Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase



Like dokumenter
«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

algoritmer Harriet Haukeland

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Åshild Fossmark, kreftspl. Palliativt team, kreftavd. UNN Tromsø 20.mars 2014

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Lindrende behandling

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Akutte tilstander i palliasjon

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Lindrende behandling ved livets slutt

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Behandling når livet nærmer seg slutten

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

HÅNDBOK. I lindrende metoder -Medikamentanbefalinger for leger i sykehjem og hjemmetjeneste- Hol kommune

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

HÅNDBOK. I lindrende metoder -Medikamentanbefalinger for leger i sykehjem og hjemmetjeneste- Hol kommune

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud


Kvalme, obstipasjon og ileusproblematikk. Symptomer de siste dager og timer hvor lenge skal vi behandle?

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

LCP fra legens ståsted

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

ØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Palliativ enhet Drammen sykehus Kirurgisk avdeling Kreftavdelingen

Symptomer de siste dager og timer

Når er en pasient døende?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Uhelbredelig. Og likevel.

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Når livet går mot slutten. Palliasjon til pasienter på lindrende enhet. Kommunelege Inger Lund Thorsen

Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Behandling og pleie ved livets slutt

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Behandling i terminalfasen

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Dolorex vet. 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til hest, hund og katt.

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,


Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

Når livet går mot slutten

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Borte bra, men hjemme best?

Transkript:

1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion Vest og Sunniva klinikk i Bergen har utviklet Medikamentskrin for barn. Lindrende skrin er primært utviklet for pasienter som er hjemme i livets sluttfase, men kan også benyttes i sykehjem. Hensikten er å ha tilgang på viktige medikamenter til å lindre de vanligste plagene som kan oppstå i livets sluttfase. De 4 viktige medikamenter for lindring i livets sluttfase er; Morfin, Haloperidol(Haldol), Midazolam(Dormicum) og Glykopyrrolat((Robinul). Skrinet inneholder også utstyr for administrasjon av medikamentene, ordinasjonsskjema med anbefalte doseringer for de ulike medikamentene og behandlingsanbefalinger(algoritmer) for de vanligste symptomene. Medikamentene må være ordinert som behovsmedisin av lege før hjemmesykepleien eller sykehjemmet tar skrinet i bruk hos pasienten. Dokumenter i Lindrende skrin : Liste over innholdet i Lindrende skrin Ordinasjonsskjema med anbefalte doseringer Algoritme = behandlingsanbefalinger/ flytskjema for behandling Algoritme for smerter. Algoritme for dyspnoe (tungpust) Algoritme for kvalme/oppkast Algoritme for terminal uro/angst Algoritme for surkling i øvre luftveier Skjema for dokumentasjon av utleverte doser Informasjon om bruk av subkutan kanyle Selve skrinet kan være en plastboks eller lignende med plass til medikamenter, utstyr og skjema. Lindrende skrin er utarbeidet på bakgrunn av dokumentasjon og erfaringer fra Kompetansesenter for lindrende behandling (KLB), Helseregion Vest og Sunniva klinikk. Ideen ble opprinnelig hentet fra England, som har lang erfaring i bruk av slike medikamentskrin, Just in case. For ytterligere informasjon anbefaler vi å bruke Håndbok i lindrende behandling eller ta kontakt med; Palliativt team, kreftavdelingen UNN Tromsø, tlf 77 66 93 41 eller Lindring i nord tlf 77626074 e-post: Reg.klb@unn.no. Ansvarlige leger: Sigve Andersen og Magnar Johansen. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger/evaluering etter bruk av Lindrende skrin til

3 Liste over innholdet i Lindrende skrin Morfin 10mg/ml, no 10 ml x 1 HGLMidazolam 1mg/ml, no 5ml x 5 AMP Haldol 5mg/ml, no 1ml x 3 AMP Robinul 0,2mg/ml, no 1ml x 12 AMP NaCl 9mg/ml no 100ml x 1 AMP 4 x Alkohol swab 4 x Luerlock propp 4 x sub-q set (s.c. kanyle) 8 x opptrekkskanyle (hvit) 4 x Tegaderm (eller liknende) 4 x 2ml sprøyte 4 x 1ml (omnifix)sprøyte 1 x Mini Spike 4 x subcutankanyle (orange) Papirer: - 1 x Ordinasjonsskjema med forslag til doseringer (de 4 viktigste medikamenter) - 1 x 5 Behandlingsalgoritmer (for 5 symptomer) - 1 x Dokumentasjon for utleverte doser medikamenter fra Lindrende skrin - 1 x Litt om subkutan kanyle

4 Ordinasjonsskjema Pasient ID De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Sterke smerter, dyspnoe Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper, kvalme? Kvalme, Uro, agitasjon, delir Medikament Standard dosering Morfin 10mg/ml (opioidanalgetikum) 2,5 5 10 mg eller 1/6 av tidligere døgndose (po: sc = 3:1) inntil hvert 30. min. Midazolam 5mg/ml Dormicum (benzodiazepin, sedativum) Start med 2 mg inntil hvert 30. min. (titrering) 1 mg til gamle / skrøpelige Haloperidol 5mg/ml Haldol (lavdoseneuroleptikum) Maksimal døgndose Avhengig av effekten (sjelden mer enn 400 mg) Avhengig av effekten (sjelden mer enn 20 mg) 10mg Adm. Måte sc (= subcutant) sc sc Ordinasjon Signatur Surkling i øvre luftveier, ileus, kolikk 1-2 mg x2 (mot kvalme) 2 mg x 3-5 (mot uro /agitasjon) Glykopyrrolat 0,2mg/ml Robinul (antikolinergikum) 1,8 mg (sjelden nødvendig) sc Startdose 0,4 mg. Ved effekt etter 2 timer gis evt. 0,2mg x 4 OBS: Både Midazolam og Robinul brukes her utenfor godkjent indikasjonsområde. Vi mangler dokumentasjon på holdbarhet utover 4 timer ved bruk av Robinul sammen med Haldol og/eller Midazolam i smertepumpe. Anbefaler derfor at Robinul gis som engangssprøyte ved disse tilfellene. Vedlagte behandlingsalgoritmer bygger på fyldig dokumentasjon over bruk og effekt av disse medikamenter til døende. Legen skal imidlertid være klar over sitt ansvar når medikamenter brukes utenfor godkjente indikasjoner.

5 Smerter Pas. har smerteplaster og tar i tillegg et opioid po eller sc ved behov Pas. tar et opioid po fast og ved behov Pasient tar ikke opioid 1. Fortsett med smerteplaster i samme styrke som tidligere. Seponer peroral behandling 2. Beregn den totale opioddose pas. har tatt per os de siste 24 timene. Beregn ekvivalent sc morfindose (bruk konverteringstabell) og fordel denne på 6 faste doser (1 dose hver 4. time) Behovsmedisin: Gi samme enkeltdose inntil hvert 30 min. ved behov. Har pas. brukt sc morfin ved behov, se pkt. 3 1. Beregn den totale opioddosen pas. har tatt de siste 24 timene (fast og ved behov). Seponer peroral behandling 2. Beregn ekvivalent sc morfindose (se konverteringstabell) og fordel denne på seks faste doser (1 dose hver 4. time) Behovsmedisin: Gi samme enkeltdose inntil x hver 30.min. 1. Gi 2,5 5 mg sc morfin fast hver 4. time pluss inntil hvert 30. min. ved behov (smertegjennombrudd) 3. Vurder fortløpende om pasienten trenger høyere dose morfin for bedre smertelindring. Vurder oppstart av sc smertepumpe etter 24 timer hvis flere enn 4 behovsdoser er gitt. Øk opp både den faste dosen i pumpen og behovsdosen med 30 50 %. Forts. neste side.

6 Fortsettelse smerter. Konverteringstabell for opoioder se s.14 i Håndbok i lindrende behandling Hvis kontroll av smertene ikke oppnås, ta kontakt med ditt lokale palliative team eller Kreftavdelingen UNN Tromsø Tlf sengepost: 77 62 67 65 Tlf palliativ team UNN Tromsø: 77 66 93 41 Morfin: opioidanalgetikum Effekt:. sentralt smertestillende, hostedempende, hjelper mot opplevelse av tung pust Relevante bivirkninger i livets sluttfase:.. hallusinasjoner, eufori, forvirring og sedasjon. Se Felleskatalogen. Overdosering:.. første tegn er trøtthet og sedasjon. Respirasjonsdepresjon kun ved grov overdosering. Virkning inntrer:.. sc/im: i løpet av 15 30 min, iv: straks (2 5 min) Tid til maks virkning:.. sc/im: 45 60 (!) 90 min, iv: 10 min., po: 60 min. Virkningstid:.. 3-6 timer Metabolisme: konjugering med glukuronsyre i leveren til aktive metabolitter Utskillelse:. hovedsakelig i urinen. Vær oppmerksom på høye doser ved nyresvikt kan gi opphopning av metabolitter. Reduser dosen eller forleng doseringsintervallene. Palliative Care Formulary 4th ed. http://www.palliativedrugs.com/palliative-care-formulary.html

7 Dyspné (tungpust) Pas. har smerteplaster og tar i tillegg et opioid po eller sc ved behov Pas. tar et opioid po fast og ved behov Pasient tar ikke opioid 1.Fortsett med smerteplaster i samme styrke som tidligere. Seponer peroral behandling. 2. Regn ut hvor mye behovsopioid pas.har brukt det siste døgnet. Ut fra denne dosen beregn ekvivalent sc morfindose (se konverteringstabell) og fordel denne på seks faste doser (1 dose hver 4. time) 3. Behovsmedisin: Gi samme enkeltdose som over inntil hvert 30.min.ved behov. 1. Beregn den totale po opioiddosen som pas. har tatt de siste 24 timene (fast og ved behov). Seponer peroral behandling. 2. Beregn ekvivalent sc morfindose (se konverteringstabell) og fordel denne på seks faste doser (1 dose hver 4. time) 3. Behovsmedisin: Gi samme enkeltdose inntil hvert 30. min. ved behov. 1. Gi 2,5 5 mg morfin sc fast hver 4. time pluss inntil hvert 30. min. ved behov. Vurder fortløpende behovet for å øke morfindosen. Vurder oppstart av sc pumpe etter 24 timer hvis flere enn 4 behovsdoser er gitt. Øk opp både den faste dosen i pumpen og behovsdosen med 30-50%. Hvis symptomkontroll ikke oppnås, vurder: Midazolam(Dormicum ) Dosering: se algoritme Terminal uro / angst. Ved akutt kvelning eller angst/panikk: Vurder å gi Morfin og Midazolam (Dormicum ) 2,5-5mg sc eller iv inntil 10 min. Titrer i forhold til effekt. Forts.neste side.

8 Fortsettelse dyspnoe. Konverteringstabell for opoioder se s.14 i Håndbok i lindrende behandling Hvis symptomkontroll ikke oppnås, ta kontakt med: Kreftavdelingen UNN Tromsø tlf: sengepost: 77 62 67 65 / Palliativt team 77 66 93 41 Morfin: opioidanalgetikum Effekt:. sentralt smertestillende, hostedempende, hjelper mot opplevelse av tung pust Relevante bivirkninger i livets sluttfase:.. hallusinasjoner, eufori, forvirring og sedasjon. Se Felleskatalogen. Overdosering:.. første tegn er trøtthet og sedasjon. Respirasjonsdepresjon kun ved grov overdosering. Virkning inntrer:.. sc/im: i løpet av 15 30 min, iv: straks (2 5 min) Tid til maks virkning:.. sc/im: 45 60 (!) 90 min, iv: 10 min., po: 60 min. Virkningstid:.. 3-6 timer Metabolisme: konjugering med glukuronsyre i leveren til aktive metabolitter Utskillelse:. hovedsakelig i urinen. Vær oppmerksom på høye doser ved nyresvikt kan gi opphopning av metabolitter. Reduser dosen eller forleng doseringsintervallene. Palliative Care Formulary 4th ed. http://www.palliativedrugs.com/palliative-care-formulary.html

9 Kvalme / oppkast 1.Gi Haloperidol (Haldol ) 1-2 mg x 2 sc i fast dosering og inntil x 2 ved behov 2. Hvis flere enn 2 doser er gitt, vurder å bruke sc pumpe: Haloperidol (Haldol ) 2.5-5 mg i sc pumpe over 24 timer Hvis symptomkontroll ikke oppnås, vurder: Midazolam(Dormicum ) Dosering: se algoritme Terminal uro / angst Alternativ ta kontakt med kreftavdelingen UNN Tromsø: Tlf sengepost: 77 62 67 65 / palliativt team tlf 77 66 93 41 Haloperidol, Haldol : lavdoseneuroleptikum Effekt: antiemetisk, antipsykotisk Bivirkninger:. ekstrapyramidale. Se Felleskatalogen Biotilgjengelighet:. po: 45-75 % Virkning etter:. sc: 10 15 min, po: > 1t Tid til maksimal plasma konsentrasjon: po: 2-6 timer sc: 10 20 min Plasma T1/2: 13 35 t Virkningstid: opp til 24 t, noen ganger lenger Palliative Care Formulary 4th ed.

10 Terminal uro / angst 1.Gi Midazolam (Dormicum ) 2 mg* sc ved behov inntil hver 30 min. 2. Om ikke ønsket effekt innen 30 min, vurder å doble dosen. Ved kvelning eller behov for akutt sedasjon: titrer iv evt. sc hvert 10.min. Se også algoritme for dyspné. * For gamle og skrøpelige pas: Start med 1 mg og vurder effekt etter 30 min. Hvis symptomkontroll ikke oppnås (agitert delir), vurder Haloperidol (Haldol ) 2 mg sc inntil hver 2.time til maks 10 mg i døgnet, i tillegg til Midazolam. Alternativt ta kontakt med kreftavdelingen UNN Tromsø: Tlf sengepost: 77 62 67 65 / palliativt team tlf 77 66 93 41 Midazolam, Dormicum :.. Benzodiazepin til injeksjon (terminal uro/angst er ikke godkjent indikasjonsområde) Effekt:... Sederende (tre ganger så potent som diazepam), antiepileptisk (to ganger så potent som diazepam), angstdempende Bivirkninger:... Se Felleskatalogen Biotilgjengelighet: Im:>90%, sc: mangler data po:35 44%, buccal 75% Virkning etter:.. Sc: 5 10 min, iv: 2 3 min Virkningstid:. aksimalt 240min for 5 mg, med store interindividuelle variasjoner Palliative Care Formulary 4th ed.

11. Surkling i øvre luftveier Gi Glykopyrron(Robinul )0,4 mg sc som startbolus. Full effekt forventes ikke før etter 2 timer. Ved effekt: gi 0,2 mg sc 4 timer etter startbolus. Gi 0,2mg x 4 (dvs. hver 6.time). Revurder etter 2 døgn. OBS: Vi mangler dokumentasjon på holdbarhet utover 4 timer ved bruk av Robinul sammen med Haldol og/eller Midazolam i smertepumpe. Vi anbefaler derfor at Robinul gis som engangssprøyte sc ved disse tilfellene. For pasienter som i tillegg til surklingen puster anstrengt eller hurtig, og som ikke bruker morfinpreparater fra før, kan det være aktuelt å forskrive en kombinasjon av morfin 2,5-5 mg sc og Robinul sc som angitt over. Pasienten er vanligvis ikke plaget av sin surkling. Vurder sideleie. Gi informasjon / forklaring til de pårørende. Er væskebehandling seponert? Suging frarådes! Hvis symptomkontroll ikke oppnås, kontakt: Kreftavdelingen UNN Tromsø: Tlf sengepost: 77 62 67 65 / Palliativt team: 77 66 93 41 Glycopyrron, Robinul :.. Effekt:. Relevante bivirkninger:. Biotilgjengelighet:... Virkning inntrer: Tid til maksimal plasma konsentrasjon:.. Plasma T1/2:... Virkningstid:.. antikolinergikum (muskarineffekt) (surkling i luftveier: ikke godkjent indikasjons område) Tørker ut slimhinnene Tørr og varm hud, ev. temperaturstigning, urinretensjon. Se Felleskatalogen. < 5% ved po tilførsel sc: etter 30 40min, iv: etter 1 min iv: umiddelbart, po og sc: data mangler 1,7 timer 7 timer Palliative Care Formulary 4th ed.

12 Pasient ID Behovsmedisin kan føres på dette skjemaet eller på virksomhetens egen behovskurve. Dokumentasjon for utleverte doser fra Lindrende skrin DATO KL Legemiddelnavn og form Adm. måte Gitt dose Sign spl. Effekt Sign

13 Bruk av subkutan kanyle / butterfly Hvorfor bruke en subkutan kanyle? Det er langt mindre smertefullt enn intramuskulære injeksjoner. Pasienten slipper gjentatte stikk. Injeksjonen kan gis mens pasienten sover. Pasienten trenger ikke flyttes for å få injeksjonen. Vær oppmerksom på: Det kan maksimalt gis 4 ml av gangen. Plasseringsforslag for subkutan kanyle: Thorax (under kragebeinet) Hud på abdomen Overarm (på siden, baksiden samt hele området rundt skulderen) Lår (hele) For urolige pasienter kan området over skulderbladet bak på ryggen også benyttes. Ta hensyn til sirkulasjon, underhudsfett og pasientens bevegelsesfrihet. Områder som ikke egner seg: ødematøst vev, tidligere strålebehandlet hud, over beinutspring og områder nær ledd. Kanyleskift: Den subkutane kanylen bør skiftes hver 3. dag, eller hvis det oppstår rødme og hevelse. Helse Stavanger HF/MedDiv/Avdeling for blod-og kreftsykdommer har laget en instruksjonsvideo for innleggelse av subkutan kanyle Neoflon; Og en instruksjonsvideo for daglig stell av subkutan kanyle Neoflon; http://www.helse-stavanger.no/no/omoss/avdelinger/blod-ogkreftsykdommer/sider/mpt1.aspx http://www.helse-stavanger.no/no/omoss/avdelinger/blod-ogkreftsykdommer/sider/mpt2.aspx

14