STRATEGISK DOKUMENT FOR ETATENS ARBEID MED UNIVERSELL UTFORMING

STRATEGISK DOKUMENT FOR ETATENS ARBEID MED UNIVERSELL UTFORMING NOVEMBER 2006

Side 3 FORORD Arbeidet med universell utforming berører store deler av Samferdelsetatens ansvarsområde. Med denne rapporten legger opp en strategi for hvordan arbeidet skal drives framover. Fokus rettes mot økte kunnskaper, gode rutiner og dialog med berørte. Det er meningen at strategi- og handlingsplan for universell utforming i årene framover vil bli innarbeidet og forankret i s strategiske plan. Arbeidet med dokumentet har blitt utarbeidet med bred deltakelse fra Plan- og utredningsavdelingen og Driftsseksjonen. Arbeidet har blitt fulgt av et brukerforum med deltakere fra: - Norges Handikapforbund - Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon - Norges Blindeforbund - Oslo kommune - Rådet for funksjonshemmede Gjennom to møter med forumet og en påfølgende høringsrunde har etaten mottatt innspill og tilbakemeldinger som har bidratt til en bedre dokument. Dokumentet er ført i pennen av sivilingeniør Bjørn Haakenaasen, Asplan Viak AS. November 2006

Side 4

Side 5 INNHOLD FORORD...3 1 INNLEDNING...7 1.1 TILGJENGELIGHET OG UNIVERSELL UTFORMING...7 1.2 Å FANGE OPP ULIKE FUNKSJONSKRAV...8 1.3 GRADER AV FUNKSJONSNEDSETTELSE...8 2 VIKTIGE POLITISKE SIGNALER...11 2.1 STORTINGSMELDING 40 OG HANDLINGSPROGRAMMET FOR 2005-09...11 2.2 NASJONAL TRANSPORTPLAN OG BRA-PROGRAMMET...12 2.3 OSLO KOMMUNES HANDLINGSPLAN...13 3 UNIVERSELL UTFORMING I LOVER OG REGELVERK...15 3.1 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN...15 3.1.1 Forskrift for KU...15 3.1.2 Utbyggingsavtaler...15 3.2 LOV OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER...16 3.3 NYTT LOVFORLAG FOR LIKEVERD OG TILGJENGELIGHET...16 3.4 TILGJENGELIGHET TIL EKSPRESSBUSSER REGELVERK KNYTTET TIL YRKESTRANSPORTLOVEN.17 4 TEKNISKE STANDARDER, NORMALER OG VEILEDERE...19 4.1 VEGNORMALENE...19 4.2 OSLO KOMMUNES VEI- OG GATENORMALER...20 4.3 NY VEILEDER OM LEDELINJER...20 4.4 TEKNISK FORSKRIFT TIL PBL...21 5 SAMFERDSELSETATEN OG TILGJENGELIGHET...23 5.1 GENERELT OM ETATENS ANSVARSOMRÅDE...23 5.2 SENTRALE AKTIVITETER...23 5.2.1 Gateutforming og tilgjengelighetstiltak...23 5.2.2 Drift og vedlikehold av gater, veier, plasser og fortauer...25 5.2.3 Veivisning og gatenavnskilt...26 5.2.4 Gravearbeid, arbeidsvarsling, bygging mot offentlig gate...27 5.2.5 Konsesjon for kollektivtrafikk og taxi...28 5.2.6 Uttalelser til andres planer...29 5.2.7 Utbyggingsavtaler med private utbyggere...29 5.2.8 Tilgjengelighet til etaten...30 5.3 SÆRLIGE TVERRETATLIGE SAMARBEIDSPROSJEKTER...30 5.3.1 Tilgjengelighet til kollektivtrafikk...31 5.3.2 Politivedtekter for indre sone / retningslinjer for å sikre framkommelighet på fortau...32 5.3.3 Kartinformasjon...34 6 STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN...35 6.1 MÅL OG HENSIKT MED STRATEGISK DOKUMENT...35 6.2 STRATEGISKE MÅL...36 Vedlegg 1: Øremerkede midler til framkommelighetstiltak

Side 6

Side 7 1 INNLEDNING 1.1 Tilgjengelighet og universell utforming Begrepet tilgjengelighet for alle er godt innarbeidet innenfor transportfaget, men bør samtidig forstås i en større samfunnsmessig sammenheng, knyttet til inkluderingstanken og tilrettelegging for deltakelse ved alle sider av samfunnslivet. Ut fra dagens krav skal det offentlige rom, inklusive gater, veier og plasser, være utformet på en måte som virker inkluderende for alle mennesker, uavhengig av alder og ferdigheter. Som en viktig del av dette kommer det transportpolitiske aspektet, knyttet til mobilitet og valgfrihet med hensyn å reise. Det meste av dagens transportinfrastruktur er imidlertid av eldre dato, og den er i regelen ikke utformet med tanke på tilgjengelighet for grupper med ulike funksjonsnedsettelser. Men også ved planlegging av infrastrukturtiltak de senere årene er tilgjengelighetsaspektet ofte blitt oversett, noe som har ført til fordyrende reparasjonsarbeid i etterkant. Det er bakgrunnen for at sentrale myndigheter har satt i gang arbeidet med å styrke lovverket og de normaler og standarder som gjelder på området. Begrepet universell utforming (fra engelsk: universal design) blir etter hvert innført som et standardbegrep i norsk planfaglig vokabular, i lovverk og forvaltning. Universell utforming kan sies å være det fysiske grepet som skal til for å oppnå tilgjengelighet for alle. Formingsprinsippene er framkommet med tanke på å bryte ned barrierer og hindre at nye oppstår. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler (definisjon hentet fra regjeringens handlingsprogram) Med produkter forstås også transportmidler. Begrepet universell utforming signaliserer et høyt ambisjonsnivå med hensyn til tilgjengelighet og brukervennlighet (ergonomi) på den ene siden og kvalitet i materialer og detaljer på den andre. Universell utforming inkluderer også generelle brukskvaliteter som sikkerhet, estetikk og bærekraft. Brukt på riktig måte skal universell utforming være et grep for økt tilgjengelighet for mange og økt kvalitet for alle. Med gode inkluderende fellesløsninger blir behovet for spesialløsninger mindre enn i dag. Transportsektoren utgjør et særlig utfordring, fordi den setter rammevilkår for folks mobilitet. En reise fra dør til dør består av mange delreiser og operasjoner, og hvert enkelt ledd i reisekjeden kan representere en uoverstigelig hindring. En hindring kan derfor være nok til at en reise ikke foretas. Det reiser en rekke utfordringer for myndighetene så vel som for trafikkselskapene, både av fysisk og informasjonsteknisk art. Gode løsninger krever et nært samarbeid mellom aktørene.

Side 8 Det er formulert sju utformingsprinsipper knyttet til universell utforming: 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel bruk 3. Enkel og forståelig i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilnærming og bruk 1.2 Å fange opp ulike funksjonskrav Universell utforming skal bidra til å fjerne hindringer, som bidrar til å begrense folks mulighet for deltakelse i alle sider av samfunnslivet. Hindringene kan ligge både på det mentale og det fysiske planet, avhengig av den enkeltes ferdigheter og forutsetninger og de krav som miljøet pålegger oss. Mangfoldet vi står ovenfor, gjør det nødvendig å forenkle virkeligheten. I plansammenheng opererer en derfor med tre hovedgrupper av funksjonsnedsettelse: Orienteringshemmede inkluderer synshemmede, hørselshemmede, dyslektikere, personer med kognitiv funksjonsnedsettelse og utviklingshemmede Bevegelseshemmede - inkluderer rullestolbrukere, personer med annet gangbesvær, dessuten hjerte- og lungesyke Miljøhemmede som astmatikere og allergikere De ulike gruppene har særtrekk som gjør at kravene vil være ulike og noen ganger i konflikt med hverandre. Det vil være en utfordring å finne fram til løsninger som er universelle, i den forstand at de fanger opp alle brukernes behov på en best mulig måte. I praktisk planlegging vil en komme opp i situasjoner som krever avveiing av nytte og inngåelse av kompromisser av typen i så stor grad som mulig. Når det dreier seg om større tiltak, er det av stor betydning at slike valg blir gjort som del av en rasjonell beslutningsprosess, der brukermedvirkning blir tillagt vekt. 1.3 Grader av funksjonsnedsettelse Det finnes ulike måter å beregne andelen av befolkningen som har nedsatt funksjonsevne i ulike sammenhenger, og resultatene vil avhenge av definisjonene som legges til grunn. I transportsammenheng anslår NOU 2001:22 Fra bruker til borger at tre prosent av befolkningen har bruk for spesialkjøretøy og/eller hjelp ved reisens endepunkter ytterligere tre prosent antas å ha betydelige problemer med å benytte ordinær kollektivtransport

Side 9 ytterligere seks prosent antas å kunne benytte ordinær kollektivtransport, om enn med varierende grad av problemer Ut fra dette kan vi anslå at til sammen tolv prosent av befolkningen, eller rundt 550.000 personer i større eller mindre grad har funksjonshemninger i forhold til transportsystemet. Personer i de eldre årsklassene vil trolig utgjøre et tyngdepunkt blant disse (i anslaget ovenfor er mer situasjonsbestemte funksjonsnedsettelser ikke medregnet). Figuren under gir en grov illustrasjon av størrelsesforholdet mellom grupper av befolkningen. Brukt på f eks kollektivsystemet kan en konkludere med at et flertall av folk med mindre funksjonsnedsettelser kan hjelpes til økt mobilitet ved en gjennomtenkt utforming. Fortsatt vil det være en gruppe som trenger spesialtilpassede løsninger, men den vil være tilsvarende mindre. Figur 1-1: Brukbarhetspyramiden (kilde: Norges Handikapforbund) Studier viser at de fleste mennesker vil gjennomgå perioder i livet med nedsatt funksjonsevne. Det kan for eksempel være knyttet til en forbigående fase i livet (som foreldrefasen) eller, som de fleste vil oppleve, til gradvis nedsatt førlighet med økende alder. Med et slikt perspektiv vil andelen som har funksjonsnedsettelse i forhold til kravene som stilles i det ordinære kollektivsystemet utgjøre 20-30 prosent av befolkningen. I årene framover forventes fortsatt økning av levealderen. I EU-området er det forventet, som en følge av dette, at de eldre i år 2020 vil utgjøre ca en tredel av befolkningen. En nylig gjennomført studie fra Statistisk Sentralbyrå anslår at aldersgruppen på 80 år og eldre i Osloregionen vil kunne vokse fra dagens 54.000 til nær 70.000 personer fram mot 2026, jf figuren på neste side. Da vil hver tjuende person i regionen være fylt 80 år.

Side 10 Stor-Oslo - antall personer fylt 80 år 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2004 Dagens situasjon 2026 Svak aldring 2026 Middels nasjonal vekst 2026 Sterk aldring Figur 1-2 (basert på studier fra Statistisk sentralbyrå)

Side 11 2 VIKTIGE POLITISKE SIGNALER 2.1 Stortingsmelding 40 og handlingsprogrammet for 2005-09 I Stortingsmelding 40 (2003-04) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer la regjeringen fram politikken for personer med nedsatt funksjonsevne for de kommende årene. Stortinget sluttet seg til regjeringens mål og strategier, og som en oppfølging av Stortingets vedtak la Regjeringen i 2004 fram en egen handlingsplan for økt tilgjengelighet 1 : Plan for universell tilgjengelighet innen viktige samfunnsområder. Planprogrammet gjelder for femårsperioden 2005-09. Over tid siktes det mot å oppnå fullverdig tilgjengelighet med varige virkninger. Strategien universell tilgjengelighet vil bli forankret i regelverk, administrativ bevissthet og kompetanse på alle sektorområdene. Regjeringen mener at samfunnsområdene transport, bygg, uteområder og IKT skal prioriteres. Viktige tiltak er: Pilotprosjekter som skal gi økt kunnskap og sikre gode praktiske løsninger Fjerning av 100 alvorlige hindringer for tilgjengelighet (nasjonalt) Integrering av universell utforming som strategi i forvaltningen Kompetansegivende kurs Informasjon og veiledning om ansvarsforhold, finansiering og løsninger Det ble i 2005 brukt mer enn 186 mill kroner knyttet til dette. Sektoransvarsprinsippet 2 er lagt til grunn for politikken, noe som betyr at aktørene på alle nivå har et selvstendig ansvar for å ivareta hensynet til tilgjengelighet og universell utforming. Det vil være en utfordring for lokale og regionale myndigheter å få til et tverrsektorielt samarbeid og samspill med brukerne og deres organisasjoner. 1 Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne - plan for universell tilgjengelighet innen viktige samfunnsområder. Arbeids- og sosialdepartementet og Miljøverndepartementet, 2004 2 St meld 40: Regjeringen mener at sektoransvarsprinsippet er en nødvendig og grunnleggende strategi for å nå hovedmålene i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Strategien innebærer at det er de vanlige instanser i samfunnet som skal gi og finansiere tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne på lik linje med den øvrige befolkningen. Det er de samme instansene som, ved behov, skal supplere med særskilte ordninger dersom de ordinære ordningene ikke er tilstrekkelige. Regjeringens handlingsplan: Sektoransvarsprinsippet gjør at statlige, lokale og regionale myndigheter og privat sektor har selvstendig ansvar for å ivareta hensynet til tilgjengelighet og universell utforming innen sine områder. Statens oppgave er å koordinere og samordne arbeidet gjennom styringsdokumenter og en bred dialog med alle berørte parter.

Side 12 2.2 Nasjonal Transportplan og BRA-programmet Stortingsmelding 24 (2003-04) Nasjonal Transportplan, har nedfelt følgende to mål for arbeidet med tilgjengelighet i transportsystemet: Transportsystemet skal være tilgjengelig for alle brukere Universell utforming skal være et sentralt prinsipp i utviklingen av transportsystemet Ved behandlingen av Nasjonal Transportplan (NTP) for 2006-2015 fattet Stortinget vedtak om å legge til et nytt hovedmål: NTP skal bidra til eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle og eit transportsystem som gjer det mogleg for alle å leva eit aktivt liv Som et ledd i oppfølgingen av NTP har Samferdselsdepartementet formulert et handlingsprogram for arbeidet med tilgjengelighet i kollektivtransporten. Programmet BRA 2006-2009 setter fokus på universell utforming som et prinsipp i arbeidet for bedre tilgjengelighet. Det legges vekt på hensynet til alle ledd i reisekjeden, fra dør til dør. Navnet BRA er en forkortelse basert på de tre hovedområdene: Bedre transportinfrastruktur (inkl terminaler og holdeplasser) Rullende materiell (transportmidler) Aktiv logistikkforbedring (hele reisekjeden, inkl billettering) BRA-programmets handlingsplan ble lagt fram våren 2006, i første omgang med prioritet mot trafikktunge strekninger og knutepunkt, der flest mulig brukere vil nyte godt av forbedringene. For best mulig samfunnsmessig nytte er følgende to prinsipper lagt til grunn: Universell utforming bør implementeres allerede ved planleggingen av ny infrastruktur og ved anskaffelse av transportmidler - da slipper en fordyrende ombygging og endringer senere Det bør velges enkle og kostnadseffektive løsninger, både for nye tiltak og for oppgraderinger

Side 13 2.3 Oslo kommunes handlingsplan I Kommuneplan 2004 - Oslo mot 2020 sies det at tilgjengelighet og tilpasning for funksjonshemmede bygges inn i alle kommunale planer og tiltak (vedtatt 26. mai 2004) Arbeid pågår med en ny handlingsplan for fuksjonshemmede i Oslo kommune, for perioden 2006-09. Politisk behandling er forventet allerede høsten 2006. Handlingsplanen følger sektoransvarsprinsippet, noe som innebærer at etatene har et selvstendig ansvar for å følge opp vedtatte mål og hensyn. I den forrige handlingplanen, Handlingsplan for mennesker med funksjonshemninger 2002-2005, omhandles to sentrale tema knyttet til SAMs ansvarsområde, tilgjengelighet og samferdsel/transport. Følgende mål ble da definert for virksomheten: Tilgjengelighetsmål Tilgang til informasjon om kommunale tjenester Tilgang til det offentlige rom Mulighet for deltakelse i vanlige fritidstilbud Tilgjengelighet til kommunale bygninger og tjenestesteder Mål for samferdsel og transport Transportnettet skal samlet sett sikre tilgjengelighet til transport for alle typer funksjonshemmede Stoppesteder, stasjoner og materiell skal i størst mulig grad tilpasses ulike gruppers funksjonshemninger Transport for eldre og funksjonshemmede tilrettelegges med basis i tre modeller o Tilgjengelighet til ordinære kollektivmidler o Supplerende service-/bydelslinjer med vekt på indre by og drabantbyene o TT-ordningen som tilbud til de som ikke kan bruke kollektivmidlene

Side 14

Side 15 3 UNIVERSELL UTFORMING I LOVER OG REGELVERK Tilgjengelighet og universell utforming blir i stadig større grad tatt inn som et hensyn i lovverket. Her gis en oppdatering innenfor de lover og forskrifter som er mest relevante. 3.1 Plan- og bygningsloven Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet arbeider for en sterkere presisering av tilgjengelighet som en premiss for utforming etter plan- og bygningsloven. Det er klare politiske signaler om at universell utforming vil bli nedfelt både i lov og forskrift (TEK). I tillegg utarbeider Miljøverndepartementet føringer for planlegging i form av egne rikspolitiske retningslinjer for universell utforming, som en styrking og utvidelse av innholdet i rundskriv T-5/99 Tilgjengelighet for alle. Det antas at en Stortingsproposisjon for endringer i plan- og bygningsloven vil bli lagt fram i perioden 2007-08. 3.1.1 Forskrift for KU I den nye forskriften for konsekvensutredninger fra april 2005 har Miljøverndepartementet innført tilgjengelighet som et kriterium for vurdering av planer og tiltak. Her sies det at reguleringsplaner for veier, jernbane-, sporvogn- og T-banelinjer og reguleringsplaner for utvikling av by- og tettstedsområder skal behandles etter KU-forskriften dersom de kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Det sies at tilgjengelighet her skal forstås som tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne etter strategien universell utforming. 3.1.2 Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler mellom offentlig myndighet og private utbyggere har i flere år vært et viktig verktøy for gjennomføring av arealplaner etter plan- og bygningslovens (PBL) bestemmelser. Stortinget vedtok i 2005 en egen lovregulering av utbyggingsavtaler som et tillegg til PBL. Lovereglene strammer inn rammene for hva avtalene kan gå ut på og sikrer forutsigbarhet for utbyggere, kommunen og andre berørte. Loven er supplert med forskrifter, der det nedlegges forbud mot at utbygger gjennom avtale skal gi bidrag til finansiering av sosial infrastruktur. Kommunal- og regionaldepartementet har nylig utarbeidet en veileder for utbyggingsavtaler, som gir praktiske råd og rettledning for hvordan de nye reglene kan praktiseres (Veileder utbyggingsavtaler, KRD mai 2006). Veilederen går gjennom prosessen rundt og rammene for innholdet i avtalene: Vedtak fattet av kommunestyret som gjør rede for kommunens forutsetninger for utbygging og forventning til avtalene

Side 16 Hva avtalene kan inneholde - lovens forutsetning om at utbyggerens bidrag skal være nødvendige for gjennomføring av planen og stå i rimelig forhold til utbyggingen og kommunens forpliktelser Forbudet mot sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler Saksbehandlingsreglene - kunngjøring og offentlig ettersyn Bestemmelsen i 64-b legger rammene for hva som kan inngå i en utbyggingsavtale. Utgangspunktet er forhold som kommunen har gitt bestemmelser for i kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. En utbyggingsavtale vil kunne omfatte: Teknisk og grønn infrastruktur - inklusive veier, gang- og sykkelveier, friområder Boligpolitiske tiltak og bygningers utforming inklusive krav til tiltak som kan gå lenger enn det som vedtas i planen - som krav til livsløpsstandard, universell utforming, tilpassing til ulike brukergrupper mv Andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtaket som f eks spesielle infrastrukturtiltak (nevnt: eksterne veianlegg, belysning, skilting, turveier mv) I vedlegg til veilederen er det opplistet momenter for innhold i en utbyggingsavtale. I pkt 5 forholdet reguleringssituasjon/utbyggingsavtale er universell utforming nevnt spesielt. 3.2 Lov om offentlige anskaffelser Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser er vedtatt i Regjeringen og Stortinget og vil etter all sannsynlighet tre i kraft 1. januar 2007. Både lov og forskrift har bestemmelser om universell utforming. Under planlegging av det enkelte innkjøp skal innkjøper etter den nye loven ta hensyn til livssykluskostnader, miljømessige konsekvenser og universell utforming. Så vel bestiller- som leverandørsiden får behov for å sette seg inn i hvordan man stiller krav om universell utforming i de enkelte tilfeller. Det er utgitt en egen veileder for bestillere av varer og tjenester innen det offentlige. Veilederen inneholder definisjon av prinsippet om universell utforming, relaterer denne til området offentlige anskaffelser, og tar opp hvordan slike krav skal følges opp i de ulike fasene av en anskaffelsesprosedyre. Videre illustrerer veilederen på fire områder hvilke krav til universell utforming som er relevante, med henvisning til detaljerte veiledere (jf Deltasenteret). Den inneholder også de aktuelle deler av lov om offentlige anskaffelser med forskrift, oversikt over relevant norsk og EU-relatert lovgivning samt oversikt over relevante standarder og litteratur. 3.3 Nytt lovforlag for likeverd og tilgjengelighet Justisdepartementet nedsatte i 2002 et eget lovutvalg, for å se nærmere lovmessige virkemidler for å bedre funksjonshemmedes muligheter for deltakelse i samfunnslivet (Syse-utvalget). I utvalgets rapport fra 2005, Likeverd og tilgjengelighet (NOU 2005:8), foreslås en egen lov som skal sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne. Hensikten er å bidra til nedbygging av samfunnsskapte, funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

Side 17 Slik forslaget forelå fra utvalget inngikk blant annet følgende to punkter: Plikt til universell utforming av nye bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten fra 1. januar 2009. Plikt til universell utforming av eksisterende bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten fra 1. januar 2019. Det antas at en Stortingsproposisjon vil bli lagt fram i perioden 2007-08. 3.4 Tilgjengelighet til ekspressbusser regelverk knyttet til yrkestransportloven Rundskrivet N-4/2005 fra Samferdselsdepartementet innebærer at myndighetene stiller krav om tilgjengelighet til ekspressbusser. En innskjerping av kravene er gitt i nytt rundskriv av mars 2006. Det innebærer at fra januar 2006 skal det stilles krav til utførelsen av transporttjenesten for samtlige ekspressbusser, uavhengig av om vilkåret uttrykkelig var gitt ved løyvetildelingen (jf yrkestransportlovens 27-4). Samferdselsdepartementet vil med det nye rundskrivet presisere at selskapene skal følge opp kravet, enten ved å tilpasse bussene slik at de blir tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne, eller ved å ha et serviceopplegg som ivaretar denne gruppens behov. Uansett om transporttjenesten gjøres tilgjengelig ved tilpasning av materiell, eller ved etablering av et serviceopplegg, skal tjenesten utføres på en måte som gjør at behovene til personer med nedsatt funksjonsevne forstås og ivaretas, samtidig som de til en hver tid gjeldende krav til sikkerhet blir ivaretatt. Samtidig er personer med nedsatt funksjonsevne ansvarlige for å opplyse transportøren om sine behov til rette vedkommende til rett tid. Dette innebærer at en passasjer med nedsatt funksjonsevne må ta kontakt med transportøren i forkant av reisen for å være sikret plass på tilpasset materiell, og/eller nødvendig bistand. Kostnaden ved å gjøre ekspressbussene tilgjengelige er å regne som en del av den ordinære bussdriften. Det betyr at kostnadene ikke skal overføres direkte til personer med nedsatt funksjonsevne. Personalet skal få hensiktsmessig opplæring i å forstå og oppfylle behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Av- og påstigning skal i størst mulig grad respektere verdigheten til de reisende. Forholdene skal legges til rette for at personer i denne gruppen i størst mulig grad kan være selvstendige. Godkjente førerhunder skal transporteres inne i bussen. Grunnleggende forflytningsutstyr og andre hjelpemidler, skal så langt som mulig og i samsvar med de til enhver tid gjeldende sikkerhetskrav transporteres sammen med passasjeren. Personer med nedsatt funksjonsevne skal ikke betale for transport av grunnleggende forflytningsutstyr eller andre hjelpemidler (det inkluderer førerhund).

Side 18

Side 19 4 TEKNISKE STANDARDER, NORMALER OG VEILEDERE 4.1 Vegnormalene Samferdselsdepartementets forskrifter etter veglovens 13 gir generelle rammer for utforming og standard av veier. Vegdirektoratet er gitt ansvaret for å fastsette utfyllende bestemmelser, noe som blant annet gjøres gjennom vegnormalene. I sin håndbokserie utgir Statens vegvesen normaler, veiledere og retningslinjer som kommer til anvendelse ved utforming av alle typer veianlegg. De mest relevante håndbøkene tilknyttet temaet universell utforming er: 017 Veg- og gatenormaler (omtalt under) 018 Vegbygging 048 Trafikksignalanlegg 049 Vegoppmerking 050 Trafikkskilt 051 Arbeidsvarsling 111 Standard for drift og vedlikehold 209 Kommunale trafikksikkerhetsplaner 232 Stoppestedet 233 Sykkelhåndboka 237 Veg- og gatelys Håndbok 017 er under revisjon og et forslag ventes ferdig i løpet av våren 2007. I høringsutgaven fra 2005 er universell utforming innført som et begrep, for første gang i statens vegvesens håndbøker. Nedenfor er vist utdrag der universell utforming omtales. I innledende del om framkommelighet (s 6): Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn ved utbygging og utbedring av veger og gater. Universell utforming handler om å gjøre veg- og gatenettet tilgjengelig og anvendbart for så mange som mulig, og å unngå unødvendige og fordyrende tilleggsløsninger for spesielle grupper. Tilgjengelighet handler mye om detaljer, samtidig som det er nødvendig å holde oversikt over etablerte helhetlige løsninger som fungerer etter hensikten. Denne boken omhandler dette temaet på flere områder, både for kjørende, gående, syklende og kollektivtrafikanter.

Side 20 Under gateutforming (s 18): Kravene til universell utforming skal legges til grunn. En enhetlig gateutforming skal bidra til løsninger som er tilgjengelige for alle, slik at spesialløsninger for spesifikke grupper blir unødvendige. Om gågater (s 43): For å oppnå universell utforming er det viktig at snittet er konsekvent utformet. Det vil si at sonene langs gaten er gjennomgående. Bevegelsessonen skal være fri for hindringer. Gatemøblering, uteservering og andre aktiviteter i gaten legges til handlesonen. Trafikksonen er tilrettelagt for varelevering og utrykningskjøretøy. Når bevegelsessonen ligger langs fasaden, tilsvarer det fortauet i en vanlig gate. Om gang- og sykkelveier (s 128): Dersom gang- og sykkelveien skal benyttes av funksjonshemmede og dermed skal være tilrettelagt for universell utforming, gjelder anbefalt maksimal stigning som framkommer av tabell C 28 (>50 m 2 %, <50 m 2,5 %, <10 m 5 %) 4.2 Oslo kommunes vei- og gatenormaler Ved planlegging og bygging av kommunale veier i Oslo legges vanligvis Statens vegvesens normaler til grunn. Innenfor forskriftenes rammer har Oslo kommune myndighet til å fravike vegnormalene på det kommunale veinettet. Myndigheten er delegert til, som har utarbeidet egne gatenormaler for dette. Gatenormalene er ikke fullstendige, men tjener som et supplement til vegnormalene. De inneholder både en overordnet del, anleggsmessige prosesser og et detaljkapittel som går på utforming av spesielle elementer som kantsteinsnedsenk, humper mv. Nettopp detaljkapittelet har stor betydning for tilgjengeligheten. Ved utforming av trikketraseer, holdeplasser, leskur mv følger etaten Sporveiens normaler 4.3 Ny veileder om ledelinjer Det ble i oktober 2005 utgitt en egen veileder "Ledelinjer i gategrunn". Ledelinjer gjør det lettere for blinde og svaksynte å finne fram i gatemiljøet. Veilederen viser driftssikre og estetiske løsninger, med hovedvekt på bygde, ledende element i materialene stein og betong, som retningsindikator og varsel/oppmerksomhetsindikator. Hovedprinsipper for naturlige ledelinjer, de som utnytter eksisterende omgivelser, omtales også. Veilederen bygger på standardiserte løsninger i tråd med den foreløpige europeiske standarden pren 15209, som forventes fastsatt som norsk standard i 2006. Veilederen er utarbeidet ved SINTEF Teknologi og samfunn på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret og med finansiering fra Vegdirektoratet.

Side 21 4.4 Teknisk forskrift til PBL Kommunal- og regionaldepartementet har nylig sendt ut et høringsforslag om endringer i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK). Der det i dag stilles krav om brukbarhet for orienterings- og bevegelseshemmede, innføres i stedet begrepet universell utforming. Forslaget er en tydeliggjøring av eksisterende regelverk og krav til gode generelle løsninger som kan brukes av alle. I kapittel x stilles blant annet krav til egnet atkomstmulighet til arbeidsbygg og bygg med publikumsadgang, det vil si bygg der allmennheten har behov for å ferdes. I bygg med publikumsadgang skal det fra kjørbar vei til og med hovedinngangen være atkomst med universell utforming. I nærheten av byggverk skal det finnes tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede. Kravet om universell utforming har ikke til hensikt å være konserverende for valg av løsning. I stedet ønsker en å gi motivasjon for en søken etter det beste til enhver tid, gitt tilgjengelig teknologi og kompetanse.

Side 22

Side 23 5 SAMFERDSELSETATEN OG TILGJENGELIGHET 5.1 Generelt om etatens ansvarsområde er kommunens fagetat for samferdselsspørsmål, underlagt byrådsavdeling for Miljø og Samferdsel. Hovedansvaret er knyttet til forvaltningen av det kommunale veinettet i Oslo. Veimyndigheten innebærer ansvar for drift, vedlikehold og nødvendige oppgraderinger og utbygging av vei- og gatenettet. Det kommunale vei- og gatenettet omfatter blant annet: 1.245 km veier og gater 1.016 km gang- og sykkelveier og fortauer 275 bruer og gangbruer og 216 signalregulerte kryss 24.000 sandfang/sluk, 55.000 gatelys, diverse søppelkasser og andre gatemøbler 120.000 trafikkskilt og gatenavnskilt Etaten er også gitt myndighet for tildeling av løyver for taxi, godstransport og fylkesoverskridende busstrafikk. I forbindelse med at planer fremmes for reguleringsbehandling, er etaten fast høringsinstans. Grunnlaget for etatens virksomhet er hjemlet i vegloven, vegtrafikkloven, plan- og bygningsloven og yrkestransportloven. De følgende avsnittene gir en nærmere omtale av etatens arbeid knyttet opp mot tilgjengelighet og universell utforming. For hvert område fokuseres det på status og utfordringer. 5.2 Sentrale aktiviteter 5.2.1 Gateutforming og tilgjengelighetstiltak Status utarbeider detalj- og byggeplaner og forslag til reguleringsplaner. Planene bygger på vegnormalene og kommunens egne vei- og gatenormaler (se kapittel 4). På ulike måter tas det hensyn til tilgjengelighet. Det er satt krav og anbefalinger til: Vertikal linjeføring stigning/repos/lengde Tverrprofil - bredde på fortausarealer og gang- og sykkelveier. Parkering - andel reserverte plasser, lokalisering, bredde Fremkommelighet/tilgjengelighet - gangfelt vinkelrett på fortau, nedsenket fortauskant ved gangfelt, fall på fortau, fri fortausbredde (inklusive plassering av master, skiltstolper), plassering av benker og bymøbler bort fra gangsonen, jevnt fortausbelegg (asfalt og heller), utforming av trapper og ramper, bruk av håndlist mv

Side 24 Sikkerhet - minimumsbredder på øyer i gangfelt, kontrast mellom sorte og hvite striper, ledelinjer/kontrastmarkering i gågater (f eks bruk av taktile heller) Kollektivtransport - høystandard holdeplasser for trikk og buss, varsellinjer med taktile heller, utlagt holdeplass i stedet for busslomme, plass til rullestol på holdeplass/i leskur Etaten har de siste årene disponert en fast sum øremerket for tilgjengelighetstiltak i gatenettet. I hovedsak er disse midlene brukt til to typer tiltak, nedsenk av fortauskant ved gangfelt og installasjon av lydsignal i signalanlegg. Mer om dette i vedlegg 1. Trykknapp med akustisk varsling - et relieff-kart gir informasjon om stedlige forhold Høystandard utførelse av nedsenket kantstein ved gangfelt (Bogstadveien) b. Utfordringer Utfordringene framover vil være knyttet til: Gjennomgang av normen for nedsenk med tanke på en eventuell differensiering i forhold til ulike steder og ulik veitype/-standard. Kartlegging/behovsvurdering av signalanlegg mht lydsignaler og bruk av relieffsymboler, i samråd med organisasjoner/råd Systematisk behovskartlegging av nedsenk langs viktige traseer og i delområder/bydeler, i samråd med organisasjoner/råd. På sikt bør alle bydelene kartlegges som et grunnlag for prioritering. Utlede norm/rettledning for bruk av taktile ledelinjer, varsellinjer i fortauer, gågater, signalanlegg mv.

Side 25 Bruk av gatestein avveiing mht estetikk, komfort, fremkommelighet Holdning til private rullestolramper på offentlige fortau (alternativt bare innenfor bygningsfasade) Beplantning langs veier valg av arter av hensyn til miljøhemmede Tilpasset stigning på gang- og sykkelveier i bratt terreng 5.2.2 Drift og vedlikehold av gater, veier, plasser og fortauer Status Drifts- og vedlikeholdskontraktenes primære oppgave er å sikre fremkommelighet på det kommunale veinettet for alle brukere. Det blir ikke stilt spesielle krav til utførelse med hensyn til personer med nedsatt funksjonsevne. Drift og vedlikehold blir utført av entreprenører på oppdrag for etaten. Per i dag er byen delt i fire områder, med hver sin fireårige områdekontrakt; Sentrum/indre sone (innenfor Ring 2), nord, øst og vest. Kontraktene angir detaljerte funksjonskrav til entreprenørene. Feiing/renhold, De sentrumsnære områdene er gitt høyest prioritet. Innenfor Ring 1 blir det feiet hver dag, og i andre sentrumsnære strøk kan det bli feiet opp mot to ganger per uke. I de ytre områdene av byen begrenser renholdet seg til den årlige vårrengjøringen i april-mai, månedlig feiing av hovedveier og hovedsykkelveier i perioden juni-september og løvfeiing i perioden oktobernovember. Årlige bevilgninger vil være avgjørende for frekvensen. Hull og sprekker har ikke til en hver tid full oversikt over alle hull og sprekker i vei- og fortausarealer. Meldinger fra publikum spiller derfor en viktig rolle. Meldinger blir loggført av entreprenørene, og utført etter restanselister. Reparasjoner blir utført av hensyn til trafikksikkerhet mer generelt, uten spesiell fokus på blinde og svaksynte. Bevilgninger til disse oppgavene har vært stabile de siste 3-4 årene. Brøyting/snørydding Oppstart med brøyting/snørydding på kommunale veier utføres etter bestemte uttakskriterier: På hovedveier, boligveier med kollektivtrafikk og veier med bratte bakker har uttaksgrense på 5 cm snødybde, og krav til gjennomføring innen fire timer etter oppstart For øvrige veier, gater og gangveier er det en uttaksgrense på 5 cm snødybde med oppstart innen en time og ferdig gjennomføring innen åtte timer. Snørydding ved trapper, fortau, gang-/sykkelveier, fotgjengeroverganger, signalstolper, leskur og infosøyler skal utføres samtidig med annen brøyting og har samme krav til ferdigstillelse som veibanen. Etterrydding av kryss, trafikkøyer og parkeringsarealer langs fortau skal være gjennomført innen to døgn etter snøfall.

Side 26 Store snømengder kan i perioder gjøre veinettet lite framkommelig, med spesielle vanskeligheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Strøing Hovedveier, veier med kollektivtrafikk og veier med bratte bakker prioriteres. Strøing skal her starte så snart som mulig og senest en halv time etter behov oppstår og være gjennomført i løpet av 4 timer. Når det oppstår behov for strøing av boligveier, fortau og gang-/sykkelveier langs alle veityper, med tilhørende underganger, trapper og fotgjengeroverganger, skal strøing starte i løpet av to-fire timer etter behov oppstår og være gjennomført innen 12 timer. Etter gjeldende politivedtekter har gårdeierne i indre sone plikt til å brøyte og strø fortauer langs egen eiendom. Dette er endret i henhold til Byrådssak 158/06, og fra 1. februar 2007 vil ha ansvaret for vinterdrift av det kommunale gatenettet mellom Ring 1 og Ring 2, inklusive fortauene. Utfordringer Oppfølging av nye politivedtekter Større fokus på tilgjengelighet og universell utforming ved kontraktsutformingen (eksempler: reasfaltering av fortauer/gangarealer, utbedring av nedsenk, plassering av skiltstolper) Økt kontrollinnsats og mer aktiv sanksjonering ved avvik, inklusive vurdering av belønningssystem for godt arbeid Sørge for tilstrekkelig plass til snødeponering ved planlegging/etablering av nytt trafikkareal Budsjetter som er i samsvar med økte ambisjoner og ansvarsområde 5.2.3 Veivisning og gatenavnskilt har ansvaret for å sette opp gatenavnskilt på kommunalt vei- og gatenett. Veivisningsskilting utføres i samsvar med overordnet visningsplan, i samarbeid med Statens vegvesen. For begge typer skilt legges det vekt på at de skal være leselige fra bilførers plass. I samarbeid med Sporveien kartla SAM i 2005 status for veivisning og informasjon på et utvalg av byttesteder i kollektivnettet. Kartleggingen avdekket store mangler, og arbeidet med aktuelle tiltak vil bli videreført i år. Utfordringer Vurdere standarden for gatenavnskilt ut fra lesbarhet for svaksynte (bokstavstørrelse, skiltplassering mv) Vurdere innføring av ny teknologi for alternativ gate/adresseinformasjon, f eks via mobiltelefon evt prøveprosjekt i samarbeid med teleleverandør og turistnæringen? 3 3 Et prosjektforslag der Telenor er involvert TAG i Bogstadveien foreligger, men er ikke startet opp. Forsøk er blitt gjort i Stockholm.

Side 27 Oppgradering av standarden for veivisning/informasjon ved viktige byttepunkt i kollektivtrafikken (samarbeid med Sporveien og SL) Utarbeide egnet kartmateriale (se punkt 4.7.3) 5.2.4 Gravearbeid, arbeidsvarsling, bygging mot offentlig gate Status Graveinstruksen i Statens vegvesens håndbok 51 følges. I instruksens punkt 2.2.3 "Spesielle tiltak av hensyn til funksjonshemmede" heter det: Vegarbeid kan innebære spesielle problemer for funksjonshemmede, for eksempel synshemmede og rullestolbrukere. Det er derfor viktig at man tar hensyn til følgende: Det arealet som gangtrafikken skal foregå på skal holdes fritt for arbeidsredskap, maskiner materialer o.l. Sperremateriell langs gangarealet må være så stødig at det ikke faller ned selv om en person går mot sperringen. For at synshemmede lettere skal bli gjort oppmerksomme på stengning av gangbanen bør det mot gangretningen settes opp en minimum 50 cm høy avstengningsskjerm som er plassert med nederste kant ca 20 cm over gangbanen på selve avsperringen. Avstengningen mot gangretningen bør plasseres minimum 2 m foran eventuelle groper el l. Dersom avstengningen medfører at gående må krysse en fortauskant, bør en lette framkommeligheten for rullestolbrukere ved at nivåforskjellen utjevnes over en tilstrekkelig lengde. Kontroll av arbeidsvarsling og informasjon: SAM har ingen skriftlige prosedyrer eller rutiner om tilrettelegging for funksjonshemmede ved gravearbeider på kommunal grunn. Det kjøres imidlertid patrulje sammen med politiet ca 4 timer per uke hvor gravinger, skilting og sperringer blir kontrollert og graverende forhold rapportert og pålagt korrigert av utførende entreprenør. Sikring og opprettholdelse av tilgjengelighet ved midlertidig skilting og sperring: Om nødvendig gis det i dag pålegg iht. håndbok 51 om nødfortau og gangbruer for fotgjengere forbi arbeidsstedet. Det pålegges imidlertid ingen krav om at disse installasjonene skal tilpasses funksjonshemmede spesielt og disse forholdene blir således i dag heller ikke kontrollert. Istandsetting etter ny norm: Gravinger skal i utgangspunktet istandsettes iht. opprinnelig utforming. Det er i dag ingen rutiner som pålegger utførende entreprenør å vurdere alternativ utforming tilpasset funksjonshemmede. Det er bred oppfatning på at dette kan pålegges hvis det ikke medfører merkostnader for graveansvarlig/ byggherre. Det finnes også tilfeldige eksempler på at bidrar med midler for å få til en istandsettelse av gravearbeider tilpasset ny norm.

Side 28 Utfordringer Bedre spesifisering av tilgjengelighetstiltak og krav i revidert graveinstruks og håndbok 51 Bedre kontroll ute i gata Standardisering av gangbruer, nødfortau og andre tiltak Tilgjengelighet for brukerne til databasen som gir oversikt om sperringer/gravearbeider Istandsetting etter ny norm: Da denne problemstillingen som regel bare kommer opp ved lengre grøftetraseer eller opparbeidelse rundt nybygg bør det kunne fanges opp ved "høringer", som vanligvis kommer i forkant av slike arbeider. De nye normene må også gjøres bedre kjent hos de som kontrollerer gravearbeidene. 5.2.5 Konsesjon for kollektivtrafikk og taxi Status I 1980 ble løyvemyndigheten for fylkesinterne ruter overført fylkeskommunene/oslo kommune. I Oslo er Bystyret løyvemyndighet, med delegasjon til Sporveien for interne Oslo-linjer, jf yrkestransportlovens 5. Løyvemyndigheten for fylkesgrensekryssende linjer lå fortsatt til Samferdselsdepartementet. I 1996 fikk fylkeskommunene/oslo kommune delegert myndighet til å kunne fastsette holdeplasser, traseer og gjennomkjøringslinjer for fylkesgrensekryssende ruter. Fra 1. april 2006 ble løyvemyndigheten for de fylkesgrensekryssende linjene i sin helhet overført til fylkeskommunene/oslo kommune. I Oslo kommune utøves myndigheten i regi av. Kravene som stilles mht tilgjengelighet er nylig innskjerpet og klarere spesifisert, jfr kap 3.4. Sporveien og skal som ansvarlig gjennom kontrakter og egne kontroller sørge for at de krav som er satt oppfylles. Det gjelder både fysisk utforming av kjøretøyet, informasjon om bord og servicenivå ellers (for eksempel mulighet for å få hjelp). er også tillagt løyvemyndigheten for drosjenæringen, iht yrkestransportloven. Det stilles krav til løyvehaver om god vandel, økonomisk evne og faglig kompetanse. Løyvehaver skal underordne seg løyvedistriktets drosjereglement, noe som blant annet betyr at sjåføren skal kunne ta med førerhund og yte nødvendig service til funksjonshemmede. Utfordringer Sørge for kontraktene fanger opp skjerpede krav mht tilgjengelighet, informasjon, service mv Sørge for kontroller og sanksjoner ved avvik

Side 29 5.2.6 Uttalelser til andres planer Status uttaler seg til reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som skal fremmes for behandling etter plan- og bygningsloven. Uttalelsene har fokus på forhold omkring offentlig trafikkområde og grensen mot annen arealbruk, samt støy og luftforurensning. Saksbehandling for øvrig ligger under Plan- og bygningsetatens ansvarsområde. Ved uttalelsene er det praksis å henvise til gjeldende normer og standarder, spesielt håndbok 017. Uttalelsene går på bredder, stigningsforhold, svingradier mv. Normalt skal framkommeligheten for bevegelseshemmede og synshemmede ivaretas på reguleringsplannivå. Når det av ulike grunner blir avvik fra kravene, for eksempel knyttet til stigning på ramper, påpekes konsekvensene av dette. Hensynet til drift og vedlikehold tillegges betydelig vekt, for eksempel når det gjelder breddekrav på fortau. Uttalelsene går ikke ned på detaljnivå når det gjelder kantsteinshøyder, belegg, skilting/oppmerking eller utforming av signalanlegg, forhold det tas hånd om i forbindelse med byggeplanene. Utfordringer Kjennskap til og bruk av revidert håndbok 017 Kjennskap til det interne kvalitetssikringssystemet for høringer i plansaker med tilhørende sjekkliste, der universell utforming omtales 5.2.7 Utbyggingsavtaler med private utbyggere Status Utbyggingsavtaler brukes som et verktøy for gjennomføring av arealplaner i Oslo kommune. Nye retningslinjer og en egen veileder for utbyggingsavtaler er nylig utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet, jf kap 3.1.2. I veilederen er det opplistet momenter for innhold i en utbyggingsavtale og begrepet universell utforming nevnes spesielt. Etter retningslinjene vil utbyggingsavtaler være egnet for gater, veier og gang- og sykkelveier. Også eksterne veianlegg, belysning, skilting mv nevnes i veilederen som tiltak som kan omfattes av avtalen, så framt de er nødvendige for gjennomføring av planvedtaket. Det samme vil trolig kunne gjøres gjeldende for parkeringsplasser for funksjonshemmede. Utfordringer å gjøre de nye bestemmelsene og veilederen kjent for saksbehandlere i etaten å ta utbyggingsavtaler i bruk som et virkemiddel for å oppgradere infrastrukturen iht universell utforming.

Side 30 5.2.8 Tilgjengelighet til etaten Status Etaten holder til i moderne lokaler på Helsfyr. Fysisk tilgjengelighet til etatens kontorlokaler er meget god med trinnfri atkomster, automatisk døråpner og heis til etasjene. I inngangspartiet er det betjent skranke. Tilgjengeligheten i nærområdet kunne imidlertid vært bedre. Rampen fra T-banen er for bratt for rullestolbrukere, og det er ikke tilrettelagt besøksparkering for bevegelseshemmede. Tilgjengeligheten til etaten via internett er ikke tilrettelagt for blinde/svaksynte, iht den såkalte WAI-standarden. Regjeringens mål er alle kommunene skal følge WAI-standarden innen 2007. Utfordringer å legge til rette en ordning med besøksplasser for bevegelseshemmede nær inngangen (her er det i dag avgiftsparkeringsplasser i privat regi) å kartlegge etatens kontorbygg mht universell utforming (inngangssone, heiser, dører, møterom, toaletter mv) å legge til rette en web-løsning iht den såkalte WAI-standarden 4 5.3 Særlige tverretatlige samarbeidsprosjekter Planlegging og drift/vedlikehold av det kommunale veinettet involverer mange aktører. Samarbeid og samordning er avgjørende for gode resultater og et godt tillitsforhold hos publikum. SAM har en løpende dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner og råd om standarder og prioriteringer. Dialogen kan forsterkes og formaliseres gjennom opprettelsen av et eget brukerforum for universell utforming. I et slikt forum kan både de funksjonshemmedes organisasjoner og de eldre være representert. SAM er som oftest en aktør ved større byutviklingsprosjekter i Oslo. Her deltar etaten med innspill og krav gjennom ulike faser og nivå i planprosessen, som ved konsekvensutredning, kommunedelplan, områdeprogram og reguleringsplan. Utfordringer Sørge for at prinsippene for universell utforming blir formidlet i de plansammenhenger der etaten deltar Skape et formalisert forum for dialog med brukerne på tema universell utforming I det følgende presenteres tre tverretatlige prosjekter der har deltatt. 4 WAI betyr Web Accessibility Initative (jf http://www.w3.org/wai/). Standarden er basert på allment aksepterte retningslinjer som brukes over store deler av verden. WAI innebærer at nettstedet er lett å bruke med leselist, gir forklaringer på bilder og god kontrast. 5-10 prosent av norske offentlige nettsteder har denne standarden, og regjeringens mål er 80 prosent innen 2007. Eksempel: Nettstedet universell utforming har høyeste grad WAI-AAA, jf http://www.universell-utforming.miljo.no. WAI-kravene påvirker i regelen ikke det visuelle uttrykket, men ligger i mekanismene bak.

Side 31 5.3.1 Tilgjengelighet til kollektivtrafikk Status Utbygging av høystandard holdeplasser har vært en viktig del av de tverretatlige samarbeidsprosjektene Frem 2005 og Frem 2006. Målene er både knyttet til å bedre fremkommeligheten for bussene og tilgjengeligheten til kollektivsystemet for brukerne. Innsatsen har vært rettet mot en helhetlig oppgradering av utvalgte buss- og trikkelinjer. Høystandard holdeplasser anlegges med plattformhøyde tilpasset innsteget på trikk og buss (kanthøyde hhv 30 cm og 18 cm). Holdeplasser langs stambussnettet er prioritert, men det gjennomføres også oppgraderinger på andre linjer, finansiert av ordinære kommunale midler. En betydelig andel av holdeplassoppgraderingene som gjennomføres har tilknytning til Oslopakke 2, der hovedprinsippet har vært å sikre bedre fremkommelighet for trikk og buss. I Oslopakke 2 er også tilgjengelighetstiltak et viktig satsningsområde. Det er avsatt midler i handlingsprogrammet til to programposter knyttet direkte til universell utforming: Stasjoner og tilgjengelighet til T-banen - her inngår både tiltak på stasjonene og i stasjonenes nærområde. I første omgang planlegges tiltak i Groruddalen. Eksempler på tiltak er informasjonstiltak (skilting, kartvisning mv), atkomst til plattformer, gangbruer over sporene, snarveier, fortau, trapper Tilgjengelighet til stoppe- og omstigningssteder - kartlegging av behov for tilgjengelighetstiltak på viktige stoppe- og omstigningssteder, også bil- og sykkelparkering For oppgraderinger i ren kommunal regi, tas det i større grad utgangspunkt i de stoppe- og omstigningssteder som har en dårlig standard, uavhengig av kollektivlinje. Arbeidet vil derfor bety en stegvis forbedring. Det vil bli lagt vekt på å informere om og synliggjøre de gode stasjonene og holdeplassene. Da det dels dreier seg om mange små tiltak, krever arbeidet forholdsvis store planleggingsressurser. Det er opprettet tverretatlige prosjektgrupper for disse programpostene. Funksjonshemmedes organisasjoner og bydelene er med på referansegruppe-nivå. Økt medvirkning utover det lovpålagte (høringer), har hatt til hensikt å sikre at det gjennomføres tiltak som etterspørres og at tiltakene som gjennomføres har den kvaliteten som kreves. Høystandard trikkeholdeplass med opphøyd plattform

Side 32 Utfordringer Arbeidet har blant annet avdekket behov for bedre informasjon i forhold til omstigning, bedre veivisning og mer enhetlig skilting. Eksempler på aktuelle tiltak kan være: Informasjonstiltak Samlokalisering av holdeplasser Fysisk oppgradering av holdeplassområder Etablering av fortau- og gangveiforbindelser til og fra Status over behov og planer viser at det vil være et behov for mer midler enn det er avsatt i handlingsprogrammet. Hovedfokus i det gjennomførte tilgjengelighetsarbeidet og det arbeidet som er under planlegging er å oppgradere standarden på de enkelte holdeplassene. Mer tilgjengelige koblinger mellom knutepunkt og omgivelser/målpunkt er en problemstilling som det i større grad bør fokuseres på. 5.3.2 Politivedtekter for indre sone / retningslinjer for å sikre framkommelighet på fortau Status Som en prøveordning for fire år har Oslo kommune fra våren 2004 blitt tildelt myndighet for håndheving av politivedtekter for: Ulovlig oppsatte reklameskilt, stands, vareutstillinger mv på fortau og i gågater Kasting av søppel på offentlig gate/plass mv Fjerning av snø/is og strøing på fortauer Punktene berører blant annet syns- og bevegelseshemmede. Erfaringene skal gi grunnlag for eventuelt å gjøre ordningen permanent. Myndigheten utøves av Trafikketaten ved parkeringsbetjentene. deltar i en tverretatlig samarbeidsgruppe, og har ansvaret for å dokumentere hvordan ordningen virker. I perioden 1.4-1.12.2004 ble det ilagt 559 gebyrer, i 2005 totalt 959 gebyrer og i perioden 1.1-1.5.2006 er det så langt ilagt 528 gebyrer. Bystyret har nylig vedtatt at Oslo kommune tar ansvaret for brøyting og strøing av alle fortau mellom Ring 1 og Ring 2, jf kap 5.2.2. Ulovlig utsatt løsfotreklame, vareutstillinger mv I 2004 ble det ilagt 127 miljøgebyrer for ulovlig utsatt reklame etter politivedtektens kapittel III. Evalueringen av framkommeligheten basert på bildematerialet viste en gjennomsnittlig skåre på 4,2 av 6 mulige, noe som betyr at framkommeligheten i store trekk var god. Resultatene viste også at fremkommeligheten bedret seg fra måned til måned. I 2005 ble det ilagt 161 gebyrer for ulovlig utsatt løsfotreklame. Trafikketaten opplyser at noe av årsaken til økningen er at de i 2004 kom sent i gang med håndhevingen. s evaluering av billedmaterialet for 2005 viste at fremkommeligheten på fortauene stort sett var god, med