Energieffektivisering i stormarkeder og kjøpesentre. ved Petter Arnestad Green Retail AS



Like dokumenter
Bedre lønnsomhet og miljøprestasjon i dagligvarebransjen gjennom enøk

«ET KONKRET EKSEMPEL» BYGGEBØRSEN 2015

Coop har tatt utfordringen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg

Årsrapport Energi og miljø

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket Thor Arne Hallesen

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Mer eller mindre marked?

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Energieffektivisering eksisterende bygg

VURDERING AV CO2 KLIPPFISKTØRKER

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Begynn å spare, velg eco!

Energieffektivitet i bygg

ENERGILEDELSE St.Olavs Hospital HF. - Energiledelse v/st.o - Enøk i «ny» bygningsmasse - Case: Laboratoriesenteret - Enøk-resultat samlet

EFFEKTIV INNHENTING OG BEARBEIDING AV DATA

Klimautfordringer og usikkerhet hvordan takler en stor eiendomsaktør r utfordringene!

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Energieffektiviseirng

Morgendagens eiendomsmarked 2005

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

KIWI miljøbutikk. LED-løsninger

Miljøarbeid og BREEAM i Vital Eiendom

Smart energieffektiv hotelldrift

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Miljøbygg i verdensklasse

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november Jørgen Hals

Smart Arctic Building

Teknologiutvikling og energieffektivisering

REBOUND, PREBOUND OG LOCK-IN VED ENERGIEFFEKTIVISERING I BOLIGER. LITTERATURSTUDIE OG VIRKEMIDDELANALYSE.

EPC: For godt til å være sant?

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Eksisterende bygg Ole Aksel Sivertsen Tromsø juni 2013

Drift novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Lørenskog Vinterpark

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Energimerking for fremtiden

Energi- og klimaplanlegging

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Erfaringer med energieffektiv drift

Energikonsept Strindveien 4

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

VEAS vei mot et energiproduserende anlegg. Norsk Vannforening 12. november 2012 Rune Holmstad, senior prosjektleder, VEAS

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ERFARINGSTALL FRA MÅLT REELT FORBRUK

Klimavennlig entreprenørskap

Swecobygget Fantoft En Excellent opplevelse?

VÆR MILJØBEVISST El Ringen AS

Bellonabygget på Vulkan Helt i A-klassen

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Stasjonær energibruk i bygg

Prisstigningsrapporten NR. 04/2007

EPC: For godt til å være sant?

Hindrer fjernvarme passivhus?

M U L T I C O N S U L T

Gulskogen Drammen Norway

28 medlemmer 23 mill m²

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Fra energimerke D til A i eksisterende bygningsmasse

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Energiutredning for Andebu 2011

Miljøstrategi

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

Stasjonær energibruk i bygg

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Enovas industrisatsing

Byutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Rådgivende ingeniører VVS - Klima - Kulde - Energi. Rådgivende ingeniører i miljø

Hvordan søke Enova om støtte? 1. Program bygg og bolig 2. Søknadsprosess 3. Investeringsstøtte 4. Status for området

Bærekraftig utvikling av næringsbygg i DNB Fagdag TEVAS - 2. oktober 2014

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Torps miljøpolicy ISO Miljøsjef Lars Guren

Norges største fri,stående bore,slag på slanker'n nye enøk9ltak i Risvollan Bore,slag.

UTREDNING AV KONSEKVENSER FOR ENERGIBRUK OG KLIMAPÅVIRKNING VED GJENNOMFØRING AV FØLGENDE TILTAK: SKITUNNEL OG SKIBAKKE PÅ SYDSIDEN AV RV 156

Å bygge etter passivhusstandard. Lansering av passivhusstandard for yrkesbygninger Oslo,11.september 2012 Konsernsjef Terje R. Venold, Veidekke ASA

Transkript:

Energieffektivisering i stormarkeder og kjøpesentre ved Petter Arnestad Green Retail AS

The Animals Save The Planet

Agenda Generelt om barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger Eksempler på barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger i kjøpesenter- og dagligvarebransjen i Norge

Agenda Generelt om barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger Eksempler på barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger i kjøpesenter- og dagligvarebransjen i Norge

Den gordiske knuten Den gordiske knuten var en trylleknute som fantes i Zevs tempel i oldtidsbyen Gordium (Gordion) i Frygia i Lilleasia. Denne knuten befant seg mellom åk og stang på en vogn. Etter sigende skal vognen ha tilhørt en konge ved navn Gordios. Sagnet sier at den som greide å løsne knuten skulle bli herre over Asia. Gjennom hundrevis av år var det mange som forsøkte seg uten å klare det. Til slutt kom Aleksander den Store forbi i 334 f.kr. Som de fleste andre problemer denne mannen hadde, ble også dette problemet løst med sverdets makt, han hogg knuten tvers av. Uttrykket «gordisk knute» brukes ofte om vanskelige og øyensynlig umulige problemer som kun kan løses med radikale eller resolutte midler Kilde: Wikipedia

Den gordiske knuten Fakta: For å redusere energibruken i bygg betydelig, må ca 80% av energisparingen skje i eksisterende bygningsmasse En barrierestudie utført av Siemes og miljøorganisasjon Bellona pekte på den største barrieren; at det er huseier som må ta kostnadene ved å høyne energistandarden, leietaker får besparelsen i form av redusert energikostnad. og hver dag som går inngås nye leiekontrakter på 7+ år. Barrieren blir mao tilsvarende større for hver dag som går!

Not My Job

Andre barrierer Du blir ikke målt på energiprestasjon og ledere følger ikke opp energiresultater? Skylder på Andre dvs andre personer / någon annan sitt ansvar eller fel. Oppfatter energikostnaden som fast og ikke variabel = påvirkbar kostnad Enøk = er å få kontroll på det du betaler for og å kjenne muligheten til å påvirke kostnaden Mangler kunnskap og kompetanse om enøk

Agenda Generelt om barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger Eksempler på barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger i kjøpesenter- og dagligvarebransjen i Norge

Løsningen på den gordiske Grønne leiekontrakter knuten er. Gjør det mulig å høyne miljøstandarden på et bygg i løpet av leieperioden og samtidig gi leietakeren kan få trygghet for: et bedre bygg å være i, samt at energikostnadene går ned. at gjenstående levetid for investeringen, samt offentlige tilskudd, hensyntas når leien fastsettes. I tillegg skal leietakeren få vite hvilke rettigheter og plikter han har når det skal legges til rette for opprusting av bygget. En leietaker som er på jakt etter et nytt kontorbygg, som skal være av energiklasse A eller ha miljøstandard Breeam - Very Good. Dette bygget skal helst ligge sentralt. Slike bygg finnes ikke i dagens marked. Derimot finnes det mange alternativer hvis leietaker kan leve med at bygget rustes opp i løpet av en nærmere definert periode. Ved å benytte en grønn leiekontrakt får leietakeren det bygget han er ute etter i overkommelig fremtid og utleier får nedbetalt sin investering gjennom husleien

Krav om miljø- og energimerking Passiv- og lavenergistandard

Statsforetaket Enova SF er etablert av Olje- og energidepartementet for å styrke arbeidet med en klimavennlig energiomlegging i Norge. Enova skal være drivkraften i en langsiktig satsing på utviklingen i markedet for effektive og miljøvennlige energiløsninger.

Agenda Generelt om barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger Eksempler på barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger i kjøpesenter- og dagligvarebransjen i Norge

Energireduksjon i Steen & Strøm Prosjekteier: Direktør for teknisk avdeling Teknisk avdeling godkjenner investeringsbudsjetter for kjøpesentrene og er fagansvarlig for enøk Teknisk avdeling tilfører enøkfaglig kompetanse til sentrene via eksterne rådgivere 60-70 % av energibruken skjer i leietakers arealer = belysning og kjøling

Energireduksjon i Steen & Strøm Viktigste tiltak: Materialvalg (f. eks bruk av glass) Energi- og effektbudsjett i en tidlig fase av prosjekter. Stort fokus på energieffektivitet i nye tekniske løsninger. F. eks. min. 80% virkningsgrad på gjenvinnere, samt gjenvinning av varme fra kjøleutstyr i dagligvare og fan-coilkrets. Gir svært lite behov for tilført varme. Valg av energibærer: el, gass, olje, bio, fjernvarme. Fellesmåling med effektregulering kjøres inn som standard der dette er lønnsomt. Installert effekt, krav til nivå på belysning hos leietakere. Innføre energiledelse i organisasjonen. Måloppnåelse: 20 GWh i perioden 2006-2009

Miljøsenteret Lambertseter

Miljøsenteret Lambertseter Målsetning: 238 kwh pr m 2 år i oppvarmet areal (tidenes strengeste). I tillegg 15 kwh per P-hus Energibruken i norske kjøpesentre var i 2007 gj.sn. 370 kwh pr. m 2 pr. år. Virkemidler: Krav til entreprenøren Skal dekke kostnader ved forbruk på over 290 kwh pr. m 2. Tilsvarende får entreprenøren en godtgjørelse hvis forbruket er under 250 kwh pr. m 2. Eget energiombud som følger opp alle fag i prosjektet Krav til leietakere om maks energiforbruk på 138 kwh m 2

Miljøsenteret Lambertseter Begrepet miljøsenter innebærer spesielle krav, både ved prosjektering og bygging. All overskuddsvarme i forbindelse med kjølerom/kjøledisker hos dagligvarebutikken overføres til oppvarming av resten av bygget til utvendig gatevarme, oppvarming av ventilasjonsluft og gulvvarmesystemer Kravene til når belysningen var svært strenge (maks W/m2), og for å få til dette blir det en omfattende regulering av denne. Blant annet vil dagslyskompensering overta mye av den elektriske belysningen. Kravene til utformingen av ventilasjonsanleggene vil bli veldig strenge i forhold til gjenvinning av energi fra avtrekksluften. Denne energien skal brukes til å varme opp luft som kommer utenfra.

Agenda Generelt om barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger Eksempler på barrierer og inspirasjon for klima- og energismarte handlinger i kjøpesenter- og dagligvarebransjen i Norge

E-kutt i Coop i Norge Barrierer: Fokus på daglig butikkdrift Liten enøkfaglig kompetanse Fokus på tiltak og investeringer som gir økt omsetning Fokus på tiltak som reduserer lønnskostnader

E-kutt i Coop i Norge Inspirasjon: Volumbransje, med lave driftsmarginer Enøkbesparelser går rett på bunnlinjen til butikken, og betyr noe for bonus til butikksjef Coop skal Svanemerke alle sine nye og totalrehabiliterte butikker Endre kravspesifikasjoner og stiller krav til leverandører Seeing is believing viktig med konkrete og godt dokumenterte tiltak = piloter

Enøk gjennomgang eye opener 27

30 Nytt lyskonsept Lysnivå på almennbelysning reduseres fra 1000 800 lux Redusert montasjehøyde på profilbelysningen Redusere fra 70 35 W lamper Oppgradert og forbedret innredningsbelysning Fra T8 T5 armaturer Etablere lysstyring i alle store butikker - 15% besparelse Etablere LED belysning i ferskvareområdene, kjøledisker og kjølerom. Redusere energibruk og svinnproblematikk Redusert montasjehøyde på grunnbelysningen til 4,80 m. (i underkant) OVERORDNET MÅL Redusere energibruken på lys fra 21W (dagens nivå, Steinkjer) til 15W pr. kvm OVERORDNET MÅL Redusere den totale energibruken knyttet til lys med 35 % kwh/m2/år OVERORDNET MÅL Redusere investeringen på montasjekostnader med 15%

31

Pilot: Kjøl- og frys med CO2 som kuldemedium transkritisk prosess Energibruk. Ca. 30% reduksjon på kuldeanlegget i forhold til dagens løsning. Per i dag så står kuldeanlegget for 50-60 % av det totale energiforbruket i en dagligvarebutikk. Investering. Transkritisk løsning ligger pr. i dag ca. 10% under tradisjonell løsning i pris. Miljø Fjerner syntetiske kuldemedier med høy CO2 ekvivalent (eks. 1 kg R404A = 3260 kg CO2). Gjerne 200-300 kg fylningsmengde. Nye, effektive kjølemøbler Kjøleleverandørene tilpasser møblene til tildekning og benytter nye lavenergivifter. LED-belysning mindre varme og stråling En transkritisk prosess er en kretsprosess hvor kuldemediet har tilstander både over og under kritisk punkt (hvor væskeog gassfasene går sammen i en fase).

Pilot: Dører og lokk

Spørsmål? pa@greenretail.no

Lykke til på stafetten i morgen!