RAPPORT : 171--R1 Dato : 8..21 Antall sider : 11 Antall vedlegg : PLAN 71, JOA BOLIGOMRÅDE SOLA KOMMUNE Eksternstøyvurdering Oppdragsgiver: Utført av: Kontrollert av: Asplan Viak AS v/margrete Stople Erling J. Andreassen Sverre Aas SAMMENDRAG Det utarbeides nå detaljregulering for eiendommene gnr./bnr. /2, / og / på Joa i Sola kommune. Planområdet ligger i gul støysone for flytrafikk og er utsatt for vegtrafikkstøy fra Nesbuvegen og Solasplitten. I denne rapporten vurderes støy til nye boliger i planområdet. Målsettingen i dette prosjektet er at på utendørs oppholdsarealer skal støynivå fra vegtrafikk være ned mot og helst lavere enn Lden 2 db. I tillegg bør alle leiligheter ha tilgang til stille side både for vegtrafikkstøy og flytrafikk. Innendørs skal krav til samlet støynivå fra både veg- og flytrafikk tilfredsstilles. Eksisterende skjerming langs Nesbuvegen må forlenges mot nord for å ivareta krav til utendørs trafikkstøynivå. Utover dette kan det bli aktuelt med lokale tiltak på enkelte private uteplasser. Flystøynivå på uteplasser er over nedre grenser for gul støysone, det vurderes imidlertid ikke som nødvendig å innglasse uteplasser på grunn av dette. Fasadetiltak for de nye boligene kan først dimensjoneres når det foreligger plan- og fasadetegninger. Støyforhold både ute- og innendørs samt eventuelle tiltak må vurderes og dokumenteres ved byggesøknad. 8..21 EJA SAA Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører - MRIF Adr: Skippergata, 11 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 1 Stavanger Akustikk - Støy - Vibrasjoner Tlf./Fax.: 8 2 8 Tlf./Fax.: 1 12 / 1 12 Foretaksreg.: NO 92 MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-12... 2.1 GENERELT... 2.2 STILLE SIDE OG UTENDØRS OPPHOLDSAREAL... MÅLSETTING... OM BEREGNINGENE....1 TRAFIKKTALL....2 METODE OG BEREGNINGSMODELL... RESULTATER OG VURDERINGER... 7.1 VEGTRAFIKKSTØY TIL NYE BOLIGER - MED EKSISTERENDE SKJERMING LANGS NESBUVEGEN... 7.2 VEGTRAFIKKSTØY TIL NYE BOLIGER MED FORLENGELSE AV EKSISTERENDE SKJERMING LANGS NESBUVEGEN... 7.2.1 Uteplasser på bakkenivå... 7.2.2 Uteplasser over bakkenivå... 7.2. Stille side (for rom i boliger)... 8. FLYSTØY I PLANOMRÅDET... 8..1 Beregnede nivå... 8..2 Skjerming av uteområder... 8.. Vurdering av akseptable støynivå utendørs... 9.. Stille side (for rom i boliger)... 9.. Innendørs støynivå... 1. SAMLET VURDERING FLYSTØY OG VEGTRAFIKK... 11 FASADETILTAK... 11 VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1: Støyutbredelse med nye boliger og eksisterende skjerming langs Nesbuvegen, Lden (2 meters beregningshøyde), samt høyeste beregnede nivå (Lden) ved hver fasade Vedlegg 2: Støyutbredelse med nye boliger og forlengelse av eksisterende skjerming langs Nesbuvegen, Lden (2 meters beregningshøyde), samt høyeste beregnede nivå (Lden) ved hver fasade Rapport : 171--R1 Side 2 av 11
1 INNLEDNING Det utarbeides nå detaljregulering eiendommene gnr./bnr. /2, / og / på Joa i Sola kommune. Plankartet er vist i figur 1. Formålet med planen er å legge til rette for boligbebyggelse. Planområdet ligger i gul støysone for flytrafikk og er utsatt for vegtrafikkstøy fra Nesbuvegen og Solasplitten. I denne rapporten vurderes derfor vegtrafikkog flystøy til området. Figur 1: Plan 71, Joa boligområde Sola kommune. Rapport : 171--R1 Side av 11
2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-12 2.1 Generelt Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinje, T-12: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Denne skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter planog bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedenfor er disse grensene gjengitt. Tabell 1: Støysoneinndeling fra T-12, alle tall i db. Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl. 2 7 RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl. 2 7 Vei L den 7 L AF L den 8 L AF Fly 2 L den 8 L AS 2 L den 9 L AS Det angis en døgnmiddelverdi Lden (den = day-evening-night ). Før sammenligning med grenseverdien vektes støynivået etter definisjonen hhv. og 1 db strengere på kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på dba på natten, dba på kveld og dba om dagen gi Lden = db. 2.2 Stille side og utendørs oppholdsareal Ifølge M-128 er følgende kvaliteter viktige for godt lydmiljø ved avvik, sitat fra kap... side : Gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side. Alle boenheter bør ha tilgang til stille side, slik at vindu for oppholdsrom vender mot stille side. Størst mulig andel av oppholdsrom bør vende mot (og ha vindu eller dør mot) stille side. Dette bør inkludere minst ett soverom. Alle boenheter får tilgang til et stille utendørs oppholdsareal som tilfredsstiller grenseverdier i tabell i T-12/212 (tabell 1 i denne rapporten). I tillegg forutsettes mekanisk balansert ventilasjon (krav i TEK 1). Videre sier veilederen at vinduer mot soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og at behovet for kjøling må vurderes. Rapport : 171--R1 Side av 11
Med stille side menes side av bygning der alle anbefalte grenseverdier (i tabell 1 over) er tilfredsstilt. Ovennevnte kvaliteter skal vektlegges i alle typer avvik, både i avviksområder og utenfor avviksområder. Kvalitetene gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser. Det er kommunen sin oppgave å stille krav om at ovennevnte kvaliteter oppfylles i så stor grad som mulig for nye boliger i avviksområder. Videre i.. står det bl.a. at dersom støy og sol kommer fra samme side kan det være utfordrende å finne gode skjermingsløsninger som gjør at støynivå på uteplassen kommer under anbefalte grenseverdier. I slike situasjoner kan man bygge innglassede uteplasser på støyutsatt side. Det forutsettes da innglassing som kan åpnes. I stille perioder (kveld, helg) kan det være gode nok lydforhold på uteplassen til at bruk er attraktiv. MÅLSETTING Boligene er påvirket av både flystøy og vegtrafikkstøy. For å ivareta sumstøyproblematikk skjerpes derfor grensene for vegtrafikkstøy med db. Uten innglassing er uteplasser imidlertid vanskelige å skjerme mot flystøy. Planområdet ligger i gul flystøysone som er en vurderingssone. Basert på tilbakemeldinger fra vår oppdragsgiver forstår vi at Sola kommune ikke krever innglassing/skjerming av uteplass på grunn av flystøy så lenge krav til trafikkstøynivå er tilfredsstilt. Muligheten for stille side og eventuelt behov for innglassing vurderes. Målsettingen blir derfor at utendørs bør felles uteplasser og lekearealer, samt hoveduteoppholdsplass tilknyttet hver enkelt bolig ha et vegtrafikkstøynivå ned mot Lden = 2 db eller lavere. Boligene bør også ha tilgang til stille side, som spesifisert i T-12 for både vegtrafikk- og flystøy. Det vil si at stille side bør ha støynivå under Lden = 2 db. Ved dimensjonering av boligfasader på et senere tidspunkt, må kravet til innendørs døgnekvivalent nivå fra utendørs kilder (både fly- og vegtrafikkstøy) som definert i NS 817, dvs. LpA,eq < db, tilfredstilles i alle boenheter. På natt må krav til maksimalnivå i soverom være innenfor grensen på db. OM BEREGNINGENE.1 Trafikktall Beregningene av trafikkstøy er utført med utgangspunkt i trafikktall hentet fra Statens Vegvesens nasjonale vegdatabank. Tallene er oppgitt å være gyldige for 21 og er fremskrevet med en årlig vekst på 2, % for å representere trafikkmengde i 22. Benyttede trafikktall er vist i tabell 2. Rapport : 171--R1 Side av 11
Tabell 2: Trafikktall Trafikk, ÅDT [kjøretøy/døgn] Hastighet [km/t] Andel tungtrafikk [%] Nesbuvegen øst for Sandesletta 1. Nesbuvegen vest for sandesletta 1. Solasplitten 2. 8 8 Trafikkfordelingen på vegene antas å tilsvare en standard fordeling for riksveger (gruppe 1, M128, kap. 9.2.2): - 7 % på dag (7 19) - 1 % på kveld (19 2) - 1 % på natt (2 7).2 Metode og beregningsmodell Beregningene er utført etter Nordisk Metode for Vegtrafikkstøy med programmet Cadna/A versjon.. Den tredimensjonale terrengmodellen er basert på tilsendt digitalt kart. Beregningsmodellen tar ellers hensyn til blant annet høydeforskjeller i eksisterende terreng, meteorologiske forhold, refleksjonsforhold fra bakken og fra eksisterende bebyggelse på naboeiendommene. Det er benyttet en markabsorpsjonsfaktor på 1 i beregningene, noe som tilsvarer myk mark. Støyutbredelse er beregnet for 2 meters høyde over bakken. Beregningshøyden er valgt for å illustrere støynivået på utendørs oppholdsplass på bakkenivå. I tillegg er også høyeste nivå ved fasade beregnet for å se hvorvidt det er nødvendig med tiltak på eventuelle uteplasser over bakkenivå. Ny bebyggelse er i utgangspunktet lagt inn manuelt på dagens terreng i beregningsmodellen basert på tilsendte tegninger fra oppdragsgiver. Terreng ved BB2, BB og BB, samt tilstøtende sandlekeplasser (BLK2 og ) er lagt på kote +7. Rapport : 171--R1 Side av 11
RESULTATER OG VURDERINGER.1 Vegtrafikkstøy til nye boliger - med eksisterende skjerming langs Nesbuvegen Vedlegg 1 viser beregnet støynivå i planområdet med planlagt bebyggelse og eksisterende skjerming langs Nesbuvegen. Beregningene viser at støynivået på er over nedre grense for gul støysone (Lden = 2 db i dette tilfellet) i store deler av området. Blokk BB og BB har østfasade i rød støysone. For å oppnå tilstrekkelig skjerming av planområdet er forlengelse av eksisterende skjerming langs Nesbuvegen et mulig tiltak..2 Vegtrafikkstøy til nye boliger med forlengelse av eksisterende skjerming langs Nesbuvegen.2.1 Uteplasser på bakkenivå Vedlegg 2 viser viser beregnet støynivå i planområdet med planlagt bebyggelse og forlengelse av eksisterende skjerming langs Nesbuvegen. Den nye skjermen må generelt være minst 2 m høyere enn senterlinje på Nesbuvegen. I nord kan høyden imidlertid avtrappes noe fra omtrent der SF2 møter gang-/sykkelsti langs Nesbuvegen. Nøyaktig høyde og avtrapping må fastslås i forbindelse med prosjektering av skjerm. Utstrekningen av skjerm er vist i vedlegg 2. Med foreslått tiltak vil støynivået utendørsarealer på bakkenivå i planområdet være under Lden = 2 db..2.2 Uteplasser over bakkenivå Støynivå for uteplasser over bakkenivå er vurdert med forlenget skjerming langs Nesbuvegen. Høyeste nivå ved fasade er vist i vedlegg 2. Alle sør og vestvendte balkonger/terrasser i BB1 vil få støynivå under målsettingen på Lden 2 db. Balkonger i øverste etasje i BB2 kan få en marginal overskridelse av nedre grense for gul støysone (kun 1 db). Det er usikkert hvor stor, om noen, effekt tette rekkverk vil ha i dette tilfellet. Et avvik på inntil 1 db for enkelte balkonger bør derfor kunne aksepteres da alternativet vil være innglassing. I BB vil vestvendte uteplasser over bakkenivå ha støynivå på Lden 2 db. Imidlertid kan sørvendte takterrasser få støynivå over målsettingsnivået (støynivå opp mot Lden = db). Hovedbidraget kommer her fra Nesbuvegen. Aktuelle tiltak for disse uteplassene kan eksempelvis være tette rekkverk, levegger mot øst, innglassing e.l. Dette må imidlertid avklares under detaljprosjektering og løsning må dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Rapport : 171--R1 Side 7 av 11
I BB kan vestvendte uteplasser i øverste etasjer få 1 db overskridelser av nedre grense for gul støysone. Hovedbidraget kommer fra Solasplitten. Tette rekkverk vil trolig ha liten effekt i dette tilfellet. Tette skillevegger mellom uteplassene kan muligens gi en liten reduksjon i støynivået. Det er imidlertid usikkert hvor stor denne reduksjonen kan bli. Alternativet vil være innglassing av uteplasser. Som i BB vil sørvendte uteplasser i BB få støynivå over 2 db (støynivå opp mot Lden = db). Det må også her vurderes tiltak på disse uteplassene..2. Stille side (for rom i boliger) Bebyggelsen i planområdet er lagt slik at de i hvertfall har én side som er skjermet mot vegtrafikkstøy. For de aller fleste bygninger er også nivået på denne siden Lden = 2 db eller lavere. Kun de mest utsatte etasjene i BB2 og BB har nivå over Lden = 2 db på fasade som er minst utsatt for støy fra vegtrafikk. Avviket er på 1 db, dette bør kunne aksepteres siden det kun gjelder et mindretall av leilighetene i prosjektet, og støynivået ikke overskrider vanlige krav for vegtrafikk (Lden = db). Stille side må vurderes samlet for både fly- og vegtrafikkstøy (se kapittel.). Flystøy i planområdet..1 Beregnede nivå For området rundt Stavanger lufthavn Sola er det beregnet flystøysoner etter T-12 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Flystøynivået for planområdet er hentet fra SINTEF sin beregningsmodell for prognosesituasjon år 22. Flystøynivået i planområdet ligger rundt Lden = 8 db. Det vil si over nedre grense for gul støysone (Lden = 2 db). Nivået er beregnet uten noen form for skjerming av bebyggelse. Dette betyr at nivået enkelte steder kan være noe lavere, spesielt på bakkenivå. Videre beregnes det et støynivå på natt rundt Lnight = 9 db i planområdet. For flystøy stilles det ikke krav til Lnight i T-12. Det stilles imidlertid krav til maksimalnivå på natt, nedre grense for gul sone er LAS = 8 db. Beregnet maksimalnivå på natt ligger rundt LAS = 7 db, det vil si lavere enn nedre grense for gul sone...2 Skjerming av uteområder Uteområder er generelt vanskelig å skjerme mot flystøy. Dersom uteoppholdsområder på bakkenivå skal skjermes, må de legges nær høye bygg som bryter siktlinjen mot store deler av flytraseén. For uteplasser som ligger vendt mot flyplassen er det i hovedsak innglassing eller vinterhager som er mest aktuelle tiltak. Rapport : 171--R1 Side 8 av 11
.. Vurdering av akseptable støynivå utendørs I Avinors "Handlingsplan mot fly- og helikopterstøy Stavanger lufthavn Sola 211 22" (datert 7.2.21) angis det at "Flystøykommisjonen uttalte i ref. [] som foreløpig målsetning at mindre enn 1 % av en gjennomsnitts befolkning skal føle seg sterkt forstyrret av flystøy. Sammenholdt med Figur 1* tilsier dette at byggegrense for nye boliger kan legges rundt Lden, dvs. et stykke inn i det som nå defineres som gul støysone. Dette valget synes velbegrunnet idet flere norske undersøkelser også understøtter denne grense for at 1 % av en populasjon er sterkt plaget av støy (ref. [] og [7])" *Figur 1 viser til figur 1 i Avinors handlingsplan. Figuren viser sjenansekurver for flystøy. Avinor angir at ved Lden = db kan det forventes at inntil 1 % er sterkt plaget av støy. Dette tilsvarer omtrent målsettingsnivået T-12 legger til grunn for nedre grenseverdi for gul støysone. Grensen på Lden = 2 db kan dermed være strengere enn nødvendig for flystøy på utendørs oppholdsareal. Dersom det legges til grunn db som vurderingskriterium, tilsier dette at planområdet ligger i nedre del av gul støysone. Flystøy fra trafikk til og fra Sola er ikke en kontinuerlig kilde, men kun en serie av spredte enkelthendelser. I løpet av en hverdag er det rundt 9 1 flyhendelser (avgang eller ankomst) ved planområdet. I helg er det hendelser, minst på lørdager og mest på søndager. De fleste hendelsene skjer i perioden : :. På en hverdag vil det da typisk være gjennomsnittlig hendelser i timen. Med bakgrunn i overnevnte vurderes det som unødvendig å kreve innglassing av private uteplasser i området på grunn av flystøy. Opplevd flystøy på uteområder vil preges av lange perioder uten flystøy, det viktige i disse periodene er da å redusere støynivået fra vegtrafikk som er en jevnere, mer kontinuerlig støykilde. Ved å benytte en strengere grenseverdi for vegtrafikk enn T-12 legger opp til, som tilfellet er i Sola kommune, vil dette bli ivaretatt... Stille side (for rom i boliger) Med stille side i T-12 tolkes dette som at et rom har luftemulighet mot et område der støynivået er under nedre grense for gul støysone. Dette er spesielt viktig for soverom. I tilfeller hvor man ikke har en hel stille side kan man for eksempel vurdere lufting mot lokalt støyavskjermet område som f.eks. innglasset balkong eller atrium. Uten "stille side" vil man få redusert luftemulighet på grunn av støy, og man bør da vurdere avbøtende tiltak som for eksempel: Solskjerming (dersom det er solvendt og det blir varmt i leilighetene) Økt luftutskifting (ventilasjon) med vurdering for evt. kjøling på anlegget Rapport : 171--R1 Side 9 av 11
Siden stille side er spesielt viktig for soverom anser vi at støynivået på natt er mest relevant for å vurdere om kravet til stille side er tilfredsstilt. T-12 stiller kun krav til maksimalnivå på natt. Avinor sine beregninger viser at hele planområdet har maksimalnivå som er under nedre grense for gul sone på natt. Det kan imidlertid gi noe tilleggsinformasjon å vurdere gjennomsnittsnivået på natt. Folkehelseinstituttets rapport 21:1 Nattstøy og søvnforstyrrelser. Utredning av indikator og grunnlag for nasjonalt mål for reduksjon av søvnforstyrrelser (datert januar 21) omhandler risiko for støyforstyrrelser for forskjellige kildetyper, hvorav en er flystøy. I rapporten anbefales det at Lnight benyttes som utgangspunkt for en indikator for søvnforstyrrelser som følge av støy. Videre anbefales det at støynivået beregnes ned til Lnight = db ved kartlegginger av antall personer som forstyrres av støy. Dette tilsvarer også grenseverdien i T-12 for gjennomsnittlig støynivå på natt fra industri, havner og terminaler. For flystøy angis det i Folkehelseinstituttets rapport at rundt 1 % er søvnforstyrret dersom støynivået på mest utsatte fasade er Lnight = db. Dersom støynivået foran mest utsatte fasade er Lnight = db vil rundt 1 % være søvnforstyrret. Med bakgrunn i overnevnte anser vi at støynivå på stille side ikke bør overskride Lnight = db. Bergenet ekvivalentnivå på natt ligger på rundt 9 db generelt i området. Det er dermed nødvendig med rundt db demping for å tilfredsstille målsettingen. BB og BB er lagt slik at boliger får en fasade mot vest der støyinnfallet fra flytrafikk kommer fra, og en fasade mot øst. Fasader mot øst vil få et skjermet støynivå og vil tilfredsstille krav til stille side mot flystøy. BB1 og BB2 er orientert slik at gjennomgående leiligheter får fasade mot sør og nord. Deler av innflygningen vil da være skjermet. Dette betyr at ekvivalentnivået vil reduseres. Vi vurderer det som sannsynlig at støynivået på natt dermed kommer ned mot og muligens under Lnight = db både på fasade mot nord og mot sør. Begge disse vil da kunne karakteriseres som stille side for flystøy. Selv om både ekvivalentnivå og maksimalnivå er innenfor målsetting på kan enkelte likevel ha behov for å sove med lukkede vinduer på grunn av maksimalnivå fra enkelthendelser... Innendørs støynivå Med de beregnede nivåene vurderes det som fullt løsbart å tilfredsstille krav til innendørs støynivå. Dette kan trolig løses med relativt enkle tiltak i tak og fasader, men dette må vurderes og dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Rapport : 171--R1 Side 1 av 11
. Samlet vurdering flystøy og vegtrafikk Flystøy og vegtrafikk er vurdert hver for seg over. For utendørs områder er det satt en strengere grense for vegtrafikk enn normalt for å ivareta at periodene mellom hver flyhendelse blir stillest mulig. Momentet som vurderes å være viktigst å ivareta samlet, er kravet om stille side. Omtrent alle boliger i planområdet har en stille side for vegtrafikkstøy og en for flystøy. Enkelte boliger vil imidlertid få støykilder på to sider. I disse tilfellene vil det være utfordrende å oppnå stille side samlet. Dette gjelder blant annet BB og BB som har stille side mot vest for vegtrafikkstøy, og ligger opp mot rød støysone på fasade mot øst. Fasaden mot øst er stille side for flystøy. Dette betyr at blokken ikke får stille side. Ved prosjektering av boligene i BB og BB bør avbøtende tiltak, som for eksempel lufting mot lokalt avskjermet område, solskjerming av rom, og ventilasjon med god luftutskiftning og kjøling vurderes. Valgte løsninger må dokumenteres ved byggesøknad. FASADETILTAK Høyeste beregnede vegtrafikkstøynivå på mest utsatte fasade i dette tilfellet er 7 dba. Her kan det bli behov for fasadeelementer med gode lydreduksjonsegenskaper for å ivareta krav til innedørs støynivå fra vegtrafikk. Mesteparten av planområdet har imidlertid støynivå som tilsier at det ikke vil være behov for fasadetiltak mot vegtrafikk. Utover støy fra vegtrafikk er det også flystøy i planområdet. Nivået ligger rundt Lden = 8 db. Dette kan medføre krav til bedret lydisolasjon i tak, yttervegger og vinduer. Dette gjelder for alle bygg innenfor planområdet. For oppholdsrom med vindu som vender ut mot fellesarealer, svalgang m.m, kan det også bli nødvendig med tiltakfor å tilfredsstille krav til fasadeisolasjon og innendørs lydnivå som angitt i TEK1 og NS 817. En kombinert vurdering av krav til fasadeisolasjon mot vegtrafikkstøy, flystøy og fellesarealer må gjøres når endelige plan- og fasadetegninger foreligger. Tiltak for å ivareta krav til innendørs støynivå og fasadeisolasjon mot blant annet fellesarealer må utarbeides og dokumenteres i forbindelse med byggesøknad. Rapport : 171--R1 Side 11 av 11
72 727 728 729 7 71 72 7 7 7 7 77 78 79 7 71 72 7 7 2 2 2 1 1 9 Vedlegg Plan 71, Joa Boligområde Sola kommune 9 8 1 Situasjon med nye bygg og eksisterende skjerming langs Nesbuvegen 7 Støysonekart, Lden Skjerpet grense for gul sone med pga sumstøy Beregningshøyde 2 m 2 <=... < 7 db 7 <=... < 2 db 2 <=... db 9 8 7 db Road Building Barrier Bridge Contour Line Line of Fault Dato:..21 Calculation Area Oppdragsgiver: Asplan Viak AS v/margrete Stople Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: SAA 72 727 728 729 7 71 72 7 7 7 7 77 78 79 7 71 72 7 7
72 727 728 729 7 71 72 7 7 7 7 77 78 79 7 71 72 7 7 8 8 9 9 9 9 1 9 9 1 9 12 1 8 1 1 8 2 1 8 2 1 8 2 1 8 1 2 1 8 8 2 1 2 1 8 9 9 89 1 1 1 2 2 1 2 2 79 2 1 9 2 2 8 1 8 2 7 1 8 1 8 1 7 1 8 2 8 7 9 2 8 8 2 8 1 2 8 1 2 2 8 2 8 8 2 78 8 2 7 9 2 9 Vedlegg 7 9 2 2 9 7 2 Plan 71, Joa Boligområde Sola kommune 7 9 8 1 7 9 8 7 7 7 Situasjon med nye bygg og forlengelse av eksisterende skjerming langs Nesbuvegen 7 8 1 9 8 1 7 2 Støysonekart, Lden Skjerpet grense for gul sone med db7 pga sumstøy 2 Topp 1, m over cl vg 8 7 2 9 7 2 1 Topp 1, m over cl vg 7 2 2 <=... < 7 db 7 <=... < 2 db 2 <=... db Road Building Barrier Bridge Contour Line Line of Fault Receiver Building Evaluation Dato:..21 Calculation Area Oppdragsgiver: Asplan Viak AS v/margrete Stople Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: SAA Topp 2, m over cl vg 7 1 Beregningshøyde 2 m Topp 1, m over cl vg 7 1 7 7 1 1 9 8 1 7 2 12 8 1 9 72 727 728 729 7 71 72 7 7 7 7 77 78 79 7 71 72 7 7