BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE

Transkript

1 BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Innledning...3 Mål og Strategi...4 Mål...4 Strategi...4 Generelt...5 Tekniske definisjoner...5 Byens lysmiljø er bygget opp av...5 Belysningsprinsipper...6 Gater...6 Enkeltbygg/plasser...7 Gater/områder...8 Hovedgater...8 Boliggater...9 Sentrumskjernen...10 Industriområder...12 Turområder...12 Enkeltelement Bryne Mølle...13 Torget...14 Serigstadbygget...16 Mølledammen...16 Bryne kirke...16 Undheim kapell...17 Lyskunst i Time kommune Privat belysning Ansvar og utføring

3 Innledning Belysningsveilederen for Time søker å skape et lysbilde som forklarer de enkelte områdene, og som hjelper oss til å gjøre kommunen bedre lesbar og funksjonell. Samtidig skal kommunen oppleves spennende og rik på andre nattlige opplevelser med rom for overraskelser. Belysningsveilederen viser hvordan ulike deler av utemiljøet kan lyssettes for både å ivareta rent funksjonelle behov, og for å øke miljøkvaliteter. Det må stilles kvalitative krav til lys på samme måte som det i dag stilles krav til veg- og gateanleggenes arkitektoniske utforming. De tekniske og de visuelle krav til lys må omforenes. Veinormalene som ble produsert på tallet har i stor grad vært retningsgivende for offentlig gateromsbelysning. Denne setter lystekniske krav til kjøreveier basert på hensynet til trafikksikkerhet. Avstanden mellom lyspunkt og høyde over bakken har økt i takt med rasjonaliseringskravene. Resultatet har i mange tilfeller vært en belysningsform som ikke er tilpasset gatestruktur og bygningsmiljø. Uønsket lys kalles av astronomer for lysforurensing. Strølys fra kunstige lyskilder gjør himmelen lysere. Dermed blir vi ikke i stand til å se mange objekter på himmelen. Med tiltakende urbanisering har lysforurensingen blitt et problem i store deler av verden. Norge er sett på som et natur-rent og tynt befolket land. Her finnes fortsatt områder med mørk himmel, men de skrumper raskt. Mennesker trenger perioder med mørke for å restituere seg. For mye lys om natten kan hos noen gi søvnproblemer, stress og andre helseproblemer. Belysning kan understreke eller sønderrive rommets arkitektur, og dermed ødelegge rommets anvendelse. Det er derfor mange gode argumenter for at lyset må rettes dit vi har bruk for det- og bare der. Belysningsveilederen er utarbeidet som et samarbeidsprosjekt mellom Time kommune, Næringsforeningen og LYSE Infra A/S. Målet er at veilederen skal være et verktøy for kommunen, private aktører og andre ved utbedring av eksisterende og planlegging av ny lyssetting i Time kommune. 3

4 Mål og Strategi Mål Det er et overordnet mål å utvikle og forbedre belysningen i Time kommune. Istandsetting av områdene skal være et positivt bidrag gjennom god og funksjonell utforming. Det skal utarbeides overordnede prinsipper for belysning og lyssetting av plasser og gater som skaper identitet og særpreg for Time kommune. Belysningsveilederen skal ha fokus på estetikk og rasjonell drift. Energieffektive belysningsløsninger skal vektlegges. Delmål Differensiere gater og veier Styrke torget som møtested Tydeliggjøre handleaksen Synliggjøre enkeltelement Vektlegge rasjonelle, energieffektive og estetisk gode løsninger Utvikle sentrum med fokus på myke trafikanter Strategi Belysningsveilederen for Time kommune deler kommunen inn i soner, gater og enkeltelementer som alle får sine spesielle lyskarakter. Vi ønsker å bruke belysningen i en overordnet strategi, der brukernes orientering i de forskjellige områdene er en prioritert sak. Kommunen deles inn i soner som definerer belysningen i: Hovedgater Boliggater Sentrumskjerne Turområder Industriområder Spesialområder (enkeltelementer) 4

5 Generelt Tekniske definisjoner RA- index Definerer grad av fargegjengivelse på en skala fra 0 100, der 100 er solens fargegjengivelse. Ra 100 Glødelampens fargegjengivelse Ra 99 Halaogenslampens fargegjengivelse Ra 85 Lysstoffrørets fargegjengivelse Under Ra 80 regnes som dårlig fargegjengivelse Ra 55 Standard kvikksølv damplampes fargegjengivelse Ra 20 Høytrykk natrium damplampes fargegjengivelse Kelvin Definerer fargens temperatur, kaldt lys/varmt lys 2000º Kelvin Solnedgang/høytrykk natrium 2700º Kelvin Glødelampe 3300º Kelvin Standard kvikksølv damplampe º Kelvin Metallhalogenlampe º Kelvin Dagslys 10000º Kelvin Vinterlandskap Luminans Definerer grad av refleksjon av lys som treffer en flate. Måles i Candela Lysstyrke Definerer lysstyrken/intensiteten som treffer en flate. Måles i lux. Dagslyset varierer fra lux i sterkt solskinn til ca lux i overskyet vær. Lysnivået i måneskinn måles opp til 0,25 lux. Høytsittende, sentret lys Skaper ubalanse. Himmelen og bygningens øverste etasjer forsvinner. I tillegg gir loddrett lys vanskelig gjenkjennelse. Lavtsittende lys langs rommets vegger Trekker mørket ned. Vertikal belysning gir bedre gjenkjennelse (trygghet). Man kan se forbi lyset. Byens lysmiljø er bygget opp av Det konstante lys Offentlig byromsbelysning. Det variable lys Innenfra Boliglys fra vinduer og inngangspartier Kontor og forretningslys Utstillingslys 5

6 Utenfra Kjørelys Reklamelys Kunstnerisk belysning Belysningsprinsipper Kapittellet beskriver hva som bør ivaretas i forbindelse med belysning i Time kommune. Generell lyskarakteristikk for sentrumskjernen på Bryne Byen skal fremstå like forståelig om kvelden som om dagen, både for innbyggere og for tilreisende Byen skal inndeles i opplyste områder og mørke områder Lysets kvalitet skal defineres for de forskjellige områdene Lyssettingen skal gi den nødvendige trygghet, variasjon og opplevelse Byens rom kan inndeles hierarkisk ved hjelp av ulike belysningsprinsipp Det skal angis hovedprinsipp for lyssetting av Hovedgater Boliggater Sentrumskjernen Turområder Industriområder Det skal settes kvalitetskrav til Lysreklame, lyssetting av reklame Privat lys i offentlig rom Master, armaturer og lyskilder Tilstelninger, festivaler, markedsdager etc. Lys og belysning er også en del av arkitekturen, som i tillegg til å gi tilstrekkelig belysning, også er en del av møbleringen hvor funksjonen er å fremheve eller avgrense et område. Armaturer og stolper skal også bidra i dagslys til å gi et ensartet inntrykk av området. Dette kan vises som byinventar ved å tenke på plassering, materiale, farge og design. Gater Den funksjonelle belysningen er som regel horisontal belysning. Det er da det horisontale planet som blir belyst. Gatelyset er det vanligste horisontale belysningen vi har i utendørsbelysningen. Her kommer lyset ovenfra og lyser på gatens overflate. Denne type belysning har ikke som formål å definere rom. Det oransje natriumlyset har veldig dårlig fargegjengivelse og bør bare brukes i områder hvor dette ikke er viktig. De forskjellige gatene er inndelt etter trafikkmengde og type. 6

7 Hovedgater, den tunge trafikken får sitt eget karakteriserende lys (Gult lys natriumlamper på høye master). Boliggater, der fotgjengere er de viktigste trafikkantene. Lyset skal gi oversiktlighet og riktig fargegjengivelse. De kjørende skal få et klart signal om at dette ikke primært er kjøregater, men boliggater (hvitt lys på lave master). Enkeltelement For å skape rommet synlig, må vi definere dets grenser. Det benyttes da vertikal belysning. Lyset skinner da på de vertikale flatene. Fasadebelysning er slik vertikal belysning. Monumentale bygg er bygninger som kan ha arkitektoniske kvaliteter, eller spesiell plassering i bybildet. Hvert bygg må lyssettes som et eget prosjekt, men de må samlet sees på som en helhet. Lyssettingen skal fremheve bygningenes posisjon og egenart. God fargegjengivelse er viktig. Plasser må lysettes individuelt, men brukssoner og annen inndeling bør få egne lyskarakteristika. God fargegjengivelse i det generelle lyset, men med rom for trygghet og trivsel. Skultpturer skal belyses særskilt. Time har en rekke skulpturer som bør lyssettes i forhold til det stedet de er plassert. De fleste skal kun belyses slik at de oppleves like romlige som de gjør om dagen. 7

8 Gater/områder Hovedgater Gatene som har hovedtrafikken og som har en ÅDT- opptil er definert som hovedgater. Typiske gater av denne katogori er Fv 44, Fv 505 Arne Garborgsveg, Hognestadvegen, Orrevegen etc. Fv 505 Arne Garborgsveg er i dag ført gjennom sentrum med en hovedsveis karakter, som burde hatt en mer bymessig tilpasning. Karakteristisk er de høye, delvis tilfeldig plasserte lysmastene med mange høytsittende armaturer. Strategi Armaturene skiftes ut med en mer rettet optikk som skjermer omkringliggende områder. Det benyttes intensivbelysning med (hvitt lys) til belysning av fotgjengerovergangene. Klar avskjerming av lyset langs hele strekningen. Ved planlegging av belysningsanlegg på hovedgatene legges Statens vegvesen Håndbok 264 til grunn. Dette gjelder ved valg av masteplassering, mastevalg, luminansnivå o.l. De av hovedgatene som kommer inn under Sentrumskjernen skal ha lyskilde som gir hvitt lys. Det skal og tilstrebes å benytte lavere mastehøyde enn 8m. Armaturavstand: Armaturtype: Armaturplassering: Lyspunkthøyde: Lyskilde: Lysfarge: Luminans: Mast: 35m Mastarmatur, asymetrisk optikk. Plant glass. På mast/utligger 8-10m natrium 2100º Kelvin 1,5 cd/m2 RAL 9005 (sort) 8

9 Boliggater Som boliggater regnes gater hvor innslaget av boliger i hovedsak omkranser gatene. Kjøring i boliggatene skjer kun over en kortere strekning slik at dårlig jevnhet på belysningen i lengderetningen ikke gir samme tretthet som kjøring over lengre strekninger. Kravene til jevnhet gir størst utslag på tvers av gaten. Det er vesentlig at gående på motsatt side av lyspunktene er synlige, og at lysanleggene er dimensjonert ut ifra disse behov. Belysningen i boliggatene skal belyse gulvet i gaten. Dette oppnås ved å bruke lavere master med armaturer som er retningsstyrte og som har god avskjerming. Man må også redusere eventuell direkte lys inn i boligen. Strategi Høye master erstattes med lavere master og armaturene skiftes ut med en mer rettet optikk som skjermer omkringliggende områder. Det benyttes intensivbelysning til belysning av fotgjengerovergangene. Klar avskjerming av lyset langs hele strekningen. Armaturavstand: 25m 30m Armaturtype: Mastarmatur,asymetrisk optikk. Plant glass. Armaturplassering: På mast/utligger Lyspunkthøyde: 4m -6m Lyskilde: metallhalogen, LED Lysfarge: º Kelvin Luminans: 0,3 Cd/m2 Mast: RAL 9005 (sort) 9

10 Sentrumskjernen Byens belysning har en avgjørende stemningsskapende effekt, og er den viktigste arkitektoniske faktor i mørke. Med lyset og mørket skapes og formes nattbyens rom og romforløp. Det er et mål og ikke skape en oppvisning i unødvendige effekter basert på teknologiske muligheter. Belysningen innenfor sentrumskjernen skal fremvise byens karakteristika slik at det framstår som et unikt og rikt byrom. Ved å arbeide med lys arbeider man også med mørke. Mørket er en del av nattbyen, og planen skal også romme denne dimensjonen. Ved belysning av byrom må trygghetsfølelsen hos publikum tillegges stor vekt. Dette gjøres ikke nødvendigvis ved å pøse på med mye lys jevnt over det hele, men ved å lyse opp mørke kroker. Belysning i bygater er ikke bare avhengig av plassering i forhold til gate fortau, men også riktig plassering og høyde i forhold til bebyggelse. Belysningen av handleaksen fra Bryne Mølle til gamle Bryne Mek. må ses i sammenheng.det samme gjelder Romertrappene i forhold til belysningen av Storgata. Innenfor sentrumskjernen er det også flere tverrakser som danner åpning ned mot Mølledammen, disse aksene bør ses på i en sammenheng som gjør at disse utmerker seg i bybildet. I enkelte av gatene innenfor sentrumskjernen vil det være tilleggslys fra utstillingsvinduene. Dette må det tas hensyn til ved plassering og lyssetting av disse gatene. 10

11 Strategi Eksisterende belysning innen sentrumskjernen er i dag preget av kaos, og er uoversiktlig når det gjelder masteplassering, høyde på master, armaturvalg og farge på lyset. Innen sentrumskjernen bør det benyttes rette master med indirekte belysning og med en utforming slik at lyset ikke blender. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Master må plasseres i henhold til krav for universell utforming. Det bør vurderes om enkelte fasader i forretningsgatene bør belyses. Handleaksen bør synliggjøres og defineres tydelig ved bevist bruk av lys og armatur. Masteavstand: Armaturplassering: Lyspunkthøyde: Lyskilde: Lysfarge: Lysstyrke: Mast: ca. 20m På mast 4m 6m Metallhalogen, LED 3000º Kelvin ca. 15 lux RAL 9005 (sort) 11

12 Industriområder Hovedveinettet på industriområdene skal ha samme belysningsstrategi som hovedgater. På private deler av industriområde bør belysningsnivået være minimum 15 lux. På områder med stor trafikk og lasting/lossing, bør belysningsnivået være minimum 25 lux. Ved bruk av lyskastere på bygg og lysreklame, må en ta hensyn til blending. Turområder Belysningen i turområdene skal forsøke å skape identitet, sammenheng og helhet av områdene den skal belyse. I tillegg skal den ivareta tryggheten for å kunne bevege seg i disse områdene. Trygghet handler bl.a. om at en kan bedømme hensikten hos de personene som befinner seg i nærheten, eller som en skal passere. Belysningen skal oppleves som harmonisk i forhold til omgivelsene. Dette kan oppnås ved å bruke samme belysningsmateriell på hele turveien. Strategi Hensikten ved å belyse turveiene er å skape et trygt og behagelig område å oppholde seg i på kveldstid. Dette gjøres ved å belyse hele turveien fra inngang til utgang. Turområdene kan og ha spesiell belysning av utvalgte knutepunkt. Dette for å gjøre området estetisk og visuelt spennende å se på fra avstand samt for turgåere langs stien. Denne ideen prioriterer romskapende og dekorative effekter i tillegg til funksjonell belysning. Lysintensitet bør fremdeles være lav, og løsningsforslag må utredes i forhold til dyre- og fugleliv. Lysfargen bør være varm hvit, og master/armaturer skal være estetisk fremtredene både i dagslys og i mørke. Enkelte langsgående stier kan tenkes belyst med svake, nedsenkede lyskastere som gir noe lys til stammer og trekroner. Dette blir mest å betrakte som ledelys. Armaturavstand: Armaturtype: Armaturplassering: Lyspunkthøyde: Lyskilde: Lysfarge: Lysstyrke: Mast: 15-20m Parkarmatur På mast 4-5m Metallhalogen, LED º Kelvin 5-10 lux RAL 9005 (sort) 12

13 Enkeltelement De viktigste enkeltelementene er Bryne Mølle, Torget, Serigstadbygget, Mølledammen, Bryne kirke og Undheim kapell. Disse danner et bilde av viktige punkter i Time kommunes historie og geografi og bør derfor få en spesiell plass i belysningsbildet. Hvert enkeltelement bør ses på som egne prosjekt, og bør lyssettes ved hjelp av lysdesignere i samarbeid med eiere av byggene og Time kommune. Bryne Mølle Bryne Mølle er et minnesmerke og en kulturinstitusjon i sentrum av Bryne. Maling av korn er en virksomhet som har eksistert ved Bryneånå gjennom flere århundre, og møllene har i alle år hatt en sentral plass i jordbruket på Jæren. Bryne Mølle brukes i dag til som kulturbygning til for eksempel utstillinger og konserter. Bryne Mølle danner på mange måter porten til Bryne sentrum, og dens tilknytning til Mølledammen gjør at den bør belyses for å markere inngangen til Bryne sentrum. Bilde viser utvendig belysning av Bryne Mølle i dag. Bygget preges av kastelys fra nærliggende lyskilder. 13

14 Strategi Bryne Mølle lyssettes utvendig for å understreke dette betydningsfulle landemerke, og for å få det til å fremstå som et motiv for Bryne. Bilde viser forslag til utvendig belysning av Bryne Mølle Det anbefales også en beskjeden lyssetting av bygget på innsiden. Innvendig lys vil gi bygget større volum, og fremheve aktiviteten som i dag er i Bryne Mølle. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Torget 14. april 2009 var det 90 år siden torget på Bryne ble åpnet. Torget ble sist renovert i 2001 med bl.a. ny scene, nytt belegg og ny belysning, og har i alle år vært en samlingsplass på Bryne. Eksisterende belysning på Torget består av lave master med avskjermede parkarmaturer, og fremstår i mørket som trist. Torget oppleves i dag som et lite innbydende sted å oppholde seg i etter mørkets frembrudd. Strategi Torget er det sentrale byrommet og Brynes storstue. Dette bør gjenspeiles i belysningen. Intensjonen med lyssettingen av Torget er å lage en vakker, attraktiv og trygg møteplass. 14

15 Fasadene og randsonene på Torget bør tillegges spesiell vekt. Fasadene og veggene er viktige å belyse for å understreke Torgets rommelige kvaliteter. Visualisering viser hvordan torget kan belyses ved bruk av lyskastere fra omliggende bygninger. Framtidig belysning på torget, må sees i sammenheng med omkringliggende fasadebelysning og lyskunstprosjekt. 15

16 Serigstadbygget Serigstad Maskinverksted ble startet i 1864 på gården til Anders Serigstad. I 1913 ble nytt verksted på Bryne bygd, og i 1915 ble nytt støperi tatt i bruk. Bl.a. produserte Serigstad forhaustere, og det ble totalt produsert slike ved bedriften. Bedriften ble splittet opp i flere selskaper på 1990 tallet, og Serigstad jernstøperi ble i 2002 oppkjøpt av Sperre støperi på Elverum. All aktivitet ble så flyttet til Elverum. Strategi Fasaden på Serigstadbygget er i dag delvis opplyst som resultat av strølys fra en høytsittende veilysmast. Dersom bygget skal få tilbake sin posisjon i bybildet må veilyset i Arne Garborgsvei justeres slik at strølys og blending unngås. Serigstadbygget bør så få en fasadebelysning som fremhever, samtidig som det ikke virker forstyrrende på trafikkantene i Arne Garborgsvei. Det anbefales også en beskjeden lyssetting av bygget på innsiden. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Mølledammen Mølledammen er den grønne lungen innenfor sentrumskjernen på Bryne. Kanalen ble utgravd tidlig på tallet og i 1881 ble vannretten utleid til en engelskmann fra Stavanger som forlenget Mølledammen ned til Bryne Mølle. I 2004 ble Fritz Røed skulpturpark åpnet i Mølledammen, og parken fikk i den forbindelse ny belysning. Skulpturene fikk effektbelysning og turveien og Damvegen fikk ny belysning. Eksisterende belysning av turveien og Damvegen bærer preg av forfall, og det bør vurderes om riktig materialvalg er fortatt når det gjelder den offentlige belysningen i parken. Strategi Dersom Mølledammen skal få tilbake sin plass som den fortjener innen sentrumskjernen bør inngangene til parken belyses sterkere slik at parken inviterer publikum til å gå i parken. Parken bør også belyses med master som utstyres med armaturer med indirekte belysning. Dette for å sikre tilstrekkelig belysning, slik at parken oppleves trygg til å bevege seg i for alle. Pullertbelysningen skiftes ut til vandalsikre pullerter som har til hensikt å fungere som effektbelysning i tillegg til den øvrige belysningen i parken. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Bryne kirke Bryne kirke ble bygget i 1979 og har en sentral plassering i Bryne sentrum. Kirken er i dag ikke belyst og dens karakteristiske front mot Arne Garborgsvei er ikke synlig etter mørkets frambrudd. 16

17 Strategi Bryne kirkes lyssettes for å fremheve dens fasade mot Arne Garborgsvei, i tråd med pågående prosjekt. Belysningen av kirken, vil gjøre at bygget vil tiltrekke seg den oppmerksomheten som den fortjener. Det må tas hensyn til kirkens mørke fasade (og glassfasade) ved lyssettingen, da denne vil reflektere lite lys. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Undheim kapell Undheim kapell ble byget i tre og tatt i bruk i Den brant ned 10. juli 1998 og en ny kirke ble vigslet 9. desember Strategi Undheim kapell lyssettes for å fremheve dens fasade mot veien. Belysningen av kirken vil gjøre at bygget vil tiltrekke seg den oppmerksomheten som den fortjener. Det benyttes lyskilder med god fargegjengivelse. Lyskunst i Time kommune I Time kommune er det ønskelig å legge til rette for moderne kunstuttrykk i det offentlige rom, deriblant lyskunst som installasjoner. Lyskunstinstallasjon i Mølledammen. - Far og mor av Jens Laland. 17

18 Lyskunsten vil gi innbyggerne og tilreisende positive opplevelser i sentrumsnærte uteområder vinterstid. En aktiv satsing på lyskunst vil være med å befeste Bryne som en moderne, mangfoldig og attraktiv by. Privat belysning For å få en kvalitetsmessig god lyssetting i et område er en avhengig av at privat lys ikke konkurrerer med det offentlige lyset, men støtter opp og er en del av den totale lyssettingen. Privat lyssetting kan være inngangsbelysning, vindusbelysning/utstillingsbelysning, skilt- og reklamebelysning, belysning av private bygg og effektbelysing. Ved montering og bruk av privat lys, må en ta hensyn til følgende: Privat utendørs belysning skal samordnes med planer og vedtatte strategier for offentlig belysning i området Lys må tilpasses bygget og nærområdet Bevisst i forhold til lyssetting (farge på lys) Bevisst i forhold til fargevalg på armatur Estetikk Unngå blending Ansvar og utføring Belysningen av byens offentlige rom har i alle år vært en offentlig oppgave. I dag er denne oppgaven delt mellom Time kommune, Lyse Infra AS og hver enkelt huseier. Lysreklamer og belysning av utstillingsvinduer har i stadig større grad endret lysbildet, og det er i dag et stort tilskudd av lys fra private virksomheter ut i det offentlige rom. Det er derfor viktig å se den private belysningen i sammenheng med den offentlige belysningen ved lyssettingen av Time kommune. 18