Kondenserte fasers fysikk Modul 1

Like dokumenter
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4250 Atom- og molekylfysikk

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

f '( x) 28x 6x 2 ( 2) x x 4(3t 2 s) 6s 2x 6(3t 2 s) 2t ln x 2ln y med bibetingelsen 2x y m. Her er m 0

Ingen forhåndspreparerte hjelpemiddler er tillatt på eksamen. Ingen bøker er tillatt untatt standard godkjent formelsamling. Kalkulator er tillatt.

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN I FAG FASTE STOFFERS FYSIKK 2 Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Fredag 16. januar 1998 Tid:

Løsningsforslag til prøveeksamen i MAT1110, våren 2012

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Matematikk for IT. Prøve 2 løsningsforslag. Torsdag 27. oktober 2016 S S F S F F S F S F S S F S F S F F F F S S F F

TMA4100 Matematikk 1 Høst 2006

Matematikk for IT. Oblig 7 løsningsforslag. 16. oktober

Polynominterpolasjon

Potenser og rotstørrelser m m n m n a m n n n n m n m n n. cos x sin x 1, sin x (1 cos(2 x)), cos x (1 cos(2 x)), x x x x x x

Odd Heir John Engeseth Håvard Moe Ørnulf Borgan BOKMÅL. Særtrykk. Matematikk 1T

Ekstraksjon. Vi sier at det løste stoff fordeles mellom to faser og likevektskonstanten for denne reaksjonen kalles partisjonskoeffisienten.

2 Algebra R2 Løsninger

Termodynamikk og statistisk fysikk Oblig 3

Logaritmen til et tall er det vi må opphøye 10 i for å få tallet. Logaritmen til et tall a kan vi indirekte definere slik:

12 MER OM POTENSER POTENSER

Terminprøve R2 Høsten 2014 Løsning

Terminprøve R2 Høsten 2014

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

Obligatorisk oppgave ECON 2200, Våren 2016

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag Eksamen 10. august 2010 FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I

KOMPLEKSE TALL KARL K. BRUSTAD

Læringsmål og pensum. Funksjoner hittil (1) Oversikt. Læringsmål Anonyme og rekursive funksjoner Funksjoner som inn-argumenter Subfunksjoner

Kapittel 5 - Vektorer - Oppgaver

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2018

Integrasjon. October 14, Department of Mathematical Sciences, NTNU, Norway. Integrasjon

Oblig 2 - MAT1120. Fredrik Meyer 26. oktober 2009 = A = P1 1 A 1 P 1 A 1 A 2 = P 1. A k+1. A k P k

Bokmål OPPGAVE 1. a) Deriver funksjonene: b) Finn integralene ved regning: c) Løs likningen ved regning, og oppgi svaret som eksakte verdier: + =

ECON 2200 våren 2012: Oppgave på plenumsøvelse den 21. mars

Kapittel 10 fra læreboka Grafer

Sensorveiledning ECON 1410: Internasjonal Økonomi; vår a) NORD har absolutt fortrinn i produksjonen av begge varer siden A < a og

x n = 1 + x + x 2 + x 3 + x x n + = 1 1 x

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT

Løsningsforslag Eksamen 30. mai 2007 FY2045 Kvantefysikk

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt.

Utvidet løsningsforslag Eksamen i TMA4100 Matematikk 1, 16/

Estimering 2. -Konfidensintervall

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

Fagdag 2-3mx

8 + 2 n n 4. 3n 4 7 = 8 3.

PARENTESER Matematikerne har funnet på at i regneuttrykk kan vi bruke parenteser for å markere hvilken regneoperasjon som skal gjøres først.

Obligatorisk oppgave nr. 3 i Diskret matematikk

Kapittel 9 ALGEBRA. Hva er algebra?

Løsning eksamen R1 våren 2010

E K S A M E N : FAG: Matematikk 1 MA-154 LÆRER: MORTEN BREKKE. Klasse(r): Alle Dato: 1. des 11 Eksamenstid, fra-til:

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl Oppgavene med kort løsningsforslag (Versjon A)

Vi skal hovedsakelig ikke bestemme summen men om rekken konvergerer. det vil si om summen til rekken er et bestemt tall

Kommentarer til oppgaver;

LØSNINGSFORSLAG TILEKSAMEN I FAG TMA4240/TMA4245 STATISTIKK 10. august 2005

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET, INSTITUTT FOR FYSIKK. Utarbeidet av: Jon Andreas Støvneng

DEL 1. Uten hjelpemidler 500+ er x

Eksamen R2, Høsten 2010

Differensligninger Forelesningsnotat i Diskret matematikk Differensligninger

Numeriske metoder i fysikk 3 (FYS310b) Del 2: Beregning av elektronisk struktur

Avsnitt 8.1 i læreboka Differensligninger

Løsning obligatorisk oppgave 3, ingeniørmatematikk 3.

Eksamen R2, Våren 2010

Løsning R2-eksamen høsten 2016

Uke 12 IN3030 v2019. Eric Jul PSE-gruppa Ifi, UiO

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 10 1 LØSNING ØVING 10

R2 kapittel 1 Vektorer Løsninger til kapitteltesten i læreboka

Løsningsforslag Eksamen MAT112 vår 2011

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du?

z z z b z a c z a c =

Kondenserte fasers fysikk Modul 2

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

Lsningsforslag ved Klara Hveberg Lsningsforslag til utvalgte oppgaver i kapittel 4 I seksjon 4.1 gir de innledende oppgavene deg trening i a lse diere

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen R2, Va ren 2013

Løsningsforslag til øving 4

1b) Beregn den elektriske ladningstettheten inni kjernen og finn hvor stor den totale ladningen er.

Løsningsforslag R2 Eksamen Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

14 Plateberegninger. Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials, kap Larsen, Dimensjonering av stålkonstruksjoner, kap. 9.

Sammendrag kapittel 1 - Aritmetikk og algebra

... JULEPRØVE 9. trinn...

MATERIALLÆRE for INGENIØRER

Analyseøving 9. Løsningsforslag. TTT4265 Elektronisk systemdesign og -analyse II. Oppgave 1. Signalegenskaper (4p)

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgave 2 Betydningen til hvert enkelt siffer er bestemt av sifferets plassering eller posisjon. Tallet 4321 betyr

Oppfriskningskurs i matematikk Oppgaveheftet Oppsummeringsnotater Oppgaver med fasit Høsten 2016 Amir Massoud Hashemi

Ukeoppgaver, uke 42, i Matematikk 10, Bestemt integrasjon. 1

Signifikante sifre = alle sikre pluss ett siffer til

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

Høgskolen i Bergen. Formelsamling. for. ingeniørutdanningen. FOA150 høsten 2006 fellespensum. 3.utgave

Transkript:

FYS40 Kodeserte fsers fysikk Modul Sidre Rem Bilde 8. februr 06

ppgve - Cl krystll At et uedelig lgt Cl gitter i e dimesjo. ) Velg e bsis for ehetcelle til dette gitteret. Svr: Bsise blir ett trium-io og ett klorio. Som plsseres i et edimesjolt gitter med kostt puktvstd. c) At e edelig krystll med e størrelse mellom og 50 ehetceller, og plot utviklige til mdelugkostte med tll ehetceller. Svr: Dette ble løst ved å løse uttrykk ummerisk fr = til 50. Kode og plott er lgt uder. + Cl b) Kom frem til e lytisk løsig for mdelugkostte. Svr: Mdelugkostte k bereges lgvis ut i de edimesjole krystlle, for hvert ledd ut vil vstde øke med vstde é og være totlt lg. Det vekselvirker med tiltrekig og frstøtig så forteget vil lterere, ser først i é retig: U α = Qq R = = q ) = = q ) = Dette gges opp med to for å få bidrg fr både positiv og egtiv retig: = q U α = q α α = = = ) ) Som kovergerer mot α = l] ) import mtplotlib. pyplot s plt import umpy s p = ] E = ] I = p. lispce,50) z = # coorditio L = E #ev rho = 0. # Agstrom q = R =.8 # Agstrom def TTE M): retur z*l*p.e** -R/ rho )\ -M*q **/ R def mdelug ): md = 0 for i rge, it )+): md += -.0* -)** / prit md retur md for i i I: mdel = mdelug i). pped mdel ) E. pped TTE mdel )) plt. subplot,,) plt. plot I,) plt. xlbel Uitcells ) plt. ylbel r $Mdelug \ lph$ ) plt. subplot,,) plt. plot I,E) plt. xlbel Uitcells ) plt. ylbel Cohercive eergy ev] ) plt. show )

d) Er det e betigelser reltert til blse mellom frstøtede og tiltrekkede krefter i krystlle? Prøv å berege lokevektsvstde mellom klor og trium ved å t Pulifrstøtig som i D, λ = kev og ρ = 0.Å. Svr: E geerell betigelse er miimliserig v eergi, likevektsvstde til krystlle vil gi miiml eergi og k bereges ummerisk. år tll ehetceller øker, vil likevektsvstde mike d krystlle blir mer stbil. # -*- codig : utf -8 -*- import mtplotlib. pyplot s plt import umpy s p d = ] I = p. lispce,50) z = # coorditio L = E #ev rho = 0. # Agstrom q = # R =.8 # Agstrom def TTE M,R): retur z*l*p.e** -R/ rho )\ -M*q **/ R def mdelug ): md = 0 for i rge, it )+): md += -.0* -)** /) prit md retur md for i i I: m = mdelug i) r = 0. # Agstrom E_ew = TTE m,r); E_old = 00* E_ew while E_old - E_ew ) > E -0: r += 0.0 E_old = E_ew E_ew = TTE m, r) prit r=,r, # E,E_ew d. pped r) plt. plot I,d) plt. xlbel Uitcells ) plt. ylbel Distce Ag ] ) plt. show ) ppgve - Heksgol ehetcelle Se på e heksgol tettpkket ehetcelle hcp) ) Bereg tll tomer i ehetcelle. Svr: Ehetcelle hr tomer som deles mellom seks ehetceller, disse teller derfor 6 hver og summeres opp til fullverdige tomer. Ehetcelle hr to tomer som deles mellom to ehetceller og summeres opp til ett fullverdig tom. I tillegg hr ehetcelle tre ege tomer som teller ett hver. Tilsmme blir dette seks fullverdige tomer i ehetcelle.

b) Bereg det krkteristiske c/ forholdet. Svr: Ved å se på e trekt i gruflte v de heksgole ehetcelle vil m kue se t lle sidee hr legde. x Legde x i til seter v dee likesidede trekte er x cos0 deg) = x = cos0 deg) være volumet fylt v kuler dividert på det totle volumet ρ = 4 6 V kule V tot 0.748. d) Avvik fr ideelet fies mge steder som i for eksempel wursite Z c/ =.60), se for deg hvilke kosekveser dette vviket k føre til. Svr: Avviket vil jeg tro skyldes v svkheter i modelle om hrde kuler. I relitete vil elektroskyee til tomee overlppe i e viss grd vhegig v hvilke grd v ioisitet bidigee hr. x = Ved å så se på e trekt med x som gruflte k m se t høyde c k fies ved pytgors. ppgve - Plvstder At e kubisk krystll og vis t vstde mellom plee gis ved c d hkl = h + k + l x = = c ) + ) = 4 c 8 c =.6 c) Vis t tetthete er 74% Svr: Ser m på ett prlellogrm, får m relet A = cos 60, og volumet 8 V tot = c cos 60 =. I dette volumet fies volumet v 4 6 kuler med origilt volum V kule = π 6, tetthete vil Svr: Jeg velger å se på et pl i et vektorrom med ortogole ehetsvektorer = b = c, og defierer tre pukter P p, 0, 0), Q0, q, 0) og R0, 0, r) som ligger der plet skjærer ksee. P setter som et strtpukt for plet og vektoree P Q = p, q, 0] og P R = p, 0, r] speer ut plet. Disse vektoree der ormlvektore = qr, pr, pq]. Jeg velger å fie vstde fr origo til plet d dee vstde også vil være mellom de repeterede prlelle plee. Avstde fr strtpuktet P til origo blir P =, 0, 0]. Projeksjoe på ormlvektore gir vstde d mellom plee.

Setter t p = x, q = y og r = z. d = P pqr = q r + p r + p q = xyz y z + x z + x y = hkl + + h k h l k l = h + k + l ppgve 4 - Pl i krystll Se på de trikliiske krystlle som er gitt. ) Hv er Millerideksee til plee -6? Svr: Ideksee er gitt uder: r. Miller 0 0) 0) 0 0) 4 0) 5 0 0) 6 0 0) b) Teg e oversikt over de resiproke puktee som represeter plee fr ). Svr: Der først det resiproke rommet fr det reelle: Illustrsjoe viser smme ummererig som brukt i ): 6 c) Se på e rødtgestråle med bølgevektor k og de resiproke gittervektore G tilhørede 0 0) plee i figure fr b). Vis t difrksjo ikke skjer for oe k G < G hvor k G er legde til projeksjoe v k på G. Svr: M k se fr b) t pukt, som tilsvrer pl 0 0) ligger ærmest origo. m m så trekker e vektor G til dette puktet ser m hv k må være for å tilfredstille Luebetigelse for difrksjo. M k videre se på k = k k og t k = k for elstisk spredig. 5 4 k = G k k = G G + k = k k = k G + k) = k G + k G + k = k k G = G k G = k G G = G

d) Geerliser rgumetet fr c) til de dre puktee rudt origo og itroduser Brillouisoer. Svr: Argumetet i c) gjelder ku i é retig og tillter uedelig lge vektorer så lege projeksjoe er uder G, i e e retig vil vektore få e e projeksjo me smme kriterier. m m itroduserer G hkl) tilhørede hvert pukt i det resiproke rommet k m fie e soe der vektoree hr e projeksjo k Ghkl) kortere e G hkl) for lle G hkl). ppgve 5 - Brillouisoer Teg de første tre Brillouisoee for et ekelt kubisk gitter i é, to og tre dimesjoer. Svr: ppgve 6 - Krystllogrfi Hv er begresigee for å se krystllogrfiske pl i et røtgedifrksjoseksperimet? Svr: Visse kriterier for observsjo gjør t m ikke k se lle pl med difrksjo, dette skjer for eksempel i bcc strukturer der oe pl ligger med e vstd på og gir derfor destruktiv iteferes. ppgve 7 - Puktdefekter Se på vkser i e krystll ) Vis t miiml fri eergi i e krystll ku k oppås ved et gitt tll vkser i krystlle. Svr: m m ser på fri eergi i e krystll vil vkser åpe for e eergigevist ved økt etropi S og tp ved delsesetlpi H f. ]! S = k l ) )!! Utregig ligger som Vedlegg eq = exp H ] f ) Her k m se t tllet vkser i e krystll ved likevekt vil være større e ull, me også t kosetrsjoe vil vriere med temperture til krystlle. Det skl poegteres t formele gjelder ku om krystlle er tilstrekkelig stor.

b) Utled et uttrykk for likevektskosetrsjoe v vkser C v som e fuksjo v tempertur T og stress σ. Svr: M k se på H f som H f = E f + σv f, settes dette uttrykket i i hv som ble fuet i ) får m: C v = = exp E f + σv f = exp E f ] exp ] σv f ] b) At e XRD målig me λ =.54Å v ret Si, ret Si 0.8 Ge 0. og e film v Si 0.8 Ge 0. på Si. Teg kvlittivt difrksjo for hver v prøvee, for pl 400). Svr: Siglet vil bli skrpere i et reere stoff, og vikele θ vil følge Brggs lov, λ d si θ: Si c) Forklr hv ktiverigseergie og ktiverigsvolumet iebærer. Svr: Hver vks vil h e ktiverigseergi, dette er eergie som kreves for å fjere et tom fr krystlle. Vkse etterlte seg også et rom som tomee rudt forsøker å fylle, dette skper stress i mterilet. Ved høye temperturer vil krystlle få tilført mer eergi som k de vkser, derfor vil kosetrsjoe v vkser eller øvrige defekter) ofte være høyere ved høyere tempertur. ppgve 8 - Stri og stress Svr: d) Se på e SiGe legerig, Si og Ge hr ligede gitterstruktur me litt forskjellige gitterprmetere. Svr: ) Bereg stresset som fies effektivt i filme v Si 0.8 Ge 0. på e re Si 00) overflte. Svr: Fier f m x = 0.) = 0.048x = 0.0086 og setter i i uttrykket for σ 0. σ 0 = µ v + v f mx) = 5GP 0.8 + 0.8 0.086 =.55GP c) Ved å t t S Si 0.8 Ge 0. Stried Si Si 0.8 Ge 0. θ θ θ

Vedlegg - Utregig til deloppgve 7) Atr << og >> : S =k l!] l )!] l!]) =k l ] ) l )] + ) l ] + ) =k l ] ) l )] ) l ] =k l ] ) l ] + l ]) ) l ] Setter l ] =.. og vet, som gir l ] = k l ] ) l ] ) ) l ] =k l ] l ] + l ] + ) l ] ) =k l ] l ] + ] =k l + ) Atr t er så lite t de k eglisjeres, det smme med, og sitter igje med: S =k l ] De deriverte v Gibbs fri eergi blir derfor G = H f l] l]) ] ) = H f l ] 0 H f l ] H f = l ] H f = l H f ] = l = exp H ] f