Kommunalavdeling helse og omsorg:

Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F00 2008/1226-60 10.01.2017 Mette Sörvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 24.01.2017 Utsendte vedlegg Saksbehandlere Veronica Aam Solfrid Damgaard Anniken Nilsen Marianne Horgen Merete Tangen Linda Sannes Bakstad Sissel B Lund Astrid Nordstrand Kommunalavdeling helse og omsorg Enhet basistjenester Enhet sykehjem Enhet hjemmesykepleien Enhet omsorgsboliger Enhet samlokaliserte boliger Enhet koordinerende fellestjeneste NAV Statusrapport Helse og omsorg, 3. tertial 2016 Sammendrag av saken: Tertialrapport pr. 31. desember 2016. Kommunalavdeling helse og omsorg og NAV gir rapport om status og utvikling i tjenestene tre ganger pr. år / tertialrapportering. Rapporten tar utgangspunkt i pasient-/brukersituasjonen i tillegg til en driftsmessig gjennomgang. Kommunalavdeling helse og omsorg: Helse- og omsorg har gjennom hele 2016 arbeidet under et intenst trykk. Det har vært en markant økning i driftsvolumet, endring i pasientgruppen fra sykehuset Kalnes, utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, mange brukere med omfattende bistandsbehov og store prosjekter og omorganiseringer som skal planlegges og gjennomføres. I tillegg har det vært økt fokus på inntektssiden, gjennomgang av avtaler med eksterne leverandører, samt målbevisst strategi og planarbeid innenfor flere områder. Økonomikontroll og stramme økonomiske rammer legger føringer for alt arbeid og alle prosesser. Det driftes med færre årsverk enn 2015, og nivå for variabel lønn og innleie ligger omtrent på samme nivå som 2015. Dette innebærer at personellressursen er redusert, særlig sett opp mot arbeidsmengde og økt tjenesteyting. Det har vært stort fokus på brudd på arbeidsmiljøloven fra tillitsvalgte gjennom hele 2016 og det har vært gjennomført et møte med arbeidstilsynet hvor tillitsvalgte fra fagforbundet og sykepleierforbundet var til stede sammen med personalsjef og kommunalsjef helse og omsorg. Det er nå enighet mellom partene

om at kommunalavdelingen rapporterer på avvik hvert kvartal til sektor HTV, med oversikt over hver enhet og typer brudd. I tillegg har hovedtillitsvalgte tilgang til fagsystemet Notus, som har oversikt over arbeidsplaner og faktisk utført arbeid, samt at plasstillitsvalgte har samme tilgang på sitt arbeidssted. I tillegg er det lagt inn som fast rutine at AML-brudd på hvert arbeidssted skal gjennomgås på medbestemmelsesmøtene. Rutinen er nedskrevet og lagt inn i kommunens internkontrollsystem, RiskManager. Gjennom dette ansees arbeidsmiljølovens bestemmelser om innsyn for ansatte og tillitsvalgte vedrørende arbeidstid for oppfylt. Det arbeides videre etter klare retningslinjer for å forhindre brudd og det er fokus på dette på alle ledernivå. Det må imidlertid erkjennes at i en drift som går 24/7, 365 dager i året og hvor tjenestene handler om personers liv og helse, vil det kunne oppstå situasjoner hvor brudd på AML skjer. I årets siste tertial økte innsatsen i forhold til kompetanseutvikling hos egne ansatte ved bred satsning på e-læring, hvor det ved årets slutt er gjennomførte 1723 e-læringskurs blant ansatte. Dette er svært bra. I tillegg har det lykkes å få tilskuddsmidler fra fylkesmannen for å opprette 2 klasser hvor ufaglærte med eller uten lang fartstid får mulighet til å ta utdanning til helsefagarbeider med fagbrev. Det er en målsetning om å starte opp klassene i 2017. Det er lagt ned betydelige ressurser i slutten av 2016 for å få bygd opp og implementert det nye internkontrollsystemet, RiskManager. Det er gjennomført opplæring knyttet til innleggelse av rutiner, elektronisk melding av avvik og systematisk risikovurdering. Samtlige fast ansatte har fått tildelt tilgang til systemet og målet er at RiskManager er fullt implementert og tatt i bruk i 2017. Dette anses å være en vesentlig kvalitetsforbedring av kommunens internkontroll i helse og omsorgssektoren. Det er videre opprettet en egen fast arbeidsgruppe for velferdsteknologi og innovasjon, for å sikre videre utvikling og implementering av tilgjengelig og fremtidig teknologi. Enhet basistjenester 1. Brukere og pasientlogistikk Innen område rus- og psykiatri er det fortsatt stort press på psykiatriteamet. Hver av de ansatte har ca. 30 pasienter hver. I tillegg har det kommet mellom 4-8 nye søknader nesten hver uke. Få pasienter blir skrevet ut, og i november måtte vi opprette venteliste. I rus-/psykiatriboligene er det det siste året kommet flere krevende pasienter fra bl.a. sikkerhetsposten på Kalnes, i tillegg til at det er flere «pleiepasienter». Kommunen har for øvrig en generell mangel på boliger til dårlig fungerende personer med psykiatrisk problematikk. Flere av tjenestene på dette området har den siste tiden vært rammet av sykmeldinger. Dette merkes godt kapasitetsmessig da det dreier seg om små team hvor det sjelden er aktuelt å ta inn vikarer da stillingene krever spesialkompetanse. Ambulerende team har byttet navn til Feltteam rus. Innen område rehabilitering og aktivitet har ergoterapitjenesten hatt en stri høst med ventelister på mellom 20 og 30 brukere til enhver tid, samt at mange av sakene har vært omfattende og tidkrevende. Det har også vært en travel høst for fysioterapitjenesten med mange gruppeaktiviteter, som barnegruppe, bassenggrupper, balansegruppe, parkinsongruppe, Rødsberg-gruppe, stavgangsgruppe, samt fellestrim ved rehabiliteringsavdelingen. Ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter, avd. BRA-veien, har det kommet mange nye brukere med forskjellige behov, og det oppleves nå som avdelingen har nådd grensen for antall 2

brukere. Det har vært knapt med ressurser, og det har også vært vanskelig å få tak i vikarer. Det er satt i gang et arbeid (arbeidsgruppe) som skal jobbe fram en framtidig løsning for hele Båstadlundsystemet. Håper dette kan ferdigstilles så raskt som mulig. Når det gjelder område behandlende tjenester er det per dato 26 fastleger (pluss 1 lege på deleliste) med til sammen 312 ledige listeplasser fordelt på 3 leger. Prosessen med å opprette ny fastlegehjemmel i kommunen starter i løpet av første kvartal 2017. Dette er i tråd med tidligere kommunestyrevedtak om at slik prosess skal påbegynnes når antall ledige plasser faller under 500. Det var stor pågang på legevakten gjennom jul- og nyttårshøytiden, men ikke vesentlig mer enn en har vært vant med de siste årene. 2. Kompetanse ansattsituasjon Enheten har 150 ansatte som dekker 113,5 årsverk. Generelt har enheten fylt alle stillinger med personell med den grunnutdanning stillingene krever. Fordelingen av årsverk på høyskoleutdannede, faglærte og ufaglærte er slik: Høgskoleutdannede Faglærte Ufaglærte 81,25 (72%) 25,62 (22%) 6,64 (6%) Det har vært en økning i antall leger som er fritatt for legevaktsarbeid på grunn av alder og helserelaterte utfordringer. Dette gjør legebemanningen ved legevakten sårbar med stor vaktbelastning på gjenstående leger, men situasjonen er likevel noe bedret siden sommeren. Psykiatrisk teamet har siden mars vært et årsverk mindre pga alvorlig sykdom. Konglelundveien boliger har hatt flere ubesatte stillinger og et stort sykefravær. Stillinger har vært utlyst men det tar tid å få ansatt. Det har vært mye vikarer inn, som igjen sliter på det faste personalet. I rusteamet har to faste ansatte vært i svangerskapspermisjoner. En kom tilbake i januar. Nok en ansatt har sagt opp sin stilling (50 %) som slutter 1. mars. Perioder med sykemeldinger og svangerskapspermisjoner har medført at det kun har vært 3 årsverk på jobb i tillegg til at søknadene har økt noe. Kortidslageret har hatt et stort sykefravær i 2016, og har derfor også hatt høye vikarutgifter. Opplever at det konstant er for lite ressurser ved avdelingen, spesielt når man skal levere/hente tunge, store hjelpemidler. Da er det helt påkrevd å være 2 personer ute med lastebilen. Fengselshelsetjenesten er i en endringsprosess av blant annet turnusordning og arbeidsrutiner for å redusere driftsutgiftene i henhold til redusert tilskudd i 2017 som varslet av Helsedirektoratet samt å tilpasse driften bedre til Kriminalomsorgens rutiner og aktiviteter for å sikre kvaliteten på helsetjenestene vi yter. Flyktningehelseteam er etablert, men mangler fremdeles en 50 % stilling for psykiatrisk sykepleier eller annen relevant høgskoleutdanning og erfaring. Stillingen skal lyses ut for andre gang. Teamet er organisert som en del av område behandlende tjenester, og driftes av statlige integreringsmidler. Flyktningehelseteamet er et viktig ledd i flyktningarbeidet i kommunen, og hovedformålet er å kartlegge flyktninger og asylsøkere samt være et rådgivende team for andre aktører i kommunen. 3

Det har startet opp frisklivstilbud i 2016, med brukere fra august måned. Vi har fått prosjektmidler fra Fylkesmannen, og det er ansatt en frisklivskoordinator i 50 % stilling. Har jobbet opp et tilbud i løpet av høsten, med 3 gruppeaktiviteter i uka. Samarbeider med ergo- og fysioterapitjenesten, NAV, treningssentre, m.fl. så langt vi har mulighet. Viktig med fokus på forebygging og helsefremmende aktiviteter, og dette er et nyttig tiltak i så måte. 3. Pågående prosjekter Oppsøkende rusteam i Halden (ORTH) er et samarbeidsprosjekt med spesialisthelsetjenesten om tyngre rusavhengige. Kommunens andel på ett årsverk er finansiert gjennom statlige tilskuddsmidler. Prosjektet startet opp i oktober 2014 og forutsettes videreført i 2017 Hverdagsrehabilitering Frisklivsentralen gir et tilbud til de som ønsker en livsstilsendring med hensyn til fysisk aktivitet, kosthold og røyking/snusing. Sentralen ble startet opp i januar 2016 og tok inn sine første deltagere i mai. Pågangen har vært noe mindre enn ventet og det arbeides for tiden aktivt med å gjøre tilbudet bedre kjent blant fysioterapeuter og fastleger. Etableringen av et flyktningehelseteam er godt i gang og vil gradvis starte opp virksomheten de kommende måneder. Det vises for øvrig til avsnittet Kompetanse ansattsituasjon. Virtuell korttidsavdeling (VKA) med planlagt oppstart 1.11.2016 ble forsinket pga av diverse tekniske utfordringer, men startet forsiktig opp i slutten av desember. En viktig målsetting er at pasienten skal oppleve økt trygghet ved de teknologiske løsningene bestående av en digital trygghetsalarm og et nettbrett. Alarmen inneholder GPS sporing, har toveis tale og kan ringes opp fra en hvilke som helst telefon. Legevakten er responssenter for VKA, og sykepleierne er ansvarlige for å betjene innkomne alarmer og videreformidle informasjonen til hjemmesykepleien. 4. Tilskuddsmidler Rus- og psykiatritjenesten har de siste årene mottatt statlig tilskudd til den kommunale andelen av prosjektet Oppsøkende rusteam. Tilskuddet utgjør i 2016 kr. 670 000. Rus- og psykiatritjenesten har også fått overført tilskuddsmidler på kr. 1 520 000 fra 2015 som var tiltenkt drift av en lavterskel møteplass for rusavhengige, samt en helsestasjon for den samme målgruppen. På grunn av manglende aktuelle lokaler har prosjektet og bruken av tilskuddsmidlene vært frosset. Det er nå satt i gang en aktiv prosess for å finne egnede lokaler og dermed gå videre med prosjektet. I dette ligger også møter med fylkesmannen med tanke på videre tilskudd til prosjektet. Kommunen mottok i 2015 statlig tilskudd på kr. 375 000 til etablering av Frisklivssentral. Tilskuddet for 2016 er på kr. 118 000. Det vil bli søkt om tilskudd til drift av sentralen også i 2017, både fra Fylkesmannen og fra Østfoldhelsa. 4

Det er for 2016 mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til fengselshelsetjenesten på kr. 9 100 000 som er kr. 50 000 mindre enn i 2015. Det var i budsjettet for 2016 forutsatt en viss økning i tilskuddet til kr. 9 370 000. Helsedirektoratet signaliserer i tilskuddsbrevet en ytterligere reduksjon i tilskuddet i 2017 til kr. 9 000 000. Dette er det tatt hensyn til i arbeidet med budsjettforslaget for 2017. For øvrig har enheten fått tilført deler av kommunens integreringstilskudd til opprettelse og drift av flyktningehelseteam. 5. Omorganisering/flytting av tjenester i enheten Enhetsleder for det «nye» helsehuset er tilsatt, og overtok stillingen som enhetsleder for basistjenester fra 1. januar for å planlegge og fullføre omorganiseringen i enhet basistjenester og sykehjem. Tidligere enhetsleder for basistjenester vil, i tillegg til stillingen som kommuneoverlege, avlaste ny enhetsleder med å overta legetjenestene i en overgangsperiode. Det er et tett samarbeid mellom kommunalsjefen, tidligere enhetsledere og nye enhetsledere i enhet sykehjem og basistjenester for å sikre de videre prosessene. Det er bestemt at Rus- og psykiatritjenestene samlokaliseres i St. Joseph. Dette innebærer en utvidelse av rustjenestene med et lenge planlagt værested og helsestasjon for rusmisbrukere. Det er høy aktivitet i området med å planlegge omgjøring av huset samt innholdet i tjenestene. Det antydes at huset kan være klart for innflytting til sommeren. Bergheim skal tømmes og rives i 2017, og det er satt i gang et arbeid med å rydde hele Korttidslageret mtp flytting. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt framtidige lokaler, både beliggenhet, utforming og tilrettelegging. Håper dette snart er avklart. Året 2016 startet med et branntilløp ved avd. Nordbrøden, og det har derfor vært et begrenset bruksareal hele året. De har ikke hatt tilgang på garderober, spiserom og nok toaletter, og når det blir for kaldt ute, må de reiste til Båstadlund for å spise lunsj inne. Dette er ingen holdbar situasjon i lengden, og det jobbes med framtidige løsninger. Det er satt i gang et arbeid (arbeidsgruppe) som skal jobbe med alternativer for samlokalisering av virksomhetene ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter som i dag er spredd på en rekke steder. 6. Sykefravær Periode 1 8 dager 1 16 dager 17-40 dager over 40 dager totalt 1.tertial 2016 1,5 1,0 1,2 5,7 9,4 2.tertial 2016 0,8 1,0 1,7 5,3 8,8 3.tertial 2016 Foreløpige tall 1,4 1,1 1,1 7,2 10,9 Det totale sykefraværet for 2.tertial 2016 er tilnærmet lik fraværet for 1.tertial, men ligger 1 % høyere enn for samme periode i fjor som følge av høyere langtidsfravær (> 40 dager). De to avdelingene i enheten av en viss størrelse og som over tid har hatt høyest fravær Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter og Konglelundveien boliger hadde i 1.tertial 2016 et fravær på henholdsvis 10,5 % og 14,6 %. Tilsvarende tall for 2.tertial var 11,2 % og 13,4 %. 5

For øvrig er langtidsfraværet fortsatt noe høyt og fokus i sykefraværsoppfølgingen ligger på oppfølging av den enkelte langtidssykemeldte og da særlig de hvor den medisinske tilstanden er uavklart. Enhet sykehjem 1. Plassituasjon: Brukere og pasientlogistikk Avdeling: Antall plasser: Beleggsprosent i perioden: Karrestad eldresenter 16 100 % Karrestad sykehjem 15 100 % Langtid for personer med demens Iddebo somatisk langtidsavdeling 20 100 % Iddebo korttidsavdeling inkl. avlastningstilbud 19 ( inkl. to rom avlastning, som regel Stort sett alltid overbelegg av 2 brukere på avlastning to brukere pr rom) Solheim Senter 46 hvorav 6 er i skjermet enhet 100 % Langtid for personer med demens Halden helsehus, Intermediær Korttidsplasser Halden helsehus, 3 avdeling Somatiske langtidsplasser Halden helsehus, 4 avdeling Lindrende enhet og somatiske langtidsplasser Halden helsehus, Rehabilitering Korttidsplasser. 17 korttid (+1 beredskapsseng) og 5 100 % KAD (kommunale døgnakuttplasser) 20 (+2 beredskapssenger) 100 % 24, hvorav 5 plasser korttid lindrende enhet og 19 somatiske langtidsplasser 20 korttid (+2 beredskap) hvorav 10 er øremerket rehabilitering og 10 somatiske korttidsplasser Solheim dagsenter 6 dagplasser. Midlertidig økt med 4 ekstra dagplasser. 100 % 100 % Gir tilbud til ca. 30 brukere. Stor etterspørsel. 12 på venteliste. Plasser utnyttes maksimalt I desember var det meget stort press både fra Kalnes og fra hjemmeboende pasienter, noe som førte til at beredskapsplan for ekstra senger ble satt i drift i desember. Iddebo korttidsavdeling, 3. avdeling og rehabiliteringsavdelingen ved Halden helsehus har hatt 1-2 pasienter i overbelegg i store deler av desember som følge av dette. Samtlige langtidsavdelinger har hatt fullt belegg og avdelingene opplever høy pleietyngde med omfattende behandling, pleie og omsorgsnivå. Det er stor etterspørsel etter langtidsplasser, innenfor både somatikk og demens. På akutt- og korttidsavdelinger er det en effektiv pasientsirkulering, men fordi det er mangel på langtidsplasser blir pasientene værende på korttidsplasser i påvente av langtidsplass. I siste tertiær av 2016 har sirkulasjonen vært høyere en de første 8 mnd. av 2016. Vi opplever fortsatt at korttidsplasser er belagt av langtidspasienter, ut fra både faglig- og pasientperspektiv er dette ikke en ønskelig situasjon. Utskrivningsklare pasienter har kort liggetid på sykehus, og det er iverksatt omfattende og kostnadsdrivende behandling som skal videreføres i sykehjem. Mangel på korttidsplasser som er opptatt av langtidspasienter fører til økte utgifter til utskrivningsklare pasienter, lengere liggetid enn nødvendig på korttidsavdelinger, og dertil medvirker til «propp» i systemet. 6

Kommunale akutte døgnplasser (KAD): Beleggsprosent for månedene september-oktober og november 2016 er på 86 %. I året 2016 (januar til november)har KAD sengene et belegg på 71 %. I forhold til de andre Østfold kommunene har våre KAD senger det høyeste belegget. Sammenlignet med Sarpsborg kommune så har de i 2016 kun et belegg på 42 %. Desember tallene er ikke klare enda, men det har vært stort press på plassene. I hovedsak henvises pasienter fra fastlege og legevakt. Noe mindre innleggelser på natt enn dag/kveld. Gjennomsnittlig liggetid: 3,5 døgn. Kreftkoordinator har stor pågang av pasienter og pårørende og har utbredt samarbeid med sykehus, fastleger, lindrende enhet, de ulike avdelinger i enhet sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebaserte tjenester. Jobber tverrfaglig med både psykiatri- ergo og fysioterapitjenesten. Vedkommende bidrar med mye kompetanseoverføring mellom enhetene. Er også en pådriver for utvikling via samarbeidsprosjekter. Inviterer til Kreftkafe en gang pr måned med undervisning, sosialt nettverk og fellesmåltid. Solheim dagsenter har pr i dag ingen ledige plasser. Dagsentret har 10 plasser og ca. 20 brukere pr uke. Det er stor etterspørsel etter plasser. Det er pr 1.1.17 14 brukere på venteliste til dagtilbud. Enheten samarbeider med dagtilbudet på Busterud. Karrestad Eldresenter skulle ha redusert antall plasser til 10-12 innen utgangen av 2016. Det har derfor vært inntaksstopp og det vurderes overføring av enkelte pasienter til langtidsplass på sykehjem, evt. annen omsorgsbolig. Nedbemanningsprosess er iverksatt. Ny turnus starter fra 30.01. 17. Pr 31.12.16 bor det fortsatt 16 brukere ved Karrestad eldresenter, så prosessen vil ta lenger tid en først beregnet. Generelt Til tross for at enheten i løpet av det siste tre år har redusert med 28 plasser (7 langtidsplasser på 3 avdeling Helsehuset, 6 plasser Intermediær Helsehuset og 23 plasser på Karrestad eldresenter) har enheten en effektiv sirkulasjon på plasser. Det er kort liggetid på både korttids- og langtidsplasser. Det tilstrebes rett pasient på rett plass, helt i tråd med samhandlingsreformen. Imidlertid har det i perioden vært langtidspasienter som har opptatt korttidsplassene slik at pasientmottak fra sykehus har vært begrenset og medført betaling for overliggende døgn i sykehus. Mange av våre langtidspasienter som ikke har demens ønsker i større grad å bo sammen med andre kognitivt friske. Ideelt sett passer den pasientgruppen på 4. avdeling Helsehuset. Fortsatt stor etterspørsel etter plasser til personer med demens. Økende antall yngre personer med demens. Det oppleves utfordrende å sette sammen bogrupper som kan fungere godt sammen, da enkelte personer med demens trenger ekstra skjerming eller et tilbud tilpasset yngre personer med demens. Det benyttes to dobbeltrom under avlastning på Iddebo og på to korttidsplasser på Rehabiliteringsavdelingen. Det gir utfordringer hvis personer med demens bor sammen med andre, og bestrebes å unngå. Enheten har hatt styrket bemanning utover grunnbemanning på Solheim og Halden Helsehus grunnet brukere med behov for 1:1 og 2:1 bemanning. Tiltaket 2:1 bemanning på Halden helsehus avsluttet i 31/12 2016. Det søkes om lønnsrefusjoner for tiltakene da begge er < 65år. 2. Kompetanse ansattsituasjon (årsverk) 7

Enheten har 225 årsverk. Høgskoleutdannede Faglærte Renholdere m/ fagbrev Ufaglærte Annen kompetanse, ledere Høgskole med tillegg + saksbehandlere 32 % 45 % 2 % 11 % 5 % 7 % Enheten sliter med manglende rekruttering til sykepleierstillinger, både faste og vikariater. Få søkere til lavere stillinger, helger og vikariater. Det medfører slitasje på fast ansatte i form av overtid, udekkede stillinger og kjøp av eksterne tjenester. Det igjen medfører lite kontinuitet og fordeling av nødvendige oppgaver. Andel ufaglærte har økt pga. elever/studenter i helg stillinger. Det er etterspørsel etter økte stillingsandeler. Internundervisning gjennom enhetens kompetanse- og utviklingsplan, «Såkornet», startet opp høsten 16. H-HLR og verktøy for vurdering av akutt kritiske situasjoner har pågått hele året med hjelp av våre egne instruktører. Det oppleves meget positivt å ha ressurspersoner som tar et ansvar for intern opplæring. Etikkrefleksjon gjennomføres. Dokumentasjon, fall og ernæring har vært fokusområder høsten/vinteren 2016. 3. Prosjekter gjennomført i 2016 Prosjekt «Personsentrert omsorg» på Iddebo ble avsluttet i februar 2016. Et samarbeidprosjekt med Høgskolen i Østfold. Hensikten var å undersøke i hvilken grad personsentrert omsorg har betydning for pasientens opplevelse av helsekvalitet. Prosjektet tok utgangspunkt i brukerundersøkelsen og det er prøvd ut 4 tiltak for å få en mer personsentrert omsorg (brukermedvirkning). Det er gjennomført ny brukerundersøkelse som viser at tiltakene i prosjektet har gitt positive resultater. Er nå implementert i daglig drift. Prosjektet, metode og resultat vil bli publisert i en vitenskapelig artikkel som ansatte skal bidra i. Prosjektet er også presentert i både nasjonalt og i internasjonale fora og høster stor interesse. Prosjekt «Kvalitet i sykehjem for pasienter med kognitiv svikt / demens utvikling av et kartleggingsverktøy» Utvikle et kartleggingsverktøy / spørreskjema som kan brukes for å undersøke hvilke tjenestetilbud som er viktige for pasienter med kognitiv svikt / demens sin opplevelse av kvalitet i sykehjem. Et tilpasset intervjuskjema for personer med demens. FOU prosjekt i samarbeid med HIØ. Rapport foreligger ikke pr d.d. Prosjektet «De 6`sn» er avsluttet på 4 avdeling som pilotprosjekt denne våren. Prosjektet er finansiert med midler fra Helsedirektoratet. De 6 S:n er en modell for å få implementert personsentrert omsorg i vår lindrende enhet, med fokus i livets sluttfase. Prosjektet er avsluttet og erfaringer fra prosjektet er implementert i drift og benyttes også i etikkrefleksjon. Prosjektet er presentert på en rekke konferanser, på skoler og i undervisning nasjonalt. Pasientsikkerhetsprogrammet Pasientsikkerhetsprogrammet er en nasjonal satsning som skal bidra til økt kvalitet i helsetjenesten i Norge. Programmet har flere aktuelle områder. Enhet sykehjem har deltatt i samarbeid med Utviklingssenteret i Østfold. 1. Fallforebygging. En avdeling på Solheim og 3. avdeling på Helsehuset er med i den nasjonale satsingen for å redusere og forebygge fall hos våre pasienter. Implementering i enheten pågår. 8

2. Pasientsikkerhetskultur. Satsningsområde vi valgte på Helsehuset er «tavlemøter». Dette er et verktøy som gir god oversikt over oppgaver i avdelingen. Samtlige avdelingsledere på Halden Helsehus, samt enhetsleder og områdeleder deltar i prosjektet. Ledere har identifisert noen risikoområder på hver avdeling. Det skal iverksettes tiltak og mål og leder skal følge opp resultater. Dagaktiviteter for demente med midler fra Helsedirektoratet. Tilbudet gis totalt 5 dager pr uke fordelt på Solheim dagsenter, og i brukers hjem. Det er tett samarbeid med dagsenteret på Solheim ifht. å finne brukere som vil nyttiggjøre seg tilbudet. Midler er søkt også for 2017. Nye FOU prosjekter som er godkjent og så vidt påbegynt: Rehabiliteringsprosjekt i samarbeid med sykehus og flere kommuner. Rehabiliteringsavdeling deltar. Prosjektet er startet og føres i regi av sykehuset Østfold. «Prosjekt Hjelp til selvhjelp» et FOU-prosjekt i samarbeid med Intermediæravdelingen og Vaterland/Hagegata og Høgskolen I Østfold. Fokus er samhandling, kvalitet og kompetanse. HIØ og ansatte på intermediæravdeling utvikler et lavterskeltilbud med telefonisk veiledning/råd, felles refleksjonsgrupper med utgangspunkt i utfordrende pasientsituasjoner. Alle ansatte har nå fått undervisning i verktøy vi benytter for å vurdere en akutt kritisk syk pasient, samt kommunikasjon. Prosjektet ble meget god mottatt, et tett samarbeid er iverksatt for å kunne sikre at pasienten kan behandles og ivaretas i eget hjem lengre. Samhandlingsprosjekt med Sykehuset Østfold, kreftkoordinator og ansatte i kommunen. Kr. 400 000,- fra samhandlingsmidler som sykehuset administrer. Halden og Aremark kommune har sammen med Sykehuset inngått en avtale om utvikling av et nettverk for ressurssykepleiere i kreftomsorgen. Det skal dannes nettverk og valg av ressurspersoner fra alle enheter i helse. Det vil bli utarbeidet opplæringsmateriell og kurs og opplæring vil bli iverksatt, våren 17. Erfaringer fra piloten skal deretter implementeres i hele Østfold. For å møte dagens og fremtidens utfordringer fortsetter enheten sitt fokus på kompetanse og opplæring, både gjennom prosjekter hvor vi selv organiserer opplæring ved hjelp av egne ansatte. Det er noe aktivitet blant ansatte til å ta etter- og videreutdanninger, selv uten lønn, deltakelse på interne kurs, aktivitet på ulike e-læringsmoduler og studiesirkler. Ansatte gjør en stor del i egen fritid eller tar enkelttimer i avspasering uten å innleie. På den måten tar ansatte ansvar for egen og nødvendig læring i samhandling med nærmeste leder. Helsehuset, ved intermediæravdelingen har utdannet 4 ProACT-instruktører som skal videreføre opplæringen for å vurdere akutt kritisk syke. Det er av stor betydning at vi har gode verktøy for klinisk observasjoner av kritisk syke som sier noe om hvilke tiltak som skal iverksettes. Gjennom samhandlingsmidler mellom de ulike helsehus og sykehus har det vært mulig å gjennomføre. H-HLR instruktører. Enhet sykehjem har utdannet 5 instruktører og disse gir opplæring i avansert hjerte lungeredning til ansatte i enheten. Enheten er godt utrustet med treningsdukker. Etikk satsingen fortsetter, 26 nye etikkveiledere er utdannet i Halden kommune. 4. Tilskuddsmidler Dagaktivitetstilbud for personer med demens fra Helsedirektoratet, kr 700 000 9

Dagaktivitet på Solheim dagsenter (4 plasser) fra Helsedirektoratet, kr 285 200 Dagaktivitetstilbud på Karrestad eldresenter fra Helsedirektoratet, kr 228 160 Ressurssykepleiere i kreftomsorgen, midler fra Samhandlings forum kr 400 000. Hjelp til selvhjelp kr 100 000, FOU midler 5. Omorganisering/ endringer i drift Det planlegges å samordne Karrestad Eldresenter og Karrestad sykehjem under en avdelingsleder. Nedbemanning og reduksjon av plasser på eldresenteret. Det utvides fra 6 til 10 plasser på Solheim dagsenter ved hjelp av midler fra helsedirektoratet Det pågår forberedende tiltak for å etablere Halden Helsehus som en egen enhet og skille den fra Enhet sykehjem. 6. Planarbeid Kreftplan er utarbeidet og politisk behandlet. Enhetens internkontrollsystem skal implementeres i Risk Management. Dette arbeidet er forsinket men vil påbegynnes våren 2017 7. Sykefravær Periode 1 8 dager 1 16 dager 17-40 dager over 40 dager totalt 1.tertial 2016 1,6 1,1 1,1 7,0 10,8 2.tertial 2016 0,9 1,0 1,3 7,9 11,1 3.tertial 2016 Foreløpige tall 1,6 1 1 8,4 11,9 Det er stor variasjon mellom avdelingene, enkelte avdelinger har 100 % nærvær. Enheten har en målsetning å ligge på <8 % fravær. Enheten har 2 ledere som har vært sykmeldt i perioden, 1 har vært gradert sykemeldt og 1 har varslet at hun ikke kommer tilbake. Dette skaper store utfordringer for enhets- og områdeleder som er inne og dekker disse stillingen. Langtidsfraværet er den største utfordringen på de fleste avdelingene, dette er ofte kronikerne. Ansatte med belastningsskader har som regel store utfordringer fordi avdelingene har stor pleietyngde og stort bistandsbehov med mange daglige forflytninger. Det må fortsatt arbeides for å finne andre yrkesmuligheter for de med flere langtidsfraværsperioder. Når det er flere som trenger tilrettelegging på samme avdeling, vil det kreve bemanning utover grunnbemanning for at nødvendige oppgaver skal kunne gjennomføres og unngå sykefravær på øvrige ansatte. Stort fokus på oppfølging og tiltak. God samhandling med personalavdeling og bedriftshelsetjenesten. Det søkes og innvilges tilretteleggingstilskudd fra NAV. Enheten hjemmesykepleien 10

1. Plassituasjon; brukere og pasientlogistikk: Avdeling: Antall brukere Tiltakstid pleie og omsorg Hjemmesykepleien totalt 731 (725 1. tertial) (755 2. tertial) Hjemmehjelpsavdelingen 301 (293 2. tertial) 6593 (6149 1. tertial) (6236 2.tertial) Vedtakstid Praktisk bistand (868 2.tertial) Tallene er hentet fra 31.12.2016 og viser kun aktuell dags tilstand. Gjennom måneden har det vært variasjoner i antall brukere og tiltakstid, da dette endres daglig. I løpet av en måned kan man således ha ytt mer bistand enn det som vises for aktuell dato, avhengig av pasientens tilstand og pasientflyt. I rapporteringsperioden har man hatt en rullering med 796 pasienter. I de tre siste månedene har man opplevd en stor økning av pasienter som har behov for medisinsk teknisk bistand, som kun sykepleier kan utføre. I tillegg har pasienter utskrevet fra Helsehus og spesialisthelsetjeneste et mer komplekst sykdomsbilde, og mange har stort bistandsbehov, både medisinsk og pleiemessig. Tjenestetilbudet på natt må sies å være marginalt, og tåler ikke ytterligere økning. 2. Kompetanse ansattsituasjon (årsverk): Sykepleier: Vernepleier: Fagarbeider: Ufaglært: Hjemmehjelp, ufaglært 30,8 3,7 39 13,4 8,9 Det jobbes mot å øke grunnkompetansen i enheten. Vi har ufaglærte som er i utdanningsløp til fagarbeider, og det er sykepleiere som tar videreutdanning. Ved ledighet vurderes stillinger omgjort til stillinger med krav til høyere kompetanse, fortrinnsvis sykepleier. 3. Pågående prosjekter: Hjemmesykepleien drev 2016 to prosjekter rettet mot dagaktiviteter for demente, med midler fra Helsedirektoratet. Tilbudet gis totalt 4 dager pr uke fordelt på Hagegata omsorgsboliger, i Busterudgata vest, og i brukers hjem/ut på tur i nærområdet. Det er tett samarbeid med dagsenteret på Solheim ifht å finne egnede brukere. Mellom 2 og 8 brukere deltar daglig. (prosjekt 3255 og 3256) Det er for 2017 søkt midler til videreføring og utvidelse av prosjektene. «Aktivitetstilbud for seniorer og eldre» lokalisert i Busterudgata Vest startet opp i september, og ansees som et vellykket tiltak. Brukerne er fornøyde. Tilbudet ble driftet av midler fra Helsedirektoratet i 2016. Det søkes direktoratet om midler for videre drift i 2017, men budsjettrammene for denne typen prosjekter er langt lavere enn til prosjekter rettet mot personer med demenssykdom, og videreføring av tilskuddet er dermed usikkert. Videre drift av prosjektet er avhengig av tilskuddsmidler fra direktoratet. Det samarbeides med frivillige og «Halden Arbeid og vekst», som drifter kafeteriaen i lokalene. Det har vært lagt ned mye resurser for å få igangsatt tilbudet, og en nedleggelse av tilbudet vil være veldig synd og svært uheldig for brukerne. Det er vurdert at tilbudet opprettholdes 1. halvår 2016. Drift etter dette vil være avhengig av at vi mottar tilskuddsmidler. Søknaden behandles og svar er forventet i mai 2016. 4. Tilskuddsmidler: 11

For prosjekt til dagaktiviteter til demente har kommunen mottatt 420 000 kroner. Disse benyttes til å dekke lønnskostnader for prosjektmedarbeiderne. Det er søkt om midler for å kunne dekke 15 plasser i 2017, (1 069 500 kroner) For prosjektet mot seniorer og eldre har kommunen mottatt 1 million kroner til prosjektet i 2016. Disse midlene er hovedsakelig til lønn til prosjektleder og nå også prosjektmedarbeiderne. Dette prosjektet forutsetter en grundig rapportering ved årets utløp. Det jobbes i dag med søknad for videreføring i 2017. 5. Sykefravær Periode 1 8 dager 1 16 dager 17-40 dager over 40 dager totalt 1.tertial 2016 1,6 1,6 1,0 9,2 13,5 2.tertial 2016 1,0 1,0 1,8 5,9 9,7 3.tertial 2016 Foreløpige tall 1,9 2,0 1,9 6,9 12,7 Legemeldt fravær er i hovedsak relatert til muskel-/skjelettlidelser og personlige problemer. Noen har sammensatte sykemeldingsårsaker. Det er flere med gjentagende sykemeldinger. Sykefraværstallene er gledelig synkende ifht 2015. November 2016 er registrert med 5 % lavere fravær enn november 2016. Sykefravær skaper fremdeles stor bekymring og sliter på ledergruppa, til tross for at det rapporteres om at det ikke er jobbrelaterte årsaker. Sykefraværsrutiner følges. Det er tettere samarbeid med HMS/NAV på individnivå enn tidligere. Tilrettelegging gjennomføres i den grad det er mulig innenfor ordinær drift, men det er vanskelig å få til pga driftstype. Hele ansattgruppen har fått et spørreskjema ifht tanker om sykefraværet og dets påvirkning på arbeidsplassen. Resultatene skal bearbeides videre i ledergruppa, med bistand fra NAVkonsulent. Enheten omsorgsboliger Enheten dekker Søsterveien omsorgsboliger, Hagegata og Vaterland omsorgsboliger, Brygga omsorgsboliger, Bergheim Bofellesskap 1-6 og Bergheim Trygdeboliger, Iddebo Bofellesskap. Det gis individuell bistand og opplæring til beboerne i de ulike boligene ut fra kartlagte behov hos den enkelte. Per i dag har Brygga omsorgsboliger fast bemanning på 2. etg. Brukere boende i 3. + 4. etg. bistås i hovedsak av hjemmesykepleien. Det vektlegges at brukere/ beboere i omsorgsboliger bor i egne hjem og i størst mulig grad skal føle og erfare at de bestemmer over egen hverdag. Omsorgsboligene skal skape trygge rammer for brukerne til å opprettholde egne funksjoner i lengst mulig grad. 1. Plassituasjon; brukere og pasientlogistikk Avdeling: Antall plasser: Tiltakstid pleie og omsorg Vedtakstid hjemmehjelp / praktisk bistand 12

opplæring Bergheim 18 772 timer pr. mnd. 128 timer pr. mnd. Trygdeboliger Bergheim bo 1-6 45 2312 timer pr. mnd. 344 timer pr. mnd. Vaterland / Hagegata 114 3754 timer pr. mnd. 317 + 72 timer pr. mnd. Søsterveien 37 2252 timer pr. mnd. 78 timer pr. mnd. Brygga 10 72 + 3864 timer pr. mnd. Tallene i tabellen over er pr. 31. desember 2016. Det gis forskjellige typer av tjenester ved Bergheim og Brygga omsorgsboliger kontra ved Søsterveien og Vaterland/Hagegata omsorgsboliger. Ved Bergheim gis tjenesten som en mer helhetlig tjeneste ut fra behov i løpet av dagen, og tiltaks- og vedtakstid vil derfor ikke alltid gjenspeile den totale pleietyngden i avdelingen ved Bergheim. Ved Brygga gis helhetlige tjenester hovedsakelig i form av vedtak om praktisk bistand og opplæring. Enheten merker godt effekten av samhandlingsreformen i forhold til et økt press til å beholde flere brukere hjemme på grunn av en lav tilgang på korttids- og langtidsplasser i kommunen. Tjenesten har en stor bredde i brukergruppen; psykisk syke brukere, rus, alvorlig syke/multisyke både yngre og eldre. Enheten er fortsatt meget sårbar når det gjelder sykepleiere til vikariater, ekstravakter og helger. De omsorgsboligene som ikke er organisert / bygget for demensomsorg, Søsterveien og Vaterland / Hagegata, gir også utfordringer i forhold til å møte de behov denne brukergruppen har. Vaterland / Hagegata innførte i desember bruk av LMP (PDA). Bruk av LMP vil kvalitetssikre tjenesten i form av at ansatte har tilgjengelig dokumentasjon i det daglige arbeidet og vil underlette pasientlogistikken når det innføres elektroniske arbeidslister. Søsterveien planlegges for å innføre LMP i januar 2017. 2. Kompetanse ansattsituasjon (årsverk) Enheten har 133,4 årsverk Høyskole Fagarbeider: Ufaglært: Annen kompetanse: 12,5 % 64 % 23,5 % Enheten har en lav andel årsverk med høyskoleutdannede og det arbeides kontinuerlig med omgjøring av stillinger ved ledige hjemler. Det arbeides kontinuerlig med å omgjøre hjemler til høyskole. I 2016 er dette blant annet gjennomført for en nattstilling ved Vaterland / Hagegata og man har nå en nattstilling for sykepleier. Målet er at alle omsorgsboliger skal ha en sykepleier på natt. Enheten har også omgjort to hjemler til vernepleierhjemler for å få en større tverrfaglighet i avdelingene. 3. Pågående prosjekter Enheten hadde i 2016 et pågående prosjekt i samarbeid mellom Intermediæravdelingen og Vaterland / Hagegata. Prosjektets navn er «Hjelp til selvhjelp samhandling, kvalitet og kompetanse». Prosjektet var et bidrag til å nå Samhandlingsreformens mål om å gi rett behandling på rett sted til rett tid. 13

I september 2016 ble det ved Vaterland / Hagegata startet opp med aktiviteter for brukere med demens en dag pr. uke. Det er søkt om midler for å videreføre og utøke tiltaket i 2017, men svar på tildeling er pr. dags dato ikke mottatt. 4. Tilskuddsmidler Enheten har ikke mottatt egne midler til ovenstående prosjekt, men det er bevilget 100 000,- til prosjektet som styres fra intermediæravdelingen. 5. Sykefravær Periode 1 8 dager 1 16 dager 17-40 dager over 40 dager totalt 1.tertial 2016 2,2 1,9 1,2 7,1 12,4 2.tertial 2016 1,0 1,4 1,3 6,2 9,8 3.tertial 2016 Foreløpige tall 1,8 1,5 1,6 5,9 10,7 Enheten har en reduksjon i fravær fra 1. tertial til 3. tertial 2016 på 1,2 %. Sammenlignet med 3. tertial 2015 hadde enheten da et samlet fravær på 12,2 %. Fraværet varierer mellom avdelingene i enheten. Fraværsprosenten på boliger med små turnuser blir høy selv ved få ansatte med fravær. Noen av boligene ved Bergheim har fortsatt et høyt fraværstall i 3. tertial. Dette er små boliger med små turnuser og fravær vil da slå ut med høy prosent selv om det er få ansatte med fravær. Men fraværet ved noen av boligene på Bergheim er for høyt selv om vi tar hensyn til dette og det er et pågående arbeid for å få fraværet ned. Alle avdelinger har søkt tilretteleggingstilskudd fra NAV for HMS tiltak i avdelingene og det gjøres mye godt HMS-arbeide ute i avdelingene av både ledere, verneombud og tillitsvalgte. Avdelingslederne har fokus på tett, tidlig og god oppfølging av sykmeldte / ansatte tilbakevendende fravær. Dette er et langsiktig arbeid, men vi ser at enheten har hatt en positiv utvikling i fravær gjennom 2016. Enheten samlokaliserte boliger 1. Plassituasjon; brukere og pasientlogistikk Enheten har stort sett stabilt antall brukere, 110 brukere fordelt på 17 boliger, ambulerende miljøarbeidertjeneste, en BPA ordning (heldøgnstjenester), og en bruker med heldøgnstjenester hvor bistanden gis av privat aktør. Økning av brukere kommer stort sett til avdeling ambulerende miljøarbeidertjeneste. Brukerne i samlokaliserte boliger eier sine leiligheter, det er kun et par som leier kommunal leilighet. Det er behov for flere boliger, kommunen kjenner til flere henvendelser av nye personer/brukere som er i behov av bolig og tjenester. Det er behov for oppretting av barnebolig da dette ikke finnes i dag, og flere av søkerne er barn. En utfordring for kommunen er at brukere med svært stort bistandsbehov må ha hjelp i hjemmet da det ikke er ledig samlokalisert bolig. Utfordringen ligger i at kommunens ansatte må jobbe alene i et enkelt hjem uten kollegaer tilstede, og det medfører manglende samdriftsfordeler. 14

Det er svært stort press på ambulerende miljøarbeidertjeneste da det stadig tilkommer brukere som er i behov av bistand fra kommunen. Utfordringen blir særlig stor da det ikke finnes midler for tilførsel av ressurser mens antall brukere og oppgaver øker i omfang. Flere av brukerne har i tillegg store utfordringer både i forhold til rus, kriminalitet og psykiatriske utfordringer. Avdelingen har kun en høyskoleansatt og utfordringene rundt enkelte av brukerne tilsier at man må få økt kompetanse i avdelingen. Dette for å kunne møte de behov enkelte av disse brukerne har, men også i forhold til de ansatte som daglig må ta selvstendige avgjørelser i sitt arbeid og ofte står i krevende situasjoner. Å føle trygghet på jobb er viktig for å kunne yte gode tjenester faglig kompetanse er et viktig moment i forhold til dette. Det er startet omorganiseringsarbeid i avdelingen hvor deling av denne avdelingen skal gjennomføres. 2. Kompetanse ansattsituasjon (% andel av 199 årsverk) Sykepleier: Vernepleier: Fagarbeider: Ufaglært: Annen kompetanse: 0 % 11 % 45 % 34 % 8 % (miljøterapeut sosionom, lærer) 2 % ledelse (avdelingsleder + enhetsleder) Bemanningsfaktoren er lav, og det er direkte tid på 90 % i turnus (dvs. direkte arbeid med bruker etter vedtatte enkeltvedtak). 10 % passiv tid er f.eks. overlapping eller passive nattevakter. Alle turnuser er utarbeidet på bakgrunn av brukernes individuelle vedtak. Det er lav dekning av høyskolekompetanse i enheten, og det er særlig behov for vernepleiere som har sin kompetanse på nettopp brukergruppen i enheten i tillegg til medisinkompetanse. I de tilfeller hvor det er vedtak etter kap. 9 er det krav fra fylkesmannen om 3-årig helsefaglig utdanning, noe som blir krevende for enheten pga. lav dekning vernepleiere/sykepleiere. Det er utarbeidet kompetanseplan for kommunalavdelingen, der statistikk over de ulike utdanningene framkommer. Planen foreslår tiltak i forhold til kompetanseheving og forslag til rekruttering/skolering av ansatte. Enheten har egen kompetanseplan med mye internkursing og opplæring holdt av fagleder. Det er også nylig utlyst etter flere vernepleiere i enheten. 3. Pågående prosjekter Enheten har fått tilskuddsmidler fra helsedirektoratet til prosjekt: Kompetansehevende tiltak i tjenester til personer med utviklingshemning. Formål med tilskuddet/prosjektet Formålet med prosjektet er å styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving i tjenestene til personer med utviklingshemning. Prosjektet skal øke kompetansen hos ansatte innenfor temaet selvbestemmelse, og sette fokus på systematisk arbeid for at mennesker med utviklingshemning skal kunne benytte sin rett til selvbestemmelse. Nærmere beskrivelse av prosjektet Prosjektet består i kompetanseheving gjennom et veiledningsnettverk for utvalgte fagpersoner (heretter kalt deltagere). Veiledningsnettverket skal sette deltagerne i stand til å veilede personalgrupper som arbeider i direkte tjenesteyting for personer med utviklingshemning. 15

Veiledning til personalgruppene skal resultere i konkrete og praktiske tiltak som øker og styrker selvbestemmelse for den enkelte tjenestemottaker. Veiledningsnettverk Fagteam veileder høyskoleutdannede Fagmøter Høyskoleutdannede veileder personalgrupper Praktiske tiltak knyttet til den enkelte tjenestemotttager Prosjektet vil ledes av Fagteamleder. Fagteamet vil ha ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere prosjektet inkludert lede samlinger i veiledningsnettverket. Prosjektet vil ha en varighet på 12 måneder med oppstart august 2016. 4. Tilskuddsmidler Enheten mottok kr: 438.000,- til dette årsprosjektet. Overordnet mål: Styrke og øke selvbestemmelse for personer med utviklingshemning. Hovedmål 1: Styrke og øke fagpersonenes fagkompetanse og veiledningsferdigheter. Hovedmål 2: Øke kompetanse, bevissthet og fokus på selvbestemmelse i personalgrupper som arbeider med utviklingshemmede. 5. Sykefravær Periode 1 8 dager 1 16 dager 17-40 dager over 40 dager totalt 1.tertial 2016 1,3 1,3 0,6 11,0 14,1 2.tertial 2016 0,7 0,8 1,0 7,8 10,3 3.tertial 2016 Foreløpige tall 0,6 0,6 0,5 6,6 8,4 Det jobbes aktivt og systematisk med sykefraværsoppfølging og det er svært godt samarbeid med personalavdelingen og NAV i enkelt saker. Det søkes tilretteleggingstilskudd i flere avdelinger ifht tilrettelegging for enkeltansatte. Brukernes behov for tjenester er imidlertid satt i fokus og arbeidsoppgaver beskrevet tydelig ifht dette. Det er ikke anledning for å tilrettelegge i en slik grad at ikke brukernes behov blir ivaretatt. Avdelingsledere deltar aktivt ifht rekruttering og 16

overflytting av ansatte fra andre avdelinger og enheter, slik at «rett person havner på rett sted» ifht arbeidsoppgaver som er i de aktuelle avdelinger. Vakante stillinger besettes fortløpende, og det er nå svært få ledige stillinger. Høyskolestillinger lyses ut forløpende, og innstilling er sendt etter intervjuer. Enheten må se på organiseringen vedrørende avdelingslederne og finne løsninger som gir mer ledernærvær og mindre stress for den enkelte leder. Det vil bli satt opp kurs i stressmestring for ledergruppen i samarbeid med Stamina/andre aktører som tilbyr dette. Det har vært noe fravær på ledersiden (administrasjon samlokalisert), disse er nå gradvis tilbake. Derimot er det høyt fravær på saksbehandlere som ligger på dette ansvar. Det har vært stort arbeidspress og er delvis stressrelatert fravær. Saksbehandlerne ligger organisatorisk under enhet samlokalisert, men bistår 3 enheter samlokalisert, hjemmesykepleien og omsorgsboliger fordelt på 2,2 årsverk som anses å være lavt i forhold til å ivareta alle oppgaver som tilfaller saksbehandlere for tre så store enheter. Det er tett dialog med leder og tiltak vurderes. Enhet koordinerende fellestjeneste 1. Plassituasjon: brukere og pasientlogistikk: Det er et jevnt antall pasienter ut fra Sykehuset Østfold tilbake til Halden kommune på inntil 120 pasienter pr måned. I januar 2016 startet pasient koordinator å differensiere plasser til hjemmesykepleien, og til korttidsplass i institusjon. Dette gjøres for å skape en oversikt over mengden pasienter som ikke har aktive tjenester fra helse og omsorg før innleggelse i sykehus. Dette gir gode indikasjoner på hvilket omsorgsnivå pasientene som skrives ut fra Sykehuset Østfold, har ved utskrivelse. Det er et stabilt antall pasienter utskrivningsklare fra Sykehuset pr måned, og antallet er 85-120stk. Når det passeres 100 pasienter ut til kommunen på en mnd. er det utfordrende for kapasiteten på korttidsplassene i Halden kommune. Antall overliggende døgn i sykehus påvirkes sterkt av hvilken rullering man får til på Korttidsplassene. Dersom Halden kommune har mange pasienter som blir liggende på korttidsopphold i påvente av langtidsplass, vil antall overliggende døgn bli høyere. Når antall overliggende døgn nå stiger, henger dette tidvis sammen med at man har kortidssenger i Halden kommune, som er belagt med allerede avklarte pasienter. Disse 17

avklarte pasientene er i behov av langtidsplass sykehjem/demens bolig plass, hvor dette ikke er tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet. Halden kommune har tatt i bruk alle tilgjengelige plasser pr desember 2016, i tillegg er det iverksatt beredskap fra slutten av uke 39. Beredskap innebærer at det er tatt i bruk inntil 5 ekstrasenger ved Helsehuset. Beredskapen ble avsluttet i uke 1. Det er stort behov for langtidsplasser i institusjon, pasienter som er i behov av korttidsopphold/avlastning har ofte et så stort behov at de ikke kan reise tilbake til eget hjem i påvente av en langtidsplass. Det er fortsatt behov for demensplasser/boliger. Den siste tiden er det økende antall meldinger fra hjemmetjenesten og kartleggingsteamet om brukere med behov for demensplass. Støttekontakt Pr. desember 2016 er det ca. 220 brukere som er innvilget støttekontakt. Det er og enkelte personer med støttekontaktvedtak som mangler støttekontakt. Veiledning og oppfølging av nye og gamle støttekontakter er viktig og det arbeides jevnlig med å rekruttere nye støttekontakter. I oktober er det arrangert kurs for nye potensielle støttekontakter med god rekruttering. Avlastning Avlastning er viktig for foreldre/pårørende for at de skal kunne klare å stå i krevende omsorgsoppgaver. Avlastningsvedtak innvilges ut fra en kartlegging og en konkret vurdering i forhold til den enkelte familiers situasjon. Koordinerende fellestjeneste mottar for tiden mange søknader om avlastning både i institusjon og privat regi. Rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang overfor personer med utviklingshemning Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 omhandler de rettssikkerhetsmessige og administrative tiltak som er pålagt kommunen å ivareta når det anvendes tvang og makt overfor personer med utviklingshemning. Formålet med reglene er å hindre at personer med utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og forebygge at kommunen må gripe inn med bruk av tvang og makt. Det er omfattende arbeid knyttet til å opprettholde kravene i lovverket. Enhetsleder for Koordinerende fellestjenester er overordnet faglig ansvarlig for vedtakene. Koordinerende fellestjenester fatter vedtak i samarbeid med område samlokaliserte boliger, er arkiveringsansvarlig, planlegger og gjennomfører kompetanseheving, gjennomfører internkontroll og administrerer ressursgruppe på området. Det er gjennomført grunnkurs og en opplæringsdag med Fylkesmannen i Østfold i 2016 med hovedvekt på utfylling av skadeavvergende meldinger, samt å fatte vedtak etter Helse og omsorgstjenestelovens kapittel 9. Målgruppen er personer som arbeider med personer med utviklingshemming. 2. Kartleggingsteamet og innkomne søknader tredje tertial 2016 Mottatte søknader: 594 hvorav det er søkt på 803 ulike tjenester. Søknader og tjenester er fordelt slik: Sept: 146 søknader hvorav søkt på 198 ulike tjenester. Okt: 127 søknader hvorav søkt på 167 ulike tjenester Nov: 159 søknader hvorav søkt på 204 ulike tjenester Des: 162søknader hvorav søkt på 234 ulike tjenester Sammenlignbare tall tredje tertial 2015: 18

Mottatte søknader: 581 søknader, hvorav 784 ulike tjenester. Det er mottatt fler søknader i denne perioden som krever omfattende saksbehandling av innkommende søknader, det har medført lengre saksbehandlingstid i inneværende periode, hjemmetjenesten vurderer alltid behovet for nødvendig helsetjenester og oppstart av tjenester inntil kartlegging foreligger IPLOS arbeid: Fra 01.01.16 er det innført rapportering av nye variabler i IPLOS ifht legemiddelsgjennomgang, ernæring (underernæring)og ny variabel ADL, økonomi. Det er gjennomført grunnopplæring IPLOS og retting feillogg (årlige fast kurs for å sikre at ansatte kontinuerlig har mulighet for oppfriskning/opplæring i opprydding). IPLOS er en viktig del av KOSTRA rapporteringen. Under november og desember er det gjennomført et stort arbeid av enhetene samt koordinerende med og rette opp feil IPLOS i fagprogrammet Gerica grunnet nye variabler fra 01.01.2016. 3. Pågående prosjekter Grunnet ny variabel i IPLOS vedrørende ernæring (underernæring), er det startet et enhetsovergripende prosjekt som omhandler kartlegging av ernæring, mer enn mat og drikke som tar for seg ernæring i et større perspektiv. Prosjektets hovedmål er: å styrke kvaliteten på tjenesteutøvelsen og bidra til å utvikle ny kunnskap som kan benyttes i praksisundervisning for studenter og for ansatte i kommunen. Kompetanseheving, kvalitetssikring og systematikk er tre stikkord som karakteriserer dette prosjektet. Prosjektgruppa har gjennomført 4 kurs i ernæring med start september i iht prosjekt kartlegging av ernæring, mer en mat og drikke for alle ansatte i helse der 230 ansatte deltok totalt. Ansatte fra Halden kjøkken var også representert under alle 4 kurstilfellene. 4. Tilskuddsmidler: Omsorg Ressursene som inngår i «En dør inn» baseres på tilskuddsmidler fra to forskjellige tilskudds kapitler. Det er tildelt 620.000,- til boligkontakt i Nav tilskuddsmidler til boligsosialt arbeid. Det ble søkt om tilskuddsmidler til boligkoordinator og miljøvaktmestere via tilskuddsmidler til rusarbeid. Halden kommuner har hatt midler som fullfinansierer disse funksjonene i 2016. Halden kommune fikk 280.000,- i tilskuddsmidler til prosjekt «Teknologi, bolig og utvikling» for 2015 som er overført 2016. Det er etter søknad, tildelt ytterligere 220 000,- for 2016 slik at disponible midler til prosjektet er 500 000. Det er også søkt om kompetansemidler fra Husbanken og Halden kommune har fått tilsagn på 340 000 i 2016. Det er inngått ny programavtale med Husbanken og det arbeides i disse dager med en Behovsmelding for 2017. Startlån/ tilskudd for 2016: Innvilget startlån 1. gang kr 15 450 400.- / 2.gang 6 621 000.- Tilskudd til tilpasning kr: 400.000.- Tilskudd til etablering kr 2 200 000.- Bostøtte for 2016: Bostøtte for 2016 ligger i gjennomsnitt utbetaling pr mnd: kr 1.9 2.1 mill 5. Omorganisering/ endringer i drift: 19