Belysning for gående

Like dokumenter
K1 - PROSJEKTRAPPORT. «GODT OG TRYGT LYS DER DU GÅR OG SYKLER»

Veibelysning som trafikksikkerhetstiltak

SKEDSMO KOMMUNES. kravspesifikasjon. for. kjøp og montering av LED-armatur. for. veilysanlegg

Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning VEILEDNING

Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning VEILEDNING Håndbok 264

EØS Varekontrakt bilag 1

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost:

LED til tunnelbelysning

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF

Tittel endres til Teknisk planlegging av veg-, gate- og tunnelbelysning

Kriterier for gode turveier. Gardermoen Helmer Espeland, Kristiansand kommune, Parkvesenet

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Veileder i sikringsbelysning

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

NEDSETTELSE AV HASTIGHET OG ETABLEING AV GANGFELT PÅ SØMSVEIEN

Kap.: 7. Utgitt: Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Oppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost:

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

1. Belysning fra Øvre Sund bru til Bragernes torg 2. Belysning Bragernes Torg

vialume 1 Gate- og veibelysning med visuell komfort

Road Lighting and Traffic Safety

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

3.2.1 KAI. Utforming av kaikant. Tre typer kaikant er gjennomgående langs promenaden. KAIKANTLØSNING NR. 3 KAIKANTLØSNING NR. 1 KAIKANTLØSNING NR.

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Merknadshefte REGULERINGSPLAN. Prosjekt: Undergang E6 Fauske. Parsell: Ev 6 Kommune: Fauske

Oppdragsgiver. Utkast til tiltak (av ) er forelagt Statens vegvesen for gjennomsyn. I utkast til tiltak var følgende løsninger foreslått:

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal , Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

GANG- OG SYKKELVEG YTTERKOLLEN UTREDNING BELYSNING

Policy for sikring av gangfelt i Region sør

Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselamper. I praksisk kan avvik forekomme.

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

Oppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer

Nye muligheter innen vegbelysning. Ragnar Gjermundrød

Fv 456 Hølleveien - Telling av gående og syklende

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

MASTERColour CDM-T Evolution

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune Planbestemmelser

GATELYSPLAN

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

VURDERING AV GRENSEVERDI UGR I LYSBEREGNINGER FOR TUNNELER INNHOLD. 1 Konklusjon. 2 Oppgaveformulering. 1 Konklusjon 1. 2 Oppgaveformulering 1

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune

Det rette lyset setter stemningen

TEKNISK Parkvesenet FOLKEHELSE. Parkvesenet

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet?

velkommen hjem Vi kan hjelpe deg med å skape trygge og trivelige nærmiljøer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

TS revisjon av forprosjekt/reguleringsplan for parsell: Del av Fv 44 Mælagata, Amtmand Aalls gate og Gjerpens gate Februar 2014

Universell utforming. Gjennomgang av NS Glamox anbefalinger

Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.

ITS og vegutforming. Sjefingeniør Randi Eggen. Statens vegvesen

Byggteknisk forskrift (TEK17)

God stemning med riktig belysning

Kap.: 7. Utgitt: Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9

3. UTSTYR OG ELEMENTER

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Rapport fra TS-revisjon

Det er det på innsiden som teller

HOTELLNESET. Belysningstrategi

Alternativet! PL-Q 4 Pin. Fordeler. Funksjoner. Søknad

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Lys som er behagelig for øynene

Strategiplan for veilysstyring

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

2

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING ENERGIDIREKTIVET

BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKELEKSPRESSVEG I KRISTIANSAND

Én lyspære, tre lysinnstillinger

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

NOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen

Ulike ruter for elevene ved Bodøsjøen Skole. Kartlagte veivalg

Oppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer

TS-revisjon Reguleringsplan

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Nye muligheter innen vegbelysning. Ragnar Gjermundrød

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

color En lysere hverdag - belysningsplan for Haugenstua

Vi vet hvordan skape tryggere veier

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

Stavsberg skoles plan for trafikksikkerhet

Synsfunksjonsutredning i lyslab hva innebærer det?

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Transkript:

Belysning for gående

Fagseminar om gåing, Oslo, 22. sept. 2017 «Belysning for gående» Ved Kåre Bye,

Innledning: Grunnlaget for dette foredraget er en del av regjeringens prosjekt: «Universell utforming i kommuner og fylkeskommuner». «Godt og trygt lys der du går og sykler» er et lokalt delprosjekt i dette. Prosjektet er finansiert av Miljøverndepartementet og kommunen Faglig samarbeid med Veidirektoratet.

-Les mer på «Tiltakskatalog.no»

Fokus på lys og trygghet er en del av universell utforming! Belysningsplan for Torvene og Wergelandsparken i Kristiansand var det første prosjektet vårt med særlig fokus på lys og trygghet. Prosjektet lykkes med å etablere en trygg og behagelig belysning, men definerte ikke kriterier for dette for framtidige prosjekter.

Problemstillinger vi har sett: Kriteriene i dagens normaler ( Statens vegvesen håndbok 264) dekker ikke trygghetsaspektet godt nok. Vegdirektoratet bekrefter dette. Fokus på trafikksikkerhet og horisontal belysningsstyrke er ikke nok når vi skal tenke trygghet langs ganglinjer.

Problemstillinger, kort: Ofte lys nok på bakken men mørke fjes og mørke kanter også i nye belysningsplaner. Slik vil vi ikke ha det; vi vil se hvem vi møter og vi vil se om noen gjemmer seg i buskene!

Vi har gjennomført prosjekter der vi blir blenda av skarpe lyskilder, sjøl om armaturen skal ha beste blendingsklasse og avskjermingsklasse -slik vil vi heller ikke ha det!

Prosjektets mål: Finne gode kriterier for tryggere og bedre almennbelysning av gangveier, promenader og gang og sykkelveier. Særlig fokus på: Ansiktsgjenkjenning Belysning av sideterreng Prosjektets deler: Utredningsdel / kunnskapsinnhenting Prøveprosjekt Forslag til belysningsnormal basert på ny kunnskap

Del 1; kunnskapsinnhenting. -Utredning basert på søk i internasjonale rapporter. Vi har sett på: 1. Belysningsklasser (Jfr S-klassene i SVV Hb V124) 2. Lyskilder (Hg, NaH, MH, LED) 3. Lysfarge (2000 6000 Kelvin, Purkinjes fenomen) 4. Fargegjengivelse (CRI og Ra) 5. Ansiktsgjenkjenning (vertikal, halvromlig og halvsylindrisk belysningsstyrke) 6. Blendingsproblematikk 7. Belysning av sideterreng, lysfarge igjen 8. Overganger mellom belysningsnivå 9. Omgivelsenes luminansnivå

NOEN SENTRALE PROBLEMSTILLINGER: -Generelt belysningsnivå Er det mørke omgivelser eller er det eksterne blendingskilder? Vurdering av trafikktetthet og fartsnivå på veien Valg av belysningsklasse (eks. S-klasse)

- Ansiktsgjenkjenning og blending: -et nødvendig kompromiss «Halvsylindrisk belysningsstyrke» - hva er nå det? (ES-klasse: EN 13201-2, tabell 5) Ubehagsblending (UGR/NB klasseverdi 10 28 Synsnedsettende blending (GR og TI% )

- Blendingsproblematikk, forts: Blendingsklasser - D klasse (gjelder kun 85 gr utstråling) Avskjermingsklasser - G klasse (uten arealvurdering) Synsnedsettende blending TI%

- Andre viktige tema her: Belysning av sideterreng, såkalt «Surround ratio» (SR) Lysfarge viktig Fargegjengivelse viktig

Andre viktige momenter fra kunnskapsinnhentinga (CEN/TR 13201-1:2004 Vegbelysning Del 1): 1. Om det er syklister eller bare forgjengere i parsellen 2. Vanskelighetsnivå orientering og veivalg 3. Trafikktetthet fotgjengere og syklister på stedet 4. Syklistenes maksimale fartsnivå på stedet 5. Trafikkdempende tiltak på veien 6. Trafikkbildets kompleksitet 7. Parkerte biler i nærheten 8. Fare for kriminell aktivitet i strøket 9. Nødvendighet av ansiktsgjenkjenning 10. Omgivelsenes luminansnivå (svært viktig!)

2. Prøveprosjekt, fase 1 -prøving av armaturer 1. Utvelgelse av aktuelle armaturer etter foreløpige kriterier. 2. Vanskelig å få relevante opplysninger fra leverandører, det manglet både armaturer og kompetanse. 3. Prøvinga avslørte blendingsproblemer med direktestrålende LED-armaturer, sjøl om armaturen hadde beste blendingsklasse og sterkeste avskjerming. 4. Det viste seg nødvendig å prøve armaturene med systematisk, subjektiv vurdering for å sjekke og komplettere oppgitte spesifikasjoner

Subjektive prøvekriterier 1. Opplevd lysmengde («lys nok?»). 2. Blending mot observatør? 3. Ansiktsgjenkjenning på hvilke avstander? 4. Jevnhet og kontraster 5. Lys til omgivelser, jevnhet og avstand 6. Lysfarge, Kelvingrad, Ra-indeks, hyggelig, behagelig? 7. Estetikk: gir armaturen noe til uterommet dag/natt?» *

Prøving av armaturer, forts: 1. Subjektiv vurdering av armaturer vurderes som nødvendig, spesielt LED-armaturer 2. Må ha lys på ansiktet, men det må være «mykt nok», uten sterk blending

Valg av armatur til prøveprosjekt: Armatur med indirekte belysning var eneste LED-armatur som tilfredsstilte prosjektets kriterier (!) Stor reflektorflate gir behageligst lys

Prøveprosjekt fase 2; belysning av gangatkomst til Kilden teater og konserthus

Ikke fullt så hyggelig om kvelden

Belysningsplan

Prøveområdet med ny belysning; god ansiktsgjenkjenning og lys ut i krokene! (Merk skyggen)

Prøveprosjektet evaluert: Objektivt : målinger Subjektivt : befaring med systematisk evaluering etter samme kriterier som ved prøving av armatur.

Prosjektet har laget forslag til belysningsnormal med kriterier for tryggere belysning

I tillegg: Prosjekteringsanvisninger knytta til normalen: Alle belysningsklasser skal økes ett trinn dersom ; Veien har sideområder som er vesentlig sterkere belyst, eller har kraftige blendingskilder i periferien, eller Veien har stor andel syklister og/eller rulleskibrukere som forventes å holde høy hastighet (>30km/t) Veien krysser andre belyste veier. Gjelder kun krysningspunktet og nær dette.

Prosjekteringsanvisninger, forts.: For armaturer med LED-lyskilder med master på 6m eller lavere, kreves indirekte eller diffusert belysning. Direktestråling fra LED-elementene aksepteres ikke, og store lysende flater er å foretrekke. Det kan benyttes LED eller keramisk metallhalogen som lyskilder. Andre lyskilder må godkjennes spesielt. Armaturer med LED-lyskilder kan kreves prøvemontert og testet for bl. a blending og ansiktsgjenkjenning, med befaring og faglig vurdering av kompetent personell. Armaturvalg og masteplassering skal gi god belysning av mørke kroker og kanter nær veien.

Trygg ferdsel gjennom planområdet sikres i bestemmelser

Vi skifter armaturene i lysløypene våre: Valg av armaturer skjer etter nye kriterier og grundig prosess

Vi skal komme så nær opp til de nye kriteriene som mulig, og subjektiv vurdering etter test blir avgjørende for valg av løsning Veitype Belysning-klasse Halvsyl. belysn. styrke SR Avskjer m-klasse Blendingsklasse TI% max Kelvin grader Lysløype Kl II jf NS- EN 12193., 2 lx jf ES5 >0,5 G5 D5 15 3000-3500 Fordel nærmere 3000K Lyskilde: LED eller metallhalogen, maksimalt strømforbruk, 70w pr. armatur. Subjektiv vurdering etter disse kriteriene, (og gitt poengskala) Generelt, opplevd lysnivå Ansiktsgjenkjenning, på lengst mulig strekning, og spesielt versus neste; Blending/skarphet Jevnhet Opplysning av sideterreng Lysfarge (hyggelig vs. kjølig)

Til ettertanke Gamle kvikksølvarmaturer er blitt ulovlige, og bruker altfor mye strøm, men belysnings-teknisk kan de være svært bra, hvis lyskildene er skiftet nylig. Takk for oppmerksomheten