1949Nr. 6-9. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ Monthly bulletin of the Central Bureau of Statistics of the Kingdom of Norway Bulletin Mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège INNHOLD Side Økonomiske må' nedstall 299 Aktuell statistikk: Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar-31. mars 1949 Sagbruksdriften 1946/47 Skogbrann i 1948 Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i 1948 Meieridriften i april juni 1949 Kjøttkontrollen Lønningene i jordbruket 1948/49 Arbeidslonninger 1948 Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i 1948 Malmproduksjonen Metallproduksjonen Ihendehaverobligasjonsgjelden 1 948 Engrosprisindeksen for april-juli 1949 Leveomkostningene for april juni 1949 Detalj omsetningen Sivil rettspleie i 1948 Forsorgsvesenet i 1948 Dyrevernnemndenes virksomhet i 1948 Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal 1949 Månedsstatistikk for private aksjebanker og sparebanker Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket Salg av øl Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter Statistisk Sentralbyrås bibliotek Nye publikasjoner: Statistiske oversikter 1948 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1945 Norges industri 1946 Sinnssykehusenes virksomhet 1943, 1944, 1945 International Whaling Statistics XXI International Whaling Statistics XXII Bøndenes bruttoformue og gjeld pr. 1/1 1940, 1/1 1944 og 1/1 1946 Arbeidslønninger 1947 Norges handel 1947 318 319 341 345 346 349 350 359 366 372 373 374 381 382 388 389 394 398 399 400 402 404 404 404 405 420 420 421 421 422 422 422 423 423 OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHÉHOUG & CO. 1 949 Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. nr. kr. 0.60. 67. årgang
CONTENTS Monthly statistics TABLE DES MATIÈRES Page 299 New statistics: Movement of population 1949 (Jan 1. March 31.) 318 Saw-mills 1946/47 319 Forest fires in 1948 341 Elks, reindeers, red-deers, roe-deers and bevers killed in 1948 345 Dairy production in April June 1949 346 Meat control 349 Wages in agriculture 1948/49 350 Wages in 1948 359 Wages and labour force employed on public works in 1948 366 Ore production 372 Metal production 373 Bonds outstanding in 1948 374 Wholesale price index, 381 Cost-of-living index and retail prices 382 Retail trade 388 Civil courts in 1948 389 Relief of the poor in 1948 394 Animal protection committees in 1948 398 Number of persons arrested for intoxiation in second quarter 1949 399 Monthly statistics for private joint stock banks _ and savings banks 400 Public finance: Monthly figures for certain state income items 402 Traffic, receipts and expenditures reported by the Telegraph and Post offices 404 Sale of beer 404 Sale of brandy, alcohol and ethyleter 404 The library of the Central Bureau of Statistics. 405 Page Tableaux mensuels 299 Statistique actuelle: Movement de la population en 1949 (1. jan.-31 318 mars) 319 Scieries 1946/47 341 Incendies des forêts en. 1948 Elans, rennes sauvages, 'cerfs, chevreuils et castors_.. 345 tués en 1948 346 Production laitière en avril juin 1949 349 Viandes contrôlées 350 Salaires des ouvriers agricoles 1948/49 359 Salaires des ouvriers en 1948 Salaires et nombre d'ouvriers d'etat en 1948.. 366 372 La production des minerais 373 La production des métaux 374 Dettes d'obligations au porteur en 1948 381 Indice des prix de gros 382 Coût de la vie et prix de détail 388 Commerce de détail 389 Justice civile en 1948 394 Assistance publique en 1948 Commissions protectrices des animaux en 1948 398 399 Délits d'ivresse en 1949, 2. trimestre Statistique mensuelle des banques privées par 400 actions et des caisses d'épargne Recettes de l'etat (les plus grandes) par mois.. 402 Télégraphes, téléphones et postes de l'etat: 404 Traffic et recettes 404 Vente de la bière 404 Vente de l'eau de vie etc. La bibliothèque du Bureau Central de Statistique 405 Publications nouvelles: New publications: 420 Statistical survey 1948 Résumé rétrospectif 1948 420 Health and medical conditions 1945 Rapport sur l'état sanitaire et médical 1945... 420 420 Norway's industry 1946 421 Statistique industrielle 1946 421 The activities of the hospitals for mental diseastatistique des hospices d'aliénés pour les années ses 1943, 1944, 1945 421 1943, 1944, 1945 421 International Whaling Statistics XXI Statistique internationale de pêche baleinière XXI 422 422 International Whaling Statistics XXII Statistique internationale de pêche baleinière XXII 422 422 Farmers' assets and dett i / i 1940, 1 / 1 1944 Fortune et dette des propriétaires au 1/1 1940, and 1 / i 1946 422 1/1 1944 et 1/1 1946 422 Wages 1947 423 Salaires des ouvriers 1947 423 Norway's foreign trade 1947 Commerce extérieur 1947 423 423
I Ar og måneder 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1947 Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des. 1949 Jan Feb Mars April Mai Juni. Juli.. Aug. A. 299 Nr. 6-9. økonomiske månedstall. English translation see page 316 Traduction française voir page 317. B. Diskonto Gullbehold; fling" C. Midlertidige anbr i n- gelser i gull' E. D. Kontotilgodehavender og kortsiktige in ye' steringer i utlandet' Seddelomløp 1. Norges Bank' F. a) alt,' ) Staten Folioinnskudd c) Andre offentlige ',onto d) Innenlandske banker e) Andre' G. I Kiks_ innskudd H. Utlån g di skon - tering Pst. Mill. kr.,...--. ---, 5 147-59 318 88 27 61 237 4 118 26 30 314 74 7 67 252 4 135 45 193 449 102 41 62 123 31-153 54 191 477 130 38 92-117 41 3 2 120 87 86 575 94 7 87-308 - - - 1 040 601 93 508-92 3 1 528 2 132 1 096 623 413 42 3 2 137 2 778 1 576 640 556 28 3 2 578 3 891 2 075 1 070 747-19 3 - - - 3 023 4 645 2 885 1 205 554-24 3 241 116 94 1 478 6 470 4 832-679 959 490 21 21 240 166 641 1 933 6 217 4 432 613 742 431 941 81 21 185 148 375 2 088 5 466 3 079 679 1 309 398 847 95 21 185 48 314 2 159 5 222 3 282 761 818 361 750 72 21-185 151 507 1 864 6 084 4 157 766 727 435 930 58 21 185 154 506 1 850 5 606 3 613 720 873 401 928 49 24, 185 154 410 1 837. 5 537 3 334 817 974 412 902 127 21 185 154 354 1 892 5 437 3 187 800 1 009 441 900 121 21 185 154 311 1 915 5 385 3 153 771 1 051 409 898 107 2-1 185 154 449 1 936 5 630 3 200 763 1 252 415 898 87 21 185 154 527 1 946 5 670 3 183 725 1 348 414 897 72 21 185 154 534 1 962 5 696 3 248 731 1 279 438 862 68 21 185 148 515 1 968 5 698 3 317 717 1 217 447 856 84 21 185 148 375 2 088 5 466 3 079 679 1 309 398 847 95 2-,' 185 139 417 1 985 5 585 3 083 750 1 362 390 844 76 2 --4'-.,- 185 135 440 1 954 5 635 3 023 751 1 408 449 841 34 21 185 118 449 1 970 5 698 3 180 773 1 286 459 836 108 21 185 118 409 1 963 5 658 3 133 717 1 304 503 832 106 2,-4-185 118 446 1 960 5 544 3 253 700 1 258 333 826 110 21-185 117 446 1 985 5 515 3 204 715 1 242 354 810 108 2-185 117 412 2 039 5 447 3 136 741 1 193 376 771 76 21 185 113 428 2 052 5 424 3 138 736 1 175 375 767 56 2-1 185 113 363 2 051 5 340 3 125 692 1 182 342 762 37 2 12-185 78 308 2 042 5 286 3 142 712 1 125 307 758 43 2,-;- 185 48 339 2 030 5 335 3 220 786 1 003 326 754 51 21 185 48 314 2 159 5 222 3 282 761 818 361 750 72 21 185 48 329 2 034 5 254 3 115 798 976 365 747 58 21 185 48 342 1 996 5 318 3 191 803 978 347 743 76 21 185 48 322 2 017 5 304 3 222 843 869 369 738 85 21 185 48 324 2 024 5 326 3 269 829 847 381 714 78 21-185 48 275 2 028 5 228 3 114 865 901 349 661 86 2!,- 185 48 254 2 116 5 099 3 035 846 841 377 641 81 2,12-185 48 256 2 162 5 089 2 759 892 1 014 424 623 71 2-4= 185 47 271 2 170 5 058 2 394 901 1 301 460 613 40 Note: Folgende standardbetegnelser er brukt i tabellen: oppgave mangler. 0: null eller mindre enn '/. beregnet tall. e : foreløpig tall. *: revidert tall. Brudd i en serie betegnes ved horisontal strek. Ultimotall. 2 I tiden april 1940 mai 1945 ble gull- og valutabeholdningene administrert av Norges Bank i London og av Staten. I 1940 ble den ordinære gullbeholdning oppskrevet til markedsverdi. I tiden mai november 1945 kom regnskapene for Norges Bank i London etter hvert inn i totalsummen. Tinder okkupa6ionen er tyske foliomidler ikke tatt med. T. o. m. 1946 august 46 regnet sammen med kontoen «Andre>, (kolonne e.). Bl. a. utenlandske banker. 20
1949. 300 økonomiske månedstall (forts.). År og måneder 1. Norges Bank (forts.). I I Ṙentebærende verdipapirer a) I alt b) Herav norske K Ḟorskudd til den tyske okkupasjonsmakt -,. tyske *folioinnskudd L Ȧvbetaling på tysk forskuddskonto av Staten og Norges Clearing-inst. M. Tysk for" skuddskonto etter fradrag (K - - L) 2. Bankklareri ng i Oslo' Mill. kr. A. a) I alt Innskudd b) 3. Private aksjebanker' Folio4 B. Utlån' C. I regnin_,g med utenlandske banker' D. Rediskonteringer (innenlands) 1929 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1947 Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt Nov. Des 1948 Jan. Feb Mars Ap -.41 Mai Juni Juli... Aug Sept Okt Nov. Des. 1949 Jan. Feb... Mars April Mai Juni Juli Aug 27 19 - - - 250 1 019 129 1 308 + 25.4 98 27 26 - - - 195 852 101 1 047 2,- 3.4 41 107 I67 - - - 311 939 5137g 991 '+ 1.11 6 2 136 111 - - - 328 1 011 143 1 011 + 16.4 1 115 102 - - - 354 984 177 1 148-2-- 1.0 20-82 1 257 100 1 157 375 1 401 569 969 -I-.3.2 1-73 3 670 384 3 286 611 1 844 903 723 d- 7.8 0-72 6 005 1 453 4 552 585 2 161 1 098 625 -I- 7.1 0-71 8 339 2 223 6 116 597 2 555 1 329 541 -I- 1.5 0-71 10 670 2 337 8 333 563 2 782 1 458 490 2-9.8 0-8 11 681 3 518 8 163 487 3 538 2 036 657 -I--.4.4 0 194 84 11 681 3 573 8 108 777 3 2551 1 698 1 117 + 27.01 0 185 72 11 681 3 587 8 094 953 3 914 2 140 1 145 --:- 13.7 0 164 54 11 681 3 757 7 924 1 012 - - - - 3 3 3 3 3 189 76 11 681 3 573 8 108 1 018, 3 586 1 965 1 275 -I- 29.8 0 188 75 11 681 3 573 8 108 876 3 681 2 052 1 310 +15.1 0 188 75 11 681 3 573 8 108 939 3 768 2 136 1 358 + 1.5 0 187 74 11 681 3 573 8.108 967 3 781 2 143 1 388 + 2.8 0 187 74 11 681 3 573 8 108 1 011 3 837 2 174 1 429 + 45.1 0 186 74 11 681 3 578 8 103 852 4 068 2 387 1 440 + 7.3 0 186 73 11 681 3 578 8 103 991 4 143 2 437 1 422 d- 30.8 0 186 73 11 681 3 578 8 103 1 026 4 089 2 385 1 449 +35.1 0 186 73 11 681 3 578 8 103 901 4 075 2 376 149 +25.2.0 185 72 11 681 3 587 8 094 1 010 3 821 2 118 1 505 + 8.4 0 184 72 11 681 3 587 8 094 967 4 158 2 408 1 497 ±16.7 0 182 71 11 681 3 587 8 094 911 4 261 2 491 1 530 ±19.1 0 179 68 11 681 3 587 8 094 1 123 4 224 2 447 1 555 ±24.1 0 175 65 11 681 3 587 8 094 973 4 295 2 505 1 597 ±18.5 0 175 65 11 681 3 757 7 924 914 4 357 2 545 1 626 --:- 8.3 C 172 62 11 681 3 757 7 924 1 042 4 373 2 552 1 647 ± 19.7 0 171 60 11 681 3 757 7 924 1 018 4 349 2 525 1 682 ± 17.7 0 168 58 11 681 3 757 7 924 802 4 328 2 478 1 686 ± 19.5 0 167 57 11 681 3 757 7 924 957 4 362 2 525 1 726 ±25.2 C 165 54 11 681 3 757 7 924 1 167 4 255 2 417 1 759 ± 20.2 C 165 54 11 681 3 757 7 924 1 086 4 228 2 388 1 804 ±31.3 C 164 54 11 681 3 757 7 924 1 178 3 886 2 022 1 863 ± 2.6 C 164 53 11 681 3 867 7 814 992 4 177 2 261 1 875 ±35.2 C 161 51 11 681 3 868 7 813 930 4 182 2 238 1 891 ±28.9 C 161, 51 11 681 3 868 7 813 1 107 4 198 2 241 2 022 ±10.4 C 158 48 11 681 3 868 7 813 1 029 * 4 201 2 236 2 057 ± 3.2 0 158 48 11 681 3 968 7 713 1 068 4 242 2 269 2 083 + 8.9 C 158 48 11 681 3 968 7 713 1 141 4 187 2 216 2 098 H- 4.0 C 158 48 11 681 3 968 7 713 1 111 4 157 2 174 2 077 + 2.6 C 158 48 11 681 3 968 7 713 853 - - - - - Årstallene gjennomsnitt pr. måned. 2 Ultimotall. Månedstallene omfatter bare storre banker. Fra februar 1944 inkl. termininnskudd. F. o. m. desember 1935 opphørte statistikken for banker under likvidasjon eller administrasjon. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. Inklusive rekambioveksler. + = tilgodehavende, gjeld.
301 Nr. 6-9. Økonomiske månedstall (forts.). 4. Sparebankerl 5. Private aksjebanker og sparebankera," 6. Omsetningen på Oslo Bors Ar og måneder Innskudd a) b) I alt Folio' B. Utlån A. Obligasjoner Innskudd B. Utlån ekskl. pantelån C. D. I kasse 6 og i Norges Bank Aksjer B. Egne verdipapirer og statsveksler 7. Emi - sjon av aksjer Mill. kr. 1000 kr. Mill. kr. 1929 1939 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946... 1947 1948 1947 Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni... Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1949 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug 2 287 2 114 1 890 1 971 1 926 1 820 2 066 2 424 2 838 3 325 4 118 4 005 4 119 _ 3 172 3 173 3 177 3 169 3 185 3 167 3 155 3 136 3 105 3 075 3 148 3 175 3 175 3 181 3 191 3 219 3 222 3 224 3 245 3 269 3 269 3 275 3 333 3 330 3 339 3 354 3 374 3 392 3 413 20 15 20 25 28 161 292 411 539 686 912 700 637 3 519 516 517 516 529 512 513 507 495 462 492 504 492 497 503 519 498 496 513 541 546 529 543 520 511 518 521 521 515 992 887 687 681 698 608 507 400 327 277 278 458 718 400 414 427 442 460 468 488 512 526 546 550 563 581 589 597 603 603 606 618 633 642 658 655 659 666 666 662 669 667 8 306 2 300 2-966 1 934 2 829 1 678 2 982 1 692 2 910 I 1 846 3 221 1 577 3 910 1 230 4 585 1 025 5 393 868 6 107 767 7 656 935 7 260 1 575 7 934 2 263 7 768 7 864 7 959 7 962 8 040 8 248 8 309 8 231 8 179 7 879 8 376 8 512 8 473 8 556 8 634 8 686 8 663 8 659 8 710 8 633 8 606 8 269 8 640 8 641 8 668 8 690 8 759 8 728 8 724 1 826 1 880 1 946 1 997 2 062 2034 2 092 2 150 2 189 2 252 2 259 2 310 2 359 2 413 2 453 2 483 2 518 2 527 2 584 2 637 2 696 2 777 2 785 2 810 2 950 2 986 3 097 3 032 3 007 1 017 88 961 90 887 92 1 019 98 921 85 1 001 436 1 810 726 2 704 730 3 240 1 196 4 190 1 336 5 954 824 4 899 889 4 159 1 437 4 882 852 4 780 987 4 688 1 081 4 665 1 132 4 639 1 129 4 569 1 398 4 496 1 501 4 437 1 414 4 387 1 358 4 179 1 444 4 203 1 505 4 214 1 540 4 236 1 421 4 210 1 432 4 302 1 390 4 336 1 388 4 358 1 323 4 379 1 292 4 347 1 322 4 279 1 262 4 280 1 146 4 173 979 4 139 1 134 4 124 1 117 4 063 1 006 4 101 989 4 000 1 048 4 007 996 3 727 1 163 20 041 4 660 64 078 15 350 15 196 14 541 40 572 26 732 18 705 17 680 17 464 14 166 *12586 *15448 1 090 987 870 783 693 661 645 772 1 529 1 713 2 402 2 105 1 001 1 106 1 739 1 636 635 719 1 111 795 979 1 220 1 127 1 311 1 221 758 639 1 116 372 688 10 528 31 165 16 435 17 583 15 429 23 376 56 693 54 144 64 623 72 421 77 732 40 912 53 035 33 124 3 251 2 671 970 2 021 1 516 6 293 6 124 5 631 11 330 6 427 5 964 4 815 2 605 3 117 1 327 583 1 484 941 1 447 3 528 3 037 4 274 2 643 3 240 1 589 1 370 4 616 2 359 2 028 2 050 Ultimotall. Fra febr. 1944 inkl. termininnskudd. Månedstallene omfatter bare storre banker. 4 Beregnede tall for alle banker. Årstallene til og med 1947 er de endelige tall etter den årlige bankstatistikk. Inklusive utenlandske sedler og mynter, og tilgodehavende på postgiro. 46.3 33.4 51.9 11.6 23.8 2.2 66.0 11.6 9.8 19.6 ) 5.4 78.3 36.1 41.9 5.2 2.2 3.8 1.9 5.2 0.5 2.2 2.6 0 5.4 4.3 0.2 0.6 4.5 14.4 4.9 2.0 4.4 1.4 1.4 1.1 2.7 o 2.3 0.5
1949. 302 Økonomiske månedstall (forts.). 8. Aksjeindeks 1," 11. Betalingsforhold År og måneder A. B. C. D. Banker E. F. Total2 9. Kurs på obligasjoner3 10. øyeblikkelig rente på obl igasjoner 6 A. B. C. Industri Skipsfart Hvalfangst Forsikring Konkurser Akkordforhandlinger Utleggsforretninger 6 D. Veksel-.. P? t esrter 7 Pst. Antall Pst. i 1 1929 - - - - - - 95.9 5.21 822 228 12 518-1932 43.4 44.6 45.4 98.2 122.1 54.8 99.6 5.02 755 333 11 275 2.6 1937 101.4 154.5 186.1 120.3 178.8 126.9 101.01 4.46 286 88 5 277 1.2 1938 91.6 129.5 129.3 129.1 171.8 113.0 103.8 4.33 294 128 4 874 1.3 1939 95.3 132.7 124.1 126.4 160.2 114.7 98.6 4.58 316 101 5 365 1.4 1940 102.1 140.8 142.7 106.5 136.6 117.1 486.8 44.50 243 81 4 010 2.1 1941 140.3 169.6 172.5 123.7 153.8 148.4 98.2 3.67 111 20 3 089 0.4 1942 152.2 202.6 185.5 135.0 178.3 168.8 101.8 3.54 53 2 1 569 0.3 1943 152.3 238.9 211.8 139.9 194.3 183.4 102.3 3.52 86 3 1 175 0.4 1944 151.9 241.3 248.6 146.6 204.1 186.5 101.5 3.45 105 31023' 0.6 1945 141.5 216.1 237.2 140.6 194.6 172.0 102.4 3.42 103 0 1 012, 0.7 1946 135.6 199.5 204.7 145.5 173.7 162.7 8-9- 109 7 989 0.8 1947 130.5 176.3 213.9 139.1 154.7 151.7 100.1 2.50 110 8 1 490 0.9 1948 143.7 195.9 279.9 143.7 151.6 167.3 100.6 2.49 162 7 2 301 0.8 1947 Mars 133.2 181.1 200.6 142.2 159.6 154.8 100.4 2.49 7 1 1, 0.8 1 1 April 133.4 181.9 209.0 141.7 160.1 155.2 100.6 2.48 131 0 0.9 Mai 131.1 177.7 205.7 141.2 158.8 152.2 100.6 2.49 61 1 333 0.9 Juni 127.7 173.6 198.0 138.4 155.3 148.6 100.7 2.48 121 Ol 1.0 Juli 126.4 171.8 212.6 136.3 154.1 147.9 100.4 2.49 51 1 1.1 Aug 129.5 172.5 214.6 135.9 152.6 149.5 100.2 2.50 91 0 4451 0.8 Sept....., 127.0 169.9 215.8 136.2 150.4 147.6 99.8 2.50 61 1 1 0.8 Okt. 125.6 167.8 216.9 135.4 149.9 146.2 99.7 2.51 131 0 1 0.8 Nov 129.7 173.3 240.0 137.3 149.9 151.5 99.1 2.52 111 0lt, 413 0.8 Des 135.1 182.9 254.7 139.5 150.8 158.0 99.6 2.51 121 1 J 0.8 1948 Jan 139.9 191.5 268.7 142.6 151.1 163.6 99.8 2.51 14, 0 i 0.7 Feb 140.7 196.2 269.7 136.1 149.6 164.5 100.0 2.50 11 0,, 523 Of Mars 138.3 193.8 265.5 137.6 149.5 162.8 100.2 2.50 14 1 j Of April 138.7 197.8 276.2 139.8 150.2 165.2 100.4 2.49 14 0 i 0.7 Mai 142.8 199.9 281.3 141.2 149.9 168.4 100.7 2.48 20 1 585 0. Juni 145.6 204.0 283.4 144.9 150.9 171.4 101.0 2.48 15 1 j 0. Juli 145.0 200.4 286.5 146.0 150.0 169.8 100.8 2.48 10 0 I 1.0 Aug 146.9 200.0 293.3 146.3 150.8 170.8 101.0 2.47 12 0623 1.0 Sept. 145.5 192.3 283.3 146.2 151.1 167.1 101.0 2.48 14 0.1 0. Okt. 146.8 191.1 283.8 147.0 153.9 167.5 101.0 2.48 11 1 1 0.1 Nov 146.9 190.7 288.1 148.3 155 6 168.0 100.7 2.48 10 2 I 570 0.1 Des 147.2 192.5 278.4 148.7 156.9 168.3 100.4 2.49 17 1 J 0. 1949 Jan 149.2 194.3 283.3 149.8 157.1 170.3 100.5 2.49 13 3 - Feb 148.3 193.2 268.8 144.3 156.5 168.3 100.2 2.49 12 0 643 Mars 146.0 191.4 257.0 144.5 155.6 166.3 100.2 2.50 21 1 J April 139.9 185.6 240.8 143.4 153.0 160.5 100.0 2.50 14 0 ) 139.3 181.8 236.8 145.0 154.5 159.0 99.8 2.51 14 2 } 733 _ Juni 133.2 173.0 230.5 141.1 152.5 152.5 98.8 2.53 20 4 - Juli 132.4 167.1 222.3 139.9 151.0 149.8 99.5 2.51 17 3 - - Aug- - - - - - - - - - - 1 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt omkring midten av måneden. Se S. M. 1932, nr. 2 og 3, side 76. 2 Omfatter også handel, transport m. v. Til des. 1933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 1934 gj.snitt av 44 pst. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gj.snitt av 4 1/2 pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936; fra januar 1944 gj.snitt av 3'/ pst. statsobl. 1941 II, 1942, 1942 II, 1943 kom.b.obl. 1938, 1942, 1943 og hypotekb.obl. 1942. Fra mai 1945 er kom.b.obl. 1938 erstattet med 1942 II. Fra juli 1946 gj.snitt av 2 % pst. statsobligasjoner 1943, 1942, 1942 II, 1941 II, 1946 III. Hypotekbankobl. 1946, 1946 II og småbruk- og boligbankobl. 1946. Fra og med desember 1946 ble statsobl. 1943 og 1941 II erstattet med statsobl. 1946 IV. 4 Renten på obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst. fra 1. juni 1940. Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. Etter ccreditreform». 7 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvag av banker. 8 1. halvår: 102.1; 2. halvår: 100.2. 1. halvår: 3.43 2. halvår: 2.49. 1 Aksjeindeksen for perioden 1938-1948 er revidert.
303 Nr. 6-9. Økonomiske månedstall forts.). 12. Valutakurser på Oslo Bors Gjennomsnittstall i kr. F. Kobenhavn (100 kr. -- 100 kr.) 13. Kurs på E i New York $ pr. (4.8666$ = 1 E) A. B C. D. E. Ḣam- Paris London burg New Stock- Ar og (1 -- (100 (100 York holm måneder 18.1595 Rm. =- fres. -- (1 $ = (100 kr.) 88.89 14.62 3.7315 kr. = kr.) kr.) kr.) 100 kr.) Gj.snittstall 14. Indekstall for engrosprisei 2 A. 15. Indekstall for leveomkostninger 2 Total uten skatt B. Matvarer 1929 18.200 1932 19.463 1937 19.900 1938 19.900 1939 19.110 1940 17.606 1941 17.750 1942 17.750 1943 17.750 1944 17.750 1945 19.219 1946 20.034 1947 90.020 1948 20.020 1947 Mars 20.020 April 20.020 Mai 20.020 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug. 20.020 Sept. 20.020 Okt. 20.020 Nov 20.020 Des 20.020 1948 Jan 20.020 Feb 20.020 Mars 20.020 April.. 20.020 Mai 20.020 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug 20.020 Sept. 20.020 Okt. 20.020 Nov 20.020 Des....... 20.020 1949 Jan 20.020 Feb 20.020 Mars 20.020 April 20.020 Mai 20.020 Juni 20.020 Juli 20.020 Aug 20.020 89.33 133.10 162.99 164.78 174.09 177.72 176.75 176.75 176.75 176.75 14.73 3.748 22.01 5.583 16.55 4.043 11.93 4.090 11.09 4 315 9.86 4.400 9.80 4.400 10.00 4.400 10.00 4.400 10.00 4.400 9.99 4.764 4.184 4.970 4.180 4.970 2.360 4.970 4.180 4.970 4.180 4.970 4.180 4.970 4.180 4.970 4.180 4.970 4.180 4.970 4.180 4.970 4.180 4.970 4.180 4.970 4.180 4.970 3.810 4.970 2.325 4.970 2.325 4.970 2.325 4.970 2.325 4.970 2.325 4.970 2.325 4.970 2.325 4.970 2.325 4.970 2.124 4.970 1.890 4.970 1.890 4.970 1.890 4.970 1.890 4.970 1.890 4.970 1.883 4.970 1.833 4.970 1.833 4.970 1 833 4.970 1 833 4.970 100.46 100.07 4.857 97.0 102.99 104.83 3.506 79.7 102.85 89.25 4.944 101.6 102.84 89.25 4.889 100.0 103.65 88.07 4.437 101.7 105.23 85.41 3.835 133.2 105.10 85.40 4.032 162.9 105.10 91.86 4.035 172.3 105.10 92.25 4.035 174.9 105.10 92.25 4.035 176.6 113.73 99.60 4.033 177.1 127.76 103.75 4.033 169.0 138.30 103.64 4.029 175.2 138.30 103.60 4.032 181.3 138.30 103.75 4.027 171.6 138.30 103.65 4.027 172.2 138.30 103.60 4.027 173.4 138.30 103,60 4.027 175.2 138.30 103.60 4.027 178.5 138.30 103.60 4.027 178.6 138.30 103.60 4.030 177.9 138.30 103.60 4.031 177.6 138.30 103.60 4.031 177.8 138.30 103.60 4.031 177.9 138.30 103.60 4.031 179.8 138.30 103.60 4.031 180.1 138.30 103.60 4.031 180.4 138.30 103.60 4.029 181.1 138.30 103.60 4.032 180.9 138.30 103.60 4.032 182.0 138.30 103.60 4.032 182.1 138.30 103.60 4.032 181.0 138.30 103.60 4.032 181.3 138.30 103.60 4.032 181.4 138.30 103.60 4.032 182.3 138.30 103.60 4.032 182.6 138.30 103.60 4.032 182.8 138.30 103.60 4.032 182.9 138.30 103.60 4.031 183.2 138.30 103.60 4.030 183.2 138.30 103.60 4.030 182.9 138.30 103.60 182.7 138.30 103.60 186.5 138.30 103 60 185.8 96.8 96.1 87.2 81.5 96.8 96.1 100.0 100.0 101.3 101.7 118.2 122.3 138.5 146.1 146.8 152.3 150.4 154.0 152.3 154.7 155.0 156.2 158.9 156.9 159.7 155.4 158.6 151.5 160.8 156.5 161.2 157.1 161.6 157.5 162.1 158.0 160.5 157.3 159.2 155.8 158.1 154.1 157.4 152.3 157.3 152.0 157.5 152.3 158.2 152.7 158.8 153.4 159.6 154.2 160.3 155.4 160.6 155.9 159.2 152.6 159.3 152.8 158.0 150.2 157.5 148.1 157.2 147.5 157.1 147.3 157.3 147.5 157.3 147.5 157.5 147.6 157.7 147.9 158.2 148.7 158.6 149.6 158.8 149.8 159.0 149.7 I 7 måneder. 2 Pr. 15. i måneden. 1938 = 100.
1949. 304 Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien','' A. B. C. D. E. F. G. H. Produksjonsmiddelindustri Konsumsjonsindustri År og måneder Hele a) 1 b) c) 1 b) c) Eks- Hjem- Mahn Kjemisk a) industrien2 For, For For For industri industri metall- metall- elektroport- me- og Jern- og og 1 alt eksport- Diem' I alt eksport- hjem- i alt i alt untvnin- industri kjemisk. marked me " marked me- i g s industri marked marked, 1929 - - - - - - - - - - - 1932 - - - - - - - - - - - - 1937 100.3 97.3 96.0 98.1 106.7 128.4 101.7 102.0 99.6 87.8 93.7 87.6 1938 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 1939 106.6 104.7 99.8 108.2 110.4 119.0 108.4 103.3 108.1 102.6 107.1 106.7 1940 94.6 91.4 73.7 102.6 101.1 79.6 106.0 74.7 103.9 69.7 107.6 80.1 1943 81.3 84.9 63.2 98.9 73.6 53.3 78.2 61.4 90.8 57.7 112.8 72.2 1944 76.1 77.9 55.3 92.6 72.3 50.4 77.3 54.4 86.6 53.2 105.1 67.1 1945 68.9 68.6 40.9 86.6 69.4 60.6 71.5 44.5 80.7 19.8 102.0 77.0 1946 100.4 98.8 61.5 123.0 103.4 99.4 104.4 68.4 115.7 52.3 139.3 93.7 1947 115.0 116.4 74.0 143.8 111.8 117.2 110.5 82.0 130.9 70.3 159.9 97.7 1948 124.9 127.5 85.4 154.9 119.0 123.0 118.1 92.3 140.6 78.9 167.7 99.0 19-17 Mars 113.7 116.0 74.2 143.0 108.7 102.3 110.1 79.5 130.2 62.4 165.4 97.8 April 113.8 117.7 76.7 144.4 105.2 90.5 108.5 79.3 130.4 72.2 1 6.6 110.3 Mai 122.5 122.6 70.6 156.1 122.1 113.8 124.1 78.6 143.7 79.1 173.8 85.6 Juni 121.9 120.3 77.2 148.1 125.4 142.3 121.4 89.2 137.8 74.5 161.8 106.4 Juli 78.8 83.2 68.1 93.1 69.2 90.1 64.3 72.2 81.9 60.8 102.5 90.6 Aug. 120.2 121.0 80.8 147.1 118.3 113.1 119.5 86.8 136.4 73.3 161.9 101.8 Sept 120.0 121.0 71.3 153.2 117.9 115.8 118.4 79.5 139.6 70.6 165.1 93.1 Okt 122.2 124.9 77.5 155.5 116.5 112.5 117.4 84.1 140.7 72.2 168.7 105.0 Nov. 123.5 125.6 76.5 157.4 118.9 131.3 116.1 86.5 141.2 73.7 171.7 98.8 Des. 115.0 114.9 69.3 144.5 114.6 101.2 117.7 75.3 134.0 70.5 160.9 84.9 1948 Jan 116.8 118.0 69.4 149.5 113.7 127.8 110.5 80.2 134.3 70.2 167.5 79.5 Feb 132.0 133.7 90.7 161.6 128.2 178.2 116.8 106.7 144.2 73.3 181.5 84.7 Mars 128.7 133.3 92.0 160.1 118.6 101.9 122.5 93.7 145.5 79.1 174.6 94.1 April 129.6 133.5 85.4 164.7 121.1 104.1 125.0 88.8 149.2 79.8 179.7 67.6 Mai 138.7 141.5 99.9 168.6 132.5 135.6 131.7 106.4 154.3 91.4 181.0 129.0 Juni 133.7 134.0 86.7 164.5 132.8 141.9 130.7 96.9 151.4 76.3 177.1 113.1 Juli 79.7 78.7 71.5 83.2 81.7 91.5 79.5 75.3 81.8 58.2 84.9 103.1 Aug. 122.8 126.1 82.6 154.3 115.7 119.0 114.9 89.3 139.0 69.6 161.6 117.0 Sept. 130.0 134.3 83.6 167.2 120.6 114.2 122.0 89.2 149.6 83.5 176.6 100.2 Okt 128.0 131.1 76.1 166.7 121.2 122.4 120.9 84.6 148.9 88.2 179.5 64.1 Nov 134.0 138.4 94.6 166.8 124.7 128.7 123.8 100.8 150.0 92.5 180.4 113.9 Des 124.6 127.9 92.4 151.0 117.2 110.5 118.4 95.7 138.4 84.5 168.1 121. 1949 Jan 132.2 137.8 104.4 159.4 120.0 130.9 117.6 109.3 143.2 95.6 3 170.1 125.Z Feb 141.9 145.8 118.9 163.2 133.4 183.9 121.9 130.8 147.2 100.2 171.0 123._ Mars 137.5 143.3 111.4 164.0 124.9 117.4 126.7 112.5 149.5 101.5 169.6 123.'2 April 136.1 140.4 109.8 160.2 126.9 96.4 133.9 107.3 150.0 106.6 165.7 140.2 Mai 140.5 142.9 106.3 166.7 135.2 113.8 140.2 107.6 156.4 102.8 171.3 132.9 Juni 136.7 134.1 100.2 156.0 142.2 136.7 143.3 106.9 115.1 93.5 160.8 120.Z Juli 88.6 85.2 86.3 84.6 95.8 89.7 97.2 86.9 89.4 76.0 85.7 109. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 1938 = 100. 2 Indeksen for jern- og metallindustrien (kolonne G) bygger på oppgaver over sysselsettingen og utførte timeverk og ikke på selve produksjonsmengden. Da produksjonseffektiviteten under og etter krigen har vært lavere enn før krigen, gir disse oppgaver ikke noe korrekt mål for selve produksjonen. Ilvis en skjønnsmessig regner med en effektivitetsminsking på 15 X), blir indekstallet for hele industrien (kolonne A) 130 i juni 1949. 3 Undersøkelser på, grunnlag av produksjonsstatistikken f or 1947 har vist at de oppgavene jern- og metallindeksen bygger på har ligget ph' et for høyt nivå. I 1947 lå, de 6.45 pst. høyere enn produksjonsstatistikkens oppgaver. Fra og med januar 1949 har en derfor korrigert grunnlaget for denne indeks med 6.45 pst. slik at tallene for 1949 ikke er helt sammenliknbare med tallene for de nærmest foregående år. Samtidig har en utvidd representasjonen i enkelte andre bransjer. De indekstall som er blitt berørt av denne korreksjon er indekstallene for malm og metallutvinning, tremasse-, cellulose- og papirindustri, hermetikkindustri og «andre industriers Virkningen på indekstallet for hele industrien er ubetydelig.
305 Nr. 6-9. Økonomiske månedstall (forts.). 16. Produksjonsindeks for industrien (forts.) 17. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over År og måneder Tremasse-. cellulose- og papir-' industri K. L. Skotoy- Tekstil- fabrikindustri ker M. Hermetikkfabr ikker N. Annen nteringsog nytelsesmiddelindustri o. Andre industrier A. El.-verk knyttet, til elektrokjemisk og -metallurgisk industri B. El.-verk knyttet til annen industri C. El.-verk vesentlig knyttet til den alm. el.-forsyningi D. I alt 18. Innveid mjølkemengde2 Mill. kwh. 1000 tonn 19')9 1932 1937 1938 1939 1940 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1947 Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai.... Juni Juli Aug...... Sept Okt Nov. Des 1949 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli 125.9 100.0 110.5 75.5 53.9 43.3 38.3 65.9 86.0 98.5 71.0 78.8 94.7 93.9 79.0 96.4 89.3 92.5 91.1 85.2 85.0 93.1 89.3 102.0 107.6 105.2 74.8 101.0 107.2 108.4 106.6 101.6 109.8 114.5 115.7 106.9 108.3 107.3 79.3 115.3 100.0 114.1 94.1 72.1 68.3 61.5 85.8 107.7 121.5 105.9 108.2 114.5 116.9 56.9 110.5 116.6 120.5 125.0 101.6 116.5 131.4 125.7 134.8 132.8 134.5 44.0 126.0 134.3 131.9 132.6 114.0 106.2 100.0 111.5 114.4 69.8 78.2 71.7 94.7 99.4 107.3 104.3 101 5 107.0 118.3 33.5 102.8 111.5 102.5 105.9 98.0 108.7 111.5 106.5 117.3 120.8 121.5 32.0 116.8 117.3 119.9 118.0 97.2 133.5 112.8 141.6 114.7 141.1 113.4 133.6 116.8 140.2 117.8 134.8 119.6 51.4 40.5 118.7 100.0 95.9 85.1 64.8 67.9 70.9 75.7 97.1 105.5 78.5 5.5 49.9 156.5 65.0 82.2 77.1 79.5 136.2 47.9 148.4 313.1 36.0 14.8 119.9 144.5 88.0 83.7 57.6 81.2 111.1 67.8 109.4 289.5 55.4 12.9 60.5 143.2 89.8 96.3 100.0 105.9 110.3 82.9 78.5 81.0 114.1 116.8 118.6 115.0 112.0 139.6 133.6 76.2 135.3 124.5 116.1 111.9 128.2 101.8 108.8 124.0 124.5 136.8 136.7 110.3 116.1 118 5 112.1 113.6 119.7 98.4 109.0 117.2 133.2 140.1 151.3 130.3 106.5 100.0 104.4 94.6 71.4 69.6 53.8 86.7 102.6 122.7 104.4 95.1 105.5 102.6 61.7 103.8 113.0 116.7 117.5 104.2 110.7 138.0 141.1 141.2 130.5 124.6 69.3 118.0 127.4 129.3 131.5 110.5 139.2 158.4 151.2 137.9 147.1 140.4 81.1 408.9 483.2 4 213 585 4 208 9 006 636.3 4 717 592 4 329 9 638 710.2 5 022 653 4 535 10 210 792.6 3 871 540 4 285 8 696 653.1 4 257 652 6 048 10 957 375.5 4 079 664 6 308 11 051 337.8 3 238 599 6 008 9 845 341.9 4 103 769 6 389 11 261 567.6 4 378 707 6 175 11 260 647.4 4 597 814 7 034 12 445 394 63 547 1 004 47.68 353 63 526 912 58.33 337 69 522 923 69.23 368 65 501 934 70.27 360 59 432 851 65.31 365 55 434 854 57.61 336 46 429 811 52.49 369 50 491 910 47.27 367 50 485 902 43.01 363 45 504 912 46.38 355 48 522 925 49.92 342 49 484 875 46.95 364 55 517 936 56.19 334 77 606 1 017 71.27 424 71 574 1 069 79.68 397 66 581 1 044 83.63 377 59 493 929 71.80 390 68 491 949 65.49 365 77 610 1 052 58.63 339 80 713 1 132 53.31 437 81 700 1 218 51.52 473 83 743 1 299 54.68 476 85 782 1 343 58.55 436 76 744 1 256 58.21 593 80 786 1 369 72.16. 477 73 700 1 250 81.26 493 78 672 1 243 95.20 452 75 577 1 104 94.62 82.23 i Medregnet kraft til industribedrifter som ikke har eget el.-verk. 2 Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter, og svarer til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. Fra oktober 1944 er Finnmark ikke med.
I 1949. 306 Økonomiske månedstall (forts.). 19. Sysselsetting 20. Arbeidsledighet Ar og måneder A. Sysselsatte arbeidsloshetstrygdede i 1 alle kommuner 1, 3 B. a) Total b) Byer Sysselsettingsindeksi A. B. Oppgaver fra Blant fagforeningsalle kommuner' medlemmer e) d) e) g) a) b) a), b) c) d) By- Af)rbei- mes- sige Rene Arbei- ved flan' dere.t.,. Jern- Byg- Sko- eller landdere i byggeog anfunk I alt -a-- 11 - arbei- ai-- dels- in,8 g me" ngstoy- I industrien arbeidere dere '-u kag f. indu - ko- m industrleggs- 5j dere - striae muner landvirknærekomsom- muner het Pst. av medlemstallet 1929.... 1932.. 1937... 1938. 1939.... 1940.... 1941.... 1942.... 1943 1944.... 1945. 1946... 1947... 1948... 1947 Mars... April... Mai.... Juni. Juli.... Aug... Sept... Okt.. Nov.... Des... 1948 Jan Feb. Mars.. April Mai. Juni Juli. Aug. Sept... Okt Nov. Des..... 1949 Jan..... Feb.... Mars... April... Mai.... Juni Juli... Aug... I - - - - - - - - - 15.4 10.3 23.6 10.8 - - 30.8 30.3 37.4 18.0 - - - - - - - - 20.0 12.1 30.4 6.8 - - - - - - - - - - 22.0 14.5 31.9 7.7 - - - - - - - - - - 18.3 13.4 25.2 7.0 - - - - - - - - - - 23.1 13.8 34.3 8.7 535 031 100 100 100 102 100 100 100 19 181 5 168 11.4 5.3 17.5 8.0 547 350 102 100 107 100 102 100 97 4 747 1 649 - - 540 051 101 100 107 95 103 91 89 437 104 - - - - 522 140 98 99 102 89 101 80 85 274 59 - - - - 2 457 402 85 90 87 69 93 54 83 7 9 172 7 1 566-1.7-2.1 513 232 98 104 98 80 111 69 97 712 246 7 1 683 3.6 1.3 6.8 0.6 559 939 103 110 104 81 124 72 106 7 8 514 7 1 001 3.1 1.1 6.4 0.1-106 - - - - - - 9 026 950 - - - - 539 048 101 109 102 77 121 62 103 715 644 72 032 6.1 1.2 14.5 0.1 543 933 102 109 104 79 122 64 104 711 446 71 536 3.8 1.1 8.7 0.1 555 835 104 110 106 83 123 69 104 7 6 186 7 607 2.5 1.0 5.3 0.1 572 090 107 112 110 89 126 76 105 7 3 623 7 315 1.9 1.0 3.5 0.2 573 732 107 112 110 90 124 78 106 7 2 628 7299 1.6 1.0 2.8 0.1 578 623 108 112 112 93 125 81 106 7 3 086 7448 1.5 1.0 2.8 0.1 582 434 109 112 113 94 126 84 107 7 4 694 7 550 1.6 1.0 2.6 0 584 635 109 113 113 93 128 84 103 7 5 450 7 548 1.7 1.0 2.9 0 569 586 106 114 110 82 128 75 109 7 8 201 7 722 2.6 1.1 4.3 0 554 893 104 113 107 75 127 66 110 712 057 7 1 404 3.3 1.1 6.3 0.2 552 383 103 112 107 74 128 61 109 17 787 2 083 4.9 1.2 9.7 0 560 778 105 113 109 77 131 61 109 18 056 1 936 4.6 1.2 10.1 0 559 285 105 112 109 78 131 61 109 17 091 2 218 4.9 1.2 11.0 0.3 3 830 614 105 5-5 - 5-5 - 5 -- 5-10 902 1 165 2.8 1.1 5.5 0.2 840 037 106 - - - - - - 6 423 512 2.5 1.0 5.3 1.1 854 407 108 - - - - - - 3 279 235 1.5 1.0 2.7 0 853 055 108 - - - - - - 2 543 196 1.6 1.0 2.8 1.0 853 508 108 - - - - - - 4 219 323 1.8 1.0 3.1 0.2 854 651 108 - - _ - - 5 185 520 - - 2.3 C 858 839 108 - - - - - - 5 526 404 - - - - 863 792 109 - - - - - 7 372 733 - - - - 849 027 107 - - - - - 9 925 1 071 - - - - 853 861 108 - - - - - - 13 918 1 469 - - - - 865 578 109 - - - - - - 12 862 1 107 - - - - 9862 590 109 - - - - - 12 746 1 712 - - - - 837 755 106 - _ - - - - 9 346 1 497 - - - - 849 525 107 - - - - - 4 844 786 - - - - 862 933 109 - - - - - - 2 377 234 - - - - Hushjelp, fiske, sel- og hvalfangst, jordbruk og skogbruk faller utenfor arbeidsløshetstrygden. 2 Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. a F. o. m. april 1948 gjelder oppgavene pliktig syketrygdede. Beregnet på, grunnlag av oppgavene over sysselsatte arbeidsloshetstrygdede (siden april 1948: pliktig syketrygdede). Beregningen av indekstall for de enkelte grupper er midlertidig opphørt. Helt arbeidsløse ved månedens utgang. Årstallene er gjennomsnitt av månedstall. ' Finnmark og evakuerte kommuner i Troms er ikke med. 8 Bygningsarb., treindustriarb., hovleriarb., murere. bakere, jern- og metallarb., formere, skotøyarb., boktrykkere og bokbindere. Totaltellingen i mars ga som resultat 848 377.
Ar og måneder 21. Jernbanetrafikk B. Gods- opp - trans- lastede port' vogner' 1000 tonn Antall i 1000 C. A Ṡkip kommet med last a) I alt b) Herav norske 307 Nr. 6-9. Økonomiske månedstall (forts.). Antall reisende' 1000 personer 22. Skipsfarten mellom Norge og utlandet 1000 netto tonn B. Skip gått in. last (ekskl. skip gått med malm fra Narvik) A. a) Bygder 23. Indeks for detaljomsetningen' Verdi b) Byer B. Volum c) a) b) c) Riket Bygder Byer Riket 1929 5 115 40.2 18 123 1932 4 113 36.2 18 297 1937 5 281 44.4 20 964 1938 5 271 41.6 21 882 1939 4 809 45.7 22 697 1940 B 4 327 3 1 7 70 7 1941 4 4 795-425 532 1942 4 713 52.7 31 914 1943 4 772 54.4 40 324 1944 4 540 58.4 46 438 1945 3 907 48.5 47 661 1946 4 866 46.1 47 409 1947-50.2 1948-53.5 1947 Mars i April 863 94.5 6 952 f Mai J Juni 888 102.3 7 096 f Juli Aug 894 113.6 7 002 Sept Okt Nov., Des 1948 984 869 117.4 101.7 6 964 6 925 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov 804 926 9821 944 1 014 J 951 93.2 103.8 112.7 115.6 122.1 107.3 6 797 6 823 6 771 7 071 6 591 6 866 Des. 1949 Jan Feb f Mars April f Mai Juni Juli Aug 962 1 018 105.0 109.8 6 910 6 805 4 203 4 205 5 268 5 435 5 732 1 778 1 610 1 277 1 369 1 073 1 378 2 896 4 052 4 509 275 294 374 445 446 373 373 307 322 351 255 296 384 347 432 409 456 421 347 376 405 381 305 402 421 334 2 713 2 688 3 411 3 731 4 007 1 282 655 366 356 230 828 2 147 2 862 3 104 212 204 261 339 324 259 260 212 227 250 176 185 261 240 321 278 338 297 237 248 265 258 186 229 248 4 214 3 742 4 324 5 044 4 888 1 385 1 230 990 972 817 589 2 148 2 729 3 266 162 219 279 245 271 270 242 226 240 195 221 256 232 254 307 292 318 319 262 286 259 260 96 100 105 127 138 132 122 117 133 180 210 215 205 198 221 215 218 209 218 220 217 275 167 183 207 233 215 221 225 206 205 221 208 289 241 169 365 189 329 222 290 Årsoppgavene gjelder budsjettåret som slutter i vedk. år, og omfatter stats- og privatbaner, for godstransporten ekskl. Ofotbanen. Gods og personer som har passert to eller flere baner, er bare regnet én gang. Månedstallene omfatter bare statsbanene (for godstransporten ekskl. Ofotbanen). 2 Arsoppgavene er gjennomsnittlige månedstall ved bredsporte baner, ekskl. Ofotbanen. 3 Oppgaven gjelder bare tiden 1. juli 1939--31. mars 1940. 4 I tidsrommet 1. april 194G- 30. juni 1945 omfatter oppgavene for gods og reisende bare sivil trafikk. 5 1938 = 100. Volumindeksen er under revisjon. 93 100 104 114 111 103 105 102 112 185 233 230 237 227 258 243 214 217 247 247 235 301 197 203 224 243 235 240 213 201 229 235 223 315 192 203 234 95 100 105 120 123 113 112 108 120 182 223 223 222 213 241 231 215 213 234 235 227 289 184 194 215 237 225 231 217 202 218 228 216 303 181 196 228 100 104 102 93 81 76 72 80 100 103 92 75 66 65 63 68 100 103 97 83 72 70 67 72 _y
1949' 308,,,, / Økonomiske månedstalt (forts.). 24. UtenrikshandelI 25. Sverige År og måneder A. a) b) Verdi Inn-,Utførsel forsel Mill. kr. c) Innførselsoverskudd B. a) Volumindeks' Innførsel b) A. B. Riks - bankens beholdning av omløp' Seddel- gull og utenlandsk valuta',' C, D. 1) 2) Utførsel Total Ekskl. skip Folioinn- Privatskudd i bankeprivat- nes utban- lån 2, 4 kone' Mill. kr. E. F. Indeks- Aksje- tall for indeks 5 engrospriser' 1, 1929 1 073 752 321 - - - - 569 659 4 420 165-1932 690 569 122 - - - 517 598 625 4 316 62-1937 1 293 823 469 109 108 105 1 929 980 985 4 090 130 114 1938.1 193 787 406 100 100 100 2 082 1 061 1 153 4 338 124 111 1939 1 366 808 559 111 116 108 1 594 1 422 1 203 4 956 122 115 1940 948 612 336 56 61 64 1 422 1 482 1 205 4 465 5 77 146 1941 1 125 575 550 40 48 46 1 698 1 700 1 388 4 294 90 172 1949 944 492 452 29 34 33 1 958 2 016 2 128 4 383 108 189 1943 1 008 539 470 29 34 33 2 279 2 266 2 368 4 714 108 196 1944 722 517 204 19 22 29 2 510 2 492 2 658 5 141 117 196 1945 1 206 326 879 46 44 19 2 782 2 782 2 729 5 785 132 194 1946 2 197 1 202 995 78 78 61 1 909 2 877 2 755 7 271 141 186 1947 3 820 1 820 2 000 118 104 81 725 2 895 2 213 7 989 143 199 1948 3 709 2 063 1 646 100 94 81 605 3 113 2 137 7875! 127 214.1947 Mars 307.9 108.4 199.5 129 93 67 1 287 2 640 2 711 7 551 143 196 April 346.5 131.1 215.4 135 113 76 1 043 2 608 2 707 7 613 145 197 Mai 315.6 171.0 144.6 129 113 96 879 2 556 2 704 7 722 146 198 Juni 385.9 239.2 146.7 146 127 113 761 2 618 2 612 7 776 144 199 Juli 296.8 143.6 153.2 99 108 71 734 2 543 1 996 7 8651 150 199 Aug 275.3 145.7 129.6 88 104 78 706 2 632 2 110 7 934 149 199 Sept. 420.8 181.2 239.6 153 116 86 584 2 664 2 033 8 125 145 202 Okt. 354.3 162.3 192.0 118 99 86 669 2 694 2 108 8 015 132 203 Nov 254.0 157.4 96.6 87 93 79 740 2 702 2 115 7 989 131 204 Des 309.3 158.0 151.3 1-12 99 77 725 2 895 2 213 7 989 133 205 1948 Jan 244.5 154.0 90.5 71 81 84 700 2 734 2 006 7 989 134 207 Feb 256.1 163.7 92.5 86 89 89 650 2 736 2 117 7 978 131 209 Mars 273.4 152.6 120.9 88 75 77 568 2 730 2 004 8 160 129 210 April 311.0 183.4 127.6 100 99 93 470 2 791 2 048 8 153 130 213 Mai 263.2 181.4 81.8 94 84 82 429 2 734 2 057 8 139 128 214 Juni 308.0 181.2 126.8 101 88 88 386 2 824 2 044 8 072 124 216 Juli 268.6 144.1 124.5 85 89, 65 395 2 784 1 823 8 079 127 215 Aug 281.6 149.4 132.2 92 99 71 377 2 824 1 992 7 978 126 217 Sept 339.7 194.4 144.9 110 103 81 403 2 884 1 870 8073 123 217 Okt 401.5 182.9 218.6 129 98 77 452 2 935 2 014 7 993 121 217 Nov.... 354.6 186.3 168.3 118 110 83 538 2 924 2 023 7 991 122 217 Des 404.1 189.3 214,8 135 119 85 605 3 113 2 137 7 875 122 217 1949 Jan 282.5 169.1 113.4 91 98 80 624 2 934 1 915 7 861 125 217 Feb 375.7 173.1 202.6 126 115 82 565 2 952 2 079 7 824 126 217 Mars 342.7 228.4 114.3 111 111 109 519 2 953 1 900 7 882 124 216 April 289.8 208.1 81.7 97 102 94 463 3 019 1 966 7 873 126 216 Mai 436.5 167.5 268.9 153 119 85 503 2 906 1 939 7 911 124 215 Juni 358.0 174.5 183.5 121 109 80 587 2 996 1 951 7 849 120 216 Juli 290.9 164.7 126.2 - - 123 Aug. 1938 100. a Ved utgangen av år og måned. 3 Gullbeholdningen oppført til tnarkedsverdi. Som beholdning av utenlandsk valuta regnes utenlandske statspapirer og veksler, og nettofordringer hos utenlandske banker og bankierer. " Ink]. rediskonteringer. Industri- og rederiaksjer. Til og med 1939 basis 1924 = 100. senere 1937 ---- 100. 6 Kommerskollegiums indeks. Gjennomsnitt pr. måned. 1935 -- 100.
309 Nr. 6-9. Økonomiske månedstall (forts.). År og måneder a) Total' b) Nationalbankens gullbeholdfling Matvarera G. Indekstall for leveomkostfingerl Produksjonsuì_ dek 25. Sverige (forts.) I. K. L. a) I alt Utforsel b) Papirmasse c) Papir og papp A. Arbeidsledighet i fagforbundene Innførsel 26. Danmark B. C. D. Tilgodehavender av Seddelo" mløp utenlandsk valuta' E. Folioinnskudd i privatbankeno" Privetbankenes utlån to, iss Pst. Mill. kr. 1000 tonn 5 Mill. kr. 1929... 108 10.2 1 783 1 812 11 789 478 173 1932... 100 22.2 1 155 947 1 292 472 138 1937... 104 108 120 10.8 2 123 2 000 2 553 663 118 1938... 106 111 117 10.9 2 082 1 843 1 981 473 118 1939... 109 115 124 9.2 2 499 1 889 2 331 601 117 1940... 123 133 113 11.8 2 004 1 328 982 247 117 1941... 139 153 104 11.3 1 674 1 345 756 190 103 1942... 151 163 108 7.5 1 780 1 3191 659 238 98 1943.. 153 162 109 5.7 1 814 1 172 440 194 97 1944... 154 162 109 4.9 1 677 853 297 207 97 1945... 154 160 106 4.5 1 084 1 758 1 569 246 96 1946... 155 162 128 3.2 3386' 2 547 1 804 521 83 1947... 166 168 130 2.8 5 220 3 240 1 798 605 72 1948... "16K- 183 134 * 2.8 4 946 e 3 981 1 683 682 70 1947 Mars.. 162 166 129 4.3 281 140 59 33 71 April.. - 167 131 2.6 359 221 75 64 71 Mai.. 166 130 1.8 464 253 148 56 71 Juni.. 166 168 131 1.8 471 297 221 51 71 Juli... 167 131 1.7 525 320 259 42 71 Aug. 168 129 1.6 500 321 191 63 71 Sept. 168 173 128 1.6 553 307 140 57 71 Okt. 173 130 1.7 527 371 185 65 71 Nov. - 174 130 2.4 435 313 124 62 71 Des 169 174 130 4.5 394 354 184 50 71 1948 Jan 181 130 4.4 424 289 133 52 71 Feb - 181 133 4.2 375 233 94 52 71 Mars.. 163 181 134 3.8 381 228 65 57 71 April.. 181 136 2.3 472 327 149i 65 70 Mai... - 181 134 1.7 426 345 188 64 70 Juni 164 182 134 1.9 451 356 178 51 70 Juli. - 182 133 1.9 464 319 159 43 70 Aug. 182 133 1.7 420 310 141 52 70 Sept. 166 185 135 1.8 391 361 118 58 70 Okt. 186 136 1.9 380 384 112 69 70 Nov-. - 185 137 2.5 377 409 160 64 70 Des...... 166 184 137 5.4 385 420 188 56 70 1949 Jan 183 137 * 4.1 379 334 166 62 70 Feb 182 138 3.9 338 257 73 52 70 Mars... 166 182 137 4.0 378 289 62 48 70 April.. 183 138 3.3 325 307 132 57 70 Mai 183 137 360 363 175 57 70 Juni... 334 371 70 Juli. 70 Aug.... 92 367 5 332 1 417 88 441 49 600 168 741 641 842 996 983 1 530 1 359 2 451 1 658 2 733 1 561 9 ± 145 1 633 ±- 608 1 641 512 1 614 497 1 506-531 1 506-606 1 487 628 1 482 ± 665 1 462 2.-- 694 1 450 ± 701 1 452-27- 693 1 513 -± 668 1 522 667 1 641 ± 640 ± 536 ± 482 ± 467 ± 481 ± 459 449 2.- 459 2.- 501 "2.- 541 572-2:- 553 ±- 555 586 ± 608 620 630-2, 542 574 1 571 674 1 540 677 1 527 685 1 512 692 1 486 695 1 477 684 1 446 672 1 428 686 1 465 675 1 506 664 1 520 672 1 614 683 1 517 1 495 1 496 1 502 1 472 1 478 1 450 130 116 145 153 166 209 273 335 459 672 881 876 748 680 768 762 783 748 753 730 721 705 714 685 644 645 659 628 615 609 1 867 1 647 1 968 1 977 2 117 1 916 1 754 1 878 1 598 1 516 1 602 2 447 3 059 3 664 2 423 2 501 2 578 2 667 2 717 2 828 2 905 3 016 3 038 3 059 3 123 3 110 3 114 3 171 3 159 3 248 3 318 3 413 3 537 3 591 3 647 3 664 3 719 3 745 3 799 3 833 3 766 3 819 1935 = 100. 2 Inkl. skatter. Inkl. lys og brensel. 4 Industritörbundets indeks. 1935 100. 5 Tørr vekt Bokfort verdi ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Gullbeholdningen står fremdeles bokført til gammel paritet, men tallet viser nedgang fordi det først nå er kommet til uttrykk at den danske legasjon i Washington avhendet en del gull under krigen for å kunne opprettholde forrentningen av danske dollarlån. 8 Nettobeløp ved månedens utgang. Årsoppgaver gj.snitt av månedstall. Pr. "J,,, 1945 ble Nationalbankens store tyske tilgodehavender (som staten er garant for) overført fra «elearingkto.a og «forskjellige debitorers kto.* til «statens reguleringskto.,. " Ved utgangen av Ar og måned. " Ved månedens utgang. Gjennomsnitt for året. " Inkl. rediskonteringer. " F. o. m. 1948 er direkte skatter og sosiale tilskudd holdt utenfor.
, 949. 310 Økonomiske månedstall (forts.). 26. Danmark (forts.) År o g måneder F. j. G. Aksjeindeks' Indekstall for engrospriserl H. Indekstall for leveomkostningerl, a a) Total' b) Mat' varer I. Time - fortjeneste 4 K. Produksjonsindeks' a) Innfoi-sel Industri' b) Den ammalske landbruksproduk- L. M. N. Utført arbeid i industrien' Arbeidsledighet blant arbeidsløshetstrygdede a). I an' Utførsel b) Flesk c) Smør 1000 arbeidstimer Ore sjon8 pr. dag Pst. 1ill. kr. 1000 tonn 1929.. 1932.. 1937.. 1938.. 1939.. 1940.. 1941.. 1942.. 1943.. 1944.. 1945.. 1946.. 1947. 1948.. 1947 Mars. April. Mai. Juni Juli.. Aug. Sept. Okt. Nov. Des... 194 Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli. Aug... Sept.. Okt... Nov... Des... 1949 Jan... Feb... Mars.. April. Mai.. Juni. Juli. Aug.... 101 108 101 105 154 80 103-15.6 1 696 1 610 228 158 70 84 90 82 157 73 132 881 31.7 1 089 1 079 390 158.. 114 119 105 103 163 109 107 1 295 21.9 1 670 1 569 182 152.. 105 112 107 105 170 108 103 1 287 21.4 1 624 1 528 181 156.. 103 118 109 106 176 115 104 1 394 18.5 1 742 1 575 190 148.. 97 172 136 127 194 97 101 1 315 23.9 1 374 1 508 143 108.. 115-203 158 163 206 94 68 1 219 14.9 1 312 1 277 76 53.. 122 213 164 169 216 90 1 55 1 314 9.1 1 207 1 038 20 36.. 127 214 167 168 230 96 63 1 379 6.3 1 225 1 338 62 50.. 138 217 168 168 241 95 69 1 395 4.6 1 167 1 361 100 53.. 127 213 170 170 260 81 65 1 221 8.2 696 904 50 61.. 132 210 169 170 290 110 677 1 489 4.7 2 848 1 618 63 78.. 130 232 174 177 310 126 76 1 669 4.9 3 090 2 313 58 87.. 123 254 178 180 336 141 69 1 766 4.7 3 424 to 2 731 41 106.. 132 224 - - 120 67 1 531 12.0 158 116 s 3 5.. 132 226 173 176 113 84 1 589 3.1 220 196 5 6.. 133 229 - - 303 116 87 1 644 1.1 290 236 8 10.. 132 230 - -J 131 88 1 667 0.6 367 190 5 8.. 131 236 174 178 I 98 82 1 679 0.6 296 212 6 12.. 130 236 - -1 312 136 73 1 688 0.7 259 162 3 9.. 127 235 - - j. 141 72 1 745 1.3 291 187 6 6. 127 235 175 179 1 140 78 1 752 2.1 302 221 3 6.. 126 239 - - 1 323 140 79 1 775 3.6 243 255 5 8.. 124 242 - - f 121 70 1 774 6.4 294 264 7 5 126 242 175 179 1 135 73 1 664 11 2 231 186 5 5.. 126 243 - - 323 144 65 1 695 11.0 220 266 8 10.. 124 244 - - it 131 67 1 717 4.7 227 241 6 7.. 125 247 176 178 1 143 71 1 752 2.6 314 199 3 8.. 125 253 - - 1 334 138 75 1 781 1.4 226 204. 2 11.. 124 256 - - 1. 149 82 1 797 1.3 283 201 3 9.. 125 258 179 181 106 72 1 760 1.3 311 228 6 12.. 127 259 - - 339 147 63 1 757 1.5 260 203 2 9.. 125 259 - - 154 66 1 801 1.8 333 217 3 7.. 122 259 179 180 1 155 *64 1 832 3.1 342 278 0.5 11.. 119 259 - - i 349 156 62 1 821 4.2 343 250 1 8.. 112 263 - - j 135 68 1 820 11.6 337 257 2 8. 114 262 181 181-140 72-10.0 325 252 3 9.. 114 261 - - - 148 76-8.6 342 241 4 7 112 261 - - - 150 91-7.9 409 276 8 8.. 110 261 181 180 135 *88-4.7 330 248 7 11.. 108 261 - - - 147 94-2.9 397 304 6 15.. 105 259 - - - 148 - - 2.2 355 289 5 14 10 6 2 56 179 18 0 - - - - 2.4 - - - - - - - I 1935 100. 2 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, lull og oktober. 3 Inkl. skatter. 4 Gj.snitt for faglærte mannlige arbeidere i en rekke fag innenfor industri, håndverk og handel. Hele landet. 5 F. o. m. 1947 er milnedstallene ikke utjevnet for sesongsvingninger. Mjølk, okse- og kalvekjøtt, svinekjøtt og flesk, egg. F. o. m. 1946 omfatter tallene ikke bare den solgte del av produksjonen, men også hjemmeslakting og produsentenes forbruk av egne produkter. 7 Omfatter all industri under den årlige produksjonsstatistikk. 8 Innenlandske varer.
311 Nr. 6-9. Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og Nord-Irland Ar og måneder Gullbeholdfling i Englands bank' B. Seddelomlop (Englands bank)" a) Mill. Clearingbankene i London' b) Utlån c) Pst. E. F. Dagslånerente" Aksjeindeks' Indekstall for engrospriser' G. a) Indekstall for leveomkostninger' Total b) Produk. sjonsindeks" Innskudd Investeringer Matvarer 1929 1932 1937., 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1947 Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov. Des 1948 Jan Feb Mars. April Mai Juni Juli Aug Sept Okt. Nov. Des 1949 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. 146.1 120.6 370 371 4 1 800 4 1 791 4.47 1.58 163 141 153 123 111 85 327.2 505 2 287 5 954 652 0.76 100 100 155 140 124 327.2 505 2 277 976 637 0.75 83 101 156 141 110 0.2 555 2 248 991 608 1.09 76 103 155 141 0.2 617 2 506 955 666 1.00 63 137 185 164 0.2 752 2 970 858 894 1.00 68 153 199 168 0.2 923 3 275 797 1 069 1.02 Si 160 200 161 0.2 1 089 3 677 747 1 147 1.04 98 163 199 166 0.2 1 239 4 153 750 1 165 1.10 107 166 201 168 0.2 1 380 4 692 768 1 156 0.98 116 169 203 170 0.2 1 422 5 097 888 1 345 0.63 129 175 204 169 4 100 0.2 1 350 5 650 1 107 1 474 0.63 131 192 1,- 11-108 0.2 1 293 5 913 1 320 1 479 0.63 118 219 12 108 ' 2 108 121 0.2 1 391 5 556 1 022 1 455 0.63 135 184 204 169 99 0.2 1 388 5 583 1 055 1 461 0.63 140 187 203 168 105 0.2 1 391 5 571 1 091 1 470 0.63 144 189 203 109 0.2 1 395 5 658 1 119 1 479 0.63 141 190 12 100 12 100 114 0.2 1 419 5 644 1 129 1 488 0.63 137 193 101 101 107 0.2 1 393 5 628 1 146 1 492 0.63 114 194 100 99 104 0.2 1 376 5 615 1 149 1 493 0.63 119 195 101 100 115 0.2 1 361 5 690 1 176 1 500 0.63 117 199 101 101 120 0.2 1 341 5 767 1 196 1 500 0.63 122 203 103 103 123 0.2 1 350 5 934 1 206 1 483 0.63 128 204 104 103 115 0.2 1 269 5 776 1 222 1 480 0.63 130 212 104 104 * 118 0.2 1 232 5 642 1 273 1 485 0.63 113 217 106 108 123 0.2 1 246 5 794 1 299 1 486 0.63 118 217 106 109 119 0.2 1 238 5 861 1 307 1 482 0.63 122 219 108 109 124 0.2 1 244 5 869 1 325 1 477 0.63 122 220 108 108 * 118 0.2 1 252 5 955 1 340 1 478 0.63 114 222 110 114 123 0.2 1 285 5 909 1 326 1 477 0.63 113 222 108 108 112 0.2 1 249 5 903 1 327 1 474 0.63 114 221 108 108 110 0.2 1 236 5 950 1 342 1 472 0.63 115 220 108 107 124 0.2 1 231 6 040 1 355 1 475 0.63 118 220 108 108 126 0.2 1 233 6 057 1 342 1 480 0.63 120 221 109 108 129 0.2 1 293 6 200 1 378 1 478 0.63 119 221 109 108 123 0.2 1 225 6 057 1 372 1 486 0.63 121 221 109 108 124 0.2 1 228 5 817 1 394 1 487 0.63 118 221 109 109 132 0.2 1 251 5 815 1 420 1 496 0.63 109 221 109 108 131 0.2 1 280 5 886 1 435 1 501 111 227 109 109 123 0.2 1 272 5 872 1 427 1 502 107 231 111 114 133 0.2 1 279 6 025 1 448 1 502 232 111 116 0.2 1 305 5 973 1 426 1 512 229 i Ved utgangen av år og måned. 2 I januar og september 1939 ble omtrent hele gullbeholdningen overført til valutastabiliseringsfondet. F. o. pa. 1937 11 banker, tidligere 10. Månedsdata: balansen på en dag i slutten av måneden, varierende fra bank til bank 'Juni og desember henholdsvis 30. og 31. for alle banker. Årstall gj.snitt av månedsdata. Beregnet p. g. a. kvartalstall. ' Bare forretninger på England og Wales. Månedstallepe gj.snitt for milueden. Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. 7 Bygger på noteringen for 96 selskaper innen skipsfart, detaljomsetning og industri. Månedstallene gjelder siste torsdag i måneden. Årlige tall gjennomsnitt av månedlige. 1937 = 100. 8 1930-100. 9 Pr. 1.i måneden. Juli 1914 = 100. " Gj.snitt jan.-mai: 203. Gj.snitt juni-des.: 101 (17.6 1947 = 100). Gj.snitt jan.-mai: 168. Gj.sintt juni-des.: 101 (17.6 1947 = 100). " F. o. m. juni 1947 ny midlertidig indeks for detaljpriser. Basis: 17. juni 1947=100. Månedstallene gjelder tirsdagen nærmest midten av måneden. " 1924 =. 100. " F. o. m. 1946 ny midlertidig serie. Basis: Gjennomsnitt 1946 = 100. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver maned.
1949 312 Økonomiske månedstall (forts.). 27. Storbritannia og Nord-Irland (forts.) År og måneder a) I. K. Produksjonl Ervervsbefolkav Ring' RAI b) Kull a) Total b) 1000 tonn 1000 personer L. M. N.O. Her av uten sysselsetting' Sysselsetting industrien. Mill. Indekstall for utenrikshandelen. Innførsel. Utforsel 7 a) Innførsel 1) 2) Prisera Volum" b) 1) Priser. Utforsel 2) Volum" 1929 111 2 185 2 4-960 729 2 101 250 200 254 250 238 244 251 233 227 244 240 286 2 4 014 4 610 4 353 4 437 4 290 3 957 3 930 3 815 3 688 3 506 3 646 3 787 4 001 19 750 22 285 21 649 20 523 20 367 20 292 1 2701 60 103 376 260 282 7 688 8 564 7 619 7 393 7 930 8 089 651 365 953 521 858 471 840 439 1 126 415 1 132 365 992 271 1 227 233 1 291 265 1 053 399 1 251 915 1 735 1 138 2 015 1 583 1932 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1947 Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des 1948 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov Des. 1949 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug 196 236 244 254 212 234 266 275 273 243 281 289 291 294 293 297 232 271 297 297 303 282 289 311 313 305 316 301 244 3 3 3 3 3 3 3 3 4 4 3 4 3 4 3 4 3 3 4 4 4 3 852 677 992 709 579 115 741 4 4 4 3 4 972 215 014 862 101 908 247 927 195 526 513 073 232 286 954 128 311 331 958 250 4 083 20 367 20 367 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 343 363 431 456 430 411 396 367 352 318 292 265 320 349 361 371 327-1 560 260 242 250 262 273 300 317 307 301 294 2791 282 290 295 308 322 328 348 366 350 332 310 280 -^ 7 849 7 930 7 945 7 981 8 055 8 091 8 082 8 106 8 119 8 104 8 108 8 093 8 089 8 080 8 124 150 8 180 8 202 8 184 -^ 123.6 82.6 140.4 82.7 146.1 89.7 149.7 93.1 175.0 110.3 170.4 93.6 157.3 99.0 157.5 108.2 134.2 102.3 149.4 110.2 156.4 144.2 172.1 180.8 170.4 172.3 179.3 169.6 164.1 169.1 175.8 172.2 182.1 157.6 184.0 182.0 189.2 197.3 119.5 112.9 121.0 126.4 129.9 134.0 145.6 130.5 131.0 140.1 147.1 145.7 159.2 140.7 160.0 137.4 151.4 143.1 86 75 120 113 108 112 130 97 106 154 94 135 164 82 152 179 71 178 188 77 191 195 80 197 195 62 194 223 68 212 263 78 244 297 81 259 234 239 245 248 255 257 256 258 262 263 "107 109 109 113 114 115 115 115 115 116 117 117 118 118 118 118 117 115 J J 111 84 90 83 113 110 220 223 77 227 230 233 88 237 239 240 77 242 244 " 1 06 80 108 108 109 81 109 109 110 82 111 112 112 80 111 113 82 1 88 f 113 112 112 112 113 113 108 77 111 99 94 72 56 36 29 31 46 99 109 136 102 114 117 126 134 138 147 156 146 I Gjesnittsproduksjon pr. uke. Beregnet p. g. a. årsoppgaver. Nord-Irland er ikke med. Årsoppgavene er junitall. Månedstallene gjelder månedens utgang. 4 T. o. m.. juni 1948 bare arbeidsløshetsforsikrede, senere det totale antall ledige som er registrert av arbeidsformidlingen (eksklusive invalider og vanføre). Nord-Irland er ikke med. Årsoppgavene er juni-tall. Månedstallene gjelder månedens utgang. Oppgavene omfatter gruvedrift, men ikke bygge- og anleggsvirksomhet.. Til innenlandsk forbruk. 7 Av innenlandske varer.. 1929: 1924 -- 100; 1932: 1930 = 100; 1937-38: 1935 100; f. o. m. 1939: 1938 = 100. a Indeksen viser forandringene i verdien av et representativt utvalg av importog eksportvarer. Årstallene er tall for desember måned. " 1942-45 ekskl. krigsmateriell. " F. o. m. 1948: 1947=100
313 Nr. 6-9. økonomiske månedstall (forts.). 28. Frankrike Ar og måneder A. B. Gull- Beholdbehold- ning av rang i uten _ Frankrikes Bank' arder Ires. C. D. E. Folio- Sedinnskuddelc,p; i 4,srtore landsk 7 m valutal privat- deks8 banker 8 Milli- Milli- Millioner arder arder frcs. frcs. frcs. F. G. H. I. In- In- Pro- Aksje- deks- deks- duk-, tall tall sjons- for en- for in- deksi. gros- priser' detaljpriser" Stålproduksjonenit 1000 tonn K. Arbeidsledighet" 1000 personer L. M. Inn- t- førsel" førsel" Milliarder fres. N. Volumindeks for utenrikshandelen" a) b) Inn- Utførsel f orsel 1929... 41.67 1932... 83.02 1937... 58.93 1938... 3 87.27 1939 97.27 1940... 4 84.62 1941... 84.60 1942... 84.60 1943... 84.60 1944... 5 75.15 1945... 6 129.82 1946... 7 94.82 1947... 65.22 1948... 65.22 1947 Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug. Sept. Okt.... Nov. Des 1948 Jan Feb Mars April Mai.. Juni Juli... Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1949 Jan Feb. Mars April. Mai.. Juni Juli.. Aug. 21 82.82 82.82 82.82 82.82 22 6482 64.82 52.82 52.82 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 5.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 65.22 62.27 62.27 62.27 25 942 68.6 13.4 507 4 483 85.0 15.2 245 911 93.8 11.3 227 817 110.9 12.3 209 112 151.3 14.8 9112 13 42 218.4 20.8 " 140 37 270.1 30.8 11 308 37 382.8 34.2 479 37 500.4 39.3 540 42572. 5 48.4 551 67 570.0 78.0 453 3 721.9 99.6 562 0 920.8 112.1 12 1 153-987.6 144.3 1 265 1 627 427 581 653 105 139 171 201 234 265 375 645 988 712 0 764.6 0 770.7 0 775.0 0807.1 0831.6 109.7 110 7 112.7 108.6 113.2 1 091 1 014 1 0171 1 124i 1 183 860 847 946 904 881 0 838.4 0 852.2 0 867.7 0879.5 0920.8 115.1 115.7 114.8 114.3 115.3 1 265 1 004 1 298 1 096 1 245 1 122 1 294 1 211 1 211 1 217-891.5-767.0-774.9-759.1-768.6-825.6-836.6-844.9-910.6-917.8-913.2-987.6 125.5 128.3 131.6 126.9 137.8 140.5 147.9 151.5 151.6 159.7 159.5 161.1 1 301 1 463 1 229 1 537 1 239 1 536 1 190 1 555 1 127 1 653 1 086 1 691 1 217 1 698 1 238 1 783 1 363 1 791 1 464 1 887 1 3541 1 977 1 366 1 971 972.6 991.3 1045.1 1047.3 1080.3 1115.6 167.4 166.7 163.1 171.2 170.7 1 333 1 947 1 214 1 898 1 154 1 873 1 119 1 847 1 050 1 890 1 042 1 813 1134.4 604 532 572 658 14 108 135 164 191 233 297 403 724 1 150 1 812 977 a- 1 144 1 501 1 709 1 722 1 794 2 024 2 070 1 923 15 109 78 89 83 95 65 59 54 41 46 15 79 95 * 111 96 102 102 97 94 84 97 100 99 89 106 111 113 115 117 116 105 97 H3 105 116 120 120 126 128 127 * 130 130 58.3 29.8 42.3 46.0 43.8 45.8 24.9 25.9 13.9 7.7 54.8 234.0 346.5 654.3 27.4 27.6 32.4 29.9 29.3 26.6 29.4 30.4 29.3 34.9 51.0 50.1 57.9 52.7 61.3 102.9 65.5 72.2 65.0 74.6 73.2 74.0 77.3 85.4 81.3 71.6 50.1 19.7 23.9 30.6 31.6 17.5 15.8 29.6 35.3 24.0 11.4 101.4 212.8 431.2 16.3 20.4 18.8 19.7 17.7 15.5 15.4 18.3 18.2 21.5 25.2 115 102 104 93 20 88 20 64 28 23 12 6 34 112 117 102 122 120 179 132 124 103 109 107 101 98 1 88 f I 33.3 37.4 37.1 ill 44.4 J 71.5 -J 105 Utgangen av år og måned. Ekskl. gull som holdes av Valutastabiliseringsfondet. Til "/ 9 1936: 1 fr. -- 0.05895 gram fint gull. "/ 9 1936-"/, 1937: 1 fr. = 0.0441 gram. 23 / 7 1937-"/,, 1938: 1 fr. = 0.0387 grain. "/,, 1938-'7 3 1940- i fr. 0.02475 gram. 7/9 1940 oppskriving til 1 fr. 0.021006 gram, samtidig 30 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. Nedgangen skyldes overføring av gull til den belgiske nasjonalbank. 6 53 milliarder francs overfort til Valutastabiliseringsfondet, resterende beholdning oppskrevet til 1 fr. - 0.00746 gram. ' 35 milliarder francs overfart til Valutastabiliseringsfondet. Gjennomsnittstall. T. o. m. 1938: 1913 -- 100; senere 1938 = 100. Ved manedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. 1 5 måneder. " 10 mil neder. 1. Ny serie, basis: desember 1938 --- 100. " T. o. m. 1938; 1913-100; senere 1938 = 100. 16 Matvarer, lys og brensel (34,artikler). Byer med over 10 000 innbyggere. T. o. m. 1938: 1913 -- 100; senere 1938 = 100. 15 T. o. Tn. 1939:. 1928 --- 100; senere 1938 = 100. F. o. m. 1946 ny serie 1938 =- 100. " Gjennoms. pr. måned. " Arbeidsl. som får understøttelse. Ved.månedens utgang. Årsdata gjennomsnitt av månedlige. is Til innenlandsk forbruk. " Innenlandske varer. " T. o. m. 1938: 1928 -- 100; senere 1938 = 100. " 12 milliarder francs overført til Valutafondet og Den internasjonale bank. " 18 milliarder francs overført til Valutastabiliseringsfondet. 803 470 658 518 657 195 180 194 106 134 362 471 604 490 498 496 465 462 452 521 559 409 400 543 556 616 641 587 604 630 601 539 446 682 711 734 716 825 751 809 767 274 351 379 353 693 259 65 20 15 16 16 7 17 10 9 8 7 6 6 6 6 8 9 11 12 12 13 15 17 19 19 21 24 27 30 32 35 39 40 41 42.4 44.0 43.4 52.6 56.7 65.3 62.3 69.1 65.9 64.2 118 98 108 104 106 99 58 57 61 99 45 35 50 46 27 10 43 82 96 75 92 89 92 87 78 74 89 83 79 69 107 94 107 99 111 114 135
1949. 314 Ar og måneder 1929.. 1932.. 1937.. 1938.. 1939.. 1940.. 1941... 1942.. 1943... 1944... 1945... 1946.. 1947.. 1948.... 1947 Mars... April... Mai.... Juni... Juli.... Aug.... Sept.... Okt.. Nov.... Des..... 1948 Jan..... Feb.... Mars... April... Mai.... Juni... Juli Aug.... Sept.... Okt.... Nov... Des.... 1949 Jan.... Feb.... Mars... April.. Mai.... Juni... Juli. Aug.... A. Gullbeholdfling i Federal Re _ servebankene' B. C. Penge- mengde i omlop' a) Folioinn-i skudd Økonomiske månedstall (forts.). Federal Reserve medlemsbanker3, b) e) In- Utlånvesteringer 29. De Forente Stater D. Rente på statsbli ogasjoner4 E. F. G. Indekstall for In- leveomkostn.7 Aksjeindeks' deks tall for engrospriser a) Total b) 4. "a' varer H., Time lime - fortjeneste i i ndustriens I. IC Stålproduk - sjonen pro _ duksjonsin _ deks8 a) Gj.sn. måned b) I pst. av ka - Pasite - ten" Cents 1000 Mill. $ Pst. pr. short- Pst. time tons ' 2857 4 865 14 118 17 649 5 514 3.60 189 95 123 133 56.6 110 5 258 89 3 149 5 676 11 758 10 297 8 507 3.68 46 65 98 87 45.8 58 1 275 20 9 461 2 6 550 14 431 9 387 12 015 2.68 131 86 103 105 63.4 113 4 805 72 12 123 6 856 15 986 8 430 13 219 2.56 100 79 101 98 63.9 89 2 675 40 15 453 798 18 566 8 674 14 413 2.36 95 77 99 95 64.4 109 4 450 65 19 921 8 732 22 299 9 390 16 137 2.21 88 79 100 97 67.0 125 5 648 81 20 764 11 160 23 650 11 370 18 715 1.95 580 87 105 106 73.8 162 7 013-20 889 15 410 28 257 10 321 31 148 2.02 71 99 117 124 85.3 199 7 174-20 148 20 449 33 895 10 839 38 895 1.91 95 103 124 138 96.1 239 7 406 98 18 69 1 25 307 34 667 12 630 47 257 4 2.48 102 104 126 136 101.9 235 7 470 9C 17 863 28 515 37 066 15 890 52 058 2.37 123 106 128 139 102.3 203 6 645 84 18 381 28 952 346 582 3 19417 345 037 2.19 143 121 139 160 108.4 170 5 529 72 21 497 28 868 48 685 23 329 41 487 2.25 128 152 159 194 122.1 187 7 066 9:g 22 966 28 224 47 794 25 559 37 192 2.44 131 165 171 210 132.7 192 7 378 94 19 222 23 230 44 482 20 020 42 959 2.19 128 150 156 190 118.0 190 7 307 94 19 537 28 114 46 150 19 864 43 574 2J9 123 148 156 188 118.6 187 7 043 94 19 689 28 261 46 314 20 015 43 224 2.19 119 147 156 188 120.7 185 7 329 9Z 20 039 28 297 46 626 20 277 43 094 2.22 124 148 157 191 122.6 184 6 969 9 1 20 296 28 149 47 145 20 508 42 971 2.25 132 151 158 193 123.0 176 6 570 8t 20 534 28 434 46 954 21 212 42 587 2.24 130 154 160 197 123.6 182 6 982 9( 20 723 28 567 47 056 22 056 42 740 2.24 128 157 134 204 124.9 187 6 789 9] 21 044 28 552 47 771 22 572 42 462 2.27 131 159 164 202 125.8 190 7 560 21 363 28 776 48 247 23 229 41 798 2.36 130 160 165 203 126.8 192 7 233 9( 21 497 28 868 48 685 23 329 41 487 2.39 129 163 167 207 127.8 192 7 370 91 21 701 28 111 48 833 23 394 41 559 2.45 126 166 169 210 128.5 193 7 473 9,1 21 776 28 019 47 296 23 439 40 055 2.45 119 161 168 205 128.7 194 6 940 9:- 21 878 27 781 45 340 23 453 38 768 2.45 122 161 167 202 128.9 191 7 608 91 21 910 27 716 46 671 23 160 39 780 2.44 131 163 169 208 129.2 188 6 218 8( 22 036 27 812 46 646 23 521 39 415 2.42 137 164 171 211 130.1 192 7 572 91 22 258 27 903-16414 23 740 38 906 2.41 143 166 172 214 131.6 192 7 256 9,-, 22 407 27 866 46 839 23 859 39 224 2,44 139 169 174 217 133.2 186 7 067 8f. 22 465 28 055 47 056 24 095 39 136 2.45 134 170 175 217 134.9 191 7 438 9: 22 603 28 118 46 660 24 899 37 006 2.45 132 169 175 215 136.2 192 7 416 9 1 22 726 28 176 46 607 *24730 37 502 2.45 134 165 174 212 136.6 195 7 987 10( 22 889 28 331 47 341 25 092 37 238 2.44 126 164 172 208 137.1 195 7 788 10: 22 966 28 224 47 794 25 559 37 192 2.44 126 162 171 205 137.6 192 7 771 W 23 025 27 580 46 945 25 244 37 452 2.42 127 161 171 205 138.1 191 8 183 10( 23 045 27 557 46 112 24 617 37 359 2.39 123 158 169 200 137.7 189 7 481 10: 23 077 27 439 44 909 25 034 36 137 2.38 124 158 170 202 * 137.4 184 8 389 10: 3 23 099 27 417 46 175 24 010 36 945 2.38 124 *157 170 203 137.6 179 7 785 W 23 116 27 507 - - 2.38 124 - - - 137.5-7 683 9' - 27 491-238117 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -I - - - - - - - - - - - Ved utgangen av år og måned. 2 Fra 1934 ikke gullmynt. Tallene bygger t. o. m. mal 1946 på ukerapporter fra 371 medlemsbanker i 101 stone byer (t. o. ro. 1932 i 90 byer), fra og med juni 1946 på rapporter fra 441 banker i 94 byer. Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstallene t. o. 111. 1937 gj.snitt av månedstall; senere ved årets utgang. T. o. in. 1943 delvis skattefri «Treasury Bonds» med løpetid på 12 år eller mer; senere skattbare «Treasury Bonds» med løpetid på 15 år eller mer. Månedsdata gj.snitt av daglige, årsdata gj.snitt av månedlige. Industriaksjer. Gj.snitt for år og måned. T. o. m. 1940 basis 1926 = 100, senere 1935-39 = 100. Gj.snitt for Ar og måned. 1926=. 100. Månedsdata pr. 15., årsdata gj.snitt. 1935-39 = 100 8 Gj.snitt for 90 bransjer. Årstall gj.snitt av månedlige. Gj.snitt 1935-39 100. Månedstallene korrigert for sesongsvingninger. Månedstallene gjelder månedens utgang. Årstall gj.snitt av månedlige.
315 Nr. 6-9 Økonomiske månedstall (forts. 29. De Forente Stater (forts.) Ar og måneder L. Automobil produksjoneni M. Ervervsbefolkning a) I alt N. Sysselsetting i industriens, 3 a) Antall b) O. P. Indeks for jernbanetransport' Innførsel 6 1000 stk. 1000 personer Mill. $ Q.. Utforsel 6 a) Innforsel8 1) Verdi 2) Volum b) Ut forsel6 1) Verdi 2) Volum S. It. Indekstall for utenrikshandelen7 Nasjonalinntekt ie b) Herav uten sysselsetting sysselsatte Indekstall' Milliarder $ 1929. 1932.. 1937.. 1938. 1939. 1940.. 1941.. 1942.. 1943.. 1944. 1945.. 1946.. 1947.... 1948.... 1947 Mars. April. Mai. Juni Juli Aug.. Sept... Okt.... NOV.. Des... 1948 Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni. Juli.. Aug... Sept. Okt.. Nov-. Des... 1949 Jan..... Feb.... Mars April... Mai. Juni... Juli. Aug.... 447 - - 10 327 103-4 399 5 241 113 131 115 132! 87.4 114 - - 6 610 64-1 323 1 611 34 79 35 69 41.7 401 - - 10 423 106 111 3 084 3 349 79 131 74 105 73M 208 - - 8 890 90 89 1 960 3 054 51 94 68 105 67.4 297 - - 10 078 100 101 2 318 3 177 59 108 70 110 72.5 373 51 231 6 320 10 780 108 109 2 625 4 021 66 113 88 129 81.3 403 54 101 5 013 12 974 132 130 3 345 5 147 84 134 112 154 103.8-54 496 2 382 15 051 154 138 2 745 8 079 72 98 176 194 136.5-53 482 1 070 17 381 178 137 3 381 12965 79 112 282 288 168.2 62 52 620 840 17 111 172 140 3 919 14259 101 120 313 281 182.4 63 252 790 2 1 148 15 302 152 135 4 136 9 806 106 122 214 193 181.7 258 57 523 2 273 14 515 142 132 4 935 9 743 126 130 213 199 179.3 i 460 60 168 2 144 15 901 154 143 5 739 12 15 3 30 147 126 12338 12265 202.5 441 61 442 2 064 16 273 160 138 7 070 12 610 184-280 - 224.4 421 58 390 2 330 15 565 155 146 444 1 383 136 116 365 298 " 423 59 120 2 420 15 513 154 137 512 1 358 151 123 361 287 383 60 290 1 960 1315693 13155 142 474 1 503 143 121 400 312 199.2 400 62 609 2 555 15 725 155 137 463 1 320 147 124 351 274 379 62 664 2 584 15 705 155 134 450 1 265 139 118 337 262 349 61 665 2 121 15 804 156 143 400 1 265 126 108 337 255 200.( 420 60 784 1 912 16 039 159 142 473 1 185 148 127 315 242 436 60 892 1 687 16 161 1C0 146 492 1 303 158 136 346 263 394. 60 216 1 621 16 216 160 147 455 1 185 141 118 315 237 212.E 470 59 590 1 643 16 266 161 149 603 1 172 176 143 312 229 406 59 214 2 065 16 332 161 145 546 1 092 175 140 290 213 383 59 778 2 639 16 208 160 139 582 1 086 180 141 289 208 213.f 492 59 769 2 440 16 246 160 130 666 1 138 200 154 304 223 438 60 524 2 193 16 045 157 130 528 1 120 166 126 298 219 1 215 i 222.:.: 339 60 422 176]. 16 018 157 141 549 1 103 172 131 293 431 63 479 2 184 16 172 159 139 616 1 013 190 146 270 198 f 475 63 842 2 227 16 302 1C0 138 558 1 022 178 134 271 461 3186 1 941 16 278 160 142 598 986 187 141 263 197 1 195 t 228.'4 414 62 212 1 899 16 556 163 139 558 926 185 138 246 185 j. 492 61 775 1 642 16 548 163 140 597 1 020 190 142 272 204 1 469 61 724 1 831 16 420 161 137 550 820 176 132 218 166 1 *235.( 3 487 61 375 1 941 16 195 159 137 722 1 284 221 166 342 260 f 431 60 078 2 664 15 954 155 131 589 1 085 181 136 288 218-427 60 388 3 221 15 798 154 126 568 1 028 174 131 273 211 518 60 814 3 167 15 574 151 120 632 1 152 195 150 306 238 _ 543 60 835 3 016 15 357 149 127 534 1 148 - - - - 481 61 983 3 289-146 124 539 1 077 - - - - - 63 398 3 778 - - 114 _ _ Årsoppgaver gj.snitt av månedsdata. Fra og med 1947 gjelder oppgavene salg fra fabrikkene. 2 F. o. pa. juli 1945 er brukt en ny beregningsmetode som gir et forholdsvis storre antall sysselsatte og et mindre antall arbeidsledige. 3 Mlnedstallene korrigert for sesongsvingninger. 1939 = 100. Gjelder antall lastede godsvogner. Månedstallene utjevnet for sesongsvingninger. Årlige tall gjennomsnitt av månedlige. 1935-39 = 100. 6 Oppgavene gjelder generalhandelen. 1923-25 = 100. Årsdata gj.snitt av månedlige. 8 Til innenlandsk forbruk. Av innenlandske varer. l Beregnede tall fra Handelsdepartementet. Korrigert for sesongvariasjoner. " Kvartalsvise anslaa over nasjonalinntekten (årlig basis). 12 F. o. m. 1947 omfatter oppgavene også eksport av varer gjennom arméen til sivilbefolkningen i utlandet. " Måneds tallene er revidert fra og med mai 1947. 21
1949. 316 1. Bank of Norway. A. Discount rate. B. Gold stock. C. Temporarily placed in gold. D. Balances and short time investments abroad. E. Corrency in circulation. F. Demand deposits. a. Total. b. The State. c. Other official accounts. d. Norwegian banks. e. Others. G. Blocked accounts. H. Loans and discounts. I. Securities. a. Total. b. Of which Norwegian. K. Advances to the German forces of occupation less German demand deposits. L. Repayment on German advances by the State and the Clearing institute of Norway. 2. Bank clearings in Oslo. 3. Private joint stock banks (Larger banks only). A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. C. Ba lances with foreign banks. D. Re discounts (domestic). 4. Savings banks. (Larger banks only.) A. Deposits. a. Total. b. Demand deposits. B. Loans. 5. Private joint stock banks and savings banks (estimate for all banks). A. Deposits. B. Loans exclusive of mort-gage loans. C. Securities and treasury bills. D. In cash and in Bank of Norway. 6. Sales on the Oslo stock exchange. A. Stocks. B. Bonds. 7. Stock issues. 8. Index of stock prices. A. Industry. B. Shipping. C. Whaling. D. Banks. E. Insurance. F. Total. 9. Bond prices in per cent of parity. 10. Bond yields in per cent of parity. 11. Failures. A. Industrial and Commercial failures. B. Compromise negotiations. C. Distress. D. Protested bills. 12. Foreign exchange rates on Oslo Börs. Average figures in kroner. 13. Exchange rate of L in New York. Average figures. 14. Wholesale price index. 15. Cost of living index. A. Total, exclusive of tax. B. Food. 16. Index of industrial production. A. Total. B. Industrial and agricultural equipment. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. C. Consumption goods industries. a. Total. b. For the export market. c. For the home market. D. Total export industry. E. Total homemarket industry. F. Ore and metal production. G. Steel and metal working industry. H. Chemical and electro-chemical industry. I. Wood pulp and paper industry. K. Textile industry. L. Shoe-factories. M. Canning industry. N. Other Monthly Statistics. English translations of the columns. food industries. O. Other industries. 17. Electrical production in electrical works with capacity of 1000 KW. and over. A. Electrical works supplying the electro-chemical and metallurgical industries. B. Electrical works supplying other industries. C. Electrical works mainly suppplying domestic needs. D. Total. 18. Milk received by dairies and milk canning factories. 19. Employment. A. Employed ensured workers in all municpalities. B. Employment index. a. Total. b. Cities. c. Sub-urban or industrial communities, d. Rural districts. e. Workers in manufacturing industries. f. Workers in construction industries. g. Employed in commerce. 20. Unemployment. A. Returns from all municipalities. a. Total. b. In industry. B. Among tradeunion members. a. 10 professions. b. Workers in iron and metal-working industries. c. Workers in construction industries. d. Workers in shoe factories. 21. Railway traffic. A. Goods transport. B. Freight car loadings. C. Number of passengers. 22. Shipping between Norway and foreign countries. A. Ships entered with cargo. a. Total. b. Of which Norwegian. B. Ships cleared with cargo (exclusive of ore ships from Narvik). All figures in 1000 of net tons. 23. Retail trade index. A. Value. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. B. Volume. a. Rural communities. b. Cities. c. Realm. 24. Foreign trade. A. Value. a. Imports. b. Exports. c. Import surplus. B. Volume index. a. Imports. 1)Total. 2) Exclusive of ships. b. Exports. 25. Sweden. A. Gold stock and holdings of foreign exchange in dtiksbanken«. B. Currency circulation. C. Demand deposits in private banks. D. Loans granted by private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial production. I. Unemployment among tradeunion members. K. Imports. L. Exports. a. Total. b. Wood pulp. c. Paper and cardboard. 26. Denmark. A. Gold stock in «Nationalbankens. B. Foreign exchange reserves. C. Currency circulation. D. Demand deposits in private banks. E. Loans granted by private banks. F. Index of stock prices. G. Wholesale price index. H. Cost of living inetex. a. Total. b. Food. I. Hourly wages. K. Index of industrial production. a. Industry. b. Meat and dairy production. L. Numbers of hours worked in industry in thousands of hours per day. M. Unemployment among insured workers. N. Imports. O. Exports. a. Total. b. Pork. c. Butter. 27. Great Britain. A.Gold stock in Bank of England. B. Currency circulation. C. London clearing banks. a. Deposits. b. Loans. c. Invest - ments. D. Call money rate. E. Index ofstock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Index of industrial produc. tion. I. Production of: a. Steelb. Coal. K. Working population. a. Total. b. Unemployed. L. Employment in industry. M. Imports. N. Exports. O. Foreign trade index figures. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. 28. France. A. Gold stock in bank of France. B. Holdings of foreign exchange. C. Currency circulation. D. Demand deposits in 4 great private banks. E. Index of stock prices. F. Wholesales price index. G. Retail price index. H. Index of industrial production. I. Stee. production. K. Unemployment. L. Imports. M. Exports. N. Foreign trade volume index. a. Imports. b. Exports. 29. The United States. A. Gold stock in the Federal Reserve banks. B. Currency circulation. C. Federal Reserve member banks. a. Demand deposits. b. Loans. c. Investments. D. U. S. Treasury bond yields. E. Index of stock prices. F. Wholesale price index. G. Cost of living index. a. Total. b. Food. H. Hourly wages in industry, cents per hour. I. Index of industrial production. K. Steel production. a. Monthly average. b. In per cent of capacity. L. Automobile pro-. duction. M. Working population. a. Total. b. Unemployed. N. Employment in industry. a. Number. b. Index figures. O. Volume of transportation P. Imports. Q. Exports. R. Foreigns trade index. a. Imports, value and volume. b. Exports, value and volume. S. National income.
317 Nr. 6-9. 1. Banque de Norvège. A. Taux d'escompte. B. L'encaisse or. C. Placements provisoires en or. D. Solde créditeur de compte-courant et placements à courte échéance à l'étranger. E. Circulation des billets. F. Dépôts à vue. a. Total. b. L'Etat. c. Autres comptes officiels. d. Banques nationales. e. Autres. G. Dépôts provisoires obligatoires. H. Avance et escompte. I. Valeurs portant intérêt. a. Total. b. Dont norvégiennes. K. Avances l'occupant allemand moins dépôts à vue allemands. L. Acomptes payés par l'etat et le Norges Clearincrinstitutt. M. Avances aux allemands déduction faite des dépôts à vue allemands et des acomptes payés par l'etat et le Norges Clearinginstitutt. 2. Compensations. Oslo. 3. Banques privées par actions. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts à vue. B. Avances. C. Balances étrangères. D. Réescomptes (intérieurs). 4. Caisses d'épargne. A. Dépôts. a. Total. b. Dépôts vue. B. Avances. 5. Banques privées par actions et caisses d'épargne. A. Dépôts. B. Avances, prêts sur gages non compris. C. Portefeuilles et lettres de change de l'etat. D. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 6. Opérations de valeurs à la Bourse d'oslo. A. Actions. B. Obligations. 7. Emissions d'actions. 8. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à la Bourse d'oslo. 9. Cours des obligations. 10. Intérêts effectifs des obligations. 11. Conditions de payement. A. Nombre des faillites. B. Nombre des conc. préventifs. C. Nombre des exécutions. D. Nombre de protêts des lettres de change. 12. Cours des changes cotés à la Bourse d'oslo. Moyenne en couronnes. 13. Cours de à New York. Moyenne. 14. Nombres-indices des prix de gros. 15. Nombres-indices des prix de la vie. A. Total sans impôt. B. Comestibles. 16. Indices de la prod. industrielle. A. L'industrie entière. B. L'ind. des moyens de production. a. Total. b. Pour marché d'exportation. c. Pour marché intérieur. C. Industrie de consommation. a. Total. b. Pour marché d'exportation. Pour marché intérieur. D. Industrie d'exportation, total. E. L'ind. pour marché intérieur, total. F. Extraction de minerais et de métaux. G. Industrie du fer et des métaux. H. Industrie chimique et électro-chimique. I. Industrie de pâtes de bois, cellulose et papier. K. Industrie Tableaux mensuels. Traduction française des rubriques. textile. L. Fabriques de chaussures. M. Fabriques de conserves. N. Ind. des aliments et des boissons. O. Autres industries. 17. Production d'électricité. Capacité 1000 KW et plus. A. Usines d'électricité reliées à l'industrie électro-chimique et métallurgique. B. Usines d'électricité reliées aux autres industries. C. Usines d'électricité reliées essentiellement à la distribution générale d'électricité. D. Total. 18. Quantité de lait reçue aux laiteries et fromageries. 19. Emploi industriel. A. Personnes employées assurées contre le chômage dans toutes les communes. B. Indice d'emploi. a. Total. b. Villes. c. Agglomérations ou des distr. runindustriels. d. Distr. ruraux. e. Ouvriers industriels. f. Ouvriers des établissements de bâtiment et construction. g. Employés de commerce. 20. Chômage. A. Données de toutes les communes. a. Total. b. Dans l'industrie. B. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvriers à la fabr. de chaussures. 21. Service des chemins de fer. A. Mouvement des marchandises. B. Nombre des wagons à marchandises. C. Nombre des voyageurs. 22. Mouvement de la navigation entre la Norvège et l'étranger. A. Navires chargés arrivés. a. Total. b. Dont norvégiens. B. Navires chargés sortis (non compris les navires chargés de minerai sortis de Narvik.) 23. Indices du commerce de détail. A. Valeur. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. B. Volume. a. Districts ruraux. b. Villes. c. Tout le royaume. 21. Commerce extérieur. A. Valeur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent d'importation. B. Nombres-indices du volume. a. Importation. 1) Total. 2) Navires non compris. b. Exportation. 25. Suède. A. L'encaisse de la Banque nationale d'or et des devises sur l'étranger. B. Circulation des billets. C. Dépôts à vue dans les banques privées. D. Avances des banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices du coût de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombres-indices de la production. I. Pourcentage des chômeurs. K. Importation. L. Exportation. a. Total. b. Pâte papier. c. Papier et carton. 26. Danemark. A. L'encaisse or de la Banque Nationale. B. Encaisse des devises sur l'etranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans les banques privées. E. Avances des banques privées. F. Nombres-indices des actions. G. Nombres-indices des prix de gros. H. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. I. Gains horaires en ore. K. Nombres-indices de la production. a. Industrie. b. Production agricole des animaux. L. Travail effectué dans l'industrie. M. Chômage parmi les pers. assurées contre le chômage. N. Importation. O. Exportation. a. Total. b. Export. de porc. C. Export. de beurre. 27. Royaume-Uni. L'encaisse or dans la Banque nationale. B. Circulation des billets. C. Les banques de compensation à Londres. a. Dépôts à vue. b. Avances.. c. Placements. D. Taux d'emprunt du jour. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Nombresindices de la production. I. La production: a. d'acier. b. de charbon. K. Population exerçant une profession. a. Total. b. Chômage. L. Occupation dans l'industrie. M. Importation. N. Exportation. O. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 28. France. L'encaisse or dans la Banque de France. B. Encaisse des devises sur l'étranger. C. Circulation des billets. D. Dépôts à vue dans 4 grandes banques privées. E. Nombres-indices des actions. F. Nombres-indices des prix de gros. G. Nombres-indices des prix de détail. H. Nombresindices de la production. I. La production d'acier. K. Le chômage. L. Importation. M. Exportation. N. Nombres-indices du volume du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. 29. Etats-Unis. A. L'encaisse or dans les banques fédératives de réserve. B. Monnaies en circulation. C. Banques fédératives de réserve. a. Dépôts à vue. b. Avances. c. Placements. D. Taux d'emprunt sur les fonds d'etat. E. Nombresindices des actions. F. Nombresindices des prix de gros. G. Nombres-indices des coûts de la vie. a. Total. b. Comestibles. H. Gains horaires dans l'industrie. I. Nombres-indices de la production. K. La production d'acier. a. Moyenne par mois. En pour cent de la capacité. L. La production d'automobiles. M. Population exerçant une profession. a. Total. b. Dont sans occupation. N. Occupation dans l'industrie. a. Nombre. b. Nombres-indices. O. Nombres-indices des marchandises transportées. P. Importation. Q. Exportation. R. Nombres-indices du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. S. Revenu national.
1949. 318 Aktuell statistikk. Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar-31. mars 1949. I. Inngåtte ekteskap, f ødte og døde. Inngåtte ekteskap Døde Levendefødte Fødselsoverskudd 1 9 4 8 : 1. kvartal 4 841 16 147 7 523 8 624 2.» 7 364 18 295 6 773 11 522 3. 8 686 15 939 6 534 9 405 4.» 8 273 15 260 7 046 8 214 I alt 29 164 65 641 27 876 37 765 1 9 4 9 : 1. kvartal 3 963 15 398 7 754 7 644 I første kvartal av 1949 er det etter meldingene som er kommet inn fra sokneprestene inngått 3 963 ekteskap. Det er blitt registrert 15 398 levendefødte barn, mot 16 147 i samme tidsrom i fjor, og 7 754 personer er døde, mot 7 523 i de tilsvarende måneder i 1948. Fødselsoverskuddet i første kvartal 1949 viser en tydelig nedgang fra det tilsvarende tidsrom i 1948. 2. Flytninger. Bygder Ut- Innflyttet flyttet flyttet Byer Riket Utflyttet Innflyttet Utflyttet Diff. mell. inn- og utflyttet 1949: 1 kvartal 1948:»» 21 838 21 602 22 956 22 173 11 972 11 457 9 898 9 527 33 810 33 059 32 954 856 31 700 1 359 Etter de meldingene som er kommet inn fra folkeregistrene, viser en foreløpig opptelling av flytningene kommunene i mellom at det i forste kvartal 1949 er registrert 21 838 innflytninger til bygdene og 11 972 til byene, og henholdsvis 22 956 og 9 898 utflytninger. For hele riket under ett skulle tallene for inn- og utflyttede være like. Når det er en differanse på 856, skyldes dette for en stor del at enkelte folkeregistre ikke har meldt fra til utflytningskommunen at innflytning har funnet sted. Vedkommende er derfor ikke blitt registrert som utbyttet i den tidligere bostedskommune. En foreløpig opptelling av flytninger til og fra utlandet viser at i første kvartal av 1949 er 1 976 personer flyttet ut av landet for å ta varig eller midlertidig opphold i utlandet, mens 899 personer er flyttet til landet.
319 Nr. 6-9. Sagbruksdriften 1946/47. Innledning. Til hjelp for sitt arbeid med fordelingen av tømmeret og kontroll av produksjonen av skur- og høvllast har Landbruksdepartementets Tømmer- og Trelastkontor hatt behov for opplysninger om det enkelte sagbruk og høvleri. Tilfredsstillende detaljerte opplysninger for dette formål forelå imidlertid hverken i Landbruksdepartementet eller i andre institusjoner. Tømmer- og Trelastkontoret besluttet derfor h innhente de nødvendige oppgaver direkte. Kontoret utarbeidde de nødvendige skjemaer og instruks, og innsamlingen av oppgavene ble utført av distriktsinspektørene ved besøk på sagbrukene. Skrivelse og skjemaer er tatt inn som bilag 1-3. Da Tømmer- og Trelastkontoret fant at det måtte innhente opplysninger for sin spesielle oppgave, var det naturlig at man fikk oppgavene slik at de også, var skikket for statistisk bearbeidelse og at oppgavene i størst mulig utstrekning kunne gi opplysninger som var sammenliknbare med andre statistiske oppgaver på dette område. Tømmer- og Trelastkontoret konfererte derfor med Statistisk Sentralbyrå om disse spørsmål. Bearbeidelsen av det innsamlede materiale er utført i Statistisk Sentralbyrå. Det statistiske materiale. Skjemaet ved denne undersøkelse er noe mer detaljert enn de skjemaer som ble brukt ved undersøkelsene over de små sagbruk i 1934/35 og 1938/39. Oppgavene over det maskinelle utstyr er fullstendigere enn for. Av de nye oppgaver som er tatt med skal i første rekke nevnes opplysningene om anvendt drivkraft, hr for modernisering eller nybygging og avstandene fra jernbanestasjon eller kai. Ellers var det som ved de tidligere undersøkelser spørsmål om sagbruket var stasjonært eller flyttbart, oppgangssag, enkel og dobbel sirkel m. v. Dessuten er det spørsmål om det var i drift nå og det gjennomsnittlige skurkvantum før 1940. Oppgavene over tømmerforbruk og produksjon skulle omfatte driftsårene 1946/47 og 1947/48. Innsamlingen av oppgavene begynte imidlertid så tidlig at det for mange sagbruk ikke forelå noe tall for 1947/48. Ved denne bearbeidelse har en derfor sett helt bort fra opplysningene om det siste år. Det er nevnt i innledningen at tellingen er utført av Tømmer- og Trelastkontorets distriktsinspektører ved besøk på hvert enkelt sagbruk. Distriktsinspektørene er fagfolk på dette område. De skjemaer som disse har utfylt etter besøk på stedet gir derfor de beste opplysninger som kan fås. Ved gjennomgåelse av materialet viser det seg imidlertid at distriktsinspektørene ikke har fått med alle sagbruk. De har hovedsakelig besøkt de noe større bedrifter med produksjon for salg, mens de rene gårdssagbruk beregnet på produksjon for eget behov eller naboers behov (leieskur), som regel er forbigått, men det har også vært noen enkelte litt større sagbruk som er forbigått. I enkelte distrikter er
1949. 320 det ikke ansatt særskilte inspektører. Dette gjelder bl. a. Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark. Dessuten er det store deler av Vest-Agder, Møre og Romsdal og Trøndelag som inspektørene ikke har besøkt. For å få en samlet oversikt over sagbruksvirksomheten i landet når det gjelder tømmerforbruk og produksjon av skurlast har Statistisk Sentralbyrå derfor gjennomgått de tidligere statistiske oppgaver og sammenholdt disse med det foreliggende materiale. For de større sagbruk har en sammenliknet med oppgavene til Industriens produksjonsstatistikk. For de minste sagbruk har en dels hatt navnelister som var utarbeidd av distriktsinspektørene og dels har en brukt oppgavene fra tellingen ved de små sagbruk i 1938/39. På denne måte har en fått oversikt over det samlede antall sagbruk som ikke er kommet med i oppgavene innhentet av distriktsinspektørene. Samtidig med denne gjennomgåelse vurderte en også tømmerforbruket ved de sagbruk som det mangler oppgaver for. Resultatene av disse vurderingene er satt opp i en tilleggstabell med fylkesvise tall for antall og tømmerforbruk. Hvor det ikke spesielt er nevnt, omfatter tallene bare de sagbruk som det foreligger direkte tellingsoppgave for. Tellingsresultatene. Antall sagbruk m. v. Sagbrukene og høvleriene hører med til de industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Etter Industristatistikken omfatter ulykkestrygden følgende antall sagbruk og høvlerier: 1910 1591 1925 2217 1930 2365 1935 2733 1940 3223 1945 3338 Oppgavene viser at antallet sagbruk og høvlerier har steget sterkt og at stigningen har vært noe sterkere etter 1935 enn før. Ved undersøkelsene over de små sagbruk i 1934/35 og 1938/39 viste det seg at antallet av små sagbruk var betydelig større enn tallene fra Industristatistikken tydet på. Undersøkelsene nå viser god overensstemmelse med tallene fra 1934/35 og 1938/39. Disse spesielle tellinger omfatter bare de sagbruk som ikke var med i den årlige produksjonsstatistikk. Ved å legge sammen oppgavene fra Produksjonsstatistikken og undersøkelsene over de små sagbruk vil en få med alle sagbruk. Dette er gjort i følgende oppgave over antall sagbruk og høvlerier i alt: 1934/35 1938/39 1946/47 Sagbruk etter Prod.stat.1 284 389 535 Små sagbruk2 4 282 5 432 7 164 Antall sagbruk i alt 4 566 5 821 7 699 Fra Produksjonsstatistikken brukt tallene for 1935, 1939 og 1947. 2 Inklusive tillegg for ikke spesifiserte oppgaver.
321 Nr. 6-9. Disse tall viser samme sterke stigning som statistikken av trygdepliktige bedrifter. Sammenliknet med Industristatistikkens tall framgår det at denne bare omfatter omtrent halvparten så mange sagbruk som de nevnte særundersøkelser har fått med. Den viktigste årsak hertil ligger i registreringen av gårdssagbrukene. En antar at gårdssagbrukene for den overveiende del ikke foreligger spesifisert som særskilt sagbruk, men har gått inn i oppgaven for den vanlige gårdsdrift. En antar også at noe tilsvarende har vært tilfelle for sagbruk tilknyttet annen industri o. 1. Ved denne undersøkelse for 1946/47 har distriktsinspektørene innhentet oppgaver for 4 233 sagbruk og høvlerier. Av disse var 8M uten drift i 1946/47. Hertil kommer sagbrukene i de områder som ikke har vært med i undersøkelsen, sagbruk som inspektørene bare har gitt navnelister over og sagbruk som av en eller annen årsak er forbigått, men funnet ved sammenlikning med andre opplysninger. Etter tilleggstabellen (se senere i teksten) omfatter disse sagbruk i alt 3 466 stykker. Det samlede antall sagbruk og høvlerier i 1946/47 blir altså i alt 7 699. Tilleggstabellen med de 3 466 sagbruk omfatter helt overveiende gårdssagbruk. Bare 141 av disse sagbruk var så store at de har vært med i Produksj onsstatistikken og det viser seg videre at bare 62 stykker av disse igjen var i drift i 1946. Det er antatt at 310 av de ikke spesifiserte sagbruk var ute av drift i 1946/47, men dette bygger på forholdene i 1938/39 og er derfor antakelig for lavt nå etter krigen. Oppgavene over sagbruk ute av drift i tellingsåret har ved disse særundersøkelser vært følgende: Tellingsår: Herav uten drift: Antall i alt: I alt: (2X, av alle. 1934/35 4 566 415 9.1 1938/39 5 821 540 9.3 1946/47 7 699 1 164 15.1 Oppgavene viser at en i 30-årene kunne regne med at ca. 10 pst. av antallet var ute av drift. Ved tellingen i 1946/47 fikk man oppgaver fra 4 233 sagbruk. Herav var 854, dvs. 20.2 pst. uten drift. Altså er prosenten for sagbruk ute av drift det dobbelte av hva den var tidligere. I foranstående oppgave er det beregnet at sagbruk ute av drift bare utgjor ca. 15 pst. av antallet. Årsaken hertil kommer av tilleggsoppgaven for de sagbruk det mangler oppgaver fra, idet det ved gjennomgåelse av materialet ble regnet med de samme forhold som for krigen. Det er derfor sannsynlig at beregningen over antall sagbruk ute av drift ligger noe for lavt i 1946/47. De sagbruk som det mangler oppgaver fra i 1946/47 må vesentlig antas å were gårdssagbruk som bare er beregnet på foredling til eget eller naboers bruk. Reguleringsbestemmelsene virker derfor ikke slik for disse sagbruk som for handelssagbrukene, men da en ikke har sikkert materiale å gå ut fra ved
1949. 322 en eventuell vurdering, har en lagt de tidligere forhold til grunn. Av de 3 466 sagbruk uten oppgaver har en antatt at 310 eller ca. 9 pst. var uten drift. I tabell 1 har en fordeling av sagbrukene etter det tekniske utstyr i oppgangssagbruk, dobbel sirkel og enkel sirkel. Fordelingen er følgende: Oppgangssagbruk 65 1.5 % Dobbel sirkel sagbruk 2466 58.3 % Enkel sirkel sagbruk 1702 40.2 % Sum 4233 100.0 '3/0 Oppgangssagbrukene utgjør i alt bare 1.5 pst. av de sagbruk det foreligger opplysninger om. Sagbruk med dobbel sirkel utgjør ca. 58 pst., mens enkel sirkel sagbrukene svarer til ca. 40 pst. Denne fordeling omfatter imidlertid ikke de 3 466 sagbruk som det mangler detaljerte opplysninger om. Det er tidligere framholdt at disse helt overveiende må være gårdssagbruk og bare et fåtall har vært blant de sagbruk som er store nok til å bli med i Produksjonsstatistikken. Sammenholder en dette med fordelingen av sagbruk med detaljerte opplysninger kan en sannsynligvis trekke den slutning at det blant de 3 466 sagbruk neppe er noe oppgangssagbruk og at bare et mindre antall har dobbel sirkel sag, mens det helt overveiende antall er utstyrt med enkel sirkel. Fordelingen mellom stasjonære og flyttbare sagbruk viser at der for 1946/47 i alt var oppgitt 396 flyttbare sagbruk. Dette utgjør ca. 9.4 pst. av det spesifiserte antall. I 1934/35 ble det oppgitt 486, eller 11.3 pst. flyttbare sagbruk, og i 1938/39 var det 674 flyttbare sagbruk svarende til 12.4 pst. Det er altså en noe lavere prosent av flyttbare sagbruk nå enn før. Det er en mulighet for at dette kan komme av Kle ikke medregnede» sagbruk, dvs. at det blant disse er relativt flere flyttbare sagbruk. Sammenliknet med de tidligere oppgaver viser det seg at bortsett fra Trøndelagsfylkene, er det denne gang oppgitt betydelig færre flyttbare sagbruk i fylkene østafjells enn før. Her er det bare Oppland fylke med et litt større antall igjen, i alt 45, men selv i dette fylke er det oppgitt bare vel halvparten av flyttbare sagbruk i 1946/47 mot 1938/39. Bygge- og moderniseringsår. Ved bearbeidelsen av oppgavene over tiden for byggeår og moderniseringsår har en ikke behandlet disse opplysninger hver for seg, men har gruppert etter moderniseringsår hvor dette har vært anført. Herfra dog unntatt sagbruk som er bygd eller modernisert etter 1940. For å få et mål på tilgangen av nye sagbruk, har en for denne periode skilt ut for seg de sagbruk som er bygd (nybygd) etter 1940. Ved fordeling av sagbruk og høvlerier etter bygge- eller moderniseringsår, har en brukt følgende fire grupper:
323 Nr. 6-9. Bygd eller modernisert før 1930 i alt 1536 36.3 % 1931-1940» 1391 32.8» Modernisert etter 1940 621 14.7» Bygd etter 1940 685 16.2» Sum. 4233 100.0 % Av denne oppgave framgår det at nesten tredjeparten av sagbrukene, ca. 31 pst., er nybygd eller modernisert etter 1940. Hvordan dette forholder seg for de sagbruk en mangler spesifiserte oppgaver for kan en ikke uttale noe om. Etter opplysningene foran har antall sagbruk gått opp fra 5 821 i 1938/39 til 7 699 i 1946/47, altså en tilgang av 1 872, eller vel 200 stykker hvert år. Her må en være oppmerksom på at denne periode også omfatter 1939 og 1940, mens oppgaven over byggeår for sagbrukene omfatter årene etter 1940. I 1939 og 1940 må en anta at anlegg av nye sagbruk var minst like vanlig som etter 1940. Hvis en hertil regner med at forholdsvis like mange av de ikke spesifiserte sagbruk er bygd fra nytt av i denne periode synes oppgavene over nybygde sagbruk å stemme godt overens med stigningen i antallet. I tabell 1 har en også tatt med opplysningene om i hvilken grad sagbrukene er utstyrt med mekaniserte tømmertrekk, enten kjerrat eller wire, eller om tommeret håndrulles. I alt har en fått oppgitt at 514 sagbruk er utstyrt med mekanisert tømmertrekk. Dette svarer til ca. 12 pst. av antall sagbruk. Det er ikke undersøkt hvordan det mekaniserte tømmertrekk er fordelt mellom kjerrat og wire. I hvilken utstrekning de sagbruk en ikke har oppgaver for, er utstyrt med mekanisert tømmertrekk foreligger det ingen opplysninger om. Sannsynligvis kan en gå ut fra at det blant disse er meget få sagbruk om i det hele tatt noen med slikt utstyr. Beliggenhet. Etter instruksen skal beliggenheten oppgis etter avstanden i km fra fløtingsvassdrag, jernbane, bilvei, vann og kai. I denne oversikt har en bare behandlet avstanden til jernbane eller kai og da regnet med den minste avstand i de tilfelle hvor begge er oppført. De flyttbare sagbruk er ikke regnet med her. Fordeling på de enkelte fylker er tatt inn i tabell 2. De stasjonære sagbruk og deres beliggenhet. Stasjonære sagbruk Avstand i km fra jernbane eller kai I alt stasjonære under 1 1-10 10-50 over 50 sagbruk Oppgangssagbruk 46 15 3 1 65 Dobbel sirkel sagbruk 496 1 095 696 CO 2 347 Enkel sirkel sagbruk 194 836 377 17 1 424 Alle stasjonære sagbruk 736 1 946 1 076 78 3 836 Relative tall. Oppgangssagbruk 70.8 23.1 4.6 1.5 100.0 Dobbel sirkel sagbruk 21.1 46.6 29.7 2.6 100.0 Enkel sirkel sagbruk 13.6 58.6 26.6 1.2 100.0 Alle stasjonære sagbruk 19.2 50.8 28.0 2.0 100.0
1949. 324 Fordelingen viser at oppgangssagbrukene i sterkere grad ligger nær jern bane eller kai enn sirkelsagbrukene. Oppgangssagbrukene har således 70.8 pst. av antallet under 1 km, mot 21.1 pst. for dobbel-sirkel-sagbrukene og bare 13.6 pst. for enkel-sirkel-sagbrukene. Oppgangssagbrukene er gjerne større sagbruk som derfor er mer avhengig av tilgangen av tømmer og må ha større markeder for produksjonen enn sirkelsagbrukene. Svært ofte ligger oppgangssagbrukene derfor ved utløpet av et vassdrag som kommer fra større skogdistrikter. Her finner en i vårt land som regel et bysamfunn med båtforbindelse til andre steder i landet eller utlandet. Disse steder er også som regel tilknyttet landets jernbanenett. Som oftest finner en at oppgangssagbrukene ligger i nærheten av både jernbane og kai. Sirkelsagbrukene er betydelig enklere og billigere i utstyr enn oppgangssagbrukene og de har heller ikke den kapasitet som disse. Sirkelsagbrukene kan derfor anlegges på steder hvor tilgangen av tømmer i alminnelighet er for liten til lønnsom drift av et oppgangssagbruk. Ved at sirkelsagbrukene har mindre produksjon av skur- og høvellast enn oppgangssagbrukene, har de heller ikke behov for så stort salgsmarked som disse. Sirkelsagbrukene har derfor svært ofte tatt sikte på forsyning av det lokale marked. De har derved blitt mer uavhengig av transportmuligheter til større markeder og kan således spres mer utover i distriktene enn oppgangssagbrukene. Det er imidlertid også mange andre faktorer som har vært bestemmende for den utvikling som sagbruksindustrien i vårt land har hatt siden århundreskiftet, nemlig overgang til enklere og billigere utstyr og flere og mindre bedriftsenheter. Her skal en bare peke på de små anleggsomkostninger for sirkelsagbrukene sammenliknet med oppgangssagbrukene. De store tekniske forbedringer av utstyret ved sirkelsagbrukene særlig i de siste 20 år har gjort det mulig for disse å konkurrere med oppgangssagbrukene også når det gjelder kvaliteten av materialene. De tekniske framskritt som muliggjorde bygging av små, effektive og relativt billige høvelmaskiner gjorde meget til at de mindre sagbruk kunne levere også høvellast til de lokale markeder. Omleggingen av byggemåtene utover bygdene har ført til at bruken av tømmer ved husbygging er erstattet med skårne materialer osv. Derved fikk de lokale markeder større behov for skurlast enn før. Den store økonomiske krise med arbeidsløshet i sitt følge, som var særlig langvarig for jordbruks- og skogbruksnceringene i årene etter 1920 gjorde det nødvendig for disse næringene å skaffe seg flere arbeidsmuligheter og inntekter enn tidligere. Utbyggingen av veinettet og utviklingen av biltrafikken har også hatt stor betydning for spredningen av sagbruksdriften utover i skogdistriktene. På samme måte har utbyggingen av vasskraften med lett adgang til elektrisk drivkraft utover i bygdene gjort meget til at de små, enkle og billige sagbruksanleggene har fått slik utbredelse. Under avsnittet om drivkraften kommer en nærmere inn på dette. Her kan også nevnes at produksjonen av kassebord og stav som kan foregå
325 Nr. 6-9. ved meget enkle og billige anlegg i enkelte distrikter tidlig fikk en stor betydning. Her kan nevnes Agderfylkene, Vestlandet og Trøndelag. Stigende behov og tekniske framskritt har gjort at denne produksjon har økt også i andre distrikter. Det foreligger dessverre ingen eldre oppgaver over beliggenheten av sagbruksbedriftene. En kan derfor bare gjette seg til hvordan utviklingen i detalj har foregått. Det maskinelle utstyr og drivkraft. I tabell 3 har en oppgavene over antallet av sagbruksmaskiner. Tabellen har også', opplysninger om hvor mange sagbruk som er utstyrt som Jajodbruk eller Ariebruk og hvor mange sagbruk som har stavskjeereri ved siden av. Dessuten har tabellen oppgaver over hva slags drivkraft sagbrukene benytter. Tabellene 3 a, 3 b og 3 c har spesifisert de samme oppgaver som i tabell 3 henholdsvis for oppgangssagbrukene, dobbel sirkelsagbrukene og enkel sirkelsagbrukene. For alle spesifiserte sagbruk har en følgende fordeling: Alle sagbruk og høvlerier Oppgangssagbruk Herav Dobbel sirkel Enkel sirkel Antall i alt 4 233 65 2 466 1 702 Antall maskiner: Oppgangsrammer 127 127 Dobbel sirkel 2 506 27 2 479 Enkel sirkel 1 747 23 20 1 704 Kappsager 3 456 166 2 228 1 062 Kanter 444 73 283 88 Klyvsag 623 104 415 104 Hevel 577 67 416 94 Utstyrt med Jajodbruk 30 1 15 14 Ariebruk 21 17 4 stavskjæreri 422 27 310 85 Antall bruk med drivkraft av: Elektrisitet 2 852 25 1 448 1 379 Forbrenningsmotor 702 1 492 209 Damp 313 30 258 25 Vannkraft 366 9 268 89 Av oppgangssagbruk er det i alt 65 stykker. Oppgaven viser at disse sagbrukene gjennomsnittlig har 2 sagrammer hver. En opptelling av denne gruppe viser følgende fordeling etter antall rammer: 22 stykker med 1 ramme hver 31 8 3 1 2 ---» 3 5-4» 5 Ved siden av oppgangsrammene er det som regel en enkel eller en dobbel sirkel. De fleste har dessuten 2 eller 3 kappsager og en kante, en eller to klyv-
1949. 326 sager og en høvelmaskin ph hvert bruk. 27 oppgangssagbruk har også stayskj æren. Dobbel-sirkel-sagbrukene utgjør den største gruppe sagbruk med i alt 2 466 stykker. Denne gruppe sagbruk er jamt fordelt over hele landet. Disse sagbruk har praktisk talt uten unntak bare en dobbel sirkel. I gjennomsnitt har ca. 90 pst. av sagbrukene også kappsag. Ser en imidlertid på tallene i tabell 3 b, finner en nokså stor forskjell fra fylke til fylke. I Hedmark, Vestfold, Telemark og Agderfylkene finner en flere kappsager enn dobbel sirkler. Et betydelig mindre antall kappsager enn dobbel sirkler er det derimot i Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Av det øvrige utstyr ved dobbel-sirkel-sagbrukene har en fått oppgitt 283 kanter, 415 klyvsager og 416 høvelmaskiner. Dette svarer omtrent til at hvert niende sagbruk har en kante og omtrent hvert sjette sagbruk har klyvsag og høvelmaskin. I fylkene østafjells er det som regel flere klyvsager enn høvelmaskiner. Oppland fylke har dog 61 klyvsager og 77 hovelmaskiner. For alle fylker fra Vest-Agder og nordover er det derimot omvendt og til dels endog mange flere høvelmaskiner enn klyvsager. Særlig kan en her merke seg Vest-Agder med bare 6 klyvsager og 12 høvelmaskiner og Sør-Trøndelag med 19 klyvsager og 36 høvelmaskiner. Av dobbel sirkel sagbrukene er 15 utstyrt som Jajodbruk og 17 som Ariebruk. De fleste av disse på Østlandet og i Trøndelag. Pet er 310 stavskjærerier i forbindelse med sagbrukene i denne gruppe. Relativt flest av disse har en i Agderfylkene og i Trøndelag. Enkel sirkel sagbrukene omfatter i alt 1 702 sagbruk. Herav er det i alt 705 eller 41 pst. bare i Nord-Trøndelag fylke. Fordelingen mellom fylkene endres imidlertid betydelig når tilleggsoppgaven for de ikke spesifiserte sagbruk regnes med. Bortsett fra et par unntak er det bare en enkel sirkel på hvert av disse sagbruk. Omtrent 60 pst. av sagbrukene i denne gruppe har kappsag. Enkel sirkel sagbrukenes utstyr med de andre maskiner som kante, klyvsag og høvel ligger i gjennomsnitt langt under det tilsvarende forhold for dobbel sirkel sagbrukene. Mens det ved disse var en kante omtrent for hvert niende sagbruk og en klyvsag og en høvel for hvert sjette bruk finner en for enkel sirkel sagbrukene at det er en kante for hvert nittende bruk, klyvsag for hvert sekstende og en hovel for hvert attende bruk. Undersøker en oppgavene for de enkelte fylker er det her en meget stor forskjell fra sted til sted. I fylkene Akershus, Hedmark, Buskerud og Vestfold har således enkel sirkel sagbrukene forholdsvis flere kanter, klyvsager og høvler enn i de andre fylker. Av enkel sirkel sagbrukene har en fått oppgitt at 14 er utstyrt som Jajodbruk og 4 som Ariebruk. Videre er det 85 stavskjærerier i forbindelse med sagbrukene i denne gruppe. Drivkraften. Oppgavene over drivkraften viser bare hva slags drivkraft som er nyttet fordelt etter antall sagbruk. Resultatene er gjengitt i tabell 3 og for de tre grupper av sagbruk i tabellene 3 a, 3 b og 3 c.
327 Nr. 6-9. Fordeling i absolutte og relative tall for sagbruk med spesifiserte opplysninger er gjengitt i følgende tabell: Sagbrukene fordelt etter an vendt drivkraft. Grupper Antall Elektrisk Absolutte tall. Herav med drivkraft Forbrenningsmotor Damp Vannkraft Oppgangssagbruk. Dobbel sirkel... Enkel sirkel Sum 65 25 1 2 466 1 448 492 1 702 1 379 209 4 233 2 852 702 Relative tall. 30 9 258 268 25 89 313 366 Oppganssagbruk 100.0 Dobbel sirkel... 100.0 Enkel sirkel 100.0 38.5 58.7 81.0 1.5 20.0 12.3 46.2 13.8 10.4 10.9 1.5 5.2 Sum 100.0 67.4I 16.6 7.4 8.6 Oppgavene over fordelingen etter hva slags drivkraft som blir nyttet viser at det er stor forskjell mellom de ulike typer av sagbruk. Således er det 38.5 pst. av oppgangssagbrukene som har elektrisk drivkraft, mot 58.7 pst. av dobbel sirkel sagbrukene og 81.0 pst. av enkel sirkel sagbrukene. Forbrenningsmotorer er mest brukt av dobbel sirkel sagbrukene. Av disse er det 20 pst. med slik drivkraft, mot 12.3 pst. av enkel sirkel sagbrukene og bare 1.5 pst. av oppgangssagbrukene. Damp som drivkraft er mest brukt av oppgangssagbrukene med 46.2 pst. av antallet i denne gruppe. Deretter har dobbel sirkel sagbrukene 10.4 pst. og enkel sirkel sagbrukene bare 1.5 pst. Vannkraft som drivkraft blir brukt av 13.8 pst. av oppgangssagbrukene, 10.9 pst. av dobbel sirkel sagbrukene og 5.2 pst. av enkel sirkel sagbrukene. Tømmerforbruk og produksjon av skurlast i 1946 / 47. Det samlede forbruk av tommer i 1946/47 ved de sagbruk det er innhentet oppgaver fra er oppgitt til 2 510 761 m 3. Hertil kommer et beregnet tillegg av 335 810 m 3 ved de sagbruk det mangler oppgaver fra. Det samlede tommerforbruk i 1946/47 blir altså 2 846 571 m 3. Det beregnede tømmerforbruk ved de sagbruk som det mangler oppgaver fra svarer således til knapt 12 pst. av det samlede tømmerforbruk. Produksjonen av skurlast ved de sagbruk det er innhentet oppgaver fra er oppgitt til 281 932 standards. Det beregnede tillegg for de andre sagbruk vil etter et gjennomsnittlig tømmerforbruk av 9 m 3 pr. standard bli i alt 37 312 standards. Den samlede produksjon av skurlast i 1946/47 blir altså 319 244 standards.
1949. 328 Tømmerforbruk og skurkvantum 1946 / 47 for de sagbruk det foreligger oppgaver fra. Fylker Tømmerforbuk m 3Skurkvantum i standards Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 258 979 400 713 554 860 195 367 175 227 157 033 125 901 76 946 46 014 32 049 161 599 292 313 33 760 28 536 46 152 63 989 22 645 19 628 17 007 14 113 8 224 5 026 3 470 17 105 32 117 3 920 Sum 2 510 761 281 932 Beregnet tilleggsoppgave for de sagbruk som det mangler tellingsoppgaye for i 1946 / 47. Fylker Antall sagbruk som mangler i alt Herav antatt uten drift Antatt tømmerforbruk Skurkv. beregnet etter 9 m 3 tømmer pr. stds. Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 16 7 2 250 250 47 17 21 910 2 434 100 13 55 300 6 144 104 4 37 560 4 173 73 8 5 520 613 51 7 2 200 244 59 6 2 500 278 216 32 25 070 2 786 688 54 40 380 4 487 132 30 15 910 1 768 257 25 19 430 2 159 230 16 16 800 1 867 242 20 16 640 1 849 88 3 3 960 440 592 29 34 620 3 847 498 34 22 260 2 473 55 4 3 800 422 18 1 9 700 1 078 Riket 3 466 310 335 810 37 312 Det gjennomsnittlige tømmerforbruk pr. standard skurlast er for de innhentede oppgaver beregnet til 8.91 m 3. Dette er mer enn det vanlige, men det er mange årsaker til at det ligger så høyt. Kuberingen av tømmer til skur foregår etter mange forskjellige måter. Dessuten er det ofte at det ikke har vært noen måling av skurlasten når oppgavene ble utfylt. Denne har da som regel vært beregnet etter 9 m3 tømmer pr. standard. Tømmer fra sagbrukseiernes egen skog blir sjelden målt av offentlig måling. En antar at i de fleste slike tilfelle vil kubikkmassen av tømmeret bli oppgitt til det samme som ved oppgjør til hoggerne og ved dette blir det ofte foretatt måling utenpå bark. Kjøp av tømmer på rot er meget alminnelig i flere distrikter. I disse til-
329 Nr. 6-9..,,./ felle må, en regne med at kubikkmassen ofte også omfatter toppen av trærne. I 1946/47 var det riktignok visse restriksjoner ved salg av tømmer på rot, men en må allikevel regne med at det også dette år var sh mye tømmer omsatt på, rot at det har merkbar betydning for tømmerforbruket pr. standard skurlast. I tabell 4 har en fylkesvis fordeling av antall sagbruk i drift, deres tømmerforbruk og skurkvantum fordelt på 8 klasser etter størrelsen av tømmerforbruket. Følgende oppgaver gir et sammendrag av disse oppgaver. Grupper Antall sagbruk i drift i 1946/47 m3 Tommerforbruk Skurkvantum stdr. Relativ fordeling Antall Timmerforbruk Kl.» )>»»»» 1. Inntil 25 m3 495 7 280 2. 26-100 1 200 73 117 3. 101-250 539 93 926 4. 251-500 348 132 621 5. 501-1000 288 216 780 6. 1001-2C00 225 330 917 7. 2001-5000» 199 651 508 8. Over 5000 85 1 004 612 754 7 889 10 200 14 552 24 207 37 389 74 362 112 579 14.6 0.3 35.5 2.9 16.0 3.7 10.3 5.3 8.5 8.6 6.7 13.2 5.9 26.0 2.5 40.0 Sum 3 379 2 510 761 281 932 100.0 100.0 Fordelingen viser at sagbruk med mindre enn 100 m3 i tømmerforbruk utgjør omtrent halvparten av antallet, men at deres tømmerforbruk bare svarer til 3.2 pst. De to gruppene sagbruk med mer enn 2 000 m3 i tømmerforbruk har bare 8.4 pst. av antallet, men forbruker allikevel 66 pst. av tømmerkvantumet. Ved vurderingen av disse tall må en være oppmerksom på at i denne tabell omfatter antallet av sagbruk bare de sagbruk som var i drift. I tabell 1 er det oppgitt at 854 sagbruk, eller vel 20 pst. var ute av drift. Videre må en også være oppmerksom på at det i tilleggsoppgavene på side 90 er regnet med at det i alt er 3 466 sagbruk som det ikke foreligger opplysninger om. De fleste av disse sagbruk er gårdssagbruk og kommer således i klassene 1 og 2, altså med under 100 M3 tømmer i årlig forbruk. Skulle disse sagbruk ha vært med i oppgavene over fordelign etter størrelsen av bedriften ville det ført til en meget sterk stigfling av relativtallet for antallet i klassene 1 og 2. Det ville også blitt stigning av tømmerforbruket i disse klasser, men stigningen i det ville vært meget beskjeden i forhold til stigningen for antallet. Det framgår direkte av det gjennomsnittlige tømmerforbruk pr. sagbruk som var i drift i de enkelte klasser som etter denne undersøkelse er følgende: Klasse 1. 15 m3 tømmer pr. sagbruk» 2. 61 3. 174» 4. 381» 5. 753» 6. 1 471» 7. 3 274 8. 11 819
1949. 330 Det gjennomsnittlige tømmerforbruk for de sagbruk som var i drift i 1946/47 og som det foreligger oppgaver for er 743 m3. Til sammenlikning kan anføres at den beregnede tilleggsoppgave for de sagbruk det mangler oppgaver for gir 106 m3 pr. sagbruk for dem som en antar var i drift. Tidligere sagbruksstatistikk. Det er nevnt foran at det tidligere har vært utført to undersøkelser over de små sagbruks virksomhet for driftsårene 1934/35 og 1938/39. For de større sagbruk har en oppgaver i Industriens Produli sjonsstatistikk for hvert år siden 1927. Ved å stille sammen oppgavene over tømmerforbruket etter disse to statistikker vil en få en samlet oversikt over tømmerforbruket i sagbruksindustrien. En får dafølgende oppgave: Etter Produksjonsstatistikken Egen produksjon Leieforedling De små sagbruk + beregnet tillegg for manglende oppgaver... 1 1935 1939 1 418 82 913 325 812 m3 62 481» 791 168» 535 m3 479» 932» 1947 1 752 051 m 3 153 869» 605 841» 335 810» Sum 2 179 461 m3 2 414 949 m 32 847 571 m 3 Hertil kommer tømmerforbruket i annen treindustri som for de bedrifter som er med i Produksjonsstatistikken er beregnet til 185 405 m 3 i 1935, 201 004 m3 i 1939 og 166 185 m3 i 1947. Siden 1927 har det vært utarbeidd årlige oppgaver over industriens produksj on. (Se Norges industri. Produksjonsstatistikk.) Av praktiske grunner har det for sagbruk og høvlerier og annen treindustri vært nødvendig å begrense statistikken til bare å omfatte de større bedrifter (ned til 6 000 timeverk årlig). Statistikken for disse grupper er derfor ikke på langt nær fullstendig, men sammen med oppgavene for de små sagbruk får man en meget god oversikt over denne industrigruppe. I følgende tabell har en gjengitt de viktigste oppgaver fra Industriens produksjonsstatistikk for sagbruk og høvlerier. Oppgaver for sagbruk og høvlerier etter Norges industri. Produksjonsstatistikk. 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 Ant. sagbruk og høvlerier Ant. arbeidere gj.sn. i året Utførte 1000 timeverk Utbet. arb.lønn 1000 kr Produksj.verdi 1000 kr. Verdi av brukt råstoff til egen prod. og rep.arb. 1 000 kr. Produksjon: Skurlast 1 000 m 3 Høvlet last 1 000 m3 Kassebord, høvlet og uhøvlet 1 000 m 3 Tømmerforbruk 1 000 m 3 : Til egen produksjon Til leieforedling I annen trevareindustri' Beregnet. 389 426 477 504 471 418 423 510 533 6 160 7 704 9 202 9 162 7 882 6 833 5 728 7 103 7 565 13 062 16 764 19 694 19 510 16 338 14 158 11 534 14 753 15 572 15 333 21 862 28 873 29 909 27 058 24 358 21 568 32 469 38 993 88 793 131 202 157 144 145 639 116 366 97 764 84 869 149 219 204 549 62 055 84 168 93 704 90 835 70 907 60 234 52 990 100 406 139 428 871 1 083 1 118 965 704 621 506 826 945 654 682 688 525 385 284 253 384 539 198 135 75 102 104 91 82 118 176 1 419 1 899 1 915 1 685 1 264 1 110 911 1 473 1 752 82 136 139 116 158 136 89 176 154 201 178 139 154 174 136 106 124 166
331 Nr. 6-9. Tabell 1. Antall sagbruk og høvlerier 1946 / 47 og deres bygge- eller moderniseringsperiode m. v. Fylker c' ri ce <Ir'3 Herav g 4n tozt.,' ca.. 4,-'8 4, to 0 --a-1), 7Ia 0 2, 74 c, 74) p-itoorw t- <1) c gi A 1 W1 <1 -' Bygd eller modernis. Etter 1940 ccii cm 44 I til,i -,- c'' F-- -+ 4i.) 44 cl' P4 Sagbr. fordelt på 6-1 0. =,,,,-- rw at,:,i --, g (1) ca E.."3. bo 7.5 E Østfold 429 5 311 113 175 160 127 76 66 422 7 55 374 Akershus 270 12 223 35 48 87 101 58 24 263 7 40 230 Hedmark 368 272 96 47 149 102 75 42 366 2 86 282 Oppland 470 4 252 214 67 212 123 Si 84 425 45 25 445 Buskerud 266 4 204 58 46 99 94 40 33 265 1 34 232 Vestfold 151 3 115 33 35 56 47 27 21 149 2 12 139 Telemark 315 12 123 180 63 93 111 23 88 308 7 53 262 Aust-Agder 180 8 103 69 53 77 50 16 37 180 72 108 Vest-Agder 53 2 36 15 4 18 20 11 4 49 4 18 35 Møre og Romsdal 176 6 136 34 17 80 53 24 19 171 5 31 145 Sør-Trøndelag 512 2 362 148 93 211 165 49 87 421 91 6 50 Nord-Trøndelag..... 1028 5 318 705 202 292 395 163 178 802 226 70 95S Nordland 15 2 11 2 4 2 3 8 2 15 12 3 -- Sum 4233 65 2466 1702 854 1536 1391 621 685 3836 397 514 371 Tabell 2. Fylker Alle sagbruk Avstand i km fra jernb. eller kai Sagbrukenes beliggenhet. Oppgangssagbruk Avstand i km fra jernb. eller kai Dobbel sirkel sagbruk Avstand i km fra jernb. eller kai Enkel sirkel sagbruk Avstand i km fra jernb. eller kai ct.t, r-i r-1 o 1 0 z - c) rc.15 Ti C CD g r-i " Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder.. Vest-Agder.. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Sum 39 48 95 62 62 22 73 32 12 69 60 154 8 736 188 151 158 210 139 53 176 81 17 84 200 484 5 195 63 99 134 64 74 55 63 17 18 155 137 2-4 1 6 14 19 3-3 - 3 4 9 4 2 3 2 6 27 6 2 5 1946 1076 78 46 1 4 1 3 5 1 2 1 15 3 32 130 35 129 80 112 1 44 97-47 103-17 41-37 64 18 44 5 13 54 63 39 153 82 142 6 4 1 496 1095 145 54 72 72 54 56 20 37 15 17 112 41 696-3 1 7 7 15 16 15 12-2 2 27 4 12 3 5 57 18 46 113 35 12 109 32 4 9 21 5 19 47 22 67 342 1 -- -- 60 194 836 50 7 27 7 62 2 10 18 35 2 25 2 43 96 -- 377 17 22
i 1949. 332 Tabell 3. Antall sagbruksmaskiner og drivkraft m. v. ved alle sagbruk 1946 / 47. Antall maskiner Drivkraft Fylker, r;;5 C. to, tc cl.,--cr; '1 r. P-4 i4,..,:, 7Di '-' -w 4 li' to p, cå-' A. g to CS,?.,, TD' t,-w E rc: -ci.,`1) 4,g E,-c -`12. - -14 cp t4 * ',.7,, CS, - C,. ;i7,' i,_.- c-, P4 ô -8 4 4, r. ti 1c.-' gi 4 -, 'T 'a Østfold Akershus Hedmark... Oppland.... Buskerud... Vestfold Telemark... Aust-Agder.. Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndel. Nordland.... Sum 429 12 118 312 382 40 59 46 5-18 297 62 55 15 270 26 38 230 285 61 61 45 5 6 26 122 51 69 28 368-100 273 391 98 100 75 7 4 19 208 44 90 26 470 8 221 255 201 43 75 99 2 3 26 366 54 15 35 266 8 61 206 241 55 82 63 1 1 13 202 30 21 13 151 7 36 117 168 21 49 38 - - 1 138 8 1 4 315 19 185 129 272 37 55 49 1 1 19 233 41 17 24 180 9 74 110 218 20 33 22 5-61 99 23 7 51 53 3 19 36 80 17 15 18 1-38 38 5 1 9 176 11 36 140 65 3 10 14 - - 58 35 59 5 77 512 6 149 363 290 21 28 43 1 1 39 252 195 15 50 1028 14 707 322 848 23 47 54 2 4 101 855 125 15 33 15 4 3 13 15 5 9 11-1 3 7 5 2 1-4233 127 1747 2506 3456 444 623 577 30 21 422 2852 702 313 366 Tabell 3 a. Antall sagbruksmaskiner og drivkraft m. v. ved oppgangssagbruk 1946 / 47. Antall maskiner r -1 ; 4 Drivkraft Fylker - - <1 42 w 7.; ca zal g CS rcf.û) CS CL (1.) CS Østfold Akershus Hedmark.. Oppland Buskerud... Vestfold Telemark. Aust-Agder.. Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndel. Nordland.... 5 12 4 4 3 12 8 2 6 2 5 2 12 26 811 7 3 19 5 9 4 3 3 11 6 14 4 2 2 1 1 6 1 4 5 4 3 9 4 14 9 40 14 16 9 16 3 6 7 4 5 5 3 5 4 7 5 33 17 18 12 24 9 11 3 1 10 5 4 2 10 2 6 5 3 2 5 4 11 5 7 6 3 5 2 2 5 2 2 3 6 2 4 2 4 3 2 3 6 2 1 2 4 1 2 1 5 4 1 4 2 4 2 1 4 Sum 65 127 23 27 166 73 104 67 1 27 25 1 30 9
I 333 Nr. 6-9.,11111.1.1.111 11,, 111.1..., Tabell 3 b. Antall sagbruksmaskiner og drivkraft m. v. ved dobbel sirkel sagbruk 1946 / 47. Fylker Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag. Nordland Sum..W,, 3. r,')71,') li P bp Ii P <1 gii -71, Antall maskiner,--, C.) 72 7., 0 Ti - EZ to cn cd cd c., '.4 cd tf3 g t Fr.' `1) ta "g g: ô.,7 I z r-w,, 4,:1' ) ',1 ''41 (1),--, g...c. +cl m '',,,,_,,..., -,'',51) W Drivkraft P. -'2 0 i.1.,) r-a, to b, E, 0 I 311 5 311 308 35 44 35 5-15 202 451 521 12 223 2 224 2131 29 35 29 1 3 17 95 41 63 24 272f 41 273 316 74 77 53 2 4 9 145 27 81 1C 2521 6 254 158 34 61 77 2 3 21 184 30 12 26 204 2 205 197 39 65 52 1 1 11 152 26 17 C 115-I117 137 14 34 27-1 103 71 1 4 123 -I 125 132 13 23 30 1-16 89 12 8 14 103 1 105 142 4 14 12 1-44 58 15 3 27 36-36 51 8 6 12 - - 28 27 - - C 136-I 136 42-3 7 - - 42 27 47 -I 62 362-362 226 17 19 36 1 1 30 118 1841 14 4 318-319 293 14 30 38 1 4 74 242 54 7 1r, 11-12 13 2 4 8-1 2 6 4-1 -- 2466 20 2479 2228 283 415 416 15 17 31O1448 492 258 26 E ct P, ċd g ct Tabell 3 e. Antall sagbruksmaskiner og drivkraft m. v. ved enkel sirkel sagbruk 1946 / 47. Fylker "4 r., H g 4 fl 18 Ti') c '1 g3) r4 1 P. M Antall maskiner. c, bi g'7,.,.. '- cd,.,,-,-,' tip V,, ')n "g :8 ra' 1--. 4 4 i *. -:-/4 'F.: 0. ra :7 cd.' ;'.' c) Drivkraft ô. '-' ra 4: be ti g, E c, -p..-, ca A' gce Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Sum 113 113-65 1 1 2 - - 1 93 17 1 2 35 35-32 18 10 7 4 3 4 23 10 2-96 96-75 24 23 22 5-10 63 17 9 7 214 215-27 6 8 15 - -I 3 179 24 2 C 58 58-40 11 12 8 - - 48 4 2 4 33 33-26 3 8 6 - - - 32 1 - - 180 180-107 7 14 7 - il 3 138 28 4 1C 69 69-52 7 8 7 3-14 39 8-22 15 16-19 4 5 4 1-10 10 5 - - 34 34-13 1 1 2 - - 10 8 12 1 1_ 148 148-61 2 4 3 - - 7 133 11-4 705 705-544 4 10 10 1-23 612 711 4 1S 2 2-1 - - 1 - - - 1 1 -- 1702 1704-1062 88 1041 94 14 4 85 1379 209 25 8C
1949. 334 Tabell 4. Sagbruk i drift 1946/47 delt i grupper Klasse 1 Inntil 25 m3 Klasse 2 26-100 m3 Klasse 3 101-250 m3 Klasse 4 251-500 m 3 Fylker Tømmerforbruduksjon Skurpro- Antall m3 stdrs. Tommerforbruk Antall m3 Skurproduksjon stdrs. Tommerforbruduksj on Skurpro- Antall m3 stdrs. Timmerforbruk Antall m3 Skurproduksjon stdrs. Østfold 10 142 15 79 4 970 531 46 7 884 864 38 14 008 1 504 Akershus 1 10 1 27 2 063 231 30 5 258 599 32 11 892 1 360 Hedmark 1 25 3 69 3 683 422 40 7 625 899 49 19 712 2 263 Oppland 52 908 93 198 11 906 1 336 57 9 434 1 072 34 13 843 1 562 Buskerud 5 110 13 63 5 270 611 48 10 140 1 110 25 9 138 1 013 Vestfold 3 60 6 20 1 954 207 25 4 666 501 16 5 857 644 Telemark 10 195 21 132 7 950 844 46 8 009 869 18 6 956 756 Aust-Agder 7 119 13 31 2 042 220 29 5 141 556 22 8 437 914 Vest-Agder 11 766 84 12 2 066 217 7 2 889 310 More og Romsdal.... 42 618 65 74 4 327 500 23 3 980 439 13 4 390 500 Sør-Trøndelag 93 1 265 132 136 8 519 871 80 14 210 1 462 47 17 769 1 871 Nord-Trøndelag 271 3 828 392 351 19 667 2 032 91 15 133 1 572 45 16 930 1 775 Nordland 2 380 40 2 800 80 Sum 495 7 280 754 1200 73 117 7 889 529 93 926 10 200 348 132 621 14 552
335 Nr. 6-9.,..,,... 0 etter størrelsen av tømmerforbruket. Klasse 5 501-1000 m3 Klasse 6 1001-2000 m3 Klasse 7 2001-5000 m3 Klasse 8 Over 5000 m3 Sum m3 Antall Tommerforbruk Skurproduksjon stdrs. Tommerforbruduksjon Skurpro- Antall m3 stdrs. Tommerforbruduksjon Skurpro- A n- tall m3 stdrs. Tommerforbruk A n- tall m3 Skurproduksjon stdrs. Tommerforbruk Antall m3 Skurpro - duksjon stdrs. 37 28 483 3 177 24 32 915 3 737 12 33 075 3 815 8 137 502 14 893 254 258 979 28 536 40 32 525 3 643 45 69 242 8 051 28 81 022 9 326 19 198 701 22 941 222 400 713 46 152 45 33 295 4 080 37 52 107 6 190 55 192 306 22 789 25 246 107 27 343 321 554 860 63 989 16 11 790 1 351 23 33 341 3 811 18 55 364 6 361 5 58 781 7 0591 403 195 367 22 645 30 22 596 2 483 15 22 163 2 444 20 73 294 8 384 4 32 516 3 570 210 175 227 19 628 14 10 433 1 143 16 22 712 2 513 8 20 551 2 346 5 90 800 9 647 116 157 033 17 007 17 12 123 1 338 12 18 500 2 062 15 50 115 5 776 2 22 053 2 447 252 125 901 14 113 19 13 627 1 469 9 11 721 1 192 9 30 459 3 260 1 5 400 600 127 76 946 8 224 10 7 340 769 3 3 734 405 4 13 959 1 508 2 15 260 1 733 49 46 014 5 026 1 700 80 2 3 380 370 4 14 654 1 516 159 32 049 3 470 37 26 858 2 849 14 21 161 2 249 10 32 920 3 510 2 38 897 4 161 419 161 599 17 105 19 15 090 1 625 24 37 941 4 165 15 50 289 5 421 10 133 435 15 135 826 292 313 32 117 3 1 920 200 1 2 000 200 1 3 500 350 2 25 160 3 050 11 33 760 3 920 288 216 780 24 207 225 330 917 37 389 199 651 508 74 362 85 1 004 612 112 579 3369 2 510 761 281 932
1949. 336 LANDBRUKSDEPARTEMENTET Tømmer- og Trelastkontoret. Rundskriv TT. nr. 26/47. KG/AB. Til distriktsinspektørene. Bilag 1. Oslo, 25. juli 1947. Ad skjema 1 og 2 angående tidligere handelssagbruk og lokale bruk. Distriktsinspektøren utfyller skjemaene under besøk på de forskjellige sagbruk. Skjemaene utfylles i 3 eksemplarer, ett beholdes av inspektøren og to sendes Tømmer- og Trelastkontoret, de sendes etter hvert som de blir utfylt sammen med de ukentlige rapporter, sagbrukene innen et enkelt herred nummereres fortløpende. Under nr. i skjemaet fører inspektøren opp sagbrukets nr. i herredet. Inspektøren gir i sin rapport eventuelle supplerende opplysninger, idet han viser til herredets og sagbrukets nummer. For ',8tasjonære og flyttbare bruk benyttes samme skjema (2), men i øverste høyre hjørne setter en henholdsvis stasjonær eller flyttbar. De forskjellige rubrikker utfylles slik: Sagbruk: Sagbrukets navn. Eier : Her føres opp eierens navn. Dersom eieren ikke selv bestyrer bruket fører en opp bestyrerens navn i parentes under eierens navn. Adresse: Sagbrukets adresse, eventuelt bestyrers eller eiers adresse og tlf. Beliggenhet : Sagbrukets avstand fra fløtingsvassdrag, jernbane, bilvei, vann, kai. Oppgis i km. Egen skog: En ønsker å få oppgitt skogens areal i da. Det er særlig produktivt skogareal som har interesse. Videre fører en opp den årlige avvirking, enten det kvantum som sedvanemessig blir drevet eller hogstkvantum basert på utregning etter godkjent driftsplan. Gjennomsnittlig skurkvantum pr. år: En ønsker her særlig å få oppgitt det årlige gjennomsnittlige skurkvantum i 44rs perioden 1936-1940. Dersom dette gjennomsnittstall blir mindre enn rimelig på grunn av forskjellige kalamiteter som brann, reparasjoner etc. skal De gjøre spesielt merksam på dette i rapporten. Velt ep la s s Velteplassens beliggenhet, planert eller ikke, eventuelt andre ting av interesse. Det noteres videre hvordan transporten av tømmeret foregår fra velta (vannet) inn på sagbenken. Br uk et : En ønsker å få oppgitt brukets grunnflateareal, en kortfattet beskrivelse av eksteriør og interior, som gammelt, nedslitt eller nytt, moderne. Under sirkelsagbruk og rammesagbruk fører en opp de enkelte maskiner, deres kvalitet og kapasitet, omdreiningstall, antall slag pr. minutt og slaglengde.
337 Nr. 6-9. Under drivkraft føres opp om dampmaskin, råoljemotor (traktordrift), lokomobil, elektrisk drift (eventuelt direkte kraftoverføring), vannkraft, (turbin, overvanns-, undervannshjul). På skjema 1 fører en opp kraftkilden for både sirkelsag og rammesag under rammesagbruk. Eventuelt supplerende bemerkninger i rapporten. Under eventuelt andre maskiner gis opplysning om det er komplett Ariebruk eller Jajodmaskineri, som dobbel tømmerkante, midtkløyve,.valsekløyve for plank og valsekløyve for bordskjæring. Likeledes hva slags kappsaganlegg. St a v skj æreri: Oppgi hvilke maskiner og om det skjæres kassestav eller tønnestav. Dersom det er andre foredlingsgrener knyttet til bedriften som trevarefabrikk, trehusproduksjon eller tønnefabrikk skal dette føres opp med «trevarefabrikk etc.» under stavskjæreri med supplerende bemerkninger i rapporten. Høvleri: Først en alminnelig beskrivelse av eksteriør og interior som for sagbruk. Videre om viftearrangement, cyklon (også under sagbruk) kapasi- tet etc. St a blet omt : Beskriv beliggenhet, planert eller ikke, støpte støtter eller bare bakhonunderlag, om det er gode tørkingsmuligheter. Stablingens utførelse klassifiseres i god, mindre god og slett. Videre om det finnes stablingsmaskiner, i denne forbindelse nevnes også, om det er skinnegang på bruket. Skjemaet utfylles med enkle ord og skrives med blokkskrift eller teknisk skrift, greitt og oversiktlig. Alle supplerende bemerkninger føres i rapporten. E. Wisth. Kaare Grøvlen DET KONGELIGE LANDBRUKSDEPARTEMENT Tømmer- og Trelastkontoret Bilag 2. Skfema 1 Sagbruk tilknyttet Norges Trelastf orbund. Herred: Nr. : Sagbruk: Eier: Adresse: Beliggenhet:
1949. 338 Bygget år: Modernisert år: Egen skog: Areal: da. Årlig avvirking: Gjennomsnittlig skurkvantum pr. år inntil 1940: m3. Velteplass: Brukes kjerrat, wire, håndrulling? Bruket : Gr.fl. areal: m 2. Rammesagbruk: Ant. rammer: Modell: Herav ant. kanter: Kløyver: Kantverk: Kappsager: Kraftkilde: Direkte drift, overføringer: Sirkelsagbruk: Enkel, dobbel sirkel: Kappsager: Evt. kante: Evt. andre maskiner (Jajodbruk, Ariebruk): Stavskjeereri: Høvleri: ant. kløyver:» høvler: Modell. Stabletomt: Areal m2 Lagret av tidligere års produksjon: stds. Skåret 1946/47: Skurtillatelse 1946/47: m 3. Tildelt totalt 1946/47: m3. Herav egen skog: m 3 Viderelevering 1946/47: m 3. Skurkvantum 1947/48: m 3. Som utgjør: stds.
339 Nr. 6-9. DET KONGELIGE LANDBRUKSDEPARTEMENT Tømmer- og Trelastkontoret Bilag 3. Skjema 2 Lokale bruk. Herred: Nr. Sagbruk: Eier: Adresse: Beliggenhet: Bygget år: Modernisert år: Egen skog: Areal: da.årlig avvirking: M3 Gjennomsnittlig skurkvantum pr. år inntil 1940: m3. Velteplass: Brukes kjerrat, wire, håndrulling? Bruket: Gr.fl. m2. Sirkelsagbruk: Enkel, dobbel sirkel: Kappsager: Evt. kante: Evt. andre maskiner (Jajodbruk, Ariebruk): Stavskjæreri: Høvleri: Kløyver: Høvler: Modell. Drivkraft: Direkte drift, overføring: Stabletomt: Areal m 2
1949. 340 Lagret av tidligere års produksjon: stds. Skåret 1946/47: Skurtillatelse 1946/47: m 3. Tildelt totalt 1946/47: m 3. Herav egen skog: m 3. Viderelevering 1946/47: m3. Skurkvantum 1947/48: m3. Som utgjør: stds.
341 Nr. 6-9. Skogbrann i 1948. Oppgavene til denne statistikk blir hvert år innhentet gjennom ordførerne i bygdene. Fullstendige oversikter over skogbrann har en fra og med 1913. Inntil 1923 ble statistikken utarbeidd av Landbruksdepartementets Skogkontor, og den ble trykt i Skogdirektørens årsmelding. Opplysninger om skogbrann i eldre tider finner en i Skogvesenets Historie, utgitt ved Skogdirektøren, s. 174 flg. I 1948 var det 220 skog- og lyngbranner mot 667 i 1947 og 312 i gjennomsnitt for årene 1939-1948. Det brannskadde areal var 8 845 dekar i 1948 mot 18 198 dekar i gjennomsnitt for 1939-1948. Etterfølgende tabell viser fordelingen av det brente areal på markslag i årene 1939-1948. Herav framgår det at år med de største brannskadde arealer som regel også har de største brannskadde vidder av lyng- og mosemark, lauvskog og kratt, altså arealer med liten eller ubetydelig verdi. I 1948 var således det brannherjede areal betydelig mindre enn i 1947, men skadene målt i kroner var likevel størst i 1948. Endringene i prisnivået gjør det vanskelig å sammenlikne skadebeløpene i de siste år med tallene for 30-årene. Fordeling av brannskadd areal på markslag. Dekar: Barskog År veksterlig mindre veksterlig og fjellskog Lauvskog og kratt Lyng- og mosemark Ukjent Sum 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1 115 2 064 2 783 667 12 4 852 2 516 519 9 856 5 5 862 3 193 2 895 8 920 78 1 450 1 650 18 276 20 469 624 2 832 1 869 4 729 5 361 619 1 169 1 550 493 374 31 242 2 191 151 1 417 4 606 2 143 1 392 4 467 2 6 058 11 482 2 463 29 651 34 4 940 1 070 407 2 428 6 641 17 748 20 948 42 469 15 410 3 617 4 001 12 610 49 688 8 845 Gjennomsnitt 1939/48. 3 313 2 973 3 411 8 361 140 18 198 Av det areal som brente i 1948 var 4 940 dekar veksterlig barskog, 1 070 dekar mindre veksterlig barskog og fjellskog, 407 dekar lauvskog og kratt og 2 428 dekar lyng- og mosemark. Den samlede skade i 1948 var oppgitt til kr. 285 207 mot kr. 224 885 i gjennomsnitt for 1939-1948. Slokningsomkostningene var i 1948 oppgitt til kr. 115 258 mot kr. 88 145 årlig for 1939-1948. I 1947 var slokningsomkostningene meget store. En antar at dette for en vesentlig del henger sammen med det store antall branntilfelle. En antar ellers at slokningsomkostningene i virkeligheten er større enn de oppgaver en har i statistikken, dels fordi en ikke får oppgitt alle utbetalte beløp, og dels fordi det i enkelte tilfelle ikke blir krevd godtgjørelse av dem som var med på slokningen.
1949. 342 Brannårsakene i 1948 var i 17 tilfelle lynnedslag, 116 tilfelle skyldtes uforsiktighet, 32 skyldtes jernbanene, elektriske ledninger eller militære øvelser m. v. For 55 tilfelle var brannårsakene ukjent. Siden 1941 har en fått oppgaver over tidspunktet for skog- og lyngbrannenes oppkomst. Disse oppgaver er fordelt måneds- og fylkesvis. Ordinært har en de første skogbrannene i april og som regel det største antall i mai, juni og juli. Deretter er det gjerne sterk nedgang i august. Forholdene veksler imidlertid sterkt fra år til annet og det veksler også noe etter landsdelene. Følgende oversikt viser således utpreget topp for mai i årene 1941, 1942, 1944, 1946 og 1948, mens 1943 og 1945 har det største antall i juli og 1947 har en særskilt høy topp i august. Oppgaven for 1948 avviker lite fra det som foran er skissert som ordinært. Det var dog svært få branntilfelle i juni, mens det var forholdsvis mange igjen i juli og august. Skogbrannene månedsvis og etter størrelsen, av det brente areal. Ar,=, Ct.4.. rn tå,--. 1. * Fa'. '' '5.,, k r8 E a) - 1-' -P 4.,.ttO "' 80P-, p., rn o.3 = rw +4 74 E CI E..,r.-.., -A4i, A I r-14 i. cd,-bti '7:$. 0 0 ka 0.0r.-.1 k c! ) rc4 0 0. F..4 N 4 a.),..., ICJ (1) 0 a) <1.- H H 1 i H 1-1 H H rzi.. I-4 10 10 GN1 rd,--1 k...) "c:$ 1941 415 25 151 112 77 5 1 44 287 68 39 17 4 1942 332 64 121 40 63 26 4 14 221 60 28 16 7 1943 304 15 30 63 54 84 44 5 9 223 49 19 11 2 1944 170 4 18 66 27 30 19 2 4 117 36 11 6 1945 291 1 15 27 31 82 71 53 11 203 53 27 8 1946 237 1 16 148 20 27 13 1 11 157 42 11 27 1947 667 3 7 171 84 77 217 41 67 418 118 58 58 15 1948 220 3 26 106 13 33 29 4 6 132 49 28 10 1 Fordelingene av skog- og lyngbrannene etter størrelsen av det brente areal, viser at i alle år har det overveiende antall vært på mindre enn 5 dekar. I 1948 var således 60 pst. av denne størrelsesorden, ca. 22 pst. var fra 5 til 25 dekar, ca. 13 pst. fra 25 til 100 dekar og bare ca. 5 pst. av antall branner var på mer enn 100 dekar. I de senere år har tallet på skog- og lyngbranntilfelle, omfanget av bramiskadene m. v. for riket vært følgende:
343 Nr. 6-9. År Skogbranner Brannskadd areal Skaden i verdi Sleikkingsomkostninger 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 Dekar 83 3 462 83 2 282 13 700 157 4 536 78 6 641 78 9 409 95 2 926 132 3 945 136 11 230 69 601 141 6 953 390 19 051 212 7 174 303 3 591 211 12 519 234 46 859 214 5 385 191 6 641 298 17 748 415 20 948 332 42 469 304 15 410 170 3 617 291 4 001 237 12 610 667 49 688 220 8 845 Kr. 32 227 38 535 1 500 52 590 18 000 10 645 21 468 36 257 31 085 6 756 29 318 88 182 56 062 30 925 36 080 34 958 26 088 42 670 95 064 142 762 112 350 119 965 37 766 63 556 136 685 212 827 285 207 Kr. 19 630 24 390 1 200 31 806 10 096 6 364 11 977 16 441 19 139 6 039 15 872 56 908 36 459 44 385 22 156 29 024 23 521 26 526 50 930 99 566 35 091 82 359 23 179 67 234 58 641 322 669 115 258 Skogbrannene månedsvis og etter det brente areal. Fylke d Co g:14 1-1 I., Co bp ca 1-1 k a) Co -PP2-I Ci.) Co )-..I +. 4..) znc tald pi 0 pi., GO 0 Pi i ji 74-4 d tc, G) N rt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal,. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Riket 1948 12-2 5-1 3 1 9 33 3 23 1 4 2 28 23 1 12 2 4 2 2 15 7 2 5 - - 4 17 - - 10 1 6 8 9 - - 8-8 17 2 8 1 3 3 9 20-3 8 3 1 4 1 13 17 1 6 4 2 2 2 6 7-3 4-2 19 1 3 12-1 10 3 1-2 - - 3 3-1 - - 2 2 - - 2 - - - 2 14 - - 1 2 6 2 1 8 7 1 1 4 1 2 2 - - 1-1 2 8 - - - - 6 2 1 220 3 26 106 13 33 29 4 6 132 2 1 3 2 5 2 1 1 1 8 1 1 4 4 2 5 6 2 2 3 5 2 2 1 5 3 - - - 2 ---- 49 28 10 1 1
1949. 344 i, 1.,._p.. 04 o, 1 1 1 1 1 1, 1 1 1 1 1 I I I I 1,. e., 4), 'g 1 1 1 1 1 11, 11 1 1 1 L ca 1,'- m e. qi!,_ c, -,I., r_ 0, 1 cq Ot I I I CA I t- Ot I 10 0:1 C), (0 c..le E -, -,1 Z tip c't't. o P-,,t, C9 CA Cl,tq ad i-1 t- cc,f,f 1 1 cr,,ti C9,, 'c-id GC '-", CJ N C.,ICJ mmi,-1 N,2 4 T-1 CO 00 C-,--1 C) p,.,. cq ez cq M 7tq 1,t C) t- 7t ICZ CA,, I,f,t,,-.1 10. E C,--i ri C g L c, 4'4,..,,,, cq 1 u- o1,. 1 L--- I t- I I I0 0 tr., Cr., 0, ct'., g CI: tc 4 g g Z'.,.=...7.5. g 4-4 It..' ti) o i, to, o 4.., c' ri Fe to a o to (0, te t'e 0 p,,5. ci, O--I 4 ti c' 4-7 co ti) ',"41-1 -, 4 C.) luanfl *.& -tujailitl -Pat 031s1141191.0 `uatrectujor (VO.1041.0JUIS '2upp4ajp4) PI! POW 1-1u -mo 4pHsioja 'etspauusa t,,. 1 1 1 ci I ci 1,, 1 1,,,.,-,,, a 0ca 7,1 N p r-i.71.i N t- e-i,--4 N N,t4 eti,. Cq,, 4 t 00 0 CO Gq Gq I 00 09 Ot I I I,-, I Ot F.,I 01 0 '''' 0 ct i c,,-, trz 1 I CM r-i GC 01 CO 0,-..1 00 c.0 I,- r--1 00 N,I 1 N 1,t CIn t- 0 -rn ct,--, 0 C- c:,, GC..ttg g 0 i-i 1--1 C r. r. CO 4',-, = Tt'l t Gq,. m. Ci Gq 71.!,,J.1 c.c, t-,,,j., I,-1 G9 cc,, r..-1 r. g J1,,, 44. ce,, ccq - v, cq cc, C1 i,,,,. 1 ct 71.1,..0 1 VI) Cq CA QC I 01 10 CA CO CA I I I CO I, I CA CO,,M CO CO 10 t- C!', 0 Cr, CO 0C CA CA CA 7ti 7t Cq 10,-,,-,. csd,,,. 1 1 cq 1 ct c,t I I I I I,f C9 I I t- r.,.101.1iii4s0)1u10 -SbCPUVIS (:, oc CO 71.1 CO CZ (:) GC CO ( CA I 0 0 c.s: 10 CO..71.4 0.-,.,, it,, c- 10 7t1.1 Cr,,l,10 C:, GO GO GC r.,-., 00 00 r. CO (7, CY, C:5. GC r. r. rrl t- CA CO CA 01 01, t- 7ti CO 7,t, Cq GC,. CO X,--I cc) (0 0 0 c0 = 0 10 (:) C> N C.) 0 ICJ 'CZ C2) 0 0. IC in,.,t4 0 710 N..rti 0,C5J ICJ 0 10 N C.- p p,. TruaA 1 ',lapel's,,,, t- o i.--, c.c, o r.,::::, CO CC 7t, Cl i-1 c, CO c:-.) r. 1.1 PP 00 cq01 cc,,-, 10 0C Cr;,,,,,D 10 CO CO,-.1 0,,,-4 01 - (0,-, t- (2) 00 7ti 10 00 CA (0),f 10 VI CO IC CA CO C1D, CO = cq ir- cq,-1 il!z CO a, QD COc.0 0 GO,fq pare inmistureau 73 Jauffeig,F1,,,,,,,, cq CO,, CO 0,..,,-, t- 10 4 CO - - N CeJ C't t - C- C- <7; '7? t I C\I GC 10 01 li ri,..., - p Cq '62 01 If' 7,1q 0 0.0. Gq... : :. 7:3.... E c, : r-t ci.) 7-.1 g -t z E r- t,4 w-ci 0-z toboz botzs Eti, z cl,3,4 g Fa g <1,1 r5-17tio E ' 7:1 z 7:1 E cp T-1Y) 4,) rn ev) ; 1 4, F. o z.,g (DP-14)C.)C) 00 0q0 00 E-1<lrz4ZxTJZZHr.
345 Nr. 6-9. Elg, villrein, hjort, rådyr og bever felt i 1948. Oppgavene over felte elg, villrein, hjort, rådyr og bever blir hvert år gitt av lensmennene. Foruten tallet på felte dyr i alt blir det oppgitt hvor mange av disse dyr som er felt ulovlig. Dessuten blir det opplyst hvor mange som er felt som skadedyr med hjemmel i jaktlovens 21. I alt ble det felt 1948 : Elg Villrein Hjort Okse Ku Sum Bukk Simle Sum K ronhj Kolle Sum ort Rådyr Bevel Østfold 84 48 132 -. - - - '- - 214 - Nkershus 123 96 219 - - - - - - 117 - Hedmark 436 333 769 15 13 28 - - - 59 - Oppland 194 157 351 109 26 135 - - - 72 - Buskerud 133 120 253 80 33 113 - - - 26 - Vestfold 48 40 88 - - - - - - 2 - Telemark 180 139 319 86 15 101 - - 17 Aust-Agder 376 293 669 53 23 76 - - 3 Vest-Agder 205 262 467 26 6 32 - - - 2 4 Rogaland - 1 1 40 26 66 - - - - - Hordaland - - - 75 41 116 17 14 31 - - Sogn og Fjordane - - - 84 33 117 87 71 158 - - More og Romsdal 4 4 8 64 9 73 91 88 179 - - Sør-Trøndelag 110 85 195 33 11 44 127 43 170 1 - Nord-Trøndelag 416 380 796 - - - 15 5 20 - - Nordland 21 24 45 - - - - - - - - Troms - - - - - - - - - - - Finnmark - _ - - - - - Sum 1948 2 330 1 982 4 312 665 236 901 337 221 558 513 I Tilsammen 1947 2 343 1 845 4 188 517 178 695 345 228 573 878 2 1946 1 727 1 413 3 140 521 116 637 352 250 602 693 1945 1 735 1 511 3 246 243 129 372 318 227 545 312 11 1944 869 535 1 404 226 119 345 26 28 54 521 3 1943 924 607 1 531 257 151 408 47 24 71 524 1 1942 949 612 1 561 188 152 340 50 35 85 513 IJ3 1941 990 653 1 643 171 76 247 41 33 74 148 2 Gj.snittlig pr. år: ] 944-1948 1 801 1 457 3 258 434 156 590 276 191 467 583 1939-1943 789 534 1 323 167 89 256 95 68 163 332 2 1 1934-1938 755 608 1 363 146 53 199 338 213 551 349 9 1929-1933 650 503 1 153 85 53 138 293 144 437 93 131 1924-1928 615 497 1 112 176 181 357 111 74 185 1 59 2 29 1919-1923 208 180 388 412 376 788 152 90 242-1914-1918 574 544 1 118 698 679 1 377 167 133 300-1909-1913 727 611 1 338 561 483 1 044 208 129 337 - [904-1908 691 564 1 255 - - 1 391 - - 265-1899-1903 462 377 839 - - 552 - - 237-1894-1898 524 475 999 - - 870-139 - 1889-1893 610 513 1 123 - - 591 - - 145 - Middel av 1927 og 1928. 2 Middel av 1925-1928. I 1948 ble 20 elger, 6 villrein og 10 rådyr oppgitt som ulovlig felt. 51 elger, 27 villrein og 43 hjorter er oppført som felt i medhold av jaktlovens 21 som skadedyr. 125 elger, 2 villrein og 86 rådyr ble felt etter vedtak av politiet fordi de var syke eller var omkommet på en eller annen måte utenom jakt. Oppgaven over ulovlig felte dyr omfatter bare dem som var meldt til myndighetene.
1949. 346 Meieridriften i april juni 1949. Apr i11949. I alt April 1949 I forhold til april 1948 1937/39 kg pst. pst. 1. Innveid mjølkemengde 81 256 045 114 128 2. Tilbakelevert skum. mjølk 15 343 113 134 67 3. myse 2 396 793 170 67 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Produksjon april 1949 I forhold til april' I alt 1937 1948 1939 kg Smør 1242676 pst. 142 pst. 92 På lager2 april 1949 I forhold til april" I alt 948 1937 1 1939 kg 179 107 pst. 137 Januar april 1949 I forh. til I alt jan. april 1948 tonn pst. 270 178 120 44 153 141 4 832 196 pst. Prod. jan. april 1949 I alt Tonn 3 328 I forh.til jan-apr. 1948 pst. 139 Sveitserost I 12 403 Edamerost ihelfeit 10 074 lhalvfeit 3 931 helfeit I539 730 Gaudaost 'halvfeit 114 998 h Nøkkelost halvfeit 246 149 lkvartfeit 5 647 mager 48 528 Normannaost 42 483 Pultost 106 817 Kjernemjølksost 45 686 Gammalost 19 409 helfeit 2 810 Andre halvfeit. 11 518 ostesorter. mager 23 275 120 132 102 190 114 234 116 367 112 173 57 303 154 23 28 117 140 188 10 126 167 70 111 57 860 10 379 10 521 869 409 174 974 2 200 425 795 11 268 33 023 59 424 64 149 1 156 15 214 2 287 2 690 994 164 101 136 214 131 105 256 311 249 145 195 32 266 88 21 16 86 78 3 121 7 25 95 67 9 47 20 16 1 185 265 4 572 27 95 137 261 214 49 22 62 71 151 116 94 232 128 83 262 535 169 138 138 93 335 180 Sum hvit ost.. 1233458 166 121 1741343 200 71 3 047 186 Reveost Kasein 1 956 382 739 123 183 118 1 867 125 2 851 19 198 Geitmysost fekte 40 138 iblandet 463 966 f helfeit 5 412 Fløtemysost thalvfeit 286 963 Mysost 39 290 Prim for salg..... 223 560 for oppkoking. 6 672 119 133 42 196 91 110 266 104 265 26 518 97 25 327 144 295 8 867 85 698 11 616 29 790 6 101 165 160 249 116 139 292 369 183 446 57 426 24 77 1 329 35 847 129 533 9 112 184 200 258 101 135 Sum brun ost.. 1066001 135 137 311 694 179 195 2 959 1. Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 284 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 178
347 Nr. 6-9. '....,,, 1 Mai 1949. I alt kg 1. innveid mjølkemengde 95 201 470 2. Tilbakelevert skum. mjølk 21 833 391 3. myse 2 965 365 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Smør I alt Mai 1949 Januar- mai 1949 I forhold til mail I forh. til I alt jan. mai 1948 1937/39 1948 Produksjon mai 1949 På lager2 mai 1949 I forhold til I forhold til mail mai' kg 1595295 1948 1937 1939 pst. 136 pst. 107 pst. pst. 119 136 154 82 151 79 I alt kg 232 628 1948 pst. 122 tonn 365 379 65 987 7 797 1937 1939 pst. pst. 120 145 176 Prod. jan. mai 1949 I alt tonn 4 923 I forh.til jan. mai 1948 pst. 138 Sveitserost helfeit Edamerost. 1 thalvfeit helfeit Gaudaost. halvfeit helfeit halvfeit Nøkkelost kvartfeit mager Norm.annaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost [helfeit Andre ostehalvfeit sorter imager 14 955 11 459 9 019 714 209 126 380 6 453 299 681 4 310 61 832 39 920 78 673 13 171 14 511 2 104 11 872 25 978 97 113 251 183 87 131 196 160 333 100 79 94 160 147 26 30 139 146 19 245 7 147 152 70 112 38 458 19 763 14 833 1127323 215 095 8 872 528 943 13 593 58 971 60 759 117 519 168 25 701 1 553 1 425 5 293 1 95 141 165 174 91 131 194 271 252 109 215 2 1 591 108 14 34 94 85 10 144 8 43 163 136 11 62 31 25 1 899 391 10 871 32 157 177 340 227 63 24 74 97 1 133 115 134 211 111 109 235 406 361 147 117 79 267 172 Sum hvit ost.. 1434527 147 135 2238269 162 82 4 480 171 Reveost Kasein ekte Geitmysost blandet ihelfeit Fløtemysost lhalvfeit Mysost for salg Prim 'for oppkoking 2 351 377 410 58 426 558 576 3 007 367 200 30 986 276 379 5 488 427 146 112 127 17 188 66 114 95 102 250 38 692 115 208 395 1 872 339 121 305 20 10 272 656 24 824 60 1 164 148 143 70 148 85 104 47 308 213 526 50 337 3 5 1 229 135 1 887 38 1 214 160 809 14 36 178 112 162 108 232 92 127 226 Sum brun ost... 1300062 130 158 406 524 138 206 4 257 160 1 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 284 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.) 23
1949. 348 1. Innveid mjølkemengde 2. Tilbakelevert skum. mjølk 3. myse Juni 1949. I alt kg 94 617 902 21 128 306 2 699 837 4. Produksjon og lager av smør, ost og mysost: Juni 1949 Januar juni 1949 I forhold til junil I forh. til I alt jan.-juni 1948 1937/39 1948 pst. 113 146 148 pst. 137 tonn pst. 459 997 119 80 87 115 145 86 10 497 168 Produksjon juni 1949 I forhold til junil I alt kg Smør 1610063 19 1937 48 1939 pst. pst. 133 102 På lager2 juni 1949 I forhold til juni' I alt kg 165 035 1948 1937 I alt 1939 pst. pst. Tonn 108 6 533 Prod. jan.--- juni 1949 I forh.til jan. juni 1948 pst. 137 Sveitserost 21 586 helfeit 36 842 Edamerost. ihalvfeit 4 000 f helfeit 790 455 Gaudaost. thalvfeit 115 183 I helfeit 3 141 I halvfeit 292 010 Nøkkelost. Ikvartfeit 6 670 mager Normannaost Pultost Kjernemjølksost Gammalost helfeit Andre ostehalvfeit sorter [mager 71 190 45 686 87 342 3 559 18 067 12 750 1 962 2 908 114 333 103 156 71 45 169 133 342 99 107 11 476 51 34 83 139 138 10 205 11 12 182 153 50 45 889 50 950 10 033 1297726 257 987 7 875 555 140 15 735 66 936 57 563 161 596 436 15 363 1 357 1 962 400 86 383 157 158 86 48 187 139 293 102 223 46 1 840 40 15 83 71 68 29 93 2 690 100 506 8 13 134 1 163 9 38 43 228 222 196 427 231 121 81 37 5 76 100 128 178 129 191 98 81 214 299 355 134 115 72 296 144 Sum hvit ost.... 1513351 137 132 2546948 152 83 5 992 161 il Reveost Kasein 417 236 138 156 5 1 646 33 166 Geitmysost lekte blandet f helfeit Fløtemysost lhalvfeit Mysost Prim j.for salg 'for oppkoking 65 496 562 630 7 057 445 845 37 331 156 062 11 055 101 131 179 155 73 75 128 128 123 lt 425 26 399 108 25 189 184 069 2 855 140 250 10 050 26 483 20 526 118 150 104 213 78 135 1 148 90 201 168 2 450 45 576 1 660 39 197 306 965 47 25 108 154 115 205 87 115 354 Sum brun ost... 1285476 123 159 409 422 166 170 5 543 150 Beregnet for alle meierier og ysterier som gir oppgave. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Oppgaven omfatter 284 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)
349 Nr. 6-9. Kjøttkontrollen. Tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kjøttkontrollstasjoner var: Måned 1939 1947 1948 1949 1939 1947 1948 1949 Storfe. Januar 14 286 11 974 10 939 Februar 13 304 8 300 8 846 Mars 16 273 10 279 6 186 April 13 651 8 817 6 470 Mai 15 684 6 962 6 016 Juni 16 487 7 035 5 469 Juli 12 770 5 394 2 264 August 15 015 13 708 3 813 September.. 19 558 29 272 16 553 Oktober 23 867 26 287 16 416 November.. 20 356 21 488 14 174 Desember... 15 794 15 328 12 673 8 350 5 629 7 456 7 449 8 607 Hest. 542 1 420 571 393 453 324 353 457 232 249 360 175 346 233 145 316 377 162 201 272 89 275 457 136 314 1 084 431 948 3 337 1 601 1 181 3 340 1 195 661 1 201 549 305 183 200 188 187 Tilsammen... 197 0451 164 844 109 819 5 779129911 5 610 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November.. Desember.. 24 654 25 153 32 698 27 116 30 508 25 607 21 039 22 379 18 625 23 850 25 745 42 790 Svin. 5 529 6 617 12 811 12 500 9 160 8 428 6 121 4 104. 4 852 5 866 4 759 5 702 4 912 4 392 6 620 8 996 5 059 4 617 3 543 3 311 3 141 3 395 2 862 4 503 2 979 3 935 2 12 103 4 18 433 14 796 11 119 7 511 7 070 4 498 4 821 5 628 18 951 56 815 70 548 102 934 49 460 15 465 Sau. 6 442 8 640 4 221 3 440 2 768 '31109 3 321 1 468 3 3 1 756 1 021 977 1 315 864 771 1 316 744 682 672 284 29 838 22 927 79 483 43 445 99 511 69 120 42 282 25 657 5 750 3 642 Tilsammen. 320 164 86 449 55 351 354 820 273 368 180 381 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September. Oktober November.. Desember.. Spekalv. 18 570 18 180 16 814 18 090 15 186 16 302 25 012 27 556 23 169 25 599 37 353 37 248 17 257 20 160 16 302 14 560 13 136 10 592 11 037 9 924 6 729 10 731 6 980 4 745 12 034 8 667 5 943 17 234 13 818 10 476 17 825 13 492 10 664 17 715 9 337 8 689 15 706 16 656 30 385 30 911 17 379 Gjøkalv. 3 204 530 505 3 761 448 501 5 121 517 327 4 967 620 506 6 708 736 402 6 329 726 382 4 205 437 184 4 132 542 294 4 523 1 640 1 799 5 034 2 026 1 543 3 705 820 508 3 802 360 280 261 280 448 562 584 Tilsammen. 205 664 193 789 167 673 554911 94021 7 231 Herav 29 403 innført fra Argentina. 2 Herav 1 979 innført fra Finnland. 3 Herav 30 371 innført fra Argentina. 4 Herav 2 991 innført fra Finnland og 193 fra Danmark.
1949. 350 Lønningene i jordbruket 1948/49. Årlige oppgaver over lønningene i jordbruket er hentet inn fra driftsåret 1915/16. De første år ble oppgavene hentet inn av Selskapet for Norges Vel. Fra 1923/24 ble statistikken overtatt av Byrået. De oppgaver en hadde tidligere var 5-årlige. Oppgavene blir hentet inn ved spørreskjemaer som hvert år i januar blir sendt til 4 gårdbrukere i hvert herred, utpekt av ordførerne. For dette driftsåret er det kommet inn 1 352 oppgaver. Oppgavene skal gjelde den arbeidslønn som alminnelig blir bet alt i herredet. Det er altså ikke individuelle lønnsoppgaver. En spør etter lønningene særskilt for menn og kvinner, for sommerhalvåret og vinterhalvåret, så vel for mer faste arbeidere (tjenere og fjøsrøktere) som for dagarbeidere. Under dagarbeid er skilt mellom de ulike onnearbeider, videre grøfting, muring og tømmermannsarbeid. For dagarbeid spør en både etter lønn på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeid spør en etter daglønn for alminnelig skogsarbeid og for kjøring, videre etter hogstpris pr. m3, for favneved og for reisved. På grunnlag av de innkomne oppgaver regner en ut gjennomsnittslønninger fylkesvis og for riket. De oppgaver en har fått på denne måten, mener en er fullt brukbare til å vise bevegelsen i lønnsnivået, men det sier seg selv at de oppgitte og utregnede gjennomsnittstall dekker over sterke variasjoner.. En får ikke noe uttrykk for spredningen på lønnsgrupper, f. eks. etter alder. Når en hittil ikke har funnet det hensiktsmessig å gå over til å hente inn individuelle lønnsoppgaver, kommer dette i første rekke av de store vansker det vil by på å få hentet inn slike oppgaver i nødvendig utstrekning. Byrået arbeider for tiden med planer for omlegging av denne statistikken. Tabell 2 og 3 viser gjennomsnittslønnen for bygdene i 1948/49 sammenliknet med 1947/48, og gjennomsnittslønnen fylkesvis i 1948/49 for alle de lønnsformene disse oppgavene omfatter. I tabell 4 er tallene stilt sammen med oppgavene for 1938/39. Siste året er lønningene steget gjennomsnittlig 9 pst. for menn og 13 pst. for kvinner, mot 13.5 pst. både for menn og kvinner i fjor. Siden 1938/39 er lønningene steget med 262 pst. for menn og 274 pst. for kvinner. Både for menn og kvinner er årslønnen steget relativt sterkere enn daglønnen, både i forhold til i fjor og i forhold til 1938/39. Årslønnen for tjenestegutter var i 1948/49 gjennomsnittlig kr. 2 599 mot kr. 2 312 i 1947/48 og kr. 576 i 1938/39. Det er 12 pst. stigning fra 1947/48 og 351 pst. stigning fra 1938/39. Oppgavene over lønnen for tjenestegutter skal egentlig bare gjelde tjenere på full lønn; i mange distrikter er det så få slike, at oppgavene mest gjelder yngre og mindre øvde folk. Dette forholdet gjør seg mest gjeldende i kystdistrik-
351 Nr. 6-9. tene på Vestlandet og nordafjells, og her er da også gjennomsnittslønnen lavest. I Finnmark var den siste året kr. 2 035, i Trøndelagsfylkene og Nordland kr. 2 200-2 250, i More og Romsdal, Troms, Hordaland og Sogn og Fjordane mellom kr. 2 300 og kr. 2 500. Høyest var gjennomsnittslønnen i Akershus, Buskerud og Oppland vel kr. 3 000. Mellom kr. 2 900 og kr. 3 000 i Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Rogaland. Sterkest stigning siste året over 20 pst. var det i Hedmark og Telemark. Mindre enn 10 pst. stigning var det i Østfold, Akershus, Vestfold, Rogaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Finnmark. Siden 1938/39 er årslønnen for tjenestegutter som nevnt steget med 351 pst. Sterkest er stigningen i Møre og Romsdal, 426 pst., minst i Finnmark og Nord- Trøndelag, 314-316 pst. Se også tabell 1. Årslønnen for tjenestejenter var i 1948/49 kr. 1535 mot kr. 1 347 i 1947/48 og kr. 382 i 1938/39, henholdsvis 14 og 302 pst. stigning. For tjenestejentene er lønningene lavest i Nord-Norge og Trøndelag kr. 1 100-1 300 Høyest, mellom kr. 1 850 og kr. 1 950 var årslønnen i Østfold, Oppland, Buskerud, Telemark og Rogaland. Sterkest stigning siste år over 20 pst. var det i Telemark og Rogaland. Mindre enn 10 pst. stigning var det i Østfold, Akershus, Vestfold og Nord-Trøndelag. I Finnmark viser oppgavene litt nedgang. Siden 1938/39 er årslønnen steget med 302 pst., sterkest i Møre og Romsdal, 368 pst., minst i Akershus, 236 pst. Se også tabell 1. Årslønnen for mannlige fjøsrøktere var i 1948/49 kr. 3 362 mot kr. 2 993 i 1947/48 og kr. 759 i 1938/39, en øking på 12 pst. siste året og 343 pst. siden 1938/39. For kvinnelige fjøsrøktere var årslønnen i 1948/49 kr. 2 013 mot kr. 1 718 i 1947/48 og kr. 508 i 1938/39, en stigning ph henholdsvis 17 og 296 pst. Oppgavene over årslønnen for tjenestegutter og -jenter og fjøsrøktere gjelder kontantlønnen. Hertil kommer verdien av kost og losji. Den gjennomsnittlige daglønnen for onnearbeid i sommerhalvåret var i 1948 for menn på arbeidsgiverens kost kr. 13.84 i våronna, kr. 15.07 i slåttonna og kr. 13.98 i skuronna, på egen kost henholdsvis kr. 17.44, kr. 18.44 og kr. 17.53, 8-9 pst. stigning siste året og 225-268 pst. stigning fra 1938/39. Lønningene på arbeidsgiverens kost er steget sterkere enn på egen kost. Når en skal dømme om disse tallene, må en være oppmerksom på at de oppgaver Byrået får over daglønnen, som regel gjelder kortvarig arbeid i de travleste onnetider og som derfor betales høyere enn hvor det gjelder mer fast og stadig arbeid. Daglønnen for kvinner i onnearbeid var i våronna 1948 kr. 8.97, i slåttonna kr. 9.59 og i skuronna kr. 9.20 på arbeidsgiverens kost, mot henholdsvis kr. 11.49, kr. 12.01 og kr. 11.72 på egen kost, 9-11 pst. stigning siste året, 226-283 pst. stigning fra 1938/39.
1949. 352 Nederste del av tabell 1 viser daglønnen i slåttonna på egen kost fylkesvis de to siste årene sammenliknet med 1938/39. For menn er stigningen fra fjoråret sterkest over 10 pst. i Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, minst i Nord-Norge, ca. 3 pst. Fra 1938/39 er stigningen sterkest i Troms, 295 pst., minst i Vestfold, Vest- Agder, Akershus og Aust-Agder, mellom 191 og 197 pst. For kvinner er daglønnen i slåttonna på egen kost økt sterkest siste året over 10 pst. i Akershus, Vestfold, Telemark, Rogaland, Nordland og Troms. For Finnmark viser oppgavene noe nedgang. Fra 1938/39 er stigningen også for kvinnene størst i Troms, 407 pst. -- minst i Vest-Agder, 179 pst. For håndverkere ligger daglønnen fremdeles atskillig høyere enn for gårdsarbeidere. For murere er daglønnen i sommerhalvåret på arbeidsgiverens kost kr. 17.45, på egen kost kr. 21.29 og for tømmermenn henholdsvis kr. 18.02 og kr. 21.67, 6-8 pst. stigning fra foregående år. Siden 1938/39 er daglønnen for håndverkere steget litt mindre enn for jordbruksarbeidere, mellom 195 og 218 pst. (i sommerhalvåret). Skogsarbeid. For riket under ett er hogstprisen pr. m3 for barket tømmer gått opp fra kr. 8.11 til kr. 8.62, for ubarket tømmer fra kr. 5.65 til kr. 6.23. For favneved er hogstprisen gått opp fra kr. 21.41 til kr. 22.48 og for reisved (1 meters reis) fra kr. 1.65 til kr. 1.80. Den gjennomsnittlige daglønnen for skogskjoring (mann og hest) steg fra kr. 27.76 til kr. 29.44 og for skogsarbeid fra kr. 17.60 til kr. 19.10. Alle oppgavene gjelder vinterhalvåret. Stigningen fra foregående år er 5-10 pst., fra 1938/39 233-273 pst. Kostdagsverdien. Den verdi en tillegger kost og losji, finner en ved å sammenholde oppgavene over den lønnen som blir betalt for arbeid på egen kost og for arbeid på arbeidsgiverens kost. For de lønnskategoriene en har slike oppgaver for, varierer kostdagsverdien for menn (rikstallet) mellom kr. 3.37 og kr. 4.20 mot kr. 3.11 og kr. 3.83 i 1947/48, for kvinner siste året mellom kr. 2.42 og kr. 2.57 mot kr. 2.30 og kr. 2.50 forrige år. Kostdagsverdien har steget siste år med 6 pst. for menn og 4 pst. for kvinner, fra 1938 er det en stigning på 138 pst. formenn og 128 pst. for kvinner. Kostdagsverdien har steget langt mindre enn lønningene kostdagsverdien er godt og vel fordoblet, mens lønningene stort sett er 3-4-doblet siden 1938/39.
353 Nr. 6-9. Tabell 1.Årslønn for tjenere. Menn Endr. i pst. fra 1948-1947 - 1938-1949 1948 1939 1947-1938 - 1948 1939 Kvinner 1948-1947 - 1938-1949 1948 1939 Endr. i pst. fra 1947-1938- 1948 1939 Kr. Østfold 2 987 Akershus 3 032 Hedmark 2 782 Oppland 3 004 Buskerud 3 111 Vestfold 2 982 Telemark 2 996 Aust-Agder.... 2 935 Vest-Agder 2 776 Rogaland 2 903 Hordaland.... 2 476 Sogn og Fjord.. 2 512 Møre og Romsd. 2 315 Sør-Trøndelag. 2 205 Nord-Trøndelag 2 221 Nordl and 2 247 Troms 2 462 Finnmark.... 2 035 Kr. 2 767 2 850 2 286 2 707 2 619 2 781 2 426 2 452 2 344 2 677 2 089 2 313 2 061 1 931 2 182 1 990 2 120 2 028 Kr. 691 721 664 649 671 669 647 678 600 644 521 542 440 466 534 510 532 492 + 8.0 ± 6.4 + 21.7 ± 11.0 ± 18.8 + 7.2 + 23.5 + 19.7 ± 18.4 + 8.4 ± 18.5 + 8.6 + 12.3 ± 14.2 + 1.8 + 12.9 + 16.1 + 0.3 -F 332.3 320.5 + 319.0 + 362.9 -F 363M -F 345.7-1- 363.1 + 332.9 ± 362.7 ± 350.8 ± 375.2 + 363.5 + 426.1 -F 373.2 ± 315.9 -I- 340.6 + 362.8 + 313.6 Kr. 1 890 1 839 1 590 1 850 1 897 1 804 1 942 1 545 1 570 1 855 1 556 1 625 1 443 1 272 1 319 1 144 1 171 1 095 Kr. 1 757 1 730 1 420 1 674 1 722 1 796 1 485 1 372 1 326 1 501 1 304 1 418 1 270 1 136 1 220 1 012 1 013 1 146 Kr. 522 547 444 452 498 513 442 441 390 419 354 378 308 320 345 267 261 295 + 7.6 -F 6.3 + 12.0 ± 10.5-1- 10.2 + 0.4 + 30.8 ± 12.6 + 18.4 + 23.6 + 19.3 + 12.2-1- 13.6 ± 12.0 + 8.1 ± 13.0 ± 12.3 4.5 + 262.1 ± 236.2 ± 258.1 -F 309.3-1- 280.9 ± 251.7 ± 339.4 ± 250.3 ± 302.6 ± 342.7-1- 339.5 + 329.9 + 368.5 ± 297.5 ± 282.3 -F 328.5 + 348.7 + 271.2 Bygdene i alt. 2 599 2 312 576 + 12.4 + 351.2 1 535 1 347 382 + 14.0 + 301.8 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder... Vest-Agder Rogaland Hordaland... Sogn og Fjord.. Møre og Romsd. Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark... 19.24 17.25 16.72 16.04 19.30 18.55 19.85 18.47 19.83 19.02 17.76 16.57 17.99 18.61 17.34 18.48 20.83 21.13 17.80 16.13 16.00 14.95 17.48 17.58 17.44 17.19 17.65 16.94 16.03 15.11 17.06 17.48 16.71 17.94 20.11 20.53 Daglønn i slåttonna på egen kost. 6.10 + 8.1 + 215.4 13.48 5.81 + 6.9 -F 196.9 13.01 5.32 -I- 4.5 + 214.3 11.73 5.10 + 7.3 + 214.5 10.98 5.92 + 10.4 ± 226.0 12.62 6.37 + 5.5 + 191.2 13.41 6.06-1- 13.8 ± 227.6 11.38 6.21 -+ 7.4 + 197.4 10.47 6.80 ± 12.4 + 191.6 5.96 + 12.3 ± 219.1 11.31 12.87 5.51 ± 10.8-1- 222.3 11.18 4.80 + 5.30 ± 5.07 + 5.09 + 5.54 + 5.28 + 6.20 ± 9.7 + 245.2 5.5 + 239.4 6.5 + 267.1 3.8 + 240.7 3.0 + 233.6 3.6 + 294.5 2.9 + 240.8 10.97 11.66 13.50 10.88 11.82 14.86 12.41 12.72 11.52 11.02 10.07 11.72 11.97 10.13 9.63 10.39 11.63 10.28 10.14 11.22 12.48 10.45 10.67 12.91 13.36 4.53 + 6.0 ± 197.6 4.11 -F 12.9 ± 216.5 3.63-1- 6.4 ± 223.1 3.47 + 9.0 ± 216.4 3.97 + 7.7-1- 217.9 4.15 ± 12.0 -F 223.1 3.79 + 12.3 ± 200.3 3.63 -F 8.7 + 188.4 4.06 ± 8.9 -F 178.6 4.04 -F 10.7 ± 218.6 3.62 -F 8.8 + 208.8 3.35 + 8.2 ± 227.5 3.53 + 3.9 ± 230.3 3.56 + 8.2 -F 279.2 3.43 + 4.1 ± 217.2 3.10 + 10.8 -F 281.3 2.93 ± 15.1 + 407.2 3.76 -H 7.1 + 230.1 Bygdene i alt. 18.44 17.08 5.68 + 8.0 -F 224.6 12.01 11.02 3.65 +9.0 -F 229.0
1949. 354 Tabell 2. Menn Rikets bygder 1948-1949 1947-1948 --c 7:1 '-' cn ri',2 Z.', c'),--,,,. E?-c 4 Lønningene i -= 5 r=" '1,..,. Ç:14 "-1 0 '-c 1 F.,!,.. ''' I Ow Pq Bygdene I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Hele året 2 599 2 312 2 987 3 032 2 782 3 004 3 111 2 982 Sommerhalvåret 1 472 1 315 1 666 1 619 1 404 1 577 1 732 1 588 Vinterhalvåret 1 204 1 057 1 501 1 471 1 288 1 365 1 504 1 435 II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året 3 362 2 993 3 863 3 809 3 711 3 488 3 731 3 604 Sommerhalvåret 1 705 1 520 1 882 1 896 1 725 1 788 1 866 1 75S Vinterhalvåret 1 660 1 472 1 877 1 863 1 739 1 756 1 873 1 7 7 III. Dagarbeidere på arbejdsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronna 13.84 12.69 15.43 14.22 13.82 12.85 15.03 15.4( I slåttonna 15.07 13.97 15.36 14.33 15.10 13.56 15.81 16.5( I skuronna 13.98 12.83 15.30 14.31 14.32 13.25 15.13 16.0( Ellers 13.24 12.15 14.76 13.37 12.92 12.43 14.06 14.4( Grofting 15.34 14.29 20.00 16.08 16.94 15.78 19.21 - Gråsteinsm.uring 17.45 16.21 22.50 17.22 17.59 18.44 22.41 19.2e Tømmermannsarbeid 18.02 16.86 21.64 17.22 17.91 19.11 21.21 19.5 Skogsarbeid 15.65 14.53 19.50 15.25 15.58 16.67 18.50 15.8 I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 12.21 10.97 13.12 12.84 12.16 10.84 12.44 14.0( Grofting 14.13 12.66 18.38-15.75 15.11 15.50 Gråsteinsmuring 16.38 14.91 17.75 16.33 16.29 17.40 19.36 19.3:_: Tommermannsarbeid 17.13 15.55 19.33 17.25 17.02 18.57 19.06 19.3:: Skogsarbeid 14.90 13.87 20.00 13.92 15.18 16.35 15.69 16.4`z IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna 17.44 16.06 19.17 17.20 16.31 15.16 18.93 18.1:: I slåttonna 18.44 17.08 19.24 17.25 16.72 16.04 19.30 18.51 I skuronna 17.53 16.16 19.06 17.08 16.77 15.72 19.14 18.3( Ellers 16.79 15.62 18.09 16.65 15.10 15.20 18.06 18.1', Grøfting 19.23 17.87 23.50 21.72 19.94 19.08 23.00 27.5( Gråsteinsmuring 91.29 19.80 24.78 25.13 22.52 21.81 25.98 25.5( Tommermannsarbeid 91.67 20.35 25.54 23.95 22.38 22.17 25.22 23.4 Skogsarbeid 19.56 18.36 21.22 19.86 20.31 20.40 21.74 20.y: Skogskjøring (mann og hest) 30.02 27.61 34.44 32.08 30.82 29.45 32.95 33.8 I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 15.69 14.33 16.41 15.38 14.43 13.15 15.90 17. 7l Grofting 17.77 16.04 22.50 20.50 19.33 18.44 19.25 Griisteinsmuring 20.11 18.52 20.75 21.92 21.59 21.75 23.64 Tom.mermannsarbeid 20.81 19.21 21.83 22.45 21.21 22.26 23.32 22.E3 Skogsarbeid 19.10 17.60 20.82 19.25 20.23 20:29 21.31 20.4: 3 Skogskjøring (hest og mann) 29.44 27.76 36.17 32.00 29.53 29.66 32.18 32.9` V. Hogstpris. Sommerhalvåret 1 pr. m3 8.67 7.98 7.92 7.73 8.81 9.00 9.90 9.0 Vinterhalvåret f barket 8.62 8.11 7.98 7.92 8.80 9.15 9.83 9.1 1 Sommerhalvåret 1 pr. m 3 6.26 5.61 5.07 5.24 5.74 6.50 7.53 6.4( Vinterhalvåret f ubarket 6.23 5.65 5.10 5.21 5.89 6.63 7.95 6.3: Sommerhalvåret1 22.48 21.11 17.50 18.01 16.90 18.44 19.69 22.6, ur favn ved Vinterhalvåret f- - 22.48 21.41 17.08 17.77 16.49 18.45 20.25 22.9 Sommerhalvåret 1 1.80 1.64 1.66 1.80 1.77 1.68 2.00 1.9: 2 f pr. reis Vinterhalvåret 1.80 1.65 1.75 1.78 1.77 1.72 2.01 2.0, rzi 75 -p bn
355 Nr. 6-9. jordbruket. I. Menn. fylkesvis 1948-49. il "5 to c) to 'Ts' to t1d rt: pg 03 Z ;., ct i t i t4) cit cå ch-t '4 rzi 73 lti-t Iti-d -, r-t a) --',) <1..,1 to 0 to <1 0 go I cd --t. - ti ca e ;.-, 2.) n4,-) g o ;-irt g r--r-j', I il i-ri,--i 8D. o s 0 M S Z t2 ;-, g o E-1. E E--i g "1 m r=7 g g-1 E-, Z rzq Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 2 996 2 935 2 776 2 903 2 476 2 512 2 315 2 205 2 221 2 247 2 462 2 035 1 629 1 622 1 567 1 667 1 429 1 521 1 285 1 275 1 316 1 307 1 507 1 12C 1 426 1 359 1 254 1 283 1 104 1 125 1 055 973 1 056 1 044 1 063 90C 3 440 - - 3 750 3 000 3 120 3 059 2 638 2 933 3 222 3 360 1 708 1 600-2 033-1 600 1 536 1 390 1 531 1 547 1 600 1 686 1 600-1 717-1 500 1 466 1 348 1 456 1 450 1 717 14.34 14.41 14.93 14.90 13.59 12.99 13.03 11.98 12.07 14.00 16.07 15.0, 16.10 15.48 16.23 15.56 14.42 13.66 14.56 15.10 13.57 15.33 17.31 17.0C 14.76 15.17 15.22 15.03 13.65 13.28 13.25 12.40 12.30 13.38 16.69-14.04 14.17 14.74 14.65 13.79 12.68 12.94 10.87 11.14 13.30 14.70 14.05 15.69 14.58 15.45 15.94 14.49 14.20 14.69 14.45 14.88 15.23 16.59 17.71 17.70 17.08 18.29 18.27 16.55 16.14 16.64 16.42 16.10 17.42 20.10 18.19 18.29 18.39 19.32 17.08 17.23 16.98 16.75 16.33 18.19 20.49 19.07 15.43 14.79 16.46 16.04 14.54 14.71 14.71 14.86 16.02 15.15 16.67 16.3:] 13.19 13.61 13.95 13.38 12.17 11.68 12.12 9.97 10.33 12.55 13.67 12.9C 15.88 13.85 14.97 14.38 13.41 13.24 13.49 13.38 13.97 14.04 16.29-17.72 16.00 17.94 16.56 15.45 15.08 15.69 15.97 15.13 16.86 18.89-18.73 17.27 18.28 17.60 15.97 16.30 16.48 16.14 15.43 17.50 19.53 18.0C 15.33 13.92 16.92 15.30 13.97 13.78 14.20 14.07 15.52 14.00 15.24-18.20 17.66 18.59 18.34 17.39 15.85 16.49 15.53 15.40 17.61 20.05 19.90 19.85 18.47 19.83 19.02 17.76 16.57 17.99 18.61 17.34 18.48 20.83 21. 1 18.44 18.50 19.06 18.39 17.16 16.31 16.54 16.21 15.78 16.99 20.89-17.66 17.36 18.41 18.27 17.06 15.56 16.32 14.07 14.53 16.47 18.35 18.5C 18.94 18.25 19.74 19.86 17.81 16.92 17.82 18.21 18.35 18.43 20.58 21.3 21.96 20.79 21.51 21.45 19.96 18.74 2020. 19.68 19.63 21.13 23.76 22.4:] 22.45 21.34 21.80 22.86 20.08 20.11 20.52 19.67 19.74 21.43 23.44 22.8 0 18.87 18.84 20.30 20.16 18.00 17.34 18.42 19.00 20.35 18.79 21.15 21.0C 30.98 29.75 30.53 30.22 27.94 24.98 28.60 31.07 31.25 25.11 28.14 29. 3 17.28 17.39 17.38 16.71 15.79 14.25 15.04 13.60 13.69 15.64 18.27 18.7Z 19.50 17.42 18.80 17.86 16.97 15.68 16.42 17.81 17.58 17.53 20.54 21.67 20.39 21.79 20.09 18.71 17.30 19.25 19.29 18.63 20.67 23.03 20.50 21.84 20.93 21.77 21.37 19.36 19.08 20.04 19.25 19.38 20.65 23.83 21. 6i 18.76 18.76 20.53 18.95 17.67 16.34 18.08 18.32 20.51 17.12 20.37 31.63 30.31 30.08 28.45 27.41 24.84 27.83 30.22 31.82 23.48 25.75 29.3:] 8.85 7.93 8.38 8.67-6.71 8.22 9.06 9.25-8.93 8.16 8.47 8.56 7.33-6.54 8.07 8.97 9.07 6.00-6.69 6.55-5.67 6.71 7.75-6.50-6.64 6.55-8.67-5.49 6.23 7.33-20.92 22.88 25.12 31.70 33.75 33.75 23.71 19.91 19.64 23.98 16.06 20.54 23.36 24.87 28.90 33.70 35.00 23.14 19.59 18.29 24.36 16.08 1.82 1.75 - - 1.77 1.71-1.84 1.80 - - 1.75 1.70 -
1949. 356 Tabell 3. Lønningene i Kvinner Rikets bygder 1948-1947- 1949 1948 ri e 7:1 F, (1) Bygdene Kr. Kr. T. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året 1 535 1 347 Sommerhalvåret 853 748 Vinterhalvåret 736 638 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1 890 1 839 1 590 1 850 1 897 1 804 980 930 843 952 1 041 915 897 914 795 937 943 877 II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året 2 013 1 718 Sommerhalvåret 1 041 880 Vinterhalvåret 991 835 III. Dagarbeidere på arbeidsgiveren* kost. I sommerhalvåret. I våronna 8.97 8.09 I slåttonna 9.59 8.72 I skuronna 9.20 8.37 Ellers 8.57 7.73 I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 8.01 6.98 IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronna 11.49 10.56 I slåttonna 12.01 11.02 I skuronna 11.72 10.75 Ellers 11.14 10.23 I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 10.46 9.28 2 692 2 645 2 246 2 605 2 513 2 443 1 270 1 297 1 105 1 252 1 225 1 183 1 283 1 280 1 121 1 253 1 196 1 190 11.29 10.46 9.18 8.84 8.63 10.09 11.27 10.58 9.67 9.02 9.06 10.33 11.50 10.67 9.65 9.61 9.00 10.25 10.82 10.10 8.70 8.36 8.84 10.13 9.13 9.21 7.93 8.05 8.59 9.92 13.44 13.25 11.84 10.68 12.08 13.41 13.48 13.01 11.73 10.98 12.62 13.41 13.48 13.01 11.75 11.10 12.63 13.80 12.89 12.52 11.49 10.30 11.50 13.42 11.39 11.38 10.37 9.81 10.85 12.75
357 Nr. 6-9. jordbruket. II, Kvinner. fylkesvis 1948-49. ct rn ct bp ccf cd 73 be cia g C cd Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr.Kr.Kr.Kr. be cp g g be ;. C 0 "pi7 be o E Ap 4 0 bp g"-1 be 71 zi ) CC z C P=4 1 942 1 545 1 030 834 926 749 1 570 1 855 1 556 1 625 1 443 837 1 023 901 954 815 732 836 715 754 693 1 272 1 319 1 144 1 171 1 095 718 733 658 697 579 599 636 547 545 583 2 025 1 850 1 050 920 1 028 842 2 257 1 836 2 045 1 908 1 214 978 1 091 979 1 043 846 963 952 1 596 1 741 1 455 1 329 838 954 728 742 819 883 709 593 8.53 8.86 8.36 8.86 9.81 8.30 8.22 8.71 8.18 8.42 10.80 9.50 9.20 8.56 9.07 8.47 8.71 8.28 9.33 8.98 8.51 10.02 10.01 9.59 8.74 8.31 8.01 8.61 8.70 8.18 9.53 8.97 8.66 10.53 8.95 9.04 11.82 10.13 9.16 8.45 8.41 11.17 7.78 7.68 7.88 9.67 9.80 8.57 8.00 8.34 9.29 7.43 7.35 7.86 7.06 7.02 7.68 8.88 9.00 11.03 10.45 11.38 10.47 11.30 10.46 10.97 10.43 10.98 12.46 10.82 10.52 10.82 11.31 12.87 11.18 10.97 11.66 11.03 12.95 10.81 11.06 11.09 10.91 12.34 10.87 10.40 10.49 11.21 10.44 10.82 13.75 12.00 13.50 10.88 11.82 14.86 12.41 12.18 10.82 11.07 15.25 10.76 10.10 10.16 12.73 12.57 11.36 10.26 10.65 12.55 9.83 8.86 9.55 10.33 9.66 9.70 10.83 12.80
1949. 358 Tabell 4. Arbeidslønnen i jordbruket 1948-49 sammenliknet med 1947-48 og 1938-39. 1948-1947- 1938-1949 1948 1939 Kvinner Menn Endring i pst. fra 1948-1947_ 1938-1949 1948 1939 1947-1938- 1948 1939 Endring i pst. fra 1947_1 1938-1 19481 1939 I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Hele året 2 599 2 312 576 + 12.4 + 351.2 1 535 1 347 382 + 14.0 + 301.8 Sommerhalvåret 1 472 1 315 330 + 11.9 + 346.1 853 748 209 + 14.0 + 308.1 Vinterhalvåret 1 204 I 057 253 + 13.9 + 375.9 736 638 182 + 15.4 + 304.4 II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året 3 362 2 993 759 + 12.3 + 343.0 2 013 1 718 508 + 17.2 + 296.3 Somm.erhalvåret 1 705 1 520 393 + 12.2 + 333.8 1 041 880 264 + 18.3 + 294.3 Vinterhalvåret 1 660 1 472 376 + 12.8 + 341.5 991 835 254 4-18.7 + 290.2 III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. E våronna 13.84 12.69 3.76 + 9.1 + 268.1 8.97 8.09 2.34 --F 10.9 + 283.3 E slåttonna 15.07 13.97 4.25 + 7.9 + 254.6 9.59 8.72 2.58 + 10.0 + 271.7 [ skuronna 13.98 12.83 3.84 + 9.0 + 264.1 9.20 8.37 2.49 + 9.9 + 269.5 Ellers 13.24 12.15 3.56 + 9.0 + 271.9 8.57 7.73 2.19 + 10.9 + 291.3 A-rofting 15.34 14.29 4.22 + 7.3 + 263.5 - - - - 3rråsteinsmuring 17.45 16.21 5.49 + 7.6 + 217.9 - - - - - rommermannsarbeid 18.02 16.86 5.78 + 6.9 + 211.8 - - - - - - lkogsarbeid 15.65 14.53 4.18 + 7.7 + 274.4 - - - - - I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeid 12.21 10.97 3.06 --4,- 11.3 + 299.0 8.01 6.98 1.97 + 14.8 + 306.6 14rofting 14.13 12.66 3.75 + 11.6 --t- 276.8 - - - - 4råsteinsm.uring 16.38 14.91 4.91 + 9.9 + 233.6 - - - rommermannsarbeid 17.13 15.55 5.20 + 10.2 + 229.4 - - - - - 1kogsarbeid 14.90 13.87 3.79 + 7.4 + 293.1 - - - - IV. Dagarbeidere på egen kost. I somnierhalvåret. [ våronna 17.44 16.06 5.23 + 8.6 + 233.5 11.49 10.56 3.46 + 8.8 + 232.1 [ slåttonna 18.44 17.08 5.68 + 8.0 + 224.6 12.01 11.02 3.65 + 9.0 + 229.0 [ skuronna 17.53 16.16 5.35 + 8.5 + 227.7 11.72 10.75 3.59 + 9.0 + 226.5 Ellers 16.79 15.62 5.06 + 7.5 + 231.8 11.14 10.23 3.31 + 8.9 + 236.6 ;rating 19.23 17.87 5.75 + 7.6 + 234.4 - - - - 3rråsteinsmuring 21.29 19.80 7.07 + 7.5 + 201.1 - - - Commermannsarbeid 21.67 20.35 7.34 + 6.5 + 195.2 - - - - - ikogsarbeid 19.56 18.36 5.78 + 6.5 + 238.4 - - - - ikogskjoring (hest og mann)... 30.02 27.61 9.18 + 8.7 + 227.0 - - - - - I vinterhalvåret. Um. gårdsarbeid 15.69 14.33 4.56 + 9.5 + 244.1 10.46 9.28 3.06 + 12.7 + 241.8 4rofting 17.77 16.04 5.14 + 10.8 + 245.7 - - - 4råsteinsmuring 20.11 18.52 6.43 +- 8.6 + 212.8 - - - - Commermannsarbeid 20.81 19.21 6.72 + 8.3 + 209.7 - - - - - ikogsarbeid 19.10 17.60 5.41 + 8.5 + 253.0 - - - - - ikogskjøring (hest og mann)... 29.44 27.76 8.84 + 6.1 + 233.0 - - - - - V.Hogstpris. iommerhalvåret I pr. m 3 8.67 7.98 2.34 + 8.6 + 270.5 - - - - - vinterhalvåret f barket 8.62 8.11 2.31 + 6.3 + 273.2 - - - - 4ommerhalvåret 1 pr. m3 6.26 5.61 - + 11.6 - Tinterhalvåret f ubarket 6.23 5.65 - + 10.3-3omm.erha1våret i pr. favn 22.48 21.11 6.06 + 6.5 + 271.0 - - - anterhalvåret J. ved 22.48 21.41 6.08 + 5.0 + 269.7 - - - - ;om,merhalvåret1 1.80 1.64 - + 9.8 - - - - - Tinterhalvåret j pr. reis 1.80 1.65 - + 9.1 - - - - -
359 Nr. 6-9. Arbeidslønninger 1948. En skal her gi en foreløpig oversikt over timefortjenesten i de forskjellige hovedgrupper av industri, håndverk og entreprenørvirksomhet i 1948. Lønnsstatistikken omfatter bare de bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Lønnsbevegelsen. Ved den alminnelige tariffrevisjon i 1948 ble de fleste tariffer forlenget. Det ble imidlertid gitt et generelt tillegg ph inntil 10 øre pr. time til de lavest lønte som ikke utfører mer enn 25 pst. av arbeidstimene på akkord, begrenset oppad for mannlige voksne arbeidere til en samlet fortjeneste av kr. 2.60 pr. time i Oslo og kr. 2.50 pr. time for det øvrige land, for voksne kvinnelige arbeidere til henholdsvis kr. 1.70 og kr. 1.60 pr. time. En har derfor stigning i fortjenesten 2. kvartal. For papirindustriens vedkommende ble det ved lønnsnemndas kjennelse av 5. august 1948 gitt et generelt tillegg på 10 ore pr. time, og tillegget for arbeid på nattskift ble økt fra 10 øre til 20 øre pr. time. Timefortjenesten i papirindustrien viser altså stigning fra 3. kvartal. Tabell 1. Gjennomsnittlig timefortjeneste i kroner, voksne menn. Industri Håndverk Entreprenørvirksomhet 1947. 1. kvartal 2.65 3.05 3.31 2.» 2.79 3.19 3.46 3. 2.80 3.20 3.84 4. 2.87 3.34 3.96 J 948.i. kvartal 2.85 3.28 3.64 2.» 2.92 3.37 3.86 3.» 2.98 3.40 4.07 4.» 3.02 3.50 4.41 I den gjennomsnittlige timefortjeneste er medregnet fortjenesten på tid, akkord og overtid. Store akkordoppgjør i et kvartal kan virke til å trekke gjennomsnittsfortjenesten noe opp. I ukelønnsfagene kan lønnsbevegelsen bli noe ujamn fra kvartal til kvartal fordi arbeiderne i ukelønnsfagene har lønn for helligdager selv om det ikke arbeides, og i kvartaler med mange helligdager blir det utbetalte lønnsbeløp relativt for høyt i forhold til antall arbeidde timer. Nedgangen i timefortjenesten fra 4. kvartal 1947 til 1. kvartal 1948 skyldes vesentlig ovennevnte årsaker. Industrien. Tabell 2 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i de forskjellige hovedgrupper i industrien. De enkelte hovedgrupper omfatter undergrupper hvor timefortjenesten kan ligge på forskjellig nivå.
1949 360 ;. 4 CD ci) &I.,,.. CD. 4 rci P r2 i 1 I (=> Cn C-- GC M Cz 0 Vi Vi C\1 C6 if: c:'-z. Cl GC 7t4 M ',hi C- GC cx) C.", e-4 e-:1 1-4 e-i t-- CX) H o i. -i o-i cl.) ;7;,;-1. tc, 4 7:1 C15 c:::, 0. 0-4, Z r-1 I r;) S N 1---I I-I 10 CC) t-- C.- L... CI,1 C1 c,i 0 C.- c,i N t-- 00 0 CC) CA GC> C? 1-- CX) CD tx x W CD *. Ft.5.. r.:.. -,p.4. x y),-w rc CD H. C, 0 t.- 00 M.000 N VS C6 C C,-,,-.... x c.,d o r.-- r..- co - r- cq, ci,......,,,cr i CZ t-- CC c) t----...- CI CIO C.0 G C) C.- C) VD 00 GC Cn Cr, 14 1.4 e--:i ri cx) vz,tti ac t-- GC 00 oo,--,-.1,-4!-1 1--- CX) 1-; ct ck,--7 ND.,2.,. (:) 1%) E ;,-8 o R rd i-4 to.5. 4,,f4,..,E1 1 ;,, Ce 17:1 P"I -1 e S CD Cl) ;.-1 0 H rci.5 bo.. C I -4 x,-, c+cl 2, P-d 5,.- z..,.w ;7: x 0 7.2,. 4, E Z:l I) - 4t. ;' OD C r W ''' ' r, c) (1) 7:5,.4 r. Z CD 1-.-I tid, ill C) r--,,, 73,/) ;-4 Cl) rt CD E 0 r -, r.q td Li C. 4., 7E1.80 x 7.,... Ft (:) x bk 0,_ti. Tt-,.5,.. E -, (1.) -4... ca E Ct CC CNt GC!,.1 r i N N Vi CY'S Vi Vi 0 CI VZ,i4 N,--, if, N Gc c.s:) m GC C. N V1 N N N VZ r -I M N CC) L--- t.- GC. N CI Vi N,-.00 cq 00 x N 00 Cl Cl CIa ii VZ VZ,-, 714 H N N N vi vi cyi vi 71.1 C) 7t, 1 C) CC C. ri NI VZ VZ Ct''Z ez c) cz 1--- (X) C:7, CS'i 0 G'il,'; N CY'S vt aq v.: t-- M. 0 0 0 N Vi Vi Vi 71.1 t--. VI --, 00 aq s.:, (1) o.. N CC 1--- CI Cn CZ C", 0 r4 1-4 r-4 C 1,..c> 00 I.cl 00 00 CC r-1 r--i C,1 Gq CA C.,' y---i 1_0 C- GC C:n Cn. I--; f-4 r...4 H 00,-, C an x cz, c7, cyz,-.,-7, - 4 r-:,,_w 0 0 ri, t... 10 C- H N CA 00 CX) C., vi r--i r I r--i,--i N VZ ac C CI. 0 C'',D ird 00 H 71.1,:::) (2) r..-1 r --I VI Ci CI CC C7i r I CC 00 e-:,-, cr,, ; GA (X) r:i (0 r I N 1 I 1 1 I c:s' c:::, co r.i CC C- C.S::,t-,:i T-4 1.--1 1-4 0 C-.,-:, 4.. 78 H,c-z aq GC N GC C", C., 0 CI CI G,i G6 7P4 VD GC) 0 VZ Gn 00 00 Cn C'', CII.1 1-4 r--i i -:i C:n 00 - r -:i r C:,....... rcra'. -+D -, i.. F, Ct e...,,...,..,,, -4, Ct i, r -. )- g cn C,i vi 4 E,--:, ci c..6 4 E 06 o 3,6 g 71.1 G.) -t a) =,.5, C E.,F,.1 r-i
361 Nr. 6-9. gruppen jord-, og steinindustri har en fra 1. kvartal 1948 fått en ny undergruppe, keramisk industri. Denne undergruppen er dannet av bedrifter som tidligere var gruppert under «diverse bedrifter». For tekstilindustriens vedkommende har en foretatt en omgruppering av bedriftene i 3. kvartal, slik at gruppen nå bare omfatter rene tekstilarbeidere. Tallene som svarer til den gamle gruppering står i parentes. For papirindustriens vedkommende er fortjenesten i 3. kvartal blitt for høy. Ifølge Lønnsnemndas kjennelse av 5. august 1948 skulle de tidligere nevnte tillegg tilbakebetales fra juni måned. En har fått med i 3. kvartal en del etterbetalinger som refererer seg til 2. kvartal (juni måned), uten at det har vært mulig å få skilt ut disse beløp. Timefortjenesten i 3. kvartal er av denne grunn 5-6 øre for høy. Timefortjenesten i de forskjellige undergrupper vil bli gjort rede for i årspublikasjonen. Tabell 3 viser timefortjenesten i de typiske eksportindustrier. Tabell 3. Gruve- og hyttedrift Elektrisk utv. av metall Elektrokj. industri Papirindustri Hermetikkindustri 1947. 1. kvartal 2.» 3.» 4.» 1948. 1. kvartal 2.» 3.» 4.» Gjennomsnitt. Gjennomsnitt... 2.65 2.78 3.07 2.49 2.29 2.80 2.97 3.22 2.59 2.27 2.82 2.87 3.12 2.61 2.31 2.87 2.95 3.25 2.66 2.34 2.79 2.89 3.17 2.59 2.30 2.86 2.96 3.26 2.64 2.35 2.99 3.04 3.34 2.67 2.44 3.00 3.05 3.30 2.91 2.52 2.98 3.12 3.31 2.85 2.51 2.96 3.04 3.30 2.77 2.45 Statistikken over timefortjenesten i de mekaniske verksteder utarbeides av Mekaniske Verksteders Landsforening. Denne statistikk viser timefortjenesten spesifisert for de forskjellige grupper arbeidere, se tabell 4. Tabell 4. Mekaniske verksteder. 1947. 1. kvartal 2.» 3.» 4.» Alle voksne arbeidere kr. Fagarbeidere kr. Hjelpearbeidere kr. Spesialarbeidere kr. 2.71 2.86 2.52 2.98 2.88 3.00 2.72 3.12 2.89 3.01 2.73 3.11 2.98 3.11 2.80 3.23 Gjennomsnitt 1948. 1. kvartal 2.» 2.» 4.» Gjennomsnitt 2.86 2.99 2.69 3.12 2.94 3.06 2.78 3.22 3.00 3.12 2.84 3.28 3.04 3.16 2.88 3.30 3.11 3.23 2.95 3.39 3.02 3.14 2.86 3.30
1949. 362.,... S Den forholdsvis store stigning i timefortjenesten fra 3. til 4. kvartal skyldes for en vesentlig del at verkstedsindustrien vanligvis utbetaler større akkordbeløp i 4. kvartal enn i året ellers. Håndverket. Lønnsstatistikken for håndverksfagene blir utarbeidd særskilt for bedrifter i Oslo og utenfor Oslo. Tabell 5 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste i håndverksfagene. For alle arbeidere ligger timefortjenesten høyere i Oslo enn i landet ellers. Det er også stor forskjell i fortjenesten i de forskjellige fag. Høyest ligger timefortjenesten i de polygrafiske fag og i byggefagene for mannlige fagarbeidere 79 øre høyere enn i slakter- og pølsemakerfaget som er den lavestlønte gruppe. En må være oppmerksom på at arbeiderne i de polygrafiske fag har skiftordning med kortere arbeidstid pr. uke enn vanlige arbeidere. En del grupper har også kortere arbeidstid uten skift. Statistikken over timefortjenesten i entreprenørvirksomhet blir utarbeidd etter andre prinsipper enn lønnsstatistikken ellers. En foretar en geografisk oppdeling, og bearbeider oppgavene for de forskjellige grupper av arbeidere. Noen oppdeling etter arbeid på tid og akkord foretas derimot ikke. Se tabell 6 og 7. Entreprenørvirksomheten er sesongpreget, og lønnsbevegelsen fra kvartal til kvartal blir derfor noe ujamn. Timefortjenesten er høyest for murere og murarbeidere. Statistikken for murerne bygger imidlertid på et svært lite materiale, slik at tallene blir noe usikre. I entreprenørvirksomheten finner en de fleste murere i bedrifter på Østlandet, dvs. i den landsdel hvor lønnsnivået er høyest.
'71.1 GC -c') t- ci ci ci ).f. 71.i x ci cci,-, N.eti t- 71.I CC ci v.' -1.1 1,-) co QD V) 10 Ci Ci Ci N CZ r-1 O- CA co Ci Ci Ci.rti 00 `di CC Gq 10 Cj Ci 1 cc V) V) Cr) Gq 1-( Ci Ci Ci 363 Nr. 6-9. N 71.1 7i-i cs) -71.1 ci vi ci cs) ez co ez o Gq vi vi ci t- t- r-i t- r- N ci Cl ci c) cm c CA QD C'' Ci Gi Gi L-- QD 00 CA Ci Ci Ci Get CC C 10 t- 0 ci vi t- N 71.1,-.1 QD GC Ci Ci Ci I I I I CC N n r-,,1-1 if) ci ci I 1 N e) 10 co cc -7H c,i I I I GO t.- C,'"J csd n -.7]-( ci ci c. 1 I I r C> ct I tf) Ct,k1 Gi Ci Ci I I I 10 CZ 71-1 00 Ct QD Ci Ci Ci i I i 71.1 10 t CC N -,1.1 ci ei ci I II 0 ev eti C) VI Ci Ci Ci,--1 cm n cc co,--, ci ci ci co co c),-.1 oo c) vi vi CD GO t- cq co cs) ci ci r Cz,ti 00 ICZ 1L- Ci Ci Ci 71.1 714 CO,-I t- CZ Ci Ci Ci V) 71.I ICJ C) QD 00 ci ci ci 7ti 1-..4 CZ GC e) QD Ci Ci Ci T-4 GO VD N 7Pi N n'i Ci Ci Ci 1-," C't VDI I 1 CZ e) t- Ci Gi Ci C'f',--1 C 71-1 CD VI Ci Ci Ci C.CD,-., CO CC,7t I 10 Ci Ci Ci n C) 0 O- ev QD vi vi ci GO C) CD 0 10 71.i CZ VI CC CD t- 00 vi ci vi vi e\i c\i 00 00,..., 00 QD CO c,i c\i QD CD CD t- CA 10 vi vi vi C.CD CC 10 Ci Ci Ci O- 'c.1 00,-, IC) Ci Ci Ci to 00 d.1 00 O- Ci Ci Ci 7H CO c.1 C,J Ce) CD t- QD L--- CC?-, eh! Ci Ci c,j Ci Ci Ci CZ N X CT, Cl-,,--1 I.0 4n 71,t- CZ ev vi ci ci ci ei ci CC 0 N CO-t- 00 ci ci ci 00 ev Cq t- CO t- ci ci ci,., 00 U- CC CD Ce) ci Vi ci O- 10 n 10 CA 71' Ci Ci Ci ev t- CZ,...0 00 CA Ci Ci Ci,..! GO t- CZ QD t- Ci Ci Ci CZ CA,-I t- 1.0 t- Ci Ci ci Cq cn 00 10 CZ CI vi ci ci p--1,--, 7ti QD z71.1 Ci Ci Ci co co N t- CD -, Ci Ci Ci Cq,..., CZ CZ t... t... Ci Ci Ci QD QD CZ CZ QD CO Ci Ci ci CZ CO et 10 CD Ct ci ci vi c) r- co c) if) T.--, QD 00 Cq Ci Ci Ci Ci Ci Ci CZ CZ t- t- 10 co Ci Ci ci 00,..I t- r- t- r- ci ci ci e) n CD 7H CZ C,1 ci ci ci cc cc) co?...4 00 10 ed t...1 GYZ In t... 1-1 Ci Ci Ci Ci Ci VS )-0 t". GO C", QD t- C i Ci Ci e) 10 71.1 QD 10 QD Ci Ci ci n,...i CZ 7h CZ ci ci N N 10 1'1 0 C,1 Cti CYS CYS N cs) GO CY) cs) CZ C'S Ci Gi CC 10 71-I t- 10 CO Gi Ci Gi CS) V) 7N to ',J.' 10 Gi Ci Ci CIO C", 10 Gq IL'. C) Ci Gi Cei..,,.,,,)......,). t,,,..,. t.,k. :. e-i---, : :.. t c) '3,. : :..,.., : : T-2:3..,) o. : c).. c) :c t T-k. w.. w. (:). 0 tz, 0 -.+7,7' : Zra. 0. ::5, t ;..,. 0 ;.-4 ;-I ce 0 o 1. : o, e-4-1..,,d... 4..1 -,p ö 0 CD q' e., Z CD ;,:. 0 0 CD r' t -:','3 77.1 't -,:2, 13 1-4 t 77J _;'3 74 PC4 CD g4 ;Z C) 44 E7. (2) 44 24
1949.,,... I, (;3 : 41) :1 crû Q 00 VZ CC 10 CC r-i r-i CC VZ CC ej ez 71.1 ICJ ifj IfJ IC) 1-1 7t1 VZ 71.1 ICJ r. U- 10 r. r. r. 364 t. 00 C:7Z CO GC e.0 r-i r-i Cn Cf.Z 71.1 r. r. r. CO CO C N 71.1 N tr,t CID 10 CD 00 71.1 Ci c.0 1,0 CSD 171.1 C 1f ìf r-i r-i OC trz 10 10 r I Cf.7) 10 -eh r. r. r. pr. etl C.. 71.1 10 rri pr. crz.-. GC 7ti r. (2) OC. IrZ C", 10 00 L0 ICJ 10 ICZ 1_CZ VZ OD 10,t VZ,4,4 CD CC 10 Ci QD 71.1 CC 71' 71' 71' r. r. r. C CZ ICZ 7t1 Gq Ct r-i VZ C) C) ci (-A OC C.7, C7, II I OC C5z prr GO C3", G j pf I I I Co r. 00 N N N r. I I I N N N C7J r-71 r. OC) C.% r-i I I I N N r. CYZ GC CrZ 00 r. OC 00 OC I I I otp rri QC 00 00 CSD 00 tr 00 r. r. r. I I I CO t 01 00 IL-- GC 1.1 Gq 71.1 ICJ OC) C.CJ t": r-i I I I N,f1 GC C.0
365 Nr. 6-9 Tabell 6. Gjennomsnittlig timefortjeneste i entreprenorvirksomhet. I alt Jordstein- og sement,. arbeidere Sementpusosere, grast.- murere ' grovarb. Forskallere, snek- Mur- M urere kere, beidere ar tømmermenn Andre arbeidere 1947. 1. kvartal 3.31 3.25 3.34 3.35 4.39 4,32 3.32 2. %) 3.46 3.38 3.36 3.63 4.23 3.80 3.42 3.» 3.84 3.80 3.94 3.85 5.85 5.42 3.66 4.» 3.96 3.88 4.04 4.08 5.59 5.65 3.76 Gjennomsnitt 3.70 3.63 3.69 3.78 5.09 4.90 3.56 1948. 1. kvartal 3.64 3.62 3.43 3.75 4.78 4.24 3.44 2.» 3.86 3.86 3.78 3.86 5.17 4.76 3.64 3.» 4.07 4.01 3.94 4.13 5.69 5.05 3.96 4.» 4.41 4.35 4.28 4.51 6.57 6.20 4.13 Gjennomsnitt 4.02 3.98 3.88 4.09 5.58 5.03 3.81 abell 7. T alt Sør- Vestlandet landet Ostlandet Nordafjelske Nordland og Finnin. 1947. 1. kvartal 2.» 3.» 4.» 3.31 3.78 3.37 2.80 2.79 3.10 3.46 3.81 3.66 3.06 2.99 3.26 3.84 4.25 3.76 3.42 3.03 3.76 3.96 4.33 4.20 3.53 2.99 3.96 Gjennomsnitt.. 3.70 4.10 3.77 3.26 2.95 3.56 1948. 1. kvartal 2.» 3.» 4.» 3.64 4.00 3.77 3.28 2.82 3.43 3.86 4.22 3.90 3.38 2.90 3.80 4.07 4.38 4.31 3.61 3.04 4.03 4.41 4.85 4.87 3.77 3.03 4.47 Gjennomsnitt.. 4.02 4.39 4.23 3.51 2.96 4.00
1949. 366 Lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg i 1948. Statistikken over lønninger og arbeidsstyrke ved Statens anlegg bygger på kvartalsvise oppgaver fra de respektive etater. Den gjennomsnittlige timefortjeneste er beregnet på grunnlag av det samlede tall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende gruppe arbeidere. Tabell 1 viser lønnsbevegelsen for Statsbanenes, Telegrafverkets og Havnevesenets arbeidere fra 1939 til 1948. En har regnet om fortjenesten til relative tall med basis 1. kvartal 1939 = 100. Tabell 1. Lonnsbevegesen for 1939-1948. År Kvartal ti3 ko 7 :. / A Fs Statsbanene Telegrafverket Havnevesenet Alm. arbeidere. (3) k cl) r. d to,:s5 14c;ēi a) ;.4 cp F.., t>, " Z: 1.0 4 Distriktene zs. cp 'Dk f 5 r. d. -,0 <1 td (1) F.-, CD 1..., d... ',),2 4 Kabelanleggene. F.. 'CI CD Ok : 5.1 'Ls <1 td ; 4 CD i) "., d-. 'ius) 4 t! Alm. arbeidere. ri r g a) og 44 i_9, i j E -ig P, 4 Spesial- og fagarbeidere. run 'd ci) cl, oe +4 A 6 cp E '.4 È:41,1 1939.. 1. kv. 100.0 100.0 100.0-100.0-100.0-100.0 100.0 100.0 2.» 106.8 98.7 102.4 1 100.0 95.1 2 100.0 107.6 '100.0 100.8 102.5 96.6 3. )) 105.7 98.7 101.8 93.2 91.6 102.6 103.5 97.9 96.7 108.3 101.4 4.» 105.7 99.3 103.5 111.4 93.0 101.7 100.0 102.1 96.7 105.7 99.3 1940.. 1. kv. 107.4 100.0 103.5 116.8 97.2 108.7 108.8 82.8 105.8 106.4 103.4 2.» 101.7 95.3 98.2 116.8 101.4 113.9 105.8 104.8 102.5 108.9 105.5 3.» 102.8 104.0 100.0 118.8 95.1 106.5 103.5 95.2 105.0 107.0 106.2 4.» 109.1 106.0 101.8 128.2 96.5 103.5 104.7 103.5 103.3 106.4 107.6 1945.. 1. kv. 143.2 114.0 145.9 156.4 104.2 107.8 113.5 96.6 119.0 114.0 102.1 2.» 154.5 124.7 148.2 139.6 108.4 124.2 122.2 91.7 109.9 114.6 108.3 3.» 167.0 141.3 157.1 155.7 126.6 122.1 132.2 131.0 133.9 138.2 130.3 4.» 174.4 150.7 167.1 169.1 136.4 131.2 143.3 144.1 152.9 152.9 149.0 1946.. 1. kv. 170.5 148.7 165.9 220.1 139.9 141.1 150.9 143.4 154.5 156.1 142.8 2.» 176.7 153.3 168.8 216.8 138.5 133.8 162.0 141.4 149.6 158.6 148.3 3.» 186.9 160.0 177.6 257.7 138.5 139.0 140.9 132.4 149.6 154.1 145.5 4.» 186.4 158.7 179.4 249.7 138.5 136.8 145.6 151.0 181.0 178.3 184.8 1947.. 1. kv. 183.5 164.0 177.1-144.1 139.4 176.6 150.3 175.2 161.8 153.8 2.» 190.9 169.3 184.1 291.9 160.8 144.2 159.1 162.8 166.1 168.8 159.3 3.» 198.9 170.7 184.1 257.0 155.9 141.6 184.8 171.0 170.2 167.5 157.9 4.» 201.7 174.0 192.9 252.3 155.2 142.4 158.5 151.0 173.6 167.5 162.1 1948.. 1. kv. 208.5 177.3 189.4-160.1 142.0 155.6 160.7 166.1 173.9 156.6 2.» 200.6 176.0 190.0 247.0 158.0 140.3 155.6 191.7 181.8 179.0 171.0 3.» 208.5 174.0 197.1 228.9 159.4 139.4 157.9 165.5 187.6 175.2 171.7 4.» 211.4 176.0 199.4 276.5 158.0 143.7 157.9 180.7 186.8 168.2 171.7 Basis 2. kvartal, da det i 1. kv. bare var et ubetydelig antall arbeidstimer. 2 Intet arbeid i 1. kvartal. De tidligere oppgaver, som går tilbake til 2. halvår 1920, er også tatt inn i Statistiske Meddelelser (senest i 1941 nr. 8-9-10). Da planen for statistikken
367 Nr. 6-9. er uforandret kan oppgavene for så vidt jamføres. Men en må være oppmerksom på at anleggenes antall og størrelse skifter fra tid til annen. Alle lønningene er steget fra 1947-48 unntatt ved Telegrafverkets Kabelanlegg, men stigningen har vært temmelig variabel. Også bevegelsen fra kvartal til kvartal har vært forskjellig. Dette henger delvis sammen med variasjonen i arbeidsmengden og det forskjellige tall av anlegg som var i gang. Ulikheten fra kvartal til kvartal kan også skyldes etterbetaling av lønn som kan komme med i det kvartal hvor utbetalingen finner sted, i stedet for å komme med i de kvartaler hvor lønnsstigningen virkelig skjedde. Stigningen i lønningene var størst for akkordarbeidere og håndverkere ved Statsbanene.' Havnevesenet har som før en ujamn bevegelse, men viser stigning for alle grupper sammenliknet med foregående år, bortsett fra 3. kvartal for månedslønte alminnelige arbeidere og 1. kvartal for timelønte alminnelige arbeidere. For Havnevesenets 5. distrikt har en fra 1948 tatt med Finnmarkstillegg og fraværsgodtgjørelse, da disse tillegg blir regnet som en del av lønnen. Tilleggene har liten betydning for totaltallene for Havnevesenet. For veianleggene gjelder oppgavene budsjettårene. Fra 1938-39 til 1947-48 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste for alle statsveianlegg følgende bevegelse: Tabell 2. Absolutte tall Akkord Relative tall Absolutte tall Timelønn Relative tall Kr. Kr. 1938/39 1.27 1C0.0 1.08 100.0 1939/40 1.30 102.4 1.12 103.7 1940/41 1.56 122.8 1.23 113.9 1941/42 1.74 137.0 1.44 133.3 1942/43 1.85 145.7 1.45 134.3 1943/44 1.93 152.0 1.40 129.6 1944/45 2.05 161.4 1.53 141.7 1945/46 2.17 170.9 1.78 164.8 1946/47 2.47 194.5 2.05 189.8 1947/48 2.70 212.6 2.18 201.9 Oppgavene viser stigning fra år til år, mest for akkordarbeiderne. Utviklingen siden 1930 framgår av nedenstående oversikt, som viser den gjennomsnittlige timefortjeneste efter oppgavene for 4. kvartal: 1 Akkordarb. Statsbanene: Håndverkere Dagarbeidere Telegrafverket: Dagarbeidere Havnevesenet: j Månedslønte 1 Timelonte 1930 1933 1938 1939 1940 1945 1946 1947 1948 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1.59 1.47 1.83 1.86 1.92 3.07 3.28 3.55 3.72 1.47 1.43 1.74 1.76 1.74 2.84 3.05 3.28 3.39 1.27 1.20 1.49 1.49 1.59 2.26 2.38 2.61 2.64 1.09 1.07 1.34 1.33 1.38 1.95 1.98 2.22 2.26 1.16 1.11 1.39 1.48 1.50 2.09 2.19 2.19 2.62 0.92 0.75 1.17 1.17 1.25 1.85 2.19 2.10 2.26 Også tallene for distriktenes akkordarbeidere ved Telegrafverket viser stor stigning, men de er lite sammenliknbare da anleggene er få og variable.
1949. 368,, 0 Fra 4. kvartal 1947 til 4. kvartal 1948 viser lønningene stigning for alle grupper arbeidere. For Statsbanene er dyrtidstilleggene tatt med i oppgavene 1944. De var ikke med tidligere, men skulle vært tatt med fra april 1940, da en fikk 8-øres tillegget. Nedenstående oversikt viser gjennomsnittslønningene (de veide) for årene 1947 og 1948 (for Veivesenet budsjettårene 1946-47 og 1947-48): Gjennomsnittslønninger 1947 1948 Kr. Kr. Akkordarbeidere.. 3.44 3.60 Statsbanene Håndverkere 3.15 3.30 t Dagarbeidere 2.55 2.64 Telegrafverket Distriktene Dagarbeidere 2.21 2.27... f Akkordarbeidere.. 3.28 3.26 Kabelanleggene Dagarbeidere 2.91 2.68 Alminnelige I f Månedslonte 2.35 2.54 arbeidere i Timelonte 2.06 2.24 Havnevesenet... Spesial- ogj Månedslonte 2.63 2.74 fagarbeidere 1 Timelonte... 2.31 2.47 Akkordarbeidere 2.57 2.78 Veivesenet Dagarbeidere 2.06 2.20 Lønningene viser stigning fra 1947 til 1948 for alle grupper, unntatt for akkord- og dagarbeidere ved Telegrafverkets kabelanlegg. Hvis Finnmark ikke tas med i Veivesenets oppgave for 1947-48, vil akkordarbeidernes fortjeneste ligge 5 øre lavere, mens dagarbeidernes blir uforandret og tilsvarende for 1946-47 10 øre lavere for akkordarbeiderne, men 4 øre høyere for dagarbeiderne. Av tabell 3 ser en at gjennomsnittsfortjenesten ved Statsbanene (dyrtidstillegget regnet med) viser stigning fra kvartal til kvartal for akkordarbeidere og håndverkere, mens den for dagarbeidere har vært omtrent konstant i 1948. Ved Telegrafverket er lønningene ujamne. For akkordarbeiderne er fortjenesten lavest i 3. kvartal, men anleggenes antall er i dette kvartal noe lavere enn i de øvrige kvartaler, og lønnsbevegelsen vil av denne grunn bli noe ujamn. Ved_ kabelanleggene ligger 1. kvartal høyere enn 2. og 3. kvartal for akkordarbeiderne, mens dagarbeiderne viser alminnelig stigning. Variasjonene fra kvartal til kvartal kan også skyldes at det i enkelte kvartaler kan forekomme mer overtidsarbeid som trekker gjennomsnittsfortjenesten noe opp. Tabell 3. Lonninga ved Statsbartenes g Telegrafverkets anlegg i 1948. Ordinært arbeid tt; Akkordarbeidere Timer Alminnelige arbeidere Høyeste og la veste gj.snittsfortjeneste pr. time Total gj.sn.- fortj. pr. time bo Timer Dagarbeidere Høyeste og laveste gj.snittsfortjeneste pr. time Total gj.sn.- fortj. pr. time be Håndverkere Timer Høyeste og laveste gj.snittsfortjeneste pr. time Total gj.sn.- fortj. pr. time Norges Statsbaner. 1. kvartal 2. - 3. 4. Kr. Kr. Kr. Kr. 9 10 720 467 3.57-3.22 905 532 4.31-3.22 3.43 9 3.53 9 104 154 2.82-2.23 109 554 2.85-2.21 2.66 10 2.64 10 10 1 016 939 5.32-3.17 10 1 053 128 4.30-3.22 3.67 9 3.72 9 81 426 2.76-2.23 72 650 2.88-2.23 2.61 10 2.64 10 Oppgave over fortjenesten ved 40 representative anlegg. 232 616 245 064 182 552 282 569 Kr. 3.71-2.63 3.74-2.72 4.27-2.68 4.08-2.89 Kr. 3.22 3.23 3.35 3.39
- 369 Nr. 6-9. Tabell 3. ( Forts.). Telegrafverket. I. kvartal 2. -»- 3. -4-4. 8 6 8 Akkordarbeidere 11 544 5.39-2.65 11 068 4.56-2.24 23 061 4.98-3.39 I. Distriktene' IL Kabelanleggene 3.68 3.41 4.12 11 11 11 11 Dagarbeidere 506 707 694 309 590 408 646 266 2.44-2.13 2.43-2.07 2.43-2.13 2.38-2.11 2.29 2.26 2.28 2.26 Akkord Timer Fortl. 18 243 46 882 58 037 50 560 3.28 3.24 3.22 3.32 Dagarbeid Timer Ford. 43 967 46 408 58 562 56 608 2.66 2.66 2.70 2.70 Telegrafverkets distrikter (Inspektørkretser). Oppgaven fra Oslo Telefonanlegg, hvor det mest er faste arbeidere, og Impregneringsanstalten, som ikke kan regnes som anlegg, er ikke tatt med. Derimot er Drammens Telefonanlegg, som hører under Drammens distrikt, men sender inn særoppgave, tatt med. Tabell 4. Lønninger ved havneanlegg i 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Timer Gj.snittsford. pr. time Timer Gj.snittsfortj. Timer pr. time Gj.snittsfortj. pr. time Timer Gi.snittsfortj pr. time I. Alminnelige arbeidere 1. og 2.J distr.' Månedslønte... i Timelønte 3. Månedslønte distr. Timelonte 4. distr. 5. distr. Månedslønte.. Timelønte Månedslønte.. Timelonte Alle f Månedslønte.. anlegg Timelønte II. Spesial- og faga rbeidere. 1. og 2. I Månedslønte... distr. 1 Timelønte 3. distr. Månedslønte... Timelønte 4. distr. Månedslønte... Timelønte 5. distr. Månedslønte 1 Timelønte Alle J Månedslonte. anlegg 1 Timelønte 2 696 2.11 25 778 2.19 29 988 2.26 24 597 2.22 6 319 2.34 8 061 2.52 6 699 2.43 5 369 2.48 656 2.02 21 381 2.22 38 862 2.24 14 798 2.28 - - - - 3 758 1.93 30 133 2.17 37 686 2.25 40 149 2.25 2 351 2.32 5 816 3.13 9 067 2.37 5 124 2.78 10 545 2.22 12 194 2.41 7 493 2.39 8 670 2.33 13 877 2.78 15 766 2.40 10 493 2.62 7 110 2.01 87 837 2.20 118 730 2.27 87 037 2.26 6 414 2.81 26 394 2.64 21 349 2.75 15 821 2.42 2 901 2.05 9 066 2.46 11 176 2.46 7 655 2.56 4 987 2.60 19 387 2.70 19 837 2.42 13 580 2.45 1 442 2.45 12 554 2.48 19 044 2.54 8 730 2.53 4 183 2.67 17 917 3.02 16 123 2.90 19 360 2.68 7 574 2.32 18 805 2.48 25 648 2.46 28 223 2.42 3 832 2.81 10 718 3.07 8 047 3.23 9 427 3.21 514 2.33 6 182 2.49 7 629 2.58 6.3752.63 19 416 2.73 74 416 2.81 65 356 2.75 58 188 2.64 12 4311 2.27 46 607 2.48 63 497 2.49 50 983 2.49 III. Yngre arbeidere og gutter. Alle anlegg. Timelonte.... 1 189 1.78 2 798 1.72 1 869 1.71 1 111 1. distrikt: Fra Svenskegrensen til Kristiansand. 2. Fra Kristiansand til og med Sogn og Fjordane. 3. Møre og Romsdal, Sex- og Nord-Trøndelag fylker. 4. Nordland og Troms fylker. 5. Finnmark fylke. Havnevesenets lønninger for alminnelige arbeidere viste for månedslønte stigning fra 1. kvartal til 3. og 4. kvartal, mens 2. kvartal lå høyt over de 2 siste. Månedslønte arbeidere finnes imidlertid bare ved få anlegg, slik at tallene blir
1949. 370 noe usikre. De timelønte viste stigning fra 1. til 2. kvartal og videre noen stigning til 3. og 4. kvartal. For Veivesenet (tabell 5) gjelder fylkesoppgavene fortjenesten ved 40 representative anlegg. En har også som i tidligere år fått en oppgave for hele landet for alle statsveianlegg. Ved de 40 representative anlegg var lønningene for akkordarbeidere steget fra kr. 2.57 i 1946-47 til kr. 2.78 i 1947-48, for timelønte fra kr. 2.06 til kr. 2.20. Ved alle statsveianlegg var lønningene steget for akkordarbeidere fra kr. 2.47 til kr. 2.70 og for timelonte fra kr. 2.05 til kr. 2.18. (Se tab. 2.) Arbeidet gjelder ordinært arbeid, da ekstraordinært arbeid ikke forekommer. Tabell 5. Lonninger ved Veivesenet (40 veianlegg) fylkesvis. Budsjettåret 1947/48. Akkord Timelønn Fylker Anlegg Timer Høyeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket Gj ennotnsnittstjeneste pr. time Timer Høyeste og laveste gj.fortj. pr. time ved anleggene i fylket Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kr. Kr. Kr. Kr. 2 41 745 2.55-2.52 2.53 530 2.02-1.19 1.78 2 93 491 3.25-3.22 3.24 13 820 2.39-2.05 2.21 3 116 630 2.90-2.55 2.75 7 120 2.15-1.88 1.94 2 65 299 2.77-2.14 2.46 15 728 2.29-2.22 2.26 2 56 022 2.66-2.42 2.54 8 265 2.11-2.08 2.10 2 i34334 2.86-2.76 2.79 8 386 2.88-2.11 2.06 2 76 144 2.89-2.82 2.86 4 145 2.14-2.05 2.09 3 67 ::07 2.72-2.44 2.62 2 766 3.03-2.42 2.43 2 82 606 2.76-2.56 2.69 20 480 2.24-2.23 2.24 3 117 678 2.93-2.56 2.75 30 395 2.17-2.09 2.13 3 251 780 2.93-2.60 2.77 31 741 2.31-2.11 2.23 3 189 373 2.80-2.47 2.56 19 567 2.31-2.00 2.13 2 129 632 2.57-2.53 2.55 23 117 2.29-2.16 2.24 2 148 875 2.58-2.54 2.55 27 842 2.27-2.10 2.25 2 67 683 2.92-2.44 2.69 3 616 2.52-2.02 2.28 2 100 838 2.94-2.83 2.89 21 501 2.44-2.07 2.39 2 196 286 2.91-2.58 2.86 31 129 2.20-2.17 2.17 1 421 206 3.05 3.05 335 895 2.20 2.20 Tilsammen.... Alle statsveianlegg: Tabell 6. 1947. 1948. Ilste 2net 13dje [4de I iste 12net 3dje 4de 40 2 356 929 3.25-2.14 2.78 606 043 3.03-1.19 2.20 7 913 889 2.70 1 897 210 2.18 Arbeidstimer. Statsbanenes anlegg Havnevesenet 2 Distriktene 3 Telegrafverket Veivesenet Kabelanleggene 1 000 t. 1 000 t. 1 000 t. ono t. 1 000 t. 1 130.6 44.2 716.9 54.3 1 122.4 220.5 746.3 75.3 11 032.6 1531.6 334.5 786.4 94.1 1843.5 182.8 838.8 98.1 1057.2 47.6 506.7 62.2 1260.2 224.1 705.9 93.3 9811.1 1280.9 278.7 601.5 116.6 1408.3 232.8 669.3 107.2 Bud og flisegutter ikke tatt med. 2 Arbeidstimer for alm. arbeidere, spesial- og fagarbeidere, yngre arbeidere og gutter. Drammens Telefonanlegg er regnet med, derimot ikke Oslo Telefonanlegg og Impregneringsverket. 4 Oppgaver for budsjettårene. Disse oppgaver over arbeidstimer gjelder alle statsveianlegg (hovedveianlegg).
371 Nr. 6-9. Tabell 6 viser bevegelsen i timetallet. Timetallene for 1948 i alt sammenliknet med foregående år viser nedgang for Statsbanene, Telegrafverkets Distrikter og for Veivesenet, ved Havnevesenet omtrent ingen forandring og ved Telegrafverkets Kabelanlegg stigning i 1948. Sum av utbetalt arbeidslønn, tabell 7, viser omtrent samme bevegelse. Tabell 7. Arbeidsstyrke og samlet utbetalt lønn i 1948. Arbeidsstyrke i alt ved utgangen av: Gj.snittlig arbeidsstyrke i kvartalet beregnet etter ukerapportene Samlet utbetalt arbeidslønn 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. I. Jernbaneanleggene. Dram m.ensbanen do b- beltsporanlegg Vestfoldbanens omb. Kristiansand starr.. Kristiansand-Moi.. Moi-Stavanger Vossebanens omb.... Rørosbanen om,b. Tynset-Støren Jernb.anl. Stamne-Leangen Nordlandsbanen: Mosjøen-Mo Mo-Bodø 206 215 215 217 210 211 215 215 79 178 160 68 80 152 173 129 103 103 96 90 103 103 99 94 18 111 22 20 22 85 23 23 454 480 405 400 456 466 441 400 124 132 126 119 122 129 128 119 43 62 72 38 42 52 65 53 96 92 72 80 94 92 80 75 212 360 380 208 213 266 381 235 1 090 1 174 1 212 1 073 994 1 090 1 190 1 124 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 254.5 302.8 182.7 330.2 99.1 152.0 345.1 270.8 132.9 83.4 184.5 174.6 25.8 23.1 238.5 41.7 623.6 787.9 650.3 661.5 142.2 91.4 199.0 161.5 53.6 44.5 94.6 89.8 131.1 137.4 125.2 134.5 222.5 240.1 540.5 520.6 1 134.5 1 583.4 1 153.8 1 744.4 Sum II. Veivesenet. (Budsjettåret 1947-48) Alle statsveianlegg: (Hovedveianlegg)... III. Havne vesenet Alle anlegg3 IV. Telegrafverket a. Telegrafdistriktene b. Kabelanleggene.. 2 425 2 907 2 760 2 313 2 336 2 646 2 795 2 467 2 819 8 3 446.0 3 714.2 4 129.6 25.503.42 116.4 562.8 776.8 591.1 1 161.4 1 615.0 1 386.7 1 554.6 176.9 275.6 344.8 320.7 Heri er ikke medregnet utgiftene til arbeidernes dyrtidstillegg ved Statsbanene. 2 Beregnet etter oppgavene over arbeidstimer og den gjennomsnittlige timelønn. Tilsvarende tall 1946/47 26 327.8. 3 Inkl. feriegodtgjorelse og diverse tillegg.
1949. 372 Malmproduksjonen. Jern- Kopperrrialm malm og og titanjern- -konsenstein trat Molybdénglans Rutilkonsentrat Sinkmalm og blyerts Svovelkis 1938 1 474 478 1946 112 599 1947 197 509 1948 287 992 1946: Januar 1 960 Februar 3 742 Mars 7 823 April 8 256 Mai 9 934 Juni 9 880 Juli 4 841 August 10 800 September 8 850 Oktober 9 911 November 11 063 Desember 8 573 tonn tonn tonn 35 105 775.0 15 705 16.0 19 142 172.0 20 914 131.9 1 652 1 409 1 746 1 395 1 476 1 591 739 1 016 1 235 1 185 1 3 77 884 tonn 124.0 62.3 48.5 6.0 6.0 6.0 5.5 6.0 6.0 4.0 7.0 5.0 5.5 2.0 3.3 tonn i tonn 15 089 6 982 8 961 10 413 595 531 615 465 567 672 328 458 607 773 737 634 1 027 776 538 039 719 667 735 422 35 34 38 37 52 50 24 49 47 59 57 51 278 009 400 922 541 352 261 813 883 249 166 165 1947: Januar 12 354 Februar 11 577 Mars 9 439 April 10 961 Mai 17 859 Juni 20 126 Juli 12 001 August 19 524 September 17 217 Oktober 22 838 November 23 760 Desember 19 853 1 165 12.0 1 426 15.6 1 885 14.7 1 144 15.0 1 556 11.9 2 010 15.9 398 8.5 2 083 13.9 1 762 16.3 2 128 19.1 1 936 19.1 1 649 10.0 7.5 7.0 2.0 4.5 5.0 4.6 6.0 6.6 5.3 1 754 624 459 314 783 927 462 862 866 115 961 831 62 49 46 50 54 62 36 72 79 73 69 63 651 223 457 479 533 141 052 832 124 608 428 139 1948: Januar 2 23 646 Februar 2 23 164 Mars 2 23 883 April 2 28 156 Mai 2 24 472 Juni 2 27 959 Juli 2 9 763 August 23 586 September 24 994 Oktober 27 897 November 28 312 Desember 22 160 1949: Januar 29 993 Februar 31 644 Mars 34 725 April 30 715 Mai 33 914 Juni 31 597 Juli 1 943 8.5 1 965 13.3 1 781 9.9 1 976 10.6 1 633 10.6 2 071 15.6 1 272 4.9 854 8.2 1 620 12.6 2 096 10.7 2 006 13.0 1 697 14.0 1 824 13.5 1 978 15.7 2 259 17.8 1 755 10.4 1 910 10.9 1 860 10.3 2.5 4.0 890 541 675 986 889 1 071 546 756 1 101 1 061 922 975 1 1 1 1 818 048 091 976 115 249 68 70 63 72 55 43 23 53 71 71 74 67 677 576 463 578 624 394 449 009 227 021 482 922 67 737 71 083 79 443 59 616 56 436 59 882 Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da 2 bedrifter på, grunn av produksjonsforholdene ikke har kunnet gi månedsoppgaver. 2 Tallet er rettet.
373 Nr. 6-9. Metallproduksjonen.,111. Ferrosilisium2 Aluminium' beregnet 45% basis' Andre ferrolegeringer' Kopper Nikkel Rujern Sink Svovel 1938 1946 1947 1948 1946: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1947: Januar Februar Mars.... April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1948: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1949: Januar Februar. Mars April Mai Juni Juli tonn 29 035 3 16 692 21 723 4 30 157 1 957 1 736 1 864 1 855 1 943 1 768 1 838 1 803 1 783 1 726 1 616 1 834 1 769 1 602 1 868 2 757 2 750 2 758 2 616 2 536 2 618 6 2 883 2 949 3 051 2 614 2 534 2 921 2 909 2 949 2 769 tonn 42 185 30 579 36 826 43 991 1 833 1 515 1 178 1 320 1 558 2 190 1 941 2 963 3 050 3 875 4 634 4 522 3 986 3 006 3 110 3 079 3 C82 3 881 3 545 2 983 1 847 1 830 1 765 1 6C9 1 612 1 516 1 846 3 032 4 513 4 185 4 259 4 743 4 529 4 787 4 476 4 493 4 466 4 410 5 162 5 218 5 541 5 622 tonn 93 442 35 049 53 671 94 862 1 304 1 453 2 640 2 536 2 442 2 677 1 995 3 367 3 558 4 137 5 218 3 722 3 575 3 598 2 681 3 378 3 367 4 436 4 214 5 472 5 408 5 698 5 595 6 249 8 747 6 091 7 137 7 636 8 590 7 526 5 940 6 885 8 130 9 145 9 461 9 574 8 964 9 113 10 547 9 061 8 641 8 181 tonn 10 547.0 7 547.8 7 922.8 8 944.1 506.6 392.4 465.6 536.0 634.4 719.9 537.4 673.7 767.0 855.6 850.0 609.2 621.5 567.7 543.6 545.9 662.3 735.9 351.6 826.8 744.9 799.8 79L4 731.4 528.2 676.1 735.0 868.6 6 875.8 6 815.8 702.6 660.3 o 839.6 838.2 762.7 641.2 768.3 806.0 891.2 737.7 899.0 802.2 tonn tonn 8 467.0 38 121 5 190.7 4 73 061 7 795.8 74 514 8401.4 63 331 202.4 242.4 320.6 329.1 352.9 449.0 500.8 501.3 500.6 591.0 600.2 600.4 605.1 605.2 605.3 630.4 660.2 703.2 694.8 679.7 660.5 676.5 704.7 570.2 572.8 568.1 670.4 767.8 901.0 780.6 610.3 721.5 713.8 690.8 701.0 703.3 703.8 769.9 901.4 897.8 810.8 807.2 4 634 4 416 5 024 4 424 4 795 6 224 5 938 6 890 7 060 6 823 6 318 6 504 6 313 5 087 5 006 5 074 5 599 6 610 8 196 6 964 7 116 6 164 6 170 6 215 5 935 5 867 5 477 6 185 6 073 4 017 4 273 4 075 4 243 5 200 5 799 6 187 4 320 4 44 5 681 5 373 5 804 5 280 tonn 46 523 31 030 34 572 42 000 2 316 2 142 2 870 2 452 1 743 2 288 3 001 3 103 2 834 3 195 3 000 2 086 3 002 2 151 2 021 2 195 3 131 2 895 3 300 3 010 2 943 2 985 3 439 3 500 3 706 3 361 3 642 3 373 3 444 3 694 4 151 4 004 3 720 3 803 3 685 1 417 4 395 3 360 3 781 3 752 3 749 3 222 tonn 110 846 71 682 81 744 78 479 5 507 4 716 5 862 5 113 5 116 4 078 2 122 6 524 7 588 8. 675 8 386 7 995 6 503 6 408 6 642 5 033 6 371 8 050 8 634 8 250 8 433 8 217 9 203 8 587 8 435 8 802 9 732 5 251 5 555 6 037 7 771 9 189 9 120 9 362 8 520 10 239 8 414 Månedsoppgaver er ikke innhentet for 1946. 2 Omfatter også Si-metall. 3 Ferrosilisium er ikke omregnet til basis 45 % i 1938. 4 Dette tallet stemmer ikke med summen av månedstallene da en bedrift ikke har kunnet gi månedsoppgaver. 5 Produkter til videre foredling i samme bedrift er fra og med 1947 ikke medregnet. 6 Rettet.
1949. 374 lhendehaverobligasjonsgjelden 1948. Ihendehaverobligasjonsgjelden på markedet er steget med 79.2 mill. kr. eller 1.4 pst. i 1948. Det er de innenlandske lån som er steget, fra 5 127.3 mill. kr. til 5 241.6 mill. kr., mens gjelden i fremmed valuta er gått ned med 35.0 mill. kr., fra 693.4 mill. kr. til 658.4 mill. kr. (alt regnet om etter pari kurs). De offentlige banker har økt sin gjeld med 90.6 mill. kr. eller 13.8 pst., kredittforeningene med 67.9 mill. kr. eller 13.9 pst., sporveisselskapene med 0.5 mill. kr. eller 1.8 pst. og kommunene med 0.2 mill. kr. eller 0.04 pst. Staten har redusert sin gjeld med 73.5 mill. kr. eller 2.0 pst., banker (utenom de offentlige) med 3.5 mill. kr. eller 4.3 pst. og industriselskapene med 3.0 mill. kr. eller 0.9 pst. Det er utstedt obligasjoner for 429.6 mill. kr. Herav faller 151.6 mill. kr. offentlige banker, 102.8 mill. kr. på kredittforeninger, 79.0 mill. kr. på Staten, 45.6 mill. kr. på industriselskaper, 41.4 mill. kr. på kommuner, 4.7 mill. kr. på sporveisselskaper og 4.5 mill. kr. på banker (utenom de offentlige). Av de utstedte obligasjoner er 21.4 mill. kr. ikke sendt ut på markedet. Disse obligasjoner tilhørte industriselskaper med 14.5 mill. kr., kommuner med 3.5 mill. kr. og offentlige banker med 3.4 mill. kr. Statens nye lån på 79.0 mill. kr. skal brukes til innløsning av 3 1/2 pst. norsk statslån 1930. Av kommunenes nye lån på 41.4 mill. kr. skal 28.5 mill. kr. brukes til konvertering, 11.3 mill. kr. til utbygging av kraftverk og resten - 1.6 mill. kr. - skal brukes til forskjellige andre kommunale formål. De offentlige bankers lån er for størstedelen - 96.0 mill. kr. - utstedt i konverteringsøyemed, mens 19.6 mill. kr. skal brukes til innfrielse av annen gjeld. Resten - 36 mill. kr. - skal danne basis for nye utlån. Kristiania Hypotekog Realkreditbank's lån på 4.5 mill. kr. skal også brukes til utlån. Kredittforeningenes lån på 102.8 mill. kr. skal også for størstedelen gå til utlån. Bare 10.8 mill. kr. skal anvendes til konvertering. Industriselskapene skal bruke 16.8 mill. kr. til utvidelse av bedriftene, 21.2 mill. kr. til konvertering og 7.6 mill. kr. til innfrielse av annen gjeld. Sporveienes Bensindepot Nor A/S skal anvende 3.0 mill. kr. til konvertering og resten 1.7 mill. kr. til finansiering av anlegg. I alt skal 238.4 mill. kr. anvendes til konvertering. Den virkelige bruttoutvidelse av gjelden - når utstedelsene til konvertering og obligasjoner ikke sendt ut på markedet er trukket fra - blir 175.3 mill. kr. De tilsvarende tall var i 1947 1 122.1 mill. kr., i 1946 405.6 mill. kr., i 1945 430.1 mill. kr. og i 1939 26.7 mill. kr. Av egenbeholdningen er solgt for 106.1 mill. kr. Regner en også med disse obligasjoner blir økingen av obligasjoner på markedet 281.4 mill. kr. Renten av de opptatte lån har vært:
375 Nr. 6-9. Nominell rentesats. 1.75 pst. 2.00 pst. 2.50 pst. 2.75 pst. 3.00 pst. 3.50 pst. I alt Lånebeløp i mill kr. Effektiv rente (beregnet på grunnlag av nominell rente og salgskurs) 188.8 1.75 29.1 2.00 135.4 2.50 15.8 2.76 39.5 2.95 21.0 3.50 429.6 2.23 Den gjennomsnittlige effektive rente som var 2.29 i 1947 er gått ned til 2.23 for 1948. I 1946 var den tilsvarende rente 2.44, i 1945 3.26, i 1944 3.38, i 1943 3.27 og i 1939 3.79. De dyreste lån i 1948 er etter disse beregninger opptatt av sporveisselskaper og industriselskaper. Den gjennomsnittlige effektive rente for deres Ian var henholdsvis 3.0 pst. og 2.67 pst. Det tilsvarende tallet var for kredittforeningene 2.53, offentlige banker 2.17, andre banker 2.45, kommuner 2.07 og Staten 1.75. Det er innfridd obligasjoner for 409.3 mill. kr. Herav faller 223.6 mill. kr. på konverteringer. Dessuten er kjøpt opp obligasjoner på markedet for 25.7 mill. kr. Beløpet av gamle obligasjoner på markedet er således gått ned med 435.0 mill. kr. Gjelden i fremmed valuta utgjør i alt 658.4 mill. kr. ved utgangen av 1948. Av totalbeløpet faller 301.5 mill. kr. på dollarobligasjoner, 109.2 mill. kr. på -pundobligasjoner og 156.3 mill. kr. på svenske obligasjoner (alt omregnet etter Tari kurs).
, 1949. 376 Ihendehaveroblig a- Den innen- Obligasjonsgjeld V i 1948 Staten Kommuner Offentlige banker.. Andre banker Kredittforeninger. Industriselskap Skipsrederier Sporveisselskap Tilsammen Rentefri obl. 1.50 pst. obl. 1.75 pst. obl. 2 pst. obl. 2.25 pst. obl. 2.50 pst. obl. 2.75 pst. obl. 3 pst. obl. 3.25 pst. obl. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. I 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. - 160 000 275 000 438 313 73 218 2 298 638-32 510-382 - 3 243 4 159-136 962 2 650 115 755 - - - - - 453 939 - - - - - - 20 956 - - - - - - 186 619 89 772 39 013 35 - - - - 61 169 39 774 25 000 - - - - - - 18 000 - - - - - 9 562 382 160 000 278 243 442 472 73 218 3 167 845 132 196 230 278 35 Utstedte obl. i 1948. Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Kredittforeninger. Industriselskap Sporveisselskap Tilsammen Herav utstedt til konvertering av ihendehaverobl.-gjeld: Staten Kommuner Offentlige banker.. Kredittforeninger.. Industriselskap Sporveisselskap Tilsammen Utst. obl. ikke uts. på markedet. Kommuner Offentlige banker.. Industriselskap Tilsammen Omstemplede obl. i 1948. (nåværende rente). Kredittforeninger... Solgt av egen beholdning i 1948. Staten Kommuner Offentlige banker Industriselskap Tilsammen - - 79 000 - - - - - - - - 17 776 15 681-1 320 600 6 055 _ - 92 000-40 000 - - - - - 4 544 - - - - 13 455 65 327-23 785 - - - - - 24 200 15 150 5 000 - - - - - - 468O - - - 188 776 29 136 135 391 15 750 39 520 - - 79 000 _ - - 12 776 15 681 - - 65 977-30 000 - - _ - - - 10 834 _ - - - 12 529 8 636 - - - - - - - - 3 000 - - - 157 753 15 681-42 529 8 636 13 834 - - - 2 205 1 284 - _ - 3 400 -. - - - - 3 247 7 550 2 500 - - 5 605 1 284 3 247 7 550 2 500 - - - --! 952-1 - - - - 300 13 135 - - - - - - 49 083 - - - - 42 121 - - - - - 1 500 _ - - - - 300 104 339 1 500 - Tallene i parentes er rentesatsen etter Adna.rådets bestemmelse av 28 /5 1940. 2 Ang. for-
377 Nr. 6-9. sjonsgjelden 1948. landske Den utenlandske2 3.50 pst. obl. 3.75 (3.5)1 pst. obl. 4 (3.5) 1 pst. obl. 4.25 (3.5) 1 pst. obl. 4.50 (3.6) 1 pst. obl. 5.00 (4) 1 pst. obl. over 5.00 pst. obl. Obl. med bev. rente I alt I alt I alt 1 000 kr. 1 000 kr. 1 003 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 79 466-30 - 12-3357187 397 550 3 754 737 64 054 1 071 3 662 i 9 014 17 625 828 620 360 026 97 330 457 356 142 524-1 546 - - 598 009 59 474 657 483 5 025-97 3 998-30 076 50 000 80 076 100 141 11 643 2 263 59 168 15-488 669-1 488 669 80 938 5 725 5 234 20 151 3 884 7 688-249 563 89 063 338 626 - - 18 000-18 000 16 183-25 745-25 745 488 331 18 439 11 189 1 89 976 25 534 8 516 620 5 127 275 693 417 5 820 692 - - 79 000-79 000 - - 41 432-41 432 - - - 132 000 19 602 151 602 - - - - - 4 544-4 544 200 102 767-102 767 1 200 - - 45 550-45 550 - - - - 4 680-4 680 1 400 - - - 409 973 19 602 429 575, - - - 79 000-79 000 - - - 28 457-28 457 - - - 95 977-95 977-10 834-10 834 - - - 21 165-21 165 - - 3 000-3 000 - - - - 238 433-238 433 - - - 3 489-33 489 - - - - - - 3 400-3 400 1 200 - - - - 14 497-4 14 497 1 200 - - - - 21 386-21 386 - - - - 952-952 - - - - - 13 435-13 435 - - - 49 083-49 083 - - - 42 121-42 121 - - - - 1 500-1 500 - - - 106 139-106 139 ( delingen på de forskjellige rentesatser se neste side. 3 Til konvertering. 4 Herav kr. 2 054 000 til konv.
1949. 378 Den innen- Ihendehaverobliga- Rentefri obl. 1.50 pst. obl. 1.75 pst. obl. 2 pst. obl. 2.25 pst. obl. 2.50 pst. obl. 2.75 pst. obl. 3 pst. obl. 3.25 pst. obl. Innfridde obl. i 1948. Staten Kommuner Offentlige banker.. Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Sporveisselskap 1 000 kr. 1 000 kr. 88 1 000 kr. 398 -^ 1 000 kr. 37 425 810 1 000 kr. 1 546 1 000 kr. 15 274 16 038 6 374 3 438 727 457 1 000 kr. 72 2 719 778 1 000 kr. 2 513 1 662 1 350 117 1 000 kr. Tilsammen 88 398 38 235 1 546 42 308 3 569 5 642 Herav konvertert: Staten Kommuner Offentlige banker Kredittforeninger Industriselskap Sporveisselskap 10 571 Tilsammen 10 571 Omstemplede obl. i 1948. (tidligere rente). Kredittforeninger... Oppkjøpte obl. tillagt egen beholdning i 1948. Staten Kommuner Offentlige banker.. Andre banker Industriselskap Tilsammen 100 7 922 90 822 3 899 1 157 100 10 90 822 100 11 931 1 157 Obl.gjeld 3111 2 1948. Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Kredittforeninger Industriselskap Skipsrederier Sporveisselskap 294 160 000 354 000 400 888 71 872 2 288 577 32 510 18 326 16 924 167 428 3 178 118 140 88 600 529 586 25 490 13 455 248 508 87 053 62 088 35 81 395 48 096 26 150 18 000 9 105 4 563 Tilsammen 294 160 000 460 926 431 267 71 872 1 3 350 089 138 327 261 451 35 Tallene i parentes er rentesatsen etter Adm.rådets bestemmelse av 28/ 5 1940. 2 Ang. for-
379 Nr. 6-9. sjonsgjelden 1948 (forts.) landske 3.50 pst. obl. 375 (3 1 5)1 pst. obl. 4 (3.5) pst. obl. 4.25 (3.5) 1 pst. obl. 4.50 (3.6) 1 pst. obl. 5.00 (4 11 pst. obl. Over 5.00 pst. obl. Obl. med bey. rente I alt Den utenlandske 1 000kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 76 466 - - - - - 133 711 19 375 153 086 25 607 80 955-7 584 13 631 *141 71 67 988 9 449 77 437 88 325 - - - 32 - - - 94 731 2 177 96 908 474 - - - 34 - - - 508 7 500 8 008 6 782 11 643 540-8 021 8 - - 34 813-34 813 4 117 3 100 2 144-16 311 60 30-28 617 6 265 34 882 3 631 - - - - - - 4 205-4 205 208 402 14 823 3 639-31 982 13 699 171 71 364 573 44 766 409 339 I alt I alt 78 526 - - - - - - - 78 526-78 526 - - - - 5 859 8 846 - - 25 276-25 276 84 768 - - - - - - - 84 768-84 768-10 834-7 10 834-10 834-3 000 2 054-16 111 - - - 21 165-21 165 3 000 - - - - - - - 3 000-3 000 166 294 13 834 2 054-21 970 8 846 - - 223 569-223 569 - - - - 952 - - - 952 952 - - - _ - 8 022 4 863 12 885 1 116 - - 27 - - - 7 111 2 295 9 406 - - - - - - - 100 2 655 2 755 - - - - - - - - 10-10 414 - - - - - 198-612 79 691 1 530 - - 27-198 - 15 855 9 892 25 747 - - 30 - - 12 - -3307889 373 312 3 681 201 37 331 991 2 707 1 1 403 3 994 687 549 371 953 85 586 457 539 54 199 - - - 1 514 - - - 673 899 74 244 748 143 4 551 - - 63 3 998 - - 34 102 42 500 76 602 93 559-1 723-50 195 7 - - 556 623-556 623 76 407 2 625 3 090-3 840 3 824 7 460-252 887 82 719 335 606 - - - - - - - - 18 000-18 000 12 552 - - - - - - - 26 220-26 220 278 599 3 616 7 550 1 57 015 11 835 8 147 549 5 241 573 658 361 5 899 934 delingen på de forskjellige rentesatser se neste side. 25
1949. 380 Ihendehaverobligasjonsgjelden 1948 (forts.). Den utenlandske 3 pst. obl. 3.25 pst. obl. 3.50 pst. obl. 3.75 pst. obl. 4 pst. obl. 4.25 pst. obl. 4.50 pst. obl. 5 pst. obl. 5.50 pst. obl. I alt Obligasjonsgjeld '/1948 Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Industriselskap 1000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 68 847 106 917 77 092 7 484 5 511 59 598 4 561 29 233 14 367 50 000 20 888 58 730 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr 1 000 kr. 104 175 40 519-24 737 11 313 8 041 1 404 397 550 97 330 59 474 50 000 89 063 Tilsammen Utstedte obl. i 1948. Offentlige banker.. 101 780 29 233 162 428 14 367 195 420 19 602 104 1751 65 256 19 354 1 404 693 417 19 602 Innfridde obl. i 1948 Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Industriselskap... 1 959 7 155 2 190 932 1 117 2 629 16 1 861 300 7 500 2 611 1 455 4 013 4 058-4 771 851 1 348 19 375 9 449 2 177 7 500 6 265 Tilsammen 5 518 1 861 15 772 300 6 274 40131 8 829 851 1 348 44 766 Oppkjøpte obl. tillagt egenbeh. i 1948. Staten Kommuner Offentlige banker Industriselskap... Tilsammen Obl.gjeld 31/12 1948. Staten Kommuner Offentlige banker Andre banker Industriselskap. Tilsammen 5 289 212 1 640 1 229 1 407 79 1 446 1 696 1 719 66 883 99 473 74 902 6 340 4 394 55 329 3 316 27 372 18 195 14 067 42 500 18 277 57 196 94 816 27 372 164 562 14 067 187 427 _ 4 569 - - 4 863-443 - - 2 295 - - 19-2 655 _ - - _ 79 5 012 19-9 892 100 162 31 892 373 312 19 523 85 586 - - 11294-74 244-42 500 7 190 56 82 719 100 162 51 415 18 484 56 658 361
381 Nr. 6-9. Engrosprisindeksen for april-juli 1949. Engrosprisindeksen for april var den samme som for mars 183.2 I mai gikk generalindeksen ned til 182.9 og i juni til 182.7. I juli gikk tallet opp igjen, til 186.5 - for størstedelen ph grunn av stigning i bensinprisen. Fra mars til april gikk gruppen kjemiske og tekniske varer ned 4.2 pst., mens gruppen vegetabilske næringsmidler steg 1.1 pst. og huder, lær og skotøy 1.0 pst. Fra april til mai falt gruppen jern og metaller og jern- og metallvarer 1.7 pst. og huder, loer og skotøy 0.3 pst. Vegetabilske nytelsesmidler steg 0.5 pst. og vegetabilske næringsmidler 0.1 poeng. Fra mai til juni falt gruppene jern og metaller og jern- og metallvarer og huder, lær og skotøy ytterligere - jern og metaller og jern- og metallvarer med 0.5 pst. og huder, lær og skotøy med 0.9 pst. Statistisk Sentralbyrås engrosprisindeks 1938 100. Gjennomsnitt 1949 1943 1944 1945 1946 1947 1948 Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli - Animalske næringsmidler. 148.1 148.6 149.4 152.0 154.5 149.5 147.6 147.6 147.6 147.7 147.7 147.7 147.7 Vegetabilske næringsmidler 161.5 162.9 163.2 148.8 145.1 146.1 139.9 139.6 139.6 141.2 141.3 141.3 142.8 Vegetabilske nytelsesmidler 126.8 131.4 133.3 145.1 145.8 148.0 148.2 148.2 148.2 148.2 148.9 148.9 148.9 Fôrstoffer og gjødning 133.7 134.0 135.8 143.3 146.2 146.7 147.9 148 7 149.4 149.4 149.4 149.4 149.6 Brensel og oljer 313.8 316.0 311.7 200.7 207.8 234.8 241.9 241.9 241.9 241.9 241.9 241.9 270.9 Jern og metaller og jernog metallvarer 157.9 159.6 162.8 183.0 205.0 222.8 237.1 237.1 237.7 238.0 234.0 232.9 233.9 Stein-, leirvarer o. 1... 143.6 144.8 154.1 178 3 184.8 181.8 182.1 184.7 184.7 184.7 184.7 184.7 185.6 Trevarer 154.3 154.8 159.9 197.2 224.5 243.5 250.7 250.7 250.7 250.7 250.7 250.7 250.7 Tremasse, cellulose og papir 133.9 138.3 148.7 180.9 206.4 214.4 215.0 215.0 215.0 215.0 215.0 215.0 215.0 Tekstilvarer 189.8 190.3 185.9 176.7 176.4 176.0 175.6 175.6 175.6 175.6 175.6 175.6 175.6 Huder, lær og skotøy.. 152.0 152.6 153.4 158.2 164.7 172.6 174.9 174.9 178.7 180.5 180.0 178.3 178.3 Gummiprodukter 169.2 180.3 180.4 177.7 161.9 155.9 154.5 154.5 154.5 154.5 154.5 154.5 154.5 Kjemiske og tekniske varer 239.1 242.0 244.8 273.6 298.1 319.3 321.3 321.3 321.7 308.1 308.5 308.1 308.1 Generalindeks 174.9 176.6 177.1 169.0 175.2-1 181.3 1 182.8 182.9 183.2 183.2 182.9 182.7 186.5 Jordbruksvarer: Animalske 150.4 150.4 152.5 160.8 174.0 174.0 174.0 174.0 174.0 174.0 174.0 174.0 173.6 Vegetabilske 110.3 110.3 116 4 126.6 140.7 148.5 145.5 145.5 145.5 148.0 148.2 148.2 150.6 I alt 138.5 138.5 141.7 150.6 164.0 166.4 165.5 165.5 165.5 166.3 166.3 166.3 166.8 Fôrstoffer og gjødning 133.7 134.0 135.8 143.3 146.2 146.7 147.9 148.7 149.4 149.4 149.4 149.4 149.6 Kolonialvarer 200.8 204.7 194.8 151.6 122.1 111.1 105.6 105.6 105.6 105.6 106.3 106.3 106.3,.._, Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata 186.7 187.8 188.4 200.5 217.4 1 234.4 1 241.3 241.3 211.7 242.1 240.7 240.2 240.0 Helfabrikata 191.1 194.1 1C4.2 160.5 159.2 161.9 161.5 161.6 162.1 161.4 161.5 161.4 171.8 I alt 189.1 191.3 191.5 178.7 185.7 1 194.9 1 197.8 197.9 198.3 198.1 197.5 197.2 202.8 Tallene er revidert. En prisforhøyelse ph enkelte stålvarer i siste halvdel av oktober 1948 ble ved en feiltagelse ikke oppgitt til Byrået for i mars i år.
1949. 382 Fra juni til juli steg gruppen brensel og oljer 12.0 pst., vegetabilske næringsmidler med 1.1 pst., stein, leirvarer o. 1. med 0.5 pst., jern og metaller og jernog metallvarer med 0.4 pst. og fôrstoffer og gjødning med 0.1 pst. Indekstallet for industrivarer i alt som var 198.1 i april mot 198.3 i mars gikk ned til 197.5 for mai og 197.2 for juni. I juli gikk tallet opp til 202.8 - som tidligere nevnt på grunn av stigningen i bensinprisen. Jordbruksvarer i alt gikk opp fra 165.5 for mars til 166.3 for april, holdt seg så uforandret til og med juni og gikk opp til 166.8 for juli. Oppgangen skyldes sesongstigning i potetprisene. Leveomkostningene for april-juni 1949. Indekstallet for de samlede leveomkostningene som for mars 1949 var 157.7 gikk i april opp til 158.2, i mai til 158.6 og i juni til 158.8 Indekstallet for matvarer gikk i samme tidsrommet opp 1.3 pst. fra 147.9 i mars til 149.8 for juni. Stigningen skyldes for den alt overveiende del sesongoppgang i prisene på, poteter og grønnsaker. Gruppen poteter, grønnsaker, mjøl, gryn o. 1. er steget fra 174.8 i mars til 190.9 for juni. Indekstallet for drikkevarer og tobakk gikk opp fra 228.0 i mars til 229.1 i april - dels fordi eksportølet (svarende til det tidligere bokkølet) ble tatt med i beregningene igjen og dels fordi prisen på pilsnerøl steg i et par byer. Fra april til mai gikk indekstallet litt ned igjen, fra 229.1 til 228.4. Denne nedgangen skyldes et prisfall på aquavit. Indekstallet for brensel som for mars var 267.9 gikk i april ned til 267.4 og i juni ytterligere litt ned, til 266.8. Det er prisene på koks som er gått litt ned. Utgiftene til bekledning holdt seg temmelig konstante i de siste månedene. Indekstallet som for mars var 215.8 er for juni gått opp til 216.2. Posten «andre utgifter» er i samme tidsrommet gått opp fra 168.1 til 169.1.
C e3 C, C, r,. 78 Cl ci 06 10 cx) c> Cl COt'-C Cl c.s> 00 ci toccom CZ C.) GC GC C; 01 C4 C., N 71.1 r i r-i CO NCOC C- CC) Ci Ci C.; C C: IrZ GC C) GC r. Cql r-.,41 oi t tz C- 1-1 r-i 383 Nr. 6-9. 00 '71 I GC N 11 ri C; (xi ci c; ci 4 ci,t4ca CZ C2,CZ If) CS) 01 ri 01 cz) 71.1 CC IN CC 0 0 CZ N t-- GC o6 LO I.CZ c:5 cc; 4 ci c6 or3 cc> C LO 1010 0101 rz o6 o6 c5.; t d ci 4 ui 06 10 GC C) CO 7t1 CA CZ r.c V J r. cq CO C... C. 0 GC C.) c7; 4 cqt t-4 C) 10 00 c, r.,71q r-i 4 C) CC C.. GC 0 ICJ C.0 Cs; ICJ GC C) CO r. Cl CZ C) CZ L.-- 00 ICJ CC ri IL--: 06 IN: ci ui 4 ui 06-1.1 cq cz o,.. c'-, to c.c,,-1 cq VI r. Cq r---1 rril Ci C) VJ t - CZ 1-C) N 0 t-... 06 o6 ci ui 4 ui o6,f CA CZ C) r. CZ 10 C.C) i N0101 rl ri C) r4 C.. N N C.C) c; 10 C: 71.1C9 CS) r CZ if) CC r. cq N N ICZ N Ci ICJ )--CZ L."- cx) LO LO LO C.C) CO LO LO C) 0 r. ri `.1 I `i4 CC GC 1---. 1C) r. C'Z C) C) N 1-C) 71,..1 06,4,4 r4 IL-4 ei 16 ci &,.,ti aq cc cc to c) c) 10 1-,..--, -,1 r N L-... CC CC CA 714 CO 1-CZ CS) GO M C... N r. C- ci ui ci 06 ci c> c5-z cc) co cc) N C),14 00 C 0Ic.C) -t 0 0 cq CD C, C.0 10 cc3-10 10 16 csi,, 0'1c 00 le) 0 0 if) IZ41 '71. 1 N CO CO 0,1 CA CO ICJ ICZ 00 N CT, N GO 4 16 cs; CZ CS:) CX) 1-rZ N r. 00 C=> N N CIC t- icz10 ep. 06,4 cr; o6 ui ui ci 4,f CA e) cc c> c> 1,4 7}11--1 N C0 C00; C) 1O01,CC 71.1 C) Cf) C- V) C", CC M C.C) GC 06,4 cr: cc; ui vi ui 0 10c N0010 CeZ N r-i N 10 aq 1-1 cq 7F1 ICZ C- 1CZ C... CZ N GC 7t; ci c's c> co cc ez COc=> 71-1 cx) t- rr. o, I to (:) p--1 1.c.D cc COc) r-- a ),--, -.7H cr, Ci 16 )6,-4 L-: 4 t-- cr, icz c> c n cz GO ICJ cq cq,--4 C 7H GC C. CC t-,c) 01 C Cf`J cs) LO LOLO CO ai GC CS) 7f4 1CD IC) C... 10 00 C.0 o6,4 ci cr; N IC) 00 eti r. 09 IN 71.1c) C cs) 16 )6 N C) 1-C) CO CO N LO LO ci 0 C, IC) r - r. GC CZ CO M t. 00 VZ C.; 16 16 c::; r-: vi 1----: C-, )rz c, c:..7., co GC If) N CI.-. Cz en 00 itc.c) LOC r-4 x c..o ifa (7::) C- 01 C 71.1 C.) ri C;;2) CLO 10 CO N C- V) 1C) CC N C IN C... 10N. cito ci ui ui ui 7t; csi ui o6 ui ci LI `71.q N V Z 00 N 0 C) IC) C C, V J CGO CC 00 e) r N C. CO CO 01 trz 01 01 C t'- 01 C.) GC C0 IN LO 7ti 0 _it CO cg c' 1.-.VJGnt CC,-40t. CZ C.. CZ C) T--.1 c.:3 06 1-4 D c.c) cr..) t-- G...1 I.., 10 01 GO CZ 7P1 C.J 0 d'i (5., IC J C) Cl,. C) 00 Gn,t1 00 CZ et r. Vi Vi Vi e; M C5 CO C) CO CZ 0 0 (n c..0 ic cm oo,-1,-4 10 10 to,iq 1.4 CO CO F. * to t'e" ttl Cd,=-1,-, I, : -5 t V, 6 : im.4.,......0 0 0 ct ts, cp - ts, 0 ',5. pw ; -, F.. rg. u) ts' to F. ct Cl') _. 4.1 Ei taci : F. CD " ;.., 0 : te' F 7,..4, Cd 'il..),.....-4 ce Cd.4.., 0,g.4., CI 42, I> 4., M KA P.-. c.)._, '-' "7-1 0 I>.4-. 0 m' 1-. GI -4. 0,. -4"' Cd,--2.4)... 0 r., QC V 4 P7.4 PT 4 PL-1 2:) W LI o LI C) 4. cd,- Zan -,e Cd 42 o...t. :,.../ cd.1-4.0 77i. O CD. F.'. 4. P. -4-1... 0, U).4.-4 ;... b1 :-4 i';g 4 ;1 1 C1) CD '. :.... '''2 k F.,.1 0 ZIO b : tic, Ct, Q a) o.f., o 7=7 E 4) T 4,.,s.,, r.w. 0 4,-,,c3 (1) 4.) F. "t4w.4 c2-4c. el;.' 7g,i Q, ) z p,..4,-4 ci r4 4t1 1-4 0.4..-i )--I,..., p....--4
1949. 384,,,... S Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennoms nitt 1938 Des. Jan. 1948 1949 Febr. 1949 Mars 1949 April Mai 1949 1949 Juni 1949 Stigning fra 1938 til juni 1949 Ore Ore Ore Ore Ore øre Ore Pst. A. Matvarer og drikkevarer. Oksekjøtt, ferskt, mellomstek høyrygg.» bibringe... Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek» bryst spekalv, forpart» * bakpart Sauekjøtt, ferskt, stek» forpart» bog Kjøttdeig, alminnelig K arbonadedeig Middagspølser, ferske mykte Skinkestek Flesk, ferskt, norsk, sideflesk. - saltet,» Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. -» mykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild) Spekesild, norsk, 10/12 stk. pr. kg Klippfisk, Møre - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima Mjølk, nysilt, i løst mål - på flasker - skummet Kondensert mjølk, usukret Smør, meierismør - fjellsmør Margarin, høyeste prisklasse.. - billigste Ost, norsk sveitser, imit - gauda H30 - geitmysost B. G. 28 - nøkkelost H 30 - kumysost - pultost i Stek med knoke. 2 Bryst. Kg - V, 1 boks Liter %boks Kg 269 233 213 283 242 176 192 242 221 241 307 209 189 247 220 229 78 56 64 65 90 55 50 235 88 57-87 100 123 63 -^ 31 33 10 55 360 328 168 138 353 227 194 80 140 423 285 285 351 311 255 1 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 155 108 137 124 189 113 96 427 107 162 250 246 160 202 45 48 19 85 616 576 100 100 473 292 362 292 147 208 423 285 285 351 311 255 i 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446.454 154 109 136 123 189 113 96 433 99 162 250 246 159 204 45 48 19 85 616 576 100 100 473 292 362 292 148 208 423 285 285 351 311 255 i 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 154 109 136 123 190 113 98 434 91 162 249 246 162 204 45 48 19 85 616 576 100 100 473 292 362 292 148 208 423 285 285 351 311 255 i 310 484 2 415 435 390 390 371 360 426 446 454 154 109 136 123 192 113 99 434 95 161 249 246 162 205 45 48 19 85 616 576 100 100 473 292 362 292 148 208 423 423 423 57.2 285 285 285 22.3 285 285 285 33.8 351 351 351 24.0 311 311 311 28.5 255 255 255 44.9 1 310 310 310 484 484 484 100.0 4J52 415 435 435 435 390 390 390 61.8 390 390 390 27.0 371 371 371 77.5 360 360 360 90.5 426 426 426 72.5 446 446 446 102.7 454 454 454 98.3 2 415 155 155 155 98.7 109 109 109 94.6 137 136 135 110.9 123 124 124 90.8 193 194 194 115.6 114 114 115 109.1 100 101 101 102.0 436 436 437 86.0 147 148 68.2 100 103 103 80.7 161 163 162 86.2 249 249 249 149.0 246 246 246 100.0 162 162 162 157.1 205 205 205 45 45 45 45.2 48 48 48 45.5 19 19 19 90.0 85 85 85 54.5 616 616 616 71.1 576 576 576 75.6 100 100 100 40.5 100 100 100 ± 27.5 472 472 473 34.0 292 292 292 362 362 362 59.5 292 292 292 50.5 147 148 148 85.0 208 207 207 47.9
385 Nr. 6-9. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Des. 1948 Jan. 1949 Febr. 1949 Mars 1949 April 1949 Mai 1949 Juni 1949 Stigning fra 1938 til juni 1949 Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. Egg, norske, friske Kg Hvetemjøl, finsiktet Rugmjøl, finsiktet - Byggmjol, norsk Havremjøl, norsk, finsiktet. Potetmjøl, superior ell. likn.. - Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys Kneipbrød - Grovbrød - Havregryn, norske, pressede - Byggryn, hele, norsk formaling - Risengryn, prima - Makaroni pr. pk. A, V, kg.. V, kg Poteter 3 kg Hodekål Kg Gulrøtter - Bonner, brune - Erter, gule Plommer, tørkede Rosiner Tørkede epler Kaffe Kaffeerstatning Farin Raffinade Sjokolade, alm. norsk, koke- Kakao, norsk Te Sirup - Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) V, fl. Pilsnerøl-»- - Eksportøl -»- Selters B. Lys og brensel. Petroleum, Water white 5-liter Kull, husholdnings- 100 kg Koks nr. 2 HI»3 Granved, hel, 60 cm lang Mf - hogd Bjørkeved, hel, 60 cm lang.. grovhogd 199 531 531 531 531 531 531 523 162.8 42 64 64 64 64 64 64 64 52.4 38 43 43 43 43 43 43 43 13.2 39 43 43 43 43 43 43 43 10.3 54 57 57 57 57 57 57 58 7.4 71 164 164 164 164 165 165 165 132.4 45 51 51 51 51 51 51 51 13.0 84 96 96 96 96 96 96 96 14.3 48 60 60 60 60 60 60 60 25.0 43 48 48 48 48 48 48 48 11.6 47 66 66 66 66 66 67 66 40.4 45 45 45 45 45 45 45 45 0 78 236 236 236 236 236 236 226 189.7 36 45 45 45 45 45 45 45 25.0 52 85 86 88 89 92 95 98 88.5 32 32 33 33 37 47 61 61 90.6 33 47 47 48 51 59 71 73 121.2 64 171 171 171 171 169 168 168 162.5 58 125 124 125 125 123 121 121 108.6 138 381 381 381 381 381 381 381 176.1 113 287 277 275 275 275 275 275 143.4 305 635 635 635 635 635 635 635 107.5 405 405 405 405 405 405 405 312 309 309 309 308 309 309 65 61 61 61 61 61 61 61 +. 6.2 75 80 80 80 80 80 80 80 6.7 283 676 672 670 659 654 652 649 129.3 276 530 530 531 543 548 552 559 102.5 1 100 1 957 1 936 1 934 1 936 1 929 1 930 1 931 75.5 49 148 146 145 145 145 145 145 195.9 16 33 32 32 32 33 33 33 106.3 35 61 61 61 61 61 61 61 75.1 41 75 75 75 75 76 76 76 85.1 53 -- 107 107 107 107 102.3 31 40 40 40 40 38 38 38 23.5 116 166 166 166 167 167 167 167 44.0 450 1 394 1 402 1 402 1 414 1 415 1 415 1 416 214.7 334 1 011 1 008 1 001 995 991 991 986 320 1 010 2 798 6 021 6 020 6 020 6 028 6 028 6 028 6 028 115.4 3 322 6 744 6 744 6 744 6 744 6 744 6 744 6 744 103.0 3 516 7 436 7 436 7 436 7 449 7 449 7 449 7 449 111.9 4 007 8 368 8 368 8 368 8 368 8 368 8 368 8 368 108.8
,111 1949. 386 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. Varesort Gjen-, m. snitt 1938 Mengdeenhet Des. 1948 Jan. 1949 Febr. 1949 Mars 1949 April 1949 Mai 1949 Juni. 1949 Stignini fra 1938 til juni 1949 C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), trykt, 70 cm, vekt 85 gr Cellull kjoletøyer (Vistra), ensfarget 70 cm. vekt 110 gr Helullent norsk kåpetøy, mønstret, 140 em bredt, vekt ca. 600 gr Bleikt lerret norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Blåtøy, norsk mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr Stout 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4 traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn ca. 500 gr.s vare, utstyr B Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff, utstyr C Vinterfrakk (konfeksjon), dobbeltspent, utstyr C Herreregnfrakk av helullent stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy) Overall, dobbelt søm, norsk xxx. Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulort, med 2 snipper Herretroye, trikotasje av ull Herrebenklær, - Herretrøye, -» makko.. Herrebenklær, -»».. Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme Damebenklær, trikotasje av makko, str. 44 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Underkjole av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44 Damestrømper av kunstsilke, middels kvalitet, norsk, nr. 9V2 Damestrømper av ull. fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn Herresokker av ull, norske Alm. blot herrehatt (hårhatt) M. Stk. Kg Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Par Stk. Ore 1 258 453 214 259 903 220 178 115 100 184 1 806 1 212 Ore 2 587 1 097 617 623 1 755 507 398 278 263 524 3 976 2 227 8 334 21613 21588 21608 21639 21689 21689 21722 160.6 6 212 16508 16507 16632 16645 16635 16582 16620 167.5 6 646 17867 17867 17927 17927 17886 17886 17886 169.1 7 451 1 297 625 478 734 644 640 383 382 210 295 429 716 317 372 348 237 1 410 Ore 2 581 1 075 613 623 1 771 507 394 281 260 530 3 976 2 231 18810 3 307 976 1 526 2 392 1 186 1 186 722 724 18810 3 309 978 1 535 2 391 1 186 1 186 719 721 457 457 501 636 1 319 538 909 733 461 3 624 500 635 1 319 542 929 733 461 3 593 Ore Ore 2 603 2 614 1 107 1 111 617 617 623 646 1 735 1 738 510 509 398 398 279 282 265 266 524 524 3 976 3 998 2 221 2 234 18906 18906 3 317 3 326 975 968 1 546 1 551 2 402 2 388 1 175 1 171 1 175 1 171 718 709 721 712 455 462 498 498 638 646 1 319 1 328 542 543 940 958 737 737 461 466 3 590 3 554 Ore Ore Ore Pst. 2 619 2 633 2 633 109.3 1 111 1 111 1 111 145.3 617 615 612 186.0 652 652 652 151.7 1 734 1 719 1 716 90.0 507 509 515 134.1 398 398 402 125.8 279 278 281 144.3 266 266 264 164.0 5301 529 533 189.7 3 970 3 970 3 998 121.4 2 243 2 232 2 221 83.3 18944 19078 19078 156.0 3 341 3 340 3 328 156.6 972 977 977 56.3 1 553 1 551 1 555 225.3 2 414 2 421 2 421 229.8 1 171 1 180 1 181 83.4 1 171 1 180 1 181 84.5 708 708 706 84.3 711 711 708 85.3 461 458 459 118.6 496 496 500 69.5 646 646 648 51.0 1 342 1 342 1 342 87.4 545 544 542 71.0 961 967 973 161.6 737 737 738 112.1 468 470 471 98.7 3 551 3 545 3 545 151.4
387 Nr. 6-9. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for en del av Rikets byer. 11 0 Varesort Gjennomsnitt 1938 Des. Jan. Febr. Mars 1948 j 1949 1949 1949 April 1949 Mai Juni 1949 1949 Mengdeenhet Stigning fra 1938 til juni 1949 Ore I Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. :errefettlærstovler, plugget oksk.sko, svarte, alm. snøre, herre nr. 42 -»- dame # 39 ummisko, grå, nr. 32 [errekalosjer, alm. svarte norske.. oamekalosjer -s- - [alvsåling og flikking av: herresko... --#- --#- damesko. Par ' 1 864 4 165 4 191 2 060 4 380 4 384 1 809 3 483 3 485 320 487 486 507 713 712 478 654 653 655 1 131 1 131 499 888 888 4 179 4 414 3 503 486 712 653 1 133 889 4 165 4 172 4 422 4 424 3 519 3 522 486 486 712 712 652 652 1 133 1 135 889 891 4 172 4 176 4 432 4 429 3 513 3 519 487 491 712 712 652 653 1 135 1 135 891 891 124.0 115.0 94.5 53.4 40.4 36.6 73.3 78.6 D. Diverse. :_assedivan, prima kvalitet, enkelt -»- ---»- dobbelt. ernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang raikelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekketøyskap, bord og 6 stoler)... 3jørk røykebord, polert, rundt ell. firk, 70 cm 3udalstol, umalt, uten arm qøkkenbord, umalt, 90 cm X 60 cm, uten skuff 1]maljert oppvaskbalje, 46 cm lang. qorsk aluminium kasseroller med ører nr. 4002, 28 cm, 8 1 6 912 58 128 150520 150522 151278 151801 15174415O988I150988j 159.8 11 209 2 110 7 513 11111 2 095 3 796 3 845 1 551 1 551 547 706 707 707 7077071 707 STorsk aluminium kaffekjele nr. 418, 751 20 cm, 3.3 1 560 751 751 751 751 751 233 433 749 477 420 651 481 487 494 590 590 590 1 244 1 244 1 244 739 739 748 728 733 778 2 489 2 490 2 478 504 590 1 244 751 784 2 470 508 508 590 590 1 244 1 244 751 751 784 784 2 459 2 459 Stalvanisert bøtte, 12-toms Iluminiumspann nr. 21, 16 cm, 3 1 [noksyd. gryte, 28 cm i diameter... Tøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm 3alvanisert koksboks nr. 7 Flusholdningsvekt, 10 kg, nr. 1233 Bordkniver, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft Spiseskjeer, rustfritt stål - sølvp]ett 20 gr Mm. glatte. hvite steintøytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter Alm. glatte, hvite steintoykopper» #ølglass uten stett Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad* nr. 12, med skaft Hammer, husholdnings-, alm. størrelse Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Soda Lut Alminnelig karbad....... Hårklipping, herre - dame Barbering Rettet. Stk. Dusin - Stk. Kg Liter 5 646 15 817 16043 9 633 26 139 26678 4 194 5 339 698 1 394 613 1 862 5 424 5 396 5 386 1 161 3 040 3 062 3 135 2 383 3 467 3 467 3 473 579 1 301 1 290 1 310 584 1 457 1 446 1 446 475 915 928 922 3 317 8 696 8 496 8 494 142 289 289 289 473 999 1 001 997 302 548 558 567 109 105 105 105 77 152 151 151 21 46 46 46 35 44 44 44 8P 130 130 132 146 219 217 217 125 197 197 197 47 89 90 90 16054 16054 16 054 27266 27266 27 266 7 513 7 538 11111 11150 2 126 2 126 5 353 3 135 3 473 7 538 3 913 3 913 3 913 3 926 1 530 1 530 1 523 1 510 5 400 3 143 3 473 1 310 1 310 1 446 1 446 921 4' 941 8 494 8 494 293 293 997 997 571 571 105 105 151 152 46 46 44 44 132 132 217 217 197 197 90 90 16 054 16 054 184.3 27 266 27 564 186.1 7 580 7 5801 80.7 11 150 11 155 11 193 109.6 2 123 2 115 2 112 202.6 5 358 3 143 3 473 1 314 1 446 939 8 494 291 1 001 571 105 152 46 44 132 217 197 90 3 926 181.6 1 510 146.3 7071 29.3 751 34.1 516 121.5 590 36.3 1 232 64.5 751 57.4 784 86.7 2 454 277.0 5 352 187.4 3 170 173.0 3 473 45.7 1 314 126.9 1 446 147.6 953 100.6 8 467 155.3 296 108.5 1 001 111.6 573 89.7 105 ±- 3.7 155 101.3 46 119.0 44 25.7 131 47.2 217 48.6 197 57.6 89 89.4
1949. 388 Detaljomsetningen.' Verdiindeks for Rikets byer og landdistrikter. Gi.snitt av månedstallene i 1938 100. 1947 1948 1949 p`1)4 094 cn T., 4 A I )4.0 Riket i alt 227 289 1184 194 215 237 225 231 217 202 218 228 216 303 181 196 228 Landdistrikter Forstadsstrok Bygdene i alt Byene i alt Herav: 220 281 167 184 210 236 216 223 231 209 205 223 210 294 168 188 222 207 254 172 181 197 222 210 214 204 197 207 216 202 275 176 196 224 217 275 235 301 167 197 183 207 233 215 221 225 206 205 221 208 289 169 189 222 203 224 243 235 240 213 201 229 235 223 315 192 203 234 Nærings- og nytelsesmidler 209 283 190 191 218 218 217 227 229 202 214 221 207 298 182 194 216 A. Matvarer 1. Kolonialvarer 2. Kjøtt og pølsevarer 3. Delikatesseforretn... 4. Bakervarer 5. Frukt og grønnsaker 165 191 1150 152 163 174 166 177 163 158 165 168 163 198 145 157 179 155 187 1212 211 262 195 176 228 216 342 139 129 227 205 183 142 119 215 220 239 158 118 233 221 203 149 155 127 136 243 237 233 241 330 301 200 134 143 96 257 233 232 196 368 205 B. Nytelsesmidler 358 611 326 324 417 369 394 398 465 355 384 405 361 661 309 313 335 1. Tobakk 270 2. Sjokolade, drops.. 213 3. Vin, spirituosa 391 404 299 693 251 190 354 237 231 355 273 250 472 169 114 260 244 196 244 222 417 158 109 251 229 220 249 231 450 169 112 266 238 281 269 215 448 159 99 221 220 327 306 212 529 143 102 242 237 286 261 144 393 284 214 423 153 118 229 235 277 279 267 249 234 452 395 434 234 369 138 748 339 144 111 254 214 232 167 132 290 238 224 242 256 222 240 339 362 Bekledning og tekstilvarer 2... 279 292 199 216 226 288 272 254 173 166 228 239 226 291 189 201 253 A. Klær og tekstilvarer.. 287 1. Metervarer, bånd o. a. 201 2. Konfeksjon, trikotasje o a 364 297 206 227 233 287 260 255 172 163 234 252 232 293 195 209 262 198 146 159 155 183 166 171 121 116 165 169 159 202 137 145 181 390 257 287 307 390 350 334 217 203 293 329 300 374 247 266 335 B. Skotøy 235 271 154 167 195 304 356 255 184 175 216 218 218 300 156 162 193 Isenkram og husgeråd 2 307 1. Isenkram og sportsart 319 2. Steintøy og glassvarer 243 381 265 279 282 326 293 332 249 317 354 350 334 451 305 313 360 344 267 283 303 354 319 365 288 347 394 381 356 408 326 338 396 448 209 237 221 260 239 256 199 258 261 256 265 472 213 251 262 Diverse 248 477 200 195 202 208 193 220 179 225 270 259 282 517 209 204 222 De enkelte bransjer er ved beregningen av gruppe- og hoved-indekstallene tillagt vekter etter deres omsetning i <4Bedriftstelling i Norge 1936.# 2 De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.
389 Nr. 6-9. Sivil rettspleie i 1948. Oversikt for årene 1928-37 er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 7 og 8 for 1938. Oversikten for 1947 er trykt i Statistiske Meddelelser nr. 6-7 for 1948, s. 318. Som en vil se av ta13611 4, side 393 har saksmengden etter krigen steget ganske sterkt fra år til år ved alle rettene. Jamført med årene før krigen ligger tallene i 1948 høyest for lagmannsrettene og herreds- og byrettene, hvor antallet av saker til behandling nå er det dobbelte av hva det var før krigen. Tallet på innkomne saker er ikke steget på langt nær så sterkt. Men restansene hopet seg opp, særlig i 1945 da prosenten av utsatte saker steg fra 35 til 45 ved herreds- og byrettene og fra 57 til 65 ved lagmannsrettene. Forskyvningen i tallene på dette punkt kan en se av følgende: Herreds- og byrettene Lagmannsrettene, 1939 1948 1939 1948 Saker til behandling 10 128 20 287 1 047 2 173 Kommet inn i året 7 216 12 119 640 1 085 Utsatt fra foregående år 2 912 8 168 407 1 088 Rettenes evne til h avvikle saksmassen ligger atskillig lavere enn før krigen, selv om den er steget en del siden 1945. Regner en ut hvor mange prosent de avsluttede saker utgjør av alle saker til behandling, får en for årene 1939, 1945 og 1948 for Høyesterett: 48, 24 og 37, lagmannsrettene: 58, 35 og 40, herredsog byrettene: 71, 55 og 57. Saksmengden ved f orliksrådene, som gikk sterkt ned under krigen, ligger fremdeles lavt i forhold til førkrigsnivået. Tallet på avsluttede saker er i 1948 bare 54 pst. av tallet for 1939. Dette kommer vel mest av at betalingsforholdene for tiden er forholdsvis gode. Da betalingforholdene ikke har forverret seg siden krigen, må stigningen i tallet på avsluttede saker ved forliksrådene skyldes at uoppgjorte tvistemål har hopet seg opp fra krigstiden. Tar en hensyn til at Aker herred ble innlemmet i Oslo i 1948, og regner en med at minst 900 saker i 1948 hørte hjemme i Aker, er det bygdene som har hatt den største stigning i saksmengden ved forliksrådene i 1948. Men jamført med før krigen har bygdene enda forholdsvis færre saker enn Oslo. Forholdsvis minst er sakstallet i byene utenfor Oslo. Det ser ut til at det fremdeles er tallet på småsaker som stiger mest siden tallet på saker pådømt ved uteblivelsesdom ifølge tabell 3 stiger sterkere enn tallet på saker som er henvist til retten. Trekker en tallet på saker som er henvist fra forliksrådene til herre ds - og byr ett ene fra det hele antall saker som er kommet inn til disse rettene, viser det seg at resttallet har steget fra 3 234 i 1944 til 6 854 i 1948, mens tallet på de henviste saker bare har steget fra 3 828 til 5 069. Da mesteparten av husleie sakene går direkte til herreds- og byrettene, er det grunn til å anta
1949. 390 at den sterke stigning i resttallet for en god del skyldes at det kommer inn til rettene et stigende antall av denne slags saker. Ved utgangen av 1948 var det 8 723 saker under behandling som restanser ved herreds- og byrettene. Restansene gikk opp med 7 pst. i 1948, mens det hele antall saker til behandling gikk opp med 11 pst. Enda i 1946 steg tallet på, innkomne saker sterkere enn tallet på avsluttede, nemlig med 1 886 mot 1 632. Men i 1947 var det noe sterkere stigning i tallet på avsluttede, nemlig 2 031 mot 1 756 i tallet på, innkomne. I 1948 er forholdet videre forbedret, idet stigningen er henholdsvis 1 517 mot 701. Men fremdeles kommer det altså inn flere saker enn rettene rekker å få ferdigbehandlet. Så lenge sakene fortsetter med å hope seg opp, blir de gjennomgående eldre og eldre. Oppgaver over sakens varighet har en bare for de «ordinære» saker som ikke er avsluttet under saksforberedelsen eller ved uteblivelsesdom. Prosenten av saker som hadde vart i over 6 måneder, steg fra 41.1 i 1947 til 52.2 i 1948, prosenten av saker som hadde vart i over 2 år fra 4.8 til 8.0. I 1939 var det bare 1.2 pst. av sakene som ble så gamle. Forholdet gjør seg gjeldende i alle landsdeler. Ved Oslo byrett var 82.3 pst. av sakene i 1948 over 6 måneder og 17.5 pst. over 2 år gamle. Stigningen i tallet på avsluttede saker fordeler seg fremdeles på de fleste saksgrupper. Mest betyr det at tallet på «ordinære» saker, hvor husleiesakene kommer med er gått opp fra 5 340 til 6 431. Det er 90 pst. flere saker av den slags enn i 1939. Ekteskaps-, farskaps- og bidragssaker er gått opp i tall fra 3 282 til 3 655, og tallet ligger 105 pst. over tallet i 1939. Også siste år skyldes stigningen i større grad farskaps- og bidragssaker enn ekteskapssakene; men siden 1939 er det ekteskapssakene som har hatt den største stigning. Tallet på mortifikasjonssaker og saker til ervervelse av eiendomsdom er kommet opp i 381 og er dermed nådd opp over førkrigsnivået (348 i 1939). Det var i 1948 mange (nemlig 97) dødsformodningssaker, hvorav 42 i bygdene og 42 i Oslo. 1938-45 svingte tallet for slike saker mellom 7 og 23. Vekselsakene gikk opp i tall også siste år (230 mot 188 i 1947), men er fremdeles nede i 32 pst. av tallet for 1939. Det var 19 arbeidstvistsaker mot 13 i 1947 og 33 i 1939. Fortsatt fall er det i tallet på odelssaker (104 i 1948) som nå er kommet under nivået før krigen. I 1938 som var et bunnår, var det 117 slike saker. I 1942 og 1943 var det 311 og 317 odelssaker. Også tallet på verjemålssaker, som falt fra 525 i 1947 til 454 i 1948, ligger langt under førkrigsnivået. I tiåret 1930-39 svingte tallet mellom 535 og 702. Særskilte oppgaver over utfallet i sakene har en for farskaps- og bidragssaker. Følgende prosenttall viser fordelingeh: Resultatet: 1948 1947 1939 1938 Farskap 64.9 59.7 43.3 41.5 Bare bidragsplikt 19.7 26.3 31.7 34.8 Hverken farskap eller bidragsplikt 15.4 14.0 25.0 23.7
391 Nr. 6-9. Utviklingen har altså vært gunstig, idet prosenten av saker hvor farskapet er slått fast, har steget ganske sterkt. Prosenten i 1948 er høy i alle landsdeler (63.9 i bygdene, 64.6 i Oslo og 69.6 i de andre byene). Tallet på saker som kom inn til Høyesterett, gikk n e d fra 158 i 1947 til 151 i 1948. Men da det ble avsluttet 27 færre saker enn det kom inn i 1947, steg restansene fra 315 pr. 1. januar 1947 til 342 pr. 1. januar 1948, og det hele antall saker til behandling steg fra 473 i 1947 til 493 i 1948. Tallet på saker til behandling ved lagmannsrett ene steg fra 1 751 i 1947 til 2 173 i 1948. For det første steg tallet på saker som kom inn til disse rettene, fra 791 til 1 085. Samtidig steg også restansene fordi det i 1947 ble avsluttet 128 saker færre enn det kom inn, fra 960 pr. 1. januar 1947 til 1 088 pr. 1. januar 1948. I 1948 er det avsluttet 221 saker færre enn det er kommet inn så at restansene ved utgangen av året er steget videre til 1 309 saker. Fra 1. oktober 1948 er Oslo husleier et t igjen trådt i virksomhet. Retten hadde 261 saker til behandling i 1948. Av disse saker ble 87 avsluttet i året, slik at det sto igjen 174 saker ved utgangen av året. Ved Trondheim husleierett har saksmengden gått opp også i 1948 (jfr. tabell 2).
-- 1949392 I. Forliksrådene og herredsog byrettene samlet. Avsluttede saker (---ankes.) Do. underrettene do. Do. pst. Do. forliksrådene Do. pst. Avvist, forlikt og hevet ellers Do. pst. Pådømt Do. pst. II. Herreds- og byrettene. 1. Saksantall. a. Domssaker (inkl. ankes.). Til behandling i året. Innkommet i året. Avsluttet i året.. Bygder og ladest. Til behandling i året Innkommet i året. Avsluttet i året Oslo. Til behandling i året Innkommet i året Avsluttet i året.. Øvrige kjøpst. Til behandling i året Innkommet i året Avsluttet i året. b. Ankesaker. Til behandling i året Innkommet i året. Avsluttet i året... 2. Avgjørelsens art i de avsl. domssaker (ekskl. ankes.). Avvist ved dora eller kjenn. Forlikt 2 Hevet ellers Pådømt Bygder og ladest. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Oslo. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt Øvrige kjøpst. Avvist ved dom eller kjenn. Forlikt Hevet ellers Pådømt 21 231 11 390 53.6 9 841 46.4 8 818 41.5 12 413 58.5 20 287 12 119 11 564 9 271 5 508 5 743 5 638 3 355 2 788 5 378 3 256 3 033 395 196 174 166 3 134 740 7 350 105 1 162 441 3 912 20 1 062 91 1 578 41 910 208 1 860 Tabell 1. Herreds- og byrettene 1948. 1 (Forts. II.) 3. Sakens art i deavslutt. domss. (ekskl. ankes.). Odelssaker Mortif.s og saker til erv av eiendomsdom. Dødsformodn.saker... Ektesk.s, farsk.- og bidr.s.1 og andre nedst.s.. J Saker om off. tj.h. (tvm. kap. 30) Verjemålssaker Fiskerisaker Saker om arbeidstvister Vekselsaker Andre saker Sum 4. Dommens art i «andre saker» («ordin. s.»). Dom under saksforb. Utebl.d. do.» under hovedforh. Dom do. Sum Bygder og ladest. Dom under saksforb... UtebLd. do. under hovedforh. Dom do. Oslo. Dom under saksforb... Utebl.d. do.» under hovedforh. Dom do. Øvrige kjøpst. Dom under saksforb... Utebl.d. do..» under hovedforh. Dom do. 5. Farskaps- og bidragssaker. Farskap fastslått.. Bare bidragspl do.. Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse. Sum Bygder og ladest. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do.... Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Oslo. Farskap fastslått.. Bare bidragspl. do.. Hverken farsk. eller do.. Uten realitetsavgjørelse. Øvrige kjøpst. Farskap fastslått. Bare bidragspl. do... Hverken farsk. eller do. Uten realitetsavgjørelse 104 381 97 3 655 6 454 13 19 230 6 431 11 390 172 186 75 2 982 3 415 144 92 47 1 539 13 62 10 526 15 32 18 917 729 221 174 110 1 234 539 168 137 93 64 23 12 126 30 25 17 (Forts. II.) 6. Skilsmisse- og separasjonssaker. Ekteskap oppløst... Herav etter ekteskaps] 43 Separasjoner etter ekteskapsl. 42 Forlikte separasjons- og skilsmissesaker.. 7. Saksbehandlingenes varighet i «andre saker» («ordin. s.») med domsavs1. 8 Inntil 3 md 708 Over 3 md.-6 md.. 715» 6» -1 år 849» 1 år -2 470» 2» 240 Sum 2 982 Inntil 3 md. pst. Over 3 md.-6 md.»» 6» -1 år» * 1 år -2»»» 2» Bygder og ladest. Inntil 3 md Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2»,» 2» Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md.» 6» -1 år» 1 år -2»» 2» Oslo. Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år.» 1 år -2»» 2» Inntil 3 md. pst. Øver 3 md.-6 md.»» 6» -1 år 1 år -2»» 2» Øvrige kjøpst Inntil 3 md. Over 3 md.-6 md..» 6» -1 år..» 1 år -2».» 2» Inntil 3 md... pst. Over 3 md.-6 md.»» 6» -I år»» 1 år -2»» 2» i Bare saker som er behandlet etter den nye ordning. -Ingen sak ved Svalbard herredsrett (regnet med under bygder). 2 901 forlik innen retten og 2 233 utenrettslige forlik. 3 Se under 4. Uteblivelsesdommer og dommer under saksforberedelsen ikke tatt med. pst. 790 363 690 383 23.7 24.0 28.5 15.8 8.0 425 400 416 197 101 27.6 26.0 27.0 12.8 6.6 14 79 178 163 92 2.7 15.0 33.8 30.9 17.5 269 236 255 110 47 29.3 25.7 27.8 12.0 5.1
393 Nr. 6-9. Tabell 2. Rudeierettene 1939-1948. a. Saksantallet. Saker til behandling i året Forlikt Uten-. Rettslig reltitgs- Herav Hevet ellers Pådømt (i sin helhet) Utsatt til neste år 138 1948 Oslo, Trondheim 464 11 68 10 237 1947 Trondheim 1946» 149 120 9 6 49 27 11 48 43 48 28 1945 --s 82 1 6 22 42 11 1944», Kr.sund 47 4 7 3 30 3 1943 s---- )», Oslo & Aker 571 1 113 57 77 216 107 1942 s--»» 1 582 349 158 311 376 388 1941 s----»» 1 352 6 269 130 140 370 437 1940»», Oslo 876 2 1939 Oslo 100 215 90 11 2 293 273 4 83 Av sluttet i året Tabell 3. Forliksrådene 1946-1948. Riket Bygder og ladesteder Kjøpsteder I Henvist I til retten Avvist ved dom ell. kj ennelse Avvist, hevet I Foreller I likt bortfalt Pådømt ved utebl.- dom Pådømt ellers Avsluttet året Pådømt Avsluttet ellers Avsluttet I i året I Pådømt Avsluttet ellers 948... 14 910 2 849 1 929 5 069 4 383 680 7 768 2 378 5 390 7 142 2 685 4 457 947.... 12 501 2 228 1 601 4 440 3 600 632 6 979 2 059 4 920 5 522 2 173 3 349 946.... 9 124 1 487 1 268 3 779 2 162 428 5 171 1 173 3 998 3 953 1 417 2 536 Tabell 4. Saksmengden ved de forskjellige slags retter. 1938-1948. Lagmannsrettene. Herreds- og byrettene t Forli ks- Høyesterett Ankesaker 1Ny 2, rett.g.ord. 3 (inkl. Husleierettene ankes.) rådene Til Til t Til be_ Av- be- IIAv- be- p, Av- Til be- Av- Avhand- slut- hand- ', å- sluttet hand- 1' sluttet hand- På- sluttet sluttet Påling tet ling dømt ellers ling dømt ellers. ling dorat i året i året i året 1 aret ellers i året &nil 1948 493 181 2 173 466 398 20 287 7 453 4 111 464 138 89 14 910 50& 1947 473 131 1751' 416 t 247 18 215 6 341 3 706 149 48 58 12 501 423 1946 410 95 I i565 371 I 234 14 813 4 997 3 019 120 48 44 9 124 259 1945 368 88 13861 298 185 11 535 3 919 2 465 82 42 I 29 6 447 i63( 1944 446 160 I 1 497t 470 180 I 10 653 4 550 2 344 47 30 t 14 9 187 2 474 1943 461 155 i448 481 I 189 10 246 4 567 2 241 571 216 248 10 983 292 1942 405 113 I 1 280 528 1 145 9 491 4 334 2 142 1 582 376 I 818 11 873 332f 1941 361 141 t i137 452 147 I 9 101 4 422 1 946 1 352 370 I 17 049 578 1940 374 150 989 395 140 8 506 4 185 1 727 876 296 307 21 173 8i2( 1939 424 202 io47 472 133 10 128 5 173 2 026 100 4 13 27 628 10 74:.: 1938 462 228 991 469 115 9 515 4 627 1 976 25 961 941( Saker etter gammel og ny ordning. 2 Saker etter gammel, midlertidig og ny ordning. 3 Dessuten var det i 1948 828 kjæremål til behandling (etter den nye retterg.ord.), hvorav 617 var avgjort eller bortfalt, i 1947 540 og 341 og i 1946 426 og 312.
. 1949. 394 Forsorgsvesenet i 1948. Ifølge lov nr. 1 av 18. juni 1948 har uttrykket «forsorgsvesenet# avløst det tidligere uttrykk «fattigvesenet. Statistikken over tallet pa understottede, årsakene til trangen m.v.ble trykt i særskilte publikasjoner til og med 1926-27. (N. O. S. VIII. 113.) Publikasjonene for hvert femte år 1925, 1920 osv. inneholdt utførligere oppgaver. Senere har oppgavene vært trykt i Statistiske Meddelelser. Oppgaver over ut gif tene til forsorgsvesenet vil en finne i statistikken over de kommunale finanser. Hovedtallene for de senere år er (uttrykt i tusen): 1948 1947 1946 1945 1944 1940 1939 1938 1935 1933 Tilfelle av stønad 44.7 48.1 50.8 49.8 49.4 1M.3 137.8 140.5 158.2 152.9 Særskilte personer (beregneti) 42.5 46.1 48.6 48.2 48.4 139.7 124.4 127.0 143.7 139.8 Arbeidsledige, underst ottet for forste gang... 2 0.8 21.2 2 1.3 2 0.7 2 0.06 20.2 9.0 10.0 11.4 14.3 Etter en liten stigning i 1946 begynte tallene å gå ned i 1947, og denne nedgang fortsatte og økte i 1948. Tallet på understøttede personer 3 pr. 1 000 innbyggere4 var i: Riket Bygder Oslo Andre byer 1948 1947 1946 1948 5 1947 5 1946 1948 6 1947 6 1946 1948 1947 1946 13.4 14.7 15.7 11.9 12.6 13.3 11.4 13.7 15.1 20.0 21.8 22.6 Som en ser er det bare i byene at nedgangen er større i 1948 enn i 1947. Nedgangen var størst i Oslo i begge årene. En kan ikke si noe helt sikkert om forholdet mellom de tre landsdeler i et og samme år fordi det forholdsvise antall hovedpersoner i befolkningen er forskjellig. Men det ser iallfall ut til at det er forholdsvis mange understøttede i byene utenfor Oslo. Som en vil se av tabell 1 er tallene høyest i byene i følgende fylker: Østfold, Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Bergen, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Av bygdene er det Hedmark, Finnmark, Buskerud, Telemark, Østfold, Nord-Trøndelag, Nordland og Aust-Agder som har de høyeste tall i 1948. Beregninger som er foretatt på den måte som er omtalt i Stat. Medd. 1948, s. 234, viser at det har gått omtrent like mange personer ut av forsorgen i 1948 som i 1947. Det er liten eller ingen nedgang i tallene på tilfelle av stønad blant hjemstavnsløse. For de understøttede fra andre kommuner vil tallet komme til å stige hvis en holder utenfor Oslo og Aker. Hele nedgangen i 1948 og litt til faller i virkeligheten på personer med hjemstavn i kommunen. Alt dette tyder på at befolkningen har blitt mer bevegelig også i 1948. Med hensyn til de førstegangsunderstøttede er det nedgang, til dels stor nedgang, i tallene for alle grupper unntatt for personer fra andre kommuner i byene utenfor Oslo. Siden 1946 har tallet gått forholdsvis mest ned for arbeidsledige menn, nemlig fra 1 127 til 612. Derimot er det praktisk talt ingen nedgang for arbeidsledige kvinner, nemlig bare fra 190 til 182. Tallet på førstegangsunderstøttede av andre årsaker (vesentlig sykdom) har gått ned fra 5 084 til 4 116. Disse oppgaver gjelder personer med hjemstavn i kommunen. Se Stat. Medd. 1943, side 154. 2 Av personer m e d hjemstavn i oppgavekommunen. Personer ut en hjemstavn i kommunen var i de t hele 2 200 i 1948, 2 170 i 1947 og 2 217 i 1946. 3 Tallet på understøttede personer i de tre hovedlandsdeler er kommet fram ved å summere tallet på personer som har fått stønad i hjemstavnskommunen og personer som det har vært krevet refusjon for fra andre kommuner. Tallene for riket omfatter også et beregnet antall hjemstavnsløse (om beregningsmåten se Stat. Medd. 1943, s. 154). 4 For riket er regnet med den beregnede middelfolkemengden i hvert av årene, for de tre landsdeler med tallene etter tellingen den 3. desember 1946. Uten Aker. 6 Med Aker.
395 Nr. 6-9. Tabell 1. Understøttede' pr. 1 000 innbyggere (hjemmehørende folkemengde 3/ 1 2 1946). Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Bygder Byer Bygder Byer 1948 1947 1948 1947 1948 1947 1948 1947 14.0 17.2 20.2 23.1 Rogaland 6.8 7.5 16.2 18.2 12.3 2 12.8 11.0 23.9 Hordaland 7.8 8.5-11.4 13.7 Bergen - - 25.7 26.8 21.5 21.9 13.1 17.4 Sogn og Fjordane. 8.4 9.4 16.6 19.2 11.3 12.8 8.6 10.6 Møre og Romsdal.. 5.9 6.3 20.4 23.8 16.6 17.2 11.2 12.2 Sør-Trøndelag 10.4 10.9 26.0 30.4 11.8 12.7 25.2 26.3 Nord-Trøndelag 12.6 13.9 21.2 22.6 16.5 18.5 20.7 23.9 Nordland 13.1 13.9 16.2 14.7 13.0 12.6 26.1 27.8 Troms 8.7 8.7 15.6 14.1 6.7 7.2 12.0 12.8 Finnmark 18.9 13.3 13.7 10.2 - I alt 11.9 2 12.6 16.4 3 18.5 Understøttede med hjemstavn i understøttelseskommunen og understøttede i andre kommuner som det blir krevd refusjon for fra hjemstavnskommunen. 2 Unntatt Aker. 3 Med Aker. Forsorgsstyrene i en del herreder nordpå hvor tallet på førstegangsunderstøttede steg ganske sterkt i 1948, ble spurt om årsaken. 7 styrer (Kjelvik, Kautokeino, Kistrand, Loppa og Tana i Finnmark, Målselv i Troms og Lødingen i Nordland) uttaler at det særlig var flere tilfelle av støtte til syke. Fra Lødingen heter det at stigningen <<- - - kommer hovedsakelig av likegyldighet fra folket som ikke sørger for å holde seg trygdet». I Sør-Varanger skyldes det på <<arbeidsledighet som følge av stagnasjon etter gjenreisningen, som de fleste mennesker her i Sør-Varanger har weft beskjeftiget med siden frigjøringen. Hertil kommer at det nå er slutt på den stønad som staten etter frigjøringen ydet til trengende som ikke evakuerte Finnmark og Nord-Troms. (Engangsstønad)». Fra Kvalsund heter det: <(- - en del hjemvendte evakuerte ble satt uten eksistens i den første tid etter at de kom hjem, og var henvist til kommunen inntil de ble satt i arbeid.» I byene Trondheim og Halden er det sterk oppgang i tallet på understøttede fra andre kommuner, og dette gjelder både førstegangsunderstøttede og alle. Med hensyn til Trondheim viser en til oversikten for 1947 i Stat. Medd. 1948, side 235. Halden forsorgsstyre uttaler: «Årsaken til at tallet er så høyt i forhold til 1946 og 1947 er alle disse, for en overveiende del sjøfolk, som blir hjemsendt av utenlandske norske konsulater, vesentlig fra Paris og Göteborg. Disse blir sendt til Halden som første norske grenseby som da må bistå disse personer med videreforsendelse til hjemstedet.» Blant kommuner som utmerker seg ved en sterk nedgang i tallet på understøttede kan en først og fremst nevne Glemmen, og om dette sier forsorgsstyret: <(Grunnen til den store nedgang er først at det i forrige år ikke ble ydet forsorgsstonad på grunn av arbeidsløshet, og de som tidligere fikk stønad som arbeidslose nå er kommet i arbeid. En annen ting av betydning er at det i 1948 ble innført enke- og morstrygd i Glemmen. Dette har selvfølgelig avlastet forsorgs- 26
1949. 396 vesenet en stor del, likesom også flere av de tidligere forsorgsunderstottede M er overført til alderstrygden.» Bærum sosialkontor uttaler om nedgangen i tallet i Bærum: «Etter frigjøringen fikk en mange landssvikfamilier til understøttelse. En antar at forsørgerne nå stort sett er kommet i arbeid igjen, i hvert fall er det for tiden bare en N.S.-familie som får hjelp. Mange av de tidligere understøttede i alderen 60-70 år som av kommunelegen er betraktet som varig uføre, er bevilget uførhetspensjon. Understøttelse på grunn av arbeidsløshet forekommer så godt som ikke for tiden.» En tredje kommune med sterk nedgang i tallet på understøttede var Kongsberg. Sosialkontoret her uttaler: ((Grunnen til det store fall i antall forsorgsunderstøttede er at de som tidligere har vært understøttet og som fyller betingelsene for arbeidsuførhetstrygd, er overført til denne.»
397 Nr. 6-9. Tabell 2. Forsorgsunderstottede hovedpersoner i 1948. Alle understøttede hovedpersoner Understøttede i oppgavekommunen Uten hjemstavn i Riket -0' (1) On cp 73 0 9,girg4 440, nv.) 51 E E-1 For første gang' understøttede hovedpersoner Med hjemstavn i kommunen og understøttet der Arbeidsledige ri 0 0 Riket Bygder Byer Byer utenfor Oslo 44 698 26 719 17 979 12 934 35 957 21 815 14 142 10 178 6 84 3 931 2 893 2 203 823 1 094 444 529 379 565 245 308 5 702 3 307 2 395 1 580 7 110 3 551 3 559 2 299 4 910 2 773 2 137 1 336 612 260 352 274 182 71 111 109 4 116 2 442 1 674 953 2 2 200 778 1 422 963 Bygdene fyllcesvis. Østfold Akersbus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland... Sogn og Fjordane. Mere og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1 895 2 236 3 478 1 724 2 047 1 209 1 625 776 437 878 1 568 848 915 1 551 1 310 2 550 859 813 1 345 40 5 045 205 123 458 1 230 880 517 436 1 424 2 940 27 717 1 659 171 443 235 84 1 399 1 632 2 944 1 420 1 573 985 1 328 646 356 693 1 237 725 788 1 216 1 100 2 209 795 769 904 24 3 964 130 91 346 947 683 444 318 1 098 2 525 23 569 1 291 156 359 203 67 332 510 484 256 377 174 217 85 62 149 271 103 99 268 160 294 52 38 324 15 690 70 28 99 233 169 61 83 262 322 2 122 307 9 59 22 16 19 32 27 31 37 17 30 38 7 18 41 19 19 39 26 33 10 23 134 4 2 8 23 14 6 24 39 46 2 16 22 3 9 3 145 62 23 17 60 33 50 7 12 18 19 1 9 28 24 14 2 5 94 257 2 5 27 14 6 11 25 47 10 39 3 16 7 321 392 393 172 251 224 181 75 48 136 230 63 77 201 115 257 57 114 173 5 815 31 13 84 136 115 37 73 162 284 3 135 174 13 79 32 31 173 300 429 171 230 104 171 71 61 109 150 87 99 210 142 484 227 333 280 2 1 260 56 16 58 128 106 52 97 243 545 85 428 18 84 74 27 114 182 341 134 143 83 119 61 42 69 129 77 73 152 104 414 212 324 90 801 16 9 38 52 70 34 44 118 391 68 249 14 65 53 25 5 13 48 23 2 3 4 5 2 4 9 4 60 9 68 9 3 30 2 2 14 1 16 78 9 2 6 7 11 4 2 23 5 6 1 6 170 79 En person er regnet som understøttet for første gang i 1948, hvis han ikke har vært understøttet tidligere i løpet av årene 1944-1948. 2 Herav utlendinger og andre uten hjemstavn 287. Med hjemstavn i andre kommuner 1 913. 19 4 4 9 3 109 166 263 111 139 80 114 60 37 68 126 77 69 141 100 340 202 240 81 721 8 30 41 66 31 44 89 385 62 12 37 46 20 59 118 88 37 87 21 52 10 19 40 21 10 26 58 38 70 15 9 190 2 459 40 7 20 76 36 18 53 125 154 17 179 4 19 21 2
- 1949. 398 Fylker Bygder. Østfold 8 13 Akershus 5 18 Hedmark 7 28 Oppland 10 5 Buskerud 3 2 Vestfold 1 3 Telemark 4 4 Aust-Agder 2 Vest-Agder 8 3 Rogaland 3 4 Hordaland 5 12 Sogn og Fjordane 4 1 Møre og Romsdal 6 5 Sør-Trøndelag 70 7 Nord-Trøndelag 6 1 Nordland 13 26 Troms 10 20 Finnmark 2 3 1948 165 157 1947 173 219 Bygder 1946 110 249 1945. 91 112 1944 81 123 Byer: Østfold -^ Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark 1 1 Aust-Agder 2 Vest-Agder Rogaland 1 Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 1 Nord-Trøndelag - Nordland - - Troms Finnmark 1 40 1 1948... 3 44 1947... 6 6 Byer 1946... 2 41 1945... 1 2 1944... - 7 I 1948... 168 201 1947... 179 225 Riket 1946... 112 290 1945... 92 114 1944... 81 130 Dyrevernnemndenes virksomhet i 1948. Overtredelse av lovens 2 ordnet ved: 8 18 30 9 12 2 11 5 2 6 2 3 8 5 14 67 6 208 204 175 104 100 1 2 2 1 12 18 15 17 14 220 222 190 121 114 r z3 o po 0 t') g bi) (4). 4 15 12 10 5 8 2 5 3 2 4 11 3 15 5 2 108 176 123 97 80 5 5 1 14 35 12 13 22 122 211 135 110 102 Påbudt avlivet' 1 2 4 2 2 3 5 2 2 10 1 14 4 3 4 3 7 8-1 21 64 33 132 47 120 49 36 63 58 7,2 o t g 2 6 47 6 13 20 9 10 3 16 12 2 21 57 224 225 149 58 117 10 4 27 8 4 1 49 3 1 10 7 6 7 18 9 15 25 65 2 273 36 133 235 54 120 155 56 36 76 72 58 132 Tillatelser til salg av hest (1. 8) 'Utleieforretninger ( 3) - 4 4 2 11 56 5 45-15 7 17-1 16 4 12 1 1 19 4 20 1-14 7 36 45 1 6-1 2 5 2 1 5-2 5 - - 2 2 4 4 5 - - - - - - - - - 31 ii 5 5 16 12 21 18 5 16 12 22 19 cq z Utleie av hester - 2 5 9 176 44 179 22 124 41 229 10 136 41 267 18 144 43 239 12 251 64 350 cc g 1 9 2 4 12 - il 1 1 3-2 1 3 1 1-5 - 22 2 17 Si 2 38 39 2 52 56 2 17 43 2 45 27 11 193 95 24 162 80 12 188 97 20 161 86 14 296 91 12 300 37 5 8 2 3 2 1 4 1 2 2 1 30 61 27 12 15 8 4 1 4 1 15-3 42 428 5 431 12 501 5 590 2 520 2 607 3 35 660 73 768 32 829 14 870 17 i Tallet på dyr. 2 Herav: 24 kalver og kviger, 119 sauer og lam, 5 geiter, 29 griser, 13 hunder, 43 katter, 19 kaniner, 20 høns, 1 uoppgitt. 3 Herav: 13 personer som husdyrretten er tatt fra 6 for alltid og 7 for en viss tid.
399 Nr. 6-9. Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal 1949. Lovlig alkoholforbruk Bygdene Byene' 1 1949. 187 2. kv... 8 792 1.» 893 7 889 1948. 4.». 1 138 9 047 3.».. 1 217 10 225 2.». 1 162 9 646 1.». 1 003 7 469 1947. 4.». 1 051 8 619 2.». 1 223 9 041 1939. 2.». 1 510 7 943 1938. 2.». 1 408 8 131 Byene uten Oslo 4 878 4 421 4 917 5 494 4 996 3 879 4 802 5 078 4 566 4 744 1949 1948 2. kv. 1. kv. 2. kv. Oslo Byer med br.vinsoms.', 2 3 914 7 704 3 468 6 809 4 130 8 015 4 731 9 083 4 650 8 505 3 590 6 439 3 817 7 294 3 963 7 941 3 377 7 032 3 387 7 189 Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn. 2 10001. 3 790 1 088 3 2 069 3 341 1 080 1 516 3 885 1 032 2 010 4 352 1 142 1 923 3 855 1 141 1 865 2 849 1 030 1 549 3 477 1 325 2 064 3 978 1 100 1 855 3 655 911 3 802 942 1949 2. kv. 1. kv. 1948 2. kv. B y e r. Halden Sarpsborg. *Fredrikstad *Moss Son Hvitsten. Drøbak *Oslo *Hamar Kongsvinger *Lillehammer *Gjøvik Hønefoss *Drammen Holmsbu *Kongsberg Svelvik Holmestrand *Horten Åsgårdstrand *Tønsberg. *Sandefjord. *Larvik Stavern Kragerø Langesund Stathelle Brevik Porsgrunn. Skien Notodden Risør Tvedestrand *Arendal Grimstad. Lillesand. *Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord 69 82 204 125-34 74 218 88-48 72 175 99-15 4 7 3 914 3 468 4 650 84 52 103 8 15 28 50 51 27 46 41 42 28 22 21 186 148 196 - - - 60 53 49-1 3.. 21 15 6 62 61 33 1 6 220 93 175 109 68 72 98 50 61 1-4 13 18 24-3 4 2 4 3 5 1 112 82 57 89 143 139. 62 38 52 6 9 10 11 10 2 156 122 154 11 29 16 7 3 4 236 229 250 42 23 22 2 1 3 15 10 19 Egersund Sandnes *Stavanger Skudeneshavn Kopervik. Haugesund *Bergen Florø Ålesund Molde Kristiansund *Trondheim Levanger Steinkjer. Namsos Brønnøysund Mosjøen Mo *Bodo *Narvik Svolvær Harstad *Tromso.. Hammerfest Vadsø.. Vardø.... Byene Bygdegrupper. Ostfold Akershus Hedmark Opland., Buskerud, Vestfold Telemark. Agder... Rogaland.... Hordaland Møre. Romsdal. Trøndelag Nord-Norge.. Bygdene 1 40 12 36 42 36 404 352 433 16 6 8 4 104 116 104 909 1 004 931 3 15 1 90 118 125 18 13 16 74 63 102 503 448 595 11 9 2 31 12 14 5 4 22 1 5 8 4 7 7 24 22 28 33 74 152 96 198 18 15 8 40 37 36 158 134 188 16 10 24 5 2 13 15 4 24 8 792 7 889 9 646 144 56 108 187 149 204 94 85 111 55 53 85 101 76 72 88 78 119 50 32 78 95 66 89 165 146 120 95 63 82 113 89 94 1 187 893 1 162 * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. 1. Av Aker politidistrikt ble fra 1/1-48 Aker herred innlemmet i Oslo by. En kan regne med ea. 125 forseelser i Aker herred pr. kvartal umiddelbart før innlemningen. 2 Etter ordningen i siste kvartal. 3 Foreløpige tall.
1949. 400 Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra private aksjebanker. De rapporterende banker har ca. 98 % av forvaltningskapitalen Aktiva. Kassebeholdning på postgiro Utenlandske sedler og mynter Innestående i Norges Bank Fordringer på innenl. aksjebanker» sparebanker» andre banker --s» utenl. banker nostro ))» bro Debitorer i utenlandsk mynt Statsveksler Ihendehaverobligasjoner o. likn Aksjer Pantobligasjoner Innenlandske veksler (inkl. rekambio) Vekselobligasjoner og gjeldsbrev Diverse debitorer, kassekreditt Utenlandske veksler og sjekker Løpende remburser Bankbygn. eller aksjer i fast eiendom Inventar Overtatt fast eiendom Egne aksjer i egen besittelse Omkostninger I regning med hovedktr., filial eller avd Andre debetposter Juni 1948 60 banker Febr. 1949 60 banker Mars 1949 60 banker April 1949 60 banker 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 74 407 69 184 74 096 70 684 4 984 8 670 3 941 8 995 1 084 924 881 946 1 146 036 884 403 782 507 753 716 300 295 225 729 212 968 221 829 34 703 18 862 16 954 17 249 13 221 41 829 47 119 48 880 76 200 87 691 97 006 99 311 5 534 12 091 7 161 5 733 100 814 94 354 98 072 108 309 1 037 700 740 200 689 550 660 750 906 652 972 807 955 092 961 806 41 160 41 573 41 623 41 797 428 279 491 388 517 026 517 906 189 051 177 845 201 048 204 424 264 353 312 595 324 255 327 930 1 193 975 1 403 520 1 496 324 1 524 273 1 7 187 31 792 32 963 23 825 78 573 124 772 123 863 120 895 21 893 21 988 22 053 22 046 616 448 492 564 787 644 644 645 49 30 30 41 28 101 8 958 14 702 19 013 10 304 11 757 11 650 12 750 12 412 10 930 8 247 10 570 Mai 1949 60 banker 1 000 kr. 71 382 5 922 964 810 034 216 395 20 800 38 363 103 327 1 078 111 979 642 250 934 102 42 528 537 169 199 130 333 956 549 397 24 227 107 515 21 949 588 645 43 23 511 8 845 10 387 Juni 1949 60 banker 1 000 kr. 96 468 5 216 1 005 748 528 225 635 20 071 36 537 91 500 6 194 113 167 656 750 925 583 43 251 544 371 206 813 336 544 1 554 608 23 377 99 305 21 964 595 647 40 28 442 20 572 8 804 Passiva. Aksjekapital Fond Udisponert overskudd Ansvarlig lånekapital Ikke hevet utbytte Innskudd fra almenheten på anfordr.» s» termin»»»» oppsigelse I regning med Norges Bank aksjebanker» sparebanker andre banker» utenl. banker nostro» bro Kreditorer i utenlandsk mynt Lån i Norges Bank» aksjebanker» sparebanker Rediskonteringer innenlands utenlands Aksepter, egen regning» andres regning Postremisser Adv. sjekker, inkasso, diverse kreditorer Løpende remburser Pantegj. i bankbygn. el. overt. fast eiend. Renter, diskonto ra v I regning med hovedktr., filial eller avd. Andre kreditposter 5 978 370 5 794 984 5 780 267 5 784 887 5 816 486 5 815 987 191 036 191 775 191 775 191 775 108 135 115 776 115 776 115 776 6 993 6 856 6 856 6 856 6 200 6 200 6 200 6 200 1 061 2 682 1 794 1 454 2 543 020 2 231 232 2 233 550 2 228 505 2 9 109 7 181 7 181 7 681 1 820 825 1 943 870 1 957 247 1 964 618 1 93 47 52 47 298 210 213 060 195 979 206 997 440 516 426 547 420 519 403 070 36 558 19 438 19 803 23 517 12 384 14 333 9 718 10 925 89 018 114 3421 104 841 97 302 103 951 119 749 126 452 130 990 2 898 882 882 882 1 941 1 160 1 111 1 546 56 090 45 519 49 972 48 123 71 752 93 508 82 501 76 116 97 721 190 276 189 073 191 927 370 370 370 418 55 501 15 807 26 607 39 373 579 1 246 724 1 420 24 409 33 128 31 284 29 369 192 775 115 884 6 857 6 200 1 179 261 648 7 681 972 347 47 201 829 422 943 15 104 8 161 87 373 137 164 2 128 48 209 88 287 165 733 370 44 460 1 362 27 715 192 775 115 884 6 857 6 200 1 045 2 208 489 7 681 1 971 216 46 215 817 447 200 21 843 8 385 85 288 132 611 1 030 1 038 2 290 57 714 80 821 159 759 370 61 429 886 30 343 Bevilget kassekreditt Utnyttet 5 978 370 5 794 98 t 5 780 267 5 784 887 5 1 618 187 1 857 152 1 930 343 1 917 946 1 1 054 208 1 256 134 1 329 861 1 361 031 1 816 486 923 729 379 190 5 815 987 1 944 541 1 391 408
401 Nr. 6-9. 1 000 kr. 33 207 484 122 77 633 241 654 34 855 1 000 kr. 30 408 629 127 74 909 237 133 35 217 %,.1. 111 1, Sammendrag av månedsoppgaver innsendt fra storre sparebanker. Juni De rapporterende banker har ca. 78 % av 1948 forvaltningskapitalen 157 banker Aktiva. 1 000 kr. Kassebeholdning 32 092 4 ph, postgiro 337 Utenlandske sedler og mynter 170 Innestående i Norges Bank 84 050 Innest. i og i regn. med aksjebanker 266 244 sparebanker 38 023 andre banker s s utenlandske banker 2 951 Statsveksler 663 100 Ihendehaverobligasjoner 1 267 710 Aksjer 25 094 Pantobligasjoner 556 416 Veksler 31 142 Vekselobligasjoner og gjeldsbrev 294 162 Kassekreditt og andre utlån 277 284 Faste eiendommer og inventar 22 324 Konto for omkostninger m v 12 577 Andre debetposter 10 766 Passiva. Egne fond 196 757 Innskudd: anfordring 518 666 * termin sp.vilk. og 6 mndr. oppsigelse. 2 700 009 I regning med Norges Bank innenl. aksjebanker 25 130» >> sparebanker 66 769» andre banker 444»» uteri'. banker 48 Egne lån og rediskonteringer Andre kreditorer i løpende regning Postremisser og adviserte sjekker Konto for renter, diskonto m v Andre kreditposter Sparebanker Oslo Østlandet Byer» Bygder Opplandet Byer» Bygder Sørlandet Byer» Bygder VestlandetByer» Bygder Trøndelag Byer» Bygd er Nord-Norge Byer --» Bygd I alt Byer.... I alt Bygder. Bevilget kassekreditt 380 122 Utnyttet» 269 128 Febr. Mars 1949 1949 157 157 banker banker April 1949 157 banker 1 000 kr. 31 596 437 132 82 066 234 359 34 554 Mai Juni 1949 1949 157 157 banker banker 1000 kr. 31 226 619 123 86 675 243 096 33 738 73 4 980 625 600 1 329 804 25 277 616 418 34 185 330 517 297 718 23 172 13 510 7 309 1 000 kr. 31 663 672 151 72 316 271 000 33 739 574 2 363 610 450 1 345 791 25 451 625 855 33 878 334 346 300 574 23 496 16 038 7 323 1 327 639 650 2 479 639 300 4 136 633 800 1 304 872 1 311 362 1 318 367 25 109 598 984 32 580 320 066 305 952 22 990 5 859 6 354 25 146 605 413 35 696 320 968 309 263 23 096 8 777 6 151 25 233 611 580 33 932 327 588 304 234 23 147 11 280 6 430 3 584 442 3 651 69813 666 074 3 682 871 3 704 040 3 735 680 195 717 519 559 2 810 573 9 13 689 63 582 590 56 195 714 511 071 2 827 778 2 835 383 13 938 63 858 690 60 418 13 056 7 719 20 246 13 897 8 743 41 698 12 281 11 306 7 513 15 999 13 105 11 526 3 584 442 3 651 698 3 666 074 401 244 394 710 293 068 298 569 195 701 518 417 12 802 62 945 408 62 519 11 127 8 563 26 101 10 843 3 682 871 403 313 296 524 195 637 521 172 2 852 682 1 12 242 60 691 443 63 519 9 277 7 290 32 947 11 076 3 704 040 415 516 285 ;02 Geografisk fordeling av innskuddene ved utgangen av måneden. Antall 3 12 34 3 17 14 12 9 25 5 10 5 8 51 106 alt 157 Mars 1949 1 000 kr. 605 501 370 378 637 955 47 318 234 861 220 389 118 605 394 611 264 391 151 086 106 237 98 767 88 750 1 888 050 1 450 799 April 1949 100 0 kr. 603 566 377 280 649 625 47 481 237 373 219 841 119 133 394 232 264 910 147 460 105 529 99 169 88 201 1 889 029 1 464 771 3 338 849 3 353 801 Mai I Private 1949 laksjebanker 1 000 kr. 604 542 Oslo.. 381 753 Østfold 1 658 967 Buskerud 47 259 Vestfold J 237 555 221 682 Hedmark 119 868 Oppland 395 359 266 615 Telemark 147 077 Agder f 105 989 99 110 Vestlandet 88 078 Trøndelag) 1 896 782 1 477 072 3 373 854 Ant. 11 15 6 7 14 Nordland 7 Troms J I alt 60 Mars 1949 195 637 521 001 2 870 546 13 040 59 901 375 64 519 9 705 8 383 43 420 13 089 3 735 780 402 386 288 305 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 2 437 318 2 442 645 2 458 130 317 497 66 398 113 094 1 081 651 1 072 884 1 076 706 182 020 April 1949 328 231 65 956 115 193 175 895 Mai 1949 343 524 66 604 116 759 179 9E3 4 197 978 4 200 804 4 241 676
1949. 402 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte storre Kap. Budsjettår Bevilget budsjett I Juli-juni 1 NH. Aug. 1. Ordinær skatt ph for- j 1947/48 2001 375 000 476 675 18 031 28 187 mue og inntekt. 1. 1948/49 500 000 685 418 37 324 22 528 2. Tilleggskatt på formue 2002 f 1947/48 12 000 17 997 673 325 (Ekstraord. form. skatt) 1 1948/49 16 COOS 16 845 987 291 3. Skatt på, inngangspenger 2003 1 1947/48 20 000 22 640 1 732 1 448 1 1948/49 18 000 20 851 1 889 1 415 4. Særskilt skatt ph inn- 2004 i 1947/48 5 000 3 076 720 111 tektsstigning 1 1948/49 3 000 2 289 83 42 5. Arveavgift { 1947/48 9 000 29 219 1 781 3 137 2005 1948/49 12 000 15 686 1 098 639 6. Motorvognskatt 1947/48 3 000 5 6 364 300 5 160 2006 1 1948/49 5 000 6 035 281 80 7. Tollinntekter..., j 1947/48 185 000 181 921 29 030 15 131 2011 1 1948/49 170 000 164 946 19 789 8 756 8. Laste- og fyravgifter 1947/48 3 000 3 898 358 375 2012 1 1948/49 3 000 4 153 321 308 9. Overskudd av A/S Vin- f 1947/48 60 000 70 000 30 000 - monopolets drift. 2013 1 1948/49 17 000 23 500 - - 10. Brennevinsomsetningsavgift. 2015 f 1947/48 33 000 45 443 3 600 4 250 1 1948/49 44 000 45 334 3 800 4 687 11. Skjenkeavgift 1 1947/48 12 500 16 390 2 113 1 456 2016 1948/49 8 000 8 075 1 748 850 12. Brennevinstilvirkingsavgift. 20 17 17 194 /48 22 000 27 557 2 233 1 610 1948/49 27 000 25 836 2 723 2 156 13.ølavgift 2019 1 1947/48 23 000 32 108 3 344 4 008 1948/49 21 000 30 930 3 017 3 734 14. Sjokolade- og sukker- 1947/48 21 000 27 781 1 674 1 905 vareavgift. 2020-1 1948/49 25 000 32 648 1 871 2 911 15. Tobakkstempelavgift 1947/48 80 000 84 962 5 749 7 298 2021 1 1948/49 86 000 79 024 6 006 9 926 16. Omsetn.avgift av kull- syreholdige alkoholfrie 1 1947/48 8 000 8 276 856 1 182 2022 drikkevarer og fruktvin. 1948/49 10 000 7 868 1 069 999 17. Omsetningsavgift av 1947/48 20 000 25 MO 1 840 1 828 visse varer. 2024 1 1948/49 25 000 26 494 1 635 1 693 18. Midlert. omsetningsav- 1947/48 325 000 450 826 50 998 43 244 gift til kriseformål. 2026 1948/49 385 000 431 902 34 507 33 611 19. Fyrstikkavgift 1947/48 4 000 5 315 322 397 2027 1948/49 5 000 3 657 516-20. Krisetilleggsavgift på j 1947/48 160 000 195 334 8 900 18 295 brennevin og vin.... 2028 1948/49 205 000 205 666 17 500 21 015 21. Krisetilleggsavgift på 1947/48 22 000 26 179 2 491 3 263 øl 2029 1 1948/49 22 000 25 561 2 488 3 082 22. Krisetilleggsavgift på 1947/48 57 000 71 282 4 670 4 543 tobakksvarer 2030 1 1948/49 90 000 92 688 8 793 935 23. Veiavgifter 1947/48 49 450 60 501 7 722 4 834 2061 1 1948/49 52 000 67 736 3 145 9 073 24. Renter av statens kontantbeholdning og utestående fordringer. 2812 I { 1947/44; 2 000 2 088 97 56 1948/49 2 500 2 931 366 37 25. Avdrag ph utestående f 1947/48 3 000 12 080 1 324 36 fordringer. 3121 I 1948/49 3 000 4 710 279 19 Sum 1-25 J 1947/48 1 513 950 1 903 0 (,) - 180 558 147 079 1 ]948/49 1 754 509 2 030 783 151 235 128 787 26. Statsbanene, overskudd. f 1947/48 -',- 84 094 - - 80 256 -i- 499 +2911 1101 2 I 1948/49 H-75223 3 ± 44 196 1 766 749 27. Postverket, overskudd 2 1102, f 1947/48I 2 500 3 936 57 840 t 1948/49 500 2 354 -+1030 --:-. 636 23. Telegrafverket, over- j 1947/48 5 000 9 515 3 577 817 skudd. 1103 2 i 1948/49 5 000 4 144 2 990 -:.-- 683 ' Tabellen er utarbeidd etter f or eløpi ge miinedsrapporter og viser de nettobeiøp- avrundet - som (bertg,iede) tollinntekter og laste- og fyravgifter. Renter av Statens kapital regnet med blant utgiftene.
inntektsposter (i 1000 kr.). Foreløpige oppgaver.' 403 Nr. 6-9. Regnskap Sept. Okt. Nov. Des. I Jan. Febr. I Mars April Mai I Juni 43 023 29 080 57 777 53 053 29 082 26 148 69 810 36 192 52 020 34 272 98 904 48 051 106 201 49 669 33 413 25 350 86 967 45 767 72 995 58 249 465 198 1 520 3 641 1 352 903 2 259 2 699 2 265 1 697 476 919 1 450 1 907 964 3 197 2 777 1 340 1 513 1 024 1 534 2 156 2 262 2 041 1 753 1 937 2 036 1.857 1 920 1 964 1 608 ' 1 853 1 919 1 830 1 559 1 727 1 781 1 720 1 677 1 873 57 145 108 443 119 54 443 322 273 281 444 216 251 179 63 497 68 117 114 215 2 407 4 553 4 924 2 481 2 420 1 911 857 1 864 1 127 1 757 1 095 802 958 3 150 2 802 1 026 1 075 907 1 280 851 ' 518 1 199 871 857 560 412 390 372 5 319 5406 94 125 849 2 093 827 492 436 303 280 175 13 180 26 322 10 260 10 143 23 086 9 883 6 736 22 517 7 902 7 734 9 712 21 140 9 112 11 212 22 413 9 425 11 400 20 547 10 783 10 657 312 336 291 327 266 314 257 419 323 320 335 357 351 373 313 349 421 344 372 309 - - - - - - - 40 000 - - - - - - - - 22 000 1 500-3 600 3 600 3 500 3 400 5 600 3 000 3 293 4 000 3 900 3 700 3 500 3 5 00 4 000 3 500 6 000 2 900 2 900 3 547 3 500 3 500 1 780 1 381 1 242 1 143 1 445 1 034 1 147 647 1 313 1 689 700 499 443 411 428 376 413 615 720 872 537 3 266 2 344 2 663 3 139 2 821 1 546 1 535 2 676 3 187 3 184 2 803 1 093 2 830 2 792 1 784 1 019 1 441 1 955 2 056 3 953 2 464 1 880 2 156 3 901 1 393 1 520 2 210 2 329 2 950 2 843 1 899 1 703 1 681 2 778 1 213 1 480 3 114 3 689 3 749 1 377 2 139 2 527 2 448 2 290 2 289 2 537 2 641 2 719 3 235 1 675 2 620 3 015 2 604 2 768 2 777 2 424 2 913 3 542 3 528 6 306 7 347 7 074 8 155 7 987 7 690 7 018 5 901 7 900 6 537 5 397 5 275 7 777 7 503 6 591 6 283 5 854 6 409 6 523 5 480 1 129 706 2 466 2 035 35 792 33 642 300 152 16 300 15 900 3 199 2 313 5 590 9 220 4 845 5 217 359 541 377 25 149 406 199 718 ± 6 738 7 907 ± 564 ±. 592 ± 1 742 +1 322 537 355 423 486 362 474 622 764 1 086 368 440 490 483 493 544 407 757 1 112 2 647 2 374 2 049 1 931 1 984 1 812 2 281 1 856 2 022 2 469 2 441 2 821 2 279 2 112 2 566 2 004 2 133 230e 36 022 37 121 35 933 39 082 39 434 27 337 34 682 35 153 36 028 35 319 35 832 36 819 39 458 38 510 34 921 33 638 34 074 41 571 344 368 586 611 484 423 1 038 442-363 357 713-276 458 4 415 403 15 900 16 000 14 700 25 500 13 500 13 639 18 600 16 400 17 600 16 600 17 600 15 700 28 000 12 600 13 900 15 651 15 700 15 500 2 054 1 617 1 846 3 202 1 160 1 250 1 840 1 879 2 378 1 636 1 391 1 429 2 338 1 016 1 237 2 560 3 009 3 062 5 636 5 170 6 083 6 114 5 154 5 946 6 979 7 337 8 060 8 461 8 589 8 682 8 225 9 175 7 636 7 096 7 381 8 495 8 319 914 5 730 6 739 5 025 3 942 1 229 5 021 6 181 5 608 7 147 6 645 5 257 2 660 4 570 7 394 2 653 8 367 76 92 510 83 100 46 158 174 337 292 134 491 60 165 430 ± 7 110 312 371 46 604 210 131 98 106 41 8 736 97 351 2 133 278 639 29 273 261 326 156 092 160 637 161 415 166 958 127 123 154 816 190 711 156 053 152 ] 57 161 272 213 404 164 865 170 089 125 072 185 3061 180 104 176 936 173 995 ± 6 204 ± 7 557 ± 7 332 ± 9 483 ±10 779 4 932 ± 8 798 -i- 7 079 7 944 ± 5 574 ± 8 630 ±8110 -i- 5 114 ± 6 549 ± 1 882 ± 2 945 1 097 1 103 2 426 ± 861 747 ±- 235 667 134 1 207 36 1 220 4 447-2.- 1 016 698 730 ± 273 ± 94 1 136 2 319 ± 645 999 3 263 ± 210 ± 613 3 442 1 477 1 171 1 721 ± 381 328 2 484 430 ± 2 817 2 075 ± 25 maredens lop er innbetalt pft vedkommende konti. unntatt km). 2011 og 2012 som viser henholdsvis faine 3 Juli-april. 4 Juli-mai. Tallet er rettet etter oppgave fra Finansdepartementet.
1949. 404 Telegrafverket. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter... Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall rikstelefonsamtaler (i 1000) Inntekter (i 1000 kr.) St asj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter. Postverket. Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Driftsutg.»--- Overskudd Jan. Febr. Mars April 389 51 60 500 2 671 10 242 687 10 042 6 779 348 54 62 464 2 684 10 527 693 10 327 7 842 Sendte bokførte sendinger fra postkontorene (i 1000).. 1 436 Inntekter (i 1000 kr.) 7 158 Driftsutg.» 8 174 Overskudd +1016 Mitneder Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli... August. September Oktober. November Desember Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket. 407 49 58 514 8 033 669 7 833 8 043 445 430 50 54 62 62 557 546 8 199 636 7 887 8 500 10 677 1 641 10 477 7 035 Mai 597 54 66 717 2 566 2 792 2 962 2 840 391 391 56 63 66 70 513 524 2 637 3 041 2 870 3 033 8 337 7 831 10 805 9 208 697 358 1 624 1 755 8 187 7 424 10 565 8 968 7 757 10 240 8 4911 8 993 Juni 9 053 9 938 1 670 1 698 8 853 9 492 7 375 10 662 456 521 57 61 63 68 576 650 1949 519 65 69 653 3 205 11 717 3 111 11 334 15 113 Juli 1 948 543 557 62 59 69 67 674 683 3 117 3 130 1948 11 113 1 627 10 913 7 922 1 553 1 734 1 344 1 431 1 419 1 180 7 210 8 049 6 231 6 551 7 171 6 657 6 512 7 319 6 504 6 645 8 307 7 042 698 730 -i- 273-2:- 94 +1136 -.,- 385 Aug. 492 52 65 609 3 115 8 544 1 462 8 344 9 027 Sept. 497 56 64 617 3 055 8 513 1 591 8 391 9 713 Okt. 506 66 65 637 3 019 10 834 1 685 10 634 8 913 Nov. 421 57 65 543 2 902 8 552 1 690 8 352 8 734 Des. 67 7 7 2 92' 9 OW 641 8 701 9 034 1 421 1 446 1 501' 1 511 1 316 1 439 1 208 1 232 1 486 1 566 1 662 2 069 7 212 6 939 6 523 7 080 5 911 7 284 6 069 6 263 6 735 7 084 7 789 11 977 8 073 6 192 6 758 6 413 6 045 8 491 7 099 6 899 7 327 7 048 6 569 7 530 861 747 235 667 4-134 +1207 ± 1030 636 -:- 592 36 1 220 4 447 1949 Salg av (al i 1948 og 1949 Salg av brennevin, gjær- og i forskjellige klasser.' sulfittsprit og etylleter i 1948 og 1949. 1 Inntil 2.50 volumpst. alkohol 1 430 1 762 2 376 3 546 3 836 3 769 4 565 3 391 1 639 1 434 1 523 2 029 Fra 2.50-4.75 volumpst. alkohol 22 258 24 262 35 200 35 990 45 466 47 777 59 260 44 642 32 064 28 693 27 887 47 941 Fra 4.75-7.00 volumpst. alkohol 170 72 103 311 302 204 493 346 459 325 872 262 Alminnelig brennevin Liter it 100 pst. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 43 277 462 720 592 021 Gjær- og sulfittsprit Liter it Liter it 100 pst. 100 pst. 547 114 766 686 248 953 843 225 122 382 625 930 26 009 717 765 0 646 651 0 804 815 734 491 989 080 896 230 849 740 727 539 778 817 Etylleter I 1948 1949 1948 1949 1948 1949 1948 1949 1948 1949 1948 1949 Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. Liter it 100 pst. Kg. Kg. 1 325 18 035 333 770 634 6 574 1 760 23 785 679 783 522 7 297 1 840 16 150 27 305 375 410 7 617 2 406 17 626 34 174 256 243 4 043 3 075 24 573 27 715 644 374 5 224 3 782 32 948 26 220 356 137 7 193 3 873 3 694 3 743 5 294 595 3 431 0 260 5 375 4 223 4 212 3 096 1- alt 31 300 451440 3 919 1098018 9380 969 37 796 Oppgavene gjelder tilvirkingen av alminnelig brennevin, for de øvrige grupper kvantum levert fra fabrikkene.
405 Nr. 6-9. Statistisk Sentralbyrås bibliotek. Tilvekst april-juni 1949. Boker. Anderson, H. D. og Davidson, P. E. Occupational trends in the United States. Standford, Cal. 1940 (2. printing 1947). 618 s. Anstrin, Hans. Papper och massa i svenskt folkhushåll, 2. utg. Sthm. 1949. 263 s. Ashton, T. S. The industrial revolution 1760-1830. Lond. 1948. 167 s. Backman, Jules. Wages and prices. N.Y. 1947. 88 s. Baker, Helen og True, John M. The operation of job evaluation plans. Princeton, 1947. 111 s. Bergesen, Ole. Lov om avståing av bruksrett til husrom m. v. av 19. juli 1946 (rekvisisjonsloven) med endringer av 26. november 1948. Oslo, 1949. 98 s. Berle, Adolf A. jr. og Means, Gardiner C. The modern corporation and private property. N.Y. 1948. 396 s. Bogart, Ernest L. og Kemmerer, Donald L. Economic history of the American people, 2 ed. N.Y. 1948. 856 s. Bojer, Halyard. Trøndersk industriutvikling. Tr.heim, 1949. 119 s. Boulding, Kenneth E. Economic analysis, rev. ed. N.Y. 1948. 884 s. Boulding, Kenneth E. The economics of peace. N.Y. 1945 (8. printing 1947). 278 s. British Empire forestry conference. 5. London. 1947. Proceedings. Lond. 1948. 279 s. British library of political and economic science. Guide to the collections. Lond. 1948. 136 s. Buck. P. W. The politics of mercantilism. N.Y. 1942. 240 s. Bøhmer, J. G. Skogtaksasjon. Oslo, 1945. 166 s. Castberg, Frede. Norsk livssyn og samfunnsliv. Oslo, 1949. 140 s. Chandler, Lester V. The economics of money and banking. N.Y. 1948. 732 s. Churchill, Winston. The second world war. Lond. 1949. b. 2. Conference of American states members of the International labour organisation. 4. Montevideo. 1949. Report 1-3. Geneva, 1949. 3. b. Cortney, Philip. The economic Munich - the I.T.O. charter. Inflation or liberty, the 1929 lesson. N.Y. 1949. 262 s. Dahlberg, Gunnar. Statistical methods for medical and biological students. Lond. 1940 (reprint 1948). 232 s. Danmark. Skattelovskommissionen. 1937. Betænkning om beskatningen af indkomst af formue m. v. Kbh. 1948. b. 1. David, F. N. Probability theory for statistical methods. Cambridge, 1949. 230 s. Davis, Harold T. The theory of econometrics. Bloomington, 1941 (reprint 1947). 482 Dublin, Louis I. Health progress 1936 to 1945. N.Y. 1948. 147 s. Edwards, Corwin D. Maintaining competition requisites of a governmental policy. N.Y. 1949. 337 s. Ege, Rich. Næringsmiddeltabeller, 3 udg. Kbh. 1948. S. 294-344. Ehrsam, Fritz. Die Saisonschwankungen in der schweizerischen Volkswirtschaft. Zürich, 1948. 252 s. Erichsen, Eivind. Hva kan de unge bli? Bergen, 1949. 129 s. Florence, P. Sargent. Labour. Lond. 1949. 230 s.
1949 406 Food and agriculture organization. Wash. Better utilization of milk. Wash. 1949. 76 s. Forente stater. Bureau of labor statistics. Guaranteed wage plans in the United States, a report on the extent and nature of guarantee plans and the experience of selected companies. Wash. 1948. 90 s. Forente stater. Bureau of labor statistics. Labor in the South. Wash. 1947. 181 s. Forente stater. Bureau of mines and Geological survey. Mineral resources of the United States. Wash. 1948. 212 s. Forente stater. Bureau of the census. Schedule B. Statistical classification of domestic and foreign commodities exported from the United States, Jan. 1. 1949. Wash. 1949. 2. b. Forente stater. Federal reserve system. Board of governors. Debits and clearings statistics, their background and interpretation, by George Garvey. Wash. 1947. 50 s. Forente stater. Small business committee. United States versus economic concentration and monopoly. Wash. 1947. 432 s. Frankrike. Ministère des affaires étrangères. Réponse française au questionnaire de l'organisation européenne de coopération économique sur le programme a, long terme. Paris, 1949. 93 s. Gerhard, Ingemar. Problem rörande Sveriges utrikeshandel 1936/38. Göteborg, 1948. 545 s. Gjessing, Thale. Gudbrandsdalens folkedrakter. Oslo, 1949. 270 s. XXXVI pl. Glass, Ruth. The social background of a plan, a study of Middlesbrough. Lond. 1948. 268 s. Goodrich, Leland M. og Hambro, Edvard. Charter of the United Nations, commentary and documents, 2 ed. Boston, 1949. 710 s. Graham, Frank D. The theory of international values. Princeton, 1948. 349 s. Grönlund, Otto. Oversikt av befolkningsrörelsen i Sverige under 200 år. Sthm. 1949. 50 s. Hald, A. Statistiske metoder med eksempler paa anvendelser indenfor teknikken. Kbh. 1948. 654 s. Hald, A. Statistiske metoder. Tabel- og formelsamling. Kbh. 1948. 77 s. Hall, Marguerite F. Public health statistics, 2 ed. N.Y. 1949. 441 s. Hall, Ray Ovid. International payments, a science. A new mathematics to improve statistics on international trading. Wash. 1946. 124 s. Hamilton, Earl J. American treasure and the price revolution in Spain 1501-1650. Cambridge, Mass. 1934. 428 s. Hamilton, Earl J. Money, prices, and wages in Valencia, Aragon, and Navarra, 1351-1500. Cambridge, Mass. 1936. 310 s. Hamilton, Earl J. War and prices in Spain 1651-1800. Cambridge, Mass. 1947. 295 s. Handbuch der sozialen Arbeit der Schweiz. Zürich, 1948. b. 1. Hansen, Alvin H. Monetary theory and fiscal policy. N.Y. 1949. 236 s. Hansen, Paul. Fire hovederhvervs regnskabsvæsen, landbrug, banker, skadesforsikringsselskaber og rederier. Kbh. 1949. 177 s. Harris, Seymour E. Saving American capitalism, a liberal economic program. N.Y. 1948. 373 s. Hart, Albert Gailord. Money, debt and economic activity. N.Y. 1948. 558 s. Hauseer, Henri. Recherches et documents sur l'histoire des prix en France de 1500 a, 1800. Paris, 1936. 523 s. Heimann, Eduard. Freedom and order, lessons from the war. N.Y. 1947. 344 s. Hicks, J. R. Value and capital, an inquiry into some fundamental principles of economic theory, 2 ed. Oxford, 1946 (reprint 1948). 340 s. Hjelm, Lennart. Den jordbruksekonomiska kostnadsberäkningens innebörd och grundförutsättningar. Lund, 1948. 170 s.
407 Nr. 6-9. Horton, Byrne J., Ripley, Julien og Schnapper, M. B. Dictionary of modern economics. Wash. 1948. 365 s. Huber, Michel. Cours de statistique appliquée aux affaires, vol. V.: Statistiques d'entreprises. Paris, 1948. 285 s. Hveberg, Harald. Grueboka. Flisa, 1948. b. 1. Income, employment and public policy, essays in honor of Alvin H. Hansen. N.Y. 1948. 379 s. Institut international d'agriculture. Comptabilité agricole, recueil de statistiques 1937/38-44/45. Rome, 1946. 101 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report of the Director-general. Geneva, 1949. 156 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 2. Financial and budgetary questions. Geneva, 1949. 71 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 4/2. Application of the principles of the right to organise and to bargain collectively. Geneva, 1949. 43 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 9/2. Vocational guidance. Geneva, 1949. 53 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 10/2. Revision of the fee-charging employment agencies convention, 1933. Geneva, 1949. 39 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 11/2. Migration for employment. Geneva, 1949. 343 s. International labour conference. 32. Geneva. 1949. Report 12. Partial revision of four conventions adopted by the 28 th (Maritime) session of the conference, Seattle, 1946. Geneva, 1949. 47 s. International labour organisation. Coal mines committee. 3. sess. Pittsburgh. 1949. Report 1. Geneva, 1949. 211 s. International labour organisation. Inland transport committee. 3. sess. Brussels. 1949. Report 1. Geneva, 1949. 61 s. Report 4. Geneva, 1949. 177 s. Italia. Instituto centrale di statistica. L'attività dell'istituto centrale di statistica nel adrienno 1945-48. Roma, 1949. 207 s. Jacquemyns, G. Les budgets familiaux d'ouvriers et d'employés 1947-1948. Brux. 1949. 56 s. Jannaccone, Pasquale. Moneta e lavoro. Torino, 1947. 301 s. Johnson, D. Gale. Forward prices for agriculture. Chicago, 1947. 259 s. Johnson, Forrest Hayden, Boise, Robert W. og Pratt, Dudley. Job evaluation. N.Y. 1946. 288 s. Jones, F. C. Manchuria since 1931. Lond. 1949. 256 s. Just, Carl. Aktieselskapet Hafslund 1898-1948. Oslo, 1948. 267 s. Just, Ole. Au dessus des mers et des frontières. Le grand mouvement migratoire de notre siècle. Rio de Janeiro, 1948. 333 s...7717emem316,-,.-.1111 Keirstead, B. S. The theory of economic change. Toronto, 1948. 386 s. Keilhau, Wilhelm. Penge og pengeøkonomi, stenografisk referat av forelesninger for de studerende. Oslo, 1949. h. 1. Knight, Frank Hyneman. The etics of competition and other essays, 2 ed. Lond. 1936. 363 s. Koopmans, T. Tanker freight rates and tankship building. Haarlem, 1939. 219 s. Kristensen, Thorkil. Faste og variable omkostninger i en virksomheds økonomi. Kbh. 1939. 171 s.
1949. 408 Landon, Charles E. Industrial geography. N.Y. 1939 (7. printing 1947). 811 s. Lasker, Bruno. Asia on the move. N.Y. 1945. 207 s. Laski, Harold J. The American democracy, a commentary and an interpretation. Lond. 1949. 785 s. Lewis, H. Gregg og Douglas, Paul H. Studies in consumer expenditures. Chicago, 1947. 55 + 19 s. Lieu, D. K. (Liu, Ta-Chung). China's economic stabilization and reconstruction. N.Y. 1948. 159 s. Lillevold, Eyvind. Hamars historie. Hamar, 1949. 646 s. Liptrot, R. N. Rotating wing activities in Germany during the period 1939-45. Lond. 1948. 75 s. (British intelligence objectives sub-committee. Overall report no. 8.) Loff, O. og Lund, Jens J. Driftsøkonomi. Kbh. 1948. b. 1. Machlup, Fritz. The basing-point system, an economic analysis of a controversial pricing practice. Phil. 1949. 275 s. Malmquist, Sten. A statistical analysis of the demand for liquor in Sweden. Uppsala, 1948. 135 s. Mekaniske verksteders landsforening 1889-1949. Oslo, 1949. 399 s. Morgan, E. Victor. The conquest of unemployment. Lond. 1947. 182 s. Mossé, Robert. Le système monétaire de Bretton Woods et les grands problèmes de l'aprèsguerre. Paris, 1948. 156 s. Moulton, Harold G. Economic systems. Wash. 1948. 55 s. Moller, K. Driftsøkonomien i landbruget; de vigtigste faktorer der øver indflydelse paa landbrugets økonomi, 5 udg. Herning, 1948. 143 s. Nielsen, Axel. Det statsvidenskabelige studium i Danmark før 1848. Kbh. 1948. 146 s. Nordanger, K. M. og Engh, Arnljot. Kommunalkunnskap. Oslo, 1949. b. 2. Nordisk kultur, b. XX: Livets høitider. Oslo, 1949. Nordiske nationaløkonomiske mode. 12. Kjøbenhavn. 1946. Forhandlinger. Kbh. 1948. 180 s. Norges grossistforbund. Kjenn og forstå engroshandelen. Oslo, 1949. 127 s. Norges industriforbund. Industriforbundets konkurranseutvalg, responsa og uttalelser, 1929-1948. Oslo, 1949. 201 s. Norges krig 1940-1945, h. 11. Oslo, 1949. Norsk biografisk leksikon, b. X, h. 50. Oslo, 1949. Norske gardsbruk b. 7-8. Buskerud fylke I-II. Oslo, 1949. Ohlin, Bertil. Utrikeshandel och handelspolitik, 4 utg. Sthm. 1949. 294 s. Oslo sjømannsskole 100 år. Oslo, 1947. 77 s. Pedersen, H. Winding. Omkostninger og prispolitik, 2 udg. Kbh. 1949. 384 s. Petersen, Erling. Hovedtrekkene i lønnsutviklingen innen verkstedsindustrien. Oslo, 1949. S. 291-344. (Særtrykk av Jubileumsbok til de Mekaniske verksteders 60 års jubileum). Pigou, A. C. The veil of money. Lond. 1949. 150 s. Pribram, Alfred Francis. Materialien zur Geschichte der Preise und Löhne in Österreich. Wien, 1938, b. 1. Price, Hoyt og Schorske, Carl E. The problem of Germany. N.Y. 1947. 161 s. Rathbone, Eleanor F. Family allowances, a new edition of the Disinherited family. Loud. 1949. 293 s. Renne, Roland R. Land economics. N.Y. 1947. 736 s.
409 Riksskattestyret. Norge. Instruks for kodingen i skattelistene. Oslo, 1949. 64 s. Robbins, James J. The government of labor relations in Sweden. N.Y. 1942. 367 s. Rostow, W. W. British economy of the nineteenth century. Oxford, 1948. 240 s. Ruggles, Richard. An introduction to national income and income analysis. N.Y. 1949. 349 s. Rømcke, Ferdinand. Arbeidervernloven av 19. juni 1936 med endringer av 18. juni 1938 og 3. desember 1948, rev. utg. Oslo, 1949. 178 s. Samuelson, Paul A. Economics, an introductory analysis. N.Y. 1948. 622 s. Schmidlin, Roland. Beiträge zur mathematischen Theorie der Vorausberechnung der Bevölkerungsgliederung. Zürich, 1947. 51 s. Schultz, Theodore W. utg. Food for the world. Chicago, 1945 (3. printing 1946). 353 s. Seers, Dudley. Changes in the cost-of-living and the distribution of income since 1938. Oxford, 1949. 84 s. Sillén, O. Nyare balansvärderingsprinciper, 5 uppl. Sthm. 1948. 110 s. Simons, Henry C. Economic policy for a free society. Chicago, 1948. 353 s. Smith, Wilfred. An economic geography of Great Britain. Lond. 1949. 747 s. Sosialdepartementet. Norge. Norwegian social insurance laws. Oslo, 1949. Forskj. pag. Stamp, Laurance Dudley. The land of Britain, its use and misuse. Lond. 1948. 507 s. The Statistical and social inquiry society of Ireland. Centenary volume 1847-1947, with a history of the Society by R. D. Collison Black. Dublin, 1947. 150 s. Stavseth, Reidar. Arven fra Bjorn Farmann. Tønsbergs sjømannsforening gjennem 100 år. Oslo, 1946. 195 s. Steen, Sverre. Kristiansands historie i fredens århundrede 1814-1914. Oslo, 1948. 604 s. Stocks, Percy. Sickness in the population of England and Wales in 1944-1947. Lond. 1949. 50 s. (Storbritannia. General register. Studies on medical and population subjects, nr. 2.) Storbritannia. Committee on land utilisation in rural areas. 1941. Report. Lond. 1942 (reprint 1945). 138 s. Storbritannia. Expert committee on compensation and betterment. 1941. Final report. Lond. 1942 (reprint 1946). 180 s. Storbritannia. Ministry of fuel and power. Report on the petroleum and synthetic oil industry of Germany. Lond. 1947. 134 s. (British intelligence objectives sub-committee. Overall report nr. 1.) Den store krigen, h. 21. Oslo, 1949. Sverige. Bankkommitten. 1945. Betänkande med forslag om inrättande av en statlig affärsbank. Sthm. 1949. 83 s. (Statens off. utredn. 1949 : 13.) Sverige. Järnvägskostnadsutredning. 1942. Principer och metoder för kostnadsberäkningar vid Statens järnvägar. Sthm. 1949. 122 s. (Statens off. utredn. 1949 : 5.) Bilagor. Sthm. 1949. 269 s. (Statens off. utredn. 1949:14). Sverige. Konjunkturinstitutet. Ekonomiska utredningar våren 1949. Sthm. 1949. 164 s. Sverige. Socialdepartementet. Utredning rörande folkpensionärernas bostadsförhållanden och bostadskostnader. Sthm. 1949. 94 s. (Statens off. utredn. 1949 : 12.) Svärdström, K. F. Jordbruket och en nordisk tullunion. Sthm. 1949. 69 s. Swedberg, Sven. Våra granländers näringsliv, 2 uppl. Sthm. 1948. 238 s. Thorsen, Th. G. Lovene om industriellt rettsvern med merknader og tilvisninger. Oslo, 1949. 209 s. Thorson, Odd. Verdenshandelens historie. Oslo, 1949. 532 s. Thunholm, Lars-Erik. Svenskt kreditväsen. Sthm. 1949. 280 s. Thylin, Henning. Våra skatter, handbok i gällande skattesystem. Sthm. 1949. 170 s.
1949. 41 0 Tinbergen, J. Økonometri. Kbh. 1948. 194 s. Tsjekkoslovakia. Ministry of information and public culture. The first Czechoslovak economic five-year plan. Prague, 1948. 54 s. Tuyns, A. og Landrain, J. Etude statistique sur l'endémie tuberculeuse en 1945-1946. Brux. 1949. 80 s. Ulmer, M. J. The economic theory of cost of living index numbers. N.Y. 1949. 106 s. United nations. Conference on trade and employment. Havana. 1947. General agreement on tariffs and trade. Protocols and declaration signed at Havana on 24. March 1948. Lake Success, 1948. Forskj. pag. United nations. Economic commission for Europe. Coal statistics 1922-46. Geneva, 1948. B. 1-14. United nations. Departement of economic affairs. Division of transport and communication. List of multilateral conventions, agreements, etc. relating to transport and communication questions. Lake Success, 1948. 92 s. United nations. Maritime conference. Geneva. 1948. Final act and related documents. Lake Success, 1948. 55 s. Vestlandske husflidslag. Vestlandsk husflid gjennem 50 år 1895-1945. Bergen, 1948. 153 s. Williams, John H. Postwar monetary plans and other essays, 3 ed. N.Y. 1947. CXXXVI -+ 312 + XVIII s. Wold, Knut Getz. Levestandardens økonomi. Oslo, 1949. 255 s. Wolff, George. Childhood mortality from rheumatic fever and heart diseases. Wash. 1948. 63 s. Wright, David McCord. Democracy and progess. N.Y. 1948. 220 s. Zuellig, Stephen. Die Seefrachten 1920-1938, ein Beitrag zur Lehre von der Preisbildung im Verkehr. Zürich, 1942. 204 s. Aarum Marit. Hushjelploven med kommentar. Oslo, 1949. 91 s. Offisiell statistikk. Australia. Bureau of census and statistics. Demography 1946. Canberra, 1948. Ny Sør-Wales. Bureau of statistics. Statistical register 1946/47, pt. IV. Sydney, 1949. Victoria. Office of the government statist. Victorian year-book - 1944/45, 1945/46. Melbourne, 1947-48. Belgia. Caisse générale d'épargne et de retraite. Compte rendu des opérations, 1947. Brux. 1948. Institut national de statistique. Annuaire statistique de la Belgique et du Congo belge, 1947. Brux. 1949. Brasil. Servico de estatistica da educacao e sa-tide. O ensino do Brasil 1941. Rio de Janeiro, 1946. Canada. Department of fisheries. Annual report 1947/48. Ottawa, 1949. Department of labour. Report 1947/48. Ottawa, 1949. Department of labour. Strikes and lockouts in Canada 1948. Ottawa, 1949.
411 Nr. 6-9. Dominion bureau of statistics. Annual report of statistics of criminals and other offences, 1945-47. Ottawa, 1946-48. Dominion bureau of statistics. The changing size of family in Canada. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Chart book of employment and payroll in Canadian industries. Ottawa, 1949. Dominion bureau of statistics. Civil aviation in Canada, 1947. Ottawa, 1949. Dominion bureau of statistics. Geographical distribution of the manufacturing industries of Canada, 1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Higher education in Canada, 1944/46, pt. II. Ottawa, 1949. Dominion bureau of statistics. Highway statistics, 1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Iron and steel and their products 1947. Ottawa, 1949. Dominion bureau of statistics. Mineral production of Canada 1946. Ottawa, 1949. Dominion bureau of statistics. The motor vehicle 1947. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Statistical memorandum on prices, price indexes and other data. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Type of organization of the manufacturing industries 1946. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Vital statistics 1945. Ottawa, 1948. Dominion bureau of statistics. Wood-using industries 1946. Ottawa, 1948. Costa Rica. Direccion general de estadistica. Informe 1947. San José, 1949. Curacao. Nederland. Departement van overzeesche gebiedsdeelen. Curacaos verslag. Verslag van bestuur en staat van Curacao 1943. 's-gravenhage, 1949. Danmark. Bankinspektøren. Beretning om de danske bankers virksomhed 1947. Kbh. 1948. Sparekasseinspektøren. Beretning om sparekasserne i Danmark 1. april 1947-30. marts 1948. Kbh. 1949. Statistiske departement. Danmarks handelsflaade og skibsfart 1947. Kbh. 1949. Statistiske departement. Befolkningens bevægelser 1947. Kbh. 1949. Statistiske departement. Danmarks vareindførsel og -udførsel 1947. Kbh. 1949. Statistiske departement. Folketællingen 1940, b. II. Kbh. 1949. Statistiske departement. Husleje og boligforhold nov. 1945. Kbh. 1949. Statistiske departement. Industriel produktionsstatistik 1947. Kbh. 1949. Statistiske departement. Kriminalstatistik 1945. Kbh. 1949. Statistiske departement. Landbrugsstatistik 1947. Kbh. 1948. Statistiske departement. Vurderingen til grundskyld og ejendomsskyld pr. 1. oktober 1945. Kbh. 1948. Sundhedsstyrelsen. Dødsaarsagerne i Danmark 1947 samt krigsdødsfald i Danmark under den anden verdenskrig 1939-1945. Kbh. 1949. Sundhedsstyrelsen. Medicinalberetning 1946. Kbh. 1949. Domin. ikanske republikk. Direccion general de estadistica. Estadistica bancaria 1948. Ciudad Trujillo, 1949. Direccion general de estadistica. Estadistica del suicidio 1948. Ciudad Trujillo, 1949. Direccion general de estadistica. Exportacion 1948. Ciudad Trujillo, 1949. 27
1919. 412 Egypt. Statistical department. Statistics of wages and working hours in Egypt, Jan. 1948. Cairo, 1949. Finnland. Bankinspektionen. Bankstatistik, affärsbankerna och hypoteksinrättningarna 1948. Helsinki, 1949. Lantbruksstyrelsen. Jordbruk och boskapsskötsel 1944 och 1945. Helsinki, 1949. Statistiska centralbyrån. Brott som kommit til polisens kännedom 1942-43. Helsinki, 1948. Statistiska centralbyrån. Den industriella produktionens volym 1938-1947. Helsinki, 1949. Statistiska centralbyrån. Kommunal finansstatistik 1946. Helsinki, 1949. Statistiska centralbyrån. Statistik över inkomst- och förmägenhetsskatt 1945. Helsinki, 1949. Helsingfors stads statistiska kontor. Hälso- och sjukvård 1945. Helsinki, 1948. Helsingfors stads statistiska kontor. Undervisningsväsenet 1943/44-1944/45. Helsinki, 1948. For ente stater. Bureau of labor statistics. Construction and housing 1946/47. Wash. 1948. Bureau of labor statistics. Income and spending and saving of city families in wartime. Wash. 1942. Bureau of labor statistics. Retail prices of food 1946-47. Wash. 1948. Bureau of labor statistics. Union wages and hours in the printing trades, July, 1945. Wash. 1946. Bureau of the census. Census of agriculture 1945. Special report, farms and farm characteristics, size of farms. Wash. 1948. Bureau of the census. Compendium of city government finances 1947. Wash. 1949. Bureau of the census. Cotton production and distribution, season of 1947/48. Wash. 1949. Bureau of the census. Current population reports. Consumer incomes no. 4-5. Wash. 1948-49. Bureau of the census. Current poupulation reports. Population characteristics. Characteristics of single, married,widoed and divorced persons 1947. Wash. 1948. Bureau of the census. Estimates of number of families in the United States 1940-1960. Wash. 1943-46. Bureau of the census. Foreign commerce and navigation of the United States, 1945, vol. I. Wash. 1948. Bureau of the census. Governmental finances 1948/2. Wash. 1949. Bureau of the census. Prisoners in state and federal prisons and reformatories 1946. Wash. 1948. Bureau of the census. State finances 1948/1. Wash. 1949. Department of agriculture. Cotton price statistics 1947/48. Wash. 1948. Department of agriculture. Dairy and poultry market statistics 1947. Wash. 1948. Department of agriculture. Lumber production in the United States 1799-1946. Wash. 1948. Department of agriculture. Wholesale prices of fresh fruits and vegetables at New York city, Chicago, and leading shipping points by months 1947. Wash. 1948. * Department of labor. Annual report of the Secretary of labor 1948. Wash. 1949. Federal power commission. Production of electric energy, capacity Of generating plants 1947. Wash. 1949.
413 Nr. 6-9. Fish and wildlife service. Fisheries of the United States and Alaska 1945. Wash. 1948. Governor of the Panama Canal. Annual report 1948. Wash. 1948. Interstate commerce commission. Accident bulletin, no. 116, 1947. Wash. 1948. National office of vital statistics. Motor-vehicle accident fatalities 1946. Wash. 1949. Office of education. Statistics of land-grant colleges and universities 1946/47. Wash. 1948. Treasury department. Annual report of the Director of the mint for the fiscal year ended June 30, 1948. Wash. 1949. Women's bureau. Working women's budgets in twelve states. Wash. 1948. Frankrike. Direction des mines. Statistique de l'industrie minérale en France, en Algérie et dans les territoires de la France d'outre-mer 1946/2. Paris, 1948. Service colonial des statistiques. Annuaire statistique de l'union francaise outre-mer, 1939-46, chapitre B., H. Paris, 1948. India. Departement of commercial intelligence and statistics. Annual statement of the sea-borne trade of British India for the fiscal years ending March 1945 & 1946, vol. I. Calcutta, 1949. Indo-Kina. Gouvernement général. Bulletin statistique 1948. Saigon, 1949. Irland. Department of agriculture. Statistics of salmon, sea trout and eels 1947. Dublin, 1948. Departement of industry and commerce. Statistical abstract 1947-48. Dublin, 1948. Registrar-general. Annual report 1947. Dublin, 1949. Italia. Istituto centrale di statistica. Censimento industriale e commerciale 1937-39, vol. VIII, IX. Roma, 1949. Istituto centrale di statistica. Elenco dei comuni. Dotati di scuole di istruzione media e artistica 1946. Roma, 1949. Japan. Supreme commander for the allied power. Japanese agricultural land statistics. Tokio, 1948. Kap Verde. Servicos de estatistica. Recenseamento geral da populacao 1940, b. Cabo Verde, 1948. Kenya. Statistical department. Report on migration 1948. Mombasa, 1949. Korea. Forente stater. Army military government. Population of South Korea by geographical divisions and sex, Sept., 1946. Seoul, 1948. Kub a. Direccion general de estadistica. Comercio exterior 1946-47. Havana, 1949.
1949. 414...,,..,, Mexico. Direccion general de estadistica. Anuario estadistico 1942. Mexico, 1948. Direccion general de estadistica. Censo de poblacion 1940, Oaxaca. Mexico, 1948. Mosambik. Reparticao técnica de estatistica. Estatistica agricola 1941. Lourenco Marques, 1949. Reparticao técnica de estatistica. Recenseamento da populacao- nao indigena 1945. Lourenco Marques, 1947. Peru. Direccion nacional de estadistica. Censo nacional de poblacion 1940, vol. VII. Lima, 1947. Polen. Glowny urzad statystyczny. Industrial statistics 1946, pt. T. Warszawa, 1949. Portugal. Instituto nacional de estatistica. Comercio externo 1948, vol. I. Lisboa, 1949. Instituto nacional de estatistica. Estatistica industrial 1947. Lisboa, 1949. Nederland. Centraal bureau voor de statistiek. Electriciteitsstatistiek 1946. 's-gravenhage, 1949. Centraal bureau voor de statistiek. National accounts 1946-47. u. s. 1949. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek der sociale zorg 1946. Utrecht, 1949. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek der werkstakingen en uitsluitingen 1948. 's-gravenhage, 1949. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de beutvaart 1947. 's-gravenhage, 1949. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de onderwijzersopleiding 1947/48-48/49. 's-gravenhage, 1949. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van de scheepvaartbeweging in Nederland 1947. 's-gravenhage, 1949. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van grotte en samenstelling van de Nederlandse Binnenvloot, toestand op I. jari. 1948. 's-gravelhhage, 1949. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van het land-en tuinbouwonderwijs 1940/41-46/47. 's-gravenhage, 1949. Centraal bureau voor de statistiek. Statistiek van het voorbereidend hoger en middelbaar onderwijs 1947/48. 's-gravenhage, 1949. Centraal bureau voor de statistiek. Statistisch overzicht verkiezingen 1948. 's-gravenhage, 1949. Amsterdam. Bureau van statistiek. Amsterdam gedurende den tweeden wereldoorlog. Statistisch jaarbook 1940-44. Amsterdam, 1949. Nord-Irland. General register office. Annual report 1947. Belfast, 1949. Norge. Kirke- og undervisningsdepartementet. Fagskolestatistikk 1941/42-43/44. Oslo, 1945. Kirke- og undervisningsdepartementet. Skolestatistikk 1944/45. Oslo, 1948. Statistisk sentralbyrå. Arbeidslønninger 1947. Oslo, 1949. Statistisk sentralbyrå. Bøndenes bruttoformue og gjeld pr. 1. januar 1940, 1. januar 1944 og 1. januar 1946. Oslo, 1949. Statistisk sentralbyrå. Lønnstellingen 1948, h. 3: Kjemisk, elektrokjemisk og andre tariffmessig beslektede industrigrener. Oslo, 1949.
41 5 Nr. 6-9. Statistisk sentralbyrå. Norges bergverksdrift 1947. Oslo, 1949. Statistisk sentralbyrå. Norges handel 1947. Oslo, 1949. Statistisk sentralbyrå. Norges industri 1946. Oslo, 1949. Statistisk sentralbyrå. Sinnssykehusenes virksomhet 1943-45. Oslo, 1949. Statistisk sentralbyrå. Statistiske oversikter 1948. Oslo, 1949. Statistisk sentralbyrå. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1945 og sammendragstabeller for 1941-1945. Oslo, 1949. Statsbanenes hovedstyre. Norges jernbaner 1945/46. Oslo, 1949. Bergen kommunes statistiske kontor. Inntekt, formue og beskatning i Bergen 1948/49. Bergen, 1949. Oslo helseråd. Beretning 1947. Oslo, 1949. Oslo kommunale sykehus. Sykeberetning for Oslo kommunale sykehus, Dikemark sykehus og Vardåsen sanatorium 1946. Oslo, 1948. Oslo kommunes statistiske kontor. Boligutredning 1-5. Oslo, 1948-49. Oslo kommunes statistiske kontor. Statistisk årbok for Oslo by 1948. Oslo, 1949. Oslo trafikkpoliti. Trafikkstatistikk for Oslo 1948. Oslo, 1949. Ny Seeland. Census and statistics department. Miscellaneous statistical report on banking, bankruptcy, building societies, cinematograph theatres, tramways for the years 1943, 1944, and 1945. Wellington, 1948. Census and statistics department. National income 1938/39 to 1947/48. Wellington, 1948. Census and statistics department. Population census 1945. Interim returns. Wellington, 1948. Census and statistics department. Report on prices, wages, and labour statistics 1947. Wellington, 1948. Skottland. Department of health. Report for the year 1948. Edinburgh, 1949. Spania. Direccion general de aduanas. Estadistica, de fletes y seguros 1947. Madrid, 1949. Direccion general de aduanas. Estadistica del impuesto de tonelaje 1947. Madrid, 1948. St orbritannia. Registrar general. Statistical review of England and Wales 1947, pt. I. Lond. 1949. Sveits. Eidg. statistisches 'Amt. Eidg. statistisches Amt. Eidg. Steuerverwaltung. Bern. Bern, 1948. Eidg. Steuerverwaltung. Eidg. Volkszählung 1941, B. 22. Bern, 1948. Schweizerische Forststatistik 1947. Bern, 1949. Eidg. Wehrsteuer III. Periode. Eidg. Wehropfer 1945. Kanton Impôt fédéral pour la défense nationale. 3. periode. Sacrifice pour la défense nationale 1945. Suisse. I. pt. Berne, 1948. Sverige. Domänstyrelsen. Domänverket 1947. Sthm. 1949. Kommerskollegium. Handel 1947. Sthm. 1949. Kontrollstyrelsen. Rusdryckförsäljningen m. m. 1947. Sthin. 1949. Riksförsäkringsanstalten. Olycksfall i arbete 1945. Sthm. 1949. Socialstyrelsen. Kooperativ verksamhet 1945 och 1946. Sthm. 1949.
1949. 416 Statistiska centralbyrån. Folkrä,kningen 1945, b. III/1. Sthm. 1949. Statistiska centralbyrån. Kommunernas finanser 1945/II, 1946. Sthm. 1949. Statistiska centralbyrån. Skattetaxeringarna samt inkomstfördelningen mom yrkesgrupper 1948. Sthm. 1949. Stockholms stads statistiska kontor. Stockholms stads fattigvård 1947. Sthm. 1948. Stockholms stads statistiska kontor. Stockholms stads hälsovård 1947. Sthm. 1948. Stockholms stads statistiska kontor. Stockholms stads sjukvård 1947. Sthm. 1948. Stockholms stads statistiska kontor. Statistisk årsbok 1948. Sthm. 1949. Sør-Afrikanske union. Department of customs and excise. Annual statement of the trade and shipping of the Union of South Africa and the territory of South West Africa 1946. Pretoria, 1946. Tunis. Service tunesien des statistiques. Annuaire statistique 1947. Tunis, 1949. Tyrkia. Office central de statistique. Statistique annuelle du commerce exterieur 1948/1. Ankara, 1948. Tyskland. Statistisches Amt des vereinigten Wirtschaftsgebietes. Der Aussenhandel 1948. Stuttgart, 1949. Statistisches Amt (Bisonen). Volkszählung 1946. Amtliches Gemeindeverzeichnis. Stuttgart, 1948. Statistisches Amt (Britiske sone). Anbau und Ernte von Gemüse uficl Erdbeeren 1947. Minden, 1948. Statistisches Amt (Britiske s one). Bodenbenutzung und Ernte 1938, 1943, 1945, 1946 und 1947. Hamburg, 1947-48. Statistisches Amt (Britiske sone). Obstbaunizählung 1947. Minden, 1948. Statistisches Amt (Britiske sone). Die Viehwirtschaft 1945/46, 1947. Hamburg, 1948. Statistisches Amt (Britiske sone). Volkszählung 1946 in der britischen Besatzungszone. Amtliches Gemeindeverzeichnis. Hamburg, 1948. Baden. Statistisches Landesamt. Die Wohnungszählung 1946 in Würtemberg-Baden. Karlsruhe, 1949. Bayern. Statistisches Landesamt. Die Volks- und Berufszählung 1946, Teil I. München, 1948. Berlin. Hauptamt für Statistik. Berlin in Zahlen 1947. Taschenbuch. Berlin, 1949. Hessen. Statistisches Landesamt. Volks- und Berufszählung 1946, H. 5-6/1, 7-8. Wiesbaden-Biebrich, 1948--49. Ungarn. Budapest. Bureau de statistique municipale. Annuaire statistique 1944-1946. Budapest, 1948. Seriepublikasjoner. Bank for international settlements. Annual report 1948/49. Basel, 1949. Bergens lysverker. Årsberetning 1947/48. Bergen, 1949. Borregaard A/S. Årsberetning og regnskap 1948. Sarpsborg, 1949. British library of political and economic science. Annual report 1946/47, 1947/48. Lond. 1949.
417 Nr. 6-9. Bureau de l'union internationale des télécommunications. Statistique générale des radiocommunications 1947. Berne, 1948. Bureau de l'union internationale des télécommunications. Statistique générale de la téléphonie 1947. Berne, 1948. Bureau de l'union internationale des télécommunications. Statistique générale de la télégraphie 1946. Berne, 1948. Canada. Dominion bureau of statistics. National accounts, income and expenditure 1947-48, revised. Ottawa, 1949. Danmark. Landsnævnet for børneforsorg. Statistisk beretning 1947. Kbh. 1948. Danmark. Ministerieudvalg for økonomi og forsyning. Danmarks nationalbudget 1949. Kbh. 1949. Deutschland-Jahrbuch 1949. Essen, 1949. Diesen, Emil. Norsk aksjebank-årbok 1949. Oslo, 1949. Federal reserve bank of New York. Annual report 1948. N.Y. 1949. Finlands bank. Institut fcr ekonomisk forskning. Ekonomiska utredningar 1948. H.fors, 1949. Fiskeridirektøren. Årsberetning vedk. Norges fiskerier 1948, nr. 3. Oslo, 1949. Food and agriculture organization. Wash. Yearbook of food and agricultural statistics 1948, vol. 1. Wash. 1949. Food and agriculture organization. Wash. Yearbook of forest products statistics 1948. Wash. 1949. Forente stater. Bureau of labor statistics. Union-security provisions in collective bargaining. bull. no. 908/9. Wash. 1948. Forente stater. Bureau of the census. Annual report 1947/48. Wash. 1948. Forente stater. Bureau of the census. Census publications 1948. Wash. 1949. Ferente stater. Civil aeronautics administration. Statistical handbook of civil aviation 1948. Wash. 1948. Forente stater. Council of economic advisers. Annual report 1948. Wash. 1948. Forente stater. Treasury department. Combined statement of receipts, expenditures and balances of the United States government for the fiscal year ended June 30, 1948. Wash. 1949. Helsedirektøren. Fortegnelse over autoriserte leger, tannleger og veterinærer 1949. Oslo, 1949. Hvalfangstkommiteen. International whaling statistics b. 20, 21-22. Oslo, 1949. Industriforeningen i København og Industrirådet. Meddelelser om virksomheden 1948/49. Kbh. 1949. Industri-, håndverk- og skirsfartsdepartementet. Fortegnelse over norske orlogs- og handelsfartøyer med kjenningssignaler 1949. Oslo, 1949. Inter allied reparation agency. Brux. Report of the Secretary general 1948. Brussels, 1949. International civil aviation organization. Statistical summary; air transport. Montreal. 1949. International labour office. Governing body. Minutes of the 98th sess. Montreal 1946. u.s. &å. International labour organisastion. Third report... to the United Nations, Apr. 1948-Febr. 1949. Geneva, 1949. Inventaire économique de la France 1948. Paris, 1948. Kommunal håndbok for Oslo 1949. Oslo, 1949. Landbrukets prissentral. Landbrukets priser 1948. Oslo, 1949.
1949. 418 Landslaget for reiselivet i Norge. Reiselivsstatistikken for 1948. Oslo, 1949. Luftfartsdirektoratet. Luftfartsstatistikk 1947. Oslo, 1949. Nansenfondet. Beretning 1948. Oslo, 1949. National institute of economic and social research. Annual report 1948. Lond. 1949. Nationalbanken. Kbh. Beretning og regnskap 1948. Kbh. 1949. Norges bank. Beretning og regnskap for 1948. Oslo, 1949. Norges industriforbund. Årsberetning 1948. Oslo, 1949. Norges kjøtt- og fleskesentral. Årsberetning og regnskap 1948. Oslo, 1949. Norges Svalbard- og ishavsundersøkelser. Skrifter nr. 90. Oslo, 1948. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. Årsberetning vedr. elektrisitetstilsynet 1947. Oslo, 1949. Norsk høvleriarbeiderforbund. Beretning og regnskap 1948. Oslo, 1949. Norsk transportarbeiderforbund. Beretning 1948. Oslo, 1949. Norske bokhandlerforening. Årskatalog over norsk litteratur 1948. Oslo, 1949. Norske bykredittforeninger. Beretning 1948. Oslo, 1949. Norske melkeprodusenters landsforbund. Beretning 1948. Oslo, 1949. Norske radiumhospital. Årsberetning 1947. Oslo, 1949. Norske stats husbank. Boligstandard, byggekostnader, finansiering og husleier 1948. Oslo, 1949. Norwegian chamber of commerce. Lond. Year book 1949. Lond. 1949. Organisation for 'European economic co-operation. Paris. Report to the Economic cooperation administration on the first annual programme 1948/49. Paris, 1949. Oslo børs. økonomisk beretning for året 1948. Oslo, 1949. Oslo politimester. Årsberetning om Oslo politi 1948. Oslo, 1949. Oslo samvirkelag. Beretning 1948. Oslo, 1949. Oslo sparebank. Beretning 1948. Oslo, 1949. Polen. Ministry of industry and trade. Yearbook of the foreign trade of Poland 1948. Warsaw, 1948. Selskabet for de norske fiskeriers fremme. Årsberetning I. apr. 1948-31. mars 1949. Bergen, 1949. Selvig, Per. Årbok over norske skipsrederier 1949. Oslo, 1949. Skottland. Home department. Industry and employment in Scotland 1947. Edinburgh, 1948. Social årsbok 1948. Sthm. 1949. The South and East African year book and guide 1949. Lond. 1949. Statens ernæringsråd. Annual report from Norway to the Food and agriculture organization 1949. Oslo, 1949. Storbritannia. Board of trade. Overseas economic surveys, Peru, 1949. Lond. 1949. Storbritannia. Board of trade. Overseas economic surveys, Portugal 1948. Lond. 1949. Storbritannia. Board of trade. Overseas economic surveys, Portuguese East Africa, 1948. Loud. 1949. Storbritannia. Commonwealth economic committee. Report 1947-48. Lond. 1949. Storbritannia. Financial secretary. National income and expenditure of the United Kingdom 1946 to 1948. Loud. 1949. Storbritannia. Parliament. Economic survey for 1949. Lond. 1949. Storbritannia. Stationary office. Government publications 1948. Loud. 1949.
419Nr. 6-9. Svenska bokförläggareföreningen. Årskatalog för svenska bokhandeln 1948. Sthm. 1949. Svenska elektricitetsföreningen. Statistik för driftsåret 1947. Hälsingborg, 1948. Sverige. Riksförsäkringsanstalten. Yrkesinspektionens verksamhet 1947. Sthm. 1949. Sällskapet för Finlands geografi. Fennia, b. 69-70. Helsinki, 1948. Tromso museums årshefter, b. 66, nr. 2, b. 68, nr. 2. Tromso, 1948. Tuberculosis reference statistical yearbook 1947. N.Y. 1948. Tyskland. Statistisches Amt des vereinigten Wirtschaftsgebietes. Aufbau-Aufgabengebiet- Tätigkeitsbericht 1948. Wiesbaden, 1949. Union internationale des chemins de fer. Statistique internationale des chemins de fer 1947. Paris, 1948. United nations. Annual report of the Secretary-general on the work of the organization 1947/48. Lake Success, 1948. United nations. Economic commission for Europe. Economic survey of Europe 1948. Geneva, 1949. United nations. Economic and social council. Official records, 8. sess. Lake Success, 1949. Det Videnskapelige forskningsfond av 1919. Beretning 1948. Oslo, 1949. Vinmonopolet A/S. Beretning 1948. Oslo, 1949. Yearbook of labour statistics 1947-48. Geneva, 1949.
1949. 420 Nye publikasjoner. Statistiske oversikter 1948. (N. O. S. X 178.) (417 sider.) Dette verk betegner noe enestående når det gjelder Byråets publikasjoner. Riktignok har liknende statistiske oversikter vært utgitt to ganger før, nemlig i 1914 og i 1926, men denne tredje utgaven er meget mer omfattende enn de to foregående. Det kan således nevnes at mens 1914- og 1926-utgavene var på henholdsvis 50 og 67 sider og inneholdt 46 og 72 tabeller, er 1948-utgaven på 417 sider og inneholder 227 tabeller. I den nye utgaven finnes også tekstlige innledninger til hvert av de 18 hovedavsnitt som publikasjonen er delt i. All tekst, i innledningsavsnittene og i tabellene, er trykt på både norsk og engelsk. Hensikten med denne publikasjon har vært å samle i ett bind hovedresultatene av norsk statistisk arbeid gjennom mer enn hundre år. Publikasjonen supplerer på denne måte Byråets statistiske årbøker. For de tallseriene som er gjengitt, har en tatt med oppgaver så langt tilbake som de eksisterer og fram til i dag. Tallene er vesentlig basert på data fra offisielle statistiske publikasjoner supplert med oppgaver fra andre institusjoner. Noen av oppgavene er fordelt ph byer og bygder, enkelte også på fylker eller andre geografiske enheter, men i de fleste tilfelle gjelder tallene hele riket under ett. For at publikasjonen ikke skulle bli alt for omfattende har en tatt med bare de viktigste serier innen hvert faglige område. Den som trenger mer detaljert statistikk må derfor gå til hovedpublikasjonene. I tekstavsnittene er antydet hvorfra materialet er hentet. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1945. (N. O. S. X 179.) (71 373 sider.) Foruten den offisielle helsestatistikk for 1945 inneholder denne publikasjonen en samlet framstilling av helseforholdene under krigen. I tabellavdelingen finnes trykt, foruten tabellene for 1945, også de detaljerte talloppgaver for årene 1942, 1943 og 1944, som ikke ble offentliggjort sammen med hovedresultatene for disse år. (Se Statistiske Meddelelser 1948, s. 430.) Oppgavene viser et samlet antall dødsfall på 30 030 i 1945. Dødelighetskvotienten var 9.8 pr. 1 000 innbyggere, det laveste tall som er registrert i Norge. Kvotienten var større for menn enn for kvinner, henholdsvis 10.4 og 9.3, og noe større i byene enn i bygdene. Helsetilstanden i Norge i 1945 ble av de fleste leger karakterisert som god og stort sett bedre enn foregående år. Det forekom dog ganske voldsomme epidemier av meslinger og kikhoste og spredte epidemier av akutt poliomyelitt. Antall meldte tilfelle av tuberkulose lå i 1945 på samme lave nivå som året før og utgjorde 13.8 pr. 10 000 innbyggere. For veneriske sykdommer var det
421 Nr. 6-9. nedgang å spore siden 1944, men særlig m. h. t. syfilis lå tallene fortsatt langt over førkrigsnivå. Publikasjonen inneholder videre bl. a. detaljerte oppgaver over de viktigste dødsårsaker, over meldte tilfelle av de forskjellige epidemiske sykdommer og over fødsler, dødsfall på barselseng, obstetrisiske operasjoner m. m. Norges industri 1946. (N. O. S. X 180.) (79 sider.) Publikasjonen inneholder to sett oppgaver, for det første statistikk over industriens produksjon i 1946 og for det annet oppgaver over arbeidstimer, utbetalt lønn, drivkraft in. v. i 1945 ved alle de industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Den tekstlige innledning, som ble sløyfet i krigsårenes publikasjoner, er atter tatt med. I 1946 omfattet produksjonsstatistikken 5532 bedrifter, dvs. en øking på 372 siden forrige år. Bedriftene sysselsatte i alt 166 733 arbeidere og 26 386 funksjonærer, dvs. henholdsvis 29 840 og 1 998 flere enn i 1945. Industriens samlede bruttoproduksjonsverdi (inkl. avgifter til staten) steg fra 2 391 mill. kr. i 1945 til 4 274 mill. kr. i 1946. Samtidig økte bearbeidelsesverdien, dvs. den verditilvekst som varene får gjennom den industrielle produksjonsprosess (inkl. avgifter til staten) fra 1 382 mill. kr. til 2 272 mill. kr. I n du stristatist ikk en for 1945 omfattet 17 002 bedrifter mot 16 848 i 1944. Det ble utført henholdsvis ca. 350 mill. og ca. 389 mill. timeverk av arbeiderne i disse bedriftene, som hadde et samlet primærkraftmaskineri i drift på henholdsvis 3 276 000 og 3 312 000 HK. Det gis også enkelte oppgaver over bygge- og anleggsvirk - s omhet en i 1946 i denne publikasjonen. Sinnssykehusenes virksomhet 1943, 1944, 1945. (N. O. S. X 181.) (123 sider.) Ved utgangen av 1945, det siste år som denne publikasjon omfatter, hadde vi 22 sinnssykehus med i alt 6 073 autoriserte plasser. Samtidig var belegget på sinnssykehusene og i sinnssykehusenes privatpleie 7 545 pasienter. I løpet av året ble 10 274 tilfelle behandlet. I 1945 ble 1 503 pasienter lagt inn på norske sinnssykehus for første gang. Det var i alt 2 514 direkte innskrivninger (ekskl. overflyttinger) og 2 151 direkte utskrivninger (ekskl. overflyttinger og dødsfall). I publikasjonen blir det gitt detaljerte opplysninger om sykebehandlingen og helseforholdene ved de enkelte sinnssykehus. I tabellavdelingen finner en oppgaver over alder, sivilstand, yrke, hjemsted, diagnose m v. for førstegangs-
1949. 422 pasientene, forskjellige opplysninger om utskrevne og døde, regnskapsutdrag for sinnssykehusene osv. Alle oppgavene er gitt spesielt for hvert av årene 1943, 1944 og 1945. Publikasjonen inneholder også sammendragstabeller for femåret 1941 45. International Whaling Statistics XXI. (56 sider.) Publikasjonen omfatter hvalfangsten i Antarktis i sesongen 1946-47 og på andre felter i 1947. Forrige hefte av hvalstatistikken inneholdt detaljerte oppgaver over fangsten i Antarktis i 1946-47 (se Statistiske Meddelelser 1949, s. 297). Derfor gis det i det foreliggende hefte bare mer summariske oppgaver for denne del av fangsten, mens fangsten utenom Antarktis blir detaljert behandlet. På feltene utenom Antarktis var fangstdeltakelsen betydelig større i 1947 enn i 1946, idet 29 landstasjoner, 15 flytende kokerier og 107 hvalbåter var i virksomhet mot henholdsvis 28.2 og 77 i 1946. Produksjonen økte også til 243 972 fat olje i 1947 mot 129 759 fat året før. International Whaling Statistics XXII. (74 sider.) Dette hefte omfatter hvalfangsten i Antarktis i sesongen 1947-48. Den pelagiske fangsten ble drevet av 17 flytende kokerier og 162 hvalbåter, hvorav Norge hadde henholdsvis 9 og 85. Dessuten foregikk fangst fra 3 landstasjoner (1 britisk, 1 argentinsk og 1 norsk) på Sør-Georgia med 21 hvalbåter. Det ble i alt fanget 31 318 hval og produsert vel 2.1 mill. fat olje, hvilket er det beste resultat etter krigen. Bemerkelsesverdig er imidlertid det lave tall for antall fangede blåhval noe som har ført til en sterkere beskatning av finnhvalen. Det ble også fanget et større antall spermhval enn noen gang tidligere. I publikasjonens tekstlige innledning kommenteres fangstresultatene, og framstillingen suppleres med en rekke tabeller med tilbakegående oppgaver. I tabellavdelingen finnes detaljerte oppgaver for sesongen 1947-48. Bondenes bruttoformue og gjeld pr. 1/, 1940, 1/, 1944 og 1/1 1946. (N. O. S. X 183.) (108 sider.) Denne undersøkelsen bygger på likningsansettelsene for de skattytere som er liknet i skattytergruppene: gårdbrukere og skogeiere, småbrukere, gårdbrukere og fiskere, og småbrukere og fiskere. Den omfatter bare dem som har jordbruk og skogbruk som hovederverv. Resultatene viser at mens bøndenes bruttoformue økte fra ca. 2.8 milliarder kr. i 1940 til ca. 3.9 milliarder i 1946, ble gjelden samtidig redusert fra vel 1.1 milliarder til ea. 0.8 milliarder kr. og gjeldsprosenten fra 40.3 pst. til 20.2 pst. Det trekkes i den foreliggende publikasjon stadige sammenlikninger med en tilsvarende undersøkelse som ble foretatt
423 Nr. 6-9. pr. 1. januar 1932. Den ga som hovedresultat en bruttoformue på vel 2.6 milliarder kr., en gjeld på ca. 1.2 milliarder og en gjeldsprosent på 45.2 pst. Oppgavene over formue, gjeld og gjeldsprosent er i publikasjonen gitt særskilt for de enkelte herreder og jordbruksområder. Formuen er spesifisert på de forskjellige arter og gjelden på pantegjeld og annen gjeld. Ellers blir formues- og gjeldsforholdene i jordbruket grundig analysert ved forskjellige grupperinger av det statistiske materiale. Resultatene av undersøkelsen sammenholdes også med andre statistiske oppgaver. Arbeidslønninger 1947. (N. O. S. X 185.) (79 sider.) Lønnsstatistikken, som utarbeides kvartalsvis, omfatter arbeidere i industri, håndverk og entreprenørvirksomhet. Bare de bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening og Papirindustriens Arbeidsgiverforening er med i statistikken. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien viste i 1947 fortsatt stigning for alle grupper av arbeidere og utgjorde i gjennomsnitt kr. 2.78 og kr. 1.76 for henholdsvis voksne menn og kvinner. Sammenliknet med 1946 var stigningen 9 pst. for menn og 10 pst. for kvinner. I de fleste grupper var det en tydelig tendens til øking av omfanget av akkordarbeid. Også i håndverket og særlig i entreprenørvirksomheten steg timefortjenesten fra 1946 til 1947. I publikasjonen er de detaljerte oppgavene over gjennomsnittsfortjenesten Ti industrien og i håndverket fordelt på tid, akkord og overtid. Det er også regnet ut overtids- og akkordprosenter for hvert fag. Oppgavene for entreprenørvirksomheten er fordelt på geografiske områder og viser betydelige variasjoner av lønnsnivået i de forskjellige landsdeler. Norges handel 1947. (N. O. S. X 186.) (477 sider.) I 1947 var verdien av innførselen til landet 3 820 mill. kr. og verdien av utførselen 1 820 mill. kr. Importoverskuddet utgjorde altså 2 000 mill. kr. Til sammenlikning kan nevnes at tallene for 1946 var henholdsvis 2 197 mill. kr., 1 202 mill. kr. og 995 mill. kr. Eksporten av hvalolje som er solgt direkte fra fangstfeltene, er ikke tatt med i statistikken. Verdien av den er beregnet til 78 mill. kr. i 1947 og 35 mill. kr. i 1946. Det gis i publikasjonen detaljerte oppgaver over mengde, verdi og gjennomsnittspriser for de enkelte varer som er importert eller eksportert. En finner også detaljert statistikk over vareomsetningen med de forskjellige land og over verdien av innførselen og utførselen gjennom alle de norske tollsteder. Videre gis det oppgaver over kredittopplagsbeholdningene i hele riket ved utgangen av 1946 og 1947 og mengden av svensk jernmalm som er utført i transitt over Narvik til de forskjellige land i årene 1946 og 1947.
GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO