Behov for byggemasseri Hedmark

Transkript

1 Behov for byggemasseri Hedmark Statens vegvesen Region øst

2 Veganlegg i perioden

3 Riksveganlegg i perioden Rv. 3/25 Løten/Elverum E6 Kolomoen Moelv E16 i Sør-Odal Rv. 3 i Østerdalen Programområdetiltak Utbedring Gang-/sykkel Trafikksikkerhet Miljø Kollektiv

4 Fylkesveganlegg i perioden Fv. 77 Ringgatas forlengelse Fv. 24 Støa Gata sør Fv. 166 Jernbaneundergang Løten (marginalprosjekt) Programområdetiltak: Utbedring Gang-/sykkel Trafikksikkerhet Miljø Kollektiv

5 Behovet avhenger av terrenget Myte: «Vegbygging i Norge er dyrt fordi vi må sprenge mye» Stein av god kvalitet er en ressurs i veganlegg. Et mål for veganlegg å være «selvforsynt» med masser Lang kultur for såkalte sidetak i veganlegg

6 Krav til vegbyggingsmaterialer, historikk Tidligere: Lokale grusressurser og stedlig sprengstein. Telerestriksjoner, færre og lettere lastebiler Lang byggetid, bygging i egen regi. God tid til vurderinger og kontroll

7 Krav til vegbyggingsmaterialer skjerpes Økt klimabelastning Økt belastning, større ringtrykk (supersingel-hjul) Kortere byggetid og endrede ansvarsforhold Dårligere fagkompetanse i felt (pr. meter bygd veg) Flere byggefeil Konsekvens: Mer robuste veger er nødvendig Krav om tykkere vegoverbygning og frostsikre veger Strengere krav til kvalitet og sortering Større behov for masser Steinmasser til overbygning, Stein- og grusmasser til frostsikring

8 Hedmarken/Elverum, E6 og rv. 3/25 Det skal bygges ca. 7 mil motorveg (26 km rv. 3/25, 43 km E6) i triangelet Stange Moelv Elverum Behovet for i størrelsesorden 3-4 millioner m³ telefrie steineller grusmasser i perioden Sør for Kolomoen/Ådalsbruk Øst for Ånestad Nord for Moelv Brumunddal/Nes I Vangsåsen/Løtenfjellet

9 Glåmdalen, E16 E16 Nybakk Slomarka, 33 km 4-feltsveg. Byggeperiode fra 2017 og utover Dyståa Slomarka (Sør-Odal): I størrelsesorden m³ steinmasser tilført utenfra

10 Østerdalen, rv. 3 I NTP/HP: 590 mill. kr, fra 2017 og utover Utbedring (breddeutv.) sørfra og nordover. Søkkunda bru Evenstad, 5 km Fjell Opphus N, ca. 6 km Evenstad Imsroa, ca. 5 km Vedlikeholdsprosjekter nordfra og sørover Punktutbedringer Lonåsen? Langsiktig strategi: Midtrekkverk Kolomoen Rena Utbedring til 8,5 m, Rena -Ulsberg

11 «Kortreist stein» Lang massetransport koster penger: For Staten For trafikantene (bompenger) Lang massetransport forurenser: Lokalt. Støy, støv og luftforurensning langs vegene Globalt. CO 2 -utslipp Lang massetransport gir mange tunge lass på vegene: Økt fare for ulykker Økt vegslitasje Eksempel: 15 km kortere transport på all stein til E6 og rv. 3/25: Besparelse i total transportavstand Besparelse i diesel ca. 8,5 mill. km ca. 1,9 mill. L Besparelse i utslipp ca.5 mill. tonn CO 2 Besparelse i transportkostnader Reduksjon av ulykker ca. 85 mill. kr ca. 2 m/ personskade

12 Konsekvenser for vegnett og nærmiljø langs veg Transportveg hvor skal massene kjøres? Vurdering av kjørerute fra massetak. Flere alternativer? Knytte opp mot: Trafikksikkerhet langs kjørerute Skoleveg trafikksikkerhet, tilrettelegge med GS-veg Vurdering av avkjørselspunkt oppgraderingsbehov eller andre tiltak Passeringslomme eller venstresvingefelt på hovedveg Forebygge skader på vegnettet utbyggers ansvar Støvplager vasking og vanning av veg fast dekke Støyplager retningslinjer og oppfølging(i driftsplan)

13 Oppsummering Store prosjekter på Hedmarken, i Glåmdalen og på rv. 3 Mange små prosjekter rundt om i fylket Strengere krav til kvalitetsmasser Større behov for steinmasser (og grusmasser til nye hovedveger) Lang massetransport forurenser, sliter på vegnettet og koster mye Vi ønsker kortreiste masser tilgjengelig for våre entreprenører med færrest mulig ulemper for natur-, kultur og lokalmiljø.