Møteinnkalling. Utvalg: Fylkestingets utdanningskomité Møtested: Fylkestingssalen, Fylkeshuset Dato: Tid: 12:30. Innkallingen er sendt til:

Møteinnkalling Utvalg: Fylkestingets utdanningskomité Møtested: Fylkestingssalen, Fylkeshuset Dato: 07.06.2016 Tid: 12:30 Innkallingen er sendt til: Navn Funksjon Representerer Venke Anny Nes Leder AP Peter Andrè Busch Nestleder FRP Nils Johannes Nilsen Medlem AP Marcel Traeet Medlem AP Jon-Olav Strand Medlem KRF Inger Lise H Aasen Medlem KRF Knut A. Austad Medlem SP Fredrik Wilhelm Schulze-Krogh Medlem SV Haagen Severin Nilson Poppe Medlem H Torunn Charlotte Nyberg Medlem H Sara Sægrov Ruud Medlem V Program for komitedagen 7.juni: Kl. 1000: Kl. 1015: Kl. 1200: Kl. 1230: Fylkestinget konstitueres Gruppemøter Lunsj Komitemøter Oversikt over saksordførere: Saksnr. Innhold: Utvalg/komite: Saksordfører: PS 16/6 PS 16/7 MS 16/3 Organisering av elev- og lærlingombud Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet - arbeidsgruppens innstilling. Bevilgning til Vitensenteret Sørlandet 2016 Rammeplan for yrkesretting og relevans Aust-Agder Utdanning Utdanning Utdanning Venke Anny Nes Inger Lise H Aasen Peter Andrè Busch Side1

fylkeskommune 2016-2020 MS 16/4 Årsmelding 2015 - IKT Agder IKS Utdanning Haagen Severin Nilson Poppe MS 16/5 Kvalitetstiltak i utdanningssektoren Utdanning Nils Johannes Nilsen Forfall meldes snarest mulig til aslaug.olea.berg@austagderfk.no Arendal, 24. mai 2016 Tellef Inge Mørland fylkesordfører Side2

Saksnr PS 16/6 Innhold Organisering av elev- og lærlingombud PS 16/7 Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet - arbeidsgruppens innstilling. Bevilgning til Vitensenteret Sørlandet 2016 MS 16/3 MS 16/4 MS 16/5 Rammeplan for yrkesretting og relevans Aust-Agder fylkeskommune 2016-2020 Årsmelding 2015 - IKT Agder IKS Kvalitetstiltak i utdanningssektoren Side3

Dato: Arkivref: 20.05.2016 2016/2252-18303/2016 / Saksframlegg Saksbehandler: Siw Lene Dyvold Saksnr. Utvalg Møtedato 16/43 Yrkesopplæringsnemnda 27.05.2016 16/9 Hovedsamarbeidsutvalget 30.05.2016 16/8 Administrasjonsutvalget 31.05.2016 16/6 Fylkestingets 07.06.2016 utdanningskomité 16/32 Fylkestinget 14.06.2016 ORGANISERING AV ELEV- OG LÆRLINGOMBUD 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Stillingen som elev- og lærlingombud organiseres som en del av fylkesrådmannens kontor. 2. Det utarbeides mandat for å klargjøre rollen til elev- og lærlingombudet. Mandatet forelegges fylkestinget til avgjørelse. Side4 1

2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen anbefaler at stillingen som elev- og lærlingombud blir organisert som en del av fylkesrådmannens kontor og at det utarbeides mandat for å klargjøre rollen til elev- og lærlingombudet. Elev- og lærlingombudets erfaring er at stillingen får større gjennomslagskraft gjennom samarbeid med andre. Dette gjelder spesielt arbeid knyttet til mobbeombudsstillingen. Selve betegnelsen ombud bør beholdes siden den er godt innarbeidet i flere fylkeskommuner, selv om noen vil oppfatte den som noe misvisende. Begrunnelsen for dette er at det i praksis er et motsetningsforhold mellom brobyggerrollen og kontrollrollen som del av mandatet til Aust-Agders elev- og lærlingombud. En av utfordringene ved stillingen som elev- og lærlingombud er at på samme tid som stillingen skal være en kontrollfunksjon og arbeide med enkeltsaker, er det også ønskelig at stillingen skal virke som en brobygger. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Stillingen som elev- og lærlingombud ble etablert i 2007 i Aust-Agder. I et notat vedrørende stillingsbeskrivelsen står det (notat 2-2007): Ombudet skal være elevens og lærlingens representant og bistå disse i saker vedr. utdanningsspørsmål/-situasjonen. Ombudet skal styrke elevenes og lærlingenes medvirkning i opplæringen, opplyse om plikter og rettigheter og virke som en brobygger. Ombudet skal medvirke til skolering av elevenes tillitsvalgte i skolene. Ombudet kan på eget initiativ fremme konkrete eller prinsipielle saker. Ombudet skal også dekke lærekandidater i tillegg til elever og lærlinger. Det er ikke annen politisk behandling av elev- og lærlingombudsrollen med unntak av årsmeldinger. På bakgrunn av ovenstående redegjørelse, er det grunn for å oppfatte det slik at elevombudets tilnærming skal være å bistå og å motivere elevene til å ivareta sine egne interesser. Ombudet skal bistå elever i enkeltsaker, elevrådsskolering, inneha rollen som sekretær for Aust Agder elev- og lærlingråd samt bidra til å fremme større saker av prinsipiell art enten gjennom Aust-Agder elev- og lærlingråd, eller som ombud. I alminnelighet brukes ombudsbenevnelsen gjerne slik som angitt i Wikipedia: Ombud er en person med oppdrag å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter gjennom juridisk kontroll med forvaltningens virksomhet. Mange ombud arbeider vis-à-vis offentlig myndighetsutøvelse. 3.2 Erfaringer fra enkeltsaker Elev- og lærlingombudet har relativt få enkeltsaker, omtrent 30 saker per år. Erfaringsvis har de aller fleste sakene omhandlet spørsmål om rettigheter, og de fleste sakene har løst seg gjennom at ombudet har kunnet informere om hvilke rettigheter eller plikter eleven/lærlingen har. Det har vært et fåtall av større konfliktsaker, og de fleste saker har blitt løst på laveste nivå gjennom informasjon og samtale. I en del tilfeller har eleven/lærlingen også uttrykt et behov for å bli sett og hørt, selv om saken har gått i deres disfavør. Side5

3.3 Erfaring fra samarbeid og brobygging En av utfordringene med stillingen som elev- og lærlingombud er knyttet til samarbeid og brobygging med andre. Det ligger lite i selve stillingen som gir rom for dette, så det vil i mange tilfeller være opp til personen som er i ombudstillingen å skape gode relasjoner med andre. Noe av selve utfordringen her ligger på strukturelt plan, hvor stillingens kontrollfunksjon vektlegges og dermed bidrar til å skape en avstand. 3.4 Etableringen av mobbeombud i Aust-Agder Ved fylkestingsmøte i november 2015 ble det vedtatt at rollen som mobbeombud skulle tillegges elev- og lærlingombudet. Mobbeombudets erfaring er at det vil være svært få enkeltsaker som når frem til et mobbeombud. Årsaken til dette er at mobbing som fenomen er et komplekst problem hvor det kan være vanskelig å identifisere en tydelig mobber. Når en mobbesak eventuelt skulle nå mobbeombudet, er det nærliggende å se for seg at saken har kommet for langt og kunne vært håndtert tidligere av en lærer. Et mobbeombud bør derfor legge mer vekt på informasjonsarbeid, skolering og samarbeid med de ansatte i videregående opplæring for å få best mulig effekt som mobbeombud. Arbeidet må gjøres på hver enkelt skole, men hvor ombudets rolle vil være å motivere og informere om mobbearbeidet. Dette kan gjøres gjennom kurs, forelesninger, samtale og samarbeid med lærerne. Mobbeombudet kan se til at det hvert år gjennomføres kurs i hvordan man oppdager og håndterer mobbing, og se til at dette settes på dagsorden ved hver skolestart. 3.5 Endring av stillingen som elev- og lærlingombud Når stillingen som elev- og lærlingombud blir tillagt rollen som mobbeombud oppstår det en utfordring ved at den største styrken ved mobbeombudsstillingen muligens vil være å styrke skolene i håndteringen av mobbing, fremfor å jobbe med et fåtall av enkeltsaker. Dersom man skal få dette til, vil det være avgjørende å få en god kontakt med skolene, lærerne og det øvrige personalet. For å integrere mobbeombudsmandatet i stillingen som elev- og lærlingombud bør man fokusere mer av stillingen til forebygging, informasjonsarbeid, skolering og være en brobygger mellom elev/lærling og administrasjon/skole. Istedenfor å organisere elev- og lærlingombudet som et uavhengig organ kan stillingen organiseres inn under fylkesrådmannens kontor, for eksempel i organisasjonsavdelingen. På den måten kan man legge til rette for et bedre samarbeid ved at brobyggerperspektivet blir tydeliggjort i stillingen. Avveiningen står mellom enkeltsaker på den ene siden og mer helhetlig forebyggende arbeid på den andre siden. Østfold fylkeskommune har valgt å organisere elevog lærlingombudet under juridisk avdeling. Gjennom denne organiseringen gis elev- og lærlingombudet et handlingsrom opp mot virksomhetene og kan på den måten lettere få gjennomført kursing og skolering av personal og elever ved skolene. Tidligere ombud er av den oppfatning at dette vil være en god måte og kvalitetssikre arbeidet med elevenes rettigheter og psykososiale skolemiljø. Samtidig vil det gagne flere elever dersom man legger større fokus på forebyggende arbeid og mindre på enkeltsaker. Det må ikke nødvendigvis bety at man ikke skal forholde seg til enkeltsaker, men at man i større grad bistår med informasjon, forsøker å løse saken på lavest mulig nivå, og at man i konfliktsaker videresender saken til fagforbundet eller fylkesmannen. Selv om stillingen blir organisert som Side6

en del av fylkesrådmannens kontor og ikke som en uavhengig stilling, vil ombudsrollen fortsatt inneha en intern kontrollfunksjon som verneombud og tillitsvalgtrolle. Ombudets erfaringer tilsier at de fleste sakene vil kunne bli løst uten at rollen som uavhengig instans vil ha en større betydning for utfallet. 4. FYLKESRÅDMANNENS VURDERINGER OG KONKLUSJON Fylkeskommunen har hatt problemer med å få stabilitet i stillingen som elev- og lærlingombud. Selv om det er ulike grunner til dette, tilsier erfaringene at man kan få bedre nytte av stillingen og en mer interessant jobb for den ansatte dersom den integreres i administrasjonen fremfor en uavhengighet på linje med revisjonens. Antallet enkeltsaker er (og bør være) få. Saker bør i utgangspunktet løses på laveste effektive nivå. Elev- og lærlingombudet vil kunne arbeide mer systematisk med tiltak mot mobbing og andre problemer som elever og lærlinger møter som en integrert del av administrasjonen. Fylkesrådmannen foreslår derfor en omorganisering av stillingen, men at det utarbeides et eget mandat for stillingen som forelegges fylkestinget. Alternativet er å fortsette med dagens organisering. Side7

Dato: Arkivref: 03.05.2016 2010/1385-16406/2016 / U02 Saksframlegg Saksbehandler: Torleiv Olavson Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato 16/7 Fylkestingets 07.06.2016 utdanningskomité 16/34 Fylkestinget 14.06.2016 SAMARBEID OM VIDEREUTVIKLING AV VITENSENTERET SØRLANDET - ARBEIDSGRUPPENS INNSTILLING. BEVILGNING TIL VITENSENTERET SØRLANDET 2016 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar utredningen Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet til etterretning, og forutsetter at utredningen legges til grunn i det videre arbeidet med å utvikle Vitensenteret Sørlandet. 2. Fylkestinget bevilger 1 200 0000 kroner til Vitensenteret Sørlandet for 2016. Bevilgningen belastes RUP Agder og dekkes av konsesjonskraftinntektene. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune bevilger 800 000 kroner til samme formål. Side8 1

2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget bevilger 1,2 mill. kroner til Vitensenteret i 2016, iht. avsatte midler i fylkeskommunens budsjett for 2016. En arbeidsgruppe fra Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har utredet samarbeid om utvikling av Vitensenteret Sørlandet. Fylkesrådmannen støtter i hovedsak arbeidsgruppens anbefalinger og vil særlig vektlegge betydningen av at Vitensenteret utvikles til å bli et verktøy for å styrke satsingen på realfag i landsdelen. Det er et langsiktig mål å få til et regionalt eierskap mellom kommuner, fylkeskommuner, andre offentlige aktører og private av Vitensenteret. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fra 2014 ble Vitensenteret Sørlandet et av 9 regionale vitensentre gjennom Forskningsrådets nasjonale program for vitensentre. Etter at en fikk nasjonal status ble det behov for å avklare de to fylkeskommunenes langsiktige engasjement i Vitensenteret Sørlandet. I Regionalt utviklingsprogram Agder 2015 (RUP Agder) heter det bl.a: «Målet om etablering av et regionalt vitensenter på Sørlandet er nedfelt i Regionplan Agder 2020. Fra 2014 ble Vitensenteret Sørlandet ett av 9 regionale vitensenter som tildeles årlig statsstøtte. For fylkeskommunene er det viktig at senteret blir et regionalt vitensenter for hele Agder. Arendal kommune tar initiativ til å etablere en arbeidsgruppe hvor fylkeskommunene deltar for å drøfte organiserings- og finansieringsmodell fra og med 2016. Det legges frem egen sak om dette høsten 2015.» Arendal kommune har tatt initiativ til at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal «.. fremme forslag til fylkeskommunenes rolle i den videre utvikling av Vitensenteret Sørlandet, og hvilket oppdrag Vitensenteret kan ha i forhold til fylkeskommunenes ansvar. Vi ser for oss at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, skoleeier, næringsutvikler og samfunnsutvikler generelt må belyses. Dette bør gjenspeile hvem som deltar i arbeidsgruppen.» Det har vært viktig for arbeidsgruppen at den nasjonale strategiplanen, Strategi for vitensentrene 2016-2016, i regi av Norges Forskningsråd forelå før en avsluttet arbeidet. Denne planen var ferdig i mars 2016. Derfor ble utredningen ferdig senere enn tidligere angitt. 3.1 Om utredningen Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet Arbeidsgruppen har i utredningen tatt utgangspunkt i mandat, føringer i politiske saker i de to fylkeskommunene, samt nasjonale føringer for realfagssatsing i skoleløpet generelt og nasjonale føringer for realfagssatsing for de regionale vitensentrene spesielt. Arbeidsgruppen har sett etablering av et vitensenter som en prosess i tre trinn og et mulig 4. trinn etter hvert: Trinn 1: 2010 Etablering av Vitensenter i 2010 nedfelt i Regionplan Agder 2020 Trinn 2: 2014 Regional status (NFR-program) Trinn 3: 2015-2017: Utvikle Vitensenteret Sørlandet til et regionalt realfagskompetansesenter Trinn 4: 2018-20 Talentsenter for elever fra grunnskolen og videregående skole En befinner seg nå på trinn 3. Side9

Arbeidsgruppen mener det er et mål at de to fylkeskommunene og Arendal kommune etablerer et regionalt felles eierskap mellom kommuner, fylkeskommuner, andre offentlige og private aktører. Arbeidsgruppen mener dette er en viktig forutsetning for å utnytte utviklingspotensialet i senteret. Et slikt felles eierskap vil kunne bidra til økt forutsigbarhet for senteret og bidra til økte felles forpliktelser til utvikling av senteret. Det redegjøres nærmere for ulike samarbeids- og eierstrukturer i utredningen. Under følger arbeidsgruppens anbefalinger og konklusjoner. Det vises til den vedlagte utredning m/vedlegg for mer utdypende informasjon. Arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger Arbeidsgruppen mener Arendal kommune og de to fylkeskommunene har et felles ansvar og en felles interesse av å videreutvikle Vitensenteret Sørlandet til et senter for økt realfagskompetanse i landsdelen generelt og barn og unge spesielt. Det er et mål å utvikle senteret til en læringsarena for supplerende/alternativ pedagogikk i realfag som er relevant i hele opplæringsløpet. Det forutsetter at kommuner og fylkeskommuner (skoleeiere og barnehageeiere) vurderer Vitensenteret som relevant i forhold til fagplaner og pedagogiskfaglige mål. Den nasjonale realfagsstrategien Tett på peker på vitensentrenes rolle som en alternativ læringsarena både faglig og pedagogisk, og retter seg mot lavt og høyt presenterende elever i hele grunnopplæringen. Arbeidsgruppen mener det er helt avgjørende med økt fylkeskommunalt engasjement i utvikling av Vitensenteret for at vitensenteret skal få en bredere faglig plattform og en forsterket regional plattform for Vitensenteret. Det er viktig for å sikre større forutsigbarhet for langsiktig drift og det vil gi større muligheter til å få med andre aktører (næringsliv, FoU, offentlige aktører). Særlig viktig mener arbeidsgruppen dette er for å få med alle kommunene på Agder i det videre arbeidet med å utvikle senteret til et faglig relevant realfagstilbud i hele opplæringsløpet. Et vitensenter på Agder er et satsingsområde i Regionplan Agder 2020. Videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet må derfor forankres i Faggruppe utdanning, som er opprettet for å følge opp utdanningsdelen i Regionplan Agder 2020. Arbeidsgruppen anbefaler at det jobbes videre med utvikling av Vitensenteret Sørlandet ut fra følgende føringer: 1. De to fylkeskommunene og Arendal kommune er enige om at det langsiktige målet er et regionalt eierskap hvor både kommuner og fylkeskommuner, andre offentlige og private aktører går inn på eiersiden av Vitensenteret Sørlandet 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe fra utdanningsavdelingene i fylkeskommunene og Vitensenteret som skal utarbeide et utkast til avtale med utgangspunkt i realfagsopplæringen i videregående skoler. Det gjennomføres en behovskartlegging og lages en utviklingsplan for innhold i avtalen. Arbeidet ferdigstilles innen utgangen av september 2016. Arbeidsgruppen får ansvaret med å følge opp arbeidet i avtaleperioden, som har en tidshorisont på 2017 2021. 3. Basert på erfaring og gjennomføring av avtalen jobbes det parallelt med å avklare fylkeskommunenes langsiktige engasjement i Vitensenteret Sørlandet. Inntil det foreligger en avtale som inneholder leveranser av konkrete tjenester og Side10

fylkeskommunene langsiktige engasjement, vil fylkeskommunene bidra med en basisfinansiering på minimum 2 millioner kroner per år. 4. Fylkesrådmennene/rådmann utarbeider forslag til avtale med utgangspunkt i denne utredningen og anbefalinger fra arbeidsgruppen, jfr. pkt 2 og 3. Avtalen legges frem for politisk behandling i fylkeskommunene og i Arendal kommune. 3.2 Tidligere vedtak og andre føringer Aust-Agder fylkeskommune (AAfk) og Vest-Agder fylkeskommune (VAfk) har bidratt økonomisk til Vitensenteret Sørlandet i flere år - Aust-Agder fylkeskommune første gang i 2010 gjennom støtte til eget utviklingsfond. I fylkestingets vedtak fra 2010 står det bl.a. at: Fylkeskommunen vil vurdere driftstilskudd og evt. eierskap når planene for driften er avklart. Fylkesutvalget uttalte i 2012 at eventuell støtte til drift og evt. eierskap vil bli vurdert når planene for driften er avklart, jf. fylkestingets vedtak fra 2010.» I perioden 2013-2016 har begge fylkeskommunene støttet Vitensenteret Sørlandet økonomisk gjennom RUP Agder. Arbeidet med å avklare videre samarbeid/utvikling mellom Arendal kommune og fylkeskommunene på mer varig basis starter opp i 2015. Arbeidsgruppen la frem sin innstilling våren 2016. Samarbeid om utvikling av Vitensenteret Sørlandet er også et av punktene i Aust-Agder fylkeskommune sin samarbeidsavtale med Arendal kommune. 4. FYLKESRÅDMANNENS MERKNADER Fylkeskommunen har et ansvar og en egeninteresse av å videreutvikle Vitensenteret både i et regionalutviklingsperspektiv og i forhold til et realfagsløft i landsdelen. Det siste gjelder særlig sett i lys av det ansvar fylkeskommunene har for opplæring i videregående skole. Fylkesrådmannen mener et mer forpliktende samarbeid om Vitensenteret Sørlandet må ha som hovedmål å styrke landsdelens realfagssatsing i hele skoleløpet. Det er viktig at Vitensenteret blir et dynamisk, attraktivt og etterspurt tilbud for skoleeierne; kommuner/fylkeskommuner i hele Agder. Vitensenteret må ha fokus på å være et alternativ og supplerende tilbud til den tradisjonelle realfagsopplæringen. Fylkesrådmannen mener det er en grunnleggende forutsetning for å sikre Vitensenteret langsiktige og forutsigbare rammer å jobbe etter. Det er derfor nedsatt en egen arbeidsgruppe med representanter for de to fylkeskommunene og Vitensenteret med mandat å utarbeide et utkast til avtale med utgangspunkt i realfagsopplæringen i videregående skoler, jfr. pkt. 2 i arbeidsgruppens anbefaling. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at fylkestinget tar utredningen Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet til etterretning og at utredningen legges til grunn i det videre arbeidet med å utvikle Vitensenteret Sørlandet. Fylkesrådmannen har derfor startet opp arbeidet med å få utarbeidet en avtale mellom fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder, Arendal kommune og Vitensenteret med Side11

utgangspunkt i realfagsopplæringen i videregående skoler. Det må legges til grunn en behovskartlegging og en utviklingsplan for innholdet i avtalen. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til fylkestinget med sak om dette våren 2017. Fylkesrådmannen foreslår videre at fylkestinget bevilger 1,2 mill. kroner til Vitensenteret Sørlandet for 2016 iht. avsatte midler i RUP Agder. Bevilgningen belastes RUP Agder og dekkes av konsesjonskraftinntektene. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune bevilger 800 000 kroner til samme formål. Vedlegg: Utredning - Vitensenteret Sørlandet Vedlegg til utredningen om Vitensenteret Sørlandet Side12

Utredning: Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet Innstilling fra administrativ arbeidsgruppe nedsatt av Aust- Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og Arendal kommune. Side13

Sammendrag Et regionalt vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter for naturvitenskap, teknologi og matematikk. Hovedmålgruppen er barn og unge i utdanningsløpet, fra barnehage og ut videregående skole. Det tilbys undervisningstilbud med et interaktivt innhold, forankret i rammeplaner og læreplaner. De regionale vitensentrene har også et ansvar i forhold til allmennheten gjennom å tilby aktiviteter og utstillinger som fremmer interessen for realfag og teknologi. Vitensenteret Sørlandet har sine lokaler i Arendal, men reiser rundt til alle de 30 kommunene på Agder med sin VitenPåHjul satsing. I Norge er det 9 regionale vitensentre som har definerte geografiske områder de har et regionalt ansvar for. Vitensenteret Sørlandet har ansvar for Agderfylkene. Vitensentrene er etablerte institusjoner og kan ikke ha som formål å gi sine eiere økonomisk utbytte. De skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum samt være en arena for forskning, utstillinger og formidling i studie-, utdannings- og opplevelsesøyemed. Det foreligger en rekke føringer for de regionale vitensentrene i Norge og det har blitt utarbeidet en ny strategi for vitensentrene av Vitenprogramstyret i Norges Forskningsråd som ble framlagt i mars 2016. Der står blant annet at vitensentrene skal kunne dokumentere en sunn driftsøkonomi, herunder økonomisk støtte både fra regionale offentlige myndigheter (fylkes/kommune) og lokalt/regionalt næringsliv. Videre er det i strategien vektlagt at det skal gjøres skriftlige avtaler med skoleeiere i regionen. Vitensenteret Sørlandet hadde i 2015 omtrent 32 000 besøkende/deltakere på sine aktiviteter/undervisningsopplegg og har en god vekst hvert år. Det har vært diskutert hvordan samarbeidet mellom fylkeskommunene og Vitensenteret Sørlandet skal være årene fremover. Arbeidsgruppen mener at langsiktige avtaler mellom fylkeskommunene og Vitensenteret vil gi en forutsigbarhet som gir grunnlag for utvikling som er i tråd med de satsningsområder fylkeskommunene har, spesielt innen området utdanning. 2 Side14

Innholdsfortegnelse Innstilling fra administrativ arbeidsgruppe nedsatt av Aust-Agder fylkeskommune, Vest- Agder fylkeskommune og Arendal kommune.... 1 DEL I INNLEDNING... 4 Bakgrunn for utredningen... 4 Arbeidsgruppens arbeidsform og sammensetning... 5 Fra lokalt til regionalt vitensenter... 5 Nasjonale og regionale føringer for Vitensentersatsingen... 7 Nasjonal forankring... 7 Vitenprogrammet vektlegger fylkeskommunalt samarbeid... 7 Regional forankring av Vitensenteret Sørlandet... 7 Organisering og eierstruktur... 8 DEL II SAMARBEIDSOMRÅDER MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG VITENSENTERET SØRLANDET... 9 Utdanning... 9 Nasjonale tiltak og satsinger knyttet opp mot realfag...10 Fylkeskommunale satsingsområder og mulige koblinger til Vitensenteret...10 Regional- og næringsutvikling...14 Næringsnært samarbeid...14 DEL III ANBEFALING FOR UTVIKLING AV VITENSENTERET I ET REGIONALT PERSPEKTIV... 17 Fremtidig samarbeidsform...17 Forholdet til statsstøtteregelverket...19 Økonomi...20 Arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger...21 3 Side15

DEL I INNLEDNING Bakgrunn for utredningen Aust-Agder fylkeskommune (AAFK) og Vest-Agder fylkeskommune (VAFK) har bidratt økonomisk til Vitensenteret Sørlandet i flere år. Aust-Agder første gang i 2010 gjennom støtte til eget utviklingsfond og Vest-Agder fylkeskommune sammen med Aust-Agder fylkeskommune fra og med 2013 gjennom felles regionalt utviklingsprogram 2013. Fra 2014 har Vitensenteret Sørlandet vært en del av statsbudsjettet som et av i alt 9 regionale vitensentre gjennom Forskningsrådets nasjonale program for vitensentre. Etter at Vitensenteret Sørlandet i 2014 fikk nasjonal status er det behov for å avklare de to fylkeskommunenes mer langsiktige engasjement i Vitensenteret Sørlandet. I Regionalt utviklingsprogram Agder 2015 (RUP Agder) vedtatt av de to fylkestingene står det bl.a. at: Målet om etablering av et regionalt vitensenter på Sørlandet er nedfelt i Regionplan Agder 2020. Fra 2014 ble Vitensenteret Sørlandet ett av 9 regionale vitensenter som tildeles årlig statsstøtte. For fylkeskommunene er det viktig at senteret blir et regionalt vitensenter for hele Agder. Arendal kommune tar initiativ til å etablere en arbeidsgruppe hvor fylkeskommunene deltar for å drøfte organiserings- og finansieringsmodell fra og med 2016. Det legges frem egen sak om dette høsten 2015. I søknaden fra Arendal kommune om støtte for 2014 og 2015 tok kommunen opp forslaget om å nedsette en arbeidsgruppe. Her var også forslag til mandat for arbeidsgruppen tatt inn om at en skulle fremme forslag til fylkeskommunenes rolle i den videre utvikling av Vitensenteret Sørlandet, og hvilket oppdrag Vitensenteret kan ha i forhold til fylkeskommunenes ansvar. Vi ser for oss at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, skoleeier, næringsutvikler og samfunnsutvikler generelt må belyses. Dette bør gjenspeile hvem som deltar i arbeidsgruppen. I tillegg til mandatet referert over har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i føringer gitt i ulike politiske saker behandlet i de to fylkeskommunene de senere årene, samt føringer og signaler som vedrører den nasjonale satsingen på de regionale vitensentrene. Det var viktig for arbeidsgruppen at Strategiplanen for de regionale vitensentrene 2016-2019 var ferdigstilt før vi avsluttet vårt arbeid. Denne ble endelig vedtatt i mars 2016. Denne utredningen omhandler arbeidsgruppens innstilling basert på mandatet og disse føringene. (I tillegg vil utredningen også være en oppfølger av Aust-Agder fylkeskommune sin samarbeidsavtale med Arendal kommune om drift og utvikling av Vitensenteret Sørlandet.) 4 Side16

Arbeidsgruppen har sett på etablering av et vitensenter som en prosess bestående (foreløpig) av tre trinn: Trinn 1: 2010 Etablering av Vitensenter i 2010 nedfelt i Regionplan Agder 2020 Trinn 2: Trinn 3: Trinn 4: 2014 Regional status (NFR-program) 2015-2017: Utvikle Vitensenteret Sørlandet til et regionalt realfagskompetansesenter 2018-20 Talentsenter for elever fra grunnskolen og videregående skole En befinner seg nå i trinn 3. Arbeidsgruppens arbeidsform og sammensetning I forslag til mandat fra Arendal kommune ble det lagt vekt på å utrede fylkeskommunenes engasjement i forholdt til Vitensenteret Sørlandet sett i lys av fylkeskommunenes rolle som skoleeier, regional utviklingsaktør, næringsutvikler og samfunnsutvikler. Fylkeskommunene sluttet seg til dette mandatet. Arbeidsgruppe som har utarbeidet rapporten har bestått av: Halvard Berg, rådgiver skoleutvikling og Torleiv O. Momrak, rådgiver næringsseksjonen fra Aust-Agder fylkeskommune, Sigvart Bariås, rådgiver næringssaker og Andreas Skjelbreid- Knutsen, avdelingsleder realfag, Kristiansand Katedralskole og rep.for utdanningsavd. i Vest- Agder fylkeskommune, Kine Wangerud, enhetsleder Vitensenteret Sørlandet, Kåre Andersen, næringssjef Arendal kommune, Øystein Nergaard, skolekontoret Arendal kommune og Harald Halvorsen, Vitensenteret Sørlandet. Sistnevnte har vært arbeidsgruppens sekretær. Arbeidsgruppen har avholdt 5 møter. I tillegg har øvrige fagressurser fra fylkeskommunene vært involvert i deler av arbeidet; særlig på utdanningssiden. Arbeidsgruppen startet arbeidet i mars 2015 og avsluttet sitt arbeid i mars 2016. Fra lokalt til regionalt vitensenter Vitensenteret Sørlandet startet sine aktiviteter i 2010 i midlertidige lokaler i FN-bygget på Tyholmen i Arendal og er i dag etablert i Eurekabygget i Sørlandet Kunnskapshavn, Arendal. Begge fylkesordførerne på Agder stod for åpningen sammen med ordføreren i Arendal. Vitensenteret er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi der de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Pedagogikken i vitensentrene er interaktiv, noe som betyr at de besøkende eller deltakere skal delta aktivt i sin læringsprosess gjennom handlinger, samarbeid, dialog og refleksjon. Vitensentrene kjennetegnes ved interaktive utstillinger, og skal være ressurssenter innen 5 Side17

interaktiv formidling. Dette krever regelmessig fornyelse, stadig kompetansehevende tiltak, dialog med skoleeiere og kunnskap om utvikling av interaktive utstillinger. Vitensenteret Sørlandet har tilbud til barnehager og alle trinn i utdanningsløpet som er forankret i læreplaner. Vitensenteret har tre sentrale målgrupper: 1. Barnehager med barn, barnehagelærere og foreldre 2. Skoleverket med lærere, elever og foreldre 3. Allmennheten med familier og andre som ønsker å besøke vitensenteret i sin fritid En rekke kommuner/skoler på Agder kjøper tjenester av Vitensenteret hvert år. Vitensenteret har siden 2010 hatt 97 000 deltakere/besøkende. Det vises til vedlegg for nærmere beskrivelse av vitensentrene herunder Vitensenteret Sørlandet og de regionale vitensentrenes samfunnsoppdrag i Norge. Vitensenteret Sørlandet har definert fire kritiske suksessfaktorer for etablering og videreutvikling av et regionalt vitensenter for Agderfylkene. 1. Det er avgjørende for vitensentersatsingen i Norge hvordan regjering og storting velger å satse videre. 2. En må få på plass langsiktige avtaler med sentrale samarbeidspartnere i vår region, hvor fylkeskommunene, som ansvarlige for den regionale utviklingen på Agder er de viktigste samarbeidspartnere. 3. Vitensenteret Sørlandet må fremstå som en reell samarbeidspartner i forhold til næringslivet. Vitensenteret har som en langsiktig visjon å bli det vitensenteret i Norden som er best på samarbeid med næringslivet. 4. Vitensenteret må oppfattes som faglig gode for skoleverket innenfor vitensenterpedagogikk og realfagene. Vitensenteret skal være en arena for utvikling av ulike pedagogiske opplegg og aktiviteter. Vitensenteret skal ha læringsprogrammer for lærere og elever. Dette utvikles gjennom tett dialog med nasjonale skolemyndigheter, skoleeiere og lærere. Videre er det nasjonale vitensentermiljøet, ulike nasjonale ressurssentra, universitet og høyskoler viktige samarbeidspartnere. 6 Side18

Nasjonale og regionale føringer for Vitensentersatsingen Nasjonal forankring I regjeringens Nasjonale strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019), Tett på realfag, (august 2015) er de regionale vitensentrene nevnt under nasjonale tiltak. I den siste tiltaksplanen for 2016, er de regionale vitensentrene tiltenkt en rolle for høyt presterende elever. Vitensentrene gir i dag mange tilbud til skoleelever og barnehagebarn der problemløsning, eksperimentell undervisning og motivasjon står sentralt. I samarbeid med ledere og eiere i skole- og barnehagesektoren kan vitensentre tilpasse og videreutvikle dette tilbudet slik at det er med på å styrke realfagsundervisningen. I regjeringens satsning på realfagkommuner er de regionale vitensentrene med som ressurser for utvikling av tilbud. Det vises for øvrig til del II og kapitelet om Utdanning for utdypning omkring nasjonale føringer, planer og signaler sett i lys av koblinger mellom vitensentrene og realfagssatsingen nasjonalt og regionalt. Vitenprogrammet vektlegger fylkeskommunalt samarbeid Styreleder for Vitenprogrammet og programansvarlig ved Forskningsrådet har overfor Vitensenteret Sørlandet orientert om at samarbeid med fylkeskommuner vil bli mer vektlagt i vurdering av de regionale vitensentrene i Norge fremover. Dette fordi fylkeskommunen som skoleeiere bidrar til at vitensenteret i større grad blir et virkemiddel i å nå de mål fylkeskommunene har ovenfor egne elever. NFR ser at regionale vitensentre som har samarbeidsavtaler og/eller fylkeskommunalt eierskap, har flere felles satsninger, prosjekter og langsiktige planer. Det gjelder bl.a. innenfor satsinger som sommerskolen, etterutdanningskurs for lærere, praksisrettet undervisning for elever, forkurs for definerte elevgrupper, utvikling og gjennomføring av samfunnsaktuelle aktiviteter og undervisningsopplegg forankret i læreplaner. Regional forankring av Vitensenteret Sørlandet A) I Regionplan Agder 2020 vises det til at landsdelen har mange teknologibedrifter som er verdensledende på sine felt. Næringen trenger rekruttering for å videreutvikle sine fortrinn. Et viktig arbeid blir å inspirere barn og ungdom til å interessere seg for realfag og naturvitenskap. Etablering av et vitensenter vil være et virkemiddel i en slik strategi. Derfor ble det foreslått som et konkret handlingspunkt i Regionplanen at det skulle etableres et regionalt vitensenter på Agder. B) Fylkeskommunal forankring: 2010/2011: Aust-Agder fylkeskommune vedtok at Fylkeskommunen vil vurdere driftstilskudd og evt. eierskap når planene for driften er avklart. Vest-Agder fylkeskommune stilte seg også positiv til etablering av et vitensenter, men ønsket ikke å ta stilling til den konkrete søknaden om tilskudd på daværende tidspunkt. 2012: Aust-Agder fylkeskommune bevilget midler til Vitensenteret i påvente av avklaring og arbeid med å gjøre senteret til en del av det nasjonale programmet. Videre het det at eventuell støtte til drift og evt. eierskap vil bli vurdert når planene for driften er avklart, jf. fylkestingets vedtak fra 2010. 7 Side19

2013-2016: Begge fylkeskommunene støtter Vitensenteret Sørlandet økonomisk gjennom RUP Agder. Det presiseres viktigheten av lokal og regional medfinansiering. 2015: Arbeide med å avklare videre samarbeid/utvikling mellom Arendal kommune og fylkeskommunene på mer varig basis starter opp. En egen arbeidsgruppe (jfr. denne utredningen) nedsettes. 2015: I Aust-Agder fylkeskommunes samarbeidsavtale med Arendal kommune er det vedtatt at partene skal inngå en langsiktig samarbeidsavtale om drift og utvikling av Vitensenteret Sørlandet. Organisering og eierstruktur Arbeidsgruppen har hentet inn opplysninger om øvrige regionale vitensentre i Norge for å se hvordan disse er organisert og hvordan andre fylkeskommuner samarbeider med disse. I vedlegget vises det oversikt over alle sentra. I denne utredningen har vi valgt å fokusere på de regionale vitensentrene som har et godt etablert samarbeid med fylkeskommunene i sin region. Norges Forskningsråd, som har ansvaret for tildeling av midler til de regionale vitensentrene, har startet arbeidet med å utarbeide nye nøkkeltall og statistikk slik at det skal bli enklere å se på den samlede vitensentersatsingen i Norge. Nedenfor er noen eksempler på hvordan fylkeskommuner andre steder er involvert i samarbeidet: VIL VITE Bergen/Hordaland VilVite i Bergen har over 100 000 besøkende hvert år. VilVite er et AS hvor Hordaland fylkeskommune er medeier i vitensenteret (19%). VilVite mottar kr. 3 050 000,- i driftstøtte (dette indeksreguleres hvert år) fra fylkeskommunen. De gjennomfører også flere arrangement sammen, og har god dialog om nye satsninger. Jærmuseet Flere regionale vitensentre er en del av et museum, slik som Jærmuseet som har mange ulike avdelinger, hvor de to største er to vitensentre. Det er Vitengarden på Nærbø, og Vitenfabrikken i Sandnes. Jærmuseet er en stiftelse og får 8,1 mill i fylkeskommunalt drifttilskudd til museet hvert år. Omtrent 3 millioner av denne summen går til vitensentersatsingen. Inspiria Østfold Det er i Inspiria, vitensenteret for Østfold fylke, hvor en fylkeskommune har størst eierandel i et regionalt vitensenter. Inspiria er et AS, og har svært gode avtaler med både fylkeskommunen og kommuner i fylket. Alle skoleelever i Østfold får tilbud om å besøke Inspiria. Østfold fylkeskommune har en eierandel på 47,5%. Det fylkeskommunale engasjementet i Østfold innebærer også et samarbeid i forhold til transport, hvor elever transporteres i egne busser til Inspiria. Helsetjenester/tilbud er lagt til vitensenteret og en rekke øvrige samarbeidsprosjekter. 8 Side20

Eierstrukturen blant de regionale vitensentrene varierer. Fire sentre er AS, fire sentre er stiftelser og Vitensenteret Sørlandet er en kommunal enhet. Graden av fylkeskommunalt eierskap, tildelinger av tilskudd og samarbeid varierer også. Dette gjør en direkte sammenligning vanskelig. I Trondheim har vitensenteret gratis husleie, men dette fremkommer ikke som offentlig bidrag i årsrapporter, andre får dekket inn vaktmestertjenester, regnskap, revisjon osv. Fylkeskommunene i Norge har også bidratt med store tildelinger til ulike vitensenterbygg, lager og utstillinger. DEL II SAMARBEIDSOMRÅDER MELLOM FYLKESKOMMUNEN OG VITENSENTERET SØRLANDET Utdanning For at Vitensenteret Sørlandet skal utvikles til å bli et verktøy for økt realfagskompetanse på Agder generelt og for barn og unge spesielt, mener arbeidsgruppen det er helt avgjørende at det etableres et langsiktig og gjensidig forpliktende samarbeid om utvikling av senteret mellom de to fylkeskommunene og Vitensenteret (Arendal kommune). Arbeidsgruppen mener videre at andre offentlige og private aktører etter hvert bør inngå i dette samarbeidet. I dette kapitelet har vi trukket frem en del nasjonale satsinger og programmer innen realfagsatsingen for å synliggjøre hvordan Vitensenteret kan bli et verktøy for å forsterke disse satsingene. For å lykkes med flere av satsningene vil det være behov for at Vitensenteret øker sine ressurser. Andre satsningsområder vil det ta noe tid å etablere. For at barn og unge skal utvikle positive holdninger til realfagene, og for at læringen skal utvikles til mer enn overflatelæring, bør læringssituasjonene oppleves som meningsfulle og bygge på barnas og elevenes tidligere kunnskap og erfaringer. Undersøkende og eksperimenterende læringsformer aktiviserer og engasjerer og bidrar til utviklingen av kritisk tenkning og dybdeforståelse i fagene. ( ) Bruk av flere læringsarenaer bidrar til variert praksis, flere realfaglige erfaringer og bedre innsikt i realfagenes relevans for samfunnet. (Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019)) 9 Side21

Videregående opplæring Nasjonale tiltak og satsinger knyttet opp mot realfag I august 2015 la Kunnskapsdepartementet fram den nye realfagsstrategien Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019). Denne strategien viderefører tidligere satsinger på realfag, og forsterker departementets ønske om å mobilisere, bevisstgjøre og forplikte lærere, skoleledere og skoleeiere slik at flere elever skal gå ut av grunnopplæringen med gode kunnskaper og ferdigheter i realfag. Sentrale mål i strategien er bl.a. at andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres, samt at flere skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag. I strategien nevner Kunnskapsdepartementet flere nasjonale program som skal underbygge realfagssatsningen, herunder de regionale vitensentrene, Den naturlige skolesekken (DNS), ENT3R, Lektor2-ordningen og Rollemodell. Tre av hovedpunktene i strategien er 1) å bidra til å utvikle muligheter for varierte realfaglige læringsarenaer, 2) å bidra til at elever som strever i matematikk, blir identifisert og fulgt opp tidlig med effektive tiltak, og 3) å bidra til at elever som presterer høyt, får utnyttet sitt potensial i realfag gjennom tilpasset opplæring og muligheter for forsering. For enkelte elever kan forsering ved å ta fag fra høyere nivå være den beste strategien for økt kunnskap, læring og motivasjon. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) og Strategien for ungdomstrinnet har bl.a. som mål å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, og Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har bidratt vesentlig til kompetanseutviklingstiltakene i matematikk og til å øke interessen for faget. Videreutdanning for lærere i matematikk og naturfag vil fortsatt være prioritert i strategien Kompetanse for kvalitet. Fylkeskommunale satsingsområder og mulige koblinger til Vitensenteret Under er listet opp viktige nasjonale tiltak og satsinger innen matematikk og realfag. Aust- Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune er engasjert i alle de nevnte tiltakene i større eller mindre grad. 1. Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning av lærere Per i dag frikjøper staten studieplasser innen flere viktige undervisningsfag, og de siste årene har det vært et særlig nasjonalt fokus på matematikk og naturfag. Frikjøpte studieplasser har et omfang på 30 studiepoeng, og flere universiteter og høyskoler tilbyr studieplasser både innen matematikk og naturfag. Universitetet i Agder tilbyr videreutdanning i matematikk for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Andre studiesteder tilbyr videreutdanning i naturfag. Tradisjonell etter- og videreutdanning har ofte form av en teoretisk tilnærming til faget. Fagdidaktikken bør i større grad ta inn over seg grunnleggende ferdigheter og en mer praksisnær og konkret tilnærming til faget. Vitensenteret Sørlandet vil kunne være en samarbeidspartner i et framtidig Viten- og realfagskompetansesenter på Sørlandet sammen med UiA eller andre institusjoner innen U/H-sektoren. Eksempelvis kan man tenke seg et 10 Side22

todelt 30 studiepoengs videreutdanningstilbud innen matematikk, naturfag og/eller andre realfag; et 20 studiepoengs kurs med fokus på teori, og et 10 studiepoengs kurs knyttet opp mot praksisnære elevaktiviteter slik som økt bruk av konkretiseringsmateriell, eksperimenter og problemløsing. Dette vil være en ny tilnærming til etter- og videreutdanning innen realfag og teknologi, og kan på sikt utvikles til å bli et nasjonalt tilbud innenfor strategien Kompetanse for kvalitet. Arendal kommune og Gjerstad kommune ble i 2015 valgt ut som realfagskommuner, og Vitensenteret har etablert et godt samarbeid med disse og er aktivt med på å utvikle og gjennomføre tiltak i henhold til strategier som legges for disse kommunene. Kommunens nye status som realfagskommune vil kunne løfte et slikt studietilbud ytterligere. I følge rammeverket for realfagskommuner forutsettes det at disse kommunene skal inngå samarbeid med U/H-sektoren, Matematikksenteret og Naturfagssenteret, samt utvikle en lokal realfagsstrategi, og å lede og drifte lokale nettverk innen realfag. 2. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) Målet for PBG er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut av skolen. Et sentralt element ved gjennomføringen av PBG er skolering av lærere i grunnleggende ferdigheter i regning. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen er tildelt ansvaret for etterutdanningen, og senteret legger stor vekt på bruk av ulike typer av konkretiseringsmateriell i skoleringen. På landsbasis stryker flest elever i fellesfagene matematikk og naturfag på yrkesfaglige utdanningsprogram. Utvikling av lokale tiltak i PBG for å møte dette utfordringsbildet står derfor sentralt i begge fylkeskommunene. Elever med ikke vurdering eller stryk i disse fagene har fått tilbud om opplæring gjennom ulike sommerskolekurs eller en annen form for intensiv opplæring annen tid på året. Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne og utstrakt bruk av konkretiseringsmateriell, er sentrale elementer i slike intensive pedagogiske undervisningsopplegg. Vitensenteret Sørlandet vil kunne være en viktig bidragsyter til fylkeskommunenes videre utvikling av slike intensive undervisningsopplegg. 3. FYR: fellesfag yrkesretting - relevans FYR har fra 2011 vært en del av satsing i Ny GIV (nå PBG). Målet er å skape mer relevans og yrkesretting av fellesfagene, herunder matematikk og naturfag, innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I begrepet yrkesretting og relevans ligger det at fagstoff og læringsmetoder som brukes i opplæringen skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. FYR skal skape motivasjon og gi eleven kompetanse til å lykkes, både som elev, framtidig arbeidstaker og aktiv samfunnsdeltaker. Vitensenteret Sørlandet vurderes å kunne bistå både skoleeierne og skolene i regionen innenfor FYR. Vitensenterets sterke fokus på en elevaktiv og praksisnær pedagogikk, vurderes som et viktig bidrag innen FYR. 11 Side23

4. Lektor2-ordningen Begge fylkeskommunene er aktive innen Lektor2-ordningen, som driftes av Naturfagsenteret. Lektor2-ordningen er rettet mot ungdomsskoler og videregående skoler og er knyttet til den nye realfagsstrategien Tett på realfag. Lektor2-ordningen involverer yrkesaktive fagpersoner direkte i undervisningen der skolen/læreren ser at elevene kommer tettere på arbeidslivet og får erfare nytteverdien av realfag. Arbeidsgruppen mener at Vitensenteret Sørlandet kan bistå skolene og næringslivet i arbeidet med å gjøre samarbeidsprosjektene mer praksisnære og relevante for elevene. Vitensenteret har spisskompetanse i å utarbeide interaktive installasjoner og eksperimenter innenfor de ulike realfagene, og kan slik sett bistå aktørene i utviklingen av mer praksisnære undervisningsformer der det er behov for dette. Lektor2-ordningen er på sett og vis en satsing for å yrkesrette realfagene, gjøre de praksisnære og som grunnlag for økt relevans for elevene, og det er her vitensenterets pedagogiske modell og tenkning kommer til sin rett. Vitensenteret Sørlandet og Lektor2 har en avtale om å ha flere møtepunkter hvor utveksling av ideer, aktiviteter og definere felles satsninger for å spre de gode Lektor2 ordningene til skoler som ikke selv deltar i Lektor2. 5. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring danner fundamentet for opplæring i skole og bedrift. Kunnskapsløftet består av læreplaner i fag, Generell del av læreplanen, Prinsipper for opplæringen, fag- og timefordeling og tilbudsstruktur. Generell del av læreplanen peker bl.a. på hvordan opplæringen skal legge til rette for å utvikle elevenes kreative evner, kritisk sans og skjønn, vitenskapelig arbeidsmåter, og betydningen av teknologi og kultur i fortid, nåtid og framtid i et læringsperspektiv. Denne delen av læreplanverket har erfaringsmessig ikke alltid fått sin rettmessige plass i den ordinære opplæringen der krav om timer og fag har stått sentralt. Vitensenteret Sørlandet legger i stor grad til rette for å møte elevens nysgjerrighet, lærelyst og kreativitet, og synes å være en god arena som kan supplere skolene i arbeidet med Generell del av læreplanen. Et godt virkemiddel for å differensiere opplæringen er å bruke oppgaver som karakteriseres av undersøkende arbeidsmåter, og som kan utfordre både lavt og høyt presterende elever. Flere kompetansemål i ulike fagplaner legger også opp til å utvikle elevenes kompetanse innen forskningsmetodikk, helsefaglige og andre naturvitenskaplige emner, og teknologi i et framtidsperspektiv. Dette kommer bl.a. tydelig fram i fag som naturfag og teknologi og forskningslære. Undervisning i slike emner krever ofte avansert teknisk utstyr, og undervisningsøktene er ofte ressurskrevende å utvikle. Vitensenteret Sørlandet kan avhjelpe skolene i dette arbeidet gjennom sin vektlegging på eksperimentelle installasjoner, idelab og tverrfaglighet. 12 Side24

Tabell 1. Tabellen viser de ulike fylkeskommunale satsingsområdene med antatt målgruppe og type aktivitet. Satsingsområder Målgruppe Type aktivitet 1. Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning av lærere 2. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Lærere Lærere og elever Etter- og videreutdanning for lærere Lærende nettverk Etter- og videreutdanning for lærere Som del av elevenes opplæring 3. FYR Lærere og elever Etterutdanning for lærere Som del av elevenes opplæring 4. Lektor2-ordningen Elever Som del av elevenes opplæring 5. Læreplanverket for Kunnskapsløftet Elever Som del av elevenes opplæring Utstyr 6. Fremtidige satsinger Fylkeskommunene som skoleeiere er stadig i utvikling. Det kommer nye satsninger, prosjekter og oppgaver fylkeskommunene skal utvikle og gjennomføre. Det kan også være at noen av de oppgavene som i dag gjøres av fylkeskommunen kan tillegges Vitensenteret Sørlandet en gang på sikt i nært samarbeid med fylkeskommunene. De forutgående områdene er derfor ikke uttømmende i forhold til mulige samarbeidsområder mellom fylkeskommunene og Vitensenteret, men er områder arbeidsgruppen har vurdert som sentrale å løfte frem. 13 Side25

Regional- og næringsutvikling Næringsnært samarbeid Vitensenteret Sørlandet er partner i flere regionaleutviklingsprosjekt, samt inviteres og deltar på en rekke samlinger hvor omstilling og næringsutvikling er tema. Senteret må utvikle seg i henhold til omstillingsbehov i næringslivet og derfor må de ansatte kjenne godt til fremtidens kompetansebehov. Nedenfor følger en oppsummering av milepæler og prosjekter med relevans for næringslivet: Oppnådd regional status som Agderfylkenes regionale vitensenter Flere næringslivsaktører bidrar til investeringer i utstillingen og til aktiviteter Deltatt i mange workshoper med næringslivsrepresentanter og offentlige aktører innen næringsutviklingsarbeidet, hvor tema har vært fremtidens kompetansebehov og næringsutvikling. Familiearrangementer for bedrifter/organisasjoner som for eksempel Cefront, Gard, NITO, Tekna og NEW. Vitensenteret Sørlandet er utpekt som 1 av 3 vitensentre som skal jobbe spesielt nært med NITO sentralt fremover for å utvikle gode realfaglige tiltak som senere skal spres nasjonalt. Inngått langsiktig samarbeidsavtale med NITO lokalt og nasjonalt Delegasjonsbesøk fra Oslo, Lier, Larvik, Latvia, Estland, Sverige, samt flere kommuner på Sørlandet, hvor fokus har vært hvordan tilbud til barn og unge er et viktig element i steds- og næringsutvikling. Aktivt partnerskap og medlemskap i hhv USUS AS, Visit Sørlandet, Vitensenterforeningen, NCE Eyde-nettverket, næringslivsforeninger, lederfora, formidlingssamlinger, MNT konferanser, utviklingsmøter av kulturinstitusjoner på Agder og workshoper i Norge Initiativ til møter mellom partnere i reiselivsnæringen for felles produktutvikling og markedsføring. Utvikling og gjennomføring av aktiviteter i flere kommuner. Definert og utviklet de første læringsprogrammene i Sørlandslab Jr.ihht. satsingen på UiA sin Sørlandslab (mekatronikklaben). VINN-Agder; næringslivsrepresentant i utvikling av regionens nye reiselivsstrategi. DIGIN-konferanse: gjennomført felles workshop for næringslivet med tema Lær Kidsa Koding og kurs for barn. Forskningsdager, forskerkonferanse og forskningstorg i samarbeid med UiA og FoUmiljøer (både arrangør og innholdsleverandør) Raet nasjonalpark. Velkomstsenter, nasjonalparksenter, utvikling av marine aktiviteter har i den senere tid vært sentralt. Sammen med andre aktører. Oppstart av STYRKE programmet, Forsk og Finn for barnehager og Mekatronikk for 7.trinn (Knutepunkt Sørlandet) Deltaker i strategirådet til Universitetet i Agder 14 Side26

Suksessfaktor i forhold til næringslivet En kritisk suksessfaktor er at vitensenteret fremstår som en relevant samarbeidspartner for næringslivet. Senteret har som ambisjon å bli det vitensenteret i Norden som er best på samarbeid med næringslivet. Dette krever at senteret er aktivt lyttende for næringslivets fremtidige kompetansebehov, fagområder næringslivet har fokus på, eller tema næringslivet mener at flere barn og unge bør få økt interesse for. Dette er et tidkrevende arbeid, men senteret bygger opp sitt nettverk fortløpende og opplever at de har kommet et godt stykke på vei. Det har blitt tatt svært godt i mot at Vitensenteret har etablert Sørlandslab junior i hvor formålet er å ha ulike aktiviteter som bygger oppunder Sørlandslab satsningen på UiA. Helt siden oppstarten har senteret hatt en god dialog med GCE NODE og har blitt medlem i Eyde-klyngen for i enda større grad arbeide sammen om satsninger der. Begge klyngene var tidlig tydelig på at det offentlige måtte vise til langsiktige avtaler i forhold til vitensentersatsningen før de ønsket å gå aktivt inn i prosjekter. Digin er svært positive til Vitensentersatsningen. Flere medlemmer i Digin er allerede med å på å støtte med utstyr, faglig kompetanse og midler for at Vitensenteret kan utvikle og gjennomføre aktiviteter med teknologi og programmering som tema. Vitensenteret har hatt flere bedrifter på besøk som vurderer om de kan ha ulike prototypeprosjekter tilgjengelig for de besøkende. Et annet eksempel er den 10 års samarbeidsavtalen Vitensenteret har inngått med NITO Agder. Dette har vært et bidrag for å få på plass en avtale mellom alle de regionale vitensentrene i Norge med NITO Norge. Gjennom avtalen gjennomføres felles arrangement, artikkelskriving, kampanjer, strategimøter, aktiviteter og erfaringsutveksling. NITO Norge har sterkt fokus på å øke den realfaglige og teknologiske kompetansen til barn og unge. Statoil har etablert samarbeid med flertallet av de regionale vitensentrene for å utvikle aktiviteter og nasjonale konkurranser som fremmer kreativitet og realfagskompetanse. De har et sterkt nasjonalt fokus på morgendagens helter og flere MNT satsninger. Vitensenterets rolle i forhold til næringsutvikling er dermed først og fremst av indirekte karakter. Landsdelens utfordringer i forhold til realfagsprestasjoner er godt kjent som en utfordring også for næringslivet i regionen. Økt realfagskompetanse på alle nivåer, enten det er utdanning av fagarbeidere, fagskoleutdannede, eller høyere utdanning er av direkte betydning for utvikling av landsdelens næringsliv. I den vedtatte regionale plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN-Agder), som er en oppfølging av Regionplan Agder, er besøksstrategi og reiselivsnæringene trukket frem som en av landsdelens viktige satsingsområder. Det vises her bl.a. til at reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer og representerer et stort verdiskapingspotensial for næringslivet internasjonalt, nasjonalt og regionalt. I besøksstrategien er visjonen at Agder skal bli best på barn. Vitensenteret har en opplagt funksjon og rolle å fylle i forhold til dette. Vitensenteret Sørlandet kan bli en av regionens største helårs turistattraksjon. Vitensenteret kan bidra til utvikling av eksisterende tilbud og til at flere aktører får utvidet sesong og flere aktiviteter. Vitensenteret Sørlandet som ressurssenter har dialog med mange aktører i dette segmentet og bidrar aktivt med sin kompetanse og erfaringer. Gjennom utstillinger, aktiviteter 15 Side27

og undervisningsopplegg kan vitensenteret bidra til mestringsopplevelser for både barn og unge innen realfagene og teknologi. Det kan igjen bidra til økte egenaktiviteter, stimulere til økt skaperkraft, kreativitet, design og produksjon hvor det ligger uforløste muligheter knyttet til næringsnært samarbeid, innovasjon og gründerskap. Den siste satsningen Maker Space, er en arena for digital sløyd og nyskapende teknologi på samme sted. Et sted hvor du finner utstyr som for eksempel 3D-printere, laserskjærere, roboter, symaskiner med mer. Et lavterskeltilbud med et fremtidens klasserom hvor de besøkende vil tilegne seg ny teknologisk kompetanse og produktutviklingskompetanse. Denne satsningen vil kunne gi unge og voksne kompetanse de trenger i sin prosjektutvikling eller bedriftsetablering. Suksessfaktoren for at Vitensenteret skal bidra til økt innovasjon i regionen er muligheten til å være fleksibel i forhold til å delta i ulike fora, være tilgjengelig for andre aktører og ha nært samarbeid med næringsliv og organisasjoner. Bidragsytere fra privat næringsliv Det er et sentralt mål å få inn flere større private bidragsytere i finansiering av Vitensenteret. Vitensenteret har en utfordring om hele tiden søke om midler til utvikling av aktiviteter og utstillinger. Det tar både tid og krever mye menneskelige ressurser. På Sørlandet har mange av de store bedriftene utenlandske eiere. Det gjør det mer krevende å overbevise om lokalt engasjement. Så langt har ikke dette vært en stor utfordring, men vi er nødt til å ha forståelse for nødvendigheten av å bruke lengre tid på etablering av samarbeidsprosjekter. Vi har visst om denne situasjonen siden oppstarten. De 9 vitensentrene i Norge har en felles strategi for å nå de store næringsaktørene i Norge. Det er dialog med flere nasjonale organisasjoner og større konsern som ønsker å jobbe langsiktig med de regionale vitensentrene. Vitensenteret Sørlandet er med i disse diskusjonene og vurderingene. I 2015 mottok Vitensenteret Sørlandet utstyr til en verdi av ca. kr.1.000.000,- på lik linje med de andre regionale vitensentrene fra enkelte bedrifter som satser nasjonalt på barn og unges realfagskompetanse. For Vitensenteret Sørlandet alene er det mest realistisk med investeringsstøtte og prosjektstøtte fra lokale og regionale bedrifter. Samarbeidspartnere Vitensenteret Sørlandet har en rekke samarbeidspartnere/bidragsytere fra næringslivet, organisasjoner og FoU-miljøer. Av disse kan nevnes: Gard, Skeie Group, Cefront, NITO, Tekna, Agder Renovasjon, Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond, Sparebankstiftelsen, Gjensidigestiftelsen, Det Norske Vitenskapsakademiet, Norges Forskningsråd, Naturfagsenteret, Miljøverndepartementet, Matematikksenteret, Matematikkinstituttet ved NTNU, Returkraft, UiA, NCE Eyde, GCE NODE, Digin, USUS, Norges Museumsforbund, Visit Sørlandet, Agder Energi, Doorway, Sevan Marine, Rotary-klubber, Hove drifts- og utviklingsselskap, Havforskningsinstituttet Flødevigen, Norway Maker Space, NIVA, Sevan Marine og en rekke kommuner. Vitensenteret Sørlandet har som ressurssenter i regionen også utstrakt kontakt med 16 Side28

kulturinstitusjoner i regionen. Vitensenteret vil hele tiden utvikle nye undervisningsopplegg, aktiviteter og utstillinger som vil kreve oppbygning av ulike faglige nettverk. DEL III ANBEFALING FOR UTVIKLING AV VITENSENTERET I ET REGIONALT PERSPEKTIV Arbeidsgruppen vil i dette kapitlet drøfte ulike fremtidige samarbeids- og utviklingscenarier, samt organisasjonsformer for fylkeskommunenes videre engasjement i Vitensenteret Sørlandet. Fremtidig samarbeidsform Både for fylkeskommunene og Vitensenteret/Arendal kommune er det viktig med forutsigbarhet i et fremtidig samarbeid. Det ligger også i mandatet til arbeidsgruppen, og føringer gitt i politiske vedtak fra bl.a. fylkesting. Arbeidsgruppen vil drøfte tre alternative former for samarbeid og organisering: 1. Samarbeid om leveranse av og/eller kjøp av realfagstilbud tilpasset fagplaner 2. Langsiktig utviklings- og samarbeidsavtale 3. Eierskap (IKS, Stiftelse, AS) Vi vil her kommentere fordeler og ulemper i forhold til disse tre samarbeids- og utviklingscenariene: Arbeidsgruppen viser til at alt. 1. er den løsningen som har vært mest aktuell frem til at status som regionalt vitensenter var avklart. Dette alene anses derfor ikke nå som et aktuelt fremtidig alternativ. Arbeidsgruppen har drøftet de overnevnte alternativene, og sett på styrker og svakheter for både fylkeskommunene og Vitensenteret utgangspunkt Kategori/alternativ Styrker Svakheter 1. Samarbeid om leveranse av og/eller kjøp av realfagstilbud tilpasset fagplaner En eier (Arendal kommune). Liten fylkeskommunal risiko. Raske styringsbeslutninger. Fylkeskommunen har liten innflytelse på utviklingen av det faglige innholdet. Utfordring i forhold til å utvikle et solid regionalt vitensenter for begge fylkene. Tilfredsstiller i liten grad føringene fra KMD om å kunne dokumentere økonomisk støtte fra fylkeskommunene. Lite forutsigbart for Vitensenteret/Arendal kommune. Kan komme i konflikt med lov om offentlig anskaffelser ved at 17 Side29

2. Langsiktig utviklings- og samarbeidsavtale 3. Felles eierskap (IKS, stifelse, AS) Større forutsigbarhet for Vitensenteret og Arendal kommune. Dette gjelder både ihht at man tilfredsstiller sentrale kriteria om å kunne dokumentere samarbeid og økonomisk forutsigbarhet. Sikrer fylkeskommunenes innflytelse på faglig utvikling og prioriteringer. Vil kunne ha og rekruttering og kompetanseplan for å levere etterspurte realfagstjenester og raskere kunne møte nye behov fylkeskommunene måtte ha. Avtalen kan etter utløp gjennomgås politisk, og en kan få vurdert grunnlaget for videre samarbeid. Vil ikke påvirkes av områder som ikke inngår i det definerte samarbeidsområdet (avtalen). Eierskap er mest forpliktende for alle parter. Gir også mulighet for størst innflytelse på innhold forutsatt aktivteier. Gir større regional tyngde, og oppnår solid troverdighet i forhold til regionalt støtte og ansvar for Agder-fylkenes felles vitensentersatsning. Øker mulighetene for å tiltrekke seg andre offentlig aktører på eiersiden,(foumiljøer, kommunene) leveranse av realfagstjenester evt. må lyses ut på anbud. (se også egen vurdering i forhold til statsstøtteregelverket) Ingen åpenbare svakheter for partene, men gir mindre langsiktige forpliktelser for fylkeskommunene enn alt.3. Kortsiktig vil det antagelig medføre en del ressursbruk før samarbeidet er godt i gang. Vitensenteret skal innfri føringer fra KD, Norges Forskningsråds Vitensenterprogram og muligens bli tildelt del ansvar for nasjonale satsninger på vegne av nasjonale ressurssentra. Flere eier som skal ta beslutninger; eks. fylkeskommunalt eierskap/flere kommuner, kan bidra til at det blir mer omfattende beslutningsveier for oppstart av nye satsninger/nye strategiske områder. Arbeidsgruppene har i sitt utredningsarbeid kommet frem til at det anbefales å arbeide videre med alt. 2, Langsiktig utviklings- og samarbeidsavtale mellom fylkeskommunene og 18 Side30

Vitensenteret Sørlandet. Det ansees som for tidlig i prosessen å gå inn for et felles eierskap nå. Arbeidsgruppen vil samtidig understreke at at et et langsiktig samarbeidsprosjekt vil være en viktig forutsetning og god begynnelse for et eventuelt fremtidig felles eierskap. Felles eierskap bør være et langsiktig mål gitt at erfaringene en får gjennom en langsiktig samarbeidsavtale tilsier det. Forholdet til statsstøtteregelverket Et regionalt vitensenter skal spille en rolle i allmenndannelsen, og det er høye krav til å være et ressurssenter. Det skal gis fritidstilbud og tilbud i skoleferier, i tillegg til undervisningstilbud for barn i barnehager og skoleelever, etterutdanningstilbud til lærere og kurs for foreldre. Dette er momenter som de regionale vitensentrene måles på i forhold til tildelingene av statlige midler. Med bakgrunn i mål og delmål i strategi for utvikling av regionale vitensentre er det utarbeidet kriterier for tildeling av offentlig støtte til drift (grunnbevilging). Den offentlige støtten fra staten skal bidra til langsiktighet og kvalitet i drift av regionale vitensentre (kilde: Kriterier for støtte til regionale vitensentre, NFR, Vitenprogrammet) Arbeidsgruppen har hatt behov for å drøfte forhold knyttet til statsstøtteregelverket og hvordan fylkeskommunal støtte og annen offentlig støtte til Vitensenteret Sørlandet forholder seg til dette. På bakgrunn av det har arbeidsgruppen vært i kontakt med to av Arendals kommunes juridiske rådgivere som har kvalitetssikret arbeidsgruppens vurderinger og forslag, sett i lys av statsstøtteregelverket. Arbeidsgruppen har fått følgende uttalelse fra juridisk ekspertise i Arendal kommune, som skriver følgende: De økonomiske bidrag som gis til Vitensenteret Sørlandet AS må ikke komme i konflikt med statsstøtteregelverket, enten bidragene kommer fra kommuner, fylkeskommuner eller statlige myndigheter. De statlige midlene som tildeles til vitensentrene i Norge tildeles gjennom Forskningsrådet. Arbeidsgruppen vil i den forbindelse vise til hva Norges Forskningsråd sier om de tilskudd rådet gir, da dette etter arbeidsgruppens mening også vil gjelde for de midler fylkeskommunene og kommunene tildeler: Når støtten fra Forskningsrådet utgjør statsstøtte, må den gis i henhold til statsstøtteregelverket. Dette inneholder bestemmelser om hva slags aktiviteter som kan støttes, hvilke kostnader ved disse aktivitetene som kan dekkes helt eller delvis og hva som er maksimal støttegrad for de ulike aktivitetene. Støtten fra Forskningsrådet vil utgjøre statsstøtte når den blir gitt til et "foretak", det vil si til en aktør som driver økonomisk aktivitet. Å drive økonomisk aktivitet vil i denne sammenheng si å tilby varer og/eller tjenester i et marked. Vitensentrenes virksomhet faller i stor grad utenfor det statsstøtteregelverket definerer som å gi tilbud av varer og tjenester i et marked, de er non-profit institusjoner med samfunnsansvar for allmennheten. Vitensentrene i Norge utfører et oppdrag for staten, hvor staten har fordelt ansvaret geografisk på de 9 regionale sentrene. De skolefaglige tilbudene som tilbys faller dermed utenfor det som defineres som å drive økonomisk aktivitet, men faller inn under gruppeunntaket Utdanning. 19 Side31

Vitensenteret Sørlandet driver egen butikk som en egen økonomisk enhet. Det føres en detaljert oversikt over alle aktiviteter og økonomien til Vitensenteret. Dette fordi de juridiske betraktningene viser til at det kan være tilbud som Vitensenteret Sørlandet gir som kan oppleves å være i en gråsone i forhold til å tilby varer og/eller tjenester i et marked. Dette gjelder varer som selges i Vitenbutikken, og tilbud som gis om privat bursdagsfeiring, eller en ny satsing som Vitensenteret vurderer, nemlig å satse på, events, som selges til kunder enten de er offentlige eller private. Dette er tilbud som kan være i konkurranse med tilsvarende tilbud som gis av private i et marked, og de skal dermed ikke motta offentlig støtte. Det skal derfor ikke forekomme kryss-subsidiering mellom disse tjenestene og de tilbud som gis til allmennheten. Fremtidige tilbud i Vitensenteret Sørlandet må vurderes ut fra disse kriteriene, og bare være en del av Vitensenterets Sørlandets hovedportefølje av tilbud hvis de tilfredsstiller kravene i statsstøtteregelverket. Økonomi Tidligere i denne utredning er det gitt en oversikt over de områder arbeidsgruppen vurderer som aktuelle i forhold til et fylkeskommunalt engasjement; dvs innen utdanning og regionalog næringsutvikling. Arbeidsgruppen vurderer at fylkeskommunenes økonomiske bidrag kan være basisfinansiering/driftsstøtte, utviklingsstøtte og kjøp/leveranse av fagtjenester. Dette må imidlertid reguleres og konkretiseres som del av avtalen mellom partene. De påfølgende punktene under er ment som illustrasjon på et evt. finansiseringsgrunnlag. Endelig beløp, innretning og omfang må reguleres i den endelige avtalen mellom partene: a. Basisfinansiering/driftsstøtte: Fylkeskommunene har de to siste årene bevilget kr.2.000.000,- per år, til sammen kr. 4.000.000,- til Vitensenteret Sørlandet gjennom regionalutviklingsmidler. Arendal kommunes andel av driftsbudsjettet i 2015 utgjør kr. 3.400.000,-. I tillegg leverer kommunen interne tjenester for anslagsvis kr. 1.000.000,-. Dette utløser i 2015 et statlig tilskudd i 2015 på kr. 4.500.000,- og for 2016 kr.5.000.000,-. Resten av vitensenteret inntekter kommer hovedsakelig fra egeninntekt gjennom diverse salg av tjenester/undervisningsopplegg og besøkende til senteret. b. Utviklingsstøtte og investeringsstøtte: Utover årlig basisstøtte/driftsstøtte, vil arbeidsgruppen trekke frem at dette bør være aktuelt for fylkeskommunene, sammen med evt. andre aktører, å gi støtte til konkrete enkeltprosjekter eller satsninger. I hvilken form og omfang må vurderes for hvert enkeltprosjekt. Dette kan være investeringer i utstyr, utstillinger, infrastruktur, bidrag til utvikling av innhold til fylkeskommunale satsninger osv. c. Kjøp av tjenester: Det største potensialet for fremtidig vekst, utvikling og finansiering av Vitensenteret er leveranse/tilbud av pedagogiske tjenester rettet mot grunnskole, videregående skole og etter- og videreutdanning av ulike profesjoner med realfagsutdanningsbehov. For fylkeskommunenes del, som skoleeiere, handler dette først og fremst om leveranse av realfagstjenester til videregående opplæring/voksenopplæring. Omfanget er det vanskelig å konkretisere på det nåværende tidspunkt. Fylkeskommunene bør imidlertid gi et klart signal på om de vil 20 Side32

forplikte seg til å kjøpe tjenester av Vitensenteret og også antyde noe om omfanget, gitt at disse holder et faglig kvalifisert ønsket nivå. Se ellers kap. 2 Videregående opplæring. Omfanget man ønsker å starte opp med bør konkretiseres raskt, slik at det gis anledning til å bygge opp Vitensenteret til å bli det ressurssenteret skoleeiere ønsker at det skal være for videregående opplæring/voksenopplæring. Arbeidsgruppens konklusjoner og anbefalinger Arbeidsgruppen mener Arendal kommune og de to fylkeskommunene har et felles ansvar og en felles interesse av å videreutvikle Vitensenteret Sørlandet til et senter for økt realfagskompetanse i landsdelen generelt og barn og unge spesielt. Det er et mål å utvikle senteret til en læringsarena for supplerende/alternativ pedagogikk i realfag som er relevant i hele opplæringsløpet. Det forutsetter at kommuner og fylkeskommuner (skoleeiere og barnehageeiere) vurderer Vitensenteret som relevant i forhold til fagplaner og pedagogiskfaglige mål. Den nasjonale realfagsstrategien Tett på peker på vitensentrenes rolle som en alternativ læringsarena både faglig og pedagogisk, og retter seg mot lavt og høyt presenterende elever i hele grunnopplæringen. Arbeidsgruppen mener det er helt avgjørende med økt fylkeskommunalt engasjement i utvikling av Vitensenteret for at vitensenteret skal få en bredere faglig plattform og en forsterket regional plattform for Vitensenteret. Det er viktig for å sikre større forutsigbarhet for langsiktig drift og det vil gi større muligheter til å få med andre aktører (næringsliv, FoU, offentlige aktører). Særlig viktig mener arbeidsgruppen dette er for å få med alle kommunene på Agder i det videre arbeidet med å utvikle senteret til et faglig relevant realfagstilbud i hele opplæringsløpet. Et vitensenter på Agder er et satsingsområde i Regionplan Agder 2020. Videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet må derfor forankres i Faggruppe utdanning, som er opprettet for å følge opp utdanningsdelen i Regionplan Agder 2020. Arbeidsgruppen anbefaler at det jobbes videre med utvikling av Vitensenteret Sørlandet ut fra følgende føringer: 1. De to fylkeskommunene og Arendal kommune er enige om at det langsiktige målet er et regionalt eierskap hvor både kommuner og fylkeskommuner, andre offentlige og private aktører går inn på eiersiden av Vitensenteret Sørlandet 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe fra utdanningsavdelingene i fylkeskommunene og Vitensenteret som skal utarbeide et utkast til avtale med utgangspunkt i realfagsopplæringen i videregående skoler. Det gjennomføres en behovskartlegging og lages en utviklingsplan for innhold i avtalen. Arbeidet ferdigstilles innen utgangen av september 2016. Arbeidsgruppen får ansvaret med å følge opp arbeidet i avtaleperioden, som har en tidshorisont på 2017 2021. 21 Side33

3. Basert på erfaring og gjennomføring av avtalen jobbes det parallelt med å avklare fylkeskommunenes langsiktige engasjement i Vitensenteret Sørlandet. Inntil det foreligger en avtale som inneholder leveranser av konkrete tjenester og fylkeskommunene langsiktige engasjement, vil fylkeskommunene bidra med en basisfinansiering på minimum 2 millioner kroner per år. 4. Fylkesrådmennene/rådmann utarbeider forslag til avtale med utgangspunkt i denne utredningen og anbefalinger fra arbeidsgruppen, jfr. pkt 2 og 3. Avtalen legges frem for politisk behandling i fylkeskommunene og i Arendal kommune. 22 Side34

VEDLEGG Utredning: Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet Utarbeidet av administrativ arbeidsgruppe nedsatt av Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og Arendal kommune. 1 Side35

Innholdsfortegnelse Formål med satsning på regionale vitensentre i Norge... 3 Samfunnsoppdraget til De regionale vitensentrene... 3 Vitensenterprogrammet VITEN... 3 Samarbeid mellom de regionale vitensentrene... 5 Kriterier for regionale vitensentre... 7 Mål 1 God organisasjon og robust økonomi... 7 Mål 2 Dynamikk og høy kvalitet i virksomheten... 9 Mål 3 Nasjonale og regional nettverksbygging og samarbeid... 11 De regionale vitensentrene i Norge... 13 2 Side36

Formål med satsning på regionale vitensentre i Norge «Vitensentra er eit viktig verkemiddel for å skape interesse for og kunnskap i realfag, og for rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både no og i framtida. Saman skal dei regionale vitensentra utgjere eit heilskapleg nasjonalt tilbod» Statsbudsjettet 2014 Mål for statlig drifttilskudd 2015 Målet med tilskottet er å medverke til å utvikle og sørgje for kvalitativ god drift av dei regionale vitensentra som eit tilbod til elevar, studentar, lærarar og foreldre samt allmenheta". Samfunnsoppdraget til De regionale vitensentrene I statsbudsjettet brukes følgende beskrivelse: "Post 71 Tilskott til vitensenter Eit vitensenter er eit populærvitskapleg lærings- og opplevingssenter for teknologi, naturvitskap og matematikk der besøkjande lærer ved å eksperimentere. Saman utgjer dei regionale vitensentra eit heilskapleg nasjonalt tilbod. Vitensentra er eit viktig verkemiddel for auka kunnskap i realfag og bidrar til å skape interesse for og rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både nå og i framtida. Sentra fungerer som ei støtte og gir verktøy til skolane og lærarane i opplæringa og bidrar til oppfølging av nasjonale strategiar, slik som realfagsstrategien, jf. omtale av post 21. Tilbodet er knytt til læreplanar i realfag. Ni vitensenter er omfatta av Vitensenterprogrammet. I Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019), Tett på realfag, står følgende: De regionale vitensentrene er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre for teknologi, naturvitenskap og matematikk der de besøkende lærer ved å eksperimentere. Utforskende opplæring fremmer kritisk tenkning og evne til å tenke naturvitenskapelig. Vitensentrene retter seg mot barnehager og skoler samt allmennheten. Vitensentrene skal ha kompetanse i interaktiv formidling og være en ressurs for lærerutdanningen. Videre skal de samarbeide med ulike lokale formidlere av realfaglig kompetanse. Det er i dag ni vitensentre spredt rundt i hele landet. www.vitensenter.no Vitensenterprogrammet VITEN Vitensenterprogrammet (VITEN) startet i 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). De statlige midlene til de regionale vitensentrene, fordeles basert på søknader, høringer og rapporter til VitenStyre som Norges Forskningsråd administrerer. Formålet er å utvikle et antall levedyktige regionale vitensentre til godt internasjonalt nivå. En evaluering av VITEN ved utløpet av første programperiode (2003-06) viste god framgang, men også at institusjonsbygging tar tid. KD besluttet å forlenge oppdraget med en ny periode. I løpet av andre programperiode (2007-10) åpnet departementet for å ta med to nye regionale vitensentre; DuVerden i Grenland (2007) og Inspiria i Sarpsborg (2009). En ny 3 Side37

evaluering av VITEN i 2009 fremhevet at programmet hadde bidratt til å bygge opp et landsdekkende regionalt tilbud av vitensentre på bemerkelsesverdig kort tid. Programmet hadde inntatt en tydelig strategisk posisjon. Samtidig understreket evalueringen at strategi og føringer som VITEN hadde trukket opp medførte et klart ansvar for videre oppfølging. I 2012 ble tildeling av driftstilskudd lagt under kap.226, post 71, og i 2013 ble det niende regionale vitensenter innlemmet i familien: Vitensenteret Sørlandet, med statlig driftstøtte fra 2014. Det statlige driftstilskuddet til de ni regionale vitensentrene for 2014 var 48,9 mill. Vitensenteret Sørlandet fikk kr. 4.550.000,-. I kriteriene for støtte til regionale vitensentre, står det at den offentlige støtten skal bidra til langsiktighet og kvalitet i drift av regionale vitensentre. Hittil i programperioden er det investert nærmere 1.000 MNOK i nye vitensenterbygg, utstillinger og øvrig innhold. Omtrent halvparten av denne investeringen kommer fra næringslivet og andre private bidragsytere. Mye er tilsynelatende oppnådd med et relativt beskjedent statlig driftstilskudd. Men sakens kjerne er at de private investeringene er gjort i tillit til at driften dekkes av det offentlige. VITEN-programmet er et sentralt tiltak i Kunnskapsdepartementets strategi Realfag for framtida: Strategi for styrking av realfagene 2010-2014. Strategien fremhever at vitensentrene har vært en suksess i satsingen på realfag. I løpet av 2015 la KD frem ny realfagsstrategi, og det kom en ny tiltaksplan ni i januar for 2016 knyttet til denne strategien. Vitensenteret nevnes som nasjonal ressurs, og vi ser at de regionale vitensentrene vil få en større rolle i fremtiden for å bidra til nasjonal spredning av gode tiltak. Videre har industrien og store aktuelle arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner fremmet saker og forslag ovenfor kunnskapsministeren i ønske om at det nasjonale nettverket de regionale vitensentrene nå har blitt i større grad brukes aktivt. De nasjonale ressurssentrene i Norge samarbeider i økende grad med de regionale vitensentrene, universitet og høyskoler, forskningsinstitusjoner har startet opp ulike forskningsarbeid og ulike nasjonale prosjekter kanaliseres gjennom de regionale vitensentrene. Mange av de regionale vitensentrene som er samlokalisert eller har sterke bånd til museer. Alle har samarbeid med flere kulturinstitusjoner. Det har siden oppstart av den første programperioden vært vektlagt at et nært samarbeid vil kunne gi utstillinger og undervisningsopplegg flere dimensjoner. De regionale vitensentrene er aktive bidragsytere til Den kulturelle skolesekken i Norge. Kulturinstitusjoner og vitensentre er non-profit institusjoner dekkes av ICOMs sine statutter. According to the ICOM Statutes, International Cpuncil of Museums, adopted during the 21st General Conference in Vienna, Austria, in 2007: 4 Side38

A museum is a non-profit, permanent institution in the service of society and its development, open to the public, which acquires, conserves, researches, communicates and exhibits the tangible and intangible heritage of humanity and its environment for the purposes of education, study and enjoyment. This definition is a reference in the international community. I den siste strategiplanen for Vitenprogrammet (VITEN) for 2011-2014 er det fokus på viktigheten av at det etableres gode rammebetingelser for de regionale vitensentrene på et nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I de siste samtaler med Norges Forskningsråd og VitenStyret vektlegges regionalt samarbeid, og fylkeskommunenes rolle i videreutviklingen av de regionale vitensentrene vil være et sentralt moment de neste årene. En av årsakene til at Vitensenteret Sørlandet fikk regional status var det gode samarbeidet og økonomisk bidrag fra fylkeskommunene, tverrpolitisk engasjement og enighet, Arendal kommunes tilskudd og avtaler som var inngått med næringslivet. Videre har Vitensenteret Sørlandet blitt definert som et tiltak i Regionplan Agder 2020, og i Sørlandsrapporten. Regioninndeling for de regionale vitensentrene i Norge 1. Nord-norsk vitensenter (Finmark, Nordland, Troms) 2. Vitensenteret i Trondheim (Nord- og Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal) 3. VilVite (Hordaland, Sogn og fjordane) 4. Jærmuseet med Vitengarden og Vitenfabrikken (Rogaland) 5. Oslo Vitensenter, Norsk Teknisk Museum (deler av Buskerud, Akershus og Oslo) 6. INSPIRIA science center (Østfold) 7. Vitensenteret Innlandet ( Hedmark, Oppland) 8. DuVerden (Telemark, Vestfold og deler av Buskerud) 9. Vitensenteret Sørlandet (Vest-Agder og Aust Agder) Samarbeid mellom de regionale vitensentrene De regionale vitensentrene har etablert en egen organisasjon, Vitensenterforeningen, hvor formålet blant annet er å arbeide for at de regionale vitensentrene utvikler seg med høy kvalitet i sine pedagogiske opplegg og utstillinger. Foreningen er et bindeledd mellom offentlige myndigheter, organisasjoner og bedrifter. De siste årene har det kommet flere og flere forespørsler etter nasjonale satsninger som kan bidra til nasjonale løft. Det finnes en rekke felles prosjekt som dekker utvikling av konkrete utstillingsenheter til forskningsprosjekter. Noen eksempler er UtVite (utdannings- og forskningsprogram), Maker Space (innovasjon- og entreprenørskapsverksted) og årlige formidlersamling med utveksling av aktiviteter og undervisningsopplegg. 5 Side39

De nærliggende regionale vitensentrene til Vitensenteret Sørlandet, er Jærmuseet, med avdelinger på Nærbø og i Sandnes, og vitensenteret i Porsgrunn, Du verden. Helt siden oppstart av Vitensenteret Sørlandet har det vært et godt samarbeid oss imellom. Jærmuseet sin vitensentersatsning har eksistert i mange år, og de har hatt en mobil vitensenterenhet, Science Circus som har hatt oppdrag i Agderfylkene. Når Vitensenteret Sørlandet startet opp som prosjekt, var leder av Jærmuseet med i den rådgivende gruppen for etableringen, de lånte utstyr til oss i oppstarten og vi har regelmessig utveksling av aktiviteter. Det er fortsatt skoler vest i Vest-Agder som reiser til Jæren, og som betaler for å få besøk at pedagoger fra Jærmuseet. Vitensenteret Sørlandet besøker alle kommuner hvert år, slik at skolene vest i Vest-Agder er skoler som i perioder får flere tilbud eller de kjøper inn tjenester fra to regionale vitensentre. Dette oppleves som utelukkende positivt. DuVerden har Vitensenteret Sørlandet også hatt et nært forhold til, gjennom felles prosjektet RealKunst, hvor vi sammen utviklet ulike aktiviteter for VitenKlubb/eksperimentklubb, og vi har hatt mye samarbeid i forhold til utvikling av bygg og utstillinger. Vi har i oppbygningsfasen hatt en rekke møter og i perioder brukt samme ressurser. 6 Side40

Kriterier for regionale vitensentre Det er utarbeidet kriterier som alle de regionale vitensentrene må rapporter på hvert år, og det er også ulike fokusområder hvert år. Hvordan det enkelte senter tilfredsstiller kriteriene og arbeider med fastsatte mål for satsningen er avgjørende for hvor stor andel av det statlige bidraget ens egen organisasjon får tildelt. I tillegg rapporteres det på en rekke økonomiske tall, besøkstall, kompetanse og kvalitet. De tre hovedområdene er: 1. Har god organisasjon og robust økonomi 2. Er kjent for dynamikk og høy kvalitet i virksomheten 3. Er aktivt med i nasjonal og regional nettverksbygging og samarbeid Mål 1 God organisasjon og robust økonomi a) Virksomhetene skal være selvstendig og avgrenset organisatorisk, økonomisk og fysisk, og drives kontinuerlig med en kjerne av fast personale Vitensenteret Sørlandet er eid av Arendal kommune, og har tilgang på alle støttefunksjoner som økonomi, lønn, regnskap, dokumentsenter, leverutviklingsprogram, HR og IKT. Siden Vitensenteret var et prosjekt har Vitensenteret vært definert som en egen økonomisk enhet. Vitensenteret ble i 2014 en egen enhet i kommunen. Leder av vitensenteret, er enhetsleder. Vitensenteret har 9 heltidsstillinger, og 8 elever/studenter, slik at det til sammen er ca 12,5 årsverk. b) Kunne dokumentere kompetanse innen formidling/pedagogikk i egen stab eller gjennom samarbeid med andre For å kunne utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg, aktiviteter og lage utstillinger basert på pedagogiske målsetninger, er et vitensenter avhengig av å ha god kompetanse i egen organisasjon samt et bredt nettverkt av samarbeidspartnere. Av de 9 årsverkene som utgjør den faste staben har 7 pedagogisk og/eller realfaglig utdannelse. De øvrige har økonomi, grafisk og multimedia som fagområder. Vitensentrene har felles formidlersamlinger, og mange felles formidlingsprosjekt, slik at vi kan til enhver tid kunne ta i bruk andres kompetanse i dette nasjonale nettverket. Den nasjonale formidlersamlingen i 2016, ble arrangert av Vitensenteret Sørlandet. En ansatt ved vitensenteret underviser ved UiA, i fordypning naturfagsdidaktikk, en annen holder årlige kurs for lærere i Teknologi i praksis, og vi har hatt en rekke kurs i matematikk. Det gjennomføres fortløpende en kartlegging av vår kompetanse og behov for å knytte til oss ressurspersoner, da vi får mange ulike bestillinger fra kommunene, skoler og barnhager. Vitensenteret er nødt til å ha en høy omstillingsevne. 7 Side41

c) Virksomheten må kunne disponere tilstrekkelige arealer til utstillinger og støttefunksjoner til å kunne gi et bredt opplevelsestilbud Vitensenteret startet opp i midlertidige lokaler i 2010, åpnet de første utstillingene i nytt bygg desember i 2012, for deretter å utvide ytterligere i mai 2014. Vitensenteret Sørlandet har med sine utstillingsarealer, undervisningsrom, resepsjon, administrasjonslokaler, spisested og verksted blitt ett fullverdig vitensenter. Det er tatt høyde for at Vitensenteret kan utvide i fremtiden hvis det blir aktuelt. Vitensenteret Sørlandet leier sine lokaler. Vitensenteret var med i funksjonsbeskrivelsen av byggene, deltok på byggemøter i hele planlegning og byggeperioden. Det ble gjort mange spesialtilpasninger som ekstra høy takhøyde, spesial belysning, spesielt avtrekk og dører med mer. Vitensenteret Sørlandet disponerer til sammen 1267 kvm som vi betaler husleie for, men disponerer i det daglige 1455 kvm som inkluderer spisestedet VitenBiten I tillegg er Arendal Voksenopplæring sine lokaler disponible i skolefriuker og vi bruker jevnlig Eureka kompetanse sine kurslokaler. d) Virksomheten skal kunne dokumentere en sunn driftsøkonomi, herunder økonomisk støtte både fra regionale offentlige myndigheter (fylke og kommune) og lokalt/regionalt næringsliv. I 2013 passerte den samlede omsetning for de regionale vitensentrene 224 MNOK. Egeninntekter (billetter, kafé, butikk m.m.) ble ca. 76 MNOK, som svarer til vel 34 % av inntektene. Dette er en økning fra 2012 på nesten 5%. Vitensenteret Sørlandet Finansiering 2014 2015 Statlig driftstilskudd 3 850 4 550 Egenfinansiering 3 975 5 325 Offentlig finansiering 5 999 6 184 Privat finansiering 2 178 0 Totalsum 16 002 16 059 I 2014 og 2015 fikk Vitensenteret Sørlandet utviklingsmidler fra begge fylkeskommunene, som fordelte seg på 1,2 mill. fra AAFK og 0,8 mill. fra VAFK. I 2015 har vi fått installasjoner til utstillingen og utstyr til en verdi på omtrent 1 million fra næringslivet. Dette fremkommer ikke under privat finansiering i regnskapet, derav ikke oppført her. I 2015 ble det også inngått noen avtaler med næringslivsaktører om kjøp av tjenester og støtte til aktiviteter for de neste tre årene. Vitensenteret Sørlandet har siden 2010 økt besøkstallet fra 3000 deltakere/besøkende til 32 000 for 2015. 8 Side42

Mål 2 Dynamikk og høy kvalitet i virksomheten a) Med interaktive metoder vise bredde og mangfold innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, og sette dette inn i tidsaktuelle, historiske eller kulturelle sammenhenger. Evne til nytenkning og faglig fornyelse vektlegges. Det har vært involvert ulike fagpersoner innen de ulike temaområdene som matematikklærere, renovasjonsspesialister, rådgivere fra bedrifter, leger og spesialister innen helsevesenet og vi har brukt testgrupper i skolen. Temaene som er valgt avspeiler de levekårsutfordringer, satsninger i regionens næringsliv og skoleresultater vi har i regionene. Dette vil vi også ha fokus på i forhold til utvikling av nye tempoærutstillinger og faste utstillinger. Ved å ta i bruk bilder og film, har vi forsøkt å dekke fagområder som installasjonene i seg selv ikke dekker. Miljøskapende elementer er ment å trekke linjer de regionens maritime historie, samt enkelte installasjoner har gjenkjennende gamle elementer. Nytenkning vil være sentralt, men vi er fornøyde med at to av våre installasjoner som vi har utviklet lokalt nå vil bli å se i andre land i Europa. b) Må kunne dokumentere en helhetlig tenkning i forhold til det med opplevelsestilbudet og den arealutnyttelse som tilbys brukerne ( i form av utstilling, butikk, kafeteria, hvileareal, undervisningsrom, m.m) Vitensenteret Sørlandet har effektive arealer, har hatt fokus på sambruk og arealene er tilrettelagt for vitensenteret sitt utviklings og driftsbehov. Vitensenteret har vært med på utarbeidelse av alle skisser, valg og oppfølging under hele byggeprosessen. Skulle det være behov for større arealer i fremtiden er det også tatt høyde for. c) Arbeide systematisk for fornyelse og oppdatering av eksisterende utstillinger og læringstilbud (inkl. etterutdanning), slik at tilbudet er i stadig utvikling. Vitensenteret Sørlandet åpnet byggetrinn 2, den 26.mai 2015, og har startet produksjonen av ny utstilling som åpner våren 2016. Det er behov for fornyelse, og ikke minst er det alltid et behov for vedlikehold og oppdateringer. Det ble etablert et eget investeringsfond som har blitt bygd opp av både private og offentlige midler til utvikling og fornyelse. Dette fondet må bygges opp hvert år, slik at vi har en stadig fornyelse. Vi har regelmessig tilbud om lærerkurs, men ønsker sammen med regionens utdanningsinstitusjoner å utvikle eller bli en del av et etterutdanningstilbud i våre region. For at Vitensenteret Sørlandet skal kunne være et reelt ressurssenter for Agder er det sentralt at det totalt offentlige driftstilskuddet vitensenteret er stort nok slik at det kan utvikles et variert og faglig godt skoletilbud, og tillate at det drives et kontinuerlig utviklingsarbeid. Vitensenteret arbeider med utvikling av utstillinger, interaktive utstillingsenheter, kurs, undervisningsopplegg, VitenShow, fritidsaktiviteter for skoleelever, aktiviteter knyttet til utstillinger, samarbeidsprosjekter og vi deler av vår erfaring og kompetanse med en rekke 9 Side43

aktører på Sørlandet. Det er knyttet omtrent tre årsverk til utvikling hvert år, i tillegg til innleid kompetanse. d) Kunne dokumentere at nye aktivitetstilbud prøves ut og justeres for å sikre at målene for aktivitetene blir nådd (evaluering/kvalitetssikring) Vi har etablert ulike rutiner for uttesting av vitensenteret sitt tilbud. Agder Energi som er den aktøren som kjøper flest tjenester av Vitensenteret i løpet av et år, og evaluerer alt vi leverer. Det sendes ut spørreskjema til både elever og lærere, vi blir stadig observert og de har samtaler med mange av de skolene som benytter seg av tilbudet. Vi har hatt en snittverdi på mellom 5,6-5,8 hvor verdien 6 er høyest. Da evalueres innhold, formidlere, installasjoner, forarbeid, gjennomføringen, informasjon og etterarbeid. Videre deltar vi regelmessig på nasjonale undersøkelser som gjennomføres av UtVite http://utvite.org/. Forskningsprogrammet UtVite Utforsk Vitensentre ble initiert av Statoil i 2011 i samarbeid med INSPIRIA Science Center, Seksjon for Læring og Lærerutdanning (SLL) ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (tidligere UMB) og Naturfagssenteret ved Universitetet i Oslo (UiO). Norges Forskningsråd er tilknyttet som observatør. UtVite-programmet har tre fokusområder som bygger på behovene som er blitt belyst i publikasjonene over; 1) vitensenter som læringsarena, 2) engasjement og rekruttering til realfag, 3) utvikling av refleksjonspraksis. Når vi gjennomfører evalueringer av fritidsaktiviteter, har vi fokus på at barna selv evaluerer. Her ser vi for eksempel at de utfordringene de synes de har lært mest av ikke nødvendigvis synes er mest morsomt. Dette mener vi er en god refleksjon for dem å ha gjennomført. Vi ønsker å være en arena for forskning og håper at flere av regionens utdannings- og forskningsmiljøer ønsker å bruke oss som en arena for sin forskning. e) Virksomheten skal ha et tilbud på nettet, som både gjør det lettere å forberede og følge opp vitensenterbesøk. Når vi planlegger turnerer og får bookinger av undervisningsopplegg får lærer som bestiller et forarbeid eller en aktivitet vi oppfordrer de å gjøre i forkant av besøket. Erfaringer fra andre vitensentere som har vært i drift i mange år, er at forarbeid og etterarbeid må sendes til de skolene/klassene/gruppene som booker undervisningsopplegg. Vi har siden oppstart av Vitensenteret hatt tre ulike nivåer av nettsider. Det foretas ekstern evalueringa av nettsiden hvert år, og den må hele tiden tilpasses. 10 Side44

Mål 3 Nasjonale og regional nettverksbygging og samarbeid a) Ha lokal/regional forankring med tilbud både til skolen, på alle nivåer, og allmennheten, samt være åpen for samarbeid med museene lokalt /regionalt. Grunnlag for våre prioriteringer i forhold til hvilke undervisningsopplegg som skal utvikles er basert på erfaringer fra de øvrige regionale vitensentrene, levekårsindekser, skoleresultater og tilbakemeldinger fra skoleeiere og lærere. Vi har utviklet undervisningsopplegg fra barnehager til videregående skole som alle er forankret i rammeplan eller læreplaner. De er alle interaktive, baserer seg på å ta i bruk flere strategier for å gi økt læring, fokus på mestringsfølelse og refleksjon.. Vi må skape morgendagens arbeidstakere som skal løse fremtidens utfordringer. Vitensenteret sine utstillinger og fritidstilbud, er også forankret opp mot ulike læringsmål. Selv i bursdager for 5 åringer introduseres de for nye begreper, eksperimenter som de vil møte senere i sin skolegang. Foreldrematematikk og aktiviteter som kan gjøres på tvers av generasjoner, ser vi er attraktivt. Det skjer mye god læring og utvikling av sunne holdninger i slike møter mellom generasjoner. I arbeidet med å nå mange foreldre, har vitensenteret vært nødt til å ha fokus på å bli bedre markedsførere, og at vi presenterer vårt tilbud som et lavterskeltilbud. Det undervisningstilbudet som kan bestilles per i dag er listet opp i tabellen under. Nå utvikles og tilpasses en rekke av våre aktiviteter etter for eksempel ulike sammensetninger med en klasse, klassens spesielle fokus på et tema eller at de trenger å få noe ekstra å strekke seg etter. For hvem Undervisningsopplegg for barn og elever For hvem Undervisningsopplegg for barn og BHG BHG Innsiden ut med Knokkel-Knut Forsk og finn - 12 Eksperimenter (DKS) Pythagoras i Tareskogen Oldemor Olgas knappeskrin Du store himmel Barnehagekortet 1.-2. trinn Mattemix - årskort hvor barnehagen kommer ubegrenset antall ganger i løpet av 1 år Oldemor Olgas knappeskrin (DKS) Bestas skattekiste (DKS), Innsiden ut (DKS) Ally Alligator 3.-4. trinn Knokkel-Knut 12 Eksperimenter-Forsk og finn Vitensenteret går i lufta En 3D-reise i verdensrommet Ally Alligator Mattemix elever 5.-7. trinn Børstobot eller drodlobot Bleieforskning. En 3D-reise i verdensrommet Kosmetikk En spennende matematisk reise Vitensenteret går i lufta 8.-10. trinn Finnes det tall i alt? VGS 1-3 Bursdag med læringsmål Kosmetikk Børstobot eller drodlobot Bleieforskning, Mekatronikk, Krimlab Solceller DNA lab Nordlys Kosmetikk Mekatronikk Fargekjemi (5-8 år.) Papirrakett (5-10 år.) Lego-verksted (5-13 år. ) Utstillingen (5-13 år.) Leppepomade (8-13 år.) Børstobot (8-13 år.) 11 Side45

b) Ha aktivt samarbeid både med teknisk-naturvitenskapelige og sentrale didaktiske fagmiljø ved universitetet eller høyskole i regionen (samarbeidet dokumenteres i form av samarbeidsavtaler og/eller relevante fellesprosjekter) Universitetet i Agder er en viktig samarbeidspartner for Vitensenteret Sørlandet. Vi har flere prosjekter sammen, men det er også mye å strekke seg etter i forhold til å videreutvikle dette samarbeidet. Universitetet er og vil være sentrale i forhold til videreutviklingen av Vitensenteret Sørlandet, og vi ønsker å være en arena for deres forskere og studenter. Det mest synlige og mest forankrede samarbeidet Vitensenteret har med UiA er etableringen av Sørlandslab Jr. I Sørlandslab Jr. har vi utviklet flere aktiviteter og undervisningsopplegg som er forankret i rammeplan og/eller læreplaner, og som har som mål å skape kunnskap og interesse for mekatronikk. Det vil utvikles flere undervisningsopplegg og aktiviteter fremover. Vitensenteret og UiA har god dialog, vi får bruke deres fagkompetanse, kan disponere utstyr og vitensenteret kan delta på faglige arrangement og undervisning. Siden oppstarten har vi hatt god dialog og samarbeid med skolelabratoriet ved NTNU og UiO. Det ble tidlig inngått en intensjonsavtale med Havforskningsinstituttet Flødevigen, og vi har gjennomført oppdrag for pedagogisk senter i Kristiansand. Det første museet vi samarbeidet med var Agder naturmuseum i Vest-Agder. Vi hadde felles formidlertreff hvor vi evaluerte og utviklet ulike aktiviteter. Vi har hatt utveksling av opplegg og erfaring fortløpende. Det siste året har vi samarbeidet med KUBEN, Setesdalsmuseet og gjennom partnerskap i Visit Sørlandet og USUS har vi definert flere samarbeidsprosjekt med flere museer i vår region. De nasjonale ressurssentre som Naturfagsenteret http://www.naturfagsenteret.no/ Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen, og Matematikksenteret http://www.matematikksenteret.no/ Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen er viktige ressurssentre og samarbeidspartnere for de regionale vitensentrene i Norge. Det er alltid flere pågående prosjekter, og det er nært samarbeid på en rekke områder. Det er et mål at Vitensenteret Sørlandet skal kunne i tiden fremover kunne bistå ressurssentrene med å gjennomføre aktiviteter i vår region på vegne av de. c) Virksomheten bør bidra til det nasjonale samarbeidet mellom vitensentre gjennom Foreningen av norske vitensentre Enhetsleder av Vitensenteret Sørlandet sitter i andre periode i styret i Vitensenterforeningen. Vi er en sterk pådriver for at samarbeidet skal profesjonaliseres ytterligere, og at det skal etableres flere nasjonale prosjekter. 12 Side46

De regionale vitensentrene i Norge 2014 Inntekter Stat (NFR) Kulturdep/ Kulturråd Kommune Fylkeskommune Eierskap Besøkstall Merknader (info fra årsrapporter 2014) Jærmuset 64 mill. 5 300 000 16 mill. 11,2 mill. 7 664 000 Stiftelse 194 564 Inspiria 35 mill. 5 000 000 4 mill + 4 mill. + Vitensenteret Innlandet 16 mill. 5 000 000 2,5 mill* VilVite 36 mill. 5 300 000 Får midler 1,6 mill. 3 mill. Aksjeselskap Østfold FK, Sarpsborg kommune storeiere, og små andeler de øvrige kom. i fylket. Aksjeselskap Mjøsmuseet AS, Eidsiva Energi AS, mfl Aksjeselskap Bergen kom., Hordaland FK., UiB, Høgskolen i Bergen mfl 85 364 33 609 Rogaland FK, Sandnes kom., igangsetting nytt bygg til Vitenfabrikken. Maritimt vitensenter ferdig arkitektkonkurranse. Hå kommune, gratistjenester som lønn/rapportering (for ca 57 årsverk) Kystverket FKD MNOK 1,1, kontingenter fra stiftere MNOK 2,5, får FK midler 8,1 mill. Fylkeskommunene er sterkt inne hos Inspiria. Gratis transport til alle skoleelever, et undervisningsopplegg gratis hvert år for alle skoleklasser (25 000 elever). Videre gjennomføres gratis lærerkurs som finansieres av eierne. Interreg.prosjekt, samferdselssprosjekt med ØFK. Økt tilskudd for likviditet for 2014 4 mill.øfk. og 4 mill.kommune. * dette er både FK og kommune Midler, samt at de har prosjektmidler og øvrige tilskudd 116 332 Sponsoravtale med Statoil ASA på MNOK 100, delutbet årlig HFK kjøp tjenester 368 4444 Bergen kom. MNOK 1,6, HFK 3 mill.driftstøtte 13 Side47

2014 Inntekter Stat (NFR) Kulturdep/ Kulturråd Kommune Fylkeskommune NTM 80 mill. 5 000 000 36 mill. Stiftelse Nordnorsk vitensenter Vitensenteret i Trondheim 12 mill. 4 800 000 0,9 mill. 250` 745 000 Stiftelse 42 484 12 mill. 5 000 000 1,3 mill. 300 Stiftelse 75 975 DuVerden 11 mill. 3 800 000 Vitensenteret Sørlandet 16 mill. 3 850 000 3,2 mill. 2 mill. Eierskap Besøkstall Merknader (info fra årsrapporter 2014) Aksjeselskap Telemark museum, Tekna Kommunal enhet i Arendal kommune 21 500 24 200 Stor satsning av Oslo kom/fylkeskom. Det vil komme nytt senter i Oslo. Vitensenteret er en del av Teknisk museum. Det er også Nasjonalt med.museum, Telemuseet. Off.milder fra ulike dep. Investert nytt tilbygg 53 mill. Tromsø kom., og Troms FK mfl var stiftere av NNV. Fått RUP midler og drifttilskudd 1 mill. fra FK Bidrag til vedlikehold, Tr.kom. kr.570.000,- Samt gratis inngang for skoleelever Gratis husleie til stipulert 1,7 mill. Driftstøtte også av NTNU,SINTEF Dialog om fylkeskommunesamarbeid, FK som er en av stifterne til ViT Har ikke leiekostnader. Sponsorstøtte MNOK 3,9 off/næring. Nytt bygg off.finansiert/sjøfartsmuseum Regional status som gav statlig støtte fom 2014 pga sterk lokal og regional forankring 14 Side48

Vitensenteret Sørlandet har tidligere mottatt følgende i offentlig støtte: År 2010 År 2013 Aust-Agder fylkeskommune til investeringsfond kr.2.000.000,- Fylkeskommunene bevilget til sammen kr. 2 mill. gjennom regionalutviklingsmidler. VAFK med kr.800.000,- og AAFK kr.1.200.000,- År 2014 Statlig bevilgning via Norges Forskningsråd kr. 3.850.000,- Fylkeskommunene bevilget til sammen kr. 2 mill. gjennom regionalutviklingsmidler. VAFK med kr.800.000,- og AAFK kr.1.200.000,- År 2015 Statlig bevilgning via Norges Forskningsråd kr.4.500.000,- Fylkeskommunene bevilget til sammen kr. 2 mill. gjennom regionalutviklingsmidler. VAFK med kr.800.000,- og AAFK kr.1.200.000,- Regionalutviklingsmidlene har bidratt til at vi har fått etablert et regionalt vitensenter og fått utviklet senteret til å ha høy standard. 15 Side49

Dato: Arkivref: 12.05.2016 2010/4014-17462/2016 / A43 Melding Saksbehandler: Halvard Berg Meldingnr. Utvalg Møtedato 16/6 Yrkesopplæringsnemnda 27.05.2016 16/3 Fylkestingets 07.06.2016 utdanningskomité 16/7 Fylkestinget 14.06.2016 RAMMEPLAN FOR YRKESRETTING OG RELEVANS AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 2016-2020 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Rammeplan for yrkesretting og relevans Aust-Agder fylkeskommune 2016-2020 tas til etterretning. Side50 1

2. SAMMENDRAG Prinsippet om at opplæringen i fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, ble slått fast i forskrift til opplæringsloven i 2010. I 2011 ble dette prinsippet en del av Ny GIV gjennom FYR-prosjektet (fellesfag-yrkesrettingrelevans), og senere videreført i Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (2014-2016). For å sikre skoleeiers og skolenes ansvar for videreføring av FYR etter endt prosjektavslutning 1.1.2017, har administrasjonen utarbeidet en rammeplan for yrkesretting og relevans for perioden 2016-2020. Gjennom planens hovedpunkter; Organisasjonsutvikling, Kompetanseutvikling, Innholdsproduksjon og Erfarings- og kunnskapsdeling, beskrives fordelingen av roller, ansvar og oppgaver i arbeidet med yrkesretting og relevans. Skoleeier og skoleleder har et særskilt ansvar i dette arbeidet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Bruk av begrepet yrkesretting ble innført med Reform 94, og enkelte av læreplanene inneholdt mål som ga klare anvisninger om at opplæringen skulle tilpasses studieretningene elevene gikk på. I NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida foreslår Karlsenutvalget at læreplanene i fellesfagene gjennomgås med sikte på at læreplanene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting, og departementet skiver i St.meld. nr. 44 Utdanningslinja at det er ønskelig å forskriftsfeste et generelt krav om at opplæringen i fellesfagene skal være relevant for alle elever og tilpasset de ulike utdanningsprogrammene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Prinsippet om at fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram ble slått fast i forskrift til opplæringsloven i 2010. FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) har fra 2011 vært en del av Kunnskapsdepartementets satsing Ny GIV. I brev til fylkeskommunene om Ny GIV og FYR sier Kunnskapsdepartementet den 31.8.2011 at: Departementet ønsker også å rette søkelyset mot fellesfagene i videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i forbindelse med Overgangsprosjektet. Læreplanene i fellesfagene er gjennomgått og justert for at kompetansemålene i størst mulig grad skal kunne tilpasses ulike utdanningsprogram slik at de har relevans for alle elever. Fra høsten 2010 er prinsippet om at fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram, slått fast i forskrift til opplæringsloven 1 3. FYR videreføres og videreutvikles i 2014 2016 under Utdanningsdirektoratets ledelse og er et av flere tiltak i Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. FYR ses både nasjonalt og lokalt i nær sammenheng med andre statlige satsinger på bedre gjennomføring og økt kvalitet i videregående opplæring. Dette gjelder tiltakene i Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei, og tiltak i Samfunnskontrakten. Det er utarbeidet et nasjonalt rammeverk for FYR som beskriver både den faglige og organisatoriske forankringen for FYR-prosjektet og de ulike aktørenes roller. Det overordnede nasjonale målet for FYR er Side51

å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene. Satsingen skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant for deres hverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv. Utdanningsdirektoratet har satt som mål at alle videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram ved utgangen av 2016 jobber aktivt og systematisk med yrkesretting av fellesfagene. Dette skal bidra til å øke kvaliteten på opplæringen, gjøre fellesfagene mer motiverende for elevene og dermed øke gjennomføringen i videregående opplæring. Dette betinger også at skolens ledelse legger til rette for gode og hensiktsmessige møteplasser mellom fellesfag- og programfaglærere. 4. FORSLAG TIL LØSNING For å sikre skoleeiers og skolenes ansvar for å videreføre FYR etter endt prosjektavslutning og videre fra 1.1.2017, har administrasjonen utarbeidet en rammeplan for yrkesretting og relevans for perioden 2016-2020. Gjennom planens hovedpunkter; Organisasjonsutvikling, Kompetanseutvikling, Innholdsproduksjon og Erfarings- og kunnskapsdeling, beskrives fordelingen av roller, ansvar og oppgaver i arbeidet med yrkesretting og relevans. Skoleeier og skoleleder har et særskilt ansvar i dette arbeidet. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler fylkestinget å ta Rammeplan for yrkesretting og relevans Aust- Agder fylkeskommune 2016-2020 til etterretning. 6. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer meldingen for yrkesopplæringsnemnda i møte 27.05.16 med slikt forslag til vedtak: Meldingen tas til etterretning. Vedlegg: Rammeplan for yrkesretting og relevans Aust-Agder fylkeskommune 2016-2020 Side52

Rammeplan for yrkesretting og relevans Aust - Agder fylkeskommune 2016-20 20 f orde Side53

I N N H OLDSFORTEGN E LSE Historikk............... 3 Lovgrunnlag............ 3 FYR som del av Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring... 3 Nasjonalt Rammeverk for FYR - prosjektet (2014-2016)...... 4 FYR i Aust - Agder............ 5 Målsetting............ 5 Organisasjonsutvikling............ 5 Perioden fram til 31.12.2016 Roller, ansvar og oppgaver...... 5 Perioden 2017 2020 Roller, ansvar og oppgaver...... 6 Skolenes egne planer for FYR - arbeidet......... 6 Yrkesrett ing av lokalt gitt eksamen i Aust - Agder fylkeskommune... 6 Kompetanseutvikling............ 7 Kompetanseutvikling/skolering......... 7 Samarbeid med nasjonale sentra og universitet og høyskole (U/H - sektor)... 7 Innholdsproduksjon............ 7 Erfarings - og kunnskapsdeling......... 8 Spredning, erfaringsdeling og faglærersamarbeid...... 8 Evaluering, rapportering og oppfølging av rammeplanen...... 8 Evaluering............ 8 Rapporter ing............ 8 Oppfølging av rammeplanen......... 8 Forskning på yrkesretting og relevans......... 9 Kilder............... 9 Vedlegg............... 10 2 Side54

H I STORI KK Bruk av begrepet yrkesretting ble innført med Reform 94, og enkelte av læreplanene inneholdt mål som ga klare anvisninger om at opplæringen skulle tilpasses den studieretningen elevene gikk på. En evaluering av Reform 94 viser at det ble yrkesrettet mindre enn det som var forventet. I NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida foreslår Karlsenutvalget at læreplanene i fellesfagene gjennomgås med sikte på at læreplanene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting. Karlsenutvalget refererer til den offentlige utdanningsdebatten, der det ofte hevdes at fagopplæringen er for teoretisk, og at mange elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer sliter med fellesfagene. I St.meld. nr. 44 Utdanningslinja (2008-2009) forsterkes kravet om yrkesretting av fellesfagene ytterligere. D epartementet skriver at det er ønskelig at det forskrift s festes et generelt krav om at opplæringen i fellesfagene skal være relevant for alle eleve r og tilpasset de ulike utdanningsprogrammene. Kunnskapsdepartementet ba Utdanningsdirektoratet i 2010 om en vurdering av hvordan kravet om relevant opplæring kunne innlemmes som en generell bestemmelse i forskrift til opplæringsloven og/eller i Læreplanve rket for Kunnskapsløftet. Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskapet retter seg i st or grad mot videregående opplæring, og m eldingen fremmer tiltak med særlig vekt på relevans, fordypning og gjennomføring i videregående opplæring. LOVGRU N N LAG P rinsippet om at fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram ble slått fast i forskrift til o pplæringsloven (oppll.) i 2010. Forskrift til oppll. 1-3. Vidaregåande opplæring ( andre ledd) [ ] Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma. Utdanningsdirektoratet tydeliggjør kravet om tilpasning av opplæringen i fellesfagene i Rundskriv Udir - 12-2010. FYR SOM D EL AV PROGR AM FOR BEDRE GJ EN N OM FØRI N G I VI DEREGÅEN D E OP PLÆRI N G FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) har fra 2011 vært en del av Kunnskapsdepartementets satsing Ny GIV. I brev til fylkeskommunene om Ny GIV og FYR sier Kunnskapsdepartementet den 31.8.2011 at: Departementet ønsker også å rette søkelyset mot fellesf agene i videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i forbindelse med Overgangsprosjektet. Læreplanene i fellesfagene er gjennomgått og justert for at kompetansemålene i størst mulig grad skal kunne tilpasses ulike utdanningsprogram slik at de har relevans for alle elever. Fra høsten 2010 er prinsippet om at fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram, slått fast i forskrift til opplæringsloven 1 3. 3 Side55

FYR videreføres og videreutvikles i 2014 2016 under Utdanningsdirektoratets ledelse og er et av flere tiltak i Kunnskapsdepartementets Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG). FYR ses både nasjonalt og lokalt i nær sammenheng med and re statlige satsinger på bedre gjennomføring og økt kvalitet i videregående opplæring. Dette gjelder tiltakene i Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei, og tiltak i Samfunnskontrakten. N ASJON ALT RAMMEVERK FOR FYR - PROSJEKTET (201 4-201 6) Det nasjonale rammever ket for FYR - prosjektet beskriver både den faglige og organisatoriske forankringen for FYR - prosjektet og de ulike aktørenes roller. Rammeverket beskriver også FYR - prosjektets sammenheng med andre statlige innsatser i arbeidet med relevans, gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring. Det overordn ede nasjonale målet for FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene. Satsin gen skal sikre at elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene får en opplæring i fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og naturfag som oppleves som relevant for deres hverdag og er yrkesrettet mot fremtidig arbeidsliv. Utdanningsdirektoratet har satt som mål at alle videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram ved utgangen av 2016 jobber aktivt og systematisk med yrkesretting av fellesfagene. Dette skal bidra til å øke kvaliteten på opplæringen, gjøre fellesfagene mer motiverende for elevene og derm ed øke gjennomføringen i videregående opplæring. Dette betinger også at skolens ledelse legger til rette for gode og hensiktsmessige møteplasser mellom fellesfag - og programfaglærere. Rammeverket presiserer at FYR skal bidra med å realisere sektormå lene for grunnopplærin gen. Elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse Elever skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring På systemnivå er det definert fire sentrale innholdselementer fo r å realisere økt yrkesretting. Kompetanseutvikling av fellesfaglærere og programfaglærere Innholdsproduksjon gjennom utvikling og kvalitetssikring av læringsressurser Organisasjonsutvikling slik at det skapes kultur for samarbeid og k ollektiv læring i hele organisasjonen Erfarings - og kunnskapsdeling gjennom nasjonale og lokale nettverk Rammeverkets definisjoner av yrkesretting og relevans Yrkesretting defineres blant annet som å bruke fagstoff, læringsmetoder og vokabular i undervisningen som har relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Undervisningen skal vise hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i programfagene og i frem tidig jobb. Kompetansemålene i fellesfagene skal ses i sammenheng med kompetansemålene i programfagene, og lærestoff og arbeidsmåter i fellesfagene skal på grunnlag av dette rettes inn mot yrkesfagene. Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanene p å fagenes premisser, og opplæring i grunnleggende ferdigheter er derfor en del av arbeidet med yrkesretting. 4 Side56

Relevans defineres som å bruke fagstoff, læringsmetoder, læringsarenaer og fagterminologi i opplæringen som har relevans for yrkesutøvelse og vokse nliv. Undervisningen tar utgangspunkt i elevens forståelse, erfaringer, ferdigheter og det som kan gi eleven mestring. Læreren møter elevene der de er og kan motivere elevene. Relevans vil dermed omhandle både yrkesfaglige tema og temaer som er felles for alle elever. FYR I AU ST - AGD ER De videregående skolene i Aust - Agder skal arbeide for å implementere FYR som en naturlig del av skolehverdagen for alle elever, jf. Rammeverk for FYR - prosjektet ( Utdanningsdirektoratet ) og forskrift til oppll. 1-3 andre led d. Det er derfor avgjørende at FYR - arbeidet implementeres og forankres innad ved alle skolene. Ledelsen har ansvar som inspirator og pådriver. Det er et ledelsesan svar å tilrettelegge for at det skapes arenaer hvor fellesfaglærerne seg imellom, og fellesfag - og programfaglærerne kan møtes for å samarbeide, inspirere hverandre og dele erfaringer. MÅLSETTI N G Målsettingen for rammeplanen er den samme som uttrykkes i Aust - Agder fylkeskommunes vi sjon for utdanning; «Læring for alle - utvikling for den enkelte» Rammeplan en legger til grunn de overordnede strategier og kvalitets - og resultatmål som er gitt innenfor utdanningssektoren i Økonomiplan 2016-2019, for områdene Læringsmiljø, Gjennomføring, Læringsutbytte og Ledelse og kompetanse. ORGANI SASJON SU TVI KLI N G Rammeplanen skal uttrykke viktigheten av å s kape kultur for samarbeid og kollektiv læring i hele organisasjonen. P ERI ODEN FRAM TI L 31.1 2.201 6 ROLLER, AN SVAR OG OP P GAVER Fylkeskommunal prosjektleder er ansvarlig for å koordinere FYR - arbeidet i Aust - Agder fylkeskommune ut prosjektperioden. Prosjektleder møter på nasjonale nettverkssamlinger og videreformidler informasjon og erfaringer fra nasjonalt nivå ut til de videregående skolene. K nutepunktskolen (Sam Eyde videregående skole), ans varlig studierektor/avdelingsleder og de fire FYR - koor dinatorene informeres gjennom faste møter eller ved annen kommunikasjon dersom dette er nødvendig. Fylkeskommunal prosjektleder rapporterer årlig til nasjonalt nivå, samt utdanningssjef. Knutepunktskole n skal være en ressurs for de andre videregående skolene i Aust - Agder når det gjelder yrkesretting og relevans i opplæringen. Knutepunktskolen har ansvar for å sluttføre prosjektet gjennom en lokal skoleringsdag våren 2017. FYR - koordinat orene har hver for seg et særlig ansvar for å legge til rette for yrkesretting og relevans i eget fag; henholdsvis norsk, engelsk, matematikk og naturfag. De fire FYR - koordinatorene er hver frikjøpt i 25 % for dette arbeidet ut prosjektperioden. De har også ansvar for å veil ede andre lærere i å legge til rette for å utarbeide yrkesrettede undervisningsopplegg som gir fellesfagene økt relevans i forhold til de ulike programfagene. FYR - koordinatorene er ressurspersoner ved organisering og innholdsproduksjon knyttet til 5 Side57

yrkesret tede lokalt gitte eksamener, og bistår fylkeskommunal prosjektleder der dette er hensiktsmessig. S koleleder skal legge til rette for at det skapes samarbeidsarenaer for fellesfag - og programfaglærere, og at det sette s av tid til dette i en felles møteplan /årshjul for skolen. En viktig suksessfaktor i FYR - samarbeidet er at mellomlederne engasjerer seg i møtene og tilretteleggingen for samarbeid. Fagforaene henstilles til å sette FYR på dagsorden, og invitere FYR - koordinatore r med på møter. FYR - koordinato rene bør være faste medlemmer i eget fagforum (matemati kk, naturfag, engelsk og norsk). P ERI ODEN 201 7 2020 ROLLER, AN SVAR OG OP PGAVER Skoleeier skal arbeide for at det sikres videre drift fra 1.1.2017. Dette gjelder både i sentraladministrasjonen og ute i virksomhetene. Igangsatte forsøk/prosjekter innen FYR - arbeidet, eksempelvis forsøk med yrkesretting av eksamen, bør videreføres slik at disse kan avsluttes og evalueres i henhold til opprinnelig prosjektplan. Rektor sikrer at FYR - arbeidet videreføres på egen skole. Det vil i hovedsak være mellomledere som har det daglige ansvaret for videreføring og implementering av FYR, og disse rapportere r til egen rektor som igjen rapporterer til skoleeier. Fagforaene har en viktig rolle i FYR - arbeidet, og dette b ør synliggjøres i oppdragsbrevet. Videre bør det legges til rette for møtepunkter fagforaene i mellom. SKOLEN ES EGN E P LAN ER FOR FYR - ARBEI DET De videregående skolene har fra høsten 2014 utarbeidet egne handlingsplaner for FYR - arbeidet på egen skole. Handling splanene er dynamiske dokumenter som har blitt revidert jevnlig i forbindelse med de nasjonale skoleringsdagene høsten 2014, 2015 og 2016. Handlingsp lanene bør revideres årlig også etter formell prosjektavslutning 31.12.2016. Planene skal være basert på skolenes egne analyser, vurderinger og framdrift i arbeidet med yrkesretting og relevans i fellesfagene. S kolenes rutiner knyttes til et årshjul eller et annen hensiktsmessig plandokument. YRKESRETTI N G AV LOKA LT GI TT EKSAMEN I AU ST - AG DER FYLKESK OMMU N E O pplæringen i fellesfagene skal yrkesrettes og gjøre s relevant for elevene (jf. forskrift til oppll. 1-3). Kompetansemålene i læreplanene skal på best mulig måte tilpasses opplæringen på de ulike utdanningsprogrammene, og e ttersom opplæringen ska l gjøres relevant for elevene og eksamen er en del av opplæringen i fag, får dette betydning for underveisvurderingen og når eksamensoppgaver skal utarbeides. B estemmelsen i forskrift til opplæringsloven om fylkeskommunens ansvar for gjennomføring av lokal t gitt eksamen (jf. 3-30 første ledd), omfatter også trekk av fag og elever, det å skaffe kvalifiserte sensorer og utarbeidelse av eksamensoppgaver. Lokalt gitt eksamen kan være skriftlig eksamen muntlig eksamen muntlig - praktisk eksamen praktisk eksamen 6 Side58

Relevante lokale eksamener som kan/skal yrkesrettes og gjøres relevante for elevene er skriftlig eksamen i norsk og matematikk, og muntlig eksamen i norsk, engelsk, naturfag og matematikk. Det tas høyde for eventuelle regelverksendringer knyttet til lokalt gitt eksamen. KOMPE TAN SEU TVI KLI N G Det er et mål at skolens pedagogiske personale skal få muligheten til nødvendig kompetanseheving. Dette gjelder også fagarbeidere og miljøarbeidere som jobber med elever med spesielle behov. KOMPE TAN SEU TVI KLI N G/ SKOLERI N G Skoleeier har ansvar for å legge til rette for møtepunkter mellom skolene der ledere og faglærere kan dele god praksis og lære av hverandre. Skoleeier skal bistå rektorene i FYR - relevante kompetanseutviklingstiltak ved nytilse ttinger av ledere. Det skal rettes et særlig foku s på mellomledere. Rektor har ansvar for å v edlikehold e, videreutvikl e og utøve faglig trykk og utvikling når det gjelder faglærernes og mellomledernes k ompetanse knyttet til yrkesretting og relevans. O ppga venemndene skal ha tilstrekkelig FYR - kompetanse. I forkant av lokalt gitt eksamen er skoleeier ansvarlig for s ensor - og eksaminator skolering i samarbeid med aktuelle fagfor a. SAM ARBEI D MED N ASJ ON ALE SEN TRA OG U NI VERSI TET OG HØYSK OLE ( U/ H - SEKTOR) De nasjonale sentrene skal bidra i gjennomføringen av nasjonal utdanningspolitikk og være en ressurs i arbeidet med nasjonale satsinger. Dette gjelder særlig samarbeid om økt gjennomføring i videregående opplæring. Fem av de nasjonale sentrene, hhv. Lesesente ret, Skrivesenteret, Matematikk senteret, Fremmedspråksenteret og Naturfagsenteret har dedikerte oppgaver knyttet til yrkesretting og relevans gjennom FYR - prosjektet. Utdanningsdirektoratet koordinerer gjennomføringen. Utdanningsdirektoratet har etablert et samarbeid med U/H - sektoren på nasjonalt nivå. Aust - Agder fylkeskommune bør inngå et tilsvarende samarbeid med Universitetet i Agder, hvor det settes fokus på yrkesretting og relevans innenfor de ulike sidene av lærerutdanningen (PPUA, PPUY, YFL og Lektoru tdanningen). I N N H OLDSP RODU KSJON I prosjektperioden har FYR - koordinatorene et særlig ansvar til å bistå faglærerne i å utvikle og kvalitetssikre yrkesrettede og relevante undervisningsopplegg i aktuelle fellesfag. Aktuelle fagfora kan bistå i arbeidet med å kvalitetssikre undervisningsopplegg. Yrkesrettede og relevante undervisningsopplegg publiseres og deles på Fronter (018 Yrkesretting) og fyr.ndla.no. Det er faglærers ansvar å gjøre seg kjent med innholdet på disse nettressursene. Rektor har ansvar for å se til at lokalt læreplanarbeid og vurderingspraksis ses i sammenheng med utviklingen av relevante undervisningsopplegg (se vedlagte mal for yrkesrett ede undervisningsopplegg). Samarbeid på tvers av fagområdene er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Skoleeier vil fortløpende vurdere hvordan innholdsproduksjonen kvalitetsikres og opprettholdes etter 1.1.2017. 7 Side59

ERFARI N GS - OG KU N N SKAPSDELI N G SP REDNI N G, E RFARI N GSDELI N G OG FA GLÆRERSAMARBEI D Hver enkelt skole er ansvarlig for å e tablere og videreutvikle FYR - arbeidet på egen skole. Samarbeidet vil innebære utvikling og vurdering av yrkesrettede undervisningsopplegg. Faglærerne fra de ulike felles fagene og programområdene oppfordres til erfaringsdeling ved hospitering i hverandres timer/praksisøkter. Skoleleder må se til at skolen drar nytte av den kompetansen lærerne får gjennom FYR - skolering ene på en hensiktsmessig måte. Aktuelle fagfora s amarbeid er om utvikling og vurdering av yrkesrettede undervisningsopplegg. EVALU ERI N G, RAPPORTERI N G OG OP PFØLGI N G AV RAMMEPLA N EN EVALU ERI N G Skoleeier har ansvaret for kvalitetsutvikling i skolene og stiller krav til og støtter skolens ledelse og legger ti l rette for samarbeid mellom skolene. For å lykkes i arbeidet med å tilpasse fellesfagene til de ulike utdanningsprogrammene og skape relevans, er det avgjørende at det tilstrebes høy kvalitet i implementeringsarbeidet og god forankring på alle nivåer i sk olene. S koleleder skal analysere sko le ns kompetanse - og utviklingsbehov og lede det videre utviklingsarbeidet på egen skole. Utviklingsarbeidet forutsetter både en aktiv skoleledelse og en aktiv lærer - og elevmedvirkning. Skoleleder skal årlig evaluere skolens rutiner, praksis og kompetansebehov knyttet til arbeidet med yrkesret ting og relevans i fellesfagene. Evalueringen skal ses i sammenheng med skolens egen handlingsplan for arbeidet med yrkesretting og relevans. Elevundersøkelsen har tilleggsspørsmå l knyttet til yrkesretting og relevansbegrepet, og denne er per dato skoleleders beste verktøy for å vurdere skolens arbeid med å skape relevans i fellesfagene. Skoleleder kan i tillegg legge til rette for kartlegginger for å supplere resultatene fra elevu ndersøkelsen. RAPP ORTERI N G Rapportering av skolenes arbeid med yrkesretting og relevans skjer gjennom allerede etablerte systemer som styringsdialog og årsrapport. I tillegg til de formelle rapporteringsrutinene, henter skoleeier inn erfaringer fra skolen es arbeid med yrkesretting og relevans gjennom rektorsamlinger og andre møteplasser mellom skoleledelse og skoleeier. OP PFØLGI N G AV RAMMEP LAN EN Fylkesting et har et overordnet ansvar for at Rammeplan for yrkesretting og relevans blir iverksatt og for oppføl ging av planen. Administrasjonen rapporterer til fylkestinget om 8 Side60

virksomheten e s oppfølging av planen gjennom årlige tilstandsrapporter og årsmeldinger. Fylkestinget bestemmer når rammeplanen skal revideres. Fylkesrådmann vil gjennom den årlige styringsdialogen følge opp hver enkelt skole i FYR - arbeidet, og på bakgrunn av rektorenes rapportering vurdere eventuelle endringer i planen. Skoleleder gjør årlige vurderinger av skolens kompetanse innen yrkesretting og relevans, og har ansvar for å beskrive, iverksette og følge opp tiltak for å nå målene i den overordnede planen. Skoleleder skal legge til rette for nødvendige kompetanseutviklingstiltak i egen virksomhet og rapportere skolens behov til administrasjonen. FORSKNI N G PÅ YRKE SRETTI N G OG RELE VAN S På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet leverte Trøndelag forskning og utvikling (TFoU) to rapporter i 2014 om yrkesretting og relevans i fellesfagene: Rapport 2014: 0 1 En kunnskapsoversikt Rapport 2014:16 Hovedrapport med sammen stilling og analyser Hovedrapporten (2014:16) er en empirisk studie, og datamaterialet er basert på en spørreundersøkelse til rektorer, lærere og elever ved videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg er det hentet ut registerdata fra Utdanningsdirektoratet. Generelt kjennetegnes norske videregående skoler ved at de er i stor grad er tilrettelagt for yrkesretting ved at skoleledelsen «framsnakker» yrkesretting (lederstøtte) fellesfagklassene har elever fra samme utdanningsprogram (pro gramhomogenitet) lærerne underviser i samme programområde flere år på rad (kontinuitet) Rapporten viser ikke til noen generell sammenheng på skolenivå mellom rektors tilrettelegging for yrkesretting og elevenes læringsutbytte og gjennomføring. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon, elektrofag og bygg - og anleggsteknikk finner forskerne imidlertid en sammenheng mellom gjennomføring og yrkesretting av fellesfagene. På skolenivå viser rapporten til en sammenheng mello m skoleledelsens tilrettelegging for yrkesretting og elevenes motivasjon. Dette gjelder spesielt ved små skoler, skoler med høy andel yrkesfagelever og skoler som har høy andel elever med spesielle utfordringer. Faglærers evne til å yrkesrette og skape relevans synes derfor å ha stor betydning for elevenes motivasjon og mestringsforventninger, og spesielt der relevans betyr at eleven opplever fellesfaget som nyttig, viktig, interessant og nødvendig for videre utd anning og arbeidsliv. Klasseromstudien viser at lærere med god klasseledelse, stor faglig trygghet og generelt god kommunikasjon og kontakt med elevene, lykkes best med yrkesretting også når de ikke har spesielt god innsikt i yrkesfagene. KI LD ER Lovdata : Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Rammeverk for FYR - prosjektet (2014-2016) Utdanningsdirektoratet 2014 9 Side61

Rundskriv Udir - 12-2010 St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja Trøndelag forskning og utvikling; 1) Rapport 2014:1 En kunnskapsoversikt, 2) Rapport 2014:16 - Hovedrapport med sammenstilling og analyser Veien gjennom videregående. FYR - prosjektet i Akershus, oktober 2013 VED LE GG Mal for handlingsplan (brobyggingsøvelsen) Mal for undervisningsopplegg 10 Side62

HANDLINGSPLAN FOR FYR-ARBEID.. VGS. Tiltak (interne og eksterne) Ansvar Frist Type involveringsprosess Status 1. Planlegging og årshjul 2. Samarbeid programfag/fellesfag 3. Motivasjon og støtte Side63

4. Undervisning og IKT Side64

YRKESRETTET OPPGAVE Navn på oppgaven: Fag: Nivå: Tidsbruk: Timeantall (ikke uker eller dager) Kort beskrivelse av opplegget (HVA?) Her skal du skrive inn en kort beskrivelse av selve oppgaven Oppgaven til elevene (HVORDAN?) Her skal du lime inn selve oppgaven (eleveksemplaret) Læreplanmål (HVORFOR?) Programfag: Fellesfag: Vurdering: Her skal du skrive hva og hvordan eleven skal vurderes Eventuelle vedlegg Her skriver du antall vedlegg og hva slags vedlegg Side65

Dato: Arkivref: 13.05.2016 2009/6429-17697/2016 / 280 Melding Saksbehandler: Martin Zeiffert Meldingnr. Utvalg Møtedato 16/3 Hovedsamarbeidsutvalget 30.05.2016 16/1 Administrasjonsutvalget 31.05.2016 16/4 Fylkestingets 07.06.2016 utdanningskomité 16/9 Fylkestinget 14.06.2016 ÅRSMELDING 2015 - IKT AGDER IKS 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar årsmeldingen til etterretning. Side66 1

2. BAKGRUNN FOR MELDINGEN I selskapsavtalen til Agder IKT driftssenter IKS 6 står det bl.a. at: Årsmeldingen sendes eierne, som legger den fram for fylkestinget og bystyre som melding. Årsmeldingen 2015 legges med dette frem for fylkestinget. 3. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget i møte 30. mai 2016 med slik forslag til vedtak: --------- Årsmeldingen tas til etterretning. Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget i møte 31. mai 2016 med slik forslag til vedtak: Årsmeldingen tas til etterretning. Vedlegg: Årsmelding IKT Agder IKS 2015 Side67

ÅR S M E L DI N G2015 AG D E RI K T DRI F TS S E N TE RI K S OR G ANI SASJO N SN U M M E R: 985 359 385 Behandlet i s tyre: 15.4.16 Behandlet r epresentantskap: 27.4.16 Side68

FOR OR D Styret for IKT Agder presenterer her årsmelding for selskapets drift i 2015. Det er å håpe at denne gir et godt bilde av status i selskapet og viktige tiltak og hendelser i året som har gått. IKT Agder er nå inne i sitt trettende driftsår. Selskapet har funnet sin form og leverer så langt styret kan se i henhold til de forventninger eierkommunene har. Økonomien i selskapet har etter hvert utviklet seg til å bli solid med regnskapsoverskudde siste årene. Dette har gjort det mulig både å bygge opp en viss buffer samt å tilbakeføre midler til eierne. Sammenlikninger med andre tilsvarende selskaper viser at vi kommer greit ut både i forhold til pris og kvalitet på tjenestene. Prisene som eierkommunene betaler til selskapet har de siste årene blitt redusert. Kommune nes totale IT - kostnader øker imidlertid på grunn av økt uttak av tjenester og produkter. Listen over antall prosjekter selskapet har vært involvert i vitner om høy aktivitet både i forhold til eierkommunene og internt i selskapet. Mye av aktiviteten i 2015 har vært knyttet opp mot «IKT Agder 2020 fra drift til leveranse». Områdene IKT og digitalisering utvikler seg raskt og alt tyder på at dette bare vil øke på i årene framover. Det er da viktig at selskapet gjør seg klar for de endringer og utfordringer som kommer. Vi må være organisert slik - og drive slik - at eiernes mål med selskapet realiseres best mulig. Etter styrets vurdering er vi godt i gang med denne tilpasningen. Kommunesektoren har store utfordringer i årene framover. Dette skyldes bl.a. s tore demografiske endringer og usikkerhet i forhold til økonomiske rammebetingelser. I denne situasjonen har vi tro på at IKT Agder har en viktig rolle å spille. God brukerservice og utvikling av gode digitale tjenester vil være sentralt for at kommunene s kal makte de omstillinger som vil bli nødvendige. Dyktige og motiverte ansatte er en forutsetning for at selskapet skal lykkes. Det er derfor viktig å legge til rette for kompetanseutvikling og godt arbeidsmiljø. 2015 har vært preget av krevende omstillin gsprosesser for å tilpasse selskapet de føringer som er gitt i strategiplanen for årene framover. Styret vil takke selskapets ledelse, tillitsvalgte og ansatte for den store jobben som er lagt ned i forbindelse med dette. Svein Skisland Styreleder ÅRSMELDING 2015 side 2 Side69

Innhold Forord............ 2 Innledning............ 4 Visjon og verdier............ 4 Representantskap............ 5 Styret............ 5 Daglig leders redegjørelse......... 6 Organisering............ 7 Personal - og lønnsforhold......... 8 Likestilling............ 8 Fravær............ 8 Medarbeidertilfredshet......... 9 Miljø............ 9 Brukertilfredshet............ 10 Tjenesteutvikling for eierkommuner......... 10 Interne prosjekter............ 11 Økonomi............ 11 Kostnadsanalyse......... 12 Økonomisk utvikling i selskapet 2011 2014...... 12 Regnskapsoversikt......... 14 Vedlegg 1 Årsregnskap IKT Agder IKS 2015...... 15 Resultatregnskap 2015......... 15 Balanse pr. 31.12.15......... 16 Kontantstrømoppstilling 01.01 31.12.15...... 18 Noter til regnskapet 2015......... 19 Note 1 Regnskapsprinsipper......... 19 Note 2 Prosjekter i arbeid......... 19 Note 3 Pensjonsforpliktelser......... 20 Note 4 Spesifikasjon av lønnskostnader...... 21 Note 5 Antall ansatte, godtgjørelse til styre og revisor og daglig leder... 22 Note 6 Driftsmidler......... 22 Note 7 Kasse - og bankinnskudd......... 23 Note 8 Salg av varer og tjenester til eierkommunene...... 23 Note 9 Egenkapitalinnskudd KLP......... 23 Note 10 Fordringer......... 23 Note 11 Gj eld............ 24 Vedlegg 2 - Revisors beretning 2015......... 25 Vedlegg 3 - Informasjon om selskapet......... 27 Avdeling Service............ 27 Avdeling Drift............ 27 Avdeling Prosj ekt......... 28 Vedlegg 4 - Oppsummering fra årlige evalueringsmøter for oppfølging av tjenestenivå (SLA)... 30 ÅRSMELDING 2015 side 3 Side70

IN N LE D NI N G Selskapet kom i operativ drift 1. februar 2003, og ble registrert under navn et Agder IKT Driftssenter IKS. Til daglig benyttes IKT Agder. Eierne av selskapet er Aust - Agder fylkeskommune og kommunene Arendal, Froland og Grimstad. IKT Agder er lokalisert i Arendal kommune med fysisk lokalisering og selskapsadresse Fløyveien 12, Postboks 788 Stoa 4809 Arendal. Det ble vedtatt en eierstrategi for selskapet 30. september 2011. Den tar utgangspunkt i selskapsavtalens 4 som sier: Selskapet skal ivareta deltakernes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons - og kommunikasjonsteknologi, samt være deltakernes faglige instans innen dette området. De strategiske hovedpunktene er at IKT Agder skal: v ære et felles kompetansemiljø innenfor IKT for eierne b idra til at ansatte og folkevalgte i eierorganisasjonene har effektive og fremtidsrettede IKT - verktøy b idra til kostnadseffektive IKT - tjenester for eie rne med optimal kvalitet på brukergrensesnittet b idra til at innbyggerne tilbys gode og hensiktsmessige kommunal e digitale tjenester v ære miljøbevisst i vareta de roller og utføre de oppgaver som eierne anser som hensiktsmessige for å realisere eiernes mål med selskapet E ierstrategien er lagt til grunn for utarbeidelsen av selskaps trategien. VI SJON OG VE R DI E R Selskapets visjon og verdier er som følger: Visjon: Utvikling i samarbeid Våre verdier GLØDENDE, OFFENSIV, TROVERDIG og TYDELIG skal danne grunnlag for vårt arbeid, prege oss i alt vi gjør og vi skal leve opp til vår visjon. Selskapets visjon skal underbygge hovedmålset t ing en e om å oppnå gode, fremtidsrettede og felles IKT løsninger for eier ne. Selskapets verdier understøtter følgende: Glødende - > vi skal dyrke entusiasmen hos medarbei derne Offensiv - > vi skal være i forkant av utfordringe ne Troverdighet - > vi skal besitte kompetanse Tydelighet - > vi skal være tydelige i forhold til hva vi er og hvilke råd vi gir ÅRSMELDING 2015 side 4 Side71

RE P R E SE N TAN TSKAP Representantskapet er selskapets øverste organ og eierne utøver sin myndighet i selskapet gjennom dette fora. Representantskapet avholdt syv møter i 2015, hvor følgende saker ble behandlet: Å rsregnskap og årsmelding for 2014 Disponering av resultat for 2014 Godtgjørelse til ekstern styreleder Ny IKT - forvaltningsorganisasjon med utnevnelse av medlemmer Selskapet skal ta opp lån for å finansiere IKT - fellesprosjekter Nye regnskapsmessige avskrivningsprinsipper knyttet til felles IKT - systemer Generell informasjon om status i pågående IKT - fellesprosjekter Budsjett for 2016 og ø konomiplan for perioden 2017 2019 Generell informasjon om status og utvikling i selskapet Det ble i mars 2015 gjennomført eiermøte. Hov edsaken på eiermøtet var knyttet til den overordnede strategiprosessen for selskapets utvikling mot år 2020. Representantskapet bestod i 2015 av følgende medlemmer: Leder Willy Hæg e land Froland kommune Nestleder Harald Danielsen Arendal kommune Representant Arild Eielsen Aust - Agder fylkeskommune Representant Per Kristian Vareide Grimstad kommune R epresentantskapets medlemmer er rådmennene i de fire eier kommunene. STYR E T Styret hadde i 2015 åtte styremøte r. Det har vært løpende kontakt mellom styreleder og daglig leder. Sentrale saker som har vært behandlet i styret: Å rsregnskap og årsmelding for 2014 Disponering av resultat for 2014 Godkjenning av sikkerhetshåndbok og IKT - instruks Godkjenning av personalhåndbok Egenevaluering av styret Medarbeider - og lønnssamtale med daglig leder Videre arbeid med å konkretisere selskapsutvikling mot år 2020, «IKT Agder 2020» Metode for å finansiere IKT - fellesprosjekter Nye regnskapsmessige avskrivningsprinsipper knyttet til felles IKT - systemer Inngåels e av eksterne kontrakter i IKT - fellesprosjekter Fastsettelse av ramme for generelt lønnsoppgjør i 2015 Visjon og verdigrunnlag i selskapet Prosess for omstilling / nedbemanning Status selskapsstrategi for 2013 2016 Gjennomgang av medarbeiderundersøkelse 2015 Gjennomgang av brukerundersøkelse 2015 Budsjett for 2016 og økonomiplan for perioden 2017 2019 Generell informasjon om status i pågående IKT - fellesprosjekter Generell informasjon om status og utvikling i selskapet ÅRSMELDING 2015 side 5 Side72

Styret har fra mai 2014 hatt følgende sammensetning: Leder Svein Skisland Ekstern styreleder Nestleder Ingunn Kilen Thomassen Arendal kommune Styremedlem Bo Andre Longum Froland kommune Styremedlem Ebba Laabakk Aust - Agder fylkeskommune Styremedlem Liv Ingjerd Byrkjeland Grimstad kommune Styremedlem Gil Holm Ansattrepresentant IKT Agder Observatør Olve Sveen Ansatt representant IKT Agder Varamedlem Oddvar Somdal Grimstad kommune Varamedlem Kari Rasmussen Arendal kommune Varamedlem Anne - Liv Garmann - Johnsen Froland kommune Varamedlem Bent Sørensen Aust - Agder fylkeskommune Varamedlem S igrun Krumsvik Ansattrepresentant IKT Agder Varamedlem Espen S. Lilleøygard Ansattrepresentant IKT Agder Varamedlem Tord Støme Ansattrepresentant IKT Agder Varamedlem Hilde Westnes Ansattrepresentant IKT Agder Selskapet oppfyller kravene i allmennaksjelovens 6-11a (k rav om representasjon av begge kjønn i styret). Sigrun Krumsvik sluttet i selskapet i mars 2015, og har ikke hatt styreoppgaver etter dette. DAGLI G LE D E R S R E D E GJØR E LSE IKT Agder har i 2015 hatt et spennende og utfordrende år. Det har blitt utført en rekke aktiviteter innen de tjenesteområdene selskapet skal levere til våre eierkommuner. Selskapet har i 2015 tatt ytterligere utviklingssteg for å profesjonalis ere våre tjenester. Året 2015 har vært preget av noen større aktiviteter og hendelser som er sentralt å tydeliggjøre: Felles IKT - prosjekter for Det ble av eierkommunene besluttet å gjennomføre flere eierkommunene fellesprosjekter kommende fire år. I prosj ektene skal flere av de største fagsystemene fornyes fordi det er behov for en større funksjonell og teknisk oppgradering. I tillegg er det klare forventninger til at de nye systemene skal bidra til å få flere digitale tjenester til innbyggere, ansatte og elever. Total investeringsramm er nær kr. 59 millioner over neste fire år. I 2015 startet flere prosjekter som vil gå videre i 2016 og 2017, se kapittel om Tjenesteutvikling. Finansiering av felles IKT - prosjekter Representantskapet vedtok at IKT Agder skal finansiere fellesprosjekte ne. IKT Agder vil aktivere prosjektene fortløpende og starte regnskapsmessig avskrivning når prosjektene blir ferdigstilte. D en årlige avskrivnings - kostnaden vil inngå i selskapets produkt - og prismodell for fakturering av ei erkommunene. En slik modell gjør kostnadene knyttet til det enkelte system tydelig, og de totale kostnadene for et system blir forutsigbare for eier - kommunene. Selskapet vil på bakgrunn av dette ta opp lån. De tre kommunestyrene og fylkestinget har alle ve dtatt endring av selskapsavtalen som gir selskapet myndighet til å ta opp lån med inntil kr. 70 millioner. Strategisk utviklingsprosess av Eiermøte 2015 fikk presentert en overordnet strategisk plan selskapet mot år 2020; IKT Agder for utvikling av s elskapet mot år 2020. Det er sentralt å se 2020 at utviklingen innen IKT og digitalisering vil kreve at selskapet utvikler seg innenfor en rekke områder for å møte de krav og forventninger eierne og brukerne har. Nye tekniske leveransemetoder («sky - tjenester») gjør at både ÅRSMELDING 2015 side 6 Side73

Omorganisering (nedbemanning) oppgaver og kompetansebehov i IKT Agder endrer seg relativt mye. For ytterligere informasjon henvises det til den strategiske rapporten. Høsten 2015 ble en ny utredning internt i selskapet startet for å operasjonalisere flere av de overordnede målene. Eierne og selskapet vil arbeide videre med selskapsutvikling gjennom 2016. I forbindelse med budsjettbehandling for 2016 og økonomiplan 2017-2019, ble det av selskapet styrende organer vedtatt en reduksjon i selskap ets lønnskostnader. Reduksjonen er knyttet til økonomiske krav fra eierkommunene, og det faktum at selskapet får færre oppgaver da flere av de tekniske oppgavene settes ut til underleverandører («sky - tjenester» ). Nedbemanningsprosessen startet høsten 2015, og vil pågå til første kvartal 2016. Det er naturlig at en slik prosess oppfattes som utfordrende og vanskelig for selskapets ansatte. Selskapet har i 2015 hatt et stort aktivitetsnivå. Det leveres en rekke operative tjenester innen support og drif t. I tillegg er selskapet involvert i større prosjekter, både felles IKT - prosjekter for eierkommunene og interne infrastrukturprosjekter. Resultatet av alle prosjektene som kjøres, vil innen få år være at har kommunene en total fornyet og oppgradert IKT - løsning Det har gjennom året vært arbeidet godt med utvikling av arbeidsmiljø et. Dette arbeidet fortsetter som en naturlig del av en kontinuerlig utviklingsprosess. Daglig leder vil takke eierkommunene for et godt samarbeid i året som har gått. Det e r stor aktivitet og vilje til å utvikl e IKT som et strategisk verktøy. Takk også til styret og representantskap for å ta en aktiv rolle i å utvikle selskapet. En stor takk til alle ansatte for engasjement og stå på vilje for å levere gode og forutsigbare I KT - tjenester. OR GANI SE RI N G Selskapet er organisert i følgende avdelinger: Funksjon Navn leder Avdeling Daglig leder Kjetil Nyhus STAB Avdelingsleder Solveig Aanjesen Service Avdelingsleder Tonny Morewood Drift Avdelingsleder Else Skjellum Prosjekt Det ble i 2012 etablert fem funksjonsgrupper for å ivareta en tydeligere oppfølging av selskapets kunder og brukere, samt å bedre kommunikasjons - og informasjonsflyt på tvers. Gruppene har fungert gjennom 2015 og er som følger: FG Kunde Har det operative oppfølgingsansvaret overfor hver eierkommune. FG Kunde Har ansvaret for å koordinere aktivitet knyttet opp mot eierkommunenes IKT Forvaltning forvaltningsorganisasjon (forvaltning og nyutvikling av IKT løsninger). FG Teknisk Har ansvaret for å utrede og gi rådgivende innspill til teknol ogisk IKT utvikling i selskapet. FG Sikkerhet Har ansvaret for å utrede og gi rådgivende innspill knytte til teknisk sikkerhet og informasjonssikkerh et i selskapet og ut mot eierkommunene. FG Serv ice - Har ansvaret for å koordinere aktivitet knyttet til ITIL prosessene i selskapet. Management ÅRSMELDING 2015 side 7 Side74

PE R SON AL- OG LØN N SF OR H OLD Ved utgangen av året (31.12.2015) var det 47 ansatte fordelt på 45,8 stilling. 31. desember Antall 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60+ 2014 48 5 11 20 9 3 2015 47 5 10 19 10 3 Avdeling: Daglig leder / 3 STAB Service 18 Drift 16 Prosjekt 10 Selskapet har i tillegg hatt fem lærlinger, hvorav tre som har hatt sitt ansettelsesforhold hos Aust - Agder fylkeskommune. Selskapet forholder seg til KS tariffområde (KS bedrift) i forhold til lønnsgodtgjørelse og rammebetingelser for lønn. Selskapet benytter også KLP som pensjonsleverandør. Med utgangspu nkt i forebyggende helsearbeid startet selskapet i 2010 en generell satsing på stimulering til fysisk aktivitet for de ansatte. De ansatte har tilbud om en time trening i arbeidstiden hver uke, samt delvis refusjon for treningsavgift ved treningsstudio. Det var i 2015 ingen skader eller ulykker blant ansatte knyttet til arbeidsforhold eller arbeidsplass. Kompetanse er selskapets viktigste styrke. IKT området endrer seg raskt og det satses hvert år mye på kompetanseutvikling. I 2015 ble det brukt kr 705.000, - på kompetansehevende tiltak. Dette er noe mindre enn foregående år, der det i 2014 ble brukt ca kr 998.000, -. Det er i tillegg gjennomført en rekke Microsoft - kurs som dekkes gjennom den inngåtte avtalen med Microsoft. Lønns - og personalrettede kostnader var i 2015 på vel kr 36 millioner. Dette utgjør ca 48 % av totale driftskostnader, noe som er en nedgang på ca 1 % fra 2014 LI KE STI LLI N G IKT området er fortsatt en mannsdominert bransje. Av ordinært ansatte (ekskl. lærlinger og deltidsansatt e ) er 78,7 % menn og 21,3 % kvinner. Av de fem lærlinge ne er fire menn og en kvinne. Snittet av kvinners lønn (desember lønn) korrigert for daglig leder, er 98,2 % av menns lønn. Blant lederne i selskapet er kvinneandelen 50 %. FR AVÆR Som det går fram av den forenklede t abellen under, er den samlede fraværsprosenten for selskapet på 7, 05 %. Det er en jevn økning i fravær fra 2012, der samlet fravær var på 4,18 %. Det er nedgang i barns sykdom og egenmeldinger fra 2014, men økning innen sykemeldinger. År Egenmelding 1-3 dager 4-16 dager 17 dager eller høyere Totalt fravær 2011 1,66 % 0,07 % 0,28 % 2,70 % 4,71 % 2012 1,42 % 0,02 % 0,31 % 2,43 % 4,18 % Egenmelding Barns eller barnepassers Sykemelding sykdom 2013 2,32 % 0,42 % 3,12 % 5,86 % 2014 2,21 % 0,37 % 4,23 % 6,81 % 2015 1,49% 0,31% 5, 07% 7, 05 % Merk: Selskapet gikk over til nytt timeregistreringssystem fra 2013. ÅRSMELDING 2015 side 8 Side75

Det jobbes kontinuerlig med å påvirke og redusere både kor t tids - og langtidsfraværet. Samlet sett for 2015 ligger fraværet for høyt, og det må gjøres ytterligere tiltak for å arbeide med reduksjon. Det er langtidsfraværet ( sykemeldinger ) som vokser, og det jobbes aktivt med den enkelte ansatte for å redusere sykefraværet gjennom ulike tilretteleggingstiltak. B edriftshelsetjeneste n og NAV benyttes der dette er nødvendig. ME D AR B EI D E R TI LF R E D SH E T Det ble gjennomført ny medarbeiderundersøkelse høsten 2015. Denne ble gjennomført med ekstern bistand og basert på en standard undersøkelse med noen tilleggsspørsmål kn yttet til selskapets strategiske retning. Resultatet fra undersøkelsen stemmer med det generelle inntrykket, hvor en ser en forbedring innen noen områder og mindre utvikling innen andre områder sammenliknet med undersøkelsen fra 2013. Siden 2013 er det arb eidet målbevisst med lederadferd/oppfølging, utarbeidet nye samspillsregler, strategisk utvikling av selskapet og forbedret interne prosesser. Sommeren 2014 flyttet selskapetil nye, oppussede lokaler som har vært et viktig tiltak for å forbedre det fysis ke arbeidsmiljøet. Fra undersøkelsen i 2015: Positive trekk: Få personlige konflikter som påvirker arbeidssituasjonen Ansatte hjelper og støtter hverandre Ansatte trives sammen Ansatte får utnyttet sin kunnskap og erfaring Ansatte trives med sine arbeidsoppgaver Ansatte føler de gjør en meningsfull jobb Høy arbeidsmoral Stolt av å arbeide i selskapet Forbedringsområder: Ledere kan bli bedre på å skape samhold og engasjement Ansatte kan bli bedre til å ta initiativ for å forbedre situasjonen om de er misfornøyd e Ordninger for å overføre arbeidserfaring og kompetanse mellom ansatte kan bli bedre Ansatte opplever at s elskapet ikke utvikler seg i riktig retning Ansatte opplever ikke alltid at det kan stilles kritiske spørsmål med måten det arbeides på Ansatte mener det ikke satses aktivt på å øke kompetansen Det vil arbeides aktivt videre med forbedringsområdene fra undersøkelsen. Neste undersøkelse skal gjennomføres i 2017. Gjennom året er det gjennomført medarbeider - og målsamtaler med alle ansatte. MI LJØ I 2010 ble selskapet Miljø fyrtårnsertifisert. Selskapet ble resertifisert mot slutten av 2014. Arbeidet har styrket selskapets internkontroll og bevisstgjøring på forurensing og energibesparelse. Det har de siste årene vært gjort m ye for å redusere strømbruk knyttet til servere i datarommet. I 2015 har det blitt gjennomført ytterligere reduksjon i maskinvare, både på fysiske servere og ÅRSMELDING 2015 side 9 Side76

nettverkskomponenter. Dette har resultert i redusert behov for kjøling og UPS kapasitet i dataromm et. Reduksjonen i strømforbruket er på ca. 80 000 kwh noe som tilsvarer en nedgang på 16,5 % i forhold til 2014. Arbeidet med ytterligere reduksjoner vil fortsette i 2016, men vi vil fremover se mindre effekter. Ved utgangen av året var det kun 15 % av ser verne som fortsatt var fysiske. BR U KE R TI LF R E D SH E T Mot slutten av 2015 ble ny brukertilfredshetsundersøkelse gjennomført. Svarprosenten på undersøkelsen var 28 %(2083 svar av 7444 mulige respondenter) som er som forventet, og er tilsvarende sammenliknbare undersøkelser. Undersøkelsen ble gjennomført ved at brukerne (ansatte i kommunene) ble presentert for en rekke påstander som de da skulle gi tilbakemelding om de kjente seg igjen i. Fra undersøkelsen: Positive trekk: Jeg blir forstått når jeg henvender meg til Servicedesk Jeg møtes med en god serviceinnstilling Selskapets ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å gi meg den hjelp jeg trenger Jeg får den hjelpen jeg trenger når jeg henvender meg til Servicedesk Når jeg henvender meg med en utfordring, blir denne løst på en tilfredsstillende måte For bedringsområder: Hjelper min avdeling/enhet til å jobbe mer effektivt Er en god rådgiver innen IKT, både innen utnyttelse av systemer og anskaffelse av nye systemer/tjenester Er en pådriver for digitalisering av kommunene/fylkeskommunen Er et selskap som jo bber godt med fremtidsrettet utvikling for sine eiere Forstår behovene i offentlig sektor Det er spesielt positivt å se at bruker n e opplever å få den bistand som er forventet for å løse ulike IKT utfordringer. Gjennomgangen av forbedringsområdene viser at selskapet har et utviklingspotensialet for å kommunisere tettere med brukergruppene. Dette vil bidra til en større forståelse av hvordan IKT ytterligere kan benyttes som et sentralt verktøy i den enkeltes arbeidshverdag. TJE N E STE U TVI K LI N G F OR EI E R KOM M U N E R Selskapet har deltatt med flere ressurser i prosjekter, og bidratt til utvikling av IKT - tjenester i eierkommunene. Følgende er gjennomført i 2015 : Oppgradering av in nbyggerportal for Aust - Agder fylkeskommune Ferdigstilt anskaffelse for nytt journalsystem for legevakten i Arendal kommune Ferdigstilt etablering og tilrettelegging av IKT - løsninger for Agder Kommunale Støttetjenester (AKST) Ferdigstilt etablering av SvarU T tjenesten i sak - og arkivsystemet ephorte Etablert nettverk gjennom mindre byggeprosjekter (Stuenes skole, Froland skole, Rykene skole) for eierkommunene Bistått Aust - Agder fylkeskommune i nasjonalt fylkeskommunalt arkitekturprosjekt (FINT- prosjektet) På begynt prosjekt for utvikling av SvarUT DigitalPrint. En «utskriftsløsning» for å sende dokumenter elektronisk gjennom nasjonal SvarUT - tjeneste. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom 25 kommuner, og skal ferdigstilles i 2016. Påbegynt prosjekt for in nføring av nytt WEB - publiseringsverktøy for de tre kommunene. Ferdigstilles etter plan 2016. Anskaffelse og implementering av ny GIS innsynsløsning. Ferdigstilles etter plan 2016. ÅRSMELDING 2015 side 10 Side77

Påbegynt prosjekt for innføring av nytt skoleadministrativt system for de t re kommunene. Ferdigstilles etter plan 2016. Påbegynt prosjekt for innføring av nytt Sak og Arkiv system for alle eierkommunene. Ferdigstilles etter plan 2016. Påbegynt prosjekt for innføring av nytt ERP - system for alle eierkommunene Ferdigstilles etter pl an 2017. Påbegynt prosjekt for innføring av skoleadministrativt system for fylkeskommunen. Ferdigstilles etter plan 2017. IN TE R N E P R OSJE KTE R IKT Agder har gjennomført en rekke tekniske prosjekter knyttet til teknologisk utvikling og effektivisering. Følgende er de største prosjektene som er gjennomført i 2015 : Domenemigrering av Arendal og Grimstad Utvidelse av sentral lagringsenhet med raskere teknologi Oppgradering av b ackupløsning Satt i drift ny løsning for sikker utskrift (Safecom Follow - Me - Print» ) i alle soner Migrert Oracle databaseservere over til virtuelt miljø Implementert Hybrid tilknytning til Microsofts skytjenester Office 365 Imple mentert og forberedt epost - system for en migrering til Exchange 2013 Byttet brannmurer på alle sensitive lokasjoner i Arendal Kommune Ferdigstilt omlegging til felles trådløsløsning for alle lokasjoner. Avviklet alle gamle løsninger. Implementering av ny e redundante brannmurer Satt i drift ny løsning for sentralt håndtering av IP - a dressetildeling (Infoblox DHCP) Implementert ny sentral nettverkskjerne Utbygging og oppgradering av nettverk på sentrale lokasjoner Implementert sentral redundant løsning for in ternett ØK ON OMI Selskapet har utviklet en prismodell for eierkommunene som er grunnlag for betaling for selskapets tjenester. Den enkelte kommune betaler for de tjenester som rent faktisk tas ut. Dette gir en forutsigbarhet både for den enkelte kommune og selskapet. Til grunn for prismodellen ligger en tjenestenivåavtale (Service Level Agreement SLA) som styrer kvalitet på tjenestene. Selskapet hadde i 2010 og 2011 underskudd på grunn av finansiering av flere felles prosjekter for infrastruktur. Eierko mmunene finansierte flere anskaffelsesprosjekter for felles systemer gjennom IKT Agder. Prosjektregnskapene for disse ble i 2013 avsluttet, og gjenstående midler ble tilbakeført til eierkommunene. Selskapet har gått i overskudd hvert år siden 2012. I 2015 har følgende økono miske tiltak blitt gjennomført. Kostnadsnivået har gått noe ned sammenliknet med 2014 - nivå. Dette l å som en forventing i budsjettvedtaket fra representantskapet. Pensjonskostnadene har blitt betydelig lavere enn budsjettert. Eierkommunen e fikk utbetalt kr 2 millioner i desember pga. mindreforbruket. S elskapet går i 2015 med et høyere overskudd enn budsjettert. Årsaken til dette er knyttet til høyere inntekter (økt antall tjenester /uttak og prosjektaktivitet ), og et mindre forbruk innenfor lønn s kostnader, avskrivning s kostnader ( færre investeringer) o g andre drifts kostnader. Budsjettert mål for selskapet i 2015 v ar et 0 - resultat. Det fokuseres gjennom året på å effektivisere og spare kostnader - enten kostnader som gir effekt for inn eværende år eller kostnader som gir en varig effekt. Sistnevnte vil bidra til en lavere pris gjennom produkt - og prismodellen til selskapet. ÅRSMELDING 2015 side 11 Side78

Kostnadsanalyse Det ble høsten 2013 gjennomført en kostnadsvurdering av selskapets priser og kostnadsnivå. Analysen ble utført av objektiv part og sammenlikne t kostnadsnivået med andre tilsvarende selskaper. Kostnadsvurderingen ble utført ved å se på IKT - kostnader og administrasjonskostnader opp mot tjenesteomfang, IKT - modenhet og kundetilfredshet. Det er viktig å påpeke at en kostnadsvurdering ikke vil være 100 % nøyaktig, da det alltid vil være en rekke usikkerhetsfaktorer. Resultate t må derfor sees på som en indikasjon og som gi r muligheter for en ytterligere analyse. Tallgrunnlaget er fra 2012. S elskapet har gjennomført ytterligere kostnadsreduksjoner i 2013, 2014 og 2015. IKT Agder kom bra ut i forhold til de andre se lskapene som var med i analysen. Selskapet har gode, kvalitative tjenester t il et riktig kostnadsnivå. Det vil alltid være område r som kan videreutvikles, og selskapet har som mål å ytterligere effektivisere og samordne IKT området for våre eierkommuner. I forbindelse med utførte analyse, er det utviklet et verktøy som gjør det mulig å gjennomføre nye analyser og sammenlikninger mot flere tilsvarende selskaper. IKT Agder vil med jevne mellomrom utføre slike analyser for å sjekke ut at vi fortsatt har et riktig nivå i forhold til tjenester, kvalitet og kostnader. Det er planlagt ny kostnadsanalyse i 2017. Økonomisk utvikling i selska pet 2011 2014 Inntekter fra eierkommuner Endring fra Korr. 2011 2012 2013 2014 2015 2011 SSB Salg til eier 65 471909 73 144224 73269660 77160440 76 027430 16,12 % 6,72 % Inntekten fra eierkommunene har fra 2011 økt med 6,72% utover konsumprisindeksen. For 2015 har følgende hovedendringer kommet : Økt antall PCer og tynnklienter, +0,9 mill Økning trådløst nett, +0,3 mill Økt antall Agressomoduler, + 0,3 mill Økning linjeleie til TDC, +0,8 mill Helårsvirkning ITET Sykefraværsopp følging, +0,1 mill Utvidelse (drift og lisenser) innbyggerportal, +0,2 mill Økte kostnader til Powel pga. Gemini Portal, +0,1 mill Helårsvirkning og volumøkning IAM - system, +0,7 mill Utvidet funksjonalitet, system for sikker utskrift, +0,1 mill Eierkommunene fikk kreditert kr 2 millioner av inntektene mot slutten av desember. Dette ble gjort pga. et stort mindreforbruk av kostnader (pensjon). Ordinære driftskostnader 2011 2012 2013 2014 2015 Endring fra 2011 Leie lokaler 3 204 378 3 137 512 3 118 288 2 988 719 2 781 882-13,18 % - 22,58 % Leieavtaler, utstyr, 4 003 228 4 181 629 2 254 793 3 924 145 4 470 972 11,68 % 2,28 % Inventar, vedlikehold 1 597 868 1 536 337 1 610 003 2 623 499 2 387 524 49,42 % 40,02 % Regnskap og revisjon 219000 235125 253000 249000 256000 16,89 % 7,49 % Konsulentbruk 2 487 804 2 470 916 2 546 833 1 920 335 3 752 014 50,82 % 41,42 % Rekvisita og aviser 306 800 84 802 35 006 41 532 39 770-87,04 % - 96,44 % Kurs og opplæring 855 637 653 421 838 470 929 317 621 321-27,38 % - 36,78 % Løpende utg ifter og leiebiler Kontingenter, forsikr ing, styret Korr SSB 1 103 351 1 057 802 802 465 836 546 1 033 236-6,35 % - 15,75 % 111 006 152 921 247 955 184 745 314 033 182,90 % 173,50 % 13 889 072 13 510 465 11 706 813 13 697 838 15 656 752 12,73 % 3,33 % ÅRSMELDING 2015 side 12 Side79

Oversikten viser driftskostnader ekskl. lønn, avskrivninger og prosjekter. Kolonnen Korr SSBviser endringen av den enkelte kostnadspost regulert for konsumprisindeks. Lønns - og personalkostnader 2011 2012 2013 2014 2015 Endring fra 2011 Korr med SSB Direkte lønnskostnader 29 065 684 29 832 925 33 650 630 35 676 534 34 734 157 19,50 % - 0,80 % Andre lønnskostnader 520 033 831 228 566 786-298 932-503 274-196,78 % - 217,08 % 29 585 718 30 664 153 34 217 416 35 377 602 34 230 883 15,70 % - 4,60 % Lønns - og personalkostnaden har gått samlet sett ned med 4,6 % ift til lønnsindeksen. Av A ndre lønnskostnaderer det spesielt sykepengerefusjonen som har gått opp. Dette gir i 2015 som tabellen over viser, et negativt tall («en positiv kostnad»). Kostnader næ r knyttet til kunde og prosjekt Endring fra 2011 2012 2013 2014 2015 2011 Avskrivninger 6 022 366 7 712 780 5 942 506 5 099 087 6 206 765 3,06 % Kundekostnader HW/SW 18 391264 14 633762 16969625 14923339 16 356754-11,06 % Finans 3 070 056 1 485 101-90 755 29 436 106 301-96,54 % 27 483 686 23 831 644 22 821 376 20 051 861 22 669 820-17,52 % De store investeringene utført i perioden 2006 2008 nådde sin avskrivningstopp i 2011. Selskapet har fra 2012 gått med overskudd da en gjennom det enkelte år har hatt forhold som tilsier en høyere besparelse enn budsjettert. Dette har vært besparelser som har vært knyttet til det enkelte år. Overskuddene i 2012 og 2013 har blitt disponert ti l å synliggjøre selskapets pensjons - forpliktelse, styrkning av egenkapital og tilbakebetaling til eierkommunene. Regnsk a psresultat RESULTAT 2011 2012 2013 2014 2015 Resultat - 4 937 642 5 505 106 5 935 419 3 968 343 5 912 039 Overføringer : Annen egenkapital 5 505 106 2 000 000 3 000 000 Tilbakebetaling eiere 3 935419 3 968343 2 912039 Pensjonsforpliktelse 5 042 110 Minus tall = underskudd, positivt tall = overskudd 2011: Underskuddet var budsjettert bruk av avsetninger ÅRSMELDING 2015 side 13 Side80

Regnskapsoversikt Regnskapet til selskapet kan deles i tre: 1. Regnskap for prosjektaktivitet I KT Agder fører I KT - prosjektregnskapene for eierkommunene, og skiller disse ut. 2. Regnskap for drift Dette er selve driftsregnskapetil selskapet, og som kan sammenliknes med vedtatte budsjett og regnskap fra tidligere år. 3. Regnskap offisielt er selskapets offisielle regnskap, summen av prosjekt og drift. 2015 2015 2015 2015 2014 2014 2014 2014 Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Prosjekter Drift (Drift) Offisielt Prosjekter Drift (Drift) Offisielt Driftsinntekter Salg til eier 1 795 856 74 231 575 79 200 000 76 027 430 2 797 516 72 162 912 71 415 000 74 960 428 Salg til eiers selskaper og andre 307 965 1 091 055 1 300 000 1 399 020 19 110 1 893 455 1 400 000 1 912 565 Andre inntekter 2 200 012 2 200 013 Sum driftsinntekter 2 103 821 75 322 630 80 500 000 77 426 450 5 016 638 74 056 367 72 815 000 79 073 006 Aktiverte ikke fakturerte prosjekt 6 247 567 6 247 567 Driftskostnader Lønns- og personalkostnader 0-34 230 883-40 006 000-34 230 883 3 861-35 381 463-37 039 000-35 377 602 Avskrivninger 0-6 206 765-10 270 000-6 206 765 0-5 099 087-5 542 001-5 099 087 Leie- og Leasing 0-5 842 913-5 817 000-5 842 913 0-5 574 758-6 218 000-5 574 758 Anskaffelse HW og SW -749 785-17 766 695-16 720 000-18 516 480 1 168 280-15 563 009-15 057 000-14 394 728 Interne prosjekter 152 438-167 727 0-15 289-1 940 484-1 378 387-1 380 999-3 318 871 Andre driftsutgifter -7 732 269-5 109 009-7 287 000-12 841 278-4 247 653-7 062 527-7 553 000-11 310 181 Sum driftsutgifter -8 329 616-69 323 992-80 100 000-77 653 607-5 015 996-70 059 231-72 790 000-75 075 227 Driftsresultat 21 772 5 998 638 400 000 6 020 410 642 3 997 136 25 000 3 997 779 Finansinntekter- og kostnader Renteinntekter, andre finansinntekter 35 738 251 000 35 738 0 51 437 100 000 51 437 Rentekostnader, andre finanskostnader -2 069-142 039-651 000-144 108-642 -80 230-125 000-80 873 Resultat av finansposter -2 069-106 301-400 000-108 370-642 -28 793-25 000-29 436 Årsresultat 19 703 5 892 337 0 5 912 040 0 3 968 343 0 3 968 343 Merk: Inntekter er angitt som positive tall, kostnader som negative tall. Resultate t viser overskudd. Årets resultat er bedre enn budsjettert og ligger innenfor en ramme som tilsier at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. ÅRSMELDIN G 2015 side 14 Side81

VE D LE GG1 ÅR SR E GN SK API K T AGD E RI K S 2015 Resultatregnskap 2015 Driftsinntekter Noter 2015 2014 Salg av tjenester til eierkommunene 1,2,8 76 027 430 77 160 440 Andre inntekter 1 399 020 1 912 565 Sum Driftsinntekter 77 426 450 79 073 005 Aktiverte fellesprosjekter 6 6 247 567 Driftskostnader Lønns - og personalkostnader 3,4,5 34230883 35 377602 Avskrivninger 6 6 206 765 5 099 087 Andre driftsutgifter 37 215 960 34 598 538 Sum Driftskostnader 77 653 608 75 075 227 Driftsresultat 6 020 409 3 997 778 Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter 35 738 51437 Rentekostnader 144108 80873 Resultat av finansposter - 108370-29436 Årets resultat 5 912 039 3 968 343 Overføringer Tilbakebetaling til eierne - 2 912039-3 968343 Overføring til annen egenkapital - 3 000 000 - Sum overføringer - 5 912 039-3 968 343 ÅRSMELDING 2015 side 15 Side82

Balanse pr. 31.12.15 Anleggsmidler Noter 2015 2014 Varige driftsmidler Maskiner og utstyr 6 24295603 17 700864 Finansielle anleggsmidler Egenkapitalinnskudd KLP 336821 279528 Sum anleggsmidler 24632424 17 980392 Omløpsmidler Kundefordringer 2 1 969220 10 004132 Andre fordringer 6 979563 4 150670 Kasse og bankinnskudd 7 2 692016 1 452355 Sum omløpsmidler 11640799 15 607157 Sum eiendeler 36273223 33 587550 Egenkapital Opptjent egenkapital Overføring til eierne 2 912039 Annen egenkapital 8 152884 5 152884 Sum egenkapital 11064923 5 152884 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelse KLP 3 7 994924 8 527559 Sum avsetning for forpliktelser 7 994924 8 527559 Kortsiktig gjeld Kassekreditt 7-889613 Leverandørgjeld 11 12017167 8 823540 Skyldig skattetrekk 1 161990 1 078136 Skyldig arbeidsgiveravgift 665250 619722 Skyldig merverdiavgift 1 204539 Påløpte feriepenger 3 383886 3 234324 Avsatt for tilbakebetaling til eierne 0 3 968343 Annen kortsiktig gjeld 11-14 917 88891 Sum kortsiktig gjeld 17213376 19 907107 Sum egenkapital og gjeld 36 273 223 33 587 550 ÅRSMELDING 2015 side 16 Side83

Side84 ÅRSMELDIN G 2015 side 17

Kontantstrømoppstilling 01.01 31.12.15 Noter 2015 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat 5 912 039 Ordinære avskrivninger 6 6 206 765 Endring pensjonsforpliktelser - 532 635 Endring i kortsiktige fordringer 5 206 019 Endring i kortsiktig gjeld - 2 693 731 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 14 098 457 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler 6-12 801 503 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - 12 801 503 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Endring egenkapitalinnskudd - 57 293 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - 57 293 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 1 239 661 Kontanter og kontantekvivalenter 01.01 1 452 355 Kontanter og kontantekvivalenter 31.12. 2 692 016 ÅRSMELDING 2015 side 18 Side85

NOTE R TI L R E GN SK AP E T2015 Note 1 Regnskapsprinsipper Agder IKT Driftssenter IKS er et interkommunalt selskap som fører regnskapet etter regnskapslovens bestemmelser for foretak. Fram til og med 2014 ble regnskapet ført som lite foretak. Prosjekter i arbeid er inntektsført i henhold til fremdrift. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som an leggsmiddel/langsiktigjeld. Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Varige driftsmidler er balanseført og avskrives over driftsmidlets forvent ede levetid. Selskapets ansatte er omfattet av en kollektiv pensjonsordning gjennom Kommunal Landspensjonskasse som oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Dette er en forsikret ordning. Pensjonsordningen er omtalt i note 3. Note 2 Prosjekter i arbeid Selskapet utfører både prosjekter for enkelte av eierkommunene og felles prosjekter. Her er tatt med prosjekter som enten var pågående ved inngangen til året eller ikke avsluttet ved årets slutt. Fellesprosjektene skal midlertidig finansieres av selskapet og faktureres først når de er avsluttet. Se note 6. Andre prosjekter faktureres løpende. Enkeltprosjekter for kommunene - faktureres løpende Pågående Endring Pågående 01.01.2015 2015 31.12.2015 A - melding Fase 1-83 790 83 790 Videreutvikling Ansattportal 18700-18700 0 Kartlegging av livssyklus - fagsystemer 465-465 0 Samhandlingsløsning 130620-130620 0 A - melding Arendal pensjonskasse - 14 700 14 700 0 Grimstad Kulturhus - 144400-144400 51295-195695 - 144400 Endringer i 2015 inngår i resultatregnskapet. Pågående 31.12.2015 inngår i kundefordringer i balansen. ÅRSMELDING 2015 side 19 Side86

Note 3 Pensjonsforpliktelser Selskapet har kollektiv pensjonsforsikring i KLP Forsikring. Pensjonsordningen er ytelsesbasert og er tilpasset nytt avtaleverk for offentlig tjenestepensjon, inklusive pensjonen fra folketrygden. Balanseført verdi for pensjonspremiefond og pensjonsforpli ktelser samsvarer med beste estimat pr. 31.12.2015 beregnet av KLP. Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktels er innarbeidet i regnskapet. Estimatendringer pr. 31.12.2015 er resultatført etter beregning fra KLP i henhold til regnskapslovens regler. Pensjonskostnad: 2015 2014 Årets opptjening 3 834 094 3 715 995 Rentekostnad 1 263 043 1 194 443 Forventet avkastning - 1 075 641-982 293 Adm.kostnader 202 626 207 377 Resultatført estimatavvik - 1 239 396 1 039 150 Netto pensjonskostnad 2 984 726 5 174 672 Pensjonspremie dekt av de ansatte - 512395-487716 Selskapets andel av pensjonskostnaden 2 472331 4 686956 Arbeidsgiveravgift netto pensjonskostnad 348 599 660 861 Netto pensjonskostnad inkl. arbeidsgiveravgift 2 820930 5 347817 Spesifikasjon av brutto pensjonspremiemidler pr. 31.12 31.12.2015 31.12.2014 Brutto pensjonsmidler 01.01 23 271 604 20 143 436 Estimatavvik midler 01.01-1 365 600-183 566 Faktiske pensjonsmidler 21 906 004 19 959 870 Forfalt premie inkl. adm. 3 451 540 3 157 148 Administrasjonskostnad - 202 626-207 377 Utbetalinger - 796 795-620 330 Forventet avkastning 1 075 641 982 293 Brutto pensjonspremiefond 31.12 25433764 23 271604 Spesifikasjon av brutto pensjonsforpliktelse pr. 31.12 31.12.2015 31.12.2014 Brutto pensjonsforpliktelse 01.01 30745363 25 599671 Estimatavvik forpliktelse 01.01-2 604 996 855 584 Faktisk forpliktelse 28140367 26 455255 Årets opptjening 3 834 094 3 715 995 Rentekostnad 1 263 043 1 194 443 Utbetalinger - 796 795-620 330 Brutto pensjonsforpliktelse 31.12 32440709 30 745363 Netto pensjonsforpliktelse 7 006 945 7 473 759 Beregnet AGA på netto pensjonsforpliktelse 987 979 1 053 800 Balanseført netto forpliktelse inkl. aga 7 994 924 8 527 559 ÅRSMELDING 2015 side 20 Side87

Økonomiske forutsetninger: 2015 2014 Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet lønnvekst 2,97 % 2,97 % Forventet G - regulering 2,97 % 2,97 % Forventet pensjonsregulering 2,20 % 2,97 % Forventet avkastning 4,65 % 4,65 % MEDLEMSSTATUS 01.01.2014 01.01.2015 Antall aktive 47 49 Antall oppsatte 23 26 Antall pensjoner 3 4 Gj.snittlig pensjonsgrunnlag, aktive 513844 516237 Gj.snittlig alder, aktive 42,07 42,42 Gj.snittlig tjenestetid, aktive 7,34 7,82 Note 4 Spesifikasjon av lønnskostnader Lønns - og personalkostnader fordeler seg slik: LØNNSKOSTNADER 2015 2014 %- vis endring Lønn inkl. feriepenger 26 969 006 25 673 464 5,05 % Arbeidsgiveravgift 4 239 326 4 061 852 4,37 % Pensjonskostnader *) 2 440 332 4 983 765-51,03 % Andre personalkostnader 582 219 658 521-11,59 % Sum lønns - og personalkostnader 34 230883 35377602-3,24 % *) Pensjonskostnader: Netto pensjonskostnad inkl. aga kr. 2 820930 - > se note 3 Reduksjon avsetning AFP 62-56 kr. 0 Tilskudd sikringsordningen KLP kr. 33 822 AGA av årets betalte premie som inngår i linjen for arbeidsgiveravg. kr. - 414420 Pensjonskostnader kr. 2 440332 ÅRSMELDING 2015 side 21 Side88

Note 5 Antall ansatte, godtgjørelse til styre og revisor og daglig leder Selskapet har i tillegg til fast ansatte, fem lærlinger, hvorav tre som har sitt ansettelsesforhold hos Aust - Agder fylkeskommune. Ved utgangen av året 31.12.2015, var det 47 ansatte fordelt på 45,8 stilling med følgende aldersfordeling: 31. desember Antall 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60+ 2014 48 5 11 20 9 3 2015 47 5 10 19 10 3 Det er utbetalt kr. 50 000 som godtgjørelse til styreleder i 2015. Utbetalt lønn og annen godtgjørelse til daglig leder utgjør kr. 911143. Årslønn daglig leder pr. utgangen av året var kr. 917000. Som honorar til revisor er det kostnadsført kr. 42 000 ekskl. mva for revisjon og bistand Note 6 Driftsmidler 2015 Inventar Maskinvare Programvare Felles prosjekt Sum driftsmidler Anskaffelseskost 01.01. 2 320615 30343030 21007337 53670982 Tilgang i året 4 042625 2 511312 6 553937 Aktiverte fellesprosjekter 6 247567 6 247567 (Se under) Anskaffelseskost 31.12 2 320615 34385655 23518649 6 247567 66472486 Akk. Avskrivninger 31.12-435115 - 22386265-19355503 - 42176883 Bokført verdi 31.12. 1 885500 11999390 4 163146 6 247567 24295603 Årets avskrivninger 290077 4 247185 1 669503 Ikke 6 206765 startet Økonomisk levetid 8 år 5 år 4 år Aktiverte fellesprosjekter: Fellesprosjekter for kommunene a vskrives/ faktureres ved avslutning Pågående 1.1.2015 Endring 2015 Pågående 31.12.2015 Skoleadministrativt system 0 548750-548750 GIS innsyn 0 999524-999524 Web publisering 0 1 591248-1 591248 Sak/ Arkivsystem 0 1 928193-1 928193 ERP system 0 1 179852-1 179852-6 247567 Endringer driftsmidler: 2015 2014 Endring Inventar 1 885 500 2 175 577-290 077 Maskinvare 11 999 390 12 203 950-204 561 Programvare 4 163 147 3 321 337 841 809 Fellesprosjekter 6 247567 0 6 247567 eierk ommunene Maskiner og utstyr 24 295603 17 700864 6 594739 Ca 50 % av ø kningen i driftsmidle ne fra 2014 til 2015 kommer hovedsakelig fra aktiveringen av fellesprosjektene. ÅRSMELDING 2015 side 22 Side89

Note 7 Kasse - og bankinnskudd Utgjør kr. 2 692016, herav bundne skattetrekksmidler på kr. 1 512355. Selskapet har en innvilget trekkrettighet på kr. 37 mill. Note 8 Salg av varer og tjenester til eierkommunene Selskapets utfakturering til eierkommunene skjer på grunnlag av faktisk forbruk. I 2015 og 2014 fo rdeler denne utfaktureringen seg som følger: Eier: Utfakturert 2015 %- fordeling Utfakturert 2014 %- fordeling Arendal kommune 33 873557 44,44 % 33022951 44,05 % Froland kommune 5 373 730 7,05 % 5 449 144 7,27 % Grimstad kommune 18 621 310 24,43 % 18 281 713 24,39 % Aust - Agder fylkeskommune 18 354529 24,08 % 18206620 24,29 % Sum 76 223 125 100,00 % 74 960 428 100,00 % Endring prosjekter i arbeid jfr note 2-195 695 2 200 012 Årets inntekter fra eiere 76 027 430 77 160 440 Note 9 Egenkapitalinnskudd KLP Innbetalt egenkapitaltilskudd skal regnskapsføresom en eiendel i balansen. Beløpet som skal føres i regnskapet for 2015 er egenkapitaltilskuddet fra balansen 31.12.2014 tillagt innbetalt egenkapitaltilskudd i 2015 Note 10 Fordringer 2015 2014 Endring Eierkommunene 1 717531 9 957297-8 239766 Eierkommunenes virksomheter 0 1 145-1 145 Andre kunder med begrenset ansvar (AS) 0 22524-22524 Private og privat næringsdrivende 10456 7 761 2 695 Opptjent inntekt 241232 15405 225827 Sum Kundefordringer 1 969220 10004132-8 034913 Diverse kortsiktige fordringer 49400 564457-515057 Utlegg/deling utgift - ikke i forb med leveranse 0 32 840-32 840 Oppgjørskonto MVA 536 472 0 536 472 Periodiserte kostnader 6 393 691 3 553 373 2 840 319 Sum Andre fordringer 6 979 563 4 150 670 2 828 893 ÅRSMELDING 2015 side 23 Side90

Note 11 Gjeld 2015 2014 Endring Leverandørgjeld - 33 468-30 063-3 406 Kredittforetak og finansieringsselskaper - 13 990-0 - 13990 Forsikring - 100729-97 459-3 270 Eierkommuner - 689099-354491 - 334608 Statlig virksomhet - 31 223-56 425 25 202 Andre kunder med begrenset ansvar (AS) - 10164136-7 666385-2 497751 Private og privat næringsdrivende - 946338-503866 - 442472 Reskontro - 38 183-114851 76 668 Leverandørgjeld - 12017167-8 823540-3 193627 Nettolønn til utbetaling - 2 654-33 354 30 700 Påløpte kostnader 0-54 073 54 073 Kaketrekk ansatte 11692 15774-4 082 Kantinetrekk 9 630-17 238 26 867 Uidentifiserte OCR - betalinger - 3 750 0-3 750 Annen kortsiktig gjeld 14917-88 891 103808 Periodisering over årsskiftet har økt. Gjeld til private foretak er derfor større enn i 2014. ÅRSMELDING 2015 side 24 Side91

VE D LE G G2 - RE VI SOR S B E R E TNI N G201 5 ÅRSMELDIN G 2015 side 25 Side92

Side93 ÅRSMELDIN G 2015 side 26

VE D LE GG3 - IN F OR M ASJON OM SE LSKA P E T Avdeling Service Avdeling Service består ved utgangen av 2015 av 20 ansatte fordelt på 19,4 årsverk. I tillegg kommer ytterligere tre lærlinger fra Aust - Agder fylkeskommune. Totalt har IKT Agder ansvar for 5 lærlinger. Serviceavdelingen har deltatt aktivt med å øke kundetilfredshet og arbeidsmiljø. Det har vært arbeidet med å få redusert sykefravær i avdelingen i samarbeid med Agder Arbeidsmiljø. Avdelingen fikk i 2015 ove rført en ressurs fra prosjektavdelingen. Avdeling har to hovedfunksjoner: Servicedesk som behandler henvendelser fra brukerne Serviceteknikere som bistår brukere ute på eierkommunenes lokasjoner Avdelingen har følgende ansvars - og arbeidsområder: Servic edesk er S ingel P oint O f C ontact (SPOC) mot IKT Agder Avdelingen skal bidra til effektiv e og kundetilfredse løsninger Gi god og riktig informasjon til brukerne, både knyttet til driftsmeldinger og annen sentral informasjon Arbeide proaktivt for å holde stabil drift knyttet til problemer eller feil Avdelingen skal: o Videreformidle henvendelser videre inn i organisasjonen o Bidra til innføringsstøtte ved realisering av nye produkter og tjenester. Dette inkluderer også utvikling av rutiner og arbeidsprosesse r for videre vedlikehold o Levere og klargjøre klientutstyr til brukere o Administrasjon av brukere og tilganger til ulike tjenester Servicedesk har åpningstider fra kl. 0700 1700. Utvidet åpningstid realiseres gjennom forskjøvet arbeidstid og fungerer tilfredsstillende. Totalt i 2015 er det registrert 23972 henvendelser. I 2014 ble det registrert 17751 henvendelser. Det te er en relativt stor økning som er knyttet direkte opp mot forbedrede arbeidsprosesser og gjennomførte endringer i infrastruktur/nye løsninger. Det har vært et høyt fokus på å registrere alle innkomne henvendelser. G evinsten av innføring en av SIKT/IAM har enda ikke gitt den reduksjon en i antall henven delser som var estimert. Det har vært arbeidet med informasjon i sa marbeid med eierkommunene og internt i selskapet for å redusere antall henvendelser knyttet til passord, for å oppnå forventet gevinst. Serviceavdelingen har i samarbeid med driftsavdelingen videreutviklet tjenesten for driftssenter. Drift s sente r er nå o rganisert mellom avdelingene og dekker både funksjonen med overvåkning og brukersupport utover normal arbeidstid. Gevinstene av dette er reduksjon av antall uforutsette hendelser, kompetanseheving internt i IKT Agder og en styrking av felles ansvar for op pgaven. Det har i 2015 vært utført flere og større tekniske endringer. Serviceavdelingen har vært en viktig bidragsyter i arbeidet. Ressurser arbeider med utfordringene på tvers av avdelingsstrukturen, både i forhold til planlegging og gjennomføring av prosjekter og oppgaver i linje organisasjonen. Avdeling Drift Avdelingen består ved utgangen av 2015 av 1 6 årsverk og har ansvar for ivaretakelse av blant annet følgende oppgaver: Utføre proaktiv drift ved å overvåke de til enhver tid gjeldende tekniske løsninger i henhold til våre eierkommuners avtalte og gjeldende SLA Sikre optimal forvaltning, drift og utvikling av basis infrastruktur og tjenester innenfor områdene database, serv er plattform, nettverk, samhandling, sikkerhet, lagring og backup og telefoni Planlegging, koordinering og implementasjon av nye tekniske løsninger og tjenester ÅRSMELDING 2015 side 27 Side94

Videreutvikle tjenester og forvaltning av systemer med tanke på best mulig økonomi Vedlikehold e, dokumentere og utvikle teknisk løsningsdesign Forvalte og utvikle plattform for nettverk, teknisk sikkerhet og kommunikasjonstjenester Bistå med teknisk produktstøtte og oppdragsbasert prosjektstøtte ved behov Forvalte og utvikle test - og utviklingsmilj øer i henhold til behov Avdelingen overførte i løpet av året en utviklingsressurs til prosjektavdelingen. Organisering av samarbeidet (IKT forvaltningsorganisasjonen) mellom selskapet og kommunene ble endret sommeren 2015. I denne forbindelse gikk driftsavdelingens medarbeidere inn med et medlem i de fleste forvaltningsgruppene. Avdelingsleder deltar i den sentrale forvaltningsledelsen. Avdelingen har i 2015 fortsatt med videreutvikling og forbedr ing av grunnleggende teknisk infrastruktur, spesielt i forhold til nettverk og sikkerhet. Videre utbygging av trådløse nett verk har i løpet av året blitt sluttført, og en har nå en moderne og homogen plattform som muliggjør en stabil og fremtidsrettet forvaltning av tjenesten. Det har også vært et fortsatt fokus på virtualisering og konsolidering av gjenstående fysiske servere noe som forankret i st r ategi en om høyere grad av redundans og reduksjon av fotavtrykk i datarom. Dette er også med på å redusere driftskostnader på daglig drift og investeringskostnader. Det har i løpet av året vært mange større feil - hendelser (pri.) av varierende karakter. Noen mer alvorlige e n n andre, men de fleste har blitt løst forholdsvis raskt. Komm unene er fornøyd med at saker nå blir kategorisert riktig, og at hver hendelse får den oppmerksomhet den skal ha i forhold til alvorlighetsgrad. Av større tekniske endringer kan det nevnes oppgradering av sentral lagringsenhet, innkjøp og etablering av nye sentrale brannmurer, oppgradering av backupløsning, implementering av n y nettverkskjerne samt etablering av redundant infrastruktur mot internet t. Avdelingen har også arbeidet med planlegging og gjenno mføring av domenemigrering. Alle v åre eiere har pågående byggeprosjekter hvor IKT Agder bidrar med rådgivning, design og implementering av totalløsninger for nettverk. Det har vært få større byggeprosjekter i 2015, men det har vært flere mindre ombyggings prosjekter spesielt i forhold til omlegging til ny e trådløs e nettverks løsnin g er på mange lokasjoner. Avdelingen har i løpet av året styrket kompetanse ytterligere ved at de fleste ansatte har gjennomført kurs og seminarer innenfor eksisterende og nye tje nesteområder/teknologier. Avdeling P ro sjekt Ved utgangen av 2015 er det av 10 medarbeidere i avdelingen innenfor fagområdene prosjektledelse, utvikling, IT - og løsningsarkitektur, avtaleforvaltning og strategisk/forretningsmessig kundeoppfølging. Avdeling en ansatte en prosjektleder i begynnelsen av året, og fikk ila året overført en utviklingsressurs fra d riftsavdelingen. I tillegg sluttet forretningsrådgiver i mars og ble erstattet av en digital rådgiver i juni. Kundeoppfølgingen knyttet til leveranser iht. til SLA organiseres i avdelingen, og har gjennom året fulgt en fast plan avtalt med hver kunde (se vedlegg 4). I tillegg ble det høsten 2015 gjennomført brukerundersøkelse. Organisering av samarbeidet mellom selskapet og kommunene ble endret sommeren 2015. I denne forbindelse gikk prosjektavdelingens medarbeidere ut av forvaltningsgruppene. Avdelingen deltar imidlertid fortsatt aktivt i utviklingsdelene av samarbeidet, gjennom prosjekter og utviklingsenheten Drivhuset. Avdelingen har i 2015 jobbet med levering av flere store prosjekter. I alle prosjektene har avdelingen bistått med hovedprosjektleder. I tillegg har avdelingen bidratt med innkjøpsansvarlig og løsningsarkitekt i de fleste prosjektene. Avdelingen kan ved ut gangen av 2015 levere en total - pakke ÅRSMELDING 2015 side 28 Side95

for prosjektgjennomføring med god kvalitet. Prosjektlederkompetansen i avdelingen brukes også ved gjennomføring av større interne prosjekter av mer teknisk karakter. Det jobbes kontinuerlig med å heve kvalitet og syste matikk for prosjektgjennomføring. Prosjektrammeverk for IKT Agder samarbeidet ble levert i mars 2015 og blir kontinuerlig oppdatert og revidert. Også rutiner og maler for anbud og forhandlinger har vært jobbet med og fått et betydelig lø f t ila året. I forb indelse med prosjektene for identitetsløsning, sak og arkiv løsning og ERP, har avdelingen også levert prinsipper for integrasjoner og løsningsdesign som skal samles i et eget dokument for Arkitektur - og integrasjonsprinsipper. Fra høsten 2015 har avdeli ngen jobbet med etablering av en nasjonal tjeneste for sending av dokumenter til den nasjonale tjenesten SvarUT. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner, og blir selskapets første nasjonale tjeneste. Avdelingen har gjennom året hatt de fleste ansatte på et eller flere kurs/seminar for å vedlikeholde/øke kompetansen innenfor fagfeltene avdelingen representerer. ÅRSMELDING 2015 side 29 Side96

VE D LE GG4 - OP P SU M M E RI N G F R A ÅR LI GE E VALU E RI N GSMØTE R F OR OP P FØLGI N G AV TJE N E STE NI VÅ( SL A) I henhold til pkt. 1.4 i gjeldende SLA skal referat fra de årlige SLA - evalueringsmøtene vedlegges årsmeldingen. Evalueringen for 2015 kan oppsummere som følger: Opplevd servicenivå G jennomsnittlig løsningstid går ytterligere ned i forhold til 2014, mens det er registrert en stor økning i antall henvendelser. Det økte antallet skyldes delvis feil som følge av store oppgraderinger av systemene for epost og applikasjonstildeling, men også at det er registrert flere saker hvor man ønsker informasjon og rådgivning. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i november 2015 viste en gjennomsnittlig tilfredshet på 4,65 på en skala fra 1 til 6, dette resultatet er svært positivt og viser at de fleste er fornøyd med servicenivået. Tilbakemeldingen fra SLA - evalue ringsmøtene understøtter dette. Omfattende hendelser som har inntruffet Rutinene for håndtering av Pri 1 - og 2 - feil sikrer riktig prioritet og nødvendig oppfølging, og som saksmengden for øvrig er det registrert en økning av slike feil. Typiske feil har v ært nettverksproblemer, feil på Citrix, print - problemer og nedetid på enkeltsystemer (eks. Gemini og Outlook). Vesentlige oppgaver for 2016 Av vesentlige prosjekter kan nevnes implementering av Office 365 og Windows 10, bytte til nye skoleadministrative l øsninger, ferdigstillelse av nytt system for webpublisering og nytt sak - og arkiv - system, og anskaffelse av nytt eller oppgradert ERP - system. Løsningen for tilrettelegging av applikasjoner og skrivebord er oppgradert og tas stadig mer i bruk, og det arbeid es videre med en telefoniløsning som skal være uavhengig av spesifikke telefonapparater. Fremtidige forhold som vil påvirke service Av større forbedringsaktiviteter som er i gang kan nevnes forbedret funksjonalitet i service management - systemet, økt fokus på standardisering av tjenester, flere selvbetjeningsløsninger, bedre system for pålogging i trådløst nett, effektivisering av innkjøpsprosessen, og forbedret system for applikasjonstildeling. Større endringer i tjenestens funksjonalitet Håndteres gjenno m kundemøter og forvaltningsorganisasjonen. Eventuelle ønsker om endringer i tjenestenivåavtalen. Alle parter godtar en videreføring av SLA i nåværende versjon. ÅRSMELDING 2015 side 30 Side97