HØGSKOLEN I NARVIK, IBDK, INTEGRERT BYGNINGSTEKNOLOGI Løsningsforslag til EKSAMEN I INNEMILJØ: STE - 6228 DATO : TIRSDAG 18. Desember 2007 Oppgave 1 (Vekt 50%) a) Forskjellen(e) på begrepene innemiljø og inneklima : Innemiljø omfatter følgende 7 hovedområder: 1. Termisk innemiljø: Kroppens varmebalanse med omgivelsene, temperaturforhold, trekk, kaldras fra vinduer, bekledning og aktivitetsnivå. 2. Atmosfærisk innemiljø: Luftkvalitet. Inneluftens innhold av partikulære, kjemiske eller mikrobielle forurensninger, lukter, damper eller forskjellige vannløselige organiske forbindelser. 3. Akustisk innemiljø: Menneskets lydoppfattelse. Støy, vibrasjoner, lydoverføring, etterklangstid osv. 4. Aktinisk innemiljø: Belysning. Lysstyrke, armaturer, blendingsforhold, stråling (inkluderer radon og elektromagnetisk stråling). 5. Mekanisk innemiljø: Ergonomi, sittestillinger, utforming av arbeidsplass, risiko og sikkerhet (sklisikkerhet på golvbelegg etc) 6. Psykososialt innemiljø: Psykologisk og sosialt miljø. Kan omfatte forhold mellom ledere og arbeidstakere, medmenneskelige relasjoner osv. 7. Estetisk innemiljø: Alt som innvirker på våre sanser. Trivsel. Inneklima omfatter kun de fem første av disse. b) Estetisk og mekanisk innemiljø: Mekanisk innemiljø: Ergonomi, sittestillinger, utforming av arbeidsplass, risiko og sikkerhet (sklisikkerhet på golvbelegg etc) Estetisk innemiljø: Alt som innvirker på våre sanser. Trivsel b) Overfølsomhetssykdommer og hovedtyper fysisk overfølsomhet: Overfølsomhet: Et samlebegrep for sykelig forhøyet følsomhet i ett eller flere av kroppens organer eller vev, en reaksjon på normale / lave påvirkninger som ikke gir reaksjon hos folk flest. Sykdommene gjelder hovedgruppene Allergi Hyperaktivitet Spesifikk kjemisk overfølsomhet.
Side 2 av 8 c) 4 miljøfaktorer og 2 personfaktorer: Miljø (klima) faktorer: lufttemperatur strålingstemperatur luftfuktighet Lufthastighet Personrelaterte faktorer: aktivitetsnivå bekledning d) Ledd som inngår i menneskets energibalanse. S = M W K C R C res E res E sw E dif = 0 S = Varmelagring M = Metabolisme (stoffskifte) W = Ytre arbeid K = Varmetap ved ledning C = Varmetap ved konveksjon R = Varmetap ved stråling C res = Varmetap ved respirasjon (konvektivt) E res = Varmetap ved respirasjon (fordunstning) E sw = Varmetap ved fordunstning av svette E dif = Varmetap ved diffusjon gjennom huden e) Hva menes med termisk komfort? Hvordan er dette relatert til PMV? Ved termisk komfort er kroppens varmebalanse tilfredstilt, og i tillegg er man tilfreds med de termiske forhold (PMV=0). Termisk komfort er en sinnstilstand der vi uttrykker full tilfredshet med de termiske omgivelser. PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering på en syvpunktsskala. Det benyttes følgende psykofysiske skala til å angi hvorledes mennesket føler seg tilpass i termisk henseende: +3 hett +2 varm +1 litt varm 0 nøytral -1 lett kjølig -2 kjølig -3 kaldt
Side 3 av 8 f) Gi en kort forklaring til begrepene termisk komfort og termisk nøytralitet: At kroppen er termisk nøytral betyr at dens varmebalanse er stabil. Kroppen taper like mye varme som den tilføres. Det betyr ikke at termisk komfort er oppnådd. Områder med varm eller kald lokal termisk diskomfort kan opphave hverandre og samlet gi termisk nøytralitet, dog ikke termisk komfort (PMV?0). g) Forklar hva behovsstyrt renhold er. Hvordan kontrolleres renhold? I behovsstyrt renhold er det bestemt hvordan og hvor ofte de forskjellige områder i et bygg skal renholdes. Dette brukes f.eks i skoler, hvor toaletter og klasserom rengjøres hver dag mens kontorer rengjøres en gang pr uke. Renhold kontrolleres visuelt eller med måling, f.eks. geltape, glans osv. h) Hensikten med å ventilere et bygg Ventilasjon skal sørge for luft til respirasjon, underholde forbrenningsprosesser, transportere bort skadelige forurensninger, fjerne lukt og i noen tilfeller besørge temperatur eller fuktkontroll. Hovedhensikten med det vi kaller komfortventilasjon, er å sikre akseptabel luftkvalitet og gode termiske forhold. i) CO 2 -konsentrasjonens betydning i et rom sett i sammenheng med luftkvalitet: CO 2 -nivået i et rom anses å være en indikator på luftkvaliteten forårsaket av tilstedeværelse av mennesker, framfor en skadelig forurensning i seg selv (dette gjelder ved de nivåer som normalt forekommer i bygninger). Høy CO 2 konsentrasjon tyder på dårlig ventilasjon. j) Muggsopp er et stort problem i mange bygninger. Forklar kort hvilke betingelser som må være til stede for å gi muggsopp gode vekstvilkår. Hvilke problemer kan forekomst av muggsopp i innemiljøet medføre: Muggsopp og bakterier vokser i alle slags materialer når fuktinnholdet overstiger 70-75% RF. Det oppstår ideelle betingelser for mikrobiell vekst der det er tilgang på fukt og smuss og perioder med gunstige romtemperaturer. Fuktskader i bygninger gir stor risiko for helseskadelig muggsoppvekst. Synlige tegn på muggsoppvekst skal ikke forekomme. - Misfarging av overflater - Synlig vekst av mycel og sporer (grå eller sorte ujevne flekker) Lukt (MVOC) av mugg inne betyr uakseptabel vekst av muggsopper.
Side 4 av 8 Muggsopper kan gi helseplager ved allergi og særlig allergisk astma, men også ofte andre sykdommer gjennom produksjon av soppsporer (mykotoksiner og glukaner). Mest utsatt er barn, eldre og allergikere. Oppgave 2 (Vekt 10%) Termisk inneklima i busser for langtransport. Personen er plassert midt i bussens lengderetning på venstre side sett i kjøreretningen. Alle vinduene i bussen har målene 1x1 m 2. Personen påvirkes termisk av ett vindu på sin venstre side, og tre vinduer på sin høyre side. Avstanden til vinduet på venstre side er 0.3 m. Avstanden til vinduene på høyre side kan settes til 2.2 m (gjelder alle vinduene på høyre side). Pga av lang avstand til øvrige vinduer i bussen, kan man neglisjere effekten fra disse. Ved dimensjonerende vinterforhold er temperaturen på innsiden av vinduene 2ºC, mens temperaturen på innsiden av øvrige flater er 2ºC lavere enn lufttemperaturen. Lufttemperaturen er 20ºC og relativ lufthastighet < 0.2 m/s. Personens aktivitetsnivå kan regnes som stillesittende. a) Optimal operativ temperatur for personen: Vinkelfaktor, venstre side: c = 0.3 m, a = b = 1 m? a/c = b/c = 3.33? F venstre = 0,094 (fra diagram) Vinkelfaktor, høyre side: c = 2.2 m, a = 1.5 m, b = 1 m? a/c = 0,68, b/c = 0,45? F høyre = 0,017 (fra diagram) F høyre,tot = 0,017 2 = 0.034
Side 5 av 8 T m = (F venstre + F høyre_tot ) T vindu + (1 - F venstre - F høyre_tot ) T andre_flater T andre_flater = T luft - 2 = 20 ºC Middelstrålingstemperaturen blir: T m = 17.7 ºC Ved v r < 0.2 m/s blir operativ temperatur: T o = 0.5 (T luft + T m ) = 19.8 ºC b) Anbefalt bekledningsisolans: Fra diagram (formelsamling): Optimal bekledning er 1.4 clo Oppgave 3 (Vekt 40%) I et auditorium med golvareal 450m 2 er det maksimalt 300 personer. Personene har stillesittende aktivitet. Gjennomsnittlig kroppsareal pr. person er 1.8 m 2. a) i. Samlet CO 2 -produksjon fra personene i liter/sek. Stillesittende aktivitet: M=1.1 met CO 2 -produksjon: S = 15 M n = 15 1.1 300= = 4950 liter/time = 1.375 liter/s ii. Samlet varmeavgivelse fra personene i Watt. Varmeproduksjon pr pers: 58 1.1 1.8 = 114.8 W Total varmeproduksjon pga personer: 114.8 300 = 34452 W Ved dimensjonerende sommerforhold regnes varmeproduksjonen fra personene å være likt med kjølebehovet for auditoriet. Auditoriets maksimale temperatur er satt til 25ºC. Kjølingen foregår med ventilasjonsluft med temperatur 19ºC. Det regnes med meget god omrøringsventilasjon og neglisjerbar infiltrasjon. b) Ventilasjonsluftmengden (m 3 /h): Q& = L Cp ( T rom Ttilluft 34452 L = = 4.57 m 3 /s 1.25 1005 (25 19) L = 16455 m 3 /h ) c) Ventilasjonsluftmengden dersom man bruker en CO 2 konsentrasjon på 1000 ppm som dimensjonerende: (det regnes med 450 ppm i uteluften)
Side 6 av 8 Ved null infiltrasjon og null omluft, samt fullstendig omrøring gjelder følgende sammenheng: S L = C r C o 3 4950 10 3 L = = 9000 m / h 6 10 ( 1000 450) d) Ventilasjonsluftmengden dersom man bruker lukt-kriteriet, og forutsetter maksimalt 20% misfornøyd: (middels uteluftkvalitet) Olf fra personer: 1 300 = 300 olf Olf fra bygning (tabell i formelsamling): 0.5 450 = 225 olf SUM: G = 525 olf Ved 20% misfornøyde: Ved middel uteluftkvalitet: C r = 1.4 decipol C o = 0.2 decipol 10G L = C C r o 525 10 = = 4375 1.4 0.2 liter / s 3 L = 15750 m / h e) Sammenligning av resultatene med verdiene fra byggeforskriftene: Byggeforskriftene: L = 7 300 + 2 450 = 3000 liter/s L = 10800 m 3 /h Metode Luftmengde (m 3 /h) Kommentar Kjølebehov 16455 Dimensjonerende luftmengde. CO 2 9000 Tar ikke hensyn til forurensninger fra byggematerialer Lukt 15750 Byggeforskriftene 10800 Forutsetter C o = 0 og G bygning = 0.28 olf/m 2