets planretningslinje T NS 8175 vurderer lydforhold etter fire klasser, A-D: Klasse A tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy Klasse B tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad repo001.docx

7 Klasse C tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Klasse D tilsvarer lydforhold der en stor andel av berørte personer kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. For boliger er det angitt aktuelle grenseverdier som vist i Tabell 2. Grenseverdiene for Lp,AF,max gjelder i nattperioden kl ved flere enn 10 hendelser. Minstekrav i TEK tilsvarer grenseverdi for lydklasse C. Tabell 2. Grenseverdier for høyeste tillatte innendørs lydnivå i oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder Lp,A,24t (db) Lp,AF,max (db) Vurderinger ved aktuell tomt Det er planlagt oppføring av en enebolig på tomten. Denne vil bli terrassert i terrenget med totalt 3 etasjer. Situasjonsplan er vist i vedlegg 2 sammen med foreløpige relevante illustrasjoner. Plantegninger er vist i vedlegg Uteareal Støynivå på tomten er Lden = 59 db etter KPA2010. Boligen vil få et innglasset uteoppholdsareal på plan 3 hvor støynivå vil bli under Lden = 55 db. Terrasse (over plan 2) og frittliggende utearealer på tomten vil få støynivåer over Lden = 55 db. 4.2 Stille side Flytraséer går over tomten i nord-sør retning. Bygningskropp kan gi noe skjerming og redusert støynivå ved fasader som vender mot nord og sør. Slik skjerming vil likevel ikke være tilstrekkelig til å oppnå fullverdig stille side kvalitet hvor støynivå blir under Lden = 52 db. Typisk skjermingseffekt er anslått til ca. 3 db. Ved å legge soveromsvindu mot et fullstendig innglasset areal oppnås tilstrekkelig støyreduksjon (under Lden = 52 db), men dette anses som en dårlig løsning som ikke gir tilstrekkelig friskluft. Det kan tenkes en løsning med takutstikk (minst 2 m) og to tette sidevegger (åpning mot øst eller vest) kan gi tilstrekkelig støyskjerming og friskluft. Arealet må være dempet med noe lydabsorberende materiale enten i tak eller på vegg. Soveromsvindu kan da legges inn mot dette skjermede arealet. Et enkelt takutstikk/overbygg alene vil ikke gi tilstrekkelig støyreduksjon. Tegnet løsning bør kontrolleres av Sweco. 3 (5)

8 4.3 Innendørs støynivå Innendørs støynivå må tilfredsstille TEK10 ved grenseverdier i lydklasse C NS8175 (jf. kap. 3.3). Beregningene av innendørs støyforhold og dimensjonering av fasadeelementer er gjort etter gjeldende metode beskrevet i håndbok Det må benyttes gode lydvinduer i både stue (plan 3) og soverom (plan 2). «Vanlige» lydvinduer får man normalt opp mot ca. Rw+Ctr = 38 db. For kvalitet over dette må det vanligvis spesiallages vindu med glass i separate karmer. Det er forutsatt at bygningen utstyres med balansert ventilasjon. Konstruksjoner for å tilfredsstille krav til innendørs støynivå er vist i på plantegninger i vedlegg 3 Figur 7 - Figur 9 og oppsummert i Tabell 3. Tabell 3. Krav til fasadeelementer for å tilfredsstille innendørs støynivå. Fasadeelement Lydisolerende egenskap Kommentar Tak over plan 3 Rw+Ctr = 35 db Flatt tak. Standard oppbygging med isolasjon og innvendig tett plate (gips) OK. Tak over plan 2 Rw+Ctr = 40 db Flatt tak med takterrasse. Det må i tillegg til standard oppbygging være platevindtetting av GU-gips (ikke forenklet undertak av papp/asfaltplate). Evt. tungt dekke er også OK. Yttervegger Rw+Ctr = 40 db Moderat lydkrav. Typisk standard bindingsverkvegg med 1 lag GU-gips ute, 200 mm isolasjon og 1 lag gips innvendig. Evt. tunge vegger er også OK. Vindu i små soverom Rw+Ctr = 38 db eller bedre Vindu i stort soverom Rw+Ctr = 45 db eller bedre Dobbelkonstruksjon med separate rammer og stor avstand mellom glassene. Vindu i stue plan 3 Rw+Ctr = 34 db eller bedre Resterende vinduer Rw+Ctr = 26 db eller bedre Standard isolerglass, åpningsvindu. Noe bedre kvalitet kan anbefales i entre og kjellerstue. 4 (5) repo001.docx

9 5 Referanser 1 Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010 (revidert etter vedtak i Miljøverndepartementet ). Bergen kommune 2 Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen, Etat for byggesak og private planer, Bergen kommune, NorPoints. Program utviklet av SINTEF IKT. Prognoseunderlag:Støysonegrenser for Bergen lufthavn, Flesland etter retninglinje T SINTEF IKT A Støysoner etter T-1442/2012 for Bergen lufthavn Flesland, Rapport A26148, SINTEF IKT, T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven NS 8175: Lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge Isolering mot utendørs støy. Beregningsmetode og datasamling.nbi, Håndbok 47, (5)

10

11 Vedlegg 1 Plassering av tomten. Støysonekart. Gnr/bnr 105/554. L den = 59 db Figur 1. Støykartlegging i KPA Prognose for år rullebaner for Bergen lufthavn Flesland. Aktuell tomt markert i kartet. 1 (6)

12 Vedlegg 2- Tegninger Figur 2. Situasjonsplan 2 (6) repo001.docx

13 Figur 3. Utomhusplan. Datert Figur 4. Fasade nordvest. Datert (6)

14 Figur 5. Fasade sør. Datert Figur 6. Fasade øst. Datert (6) repo001.docx

15 Vedlegg 3 Plantegninger med vinduskrav Figur 7. Plan 1. Krav til vinduer gitt med trafikkstøyreduksjonstall Rw+Ctr. Tegning datert db 38 db 45 db 38 db Figur 8. Plan 2. Krav til vinduer gitt med trafikkstøyreduksjonstall Rw+Ctr. Tegning datert (6)

16 34 db 34 db 34 db Vinduer bak skjermet uteareal får ikke lydkrav 34 db Figur 9. Plan 3. Krav til vinduer gitt med trafikkstøyreduksjonstall Rw+Ctr. Tegning datert (6) repo001.docx