Tre som byggemateriale i brubygging, kanskje til og med også ny Mjøsbru i tre. Trond Arne Stensby SVV Reg Øst 24.10.2017
Bakgrunn: Situasjon for Norske trebruer tidlig på 1990 tallet?! Bratt læringskurve og rask utvikling.
.til internasjonal oppmerksomhet (1996) Evenstad bru i Stor-Elvdal i Østerdalen, l=180m
Trebruer: ingen trestaffasje! Selve brudekket, kjørebanen, er også i tre!!! EKTE VARE
Helt grunnleggende med tre som byggemateriale: Hindre konstant fukt! Vi satser både på kjemi og beslag
Avgjørende forutsetning hvertfall når det gjelder kjøresterke bruer: Store laster nødvendig med high tech
Betryggende å ha slike referanser. Snart 160 år
Grunnleggende i trebrusatsingen: Sterk fokus på form og design
Uttesting av ulike konstruksjonsprinsipper. Klassiker fra tidlig 90-tall som faktisk allerede er blitt fredet.
Tynset bru: (2001) buespenn på 70 meter
Flisa bru: (2003) ny overbygning på 100 år gamle fundamenter! (også 70m spenn, totallengde 200m)
Typeløsninger for kryssing av eksisterende jernbanespor, stikkord: rask byggetid!!!
..prefabrikasjon og rask montering på byggeplassen!! Nøyaktighet
Nybergsund bru: 20% billigere enn buealternativ i stål i parallell tilbudsrunde.!
Rødsmoen bru: (2005) Verdens første trebru for militære laster, TT + Leopard stridsvogn, 105 tonn totallast. Flytende betongdekke.
Riktig materiale til riktig bruk Ikke trefundamentalisme!!!!
SVV s overordnede motiver for å satse på trebruer: - Tre som det tre-dje byggemateriale ved siden av stål og betong, mangfold - Nasjonal ressurs - Nasjonalt næringsliv kompetanse, leveranse - Miljø klima, energibruk, CO2 - Estetikk, teknikk Startet rundt 1990 d.d. ca 250 trebruer
Konkrete fordeler og styrker for trebruer - Mulig med høy grad av prefabrikasjon, rask byggetid - Tre konkurrerer godt på sideliggende og overliggende bæresystem, dette gir lav byggehøyde som igjen gir god landskapstilpasning - Spesielt konkurransedyktig i buekonstruksjoner - Vedlikeholdsvennlig, «tekno» konstruksjonsprinsipper gjør det enkelt å skifte ut komponenter. - Tre er lett formbart, med lavt energiforbruk, noe som gir store utformingsmuligheter - Generelt god estetikk - Godt miljøregnskap
Buebru som overgangsbru over 4-felt motorveg. Klarer fint H8 vegprofil inkl sikkerhetssoner i et spenn. Lav konstruksjonshøyde.
En buet bjelke har omtrent 3 ganger så stor kapasitet som en rett med samme tverrsnitt
Byggetid: Platebru i tre over jernbane: byggetid 1 natt!!
Norge har allerede verdensrekorder for trebruer: lengst spenn, størst totallengde, sterkest osv. Ei ny Mjøsbru i tre vil definitivt sette nye rekorder. (kanskje alle mulige) Rødsmoen bru Bygget i 2005. Hovedspenn 45m, brudekke i betong, Militær/sivilbru på Rena. Trafikkeres av Leopard tanks.verdens sterkeste! Tynset bru Bygget i 2001. Hovedspenn 70 m, totallengde 125 m. Flisa bru Bygget i 2003. Hovedspenn 70 m. Total lengde 200 m. Bygget på 120 år gamle fundamenter. Verdens lengste trebru for full trafikklast.
E6 Gardermoen-Biri, ny Mjøsbru: KDP: Utredet og designet både tre- og betongløsning Ei ny 4-felt Mjøsbru i tre vil bli: 8 ganger så lang (1700 200 meter) 3 ganger så brei Få dobbelt så langt fritt spenn Få 5 ganger så mye trafikk SOM VERDENS STØRSTE TREBRU TIL NÅ. E6 prosjektet hadde ikke ressurser til å studere en treløsning videre. Derfor la vi til grunn en betongløsning som har kjent teknologi MEN!
Historikk: Henstilling fra lokale kommuner og trebransjen om å bygge den nye Mjøsbrua i tre Brev fra Landbruksminister Lars Peder Brekk i Nov -10 med henstilling om å utrede ny Mjøsbru som trebru Workshop på Honne (Biri) med «tungvektere» innen brukonstruksjon i Norge Henvendelse fra Landbruksdepartementet i juni -13: Hva skal til for å jobbe videre med en treløsning? Bli sikrere for å kunne ta et endelig valg av bruløsning Spinoff effekt for en hardt prøvet Norsk trebransje Definert et FOU prosjekt: «Mulighetsstudie for ny Mjøsbru i tre» med 6,5 mill NOK i støtte fra Innovasjon Norge mot at også Statens vegvesen bidrar med det samme. Samarbeide med både kompetanseaktører (Aas Jakobsen, Plan arkitekter) og industrien (Moelven). Oppstart Oktober -13, ferdig Desember -17 Bruke betongløsningen som referanseprosjekt (samme konstruksjonsprinsipp)
Tekniske utfordringer Trebru: Lengste kjørebru i tre til nå er 200 m, ny Mjøsbru ca 1750 m. Bredde trebruer til nå er 2 felt + fortau med typisk bredde 10 m, ny Mjøsbru er 4-felts motorveg + fortau med total bredde over 30m, stor trafikk, krever betongdekke med asfalt Ekstradosed løsninger er ikke utført før for tre Nær dobling av utført spennlengde til nå for tre Pga størrelsen vil systemfeil få store konsekvenser Temperaturdeformasjonene (forskjellene) er store (1,5-2 m) med total brulengde på 1700-1800 m. Noe dårlig erfaring med utenlandsk leveranse til trebruer (annen trestruktur)
E6 Gardermoen-Biri FOU Mulighetsstudie for ny 4-felt Mjøsbru i tre FOU prosjektet «Ny Mjøsbru i tre» Oppstart 2013
FOU rapport (2016)
FoU-prosjektet er gjennomført av i samarbeid med -
Sammenlignet bruløsning i tre og betong
FoU-prosjekt: Ny firefelts Mjøsbru i tre Hovedformål med det tekniske arbeidet: Dokumentere at man kan bygge Mjøsbrua i tre Finne ut hva det vil koste Hva har vi funnet ut: Vi kan bygge brua i tre Det kan gjøres med teknikker som allerede er i bruk Brua koster bare litt mer enn tilsvarende bru i betong (3,6%)
Kostnadsoverslag Totale forventede kostnader (inkl. mva., prosjektering og byggherrekostnader) kostnader i mill. NOK: Hele E6 Moelv-Biri: ca. 4 milliarder Trebru: 3,6% høyere pris enn brua bygd i betong
Trealternativet
Miljøperspektivet
Illustrasjoner...Solnedgang med Skibladner.
Fra Moelvsiden..
2023: Innlandets nye «Golden Gate»???!!!