RAPPORT ST. JOHANNESHJEMMET ALDERSHJEM UTENDØRS STØY FRA VEITRAFIKK. Espen Thomassen/Tormod Kvåle (Utførende) Bernt Heggøy (Kvalitetskontroll)

Transkript

1 OPPDRAGSNUMMER , NR RIAKU01 ST. JOHANNESHJEMMET ALDERSHJEM UTENDØRS STØY FRA VEITRAFIKK Espen Thomassen/Tormod Kvåle (Utførende) Bernt Heggøy (Kvalitetskontroll) REVISJON Sweco

2 Sammendrag Denne rapporten beskriver utendørs støynivå fra veitrafikk ved fasade nord og vest, samt terrasser, for planlagt tilbygg til St. Johanneshjemmet aldershjem i Bergen kommune. Fasade mot vest (O.J. Brochs gate) får støynivå opp mot Lden = 70 db. Med anbefalt skjerming av terrasser, får mesteparten av utearealet Lden = 55 db eller lavere støynivå. RIAKU mener at støyforholdene for prosjektet kan bli tilfredsstillende, vurdert mot aktuelle støykrav og grenseverdier. Vurderinger av innendørs støynivå må utføres i detaljprosjekteringsfasen. Revisjon 01: Mindre språklige rettinger i tekst og på figurer. Revisjon 02: Endringer bygningsmasse, oppdaterte beregninger og mindre endringer i tekst og figurer. Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Espen Thomassen Rådgiver akustikk Divisjon Vest, Bergen Mobil espen.thomassen@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Begreper 2 2 Grenser for støy Støyretningslinjen T Avvik fra støygrensene Kommuneplan TEKnisk forskrift Oppsummert for St. Johanneshjemmet 5 3 Metode Metode for beregning av utendørs støynivå Forutsetninger Trafikkdata 7 4 Resultater Fasader Uteområde 10 5 Kommentarer og konklusjoner 11 Referanser 11 Vedlegg 1 Illustrasjoner av tilbygg 12 1 (11)

4 1 INNLEDNING Sweco Norge AS er engasjert av Artec AS for å beregne støy fra veitrafikk ved St. Johanneshjemmet aldershjem, gnr/bnr 164/336 m.fl., Thormøhlens gate, Bergen kommune. Støyberegningene utføres i forbindelse med ny reguleringsplan og rapporten inneholder kun beregninger av utendørs støynivå ved fasader og uteoppholdsarealer. Det er planlagt et nytt tilbygg til aldershjemmet, mot O.J. Brochs gate og mot vest. Reguleringsplanen åpner for et tilbygg på 7 etasjer. Uteoppholdsareal er på takterrasser. Puddefjordsbroen (Rv 555 Sotraveien) St. Johanneshjemmet O.J. Brochs gate Figur 1. Oversiktskart over området. Flyfoto fra BEGREPER Følgende lydtekniske begreper benyttes i denne rapporten: RIAKU Rådgivende ingeniør innenfor akustikk. Forfatter av rapporten. Døgnekvivalent støynivå L p,a, 24h er gjennomsnittlig A-veid støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå Lden er et A-veid tidsmidlet støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. 2 (11) repo001.docx

5 Maksimalt støynivå L5AF: For veitrafikk utendørs er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5 % mest støyende (tunge) kjøretøyene. I regelverket for innendørs støy er maksimalt støynivå definert som det absolutt høyeste støynivået, og en regner antallet overskridelser av dette. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. Maksimalt støynivå L p,af,max: Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. ÅDT: Antall kjøretøy pr. døgn som et årsgjennomsnitt. 2 GRENSER FOR STØY 2.1 STØYRETNINGSLINJEN T-1442 T er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 1. Denne kommer til anvendelse ved: Etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende eller planlagt støykilde Etablering av ny støyende virksomhet (for eksempel ny veg) Utvidelse eller oppgradering av eksisterende støyende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven. Anbefalte støygrenser for veitrafikkstøy er gitt av Tabell 1. Anbefalt grenseverdi for maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser over grenseverdi på natt. I denne aktuelle saken er det likevel ekvivalent støynivå Lden som vil være dimensjonerende for tiltak. Prognosetidspunktet bør legges år frem i tiden. Tabell 1. Anbefalte grenser for veitrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei Lden = 55 db L5AF = 70 db AVVIK FRA STØYGRENSENE Planmyndigheten har av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging anledning til å tillate avvik i grensene for utendørs støy (for eksempel ved å tillate bygging med en støyside). Ved avvik fra bestemmelsene i gul og rød sone bør kommunen se til at følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs lydnivå i TEK ikke overskrides og en god helhet i forhold til støysituasjonen. 3 (11)

6 Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. 2.2 KOMMUNEPLAN Bergen Kommune har i kommuneplanens arealdel 2010 vedtatt Bestemmelser og retningslinjer Temaet støy bygger på retningslinjen T-1442( jf. kap 2.1). Grenseverdier angående støy fra veitrafikk er her gjort rettslig bindende. Hovedregelen er at i rød støysone (over Lden = 65 db) skal det ikke tillates oppføring av ny støyfølsom bebyggelse herunder boliger sykehus, pleieinstitusjoner mm. Tiltak som gir økning i antall boenheter for eksisterende bygning tillates heller ikke. I gul støysone (Lden = db) kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I gul støysone (Lden = 55 db - 65 db for veitrafikk) skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere lydnivå enn Lden = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til lydnivå fra andre lydkilder. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. I rød støysone (over Lden = 65 db for vegtrafikk) kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boliger uten at området samtidig skjermes slik at lydnivået kommer under Lden = 65 db. Det må dokumenteres at luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende, jf. nasjonale mål for lokal luftkvalitet. I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke disse grenseverdiene til Lden = 70 db og i øvrige senterområder til Lden = 73 db for støy fra vei og bane. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. 2.3 TEKNISK FORSKRIFT Plan- og bygningsloven med TEK10 3 er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard 4 (NS 8175) som gir ulike numeriske grenseverdier for boliger, kontor osv. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy, er samordnet med Miljøverndepartementets planretningslinje T NS 8175 vurderer lydforhold etter fire klasser, A-D: Klasse A tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy Klasse B tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad repo001.docx (11) Klasse C tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer.

7 Klasse D tilsvarer lydforhold der en stor andel av berørte personer kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. For helsebygninger er det angitt aktuelle grenseverdier som vist i Tabell 2. Grenseverdiene for Lp,AF,max gjelder i nattperioden kl ved flere enn 10 hendelser. Minstekrav i TEK tilsvarer grenseverdi for lydklasse C. Tabell 2. Grenseverdier for høyeste tillatte innendørs lydnivå i oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder. Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder Lp,A, 24h (db) Lp,AF,max (db) I fellesareal, TV-stue, fra utendørs lydkilder Lp,A, 24h (db) Lydnivå på uteoppholdsa real fra utendørs lydkilder Lden Nedre grenseverdi for gul sone 15 db Nedre grenseverd i for gul sone 10 db Nedre grenseverd i for gul sone 5 db Nedre grenseverd i for gul sone 2.4 OPPSUMMERT FOR ST. JOHANNESHJEMMET St. Johanneshjemmet ligger i senterområdet S8 Sjøfronten. Kommuneplanen åpner derfor for å tillate bygg med støynivå opp mot Lden = 73 db på fasaden. Da skal det i utgangspunktet være gjennomgående leilighet til en stille side (støynivå mindre enn Lden = 55 db) hvor det er mulig å legge soverom. Å kunne ventilere soverom gjennom et åpent vindu (uten for mye støy) sees på som en god kvalitet. Kommunen har da først og fremst tenkt på en vanlig boligsituasjon. Gjennomgående leiligheter blir trolig ikke tilfelle ved St. Johanneshjemmet, som er en pleieinstitusjon med enkeltrom, ikke en vanlig bolig/leilighet. TEK ved NS 8175 har ikke støykrav utenfor vindu i beboerrom (slik den har for vanlig bolig). Fasaden må da være god nok slik at krav til innendørs støynivå (som gjelder med lukkede vinduer) tilfredsstilles. TEK ved NS 8175 har i utgangspunktet grenseverdi Lden = 50 db for støy på uteplasser ved pleieinstitusjoner, mot Lden = 55 db for vanlig bolig (og som også er grenseverdi i kommuneplanen). RIAKU mener at det er naturlig å kunne benytte Lden = 55 db også på uteplasser/takterrasser for St. Johanneshjemmet. Dette tilsvarer lydklasse D, som tidligere var definert som en lydklasse som kunne tillates ved rehabilitering av bygg der det ble vanskelig å oppfylle lydklasse C (minstekrav). Planlagte uteplasser for St. 5 (11)

8 Johanneshjemmet ligger der eksisterende uteplass er i dag, men er terrassert og fordelt på litt andre kotehøyder. RIKAU foreslår derfor følgende grenseverdier for veitrafikkstøy for St. Johanneshjemmet basert på kap 2.1, 2.2, og 2.3: 3 METODE Høyst L den = 73 db ved fasader. Ved støynivå over L den = 55 db skal behov for solskjerming og luftkvalitet/støv avklares. Balansert ventilasjon forutsettes. Soverom mot stille side ansees ikke nødvendig, men det er essensielt at alle innendørs kvaliteter med hensyn til støy, lys, luft og temperatur blir ivaretatt. Støynivå høyst L den = 55 db for å kunne godkjennes som uteoppholdsareal. Kvalitet på fasade og vinduer må dokumenteres slik at grenseverdier for innendørs støynivåer i NS 8175 tilfredsstilles (utføres i detaljprosjektering). 3.1 METODE FOR BEREGNING AV UTENDØRS STØYNIVÅ Utendørs støynivå er beregnet ved hjelp av regneverktøyet Cadna A versjon etter gjeldende nordiske metode for veitrafikkstøy 5. Støynivå på uteområder er beregnet 1,5 m over gulvflatenivå for terrasser, og støy ved fasade er beregnet 1,5 m over angitt gulvflatenivå. Etasjehøydene er foreløpige verdier. Tabell 3. Beregningshøyder. Etasjeplan Beregningshøyde Plan -2 Plan -1 Plan 0 Plan 1 Plan 2 Plan 3 Plan 4 Terrasse ved plan 0 Terrasse ved plan 2 + 4,3 m + 8,6 m + 11,6 m + 14,6 m + 17,6 m + 20,3 m + 23 m + 11,7 m + 17,7 m 3.2 FORUTSETNINGER Som underlag for beregningene er det benyttet digitalt kart på SOSI-format (1 m koter). Bygningen er beskrevet iht. foreløpig reguleringsplan, snitt og illustrasjoner mottatt fra 6 (11) repo001.docx

9 oppdragsgiver ved arkitekt ARTEC AS Se vedlegg 1. Da bygningskropp gir noe støyskjerming ved fasader og uteplasser, vil vesentlige endringer i forhold til bygningsmasse kunne gi endringer i beregnede støynivåer. Det anbefales i så tilfelle å kontrollere utendørs støynivå ved detaljprosjekteringen TRAFIKKDATA Dominerende støykilder for fasade mot nord og vest, samt på terrasser, vil være veitrafikk på O. J. Brochs gate samt på Puddefjordsbroen (Rv 555, Sotravegen). Trafikkdata er hentet fra Statens vegvesen 6 sine websider oktober Disse er fremskrevet for et prognoseår ca iht. støyretningslinjen T-1442 med en trafikkøkning på 30 % fra dagens trafikkmengde og avrundet til nærmeste tusen. Trafikkdata benyttet i beregningene er oppsummert i Tabell 4. For Rv 555 Sotravegen er det benyttet en døgnfordeling som standard riksvei 7 (75 % dag, 15 % kveld, 10 % natt), mens for O.J. Borch gate er det benyttet døgnfordeling som «bygate» (84 % dag, 10 % kveld og 6 % natt). Tabell 4. Trafikkdata benyttet I beregningene. Vei ÅDT 2012 (kj/døgn) ÅDT 2034 (kj/døgn) Skiltet hastighet Andel tungtrafikk Rv 555 Sotravegen (Puddefjordsbroen) km/t 8 % O.J. Brochs gate km/t 5 % 7 (11)

10 4 RESULTATER 4.1 FASADER Støynivå, Lden, ved fasader er illustrert med fargekoder i Figur 2 og Figur 3. Støyskjerming av terrasser som beskrevet i kap. 4.2 er forutsatt i beregningene under. Grønn fasade: Lden < 55 db Gul fasade: 55 db < Lden < 65 db Rød fasade: 65 db < Lden < 70 db Figur 2. Støynivåillustrasjon, fasade mot sørvest. Tegning ikke i målestokk, kun ment til å illustrere støynivåer. 8 (11) repo001.docx

11 Figur 3. Støynivåillustrasjon, fasade mot vest og sørvest. Tegning ikke i målestokk, kun ment til å illustrere støynivåer. Høyeste beregnede støynivå er Lden = 70 db ved gateplan mot O.J. Brochs gate. Kun deler av etasjene P0, P2 og P3, som ligger tilbaketrukket og skjermet av takterrassene, får fasader med støynivå under Lden = 55 db. 9 (11)

12 4.2 UTEOMRÅDE Område med tilfredsstillende støynivå på uteplasser/takterrasser er skissert inn med mørk grønn på Figur 4. Under halvparten av arealet på takterrassene får tilfredsstillende støynivå under Lden = 55 db uten skjerming. Det anbefales oppføring av tett rekkverk høyde minst 1,5 m for terrasse ved plan 0 og tett rekkverk med høyde minst 1,2 m for terrasse ved plan 2. Areal med tilfredsstillende støynivå vil da øke som vist med lys grønn i Figur 4. Et tett rekkverk må være tett ned mot fundament og mellom eventuelle elementdeler. Det må derfor vises oppmerksomhet mht. drenering. Man står fritt til å velge passende materialer med en flatevekt minst kg/m 2. Dette betyr at utforming for eksempel kan være i glass. RIAKU har ikke vurdert eller målt total størrelse av uteareal med tilfredsstillende støynivå. Mørk grønn: Areal under L den = 55 db uten skjerming Lys grønn: Areal under L den = 55 db med tett rekkverk Mørk grønn: Areal under L den = 55 db uten skjerming Rød strek: Tett rekkverk med høyde minst 1,2 m. Skjermtopp med kotehøyde 17,4 m. Rød strek: Tett rekkverk med høyde minst 1,5 m. Skjermtopp med kotehøyde 11,7 m. Lys grønn: Areal under L den = 55 db med tett rekkverk Figur 4. Areal med tilfredsstillende støynivå (under L den = 55 db) på takterrasser. Mørk grønn gjelder uten skjerming. Lys grønn er med tett rekkverk som angitt med rød strek og forklaring i figur. Beregningshøyde 1,5 m over angitt kotehøyde for terrassene 10 (11) repo001.docx

13 5 KOMMENTARER OG KONKLUSJONER Støynivå ved fasade er lavere enn de høyeste anbefalte grenseverdiene (høyst Lden = 73 db ved fasader), jf. kap De høyeste støynivåer ved fasade vil likevel være i det området som kan kalles for rød støysone. Forsøk på effektiv støyskjerming av hele fasaden mot O.J. Brochsgate, slik at denne kan få støynivå utenfor rød støysone, forekommer urealistisk. Beboerrom i tilbygg vil mest sannsynlig ikke få tilgang til en «stille side» der støynivå er under Lden = 55 db. Dette ansees likevel som aksepterbart da det i TEK ikke stilles krav til støynivå utenfor beboerrom i pleieinstitusjoner. Med tett rekkverk som skissert i rapporten vil takterrasser kunne få størsteparten av uteoppholdsarelene med tilfredsstillende støynivå Lden = 55 db eller lavere. Ytterligere skjerming av uteareal, med støynivå Lden = 50 db eller lavere (jf. TEK kap. 2.3), vil i praksis bety at terrassene må innglasses fullstendig. Dette ansees ikke som en god løsning når det er mulig å oppnå Lden = 55 db med vanlig skjerming. I detaljprosjektering/byggesak må det kontrolleres at minimumskrav til innendørs støynivå (TEK) tilfredsstilles. Dette medfører dimensjonering av fasade, tak og vinduer mht. støy. REFERANSER 1 T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Bergen. Kommuneplanens arealdel Planid , Bestemmelser og retningslinjer, revidert Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven NS 8175: Lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, rev oppdatert pr. september TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 11 (11)

14 VEDLEGG 1 ILLUSTRASJONER AV TILBYGG Figur 5 3D illustrasjon, ARTEC AS ved Liv Marit Haraldsrud, mottatt Figur 6 Foreløpig reguleringsplan, ARTEC AS ved Olav Andreas Osland, mottatt (1) repo001.docx