Aluminiumsindustriens framtid Kraftkrise og nedlegging eller vekst og utvikling? Fafo-frokost 13. september 2006 1
Program Har aluminiumsindustrien en framtid i Norge? Forskningsleder Bjørne Grimsrud presenterer rapporten Kommentarer: Billy Fredagsvik, hovedtillitsvalgt, Hydro Aluminium Høyanger, for oppdragsgiver Kjemiske fagforeninger i Hydro Torstein Dale Sjøtveit, Aluminium Metal, Norsk Hydro ASA Bjørn Bruvik, Vattenfall Spørsmål og diskusjon fra salen 2
3
Målsetting Analysere forutsetninger for videre utvikling av aluminiumsindustrien i Norge Se på de viktigste rammevilkårene, faktorpriser og produktpriser Oppdragsgiver: Kjemisk Samarbeidskomité ved Hydro 4
Prosjektgjennomføring Metodene vi har brukt: Skriftlige åpne kilder Investor-presentasjoner Intervju Bedriftsbesøk Dialogseminar med oppdragsgiver 5
Litt om aluminiumsproduksjon 6
7
Svake koblinger mellom primærleddet og videreforedlingsleddet Smelterne er ikke teknologisk avhengige av spesielle typer bauxitt Valse- og pressverkene er ikke avhengige av spesiell produsenter av primæraluminium (de kan imidlertid være avhengige av spesielle legeringer og renhet) Sluttbrukerne meget krevende kunder i modne markeder, som ikke ønsker avhengighet av enkelte underleverandører Stort oppmerksomhet på kostnader 8
Et populært produkt Aluminium er et metall som pga sin anvendelighet innenfor mange områder stadig opplever en sterk vekst i etterspørselen. De tre viktigste anvendelsesområdene er bygningsmateriale (profiler, lister, rammer o.l), emballasje (bokser, folie o.l) og transportmidler (deler til blant annet fly og biler) Nesten 70 prosent av all den aluminiumen som noen gang er produsert (siden 1886) er fremdeles i bruk 9
Forventet etterspørsel i 2020 10
Primærproduksjon i Norge Aluminiumsverk Eier Produksjon (i Antall ansatte Strømforbruk 1000 tonn) 2004 Husnes Hydro/Alcan 165 390 Høyanger Hydro 78 207 Karmøy Hydro 277 1245 Sunndalsøra Hydro 362 770 Årdal Hydro 227 707 Vennesla Hydro/ Alcan 5 33 Lista Elkem/ Alcoa 95 Til sammen Mosjøen Elkem/ Alcoa 188 753 Sum 1397 4105 24 TWh 11
Produksjonskostnader 12
Produksjonskostnader innen primærproduksjon Hydro Alcan Alle Oksid 33% 38% 40% Verdensmarked Karbon 9% 10% 10% Energi 28% 29% 26% Regionale og Arbeidskraft 10% 11% 7% Annet 20% 12% 17% nasjonale markeder Lokale markeder 13
Fordeling av verdens produksjon av primæraluminium 2005 10 % 7 % 23 % 10 % 13 % 19 % 18 % Nord Amerika Vest-Europa Øst-og Sentral-Europa Asia Latin Amerika Oceania Afrika 14
En stor del av verdens aluminiumsproduksjon ligger i områder med høye og/eller stigende energipriser 0,18 0,16 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 15 US Dollars/kWh Italia Japan Irland Ungarn Portugal Danmark Tsjekkia Tyskland Finland Polen Mexico Hellas New Zealand Canada Kina-Tapei Frankrike USA Korea Norge
Kostnadsutvikling Eks Alcoa 16
Lokaliseringsalternativ for nyetablering og utvidelse av kapasitet 17
Industrielt miljø, kompetent ledelse og arbeidskraft En kompetent prosjektorganisasjon med evne til å gjennomføre store investeringsprosjekter er viktig Til en viss grad er slik kompetanse mobil ved at nøkkelpersonell kan flyttes på midlertidig, men den er nok mindre mobil enn det selskapene selv gjerne antar Når det gjelder arbeidskraftkostnader, har globale variasjoner størst betydning i selve byggefasen Klyngeeffekten er sterkere jo lenger ned i verdikjeden en kommer 18
Sted, avstand til markeder, industriell infrastruktur, muligheter for ekspansjon Nærhet til kunden og tilstedeværelse i regionale markeder kan bety noe Mange steder som tilfredsstiller fysiske og geografiske lokaliseringskrav Utvidelse av eksisterende anlegg (brownfield) vil kunne være betydelig billigere enn opparbeidelse av helt nye lokaliseringssteder (greenfield) 19
Kraft Pris Kvantitet Kontraktslengde Muligheter for ekspansjon Leveringssikkerhet 20
Norske kraftmarkeder Norge er en del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet med muligheter for å eksportere både vannkraft og gass gjennom utbygde nettverk Norge er også juridisk knyttet til det europeiske energimarkedet gjennom EØS-avtalen Prisdifferanser på elektrisitet for industrielle kunder innen EU er stor Grunn til anta at norske myndigheter har et visst spillerom i forhold til EUs konkurranseregler når det gjelder å utvikle ulike kraftmarkeder og tempo i endringene 21
Strømprisen i aluminiumsindustrien (eksklusive merverdiavgift) steg fra 15,1 øre per kwh i 2004 til 16,1 øre per kwh i 2005 i gjennomsnitt Statistisk sentralbyrå har foretatt ulike beregninger av utviklingen i kraftpriser i Norge og Norden Aune (2003)beregner en pris på 25-30 øre/kwh i gjennomsnitt fram til 2020 Gabrielsen (2005) opererer med en pris på under 20 øre/kwh fram til 2020 og deretter en pris under 25 øre/kwh fram til 2040 Per august 2006 omsettes spottkontrakter for 2009-2011 på Nordpool for 36 øre kwh 22
Energirike lommer med relativt lave energipriser For energisektoren er handel bremset av transportkostnader, eks naturgass: Aluminiumprodusentene vurderer såkalte energirike lommer med relativt lave energipriser som alternative etableringssteder for nye smeltere. Mens kraftprisen i Europa forventes å ligger over 30 øre og i USA på 20-30 øre per kwh, forventes prisen i Sør-Amerika, på Island og i Australia til å bli liggende mellom 15 og 20 øre per kwh. Hydro Aluminium tror at den laveste prisen (under 15 øre per kwh) vil en finne i Russland, Midtøsten og Afrika. 23
Få områder og ofte med høy politisk risiko 24
Miljøreguleringer Store aluminiumsprodusenter vil oppfylle visse minimumsstandarder med hensyn til miljø uansett hvor de investerer Virkninger av krav om CO 2 -rensing eller CO 2 -kvoter vil kunne påvirke lokalisering av investeringer For en investering i Norge er Norges og EUs ratifisering av Kyoto-protokollen vesentlig 25
Norge som lokaliseringsalternativ 26
Hydro og Elkem har begge investert betydelige beløp i primærproduksjon i Norge de seneste årene Vil det fortsette? 27
Hvor mye økning i kraftprisene kan norsk aluminiumsindustri tåle? Vi forutsetter: en kostnadsandel for kraft på 25 prosent i nye anlegg en verdensmarkedspris på 1700 US$ per tonn en valutakurs på US$ lik 6,5 NOK gjennomsnittlig kraftpris i dag på 16 øre/kwh Hva må en selge aluminium for, hvis en vil beholde samme avkastningen som i dag og kraftprisen økes til hhv 25 og 32 øre kwh? Stiger kraftprisen til 25 øre/kwh, må aluminiumsprisen stige med 11,7 prosent, til 1899 US$ per tonn, for at avkastningen fremdeles skal være 20 prosent (før skatt og inkludert risikopremie) Stiger kraftprisen til 32 øre/kwh, må aluminiumsprisen stige med 21 prosent, til 2054 US$ per tonn, for at avkastningen fremdeles skal være 20 prosent 28
La oss se nærmere på forutsetningene: Pris på aluminium en verdensmarkedspris på 1700 US$ per tonn 29
Prisene på vei opp? 30
Eller ned? Fra Næringsliv24 8. september Metallprisene kommer til å falle markert fram mot 2010, ifølge en analyse fra Det internasjonale pengefondet (IMF) Deres beregninger antyder at aluminiumsprisene kan falle med 35 prosent til rundt 1700 dollar tonnet 31
Men Spesiallegeringer og høy renhet gir høyere pris Langsiktige relasjoner til videreforedlingsbedrifter gir mer stabile priser Forventet økt etterspørsel Begrensede investeringsmuligheter i energirike lommer Store deler av dagens aluminiumsproduksjon ligger i områder med høye og økende energipriser 32
Produksjonskostnad for ulike verk i 2003 og 2005 33
La oss se videre på forutsetningene Pris på aluminium Valuta en valutakurs på US$ lik 6,5 NOK 34
Eks Alcans prisutvikling i ulike valutaer 35
Men Valutarisiko kan en gardere seg mot i finansmarkedene Kraftprisavtaler kan inneholde prisreguleringer i forhold til valutasvingninger 36
La oss se nærmere på forutsetningene Pris på aluminium Valuta Kraftens kostnadsandel en kostnadsandel for kraft på 25 prosent i nye anlegg 37
Men.. Verdikjedeintegrering og spesialproduksjon kan endre bildet De mest avanserte og integrerte norske verk er nede i en kostnadsandel på kraft på 18% 38
La oss se nærmere på forutsetningene Pris på aluminium Valuta Kraftens kostnadsandel Avkastningskrav og risiko 20 prosent (før skatt og inkludert risikopremie) 39
Nye eierstrategier Eierne formulerer i større grad enn tidligere et avkastningskrav som henger sammen med hva de ville kunne tjene om de investerte midlene sine i annen virksomhet Følges opp gjennom Verdibasert ledelse Insentivsystemer for å stimulere ledere til å øke verdiskapingen i selskapet som kan medføre vektlegging av investeringer som gir forholdsvis god avkastning på kort sikt framfor på lengre sikt 40
Ny Hydro-strategi i 2006: Skiller aluminiumsproduksjon fra videreforedling Forlater vertikal integreringsstrategi Vil investere mindre i aluminium, vil konsentrere seg om oppstrømsaktiviteter 41
Men industrien kan... Se hele verdikjeden under ett Inngå kraftprisavtaler som knytter kraftpris til aluminiumspris og valuta Vektlegge investeringer som gir forholdsvis god avkastning på legere sikt framfor på kort eller mellomlang Basere sine strategier på et langsiktig industrielt eierskap 42
Eks Alcoa Alain Belda, Alcoa Chairman and CEO, 9 May 2006, Downstream Competitive Advantages : Leading position in the value added products Technology Leadership Worldwide Presence Focus on the global transportation market Combination of semifabricated metal products, product systems and finished products Strong customer connections Branded products 43
Men er det nok? Selv om avkastningskravet blir tilfredsstilt i Norge så kan og vil det være verk i andre land som gir høyere avkastning Med begrenset kapital og kapasitet betyr det derfor ikke automatisk at en bygger ut selv om et prosjekt tilfredsstiller gjennomsnittlig avkastningskrav Alltid usikkerhet 44
Den største usikkerheten i Norge kraftkrise? Finansavisen: Staten subsidierer i dag hver ansatt på smelteverkene med 750 000 kr gjennom billig strøm 45
Men Langsiktige kraftpriser etter 2009 i Norge gitt utbygging av ny kapasitet og overføringslinjer er antatt å ligge på 25-35 øre/kwh I august 2006 omsettes finansielle spottkontrakter for 2009-2011 på Nordpool for 36 øre kwh 46
En stor del av utfordringene ligger hos norske myndigheter Den største utfordringen for norske myndigheter i dag er manglende utbygging av ny kraft som har gitt en ubalanse i kraftmarkedet Den norske stat er også eier av to av de mest sentrale aktørene Hydro og Statkraft og dermed premissleverandør for disse bedriftenes industrielle strategier 47
Kort oppsummert Det vil være plass til å videreutvikle eksisterende primærproduksjon også i områder med noe høyere energipriser, men med industriell kompetanse og stabile rammevilkår Norge er et potensielt slikt område gitt: Utbygging av ny kraftproduksjon i Norge og Norden Tilgjengelige langsiktige kraftkontrakter til en kwh-pris i dagens kroneverdi til mellom 25 og 30 øre kwh avhengig av prisen på aluminium. Bedre internering av verdikjeden både nedstrøms og oppstrøms gjennom blant annet kraftkontrakter som er knyttet til aluminiumsprisen 48
Takk for oppmerksomheten 49
Vurdering av bedriftenes utviklingsstrategier Følgende momenter være avgjørende for selskapenes vurderinger og beslutninger om framtidige investeringer i Norge: Kraftpris, leveringssikkerhet, kraftmengde Langsiktige kraftkontrakter (25+ 15 år) Regler for hjemfall Stabiliteten i rammevilkårene Gevinster ved verdikjedeintegrering, industrielt miljø og utvikling av ny teknologi Forhold i Norge vurderes mot forholdene i lavprislommer der en også må ta hensyn til: Politisk ustabilitet Stigende kraftpriser på lengre sikt Ikke godt utbygd industrielt miljø Høye etableringskostnader (tilrettelegging av infrastruktur og bygninger) 50