BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /84

Like dokumenter
Bergenhus, Årstad, gnr. 163, bnr. 490 mfl. Haraldsplass diakonale sykehus. PlanID Forslag til reguleringsplan, 2. gangs behandling.

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /83

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /44

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

Fana, Gnr 40, Bnr 180, Nedre Smøråsvegen, Reguleringsplan. Arealplan-ID FAGNOTAT 2. GANGS BEHANDLING

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /22 Emnekode: ESARK 5120

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /68

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /55

Fagnotat Saksnr.: /123

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /29

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /50 Emnekode: BBY 5121

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Fyllingsdalen, gnr. 20, bnr. 1716, Bønesberget. PlanID Forslag til avvisning av privat forslag til reguleringsendring.

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /43

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /19 Saksbeh.: FIWE Emnekode: - Kopi til:

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/ Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /6

Fagnotat Saksnr.: /61

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /47

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /6

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /47 Emnekode: ESARK 5121

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /222

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /46

Byrådssak 56/15. Laksevåg, gnr. 123, bnr. 344, Olsvik barnehage, Detaljreguleringsplan. Arealplan-ID gangs behandling

Laksevåg, gnr. 149, bnr m.fl., Johan Berentsens veg. Arealplan-ID FAGNOTAT 2. GANGS BEHANDLING

BERGENHUS, GNR. 164 BNR. 948 MFL. NEDRE NYGÅRD, DELER AV KVARTAL 16 C. AREALPLAN-ID FORSLAG TIL DETALJREGULERING, 2.

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. REGULERINGSFORSLAG TIL Saksnr.: /18 OFFENTLIG ETTERSYN Emnekode: ESARK 5122

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

ÅRSTAD, GNR. 159 BNR. 396 MFL. FALSENS VEI. AREALPLAN-ID FORSLAG TIL DETALJREGULERING.

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Fana, Gnr. 97, Bnr. 1, Stendafjellet masseuttak og avfallsdeponi, Reguleringsendring. Arealplan-ID GANGS BEHANDLING

Åsane, Gnr 188 og bnr 492 mfl., Myrdal idrettspark. Plan-ID Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram.

REGULERINGSSPØRSMÅL TIL PRINSIPPAVKLARING

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /75 Emnekode: ESARK 5121

BERGENHUS, GNR. 166 BNR. 188 MFL. BELLEVUE. AREALPLAN-ID FORSLAG TIL DETALJREGULERING, 2. GANGS BEHANDLING

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Ytrebygda, Gnr. 35, Bnr. 3 m.fl. Ormhaugen, Reguleringsplan Areal-ID Tilleggsinnstilling etter meklingsmøte basert på KMBY-sak

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /35

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata. Dato: 29.november 2011

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /55. Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Figur 1: Planavgrensning

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

Fagnotat Saksnr.: /29

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /93 Emnekode: ESARK 5121

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /18

PLAN : DETALJREGULERING FOR BOLIGER OG BARNEHAGE SØR FOR BRØYTVEGEN, HÅLAND

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /2. Saksbeh.:

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Dato: 01.mars Laksevåg, gnr. 157, bnr. 31, 50 m.fl., Damsgårdsveien , Reguleringsplan. Forslag til mindre vesentlig reguleringsendring.

Byrådssak 1296 /14 ESARK

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /8 Emnekode: ESARK 5122

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /36 Emnekode: ESARK 5122

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat

Reguleringsbestemmelser for: jf plan- og bygningslovens (pbl) 26 1 FELLES BESTEMMELSER. 2 BYGGEOMRÅDER (pbl 25, 1. ledd nr. 1)

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

REGULERINGSFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN

PLAN : DETALJREGULERING FOR BOLIGER OG BARNEHAGE SØR FOR BRØYTVEGEN, HÅLAND

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Fana, gnr. 49, bnr. 1 og 61 m.fl. Vestre Valla, Reguleringsplan. Arealplan-id Fagnotat 2. gangs behandling

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /11

Fagnotat Saksnr.: / 73 Emnekode: BBY 5121 Saksbeh.: KAKN

Arna, gnr 287 bnr 942 mfl. Vollavegen boliger, Reguleringsplan, Arealplan-ID , 2. gangs behandling

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript:

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 28.10.2010 BERGENHUS, ÅRSTAD, GNR. 163, BNR. 490 MFL. HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS. PLANID 19040000. FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN, 2. GANGS BEHANDLING. Fagnotat Saksnr.: 200605799/84 Emnekode: BBY 5120 Saksbeh.: HAFO Kort om planforslaget Norconsult AS fremmer på vegne av Stiftelsen Bergen Diakonissehjem planforslag for Haraldsplass sykehusområde på Årstad. Stiftelsen ønsker å utvide og fornye bygningsmassen for å møte samfunnsmessige behov fremover. Ved offentlig ettersyn ble det i illustrasjonsplanene vist 2 alternative utbyggingsløsninger; ny bebyggelse foran eksisterende sykehusbebyggelse, eller ny bebyggelse i bakkant av bebyggelsen. Forslagsstiller fremmer nå et bearbeidet alternativ der hovedtyngden av ny bebyggelse er vist i forkant av eksisterende sykehus. Planområdets areal er ca. 48 daa. Eksisterende bygningsmasse i planområdet utgjør ca. 36.400 m 2. Sykehuset har i dag ca. 184 senger og ca. 600 ansatte. I tillegg har sykepleierhøyskolen ca. 430 studenter. Planforslaget viser en utvidelse av bruksarealet med ca. 14.500 m 2 til allmennyttig formål sykehus / undervisning og parkering, herunder utvidelse til totalt ca. 230 senger. I illustrasjonsplanen fremkommer dette i hovedsak som bygg med nye sengeposter og parkeringsanlegg i forkant av eksisterende sykehus. Byggene er vist med varierende høyde, fra ca. 2 til 12 etasjer, høyest i nord. I tillegg legges det til rette for noe utvidelse av behandlingsarealene og sykepleierhøyskolen på baksiden av sykehuset. Et areal på ca. 2,4 daa innenfor byfjellsgrensen omdisponeres til byggeområde. Arealet bak eksisterende bygningsmasse er rasutsatt og må sikres. Den eldste delen av sykehuset, samt deler av eksisterende lindeallé med tilhørende arealer er foreslått regulert til bevaring. Parkeringsplassene samles i fellesanlegg under ny bebyggelse i forkant, eventuelt i nytt fjellanlegg bak eksisterende sykehus, totalt ca. 412 plasser hvorav ca. 122 er nye. Deler av Møllendalselven og tilliggende arealer inngår i planområdet som friområde. Eksisterende adkomst fra Årstadveien opprettholdes. For utfyllende opplysninger, se vedlegg. Materiellet er gjennomgått av fagetaten og anses som dekkende. Lungegårdsvannet Haukeland skole Planområde Oversiktskart Haukeland sykehus Planområdet sett fra vest

Innkomne merknader og uttalelser ved offentlig ettersyn Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet 26.08.07 25.09.07. Det kom inn 4 private merknader og 9 uttalelser fra høringsinstansene. Merknadene og uttalelsene er oppsummert og kommentert av plankonsulenten i vedlegg C. Slik fagetaten oppfatter uttalelsene og merknadene blir det i hovedsak pekt på følgende: Store kulturminneverdier i den eldste delen av sykehuset Store landskapsverdier i parkanlegget med lindealleen Ønsker utbygging i bakkant av eksisterende sykehus Bryter byfjellsgrensen Problematiske trafikk- og parkeringsforhold Fylkesmannen fremmet innsigelse knyttet til mangelfull støyutredning. Dette er nå utført og innsigelsen er trukket. Det henvises til Fagetatens vurdering for fagetatens synspunkt på aktuelle tema. Planprosess etter offentlig ettersyn Etter offentlig ettersyn og dialog med forslagsstiller ble planforslaget forberedt til 2. gangs behandling, og oversendt til politisk behandling 10.03.09. Byrådsavdelingen returnerte imidlertid saken til fagetaten 20.05.09 med henstilling om å kontakte forslagsstiller med sikte på å etablere en dialog om bearbeiding av planforslaget. Etter diverse møter i saken har forslagsstiller nå fremmet et bearbeidet/revidert planforslag til behandling. Det reviderte planforslaget har vært på begrenset høring hva angår økte byggehøyder i nordre del, samt nytt parkeringsanlegg i fjell (A3). Det kom inn 4 uttalelser fra høringsinstansene. Slik fagetaten oppfatter uttalelsene, mener fremdeles både fylkeskommunen, byantikvaren og grønn etat at den beste løsningen er utbygging i bakkant av eksisterende bebyggelse. Det kommer imidlertid også frem at det er gjort positive endringer bl.a. knyttet til arealene langs Møllendalselven, samt parkeringsanlegg under bygg/i fjellanlegg. Endringer etter 1. gangs behandling I foreliggende planforslag er det bl.a. innarbeidet følgende endringer: Felt A3 (parkering i fjell) Planlagt bebyggelse er trukket noe nordover Byggehøydene er endret, lavere i sør, høyere i nord Område med rasfare er noe utvidet Felles grøntanlegg langs lindealleen er utvidet Utvidet grøntareal langs Møllendalselven Areal for takoppbygg (heis, ventilasjon m.m.) er utvidet fra 15 % til 25 % av takflaten Felles fortau er erstattet med offentlig turveg langs Møllendalselven Antall p-plasser er redusert fra 420 til 412 Mindre endringer i bestemmelsene Fagetatens vurdering Fagetaten har vurdert alle aktuelle tema, men nedenfor følger kun kommentarer til de aktuelle hovedproblemstillingene i saken. For opplysninger om øvrige tema henvises til forslagsstillers planbeskrivelse (vedlegg C). Utbyggingsløsninger Side 2 av 7

Årstadområdet er et viktig område i kulturminnesammenheng med bl.a. flere fremstående bygg fra ulike arkitektoniske perioder. I dette området ligger Haraldsplass som med bygninger (ark. Per Grieg), parkanlegg og lindeallé utgjør et unikt sykehusanlegg av nasjonal verneverdi. Med denne bakgrunnen har hovedutfordringen i planarbeidet vært å lage en plan for videre utbygging av Haraldsplass til et funksjonelt og effektivt sykehus, og samtidig ta vare på kulturminne- og landskapsverdiene i området. Prosessen så langt har vist at dette er en vanskelig oppgave. Fagetaten har stor forståelse for forslagsstillers ønske om å utvikle Haraldsplass til et funksjonelt og effektivt sykehus, bl.a. for å kunne møte den kommende eldrebølgen og oppfylle lovpålagte forpliktelser ifht. avtalen med Helse Vest. Samtidig har fagetaten den oppfatning at en utbygging foran dagens sykehus vil føre til en vesentlig forringelse av kulturminne- og landskapsverdiene i området. Det verneverdige sykehusanlegget vil miste mye av sin lesbarhet og monumentalitet. Fagetaten har derfor gjennom hele prosessen vært sterkt kritisk til en hovedutbygging i forkant av eksisterende sykehus. Dette støttes bl.a. av fylkeskommunen som i sin siste uttalelse " vil sterkt rå i frå ei godkjenning av dette planutkastet grunna høgd og verknad på omgjevnadene." Etter en lang planprosess er fagetaten blitt enda sikrere på verneverdiene i dette unike sykehusanlegget, og at det dermed ikke er mulig å plassere et så stort byggevolum foran eksisterende bebyggelse uten at kulturminne- og landskapsverdiene blir vesentlig forringet. I tillegg vil det store byggevolumet med høyder opptil 12 etasjer (nordre del) virke dominerende/påtrengende ifht. ferdsel langs Årstadveien og bruken av Haukeland skole. Planlagt bebyggelse vil bl.a. kaste skygge på deler av skolens uteareal. Forslagsstiller er imidlertid på sin side også klar på at deres hovedkonsept, sengearealer i forkant av eksisterende bygningsmasse og utvidelse av behandlingskapasitet på baksiden, er eneste realiserbare løsning. Dette begrunnes ut fra både driftshensyn og investeringskostnader. Forslagsstiller mener foreliggende planforslag viser en løsning som helt marginalt dekker sykehusets behov. Det har altså ikke vært mulig å enes om en løsning som både forslagsstiller og fagetaten mener balanserer utbygging og vern på en tilfredsstillende måte. Fagetaten har ikke detaljkunnskaper innen sykehusplanlegging, men har fått kjennskap til at det er store forskjeller i utforming av de forskjellige sykehusanleggene som nylig er oppført/under oppføring rundt om i landet. Selv om det finnes likheter, finnes det altså åpenbart ingen "fasit" for hvordan et sykehus skal se ut. Når det så gjelder ombygging/tilbygg til eksisterende sykehus antas det at bildet blir enda mer nyansert. I alle utbyggingsplaner er imidlertid økonomi et viktig tema. I så måte kan det virke noe merkelig at forslagsstiller helt i sluttfasen av planprosessen legger inn et fjellanlegg på vel 5000 m 2 (parkering) bak eksisterende sykehus, med adkomst i tunnel under eksisterende bygninger. Utsnitt av illustrasjonsplan Side 3 av 7

Dette er etter fagetatens oppfatning en meget kostbart løsning. Når denne løsningen nå er kommet på banen, synes det nærliggende å bygge videre på denne. Man kan for eksempel kombinere parkeringsanlegg og behandlingsarealer i de lavereliggende etasjene og sengeposter i de øvrige. Dette ville kunne gi et kompakt anlegg, med korte avstander og ett utbyggingsområde i stedet for utbygging på 5 forskjellige steder slik som illustrasjonsplanen viser. Fagetaten har også åpnet opp for noe utbygging foran eksisterende sykehus. Dette må være en løsning med et lavt bygg som legges inn i landskapet og ikke hindrer innsyn til eksisterende sykehus og allé. I nordre del kan det eventuelt vurderes et noe høyere bygg. Haraldsplass fremstår som en unikt sykehusanlegg, men med en vanskelig tomt for videre utbygging. En utbyggingsløsning for optimal sykehusdrift er således ikke mulig. Her må utbygging og vern balanseres. Dette vil kreve både stor forsiktighet og kreativitet. Det må også presiseres at utviklingen av Haraldsplass sykehus må sees i et langsiktig perspektiv. Med denne bakgrunnen tillater fagetaten seg å stille bl.a. følgende spørsmål: Kan en annen oppgavefordeling mellom Haraldsplass sykehus og Haukeland Universitetssykehus medføre en utbyggingsløsning som lettere kan tilpasses verneverdiene? Kan høyskole-, bolig- og pasienthotellfunksjonen plasseres utenfor området? Kan bebyggelsen i nord rives og erstattes med nye moderne bygg? Kan området rundt Haukeland skole, på andre siden av Møllendalselven, trekkes inn i vurderingene? Kan det bygges et helt nytt sykehus nord for sentrum? (Haraldsplass har funksjon som lokalsykehus for nordre deler av Bergen, samt Nordhordland). Fagetaten er fullt klar over at dette er store spørsmål som det ikke nødvendigvis finnes noen enkle svar på i dag. Side 4 av 7

Fotomontasje, før - etter Grønnstruktur Landskapsrommet mellom eksisterende sykehus og Årstadveien, med Møllendalselven, parken og alleen, utgjør en viktig del av kvalitetene til sykehusanlegget. I tillegg har parkanlegget, med alleen, stor verdi for allmennheten, pasienter, ansatte og studenter, herunder som viktig del av gang- og sykkelvegnettet i området. Lindealleen (plantet i 1814) har vært, og bør forbli, et viktig førende element for utviklingen av Haraldsplass sykehus. Fagetaten mener foreliggende planforslag ikke ivaretar disse landskapsverdiene på en tilfredsstillende måte. En utbygging i forkant vil mest sannsynlig gi brudd i / stenge den Side 5 av 7

gjennomgående gangvegen langs alleen. Deler av lindealleen vil også bli innelukket. Det åpne landskapsrommet ned mot Møllendalselven vil bli vesentlig redusert. Forslagsstiller har fremholdt at en utbygging i forkant bl.a. vil tilføre området nye intime uterom. Fagetaten anser dette for å ha en underordnet betydning. Det åpne landskapsrommet foran eksisterende sykehus er imidlertid avgjørende for å bevare innsyn til den verneverdige bebyggelsen, samt for å bevare sykehusets monumentalitet. Når det gjelder Møllendalselven, vil fagetaten vise til pågående planarbeid nede i Møllendal. Som en del av dette arbeidet er det utarbeidet et byromskonsept som bl.a. legger føringer for en vesentlig oppgradering av Møllendalselven. Byromskonseptet tar for seg elven frem til utløpet av elvetunnelen under Møllendalsbakken, men peker samtidig på at elven har et stort potensial videre frem til Svartediket. Slik planforslaget nå foreligger, er det gjort noen forbedringer langs elva, større grønn buffer og muligheter for parkmessig opparbeidelse. Fagetaten mener imidlertid at Møllendalselvens potensial som rekreasjonsressurs og miljøskapende element ikke er godt nok utnyttet i planforslaget. Det vises da bl.a. til at den grønne buffersonen langs elven kunne vært større; parkeringsplassen P2 burde vært fjernet, samt at veg og bygg burde trekkes lenger bort fra elven. Byfjellsgrensen, slik denne fremkommer i kommuneplanens areadel, grenser til eksisterende sykehusbebyggelse i bakkant. Dette grøntområdet er registrert som en viktig lokalitet for det biologiske mangfoldet, med rik edelløvskog. Foreliggende planforslag viser at ca. 2,4 daa av dette området omdisponeres til byggeområde. I utgangspunktet er byfjellsgrensen hellig og skal ikke brytes. Med bakgrunn i at planlagt utbygging omfatter et samfunnsmessig viktig formål, finner imidlertid både fagetaten og grønn etat at det i dette spesielle tilfellet kan være riktig å tillate en omdisponering. I uttalelsen fra grønn etat fremkommer det imidlertid som en klar forutsetning at dersom det bygges ut i bakkant, må det ikke tillates noen form for utbygging innenfor parkarealene i forkant. Foreliggende planforslag viser en hovedutbygging i forkant, men legger også til rette for en omfattende utbygging innenfor byfjellsgrensen i bakkant. Slik planforslaget nå fremstår, åpner dette for "full" utbygging både i forkant og bakkant av eksisterende sykehus, selv om ikke alt er planlagt utbygget på kort sikt. Trafikkforhold og parkering Det er i dag et stort press på vegnettet i Årstadområdet. Utviklingen fremover, med bl.a. store planlagte utbygginger av både Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus, vil trolig forverre situasjonen ytterligere. Trafikkanalysen, som inngår i planmateriellet, angir til dels stor kødannelse i området. Analysen konkluderer med at behovet for tiltak er relatert til den generelle trafikksituasjonen og kan ikke knyttes direkte til foreliggende planforslag. Planlagt utbygging vil i følge analysen føre til en ÅDT-økning fra Haraldsplass sykehus på ca. 10 % (600 kjt./døgn) i rushperiodene. Trafikksituasjonen krever tiltak både innenfor og utenfor planområdet. Ny rundkjøring i krysset Haukelandsveien Årstadveien Ulriksdal Fløenbakken er etablert. I tillegg pågår det arbeid for å bedre forholdene for syklister og kollektivbrukere, herunder planer om en egen busstrasé fra sentrum til Haukeland Universitetssykehus. Fagetaten er av den oppfatning at enhver utbygging i Årstadområdet må ta innover seg den vanskelige trafikksituasjonen i området og innarbeide avbøtende tiltak. For Haraldsplass kan en reduksjon i antall parkeringsplasser med 25 % (tilsvarer endringen fra indre by til sentrum i parkeringsnormen) være et aktuelt tiltak. Dersom dette kombineres med tiltak for å få ansatte over på sykkel (tilstrekkelig antall plasser under tak med tilhørende garderobefasiliteter) og kollektiv (herunder arbeidsbussordning, samarbeid med Haukeland Universitetssykehus m.m.) vil parkeringsplassene primært kunne nyttes av besøkende. Barn og unge, universell tilgjengelighet Side 6 av 7

Fagetaten kan ikke se at en eventuell omdisponering av ca. 2,4 daa til byggeområde innenfor byfjellsgrensen skulle ha negative konsekvenser for barn og unge, da arealet har liten reell verdi som lekeområde/friluftsområde. En eventuell innbygging av deler av lindealleen med påfølgende stenging (delvis) av eksisterende gang- og sykkelveg vil imidlertid være uheldig. Når det gjelder en eventuell innpassing av barnehage, har dette vist seg vanskelig ut fra mangel på egnet areal, herunder problemer mht. trafikkstøy. Prinsippet om universell tilgjengelighet skal legges til grunn i hele planområdet. Konklusjon Sykehusutbygging er et viktig samfunnsnyttig formål. Fagetaten støtter derfor en videre utbygging/oppgradering av Haraldsplass sykehus, men under klar forutsetning at kulturminneog landskapsverdiene kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. En videre utbygging av sykehusområdet på Haraldsplass krever både nytenkning og stor varsomhet. Planoppgaven omfatter mer enn bare et byggeprosjekt, her må det bl.a. foretas områdebetraktninger, samt nærmere vurderinger av hvilket konsept Haraldsplass sykehus skal ha i fremtiden. Fagetaten mener foreliggende planforslag ikke balanserer utbygging og vern på en god nok måte, jf. våre kommentarer ovenfor, og må avvises. I saksutredningen har imidlertid fagetaten også pekt på at tomten har et potensiale for utbygging i bakkant av hovedbygget, og har pekt på viktige prinsipper for en utbyggingsløsning. Anbefalt forslag fra fagetaten: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 30, jf. 34-2 (Overgangsbestemmelser til plandelen), finner Komité for miljø og byutvikling ikke grunn til å fremme følgende forslag til reguleringsplan: a. Bergenhus, Årstad, gnr. 163 bnr. 490 mfl. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Plannr. 19040000, vist på plankart sist datert 20.05.10. b. Tilhørende bestemmelser datert/revidert 20.05.10. 2. Begrunnelsen fremgår av saksutredningen. 3. Forslagsstiller kan kreve at reguleringsspørsmålet blir forelagt bystyret. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Else-Kristin Foss Vikenes byggesakssjef Finn Wetteland seksjonsleder Vedlegg: A. Plankart datert 20.05.10 dok.nr. 83 filnr. 3 B. Reguleringsbestemmelser datert 20.05.10 dok.nr. 73 filnr. 2 C. Forslagsstillers planbeskrivelse m/oppsummering og kommentarer til mottatte merknader og uttalelser, datert mai 2010 dok.nr. 72 filnr. 11 D. Mottatte uttaleser til begrenset høring dok.nr.74 filnr.1, 75-1, 76-1 og 82-1 E. Illustrasjonsplan datert 20.05.10 dok.nr. 72 filnr. 4 F. Snitt A, B og C datert 20.05.10 dok.nr. 72 filnr. 6,7 og 8 G. Fotomontasjer datert 12.05.10 dok.nr. 72 filnr. 12 H. Solstudier datert 19.05.10 dok.nr. 72 filnr. 9 Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se http://www.bergen.kommune.no/innsynpb/, snr. 200605799 Side 7 av 7