Instituttrådsmøte GFU 27.04.2015 Sted: Pilestredet 52, A412 Tid: 13.00-16.00 Til stede: Hilde Harnæs, Annette Aarflot, Øyvind Bibow Hansen, Øyvind Stenberg Olsen, Steinar Brattenborg, Leikny Øgrim, Cameron Douglas Hjelmstad, Julie Himberg Sørlie, Elisabeta Iuliana Eriksen, Bjørn Smestad, Ellen Watkinson, Janne Herseth, Vibeke Bjarnø, Ranveig Heide Jørgensen (referent) 1. Internasjonalisering og undervisning på engelsk, v/ Ellen Watkinson Fakultetsadministrasjonen har laget en utredning om engelskspråklige emner ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI). Ellen Watkinson la innholdet i rapporten fram for instituttrådet. Bolognaprosessen, nasjonale myndigheter, høgskolen og fakultetet har alle klart uttrykte målsettinger om økt internasjonalisering. For at våre studenter skal kunne reise på utveksling, må vi også ta imot innkommende utvekslingsstudenter hos oss, og for å få til dette, må vi tilby undervisning på engelsk. Studentparlamentet ved HiOA har uttrykt ønske om flere engelskspråklige emner, og at det skal være felles undervisning for innkommende utvekslingsstudenter og våre egne studenter. Dette har støtte i både HiOAs og LUIs strategidokumenter. Utredningen viser til følgende utfordringer knyttet til undervisning på engelsk: - I for stor grad håndtert på siden av kjernevirksomheten. - For lite informasjon på engelsk på hjemmesiden til HiOA. - For liten ledelsesforankring. - Kan være ressurskrevende, også fordi det kan være ujevn søknadsmasse. - Få incentiver for de ansatte. - Lærerpersonalets engelskkunnskaper. - Programplaner med liten fleksibilitet for å få inn engelskspråklige tilbud. - Læreres kunnskap og holdninger til delstudier i utlandet. Flertallet av engelskspråklige kurs på LUI er på Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning (IST), og det er en del også på Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU). På Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) går kurset Social Media på lavere grad, mens det er engelsk undervisning ved behov på omtrent halvparten av kursene som inngår i mastergraden i IKT-støttet læring. På GFU er det i handlingsplanen for 2015 satt av midler til å lage en plan for at alle fagseksjoner skal ha gode internasjonale samarbeidspartnere, og for tiden arbeides det blant annet med å etablere slike samarbeidspartnere for musikkseksjonen. Instituttet arbeider også sammen med fakultetsadministrasjonen med å promotere studietilbudet vi har på engelsk et tilbud som er felles for egne og utenlandske studenter. Også arbeidet med å promotere mastermuligheter på engelsk er i noen grad i gang. Handlingsplanen sier at vi skal samle ansatte som underviser på engelsk til erfaringsdeling, og noe av dette har kommet i gang. 1
Innspill som kom fram i diskusjonen: Innkommende studenter: - Det er problematisk for studenter utenfor Schengen-området å få opptak til våre nettbaserte studier på engelsk, fordi de mangler norsk personnummer. Vi opplever også at studenter som kommer hit ikke en gang får lånekort til biblioteket (studentbevis) før etter svært lang tid, nettopp fordi de mangler personnummer. Dette er ikke akseptabelt, og vi må finne en løsning på det! - Vi må være oppmerksomme på at det er vanskelig for studenter å komme til Norge for å ta kun 15 studiepoeng vi bør ha et helhetlig tilbud på 30 studiepoeng. Hvordan få opp et tilbud: - Det er lurt å se på fakultetet samlet i internasjonaliseringssammenhenger. Det kan godt tenkes at det er mulig å rekruttere på tvers av instituttene til kursene som undervises på engelsk. Selv kan vi kanskje tilby Social Media for andre enn lærerstudenter? - Det kan være vanskelig å se for seg utenlandske studenter på GLU de tre første årene, mens det antagelig er enklere å lage tilbud på engelsk på master. - Vi bør kanskje se på i hvor stor grad fakultetets PhD er internasjonalt tilgjengelig. Den skal i prinsippet kunne undervises på engelsk ved behov, men internasjonale studenter har nå opplevd at foreleser ikke ville gjøre dette. - Vi håper Social Media får større rekrutteringsgrunnlag etter hvert. - Kan det også være aktuelt å tilby engelsk som fag? Undervisning på engelsk for norske studenter: - På masteren i IKT-støttet læring var utgangspunktet for å undervise på engelsk at studentene skulle få trening i å bruke engelsk som fagspråk. - Begrunnelsen for å undervise på engelsk er ikke først og fremst at vi skal utdanne for et internasjonalt arbeidsmarked; vi utdanner lærere for den norske skolen, som også skal ha kunnskaper om verden for øvrig. - I matematikk er mye av den mer avanserte litteraturen på engelsk, og dermed går man glipp av noe om man kun benytter norsk litteratur. Ettersom Norge er lite, er det også vanskelig å få fagfolk til å skrive norsk faglitteratur. - Fra et studentperspektiv kan det være vanskeligere å tilegne seg like mye kunnskap på engelsk som på norsk, og spørsmålet blir da om det er verdt å sette inn store ressurser på dette. Når litteraturen er på engelsk, er det en støtte at undervisningen er på norsk. - Det at vi utdanner for norsk skole, gjør at vi jobber mye med kommunikasjon på norsk. Det er også viktig at noe av litteraturen og undervisningen handler spesifikt om norsk skole. - Det er en viktig oppgave for oss å ivareta det norske språket også. Gjensidighet i utvekslingen: - Studenter som har reist ut på utveksling gir klare tilbakemeldinger på at deres utenlandsopphold har vært svært viktige for dem. For at vi skal fortsette å tilby våre studenter å reise ut, må vi også kunne ta imot studenter utenfra, slik at våre samarbeidspartnere ikke bare blir mottakere av våre studenter. Da må vi tilby undervisning på engelsk. - Det skaper et internasjonalt miljø hos oss, som også kommer dem som ikke reiser ut selv til gode, når vi tar imot internasjonale studenter hos oss. Annet: - I 2014 var det 79 studenter som reiste på utveksling fra GFU, noe som tilsvarte en fordobling fra året før. - Det er viktig at de som underviser på engelsk behersker språket godt, og vi må sørge for god kvalitetssikring rundt dette. - Vi bør forsøke å tilrettelegge for litt støtte for lærere som er villige til å undervise på engelsk. 2
- Det er viktig å satse på at lærere får internasjonaliseres. - Modellen for det fjerde året i GLU gjør at flere får reise ut, og det ser vi effekten av nå. Vi må tenke over hvordan dette skal gjøres i femårig lærerutdanning. - Vi må også satse på Norden-samarbeid men vi opplever at det ikke er så stor interesse blant studentene for å reise i Norden. For tiden er det lærere som arbeider med tilbud i København og Gøteborg, og kanskje tilbud i disse byene kan øke interessen blant studentene. - Det er en utfordring å skaffe praksisplasser til utenlandske studenter, så vi må satse på mer samarbeid med internasjonale skoler. 2. Hva mener studentene om femårig lærerutdanning? v/ Cameron Douglas Hjelmstad og Julie Himberg Sørlie Cameron og Julie hadde i forkant av møtet innhentet synspunkter fra andre studenter, men opplevde at de fleste av medstudentene deres i relativt liten grad er opptatt av femårig lærerutdanning de fleste forholder seg kun til den utdanningen de selv går på. De fikk svar fra 11 studenter. De fleste studentene gir uttrykk for at de ønsker seg en praksisrettet utdanning. De synes man bør kunne bli lærere uten å ta master, og de er opptatt av at utdanningen ikke kun må handle om fag. Flere av studentene er positive til femårig lærerutdanning, gitt at den gjennomføres riktig. Dette innebærer at det er mer praksis i utdanningen, at det ikke er for stor avstand mellom studiet og lærerrollen, og at utdanningen blir mest mulig profesjonsrettet. Noen påpeker også at grunnskolelærerutdanningen fortsatt er ny, og at man kanskje heller burde fokusere på å gjøre denne best mulig. Flere mener at det tas beslutninger om å gjennomføre endringer kun for endringens skyld. Noen er bekymret for at lærerne skal komme ut av utdanningen med for få fag. De lurer også på hvilken effekt innføring av femårig utdanning vil ha på rekrutteringen om flere da heller vil velge å gå på universitetet når de uansett må ta en master, og om resultatet kan bli færre lærere til grunnskolen. Mange lurer på hvorfor det ikke kan være to utdanningsløp, slik at man selv kan velge om man vil ta master. Julie har snakket med masterstudenter på masteren i skolerettet utdanningsvitenskap. De mener at det er en ulempe at det ikke er praksis på dagens master, og de mener den har for lite skolefag og pedagogikk, og er for teoretisk at den ikke er tilstrekkelig profesjonsrettet. De mener at mye av pensumet er lite rettet mot arbeidet i skolen. Resultatet er at dagens master ikke henger så godt sammen med grunnskolelærerutdanningen. Dette kan tenkes å bli bedre med en integrert master. Alt i dag er det mange som sliter med å få informanter til masteroppgavene sine hvordan vil dette bli når antallet studenter som skal skrive masteroppgave øker radikalt? Flere viser til at overgangen fra ALU til GLU var problematisk, og stiller seg tvilende til om høgskolen klarer å gjennomføre overgangen til nok en ny utdanning på en god måte. Det er viktig at rammefaktorene er på plass før ny utdanning innføres! 3
Konklusjonen blir at det er viktig at den nye utdanningen tilpasses behovet i skolen. Skal den innføres, må det gjøres skikkelig! Det viktigste er egentlig ikke master eller ikke-master, men kvaliteten i utdanningen. Flere kan tenke seg et halvt år med praksis. Innspill som kom fram i diskusjonen: Praksis: - Politikerne ønsker en praksisnær utdanning. - Når studentene ønsker seg en lang praksisperiode, betyr det ikke at de ønsker at all praksis skal samles i én periode. Det er bra at praksis er spredt utover i hele utdanningen, men studentene vil gjerne ha en lang periode på master i tillegg til praksisen de alt har. Det er veldig bra at det er praksis alt tidlig i studiet. - For dem som går direkte fra bachelor på GLU til master, er det alt i dag praksis på første år av masteren. - Fra et skoleperspektiv er det viktig at studentene har praksis helt fram til de skal ut i jobb! Masteroppgaven: - Kanskje kan «praksissjokket» bli enda større hvis man akkurat har sittet en lang periode alene med en masteroppgave? - Studentene bør skrive praksisnære masteroppgaver, og veilederne må ikke være «akademiske jålebukker». - Det oppleves som positivt når studentene velger prosjekter som ligger nær de ansattes forskningsprosjekter. - Kanskje noe av resultatet av masteroppgaven kan bli at lærere i større grad kan se seg som ledere av forskningsarbeid i skolen. - Hvor mye skolefag det blir plass til i en mastergrad avhenger blant annet av hvor stor masteroppgaven skal være. Fag og pedagogikk: - Som masterstudent etterlyser Julie fag også i det første halvåret av masterstudiet. - En masterutdanning gir i prinsippet mulighet for ett år til med studentens fordypningsfag generelt, men det gir også muligheten til å fordype seg i en smal problemstilling. - Det er viktig å ikke glemme pedagogikken for dem som snart skal bli lærere! Samarbeid med skolene: - Utviklingen av grunnskolelæreren må også skje i grunnskolen, etter at kandidatene har begynt i jobb. Vi må bli mer likeverdige partnere med lærerne i grunnskolen. - Kanskje man kunne ha samme praksisskole de to siste årene, og skrive masteroppgaven sin i samarbeid med denne skolen? - Det er viktig å få til praksis i alle årene av en femårig lærerutdanning, men rapportene praksislærerne skal skrive bør kunne være mindre omfattende de siste årene, og praksislærerne bør få en noe annen rolle. - Studenter på det 4. og 5. året må ses på som en kjemperessurs av praksisskolene! På Annettes skole har de hatt praksisstudenter fra fjerdeårsfaget Grunnleggende ferdigheter, og disse har blitt svært godt tatt imot på skolen. - Vi må samarbeide godt med praksisskolene og forplikte oss overfor hverandre, slik at de ikke sier nei når masterstudentene trenger å samle inn data til oppgavene sine. 4
- Kanskje en løsning for praksis i det femte studieåret kan være at studentene kan være ressurspersoner for praksisskolene, og finne datamateriale til masteroppgavene selv? Da blir det eventuelt masteroppgaven de kan stryke på, og ikke praksis. Annet: - For instituttet er det viktig å øke antall studieplasser på masternivå gradvis, slik at vi ikke plutselig må gjøre et hopp fra 70 til 700. - På masteren i IKT-støttet læring har de god erfaring med at flertallet av studentene alt er i jobb. Det er ønskelig at det fortsatt skal være mulig for lærere i jobb å ta en mastergrad, da dette gir en god miks i studentmassen. - Med en integrert utdanning vil noen av de tingene dagens masterstudenter etterlyser nesten komme av seg selv. - Myndighetene mener en femårig utdanning vil gi økt status til yrket, og begrunner dette i det generelle utdanningsnivået i Norge. 3. Praksis ved GFU, v/ Janne Herseth All praksis skal være veiledet, vurdert og variert. Den skal være en integrert del av utdanningen, utgjøre minst 100 dager i GLU-løpet, ha progresjon og tilpasses studentenes fagvalg. Praksisen skal også være et trepartssamarbeid mellom høgskolen, praksisskolen og studenten, og dette siste kan det være en utfordring å få til. Følgegruppen for lærerutdanningsreformen har i sine rapporter sagt: - Manglende møtetid og møteplasser mellom studenter, faglærere og praksislærere oppleves som problematisk. - Lærestedene har det overordnede ansvaret for vurderingen, men vurderingen av praksisopplæringen skal være et samarbeid. Av Studiebarometeret framkommer det at studentene generelt er fornøyde med praksisen sin, men at de ikke er like fornøyde med kommunikasjonen mellom praksisstedet og høgskolen. Handler dette om at trepartssamarbeidet ikke er godt nok? Det er svært mange aktører/personer som er involvert i planlegging og gjennomføring av praksis, og gjør samarbeidet komplisert. Arenaer for samhandling er samarbeidsmøter, vurderingsmøter, etterutdanningsdager, faglærere i praksisoppfølging, rektormøter og førpraksismøter. Av disse er det kun når faglærere er ute i praksis at alle tre parter er representert. Ettersom det er så få arenaer der alle møtes, kan det lett bli kluss i kommunikasjonen. Praksisgruppa har derfor foreslått å gjøre dagens etterutdanningsdag om til et refleksjonsseminar, der både høgskolens ansatte, praksislærere og studenter deltar. Et annet forslag er at hver av praksiskoordinatorene knytter til seg to praksislærere når det skal planlegge samarbeidsmøter. Kanskje kan man invitere studenter inn i disse møtene ett av studieårene. Det er også aktuelt å se på muligheten for å gjeninnføre skoleovertakelser, eller delvise skoleovertakelser. Et forslag til hvordan vi skal løse utfordringene med trepartssamarbeidet skal være klar innen 1. oktober. 5
Innspill som kom fram i diskusjonen: - Det er ikke alltid studentene får med seg det samarbeidet som faktisk skjer mellom høgskolen og praksisskolene. - Det er behov for å gjøre noe med formen på møtene med rektorene. Det kan være lurt å ha med noen fra praksisskolene i forberedelsen av innholdet til disse møtene da unngår man at det blir møter med «oss mot dere». Møtene bør ikke være rene informasjonsmøter og de bør helst være på samme rom fra gang til gang, slik at folk finner fram. Disse møtene er imidlertid alt i ferd med å utvikle seg i riktig retning. - På rektormøtene kan det være aktuelt å diskutere hva rektorene bør snakke med studentene om, og når. - Vurderingsmøtene oppleves som gode når det er tid nok til diskusjon. Et enkelt grep som kan forbedre mange møter er å være tydelig på hvem som er ordstyrer. - Studentene kjenner lite til mekanismene for samarbeid mellom høgskolen og praksisskolene. Når praksislærer sier at man må ta noe opp med høgskolen kan det være frustrerende, fordi studentene ikke alltid vet hvem på høgskolen de skal snakke med. Det virker som praksisskolene ikke alltid er godt nok informert om hvordan ting skal være. - Det er viktig å gå veldig presist og tydelig gjennom reglene for fravær med praksisskolene. Det er også viktig at praksisskolene vet hvilke arbeidskrav studentene har. Det er en stor fordel om praksislæreren får en liten oversikt over dette fra høgskolen. - Det må være veldig tydelig for nye praksislærere hvem de skal kontakte om det oppstår utfordringer. - Instituttet har nå laget praksislærerguide og rektorguide, med tanke på at det skal være lett å finne informasjon. - Dersom studenter har spørsmål til høgskolen om praksis, skal de i utgangspunktet kontakte praksisadministrasjonen. Men dersom det egentlig gjelder en personalsak på praksisskolen, må de snakke med skolens rektor. - Vi bør tenke på andre kanaler for kommunikasjon enn bare møter. - Det kan tenkes at praksisperioden i større grad kan tilpasses hvilke tema studentene skal ha på hvilke tidspunkt i utdanningen. Kanskje kan dette løses ved at høgskolen gjør oppmerksom på tidspunkt for tema alt i kontrakten med praksisskolene. 4. GFU-nytt Instituttet ble 4. mars tildelt den europeiske språkprisen for arbeidet med spansk i Spania, tysk i Tyskland og fransk i Frankrike. 29. april skal det være styringsdialogmøte mellom instituttet og fakultetet. Et nytt nasjonalt rammeplanutvalg har blitt oppnevnt. Utvalget skulle innen 15. april gi råd blant annet om hvorvidt 5 10-utdanningen burde opprettholdes. Utvalget anbefalte å opprettholde utdanningen, og det er nå besluttet at den skal bestå. Innen 1. november skal utvalget lage forslag til forskrift for femårig lærerutdanning. Det virker som utvalgets medlemmer er opptatt av å lytte til innspillene de får inn. Det er foreløpig ikke helt avklart hva som skal skje med instituttrådene i fortsettelsen. På GFU håper vi å kunne bygge på det dette instituttrådet tidligere har foreslått. 6
5. Takk for innsatsen Dette var siste møte i denne instituttrådsperioden, og instituttleder takket alle instituttrådets medlemmer for innsatsen. 7