Hverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander. Muligheter og Utfordringer

Like dokumenter
Fysisk aktivitet og hverdagsliv med Loeys-Dietz syndrom - muligheter og utfordringer

Hverdagsliv Muligheter og Utfordringer

Mestring av dagliglivets utfordringer med Fibrøs dysplasi og McCune-Albright

Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs

Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs

Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Oppfølging i tidlig fase. Hvordan sikre god oppfølging før 8 uker?

Bevegelighet Hva er det?

Hverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer.

Fysisk aktivetet ved arvelige arteriesykdommer - dagens kunnskap og erfaring

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

Helsefremmende arbeid

Figurer og tabeller kapittel 14 Ergonomi

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Aktiv hverdag for barn og ungdom

MS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Forberedelse til første samtale

Barnehage og skole. Barnehage

Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!!

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

Utfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling

Energiøkonomisering HELSE BERGEN

Mestring av ryggsmerter

Et langt liv med en sjelden diagnose

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Uheldige arbeidsstillinger

Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging. Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS,

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Å leve med kronisk kreft

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon post@gran.kommune.no

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET

Pedagogisk tilrettelegging

Hvilke utfordringer og muligheter har lederne? IA og erfaringer. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord Radisson Blu hotell Tromsø,

Hvorfor er dette viktig for ergoterapeuter?

Fakta om psykisk helse

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

øvelser for deg som er brystkreftoperert

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Rehabilitering av voksne med CP

KARTLEGGING OG AKTIVITET

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Tilrettelegging på skolen. Trine Bathen, Heidi Johansen og Unni Steen - ergoterapeuter TRS/Frambu - februar 2019

Dagliglivet - praktiske utfordringer og lure løsninger

Loeys-Dietz syndrom Medisinsk informasjon. Kurs TRS 2018

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

01 GOD KONTORHELSE - MER OVERSKUDD. God kontorhelse. Veiledning for ergonomisk utstyr. kenson.no

øvelser for deg som er brystkreftoperert

Temadag Bolig og boliggjøring Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Pedagogisk tilrettelegging ved MPS. Heidi E. Nag September 2014

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Plexusskade etter fødsel

øvelser for deg som er brystkreftoperert

Bedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Ha det fint på jobb! En enkel sjekkliste og ergonomiske råd for deg på arbeidsplassen din.

MESTRING AV AKTIVITETER I

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Tilrettelegging på skolen når man har AMC, MO eller er kortvokst. Unni Steen Ergoterapeut Januar 2018

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

ERGONOMI FOR HENDER ERGOTERAPIAVDELINGA

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

HMS-regelverket og Ptils rolle

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Aktiviteter i dagliglivet

Ergonomi - Ta vare på kroppen din! Ergoterapeut Caroline Lien Johansen. Ergonomi

Fotterapi og kreftbehandling

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Transkript:

Hverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander Muligheter og Utfordringer Ergoterapeut Heidi Johansen Kurs på Frambu oktober 2017

Å leve livet med.. Lite forskning om andre områder enn genetikk og kirurgi Utgangspunkt for presentasjonen er vår erfaring fra møter med personer med diagnosene studier og forskning på Marfans syndrom Frambu FTAAD 2017 2

Utfordringene På mange måter skjult funksjonshemming/sykdom Forklaringsproblem Lett for blødninger og blåmerker Misforståelser Blodtrykksmedisiner Nedsatt tempo Kontroller, sykehus og leger Tar mye tid, grue seg, fokus på sykdom Overbevegelige ledd, stive ledd Upraktisk, smerter Allergier Spesielle hensyn Mage/tarm problematikk Ubehag Smerter og slitenhet Hemmer og hindrer Annet Frambu, FTAAD 2017 3

Hva skal jeg snakke om? Skjør hud (veds) Overbevegelige (veds/lds) og stive ledd (LDS) Smerter og tretthet Balanse i hverdagen- aktivitet og hvile Fysisk aktivitet- best mulig form Barn, skole Utdanning og arbeid LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 4

Skjør hud Blåmerker Sår og blødninger Åreknuter Tidlig aldring Uønsket oppmerksomhet, mistanke om vold Varsomhet (aktiviteter), polstring Sårbehandling LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 5

Muskel-skjelett problemer Overbevegelige og stive ledd i kombinasjon Lav bentetthet og tendens til mer brudd Feilstillinger i nakke, skoliose (skjevhet i rygg), bryst og føtter (nedsunkne fotbuer) Henvises til ortoped Følge med på utvikling (RTG, CT) Tilpasning av fotsenger, gode sko Så sterk muskulatur som mulig LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 6

Hypermobilitet Overbevegelighet i ledd, 10-20% blant «folk flest» Ca 50% av voksne med Marfan Kan gi: manglende kontroll av bevegelse nedsatt leddstabilitet økt risiko for å skade leddene (overstrekke) utvikling av artrose? og smerter/muskulær trøtthet Individuelle forskjeller FTAAD Frambu 2017 7

Trening ved hypermobilitet Sentral stabilitet, sterk i bekken/hofter, korsrygg, mage Leddnære muskler Styrke i hele bevegelsesbanen Balanse og kroppsbevissthet (Scheper m fl 2013, Pacey m fl 2013, de Vries mfl 2009) FTAAD, Frambu 2017 8

Stive ledd/kontrakturer Flere diagnoser og økende alder Flere årsaker: feilstillinger i ledd, nedsatt muskelstyrke Stive ledd kan gi Holde og håndtere redskaper Rekkevidde: fram, ned og opp Smerter Tiltak kan være Fysioterapi med tøyning/ spesifikk muskeltrening/ varmtvannstrening Ortoser, støttebandasjer Tekniske hjelpemidler- grep Tilrettelagte omgivelser, plassering - det du bruker mye FTAAD Frambu 2017 9

Leddvern, hvordan jobber kroppen best? Hypermobile ledd: Styrk muskulaturen rundt leddene. Unngå stor belastning i leddets ytterstilling Fordel belastningen over flere og store ledd Kan noe skyves/trilles istedenfor å løftes? Løfte nær kroppen- minst belastende for kroppen Tilrettelegging: gjøre oppgaver mindre energikrevende? Arbeidsstillinger og riktig arbeidshøyde Tekniske hjelpemidler (bedre grep) Ortopediske hjelpemidler (ortoser) FTAAD Frambu 2017 10

Ergonomi Riktig arbeidshøyde, stor støtteflate God arbeidsstol, variasjon sitte/stå Gode arbeidsredskap, store håndtak som er god å holde i Ortoser/støtte til instabile ledd ved aktiviteter Sterke og godt koordinerte muskler Bevissthet, planlegging, variasjon

Hjelpemidler for å gi avlastning og dempe smerter - Ortoser til ulikt bruk

Finger-ringer (Finger splints) LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 13

Hjelpemidler for å kunne bruke leddene i ergonomisk hensiktsmessige stillinger - eksempler Kniv m vinklet skaft Saks m fjærhåndtak Multiåpner 14

Smerter og muskel skjelett plager veds/loeys-dietz Finnes lite kunnskap, men nevnes i litteraturen. Vi erfarer at noen har smerteplager, men ikke alle Vanlig hos folk flest Smerter er vanligste årsak til at pasienter oppsøker helsevesenet. Nesten 50 % av voksne som oppsøker lege, gjør det pga. smerter. Hele 40 % har hatt smerter i mer enn tre måneder. 85 % av dem har muskelskjelettsmerter.

Smerte Vi trenger smertesansen! Subjektiv opplevelse Tilbud Medisinsk utredning og behandling Smertemestring (Lærings- og mestringssenter, kognitiv tilnærming) Smerteklinikker Rehabiliteringsinstitusjoner Livsstil, fysisk aktivitet og trening har effekt i forhold til mestring av smerter! https://www.youtube.com/watch?v=e9tv WoRhPKU

Uttalt trettbarhet (fatigue) - et problem for personer med veds/lds? Fatigue = en ekstrem og bestående tretthet, slitenhet eller utmattelse; fysisk, mentalt eller begge deler Ingen studier om fatigue ved veds/lds Noen opplever slike problemer, andre gjør det ikke Noen studier om fatigue ved Marfans syndrom Fatigue er vanlig Også mange som ikke har fatigue Nær sammenheng med kronisk smerte Mye vi ikke vet om mulige årsaker LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 17

Hva gjør man med fatigue? 1. Kartlegg mulige årsaker: - Infeksjoner, mangelsykdommer, søvnproblemer (søvnapnee), psykiske utfordringer, dårlig fysisk form, ernæringsproblemer?... 2. Vurder mulig tiltak: - Behandle de over - Kartlegg: hvordan er hverdagen? Hva må, bør, vil du gjøre? - Kan noe endres? - endre aktiviteter du gjør i hverdagen? - tilrettelegge aktiviteter? - tid til å gjøre hyggelige ting - Trening og fysisk aktivitet - Finne måter å mestre smerter FTAAD Frambu 2017 18

Endring? hvordan? Kartlegging - hva gjør du? Verdsette gjøremålene- hvorfor gjør du det? Velge og prioritere- fortsette med/slutte med? tid og energi til trening? Gjøre det på en annen måte? Tilrettelegge omgivelser? Bruke hjelpemidler? Få hjelp av andre? Å gjøre litt mindre for å kunne greie å gjøre litt mer? Endringer tar tid, ta et skritt av gangen! LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 19

Utfordrende balansegang; trening, arbeid, familieliv, sosialt liv Voksne med Marfans syndrom Mange har høy utdanning Mange er i arbeid, noen går tidlig ut av arbeidsliv Smerte/slitenhet synes være det mest utfordrende for å fungere i arbeid Arbeid som passer..yrkesveiledning, omskolering, tilrettelegging, gradering Vi erfarer at dette er gyldig også for mange med veds/lds LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 20

Alle trenger å være aktive- fysisk aktive Overordnet begrep, som rommer fysisk arbeid, friluftsliv, mosjon, idrett, lek, trening og kroppsøving. Med andre ord: det å bevege seg eller å bruke kroppen ALLE trenger det!!! Frambu FTAAD 2017 21

Motivasjon Finn aktiviteten/treningen som DU liker! Alene eller sammen med noen? Sett deg mål! Gjerne konkrete og målbare! Tenk variasjon! Noen opplever å få beskjed om at trening kan være farlig Vanskelig å gi konkrete råd LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 22

Anbefalinger fysisk aktivitet/trening ved Marfans syndrom og lignende tilstander Råd for fysisk aktivitet og trening: Unngå: kollisjonsidretter som håndball, fotball, ishockey, rugby og kampsport ekstremsport og risikoaktiviteter som fallskjermhopping, elvepadling og sportsdykking fysisk aktivitet som er så anstrengende at man ikke kan snakke fulle setninger under aktiviteten («snakkefart») tunge statiske øvelser (trening og aktivitet hvor man holder musklene i samme stilling over tid, som "planken") løft som fordrer at man trekker inn pusten og holder pusten gjennom løftet (gir økt bukhuletrykk) (Valsalva-manøver). Viktig å puste ut under belastning. testing av maksimal utholdenhet, muskelstyrke og spenst Frambu FTAAD 2017 (Cheng 2016) 23

Treningsanbefalinger Enighet om at personer med Marfans syndrom og lignende tilstander skal: Trene utholdenhet (opp til snakkefart ) Trene dynamisk muskelstyrke, muskulær utholdenhet (ikke holde pusten) Unngå aktivitet som innbefatter fare for kollisjon (harde støt og slag) LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 24

Etter trening For å få effekt av trening må kroppen også hvile (restitusjon) Passiv eller aktiv restitusjon? LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 25

Fysisk aktivitet for barn Vanlig aktivitet hos barn er vanligvis trygt. Ingen spesielle begrensninger på aktivitet. Barn skal få være barn- Deltakelse i fysisk aktivitet og kroppsøving er viktig: for sosial utvikling, for å bedre/ forebygge smerter og tretthet Forsiktig lede/råde til aktivitet som ikke innehar for mye stress, konkurranse og kollisjoner LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 26

Noen ideer Pokémon Go Geocaching LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 27

Noen ideer Ut.no (Den norske Turistforening) https://www.ut.no/tur/2.5923/ Turorientering Stolpejakten www.stolpejakten.no LDS-samling 23.09.16, KLL & TB, TRS 28

Barn med veds/lds behov for tilrettelegging i skolen? Sittestilling; riktig høyde på stol og bord ifht kroppshøyde Skriving; tilpassing av blyantgrep? PC? Uttalt tretthet? Delta på ute-dager og i kroppsøving Tilpassing i praktiske fag som musikk, mat- og helse, kunst- og håndverk Viktig å tenke langsiktig: Tilpassing og tilrettelegging må vurderes gjennom hele skoletiden Funksjon kan endre seg, krav i skolen endrer seg YRKESVEILEDNING hva er lurt på sikt? FTAAD Frambu 2017 29

Utdanning/studier Rett til tilrettelegging (diskrimineringsloven) Kontaktperson for personer med funksjonsnedsettelser http://www.universell.no/kontaktpersoner/ Tilpasset eksamensform, utvidet tid til eksamen, egen lesesalplass/ tilrettelagt arbeidsplass, tekniske hjelpemidler, studielitteratur på lydbok Lånekassen har egne ordninger for personer med sykdom/ funksjonsnedsettelser https://www.lanekassen.no/nb-no/stipend-og-lan/hoyere-utdanning/hvor-mye-kandu-fa/nye-stotteordninger-for-elever-og-studenter-med-nedsatt-funksjonsevne/omordningen/ Frambu-FTAAD 2017 30

Tilrettelegging i arbeidslivet, ansvar? Arbeidsgiver Arbeidsmiljøloven kapittel 4 (alle arbeidstakere) Spesielt ansvar arbeidstakere som har midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje el. For å få tilrettelegging må man gjøre noen oppmerksom på behovet- nærmeste leder, bedriftshelsetjenesten, fastlegen Frambu, FTAAD 2017 31

Arbeidslivet hva kan tilrettelegges? Omgivelser, fysiske forhold. Arbeidshøyder, stol, bord Dataarbeid; skjerm, tastatur mus Inneklima, lys, lydforhold Organisering, Arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver Tempo, arbeidstid Opplæring, omskolering Fritak arbeidsgiverperioden/ sykmelding til behandlingsdager Psykososiale forhold, Støtte og oppfølging fra leder Sosialt miljø, støtte fra kollegaer Frambu, FTAAD 2017 32

Hvem kan dere samarbeide med? BARN Helsesøster Fastlege Kommune ergoterapeut og fysioterapeut NAV hjelpemiddelsentral Skole; kontaktlærer m fl PPT Andre? VOKSNE Fastlege Kommune ergoterapeut og fysioterapeut NAV hjelpemiddelsentral Kontaktperson for funksjonshemmede på studiestedet Arbeidsgiver Bedriftshelsetjeneste NAV lokalt Andre? Koordinator/ansvarsgruppe/individuell plan TRS kan være diskusjonspartner Frambu, FTAAD 2017 33

Avslutningsvis Spørsmål eller kommentarer? Ta gjerne kontakt med oss på TRS Telefon 480 01 038 Min helse Frambu, FTAAD 2017 34