Rammebetingelser i endring sett fra rådgiverens side



Like dokumenter
Scenarioer. Fagseminar om gjenopprettingsplaner, 7. desember Are Jansrud, Finans Norge.

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK

Et lite knippe endringsforslag

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank


Lean markedsutvikling en raskere og tryggere vei til internasjonal vekst

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Digital Grid: Powering the future of utilities

Gjenopprettingsplan DNBs erfaringer. Roar Hoff Leder av Konsern-ICAAP og Gjenopprettingsplan Oslo, 7. desember 2017

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Risikostyringsfunksjonen

Finansiell sektor i endring

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Analyse av redegjørelser for eierstyring og selskapsledelse på OSE / OBX

Lovvedtak 77. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 96 L ( )

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016

Rammebetingelser for norske banker

Hvilke konsekvenser har CRD IV for bankenes risikostyring?

Hovedutfordringer for økonomifunksjonen anno 2009

Utvikling av kapitaldekningsregelverket. Roar Hoff Oslo, 15. mars 2018

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer

Lederagenda Bank 2014

Ansvarlig kapital

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger

Kapitalmarkedsdag 16. feb. 2016

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

... Annita Fjuk DESIGN THINKING

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

JUS5880 Finansmarkedsrett

Ansvarlig kapital

Algeseminar Val. 23. November Vigdis Tuseth, Innovasjon Norge Trøndelag

Nye kapitalkrav for de norske bankene

SPV FØRSTE KVARTAL april Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør

Høland og Setskog Sparebank Delårsrapport pr. 1.. kvartal 2019

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank

Kombinert bufferkrav

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 3. KVARTAL 2015

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2016

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Sertifisering og erfaringer med implementering. Anette Killingrød Kristiansen

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferk rav 56,4

Investeringsfilosofi

Kontrollkomité. Årlig egenevaluering. Audit Committee Institute. kpmg.no SELSKAP, TJENESTE 1

Great European Bank. Mona Skarpnord Head of Deposit and Loan Products Norway

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2014 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Risikokultur grunnmuren i risikostyring

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Februar 2014

Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014

Det digitale reisen i Fana Sparebank. Adm.dir. Lisbet K. Nærø 2. Juni 2017

RESULTAT FOR DNB-KONSERNET. KVARTAL 2013 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Lederundersøkelsen 2017

Reguleringer og tilsyn. Egenkapitalbeviskonferansen 2. mars Emil R. Steffensen Finanstilsynet

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Indikatorer: Early warning og krise

Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge

Ny regulatorisk virkelighet

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS.

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 1. KVARTAL 2014 Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

STYREUTVALG: Revisjonsutvalget Risikoutvalget Godtgjørelsesutvalget

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Fintech regulering. Liv Freihow IKT-Norge. Historien om det kompliserte ekteskapet mellom gründere og Finanstilsynet

Årsregnskap Kapitalmarkedsdag 16. februar Telemark. Adm. banksjef Per Halvorsen CFO Roar Snippen

Lete- og utvinningsvirksomhet - avgiftsspørsmål

per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). MNOK) 1.

Andre tall pr. 1. kvartal listet under.

Redegjørelse i henhold til Pilar

Sparebanken Møre EGENKAPITALBEVISKONFERANSEN mai Trond Lars Nydal. Felix Konferansesenter, Oslo. Adm. direktør

3. KVARTAL 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Bransjeseminar om egenkapitalbevis

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen

En rekke oppdateringer av regelverk for LCR, NSFR og Leverage Ratio

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Børs og Bacalao 2018 U T SIKTER O G Ø K O N O M I SKE N Ø K K E L T A L L. Ålesund 08. mars Trond Lars Nydal. Adm. direktør

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

Revisjonsutvalgets årsplan

SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. «Fremtidens bank» Sikringsfondets høstkonferanse 2014

Tall i tusen kroner NOTE

LillestrømBanken 3. kvartal Hovedmomenter fra 3. kvartalsrapporten Behandlet av styret 27. oktober og offentliggjort 28.

Regelverksendringer skaper nye instrumenter

Innhold. Introduksjon Hva er ERM? Basel II Forventede konsekvenser

Veileder risikostyringsfunksjonen

GE Capital AS. Delårsberetning 30. september 2011

Kvartalsrapport 2. kvartal Trøgstad Sparebank

Transkript:

Rammebetingelser i endring sett fra rådgiverens side Betydning for bankene 8. september 2014 Are Jansrud, partner

Rammebetingelser i endring sett fra rådgiverens side I hvilken retning går den regulatoriske riksvegen? Mer og mer av alt.???? 1

Hvor går den store motorvegen? MAKROØKONOMI DEMOGRAFI OG VERDIER TEKNOLOGI REGULERINGER 2

Disclamier. 3

Styring og kontroll i bank: En klassisk historie om hvorfor det går galt. - hvor mye er egentlig nytt her i (bank)verden? Dårlig strategi Lorenzo lånte ut i stor stil til europeiske fyrster, noe Cosimo I i sin tid hadde lagt ned forbud mot Dårlig drift(sfokus) Lorenzo hadde mer fokus på politisk posisjon og makt enn på driften av Medicibanken, samt en noe mer dekadent livsstil enn Cosimo I Dårlig kontroll Cosimo I engasjerte seg personlig aktivt både i den nitidige bokføringen og i revisjoner av avdelingene / avdelingslederne. Lorenzo delegerte bokføringen og foretok ikke revisjoner. 4

Trends in banking This year s Top 10 Retail Banking Trends and Predictions are: 1. Drive-to-Digital: Impacting delivery, marketing and service usage 2. Payment Disruption: New players, technologies and innovations 3. Increased Competition: Neobanks and non-traditional player pressures 4. Branch Optimization: Maybe not branchless, but certainly less branches 5. Focus on Customer 3.0: Digitally astute, social and yearning for insight 6. Breaking Down Silos: Product and data silos begin to crumble 7. Simplifying Engagement: Removal of friction and steps to engage 8. Improving Contextual Experiences: Leveraging data for improved service 9. Differentiating Brands: Avoiding commoditization in a digital world 10. Global Innovation Perspective: Expanding view of tomorrow s innovations Kilde: The Financial Brand - http://thefinancialbrand.com/36367/2014-top-banktrends-predictions-forecast-digital-disruption/ 5

De 17 heteste trendene for 2014 1. The Need for Speed. 2. Mobile, Still. 3. All in Omnichannel. 4. Innovation Infrastructure. 5. Concierge Service. 6. Neobanking. 7. The Idea Desert. 8. Europe s Resurgence. 9. Image Banking. 10. Predictive Banking. 11. Selling Wholesale. 12. Shopping Around. 13. Internet of Things. 14. Better Bringing your own device (BYOD). 15. Bitcoin Bonanza, Still. 16. The Digital Divide. 17. SOHO So-Higher. Small Office / Home Office (SOHO). Kilde: Bank Innovation. http://www.bankinnovation.net/2014/01/17-hottest-trends-that-will-drive-banking-in-2014/ 6

KPMG i UK Strategic choice of customers and markets: banks have to fundamentally re-evaluate which customers and places they can serve well and at a profit delivering acceptable return. Product innovation, done in the right way: the new banking business model has to deliver the right outcome at the right price for customers. Banks must develop products which meet rapidly changing customer needs. Game-changing technology: banks must significantly change operating platforms and data analytical capabilities to improve how they manage their banks, strengthen risk management and address growing cyber risks. Kilde: http://www.kpmg.com/uk/en/issuesandinsights/articlespublications/pa ges/reinvention-uk-banking-key-requirements.aspx 7

Hva skjer? - i hvert fall mye mer enn bare regelverksendringer Reguleringer Teknologi Basel III / CRD IV, Fatca, MiFID2, RRP, EMIR, Ønske om økt kryss-salg og økt lojalitet, samtidig som kundenes generelle tillit til bankene er svekket BANKEN Selvbetjening, Selvbetjening, MobilBanking, MobilBanking, datavarehus, analyser, datavarehus, fleksibilitet, analyser, fleksibilitet, Europeisk statsgjeldskrise, økonomi ikke friskmeldt, volatile markeder, (alltid) økte volatile kredittspreader, markeder, etc,...... Kunder Økonomiske rammebetingelser 8

Økonomiske rammebetingelser og systemrisiko via boligmarkedet - OMF ing er ennå ikke prøvd i en stresset situasjon KRAFTIG FALL I BOLIG- PRISER Reduserte panteverdier Børsfall Redusert forbrukertillit Behov for påfyll i cover-pool Færre (nye) lån kvalifisert for OMF ing Lavere aktivitet i næringslivet FUNDING- OG LIKVIDITETS- UTFORD- RINGER! Svekket markedslikviditet Økt arbeidsledighet Økt mislighold Økt collateral Tillitssvikt Svekket soliditet Økte / Store tap 9

Trussel eller mulighet? Why banking is no longer somewhere you go, but something you do Brett King: Bank 3.0 10

En kort og forenklet utviklingslinje for norsk bankvesen Mobile Wallet Klokkebank Mikrofinans/-forsikring CrowdFunding P2P BitCoin, etc BIG DATA BBS og bankgiro Brevgiro / Telefonbank Nettbank Mobil- bank Sjekk Noen som er COOPmedlemmer? 11

Hvor lang tid tok det fra lansering til allmen bruk? Fly: Telefon: Radio: TV: PC: Internett: ipod: Facebook: 68 år 50 år 38 år 22 år 14 år 7 år 3 år 2 år Kilde: Brett King i Bank 3.0 12

Norge har tatt ut mange effekter allerede 13

Volumene stiger fortsatt betydelig 14

Er mobil banking en hype? 15

Crowd Funding 16

Og kan dere konkurrere med slike forretningskonsepter.? Samme butikk 17

Noen (mulige) utviklingstrekk Betalingsformidlingen overtas, moderniseres, effektiviseres og industrialiseres av aktører utenfor bankbransjen Økende grad av næringslivsfinansiering direkte i kapitalmarkedet for de største virksomhetene Gründerne finansierer seg via CrowdFunding Bankenes rolle som finansielle mellommenn svekkes.??? Hvor mye av det er relevant i Norge??? 18

Hva hvis dere våkner en dag i 2020.. Og dette er bankvirksomhet Hva har de gjort med: - de ansatte? - filialene? - produktene? - konseptene? SKYPE 19

Om å være Nær i fremtiden 20

Hva sier kundene? - Customer Experience Barometer Data fra UK, Tyskland, USA, Australia og Kina 21

Customer Experience Barometer Nr Tema Andel Skadeforsikring Livsforsikring 1 Value for money 74% 74% (1) 72% (1) 2 Ansatte som er ærlige og som forteller sannheten 74% 72% (2) 72% (2) 3 Ansatte som konsistent følger opp sine løfter 70% 70% (3) 69% (5) 4 Riktig første gang 69% 68% (7) 67% (9) 5 En bedrift som setter hensynet til kunden først 69% 70% (4) 70% (4) 6 Kvaliteten på rådgivning og tjenester 69% 69% (5) 68% (6) 7 Tempo i å håndtere / løse klager og forespørsler 68% 68% (8) 68% (7) 8 En bedrift jeg vet vil levere 68% 68% (6) 70% (3) 9 Tillit til at merkevaren leverer hva den lover 68% 67% (9) 66% (10) 10 Lett å få løst saker/henvendelser/klager 67% 65% (11) 65% (11) 28 En merkevare som inspirerer meg 34% 37% (27) 40% (26) 29 Hvordan websiden ser ut og fungerer 30% 30% (29) 31% (29) 30 Utseende og utforming av lokalene 20% 22% (30) 25% (30) 22

Hvordan tror du kirketårn-prinsippet vil utvikle seg de neste 5 årene? 23

Slik du ser det; fra hvilke aktører vil konkurransen øke mest de neste tre årene? (kryss av for alle aktuelle alternativer) 24

Hvilken betydning tror du følgende teknologiske endringer vil ha for din bank de neste fem årene? (Gjennomsnittsscore) 25

Hvordan vil norske bankkunders lojalitet være om 3 år sammenlignet med dagens situasjon? 26

I tillegg står dere overfor dette! 27

Hvordan regulerer myndighetene bankenes virksomhet? - og hva er nytt? Nye rammer for store engasjementer Rammer for store engasjementer Max eierandeler i selskaper utenfor finans Max 4% i aksjer Max 4% i eiendom Forbud mot å eie skip Virksomhetsbegrensninger Kapitalkrav Økte kapitalkrav og bufferkrav Endringer i beregningsgrunnlag LR Minimumskrav til soliditet Regler om kapitalens sammensetning Likviditetskrav Krav til styring og kontroll Krav om forsvarlig likviditet og tilstrekkelig langsiktig finansiering Forskrift om risikostyring og internkontroll Pilar 2-kravene Likviditetskrav (LCR) Finansieringskrav (NSFR) Risikoutvalg Obligatorisk risikostyringsfunksjon Recovery-planer 28

Regulatorisk utvikling flere ulike agendaer Finansiell stabilitet Forbrukerbeskyttelse ( Treating customers fairly ) MiFID2, PRIPS, IMD2, Boliglånsdirektiv, UCITS V Soliditet Likviditet Corporate governance Systemrisiko Skatter Skatter og og avgifter avgift 29

Økt fokus på forbrukervern og forbrukerinteresser 30

Krisehåndteringsdirektivet - forventet ikrafttreden 01.01.2015 Sentrale elementer Krisehåndteringsmyndighet Et krav til bankene om å etablere såkalte gjenopprettingsplaner (Recovery Plans) og å oppdatere disse årlig, samt krav til myndighetene om å etablere og vedlikeholde bankspesifikke kriseplaner (Resolution Plans) Bail-in myndighetsbestemt nedskrivning eller egenkapitalkonvertering av gjeldsposter Forventet ikrafttreden 01.01.2016 Krav om etablering og oppkapitalisering av nasjonale bankløsningsfond Betales av institusjonene på pro rata-basis regnet av gjeld ekskl covered deposits og ansvarlig kapital justert for risikoprofilen Etablering av nasjonale minstekrav til bankenes tapsabsorberende evne (summen av ansvarlig kapital og gjeldsposter omfattet av bail-in) Banklovkommisjonen er gitt i oppdrag å utrede implementeringen i Norge 31

Hvorfor Recovery-plan? Myndighetenes fokus og formål 32

Risikostyringssystem versus risikokultur Risikostyringssystem nødvendig men ikke tilstrekkelig Risikokultur sånn vi gjør det hos oss Risikoappetitt Nedfelt skriftlig risikoappetitt og beregninger, knyttet til kjernevirksomhetens strategi og produkter. Risikostyring/governance Mandater, ansvar og ansvarliggjøring, organisasjonsstruktur, selvstendighet, policyer, prosesser og kontroller, overvåkings, prestasjonsledelse, insentiver og HR. Risikokompetanse. Mennesker, opplæring og ekspertise i regulatoriske krav, risikorammeverk og governance, kapasitet, system, infrastruktur, verktøy, analyser, modeller, scenarioer og stresstesting Risikorapportering. Aggregert på flere nivåer, dashbord fasiliterer beslutningstaking, transparens Tone of the top Styret og toppledelsen er utgangspunktet for fastsettelse av kjerneverdier og risikokultur. Deres atferd må med andre ord reflektere verdiene som blir lovet og uttalt. Ansvarliggjøring Ansatte på alle nivåer må forstå kjerneverdiene i risikokultur og organisasjonens tilnærming til risiko. De må være i stand til å utføre sine beskrevne roller, og være klar over at de blir holdt ansvarlige for sine handlinger. Effektiv utfordring Beslutningsprosesser fremmer flere synspunkter og gir rom for å utfordre gjeldende praksis, samt stimulerer til en positiv men kritisk holdning blant ansatte og et miljø med åpen og konstruktivt engasjement. Insentivstruktur Både finansielle og ikke-finansielle insentiver bør understøtte kjerneverdiene og risikokulturen på alle nivåer i finansorganisasjonen 33

På veg mot Basel 4?? Mindre effekt av interne modeller Økt (fokus på) Leverage Ratio Økte krav til offentliggjøring av informasjon 34

Kjente konsekvenser av (kommende) regelverkskrav Kraftig økende minstekrav til kapitaldekning, særlig til ren kjernekapital: Det må bygges kapital og tjenes mer! Økte krav til omfang og sammensetning av likviditetsreserven (LCR) belaster rentemarginen Betydelig økning i omfang og datakrav til myndighetsrapportering Økende compliancekostnader Marginen i utlånsrenter må opp Knapphet på statspapirer Økende forbrukerbeskyttelse Hybrid- og tilleggskapitalen blir mer risikoutsatt og dyrere for bankene Senior bankobligasjoner får færre kjøpere Økende kompetansebehov Behov for mer differensiert prising av innskudd Bankinnskuddets konkurransekraft svekkes 35

CRD IV: et demokrati-problem? Official Journal Volume 56 er på 440 sider Som ledd i CRD IV-innføringen i EU har og vil EU-kommisjonen fremlegge ca 100 bindende tekniske standarder Vekting av lån sikret med pant i utenlandsk eiendom skal følge reglene i det landet eiendommen ligger. Og det blir mer av dette: 36

Den regulatoriske utviklingen vil påvirke KUNDEPROSESSENE KAPITALPLANLEGGINGEN RISIKOSTYRING FUNDING OG LIKVIDITETSSTYRING 37

Kostnadene. DE TRE C ENE Cost of Capital Cost of Compliance Cost of Competence 38

Basel III / CRD IV utfordringstrianglene. Basel III / CRD IV Små banker Store banker 39

Et rush av bankfusjoner på grunn av økte regulatoriske krav en opplest og vedtatt sannhet? Eller...?? Kilde: Finansavisen 21.08.2013 Kilde: Dagens Næringsliv 27.08.2013 40

Hva vil i størst grad påvirke den fremtidige strukturen i banknæringen? (velg inntil 3 alt.) * Kundenes krav telt to ganger for 2007, ikke et todelt spørsmål ** Ikke et alternativ i 2007 Snittotal er på 288 %, det vil si at respondentene har krysset av på nærmere 3 svaralternativer i gjennomsnitt. 41

Hva tror du blir hovedtendensen fremover for sparebankstrukturen? Økt grad av allianser og samarbeid 50 % 54 % Mange sparebanker vil fusjonere 21 % 30 % Liten grad av endring fra i dag Færre sparebank-allianser og bankgrupperinger 4 % 5 % 16 % 16 % 2014 2010 Vet ikke 4 % Annet, spesifiser 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 42

Nye reguleringer medfører en stor utfordring å rekruttere god nok kompetanse til bankens styre og administrasjon fremover 40 % 38 % 35 % 30 % 32 % 2010 25 % 22 % 2014 20 % 19 % 18 % 19 % 15 % 10 % 16 % 12 % 10 % 11 % 5 % 4 % 0 % Helt enig 5 4 3 2 Helt uenig 1 Vet ikke *Skala gikk fra 1 til 6 i 2010, antallet som da svarte Helt uenig 1 var 0 43

Når alt dette skjer Reguleringer Teknologi Basel III / CRD IV, Fatca, MiFID2, RRP, EMIR, Ønske om økt kryss-salg og økt lojalitet, samtidig som kundenes generelle tillit til bankene er svekket BANKEN Selvbetjening, Selvbetjening, MobilBanking, MobilBanking, datavarehus, analyser, datavarehus, fleksibilitet, analyser, fleksibilitet, Europeisk statsgjeldskrise, økonomi ikke friskmeldt, volatile markeder, (alltid) økte volatile kredittspreader, markeder, etc,...... Kunder Økonomiske rammebetingelser 44

hvilken bank ønsker vi da å være? Internettbanken? Lokalbanken? One stop shopping-banken? Mobilbanken? PM-banken? Nisjebanken? Telefonbanken? Rådgiverbanken? XYZ-banken? Automatbanken? 45

Styrets og ledelsens scorecard TOPPLINJE BUNNLINJE Scorecard KVALITET COMPLIANCE 46

Styrets arbeid med virksomhetsstyring og risikostyring Vedta strategien Ansette adm direktør Virksomhetsstyring Påse at organiseringen er hensiktsmessig Følge opp resultater og prestasjoner Treffe beslutninger i prinsippielle og store, viktige saker Risikostyring Vedta risikotoleransen Vedta risikorammer og fullmakter Vedta prinsipper for risikostyring og internkontroll Følge opp risikoeksponering ifht toleranse og rammer Følge opp internkontrollen FORSTÅR VI FORRETNINGSMODELLEN? FORSTÅR VI RISIKOEKSPONERINGEN? ER RISIKOEKSPONERINGEN INNENFOR RISIKOTOLERANSEN? KAN VI FORKLARE RESULTATENE VÅRE: Hvor mye er kompensasjon for risikotaking? Hvor mye skyldes markedsvinduer og tilfeldigheter? Hvor mye er resultatet av operative prestasjoner? 47

LEAN finans Lean er ikke bare fjerning av sløsing fra enkeltstående prosesser. Det krever et omfattende organisatorisk fokus på levering av kundeverdi til rett tid, på rett sted, i rett mengde. Mange organisasjoner hopper over denne kulturelle endringen og begir seg ut på raske forbedringsinitiativ som har midlertidig og begrenset suksess Verdiskapende Sløsing (Ikke verdiskapende) Alle typer meningsløse aktiviteter (Eliminer) Enhver aktivitet som fysisk endrer materiale eller informasjon som bearbeides og øker verdi for kunden (Maksimer) 10% Nødvendig ikke verdiskapende 50% 40% Utførte aktiviteter som er nødvendig under dagens forhold, men øker ikke verdien, f.eks inspeksjon, lovpålagt kontroller, bevegelse, etc. (Minimer) 2013 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with 48

Omnikanalstrategi en dyd av nødvendighet!! Orienterer seg Kjøper / Avtaler Bruker Spør eller klager Filialen X (X) ((x)) Nettbanken X X X Call-senteret Smartphone Sosiale media X X X 2013 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with 49

Kundefokusert forretningsmodell KUNDEFOKUSERT FORRETNINGSMODELL Bedre kunnskap om kundene Forstår vi kundenes behov og utvikler vi tilpassede løsninger? Bruker vi prediktive analyser og tilbøyelighetsmodeller for å utpeke mål og kryssselge? Relevante forslag på riktig tidspunkt Optimal distribusjonsmodell for hvert kundesegment Er våre forslag basert på kundenes behov, og belønner kundene oss gjennom økt lojalitet, referanser og ved å bli værende som kunder? Overholder vi kravene i forbrukerbeskyttelsesregelverket? Forstår vi hvordan kundene ønsker å kjøpe, og henger vår distribusjonsstrategi sammen med dette? Har vi optimalisert våre kostnader ved å skaffe nye kunder basert på verdiene som våre forslag skaper? Optimal service for hvert kundesegment Forstår vi hvordan våre kunder ønsker å bli betjent, og gjennom hvilke kanaler? Promoterer vi en positiv kundeopplevelse ved ethvert kontaktpunkt? Styring og mennesker RAMMEVILKÅR Regulering og kapitalstyring 2013 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with 50

Innovasjon eller adapsjon? 2013 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with 51

Reguleringer - Ulike innfallsvinkler kan skape utfordringer... Finanstilsynets briller Styrets og ledelsens briller Remuneration Liquidity Clients Core business processes Governance Capital Funding and Financial Performance Governance and organisation structure Supervision and reporting Regulatory Agenda Systemic Risk Propositions and markets Business Model Operational infrastructure and technology Customer treatment Traded Markets Accounting and Disclosure Measures and incentives Governance and leadership Recruitment, training and development 2013 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with 52

Verdiskapning og verdibevaring Slik skaper vi verdier Slik bevarer vi verdier Strategiplan Forretningsplaner Budsjetter Virksomhetsstyring Risikostyring ICAAP Risikorammer Fullmakter Risikorapportering Recoveryplan Men hva kan binde dette sammen? 53

Verdiskapning og verdibevaring Slik skaper vi verdier Slik bevarer vi verdier Strategiplan Forretningsplaner Budsjetter Virksomhetsstyring RISIKO- TOLERANSE Risikostyring ICAAP Risikorammer Fullmakter Risikorapportering Recoveryplan Men hva kan binde dette sammen? 54

Sofistikering Risikotoleranse - Modenhet Mindre avansert: Fokus på å redusere nedsiden, for eksempel er rammer typisk basert på regulatoriske krav Liten eller ingen fokus på kapitalavkastning Mer avansert: I tillegg fokus på kapitalavkastning Risikotoleransen avstemt mot strategien Kobling til strategien Kapital-gjenoppretting Exit-strategi for posisjoner (sikringsevne) Omdømme Rating-mål Fullt integrert med forretningsmodellen Markedssensitiv beredskapsplan (Recovery-plan) Utsagn på konsernnivå (eksternt fokusert) De fleste finner det vanskelig å etablere denne sammenhengen Earnings at risk Capital at risk Kapitalbuffer Likviditet Kapitalallokering til risikoklasser Operasjonelt risiko-utsagn Earnings at risk Capital at risk Kapitalbuffer Likviditet Kapitalallokering til risikoklasser Operasjonelt risiko-utsagn Volatilitetsmål Forstå hvordan resultater skapes og kontrollmiljøet Rammer pr risiko Fullmakter Detaljert risiko-rapportering Validering/Appetitt/ Toleranse Rammer pr risiko Fullmakter Detaljert risiko-rapportering Validering/Appetitt/ Toleranse Rammer pr risiko Fullmakter Detaljert risiko-rapportering Validering/Appetitt/ Toleranse Rammer pr risiko Fullmakter Risikoregister på foretaksnivå Praktisk daglig risikotaking 55

Stegene for utvikling av rammeverket for risikotoleranse 0. Bankens strategiplan 1. Fastsettelse av risikoklasser man ønsker å styre etter 2. Valg av parametre for risikotoleransen 3. Fastsettelse av toleransegrenser pr parameter 4. Avstemming mot strategi, forretningsplan og budsjett 5. Måling, overvåking og rapportering 56

Utformingen av risikotoleransen Risikotoleransen uttrykker en ramme for selskapets maksimale risikoeksponering. Risikotoleransen må bygge på både selskapets ønske om å ta risiko ( risikoappetitt ) og selskapets evne eller kapasitet til å bære risiko i form av kapital og kompetanse ( risikoevnen ). For å skape god lønnsomhet må man ta risiko. Som overordnet styringssignal må risikotoleransen derfor ikke bare være en maksimalramme for risikotakingen, men også uttrykke selskapets ønske om å påta seg risiko gitt at forventet avkastning oppnås. 2011 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with 03/09/2014 57

Avstemming mot strategi, forretningsplan og budsjetter Budsjett og avkastning På basis av de valgte parametre for risikotoleransen kan det estimeres hva rentemargin, kostnader og forventede tap vil kunne forventes å bli basert på den underliggende forretningsmessige strategien: Parametre for kredittrisiko og markedsrisiko bestemmer renteinntekter, kursgevinster og forventede tap Parametre for kapitaldekning, innskuddsdekning og løpetid på funding beskriver gjeldssiden og dermed rentekostnadene Parametre for op.risk og compliance gir føringer for driftskostnadene Gir da dette, sammen med ICAAP, et resultat som oppfyller med avkastningskravet? RISIKOTOLERANSEN Ren kjernekapital minst 15% Samlet kapitaldekning minst 19% Egenkapitalavkastning 15% Max andel BM: 40% Max andel høy risiko BM: 5% Max andel høy risiko PM: 10% Største kunde: 250 mill LCR: minimum 110% Snitt løpetid funding: 3 år Innskuddsdekning: minst 70% Renterisiko: 1% av ansv kapital Kredittspread-risiko: 0,5% av ansv kap Aksjerisiko: 0 Åpen valutapos: 100 mill Max uønskede tap: 1 mill Ingen compliance-brudd ICAAP og kapitalbehovet Ved å kjøre en ICAAPsimulering der faktisk risikoeksponering erstattes med posisjoner basert på toleransegrensene kan man fastsette hvilket kapitalbehov som valgt risikotoleranse medfører! Recovery Videre er det på basis av valgte toleransegrenser mulig å stressteste mot recovery-sannsynlighet gjennom å beskrive og analysere worst case - scenarioer. 2011 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with 03/09/2014 58

Risikotoleranse, strategi og kapitalkrav: Hvilke spaker kan man trekke i? Avkastningskravet Kapitalmålsetningen Risikotoleransen 2011 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with

Er banken din god nok til å fortelle sin historie?? Regulatoriske krav / Komplekse forretningsmodeller / Press fra interessentgrupper Compliancefokuserte rapporteringskrav Ekstrem økning i datamengen Verdiskapning for eiere (og andre interessenter) 60

Er banken din god nok til å fortelle sin historie? Tre mulige forbedringsområder Tydeligere forklare og rapportere sammenhengen mellom oppnådde resultater / resultatutviklingen og valg av risikotoleranse / faktiske endringer i risikoprofil Øke fokus på operasjonelle prestasjoner Kunder/-størrelse, produkter, ansatte, mv Adressere virksomhetens langsiktige rammebetingelser For eksempel: Hvordan har vårt arbeid med samfunnsansvar beskyttet våre eieres verdier? Hvordan forholder vi oss til fremtidige endringer i regulatoriske rammebetingelser? Tre grunnleggende spørsmål Forteller vi vår verdiskapningshistorie ved å bygge fremstillingen på vår forretningsmodell i stedet for på en sjekkliste over rapporteringskrav? Hva er Et godt år for oss? Er det noe mer enn bare å oppnå et overskuddsmål? I så fall, gir vi eiere og andre interessenter hensiktsmessig informasjon om denne type prestasjoner også, slik at de får et grunnlag for å vurdere banken i et annet perspektiv enn bare det som handler om kortsiktig finansiell inntjening? Gir informasjonen eierne og andre interessenter et godt grunnlag for å vurdere bankens muligheter på lang sikt? 61

ENDRINGSKOMPETANSE & ENDRINGSKAPASITET!!! 62

Kontaktdetaljer Are Jansrud +47 406 39 512 are.jansrud@kpmg.no www.kpmg.no

2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. The KPMG name, logo and cutting through complexity are registered trademarks or trademarks of KPMG International Cooperative (KPMG International).