Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider Mette Bøe Lyngstad, HiB mette.lyngstad@hib.no
Kunnskapsløftet Generell del - drama kan ivareta og utvikle det meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannende, samarbeidende, miljøbevisste og det integrerte menneske Læringsplakaten - drama særlig sentralt i forhold til syv av elleve krav Læreplanene - drama inngår i muntlig ferdighet - sosial og kulturell kompetanse skal inn i grunnleggende ferdigheter (sier SV), men ikke avklart hvordan - drama inngår som fagområde i norskfaget: innhold og omfang omtrent som i L97, men noe jevnere omtalt på årstrinn nivåene
Generell del og drama drama åpner for et meningsfullt møte mellom faglige og relasjonelle ferdigheter/kunnskaper utvikler evnen til å gi uttrykk for inntrykk gjennom skapende spill dramafaget er gruppe- og prosjektorientert interaksjon, samspill og samarbeid er sentralt utforskende holdningsskapende metoder drama danner mennesket helhetlig læring og personlighetsutvikling, veksling mellom empati og distanse, refleksjon over opplevelser målet å integrere alle sider ved personligheten i opplæringen
Læringsplakaten Drama kan være med å innfri følgende 7 av 11 krav: 1. Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre 2. Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 3. Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning
Læringsplakaten forts. 4. Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 9. Sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring
Drama i norsk 2. Årstrinn (i 4 av 16 mål) - improvisasjon, stemmebruk, uttrykke egne tekstopplevelser, lytte og gi respons ved framføringer 4. Årstrinn (i 5 av 22 mål) - dramatisering, framføre tekster, oppleve teater, lage fortellinger og drøfte estetiske virkemidler 7. Årstrinn (i 5 av 31 mål) - rollespill og drama, vurdere framføringer, bruke estetiske virkemidler, vurdere teater 10. Årstrinn (i 4 av 27 mål) - rollespill og dramatisering, vurdere framføringer, bruke estetiske uttrykk, vurdere estetiske virkemidler
Elevundersøkelsen våren 2004 Antall elever Gutter Jenter Totalt 3 4 klasse 28 24 52 5 7 klasse 30 29 59 8 10 klasse 34 39 73 Totalt antall svar spørreskjema 92 92 184 1 klasse - intervju 7 7 14 2 klasse 5 7 12 Totalt i prosjektet 104 106 210
I hvilken grad liker elevene å arbeide med drama? N = 181 meget godt 47 godt 29 greit 16 dårlig 5 meget dårlig 3 0 10 20 30 40 50
Ønsker elevene mer drama i undervisningen? N = 184 100 80 60 64 40 20 20 11 6 0 Ja Kanskje Nei Vet ikke
Hvor ofte ønsker elevene drama i undervisningen? N = 165 100 80 60 61 40 26 20 0 1-2 ganger hver uke 1-2 ganger hver måned 3 4 1-2 ganger hvert halvår 1-2 ganger hvert år
Elevenes grunner for drama i undervisningen N = 177 for å variere måten vi arbeider på for at vi skal bruke fantasi og skaperglede for at vi skal bli engasjert i det vi skal lære for å skape et godt klasse og læringsmiljø for at vi skal bruke både kropp og hode for å huske og lære bedre for å lære noe om drama og teater for å trene og framføre for klassen for å lage og spille teater for andre for at vi skal forstå for å utforske tema/lærestoffet Annet 0 34 34 45 53 52 52 63 58 57 57 55 0 20 40 60 80 100
Hva elevene erfarer de lærer når drama inngår i undervisningen? Gjennomsnitt for 1=lærer lite, 2=lærer noe, 3 = lærer godt, 4=lærer mye og 5=lærer svært mye, N = 169 5 4 3,7 3,5 3 3,2 3,1 3 2 1 Samarbeid Drama Emne og faget Andre Deg selv
Oppsummerende utfordringer Lærernes kompetanse Nye lærebøker og lærerveiledningene Muligheter for lærersamarbeid Skolen og kommunens prioriteringer Våge å stå i det ukjente og nye Balansen mellom kaos og kontroll