Tromsø kommune. Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy.

Transkript

1 Tromsø kommune Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy.

2

3 Innhold 1 Innledning Situasjon Kriterier for støy Prinsippløsninger for fly+veg støybeskyttelse Beregnet vegtrafikkstøy - og vurdert samlet støy Særskilte bemerkninger Referanser... 5 Vedleggsliste Vedlegg 1: Prinsippløsning Vedlegg 2: Forslag til løsning helt nord (Ørnevegen) Vedlegg 3: Forslag til løsning nord (Ravnestien) Vedlegg 4: Forslag til løsning Erl.Kjeldsensv. moderat trafikk Heilovegen Vedlegg 5: Forslag til løsning Erl.Kjeldsensv. stor trafikk Heilovegen Vedlegg 6: Forslag til løsning Langnesvegen Vedlegg 7: Forslag til løsning Åslia vest i

4 1 Innledning Tromsø kommune har gitt Sweco Norge AS i oppdrag å lage støyvurdering for 5 ønskede boligområder øst for Tromsø flyplass, utsatt for vegtrafikk- og flystøy. Arbeidet er utført på grunnlag av tilsendt materiale. 2 Situasjon Områdene ligger alle øst for sørenden av rullebanen på Tromsø flyplass, i gul flystøysone, med flystøybelastning (2016) ca L den = db og vegtrafikkstøybelastning ( ) fra en rekke veger rundt, L den =53-70 db. Støyvurderingen skal gi avklaring på om det er Figur 1: oversikt over delområdene på østsiden av Tromsø lufthavn Langnes. 1

5 mulig å gi nye boliger en stille side med høyst L den =52 db i disse områdene. Kommuneplanbestemmelsene 1 tillater bygging av boliger i gul støysone. Trafikken i vegsystemet er beskrevet av oppdragsgiver for Utendørs vegtrafikkstøy er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode for vegtrafikkstøy 2. Området er berørt av støy fra Tromsø Lufthavn Langnes. Støybelastningen er beskrevet av Avinor/Sintef 3 for et prognoseår Flytraseen fra/til sør går rett vest for områdene. Avgående fly har en viss høyde ved passering, anslagsvis 300 m rett ut for Langnesvegen, mindre for de andre områdene lenger nord. 3 Kriterier for støy Miljøverndepartementets planretningslinje T anbefaler grenser for støynivå utenfor støyømfintlige rom i nye boliger. Grensene for støy fra veg- og flytrafikk er vist i tabell 1. Tabell 1: Anbefalte grenser for vegtrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av støyømfintlig bebyggelse, f.eks. boliger. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) L den Støynivå utenfor soverom, natt kl Veg L den =55 db L 5AF=70 db Flyplass L den =52 db L 5AS =80 db Der hvor et område er berørt av flere typer støy åpner retningslinjene for å skjerpe kravene med opptil 3 db. En praktisk tillempning, som er brukt i andre kommuner med flyplass, er å la L den =52 db gjelde som grense for samlet støy fra fly- og vegtrafikk. Den lokale planmyndigheten vil i noen tilfeller åpne for et kompromiss i grensene for utendørs støy - ved for eksempel å tillate bygging med én støybelastet side dersom leilighetene er gjennomgående og har en stille side (med støynivå lavere enn gul sone). Kommuneplanbestemmelser for Tromsø 1 krever stille side for alle støyutsatte boliger. Alle soverom skal ha vindu på denne stille siden. Uteplasser skal ha støynivå tilsvarende stille side. Mindre avvik kan aksepteres for uteoppholdsplasser i flystøy, dersom støyfaglig utredning viser at disse arealene er plassert godt etter støyhensyn og andre krav. TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger. Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C. 2

6 For det aktuelle prosjektet er disse minstekravene aktuelle: Krav til innendørs døgnekvivalent støynivå høyst 30 dba i oppholdsrom. Krav om at maksimalt støynivå 45 dba i soverom ikke overskrides mer enn 10 ganger pr natt. Flystøyen vil berøre boligområdene tydelig, men antallet nattlige flypasseringer er for lavt til at dette dimensjonerer isoleringstiltak i soverommene. Det er derfor bare kravet om døgnekvivalent støynivå 30 dba som er interessant for innendørs støynivå. Krav til støynivå på uteplass skal i utgangspunktet ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 (Med fly- og vegtrafikk: L den =52 db). Åpningene i kommuneplanbestemmelsene endrer dette (mindre avvik tillatt). Støykravene i lydklasse C innebærer at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. 4 Prinsippløsninger for fly+veg støybeskyttelse Prinsippløsninger er vist i vedlegg 1, med 1) lang og flere etasjers bebyggelse parallelt med flytraséen, 2) høy bygningsdel i sør, med en knekk i forhold til lang, rett del, fungerende som skjerm til uteareal for fly i lufta, og 3) beskyttelse mot vegtrafikkstøy med skjerming fra bygninger og skjerm tett ved vegen. Prinsippløsningene er forsøkt anvendt for alle de aktuelle utbyggingsområdene, som forslag til løsning, se kapitel 5. I disse forslagene til løsning har bygningene samme retning og samme form, og det er lagt inn beskyttelse mot vegtrafikkstøy. Vegtrafikkstøyen er vist i 5 m høyde 5 Beregnet vegtrafikkstøy - og vurdert samlet støy Forslag til løsninger er vist for boligbygging i 5 områder, se vedlegg 2-7. Høydene for bygningene er 2-3 etasjer for lang, rett del og 3-4 etasjer for knekt del i sør. Disse er vist: Vedl 2: Helt i nord. Bolig på mark og bolig på eks.bebyggelse. Vedl 3: Ravnestien. Bolig på mark og bolig på eks.bebyggelse. Vedl 4: Ved Erl.Kjeldsv. Heilovegen, ÅDT=4000 Vedl 5: Ved Erl.Kjeldsv. Heilovegen, ÅDT= Vedl 6: Ved Langnesvegen Vedl 7: Ved Åslia Vest Noen av de viste løsningene har god nok beskyttelse mot vegtrafikkstøy i selve bygningen (bolig på eks.bebyggelse i vedl.2 og i vedl.3 nord). For de øvrige løsningene er det til dels omfattende skjerming mot vegtrafikkstøy. På alle figurer er vegtrafikkstøyen vist i 5m høyde 3

7 (tallene som er vist ved hvert punkt er beregningspunktets nummer, i tillegg til støynivå, for eksempel 52.3 db) I ett tilfelle (vedl.2, løsning på mark), gir refleksjoner fra forretningsbygningen høyere støynivå enn det som er vist i utskriften. For hvert området er støy på stille side fasade og støy på uteareal (vist som stiplet område tett bak bygningene) for flystøy, vegtrafikkstøy og samlet støy. Flystøyen er i noen grad vurdert på skjønn. Alt uteareal ligger på østsiden av bygningene. Forslagene er ikke ferdig bearbeidet, og er ment som grunnlag for dialog. 6 Særskilte bemerkninger Overskridelser De fleste løsningene som er vist har høyere støynivå enn L den =52 db for samlet støy, både for stille side fasade og for uteareal. Overskridelsene er opptil 5 db over grensen. Dette gjelder både for selve utearealet (der kommuneplanen godtar en viss overskridelse) og det gjelder den stille side fasaden (hvor kommunen selv kan vurdere om man skal tillate avvik, men avviket kan vanskelig være større enn høyst 2-3 db over samlet støy L den =52 db). For søndre påbygde løsning i vedlegg 3 er løsningen såpass belastet med uskjermbar vegtrafikkstøy at den kanskje ikke bør vurderes videre. For Åslia vest er nødvendig skjermhøyde såpass stor at ferdig løsningen ikke er beskrevet. For den størst trafikkmengden er beskyttelsesbehovet svært stort. Utearealene Utearealene ligger hele tiden mot øst og med begrenset størrelse. For flere av løsningene på eksisterende bygninger er det uvisst hvor felles uteareal skal være (for eksempel på taket eller på mark i nærheten). Dersom det tillates, kan det eventuelt lages privat uteareal som vinterhage/ innglasset balkong. Dette kan eventuelt lages på støysiden, med belastning over L den =65 db. Luftforurensning For to av områdene : vedlegg 4-5 Erl.Kv. og vedlegg 7: Åslia Vest er nærheten til store trafikkstrømmer såpass stor at luftforrurensingen bør vurderes separat. 4

8 Andre typer støy For bygging på taket av næringsbygg kan nærheten til større tekniske installasjoner gi støy som begrenser stille side. 7 Referanser 1 Kommuneplanbestemmelser Tromsø kommune plan 142. Egengodkjent Road Traffic Noise Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:525, Nordisk Ministerråd, København. 3 Støysoner etter T-1442 for Tromsø lufthavn. SINTEF A1320, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, NS 8175:2008 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge. 5

9 Vedlegg 1 Prinsippet for beskyttelse av fly- og vegtrafikkstøy De aktuelle utbyggingsområdene har flystøybelastning L den =57-59 db og vegtrafikkstøybelastning L den = db. For å få en stille side, er det den mest krevende støytypen som bestemmer. Flystøy har grense for gul sone ved L den =52 db. Det betyr at flystøy og vegtrafikkstøy til sammen helst skal ligge under L den =52 db på stille side (kommuneplanen for Tromsø, pkt 3.3, underpunkt 6, Flerkildeproblematikk). Kommuneplanen for Tromsø sier om flystøy i gul sone at på uteoppholdsplasser, i fall støyverdier ikke kan overholdes, kan mindre avvik tillates (pkt 3.3, underpunkt 3, Hensynssoner). Prinsipper: db Fly i lufta db Fly i lufta 1. Det viktigste er å kontrollere flystøyen på stille side ved å lage bygninger (vist med rødt) som er parallelle med flytraséen og som er lange og høye (flere etasjer). På denne måten er det mulig å få 8-10 db lavere støy på stille side. Skjermet uteareal (vist med grønt) blir ganske lite på grunn av støy fra fly i lufta i nord og sør. Uskjermet støy, fra fly høyt i lufta ved østlig bygning i nord. 2. For å få et større skjermet uteareal, må det lages en knekk på bygningen, slik at den skjermer et visst areal. Høyden på flyet og bygningen bestemmer skjermingen. Den knekte delen av bygningen må være høy, minst 3-4 etasjer. Lenger borte ser folk flyet over bygningen. 65% av trafikken benytter rullebanen mot sør, og alle aktuelle utbyggingsområder er i sør. Mange avgående fly vil derfor være synlige høyt i sør. Landende fly har mye lavere høyde. Boliger som stikker ut øst for den lange, parallelle bygningen, vil derfor bli uskjermet i nord. Knekken må derfor ligge i sør, ikke i nord. Rullebane og flytrasé Avgående fly i lufta høyt ( m) over bakken 3. Vegtrafikk til bygningen kan også skjermes av selve bygningen, eller det kan brukes tradisjonelle skjermer.

10 Vedlegg 2 Forslag til løsning helt nord Det er vist to løsninger: én på mark og én på taket av forretningsbygget. For markløsningen kreves det noe skjerming mot vegtrafikkstøy langs Ørnevegen (2 m høy, grønn strek). Vegtrafikkstøy er vist i 5 m høyde. Det vil bli noe refleksjon fra forretningsbygget i tillegg ved markløsningen, både av fly- og v egtrafikkstøy. Støynivå på stille fasade: fly L den db, veg L den db, samlet L den db for markløsning og : fly L den db, veg L den db, samlet L den db for bygningsløsningen.. Støynivå på uteareal: fly under L den db (stiplet), veg L den db, samlet L den db. Altså både stille side fasade og uteareal får støy 1-5 db over grensen. Det er uvisst hvor utearealet på taket av forretningsbygget skal være.

11 Vedlegg 3 Forslag til løsning nord (Ravnestien) Det er vist to typer løsninger: én på mark og én på taket av sammenstilte bygg. Bygningene på mark gir alene god nok skjerming mot vegtrafikkstøy. Den nordlige bygningen oppe på bygg er også godt beskyttet mot vegtrafikkstøy, mens den sørligste ligger høyt over Heilovegen (og Erl.Kj.v), og har mye vegtrafikkstøy på stille side. Skjerming er ikke mulig. Vegtrafikkstøy er vist i 5 m høyde. Støynivå på stille fasade: fly L den db, veg L den db, samlet L den db. Støynivå på uteareal: fly under L den db (stiplet), veg L den db, samlet L den db. Altså både stille side fasade og uteareal får støy 0-2 db over grensen (markløsning og nordligste på bygg). Sørligste på bygg får stille side veg L den db, samlet L den db. Det er uvisst hvor utearealet på taket av forretningsbygget skal være. Ravnestien

12 Vedlegg 4 Forslag til løsning Erl.Kjeldsensv. med moderat trafikk i Heilovegen. Det er vist nødvendig skjerming mot vegtrafikkstøy langs Erling Kjeldsensv. i øst (2-3 m høy, grønn strek) og langs Heilovegen i nord (2 m høy, grønn strek). Vegtrafikkstøy er vist i 5 m høyde. Støynivå på stille fasade: fly L den db, veg L den db, samlet L den db. Støynivå på uteareal: fly under L den db (stiplet), veg L den db, samlet L den db. Altså både stille side fasade og uteareal får støy 0-2 db over grensen.

13 Vedlegg 5 Forslag til løsning Erl.Kjv. med stor trafikk i Heilovegen ( og utkjøring i EKv). Det er vist nødvendig skjerming mot vegtrafikkstøy langs Erling Kjeldsensv. i øst (2-3 m høy, grønn strek), lengre og høyere ved Heilovegen i nord (3 m høy, grønn strek) og en viss skjerm helt i nord (2 m høy, grønn strek). Den østligste bygningen er også trukket lenger mot vest. Vegtrafikkstøy er vist i 5 m høyde. Støynivå på stille fasade: fly L den db, veg L den db, samlet L den db. Støynivå på uteareal: fly under L den db (stiplet), veg L den db, samlet L den db. Altså både stille side fasade og uteareal får støy 0-2 db over grensen.

14 Vedlegg 6 Forslag til løsning Langnesvegen Det er vist nødvendig skjerming mot vegtrafikkstøy langs Alvevegen i øst (2 m høy, grønn strek) og langs industriveg i nord (4 m høy, grønn strek). Vegtrafikkstøy er vist i 5 m høyde. Støynivå på stille fasade: fly L den db, veg L den db, samlet L den db. Støynivå på uteareal: fly under L den db (stiplet), veg L den db, samlet L den db. Altså både stille side fasade og uteareal får støy 0-3 db over grensen.

15 Vedlegg 7 Forslag til løsning Åslia vest (trafikk ) Det er vist betydelig skjerming 4-5 m over vegbanen langs Huldrevegen, men dette er fortsatt knapt. Skjermen burde være minst én meter høyere. Ved større trafikk i Huldrevegen (25.000) er behovet enda litt større (ikke vist her). Vegtrafikkstøy er vist i 5 m høyde. Støynivå på stille fasade: fly L den db, veg L den db, samlet L den db. Støynivå på uteareal: fly under L den db (stiplet), veg L den db, samlet L den db. Altså både stille side fasade og uteareal får støy 0-5 db over grensen.